Teisen - Fjellhus

Regnbueveien 29

Flott enebolig over fire plan! | 968kvm tomt | Kjeller m/ egen inngang | Balkong og terrasser på 58 m² | Dobbel garasje

Prisantydning

kr 13 900 000

Totalpris

kr 14 248 850

Utregning av totalpris:
Prisantydning:

kr 13 900 000

Omkostninger:

Kr 347 500 Dokumentavgift til staten, 2.5%
Kr 545 Tinglysing av skjøte
Kr 545 Tinglysing av pantedokument (per stk.)
Kr 260 Grunnboksutskrift
Kr 348 850 Sum omkostninger

Kr 17 900 Boligkjøperforsikring (valgfritt)
Kr 366 750 Sum omkostninger

Dokumentavgiftens størrelse forutsetter at eiendommen kjøpes til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlig gebyrer, satser etc.

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Usikker på hvor mye du kan låne?

Prøv SpareBank 1 sin boliglånskalkulator

Skal du på visning?

Da er det lurt å ha finansieringsbevis klart.

Visning

Henter visninger...

Nøkkelinformasjon

BRA:

251 m2

Postnummer:

0664 Oslo

Eierform:

Selveier

Tomt:

969 m2

Energimerking:

G - Oransje

BRA-i:

251 m2

Byggeår:

1939

Rom:

5

Soverom:

3

BRA:

251 m2

Postnummer:

0664 Oslo

Eierform:

Selveier

Tomt:

969 m2

Energimerking:

G - Oransje

BRA-i:

251 m2

Byggeår:

1939

Rom:

5

Soverom:

3

Kjøpe og selge - steg for steg

Skal du både kjøpe og selge bolig? Sammen med SpareBank 1 hjelper vi deg gjennom alle stegene – hele veien inn i ditt nye hjem.

Beskrivelse

Velkommen til Regnbueveien 29 – Innholdsrik enebolig bover fire plan på attraktive Fjellhus. Her får du en sjelden kombinasjon av stor tomt, fleksibel planløsning og gode uteplasser, med kort vei til skoler, barnehager, kollektivtransport og turområder. Boligen byr på mange muligheter for deg som vil skape ditt drømmehjem i et veletablert og familievennlig område. Flere overflater er nyere malt og gulv slipt på soverom. Kort fortalt: - Over fire plan - BRA 251 - Stor tomt nærmere 1 mål (968kvm) - Terrasser på totalt 58kvm og sørvestvendt balkong - Solrike uteplasser - Perfekt som familie- eller generasjonsbolig - Dobbel garasje og biloppstillingsplass - Lagringsplass på loft og i garasje - Tre bad og ett toalettrom - Egen inngang til kjeller - Elektronisk lås Velkommen til visning!

Kart

Kart over Regnbueveien 29

Mer informasjon om eiendommen

Nærområdet

Nærområdet

Eiendommen har en attraktiv og sentral beliggenhet i Fjellhus, et etablert og familievennlig boligområde. Hverdagen forenkles med kort gangavstand til flere barnehager og skoler, inkludert Teisentoppen barnehage og Bryn skole, som begge er under 10 minutter unna til fots. For de daglige innkjøpene ligger Joker Teisen kun et par minutter fra døren, med fordelen av å være søndagsåpen som også er døgnåpen hele uken. Rema 1000 finner du også i bare 7-8 min gange fra boligen. Området byr på gode rekreasjonsmuligheter for både store og små. I umiddelbar nærhet finner du Teisenparken balløkke og Youngslunden ballplass, perfekt for lek og ballspill. For den treningsglade er det kort vei til treningssentre som EVO Teisen. I tillegg er det fine turmuligheter rundt de nærliggende grøntområdene ved Hovindammen og Teglverksdammen, som tilbyr rolige omgivelser for rekreasjon. Kollektivtilbudet er godt utbygget, med busstoppet Prost Hallings vei kun et par minutters gange unna, som gir enkel forbindelse videre. Hellerud T-banestasjon og Bryn togstasjon er også innen rekkevidde, noe som sikrer effektiv transport til Oslo sentrum og andre deler av byen. For den som benytter bil, er det rask tilgang til de store veiforbindelsene. Fra adressen er det også kort vei til et bredere utvalg av servicetilbud og kulturelle opplevelser i Gamle Oslo. Utforsk det rike utvalget av spisesteder, fra anerkjente Kampen Bistro til populære ZZ Pizza. Området byr også på unike butikker og kafeer som Arv Kaffe og Retro. For naturopplevelser er turstier langs Alnaelva og den store Ekebergparken med sine skulpturer og utsiktspunkter lett tilgjengelige.

Reguleringsplan

Eiendommen ligger i et område der Plan- og bygningsetaten (PBE) arbeider med å revidere den eksisterende reguleringsplanen, dvs. reguleringsplanen for småhusområder i Oslos ytre by, S-4220 (småhusplanen). Småhusplanen styrer hvordan det kan bygges og fortettes på eiendommer som er omfattet av planen. Den legger også begrensninger for hvor mye det er lov å bygge på eiendommene. Kommunen har som mål å ivareta historiske og grønne kvaliteter. Småhusområdenes karakter skal bevares, og den reviderte planen skal bidra til å skjerme områdene for ytterligere fortetting. Når det likevel bygges nytt, skal det legges til rette for at dette gjøres på mer klimavennlige måter enn i dag. I forbindelse med revideringen av planen har PBE nedlagt et midlertidig forbud mot tiltak innenfor planområdet. Det midlertidige forbudet gjelder denne eiendommen og gjelder for alle former for tiltak, inkludert tiltak som ikke er søknadspliktige, men siden forbudet gjelder for et så stort område, har PBE unntatt få og enkelte typer tiltak, se kommunens hjemmeside for nærmere info. Forbudet betyr blant annet at oppføring av nye boliger og andre tiltak som medfører nye boenheter, ikke kan gjennomføres i forbudsperioden. Det samme gjelder for terrenginngrep, deling av eiendommer og større arealoverføringer. I tillegg gjelder forbudet for alle former for parkering under terreng og for all felling av trær med stammeomkrets over 90 cm, målt 1 meter over terreng. Et midlertidig forbud mot tiltak varer frem til en ny plan blir gjeldene, men maksimalt fire år. Dersom kommunen ikke har vedtatt en ny plan innen disse fire årene faller forbudet bort, men det kan i særlige tilfeller forlenges. Plan- og bygningsetaten har utarbeidet forslag til ny plan og bearbeidet planforslag skal sendes til politisk behandling i bystyret høsten 2022. Les mer om reguleringsarbeidet på www.oslo.kommune.no/revisjon-smahusplanen og følg saken på www.saksinnsyn.oslo.no,søk, saksnr: 202102096-9 Eiendommen er regulert til boligformål. Området for øvrig er regulert til: Reguleringsplan: S-4220 Gjeldende kommunedelplan: KDP-15 Bystyret vedtok 23.09.2015 kommuneplanen "Oslo mot 2030: Smart, trygg og grønn". Oslo by er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Byggesaker i området: Prost Hallings vei 26 - tilbygg og bruksendring Saksnummer 202508649 Rimveien 9 - rive utestue mindre enn 70 m2 Saksnummer 202507920 Fjellhus allé 11 - riving og oppføring av garasje og drivhus Saksnummer 202504639 Siste bevegelse Siste dok. 10.09.2025 Teisenveien - Etablering av ny kantstopp for buss Saksnummer 202210451 Siste bevegelse Siste dok. 01.08.2025

Øvrig info

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

  • Gårdsnummer: 139
  • Bruksnummer: 62
  • Kommunenummer: 0301 - Oslo

Forsikringspolise

6280412

Areal

BRA: 251 m2
BRA-i: 251 m2
TBA: 63 m2

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Dobbelgarasje og biloppstillingsplass.

Eiendom

Tomteareal er 969 m2 eiet tomt.

Pent opparbeidet eiertomt med gressplen. Eiendomsgrensen strekker seg over Regnbueveien gaten, se vedlagt matrikkelkart.

Byggeår

1939

Innhold

Eneboligen over flere plan består av følgende rom: 1. Etasje: entré, tv-stue, kjøkken, stue, toalettrom, garasje, mesanin 2. Etasje: bad, tre soverom Loft: loftsrom, bod Kjeller: innredet med stue/kjøkken, to bad, ett soverom Balkong på 5 m² med utgang fra soverom i 2. etasje. Eiendommen disponerer utvendige terrasser på totalt 58 m², gressplen, heller og hellelagt biloppstillingsplass.

Standard

Entré: Boligen har adkomst via første etasje. Rommet gir tilgang videre til etasjens øvrige rom, inkludert TV-stue, kjøkken og stue. Inngangsdøren har kodelås og er fra 2022. Kjøkken 1. etasje: Romslig og tidløst kjøkken i første etasje med innredning fra Kvik (2011) med glatte fronter og benkeplate i laminat. Over benkeplaten er det tapet med en dekkende glassplate. Kjøkkenet er utstyrt med integrert platetopp, stekeovn, kaffemaskin og mikrobølgeovn, i tillegg til stående integrert kjøleskap og en stående og integrert fryser, samt oppvaskmaskin. Kummen er nedfelt i benkeplaten og har et ettgreps blandebatteri. Ventilasjonen består av en kjøkkenventilator med kanal ut gjennom yttervegg, og tilluft via spalteventil i vindu. Stue 1. etasje: Stor stue med en lekker peis fra 2011. Stuen har en god romløsning med plass for flere sittegrupper. Selger har både spisebord og to sofaplasser. Det er også installert en varmepumpe. Utsyn mot hyggelige uteområder. Stuen er malt og fått nye lister ca i 2019 og installert gulv: Parkett – Eik Palazzo Rovere i hollandsk mønster. TV-stue 1. etasje: I første etasje er det etablert en TV-stue i 2022 - i det som var et vindfang mellom garasjen og kjøkkenet. Rommet har fått montert skyvedør og vindu. Her er det god plass til flere møbleringsmuligheter. Utgang til stor terrasse. Tilbygget er ikke byggemeldt og derfor ikke godkjent til varig opphold. Toalettrom 1. etasje: Pent toalettrom fra 2018 med flislagt gulv med sluk og flislagte vegger. Rommet er innredet med et vegghengt toalett, servant og speil. Det er opplegg for vaskemaskin. Ventilasjonen skjer via en elektrisk avtrekksvifte. Tre soverom: I andre etasje ligger boligens tre soverom. Hovedsoverommet er av god størrelse og har en walk-in garderobe fra IKEA (2023) og utgang til balkong, samt flotte spiler installert i 2023. Soverommene har godt med garderobeplass innstallert av Garderobemannen i 2011. Rommene har moderniserte overflater. Malt vegger, og pusset gulvene i nyere tid. Balkong: Fra et av soverommene i andre etasje er det utgang til en sørvestvendt balkong på 5 m². Bad 2. etasje: Badet i andre etasje ble renovert i 2013 av Proff aktiv bygg AS. Rommet har flislagte vegger og gulv, samt malt himling med innfelte downlights. Gulvet har Protan banemembran, mens veggene har smøremembran. Innredningen består av et vegghengt toalett, 120 cm dobbel servantinnredning i matt hvit med speilskap og høyskap – luksuspakke. Det er avsatt plass til badekar og klargjort for vaskemaskin. Ventilasjonen er en kombinasjon av elektrisk avtrekksvifte og tilluft via spalte under døren. Loftstue: Loftet, som opprinnelig var byggemeldt som råloft, er innredet uten nødvendige godkjennelser fra kommunen og ikke godkjent til varig opphold, se under ferdigattest for mer info. Innredet kjeller : Kjelleren er innredet og ombygd med entré, to stue med kjøkkenløsning, soverom og to bad. 1 (til venstre) har kjøkken fra 2018 med komfyr, kum og lite kjøleskap. Badet fra samme år har flislagt gulv og vegger, gulvstående toalett, servantinnredning og opplegg for vaskemaskin. Det er registrert svelling i servantinnredningen og manglende ventilasjon. 2 (til høyre) har kjøkken med komfyr, kum, vaskemaskin og lite kjøleskap, samt ventilator med kullfilter. Badet her er av eldre dato og har et oppgraderingsbehov. Hulltaking i tilstøtende rom viste høy fuktighet og råteskadet treverk i konstruksjonen. Denne bruken er ikke byggemeldt eller godkjent til varig opphold - se under informasjon om ferdigattester for mer informasjon. Overflater: Gulvoverflater: Boligen har en kombinasjon av parkett, fliser og laminat på gulvene. Vegger: Veggflatene er behandlet med glatt malt utførelse, tapet og panel. Himling: Himlingene i boligen har en gjennomgående glatt og malt utførelse. Lagringsplass: Eiendommen har flere lagringsmuligheter. På loftet er det en bod. I første etasje er det en integrert garasje med en praktisk mesanin for ekstra oppbevaring. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 02.10.2025. Bygning: Enebolig bygget i 1939. Bygningen har betonggrunnmur og støpt dekke. Alle innvendige vegger i kjeller er lektet ut og kledd med plater. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår. Fasaden har liggende og stående bordkledning. Etasjeskillene for 1., 2. og lofts-etasjen er i treverk. Tak: Taktekkingen er av takstein fra 1986 og papp. I eiers botid ble det bygget på mellom garasje og bolig, med tak tekket med papp. Takkonstruksjonen har takstoler i tre, og deler av takkonstruksjonen er gjenbygget. Nedløp og beslag er fra 1939. Pipe/Ildsted: Oppmurt ildsted med innsats i stue i 1. etasje. Pipeløpet er i teglstein fra byggeår 1939. Det er en feieluke på loftet. Vinduer: Boligen har vinduer med karm og rammer i treverk utstyrt med 2-lags isolerglass, blyglass og enkelt glass. Det er også vinduer med karm og rammer i treverk med 2-lags isolerglass fra 2019, 2022 og 2011. I tillegg er det vinduer med karm og rammer i PVC utstyrt med 2-lags isolerglass av ukjent alder. Dører: Hovedinngangsdøren er montert i 2022 har glassfelt og elektrisk dørvrider . Inngangsdøren til garasjen fra huset er montert i 2022 har glassfelt og elektrisk dørvrider, og det finnes også en eldre inngangsdør til garasjen. I kjelleren er det en inngangsdør med glassfelt fra 2013. Det er en balkongdør (skyvedør) med karm og rammer i treverk utstyrt med 2-lags isolerglass fra 2019. Andre balkongdører har karm og rammer i treverk med 2-lags isolerglass fra 1980/1979. Boligen har også innvendige dører. Trapper/adkomst: Innvendig er det en trapp med teppelagte trinn og en trapp med malte trinn, begge fra byggeåret 1939. Den innvendige trappen til kjelleren er fjernet. Adkomst til eiendommen er via offentlig vei. Tomten er opparbeidet med heller og hellelagt biloppstillingsplass. Balkong/terrasse: Det er utvendige terrasser på totalt 58m². Terrassene er oppført i treverkskonstruksjoner med terrassebord og har en rekkverkshøyde på 92 cm. Det er en omtrent sørvestvendt balkong på 5m² med utgang fra et soverom. Balkongen er oppbygget i treverk med gulv dekket av belegg, og har en rekkverkshøyde på 97 cm. VVS-installasjoner: Vannledningene består av en kombinasjon av plastrør fra 2011 og eldre kobberrør fra byggeår. Interne stoppeventiler er plassert i fordelerskap, bak luker, og hovedstoppekranen er på badet i kjeller. Avløpsrørene er fra 2011 og byggeår. Varmtvannstanken er fra 2011 og er bygget inn i kjelleren. De utvendige vann- og avløpsledningene er av ukjent type og fra 1939. Det er plastsluk i dusjsonen på badet i 2. etasje og badet i kjeller. Toalettrommet i 1. etasje har et sluk med synlig klemt mansjett under klemring. Ventilasjon: Boligens tilluftsløsning er gjennom spalteventiler på vinduer. Badet i 2. etasje har ventilasjon gjennom elektrisk avtrekksventil og tilluft gjennom luftespalte under døren. Kjøkkenet i 1. etasje har avtrekksløsning gjennom kjøkkenventilator med kanal ut yttervegg og tilluft gjennom spalteventil på vindu. Stue/kjøkken i kjeller (til venstre) har ingen ventilering fra kjøkken, kun en oppdriftsventil i rommet. Stue/kjøkken 2 i kjeller (til høyre) har en kjøkkenventilator med kullfilter. Badet i kjeller (til venstre) har ingen ventilering. Toalettrommet i 1. etasje har ventilasjon gjennom en elektrisk avtrekksvifte tilkoblet en kanal. Tekniske detaljer: Det er installert en varmepumpe i stuen fra 2009. Det er varmekabler i gangen i 1. etasje, på kjøkkenet i 1. etasje, på badet i 1. etasje og på badet i 2. etasje. Det er ikke observert brannslukningsapparater i boligen. Det er ikke observert røykvarslere i alle etasjer. I følge et skriv til Plan- og bygningsetaten opplyses det om at en parafintank er fjernet ved bygging av en trapp. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med eldre skrusikringer er plassert på loft. Sikringsskap med automatsikringer fra 2011 er plassert i 2. etasje. Forbruksmåler er plassert i sikringsskap på loft. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Vurdering av el-anlegg er kun gjort ut i fra fremlagt dokumentasjon og visuell besiktigelse. Takstingeniøren har ikke spesiell kompetanse eller autorisasjon på elektriske anlegg. Hvor er det varmekabler? Fungerer disse? - I gangen i 1 etg, i kjøkkenet i 1 etg, i badet i 1 etg, badet i 2 etg, varmekablene i badet 2 etg kan tulle litt. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Det ble utført arbeider i 2011. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Nei Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Det er fremlagt samsvarserklæring fra 2011, se bilde for arbeidsbeskrivelse. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ja, noen av sikringene kan gå på vintertid, antagelig overbelastning. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Ja Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Taktekking | I følge eier er det drypplekkasje fra tak over inngangsparti/tv-stue, på tak tekket med papp. Årsaken til lekkasjen er ukjent, da taket ikke kan besiktiges. Konsekvens: Drypplekkasje kan medføre fuktskader på konstruksjon, himling og overflater. Ukjent årsak gjør at lekkasjens omfang og risiko ikke kan vurderes fullt ut. Vedvarende lekkasje kan føre til råte, mugg og behov for omfattende utbedringer. Tiltak: Videre undersøkelse av takets tilstand bør gjennomføres av kvalifisert fagperson. Kjøper må være forberedt på utbedring/rehabilitering av taket og utbedring av tidligere feil utførelse, samt eventuelle skader på konstruksjonen under. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist knust rute på loft. Konsekvens: Knust glass reduserer sikkerheten, og kan medføre fare for personskader. Redusert isolasjonsevne og tetthet, som kan føre til varmetap og økt energiforbruk. Tiltak: Knust og skadet glass bør skiftes ut snarest for å gjenopprette sikkerhet og funksjon. - Innvendig - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. I kjeller er det observert skader i vegger og utbredt svelling i gulvbord. Konsekvens: Svelling i gulvbord indikerer fuktpåvirkning og kan medføre videre deformasjon, råte og svekket konstruksjon dersom årsaken ikke utbedres. Tiltak: Skadede overflater må påregnes utskifting/utbedring. Svelling i gulvbord og skader i vegger bør undersøkes nærmere for å identifisere kilden til fukt og nødvendige tiltak for utbedring. - Innvendig - Etasjeskille (loft) | Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Hvis du skal rette skjevheter med avrettningsmasse, må du først beregne dimensjonene på bjelkelaget. Kostnadene nedenfor gjelder bare retting av gulvet, og tar ikke hensyn til: dimensjonering og forsterkning av ny vekt på eksisterende etasjeskiller bytte av overflater endring knyttet til løfting av dører og åpninger etc.. Konsekvensen av å ikke utbedre høydeforskjellene er at gulvet kan oppleves som skjevt, og det kan oppstå utfordringer med bruk og innredning av rommet. - Innvendig - Pipe og ildsted | Pipevanger er ikke synlige. Konsekvens: Skjulte pipevanger gjør det vanskelig å kontrollere konstruksjonens tilstand, og øker risikoen for skjulte skader. Tiltak: Pipevanger må gjøres tilgjengelig. - Innvendig - Innvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk fra 2-loft. Konsekvens: Manglende rekkverk utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko for fall fra loft/trappåpning. Tiltak: Rekkverk må monteres i henhold til forskriftskrav for høyde og utførelse. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Det drypper fra koblingspukt til vaskemaskin på bad i kjeller. Konsekvens: Drypplekkasje gir direkte fuktpåvirkning på omkringliggende konstruksjoner og kan føre til andre skader. (Dette er på innvendig bad). Tiltak: Koblingspunktet må utbedres umiddelbart av rørlegger for å stanse lekkasjen. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Eier opplyser at er utført arbeider på el-anlegget uten bruk av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet. Det er påvist flere løse kabler og kabler som er avsluttet uten wago/eller lignende. Arbeid utført uten registrert elektroinstallatør kan medfører at anlegget ikke oppfyller gjeldende forskrifter. Løse og uavsluttede kabler øker risiko for elektrisk støt, brann og personskade. Det anbefales derfor en utvidet el-kontroll og utbedring av registrerte avvik. Vær klar over at El-kontrollen kan påvise feil/mangler på anlegget takstingeniøren ikke kan ha funnet ved visuell besiktigelse og at kostander for utbedring derfor kan øke utover gitt kostnadsestimat i denne rapporten. Dette bør påregnes. - Tekniske installasjoner - Branntekniske forhold | Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja Det er ikke observert brannslukningsapparater. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja Det er ikke observert røykvarslere i alle etasjer. Konsekvens: Manglende brannslukningsutstyr og røykvarslere reduserer sikkerheten betydelig ved en eventuell brann. Er i strid med krav til brannsikkerhet i forskrift om brannforebygging (FOB). Tiltak: Monter røykvarslere i alle etasjer, minimum én per etasje og i henhold til gjeldende krav. Monter eller plasser godkjente brannslukningsapparat lett tilgjengelig i henhold til gjeldene krav. - Kjeller Bad - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjonsløsning. Konsekvens: Manglende ventilasjon gir risiko for fuktansamling, kondens og muggvekst. Kan medføre dårlig inneklima og helseproblemer ved langvarig eksponering. Redusert levetid på overflater, gulv og konstruksjoner på grunn av fuktbelastning. Tiltak: Installer ventilasjon, for eksempel elektrisk avtrekk ut yttervegg, for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. Kjøper bør være oppmerksom på risiko for fuktskader inntil ventilasjon er etablert. - Kjeller Bad 2 - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Skjulte konstruksjoner slik som tettesjikt (membran) bak fliser har passert anbefalt brukstid. Det er påvist gjennomføringer i våtsoner uten tilstrekkelig tetting. Sluk er har passert anbefalt brukstid. Rommet bærer preg av stor slitasje. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Det anbefales å oppgradere våtrommets tettesjikt/membran og sluk for å sikre at våtrommet tåler normal bruk etter dagens krav. Eldre membraner kan miste sin vanntettende funksjon, noe som kan føre til vannlekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Overvåk tilstanden jevnlig frem til oppussing, og vær oppmerksom på at normal levetid for bad er 20-25 år iht. Byggforskseriens detaljeblad. - Kjeller Bad 2 - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt og det er påvist avvik i konstruksjonen. Det er påvist høy luftfuktighet i konstruksjon. Det er påvist skjolder og råteskadet treverk. Konsekvens: Høy luftfuktighet kan medføre videre utvikling av råte, mugg og soppvekst. Skjolder indikerer vanninntrengning/lekkasje som kan skader omkringliggende konstruksjoner ytterligere. Tiltak: Konstruksjonen bør kontrolleres grundig av fagperson for å vurdere skadeomfang og eventuelle følgeskader. Tettesjikt må skiftes. Kostandsestimat for dette er gitt på punkt generell. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Tekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Konsekvens: Taket har økt risiko for lekkasjer og nedbrytning på grunn av alder og slitasje. Mose og slitasje på tekking kan redusere vanntettheten og forkorte levetiden ytterligere. Eventuelle lekkasjer kan føre til fuktskader i konstruksjonen under taket, og på sikt økte vedlikeholdskostnader. Tiltak: Taket bør kontrolleres jevnlig for tegn på lekkasjer eller skader. Det anbefales rens og behandling av mose. Kjøper må påregne utskifting eller omfattende vedlikehold av taktekkingen på sikt. - Utvendig - Vinduer | Enkelte vinduer er vanskelig å lukke/åpne. Utvendig: Punktvise sprekker i materialet og i overflatebehandlingen. Innvendig: Punktvise sprekker i materialet og i overflatebehandlingen. Det er påvist sprekker i ruter. Takvindu med utettheter. Det er påvist punkterte ruter. Bygningsdelen har skjulte løsninger og kan ha en feil/skade som ikke er synlig, ut i fra alder/gjenværende brukstid kan det være sannsynlighet for skjulte feil. Normal tid før utskifting av trevindu er 20 - 60 år. Konsekvens: Vanskelig åpning/lukking kan redusere funksjon og komfort, og kan gi risiko for skader på beslag og karm. Sprekker i treverket og overflatebehandling kan føre til vanninntrengning, råte og redusert levetid på vinduet. Sprekker i vinduer kan redusere isolasjonsevne og tetthet, som kan føre til varmetap og økt energiforbruk. Risiko for ytterligere sprekker eller brudd ved belastning eller temperatursvingninger. Utettheter kan føre til vanninntrengning, fuktskader i konstruksjon og redusert isolasjonsevne. Punkterte ruter mister isolasjonsevnen, kan gi dugg/fuktdannelse mellom glasslagene, redusert innemiljø og økte energikostnader. Det er usikkerhet knyttet til tilstanden. Vinduer som nærmer seg eller har passert normal brukstid kan ha redusert isolasjonsevne, luft-/vannlekkasjer og råte-/fuktskader som ikke er synlige uten inngrep. Tiltak: Vedlikehold og justering av beslag og hengsler for å sikre normal funksjon. Rehabilitering av overflatebehandling der sprekker er påvist, og utskifting av skadde deler ved behov. Skadet glass bør skiftes ut for å gjenopprette sikkerhet og funksjon. Undersøk takvinduet for årsak til lekkasje, inkludert beslag, tetninger og karm. Tetting eller reparasjon av takvindu bør utføres av kvalifisert fagperson. Vedvarende problemer kan kreve utskifting av takvindu for å sikre vanntett løsning. Registrere omfanget av punkterte ruter. Bytte berørte glassfelt/vinduer for å sikre funksjon og energiytelse. Kjøper må påregne vedlikehold, reparasjon eller utskiftning av vinduer på sikt grunnet alder. - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. I 1, 2 og 3 etasje er det påvist bom i fliser, enkelte løse fliser, sprekker i fliser, hakk/riper i gulv, manglende lister og enkelte riss i overflater. Konsekvens: Skader og slitasje reduserer estetikk og opplevd kvalitet på overflater og gulv. Løse fliser, sprekker og riss kan føre til ytterligere skade over tid og økt risiko for ytterligere skader ved belastning. Tiltak: Løse og skadde fliser bør repareres eller skiftes ut. Mindre riss, hakk og riper kan utbedres med egnet materiale. Utbedring generelt bør vurderes dersom det er ønskelig med bedre estetisk standard, for å unngå ytterligere slitasje og redusert levetid. - Innvendig - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Konsekvens: Manglende ildfast plate gir økt risiko for brannskader eller gnistantennelse på gulv ved feiing eller sotopphopning. Eldre pipe har økt sannsynlighet for sprekker, lekkasjer og svekket funksjon, noe som kan medføre fuktskader, sotbrann eller redusert sikkerhet. Tiltak: Installer ildfast plate under sotluke/feieluke for å ivareta brannsikkerhet. Kjøper bør være oppmerksom på at pipe nærmer seg halvparten av forventet levetid, og at utskifting eller rehabilitering kan bli nødvendig i nær fremtid. Regelmessig kontroll og vedlikehold anbefales for å sikre sikkerhet og funksjon. - Innvendig - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er stedvis knirk i trapper. Rekkverk er ikke tilfredsstillende festet. Provisorisk festet. Konsekvens: Knirk i trapper indikerer slitasje og mulige bevegelser i konstruksjonen, noe som kan føre til videre forringelse over tid. Dårlig festet rekkverk utgjør sikkerhetsrisiko. Tiltak: Håndløpere bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav. Trappen bør kontrolleres for å identifisere årsak til knirk og utbedres etter behov, for eksempel ved å stramme eller forsterke trinn og konstruksjon. Rekkverk må sikres og festes korrekt av kvalifisert fagperson for å ivareta sikkerhet. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Stoppeventiler på toalett i 1. etasje er vanskelig å lukke/åpne. Fordelerstamme på toalett i 1. etasje er ikke plassert i lukket fordelerskap/tett kasse. Rørkurser i fordelerskap på bad i 2. etasje er ikke merket. Det er påvist irr på kobberrør. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige kobberrør. Det foreligger ikke dokumentasjon på arbeider utført på røranlegget. Eier opplyser om at vannkran ødelagt utvendig. Konsekvens: Ventiler som er vanskelige å betjene kan hindre rask avstenging ved lekkasje, noe som øker skadeomfang ved vannskader. Manglende tett kasse rundt fordelerstamme medfører at lekkasjer ikke blir ledet til sluk, og risiko for skjulte vannskader øker. Umerkede rørkurser gjør det vanskelig å lokalisere og stenge vann ved behov, noe som kan forsinke håndtering av lekkasjer. Irr på kobberrør indikerer begynnende korrosjon og økt risiko for lekkasjer. Når mer enn halvparten av forventet brukstid på kobberrør er passert, øker sannsynligheten for lekkasjer og behov for utskifting. Tiltak: Stoppeventiler vedlikeholdes eller skiftes ut for å sikre funksjon. Fordelerstamme bør etableres i lukket fordelerskap med lekkasjesikring eller montering av vannvakt. Rørkurser i fordelerskap bør merkes tydelig for å sikre enkel og rask identifikasjon. Irr på kobberrør bør følges opp med nærmere kontroll. På grunn av alder og tilstand bør det planlegges for utskifting av innvendige kobberrør på sikt. Anlegget bør kontrolleres av fagperson. Skifte utvendig vannkran. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Det foreligger ikke samsvarserklæringer/dokumentasjon for anlegget/deler av det innvendige elektriske anlegget i leiligheten og tilstandsgrad settes grunnet NS 3600 krav til dette. Stedvis i boligen er det ikke lys i flere downlights. Ukjent om det kun er pærer som er gått. Det er ukjent hva tidligere eiere har gjort og det er ukjent om arbeider er utført i tråd med regler. Det anbefales derfor en utvidet el-kontroll. El-kontrollen kan påvise feil/mangler på anlegget takstingeniøren ikke kan ha funnet ved visuell besiktigelse. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Konsekvens: Manglende snøfangere kan medføre fare for snø- og isras, noe som utgjør sikkerhetsrisiko for personer. Manglende adkomst til pipe gjør rengjøring og kontroll vanskelig. Takrenner, nedløp og beslag med høy alder har økt risiko for lekkasjer, rust og funksjonssvikt, som kan gi vannskader på fasade og grunnmur. Tiltak: Vurdere installasjon av snøfangere for å begrense fare for snø- og isras, selv om det ikke var krav på byggemeldingstidspunktet. Sørge for sikker og tilfredsstillende adkomst til pipe for feier og regelmessig kontroll. Kjøper må påregne vedlikehold eller utskifting av takrenner og beslag på sikt. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det er påvist at maling stedvis slipper fra panel. Det er ikke påvist musebånd. Konsekvens: Manglende lufting i nedre kant av kledning kan føre til oppfuktning av treverket, og øker risikoen for råte og muggdannelse. Spredte råteskader indikerer begynnende nedbrytning som kan spre seg dersom tiltak ikke gjennomføres. Værslitt og oppsprukket trevirke, samt maling som slipper, reduserer beskyttelsen mot fukt, og kan forkorte kledningens levetid. Kombinasjonen av disse forholdene kan føre til større vedlikeholdsbehov og økte kostnader over tid. Fare for at mus og andre smådyr kan komme inn i konstruksjonen, noe som skader på bygningsdeler, samt redusert levetid på bygget. Tiltak: Forbedre lufting ved nedre kant av kledning for å redusere fuktbelastning. Reparer eller skift ut bord med råteskader. Vurder overflatebehandling (rensing, sliping og maling) av værslitt treverk for å gjenopprette beskyttelse. Regelmessig inspeksjon og vedlikehold anbefales for å begrense videre nedbrytning. Montere godkjente musebånd i alle åpninger mellom kledning og grunnmur/tilfarere. Kontrollere at det er tett langs hele fasaden. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er ingen synlig lufting i konstruksjonen. Det er påvist skjolder i undertak. Men det er ikke målt fukt ved befaring. (vektprosent målt i undertak 9,2%) Det er påvist hvit sopp i undertak gjennom luke i kneloft. Soppen indikerer fuktpåvirkning i konstruksjonen, som kan skyldes kondens eller utilstrekkelig ventilasjon i lofts- og takkonstruksjonen. Konsekvens: Manglende lufting kan føre til oppfuktning av konstruksjonen, kondensdannelse og redusert levetid på treverk og andre materialer. Økt risiko for råte, muggvekst og fuktrelaterte skader. Hvit sopp kan svekke treverket over tid, og føre til råteskader dersom fuktbelastningen vedvarer. Risiko for spredning av sopp til andre deler av konstruksjonen. Kan medføre kostbare utbedringer dersom skadeomfanget øker. Tiltak: Det anbefales å etablere tilfredsstillende ventilasjon/lufteåpninger i konstruksjonen. Jevnlige undersøkelser av undertak med fuktskjolder. Det anbefales å få en fagkyndig tilstandsvurdering for å identifisere kilden til fukt og vurdere skadeomfang. Utbedring av årsak til fuktbelastning (lekasje, ventilasjon eller kondens). Fjerning av sopp og utskifting eller behandling av påvirket treverk. Kontroll og eventuell forebyggende tiltak i hele lofts- og takkonstruksjonen. Sørge for at konstruksjonen tørkes og at ventilasjon/lufteforhold forbedres for å hindre videre fuktskader. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist ufullstendig tetting rundt kjellervinduer. Skum er ikke dekket til med blekk. Utførelsen fremstår som ufagmessig. Konsekvens: Manglende eller ufagmessig tetting kan føre til vanninntrengning ved regn. Øktrisiko for fuktskader, råte og mugg i vinduskarm, vegg og tilstøtende konstruksjoner. Kan gi redusert levetid på treverk og overflater rundt vinduet. Tiltak: Tetting bør utbedres med korrekt metode og materialvalg, inkludert dekking av skum med blekk eller tilsvarende beskyttelse. Utførelsen bør gjøres av kvalifisert fagperson for å sikre vanntett løsning. Kjøper bør være oppmerksom på risiko for fuktskader inntil utbedring er gjennomført. - Utvendig - Balkongdør (skyvedør) | Underliggende beslag er ikke festet tilstrekkelig i underkant av døren. Konsekvens: Dårlig festet beslag kan føre til vanninntrengning ved regn eller snøsmelting, og redusere dørens tetthet. Risiko for fuktskader i karm, underliggende konstruksjon og tilstøtende bygningsdeler. Kan medføre redusert levetid på dør, beslag og tilstøtende konstruksjon, samt behov for fremtidige reparasjoner. Tiltak: Beslaget bør sikres/festes på korrekt måte i henhold til produsentens anvisninger. Kontroller at tetting mot underlaget er tilfredsstillende etter utbedring. Kjøper bør være oppmerksom på risiko for vanninntrengning inntil tiltak er gjennomført. - Utvendig - Balkongdører | Det er ikke tilstrekkelig tetting i underkant dør på balkong. Balkongdører er vanskelig å lukke/åpne. Punktvise skader på materialet eller skader på overflatebehandlingen. Bygningsdelen har skjulte løsninger og kan ha en feil/skade som ikke er synlig, ut i fra alder/gjenværende brukstid kan det være sannsynlighet for skjulte feil. Normal tid før utskifting av balkongdører er 20 - 60 år. Konsekvens: Manglende tetting kan gi vanninntrengning, fuktskader og redusert isolasjonsevne. Vanskelig åpning/lukking påvirker funksjon og komfort, og kan skade beslag og karmer over tid. Punktvise skader og slitasje på overflatebehandling reduserer beskyttelse mot vær og fukt, og kan føre til råte og redusert levetid. Skjulte feil kan medføre uforutsette reparasjonskostnader og funksjonssvikt. Tiltak: Tetting i underkant må utbedres med korrekt metode og materiale for å sikre vanntett løsning. Justering eller vedlikehold av beslag og hengsler for å sikre normal funksjon. Reparasjon eller overflatebehandling av skadet treverk, og utskifting ved behov. Kjøper bør være oppmerksom på at balkongdørene har passert halvparten av forventet brukstid, og at utskifting kan bli nødvendig på sikt. - Utvendig - Inngangsdører | Inngangsdør til garasje mot hage har skjulte løsninger og kan ha en feil/skade som ikke er synlig, ut i fra alder/gjenværende brukstid kan det være sannsynlighet for skjulte feil. Inngangsdør i kjeller med skjevheter, utettheter og fuktskadet dørblad. Konsekvens: Skjulte feil på garasjedøren kan medføre redusert funksjon, lekkasje og behov for fremtidig reparasjon eller utskifting. Skjev og fuktskadet kjellerdør kan gi dårlig tetting, vann- og fuktskader på karm og tilstøtende konstruksjon, samt redusert sikkerhet og komfort. Tiltak: Garasjedør: Videre kontroll anbefales. Kjøper må påregne mulig utskifting eller reparasjon avhengig av tilstand. Kjellerdør: Utbedring eller utskifting av dørblad og karm bør gjennomføres for å sikre tetthet og funksjon. - Utvendig - Terrasser | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. • Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det er påvist stedvise skjevheter i konstruksjoner. Konsekvens: Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Værslitt og oppsprukket treverk reduserer holdbarhet og beskyttelse mot fukt, og kan føre til råte og forringelse over tid. Skjevheter i konstruksjonen kan svekke bæreevne og stabilitet, og øker risiko for videre deformasjon eller svikt. Tiltak: Reparasjon eller utskifting av skadet og værslitt treverk, samt overflatebehandling for å forhindre videre nedbrytning. Kontroll og eventuelt utbedring av konstruksjonens skjevheter av kvalifisert fagperson. - Utvendig - Balkong | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav Balkong/terrasse ligger over innredede boligrom, usikker konstruksjon. Det er påvist avflassing, mindre råte og sprekker i rekkverkskonstruksjon. Tettesjikt fremstår ufagmessig utført, svakt fall og er over halvparten av forventet levetid. Balkong/terrasse ligger over innredede boligrom, usikker konstruksjon. Konstruksjonsutforming gir økt fare for skader. Konsekvens: Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Avflassing, råte og sprekker i rekkverket kan føre til svikt i konstruksjonen over tid, særlig med belastning. Ufagmessig utførelse av tettesjikt og svakt fall gir risiko for vanninntrengning til underliggende konstruksjoner, noe som kan medføre fuktskader og svekke underliggende konstruksjoner. Usikker konstruksjon innebærer risiko for skader på underliggende konstruksjoner. Tiltak: Vedlikehold og overflatebehandling anbefales for å forhindre videre råte og skader. Tettesjikt bør utbedres eller skiftes for å sikre korrekt fall og vanntetthet. Kjøper bør være oppmerksom på risiko og kostnader knyttet til reparasjon og utskifting av rekkverk, Jevnlige undersøkelser av konstruksjon anbefales. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. - Innvendig - Etasjeskille (1 etasje) | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. - Innvendig - Etasjeskille (2 etasje) | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. - Innvendig - Radon | Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad. Det bør gjennomføres radonmålinger. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, Det er påvist bruk av plast i innvendige vegger mot grunnmur. Ikke i henhold til dagens anbefaling. Det er påvist utbredt svelling i laminat i kjeller. Kan tyde på kapillært oppsug. Konsekvens: Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Plast i vegger mot grunnmur kan hindre normal fukttransport og ventilasjon, og øker risikoen for oppfukting og kondens. Økt risiko for råte, muggvekst og fuktskader i konstruksjonen over tid. Kapillært oppsug kan føre til fuktvandring fra grunnmasser inn i bygningskonstruksjonen. Dette kan gi skader på materialer, dårlig inneklima, luktproblemer etc.. Tiltak: Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Vurdere nærmere undersøkelse av veggkonstruksjonen for å avdekke eventuelle fuktproblemer. Eventuelle tiltak kan inkludere etablering av riktig diffusjonsåpen konstruksjon eller annen utbedring i henhold til gjeldende anbefalinger. Kjøper bør være oppmerksom på risiko for skjulte skader og behov for fremtidig vedlikehold eller rehabilitering. Kartlegge årsak og omfang ved kapillært oppsug, tiltak må påregnes. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist skjevheter, løse terskler og svelling i dørblader. Konsekvens: Skjevheter og svelling kan gjøre dører vanskelige å åpne og lukke, og kan føre til redusert funksjon over tid. Løse terskler reduserer sikkerhet og stabilitet, og kan gi risiko for snubling eller skade. Kombinasjonen av skjevhet, svelling og løse deler kan føre til ytterligere skade på dørblad og karm, samt økt behov for vedlikehold eller utskifting. Tiltak: Dørblad bør justeres eller repareres for å sikre korrekt funksjon. Løse terskler må festes forsvarlig for å ivareta sikkerhet og stabilitet. Svelling bør vurderes med hensyn til årsak (fukt) og eventuelt utbedres ved utskifting eller behandling av dørblad. - Innvendig - Andre innvendige forhold | Det er observert musefelle/rottefelle i sisternekasse på toalett i 1 etasje. Konsekvens: Indikerer mulig skadedyrproblem i boligen. Fare for hygieniske utfordringer, lukt, skader på installasjoner og redusert bokomfort. Tiltak: Undersøke omfang av skadedyraktivitet. Kontakte skadedyrfirma ved behov. Sørge for tette gjennomføringer og forebyggende tiltak for å hindre videre inntrenging. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er påvist at avløpsrør under vask på kjøkken er festet med teip, det er også påvist tidligere merker etter lekkasje fra tilkobling mot vask. Mer enn halvparten av forventet brustid er passert for deler av avløpsrørene. Eier opplyser at ved enkelte kalde dager på vinteren kan vann fryse i vask på badet i 1 etasje og i kjeller. Eier opplyser at vask på våtrom i kjeller kan være litt tett til tider. Konsekvens: Midlertidig/tett løsning med teip gir høy risiko for lekkasje og vannskader. Tidligere lekkasjemerker indikerer at det allerede har forekommet lekkasje. Frost i vannrør kan føre til redusert funksjon, risiko for sprekk i rør og påfølgende vannskader. Tett avløp i kjellervask kan gi dårlig avrenning, luktproblemer og i verste fall tilbakeslag av avløpsvann. Avløpsrør som har passert store deler av forventet levetid har økt risiko for lekkasjer, tilstoppinger og funksjonssvikt. Skjulte rør er vanskelig å inspisere, og eventuelle lekkasjer kan pågå over tid før de oppdages, med fare for fuktskader og sekundærskader på bygningsdeler. Usikkerhet rundt restlevetid medfører risiko for kostbare utbedringer. Tiltak: Avløpsrør må omgående utbedres/festes korrekt med godkjent materiale. Avløpsrør i boligen bør undersøkes ytterligere av rørlegger som gjør eventuelle tiltak. Undersøke isolasjon og plassering av vannrør i utsatte områder, gjør tiltak som isolering/tetting. Undersøke vannlås/avløp og foreta utbedringer/tiltak. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag. Tiltak på sikt kan ikke utelukkes. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Eier opplyser at varmepumpen ikke er i bruk, og ikke er jevnlig vedlikeholdt, men at den fungerer. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden varmesentralen fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det er ut ifra observasjoner/målinger påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. (Ved hulltaking og svelling i kjellergulv kan tyde på kapillært oppsug) Utvendig tetting/fuktsikring av grunnmuren er avsluttet under utvendig terreng. Klemlister for knotteplast er stedvis løse. Konsekvens: Drenering og tettesjikt har sannsynlig redusert funksjon og kan ikke forventes å hindre fuktinntrenging i grunnmur/kjeller. Økt risiko for fuktopptrekk, skjolder, mugg og råteskader i underetasje/kjeller. Manglende klemlister og utilstrekkelig tetting kan gi vann- og jordinntrenging bak knotteplasten, og dermed redusert beskyttelse. Tiltak: Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av dreneringens tilstand dersom kjeller/underetasje skal benyttes som oppholdsrom. Det kan da ikke utelukkes tiltak for å bedre drenering. Løse klemlister bør etterfestes eller byttes ut. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert løs puss og maling på muroverflater. Konsekvens: Kan indikere underliggende fuktskader, aldring, eller svikt i underlaget, noe som kan føre til ytterligere forringelse av overflate og konstruksjon. Tiltak: Fjern løs puss og maling, og vurder om overflaten bør repareres eller forsterkes. Undersøk underliggende konstruksjon for fukt, råte eller andre årsaker til avskalling. Utfør nødvendig utbedring og overflatebehandling for å sikre holdbarhet og estetikk. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Konsekvens: Eldre vann- og avløpsledninger har økt risiko for lekkasjer, sprekkdannelser og blokkeringer. Skader på utvendige ledninger kan medføre vannskader på bygning, terreng og omkringliggende konstruksjoner. Tiltak: Kontroller ledningene regelmessig for tegn på lekkasje eller svekket funksjon. Vurder rehabilitering eller utskifting av ledninger som nærmer seg eller har passert forventet brukstid. - Tomteforhold - Parafintank | Det foreligger ikke dokumentasjon på fjerning/sanering av tank utover opplysninger i søknad om dispensasjonang ved bygging trapp til kjeller. Innhent dokumentasjon som bekrefter fjerning/sanering. - 1 etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er ikke montert komfyrvakt i kjøkkenet, som er krav basert på alder. Det er ikke påvist tegn på at det er montert lekkasjevakt ved oppvaskmaskin/oppvaskkum. Etter krav gjeldende fra juli 2010 skal lekkasjevakt monteres dersom kjøkken pusses opp eller moderniseres. Det er påvist slitasje utover normal forventning, herunder stedvis svelling i innredning, skjevheter og løs front på vaskemaskin. Konsekvens: Manglende komfyrvakt øker risikoen for brann ved tørrkoking eller feil bruk av platetopp. Manglende lekkasjevakt øker risikoen for uoppdaget vannlekkasje og påfølgende fuktskader i gulv og konstruksjon. Slitasje og skjevheter i innredning reduserer funksjon og levetid, og kan medføre behov for hyppigere reparasjoner eller utskifting. Tiltak: Komfyrvakt må monteres for å tilfredsstille dagens sikkerhetskrav. Lekkasjesikring må etableres under oppvaskmaskin/oppvaskkum for å forebygge fuktskader. Skadet eller svekket innredning bør repareres eller skiftes ut etter behov. - 1 etasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Innebygget sisterne er ikke plassert i tett kasse, og det er ikke montert elektrisk lekkasjevakt. Ingen tiltak mot lekkasje fra innebygget sisterne er etablert. Det er stedvis påvist noe ufagmessig utførelse av overflater. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Konsekvens: Manglende tett kasse og lekkasjevakt gir risiko for skjulte lekkasjer, som kan føre til fukt- og råteskader i vegger og konstruksjon. Ufagmessig utførelse av overflater kan redusere både estetisk kvalitet og levetid. Fravær av tilluftsventilering gir utilstrekkelig luftgjennomstrømning, noe som kan medføre dårlig luktfjerning, høy fuktighet og risiko for muggvekst. Tiltak: Etablere tett kasse rundt innebygget sisterne eventuelt montere lekkasjevakt i tråd med gjeldende anbefalinger. Overflater med ufagmessig fungerer i dag. Sørge for tilfredsstillende tilluftsventilering, eksempelvis ved spalte under dør. - 2 etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er stedvise skruehull i fliser etter oppheng. Det er påvist at silikon mellom gulv og vegger har sprekker. Konsekvens: Skruehull i fliser kan redusere vanntetthet og estetikk, og kan føre til at fukt trenger inn under flisene over tid. Sprekker i silikon kan medføre vanninntrengning mellom fliser. Tiltak: Reparere eller tette skruehull med egnet fugemasse eller reparasjonsprodukt. Utbedre sprekker i silikon med ny tetting for å sikre vanntett løsning. - 2 etasje Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er svakere fall mot sluk enn krav ved byggetidspunktet. Det er påvist riss i fuger. Det er stedvis bomlyd. Konsekvens: Redusert fall mot sluk kan gi dårlig avrenning av vann og økt risiko for vannansamling. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader. Bomlyd kan inndikere at det ikke er oppnådd full limdekning, og/eller bruksbelastning. Fliser kan løsne/sprekke. Tiltak: Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Våtrommet fungerer med dagens fallforhold. Vær klar over avviket. Området med bomlyd og riss må overvåkes for å oppdage eventuell utvikling av sprekker i fliser eller fuger. Tiltak bør iverksettes dersom det oppstår tegn til skade, for å begrense videre utvikling og unngå følgeskader. - 2 etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Innebygget sisterne er ikke bygget i tett kasse. Avvik fra krav ved byggetidspunktet. Konsekvens: Manglende tett kasse ved lekkasje fra sisterne medføre fuktskader på tilstøtende konstruksjoner og overflater. Tiltak: Det bør monteres automatisk vannvakt i kasse. Kjøper bør være oppmerksom på risiko for fuktskader inntil tiltak er gjennomført. - 2 etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Blandebatteri på servant er løs. Konsekvens: Manglende synliggjøring av lekkasje fra innebygget sisterne gir risiko for uoppdaget lekkasje. Løst blandebatteri kan medføre lekkasje, fuktskader og redusert funksjon på servant og tilstøtende konstruksjoner. Tiltak: Monter automatisk vannvakt i sisternekasse. Stram eller fest blandebatteriet forsvarlig, og kontroller tetninger og tilkoblinger for lekkasjer. - 2 etasje Bad - Ventilasjon | Elektrisk avtrekksvifte lager ulyd, årsak er ukjent. Konsekvens: Ulyd kan indikere slitasje, løse deler eller feil i motor. Risiko for redusert funksjon og ventilasjonseffekt, noe som kan påvirke luftkvalitet og inneklima. Tiltak: Undersøkelse av fagperson for å identifisere årsak til ulyd og eventuelt foreta reparasjon eller utskifting. Kontroller at viften fungerer tilfredsstillende etter tiltak. - Kjeller Stue/kjøkken - Overflater og innredning | Det er ikke montert komfyrvakt i kjøkkenet, som er krav basert på alder. Det er ikke påvist tegn på at det er montert lekkasjevakt ved oppvaskmaskin/oppvaskkum. Etter krav gjeldende fra juli 2010 skal lekkasjevakt monteres dersom kjøkken pusses opp eller moderniseres. Konsekvens: Manglende komfyrvakt øker risikoen for brann ved tørrkoking eller feil bruk av platetopp. Manglende lekkasjevakt øker risikoen for uoppdaget vannlekkasje og påfølgende fuktskader i gulv og konstruksjon. Tiltak: Komfyrvakt må monteres for å tilfredsstille dagens sikkerhetskrav. Lekkasjesikring må etableres under oppvaskmaskin/oppvaskkum for å forebygge fuktskader. - Kjeller Stue/kjøkken - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Konsekvens: Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. Tiltak: Kjøkkenventilator med kanal ut yttervegg må monteres. - Kjeller Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Svertesopp er registrert. Konsekvens: Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader og påfølgende skader. Svertesopp indikerer fukt og kan medføre muggvekst og dårlig inneklima. Tiltak: Konstruksjonen bør jevnlig undersøkes for å vurdere videre utvikling. Ved videre utvikling må det påregnes tiltak. Svertesopp må fjernes. - Kjeller Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er svakere fall mot sluk enn krav ved byggetidspunktet. Det er påvist svertesopp på overflater. Konsekvens: Redusert fall mot sluk kan gi dårlig avrenning av vann og økt risiko for vannansamling. Svertesopp indikerer fukt og kan medføre muggvekst og dårlig inneklima. Tiltak: Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Våtrommet fungerer med dagens fallforhold. Vær klar over avviket. Svertesopp må fjernes. - Kjeller Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran/tettsjikt på vegger kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger ikke dokumentasjon) Det er usikkert om rørgjennomføringene er riktig utført. Det foreligger ikke dokumentasjon på utførelse, noe som er påkrevd i teknisk forskrift 2010 eller senere forskrift. Dersom det ikke foreligger dokumentasjon i forhold til våtrommets utførelse kan det ikke med sikkerhet sies om våtrommet er bygget i henhold til gjeldende forskrifter og standarder på byggetidspunktet. Dokumentasjon kan ikke vurderes. Innhent dokumentasjon dersom mulig. - Kjeller Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist svelling i servantinnredning. Konsekvens: Svelling indikerer fuktpåvirkning, og kan medføre ytterligere deformasjon eller nedbrytning av innredning over tid. Tiltak: Svellende eller skadet innredning bør repareres eller skiftes ut. - Kjeller Stue/kjøkken 2 - Overflater og innredning | Det er ikke montert komfyrvakt i kjøkkenet, som er krav basert på alder. Det er ikke påvist tegn på at det er montert lekkasjevakt ved oppvaskmaskin/oppvaskkum. Etter krav gjeldende fra juli 2010 skal lekkasjevakt monteres dersom kjøkken pusses opp eller moderniseres. Det er påvist slitasje utover normal forventning, herunder stedvis svelling i innredning og skjevheter. Konsekvens: Manglende komfyrvakt øker risikoen for brann ved tørrkoking eller feil bruk av platetopp. Manglende lekkasjevakt øker risikoen for uoppdaget vannlekkasje og påfølgende fuktskader i gulv og konstruksjon. Slitasje og skjevheter i innredning reduserer funksjon og levetid, og kan medføre behov for hyppigere reparasjoner eller utskifting. Tiltak: Komfyrvakt må monteres for å tilfredsstille dagens sikkerhetskrav. Lekkasjesikring må etableres under oppvaskmaskin/oppvaskkum for å forebygge fuktskader. Skadet eller svekket innredning bør repareres eller skiftes ut etter behov. - Kjeller Stue/kjøkken 2 - Avtrekk | Det er påvist svakt trekk ved papirtest. Konsekvensen av utilstrekkelig avtrekk er økt risiko for dårlig inneklima. Svakt trekk fra ventilatoren bør undersøkes nærmere for å avdekke årsak og eventuelt utbedre forholdet. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke tilgang til tanken da den er bygget inn i kjeller. Undersøkelser av tanken som forringelse, tilkobling av strøm, lekkasjesikring kan derfor ikke utføres. Det anbefales ytterliggere undersøkelser. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Deler av takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Det foreligger ikke dokumentasjon over oppbyggelse av konstruksjoner som løsning for lufting, isolasjon etc.. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming og vedovn/peis. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Ifølge selger skal varmekilder fungere på en tilfredsstillende måte.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Lov om hvitvasking innehar også strenge regler om kontroll av legitimasjon fra alle parter i handelen, herunder, selger, kjøper og fullmektiger for disse.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud. Fra 01.07.2025 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud/hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.»

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Bildetekst er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Noe tekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Boligselgerforsikring

Selger har kjøpt boligselgerforsikring fra Fremtind forsikring. Forsikringen dekker helt eller delvis selgers økonomiske ansvar dersom boligkjøper oppdager feil eller mangler ved overtakelse av boligen. Forsikringen gjelder i 5 år fra overtagelse, men også i perioden mellom budaksept og overtakelse i inntil 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.   Forsikringen dekker blant annet ikke salg til leietaker eller personer som bor eller har bodd på eiendommen de siste 12 måneder, og verditap som følge av insekter/skadedyr. Se nettsidene til Sparebank 1 for mer informasjon om hva forsikringen dekker og hvilke begrensninger som gjelder: https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/forsikring/boligselgerforsikring.html   Kjøper har plikt til å gjøre seg kjent med selgers egenerklæring. Egenerklæringen er lagt ved salgsoppgaven.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikring er valgfri. Pris er fra kr 8 600 til 17 900.   Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company . Kjøper logger selv inn i portalen til Søderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Søderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Søderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/   Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom, kr 6 856 for seksjonert eiendom/aksjebolig og kr 7 709 for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.   Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.   Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.  

Forsikringsselskap

Storebrand

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Kommunen kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme.

Moderniseringer og påkostninger

Opplysninger fra selger: • Gulv: Parkett – Eik Palazzo Rovere i hollandsk mønster (Sentrum Bygg). • Kjøkken: Kvik kjøkken 1.etasje i hvit høyglans (2011). • Bad (2. etasje): 120 cm dobbel servantinnredning i matt hvit med speilskap og høyskap – luksuspakke (2013, Oslo VVS-senter). • Elektrisk anlegg: Oppgradert i 2011 med nytt sikringsskap og automatsikringer. Det er i tillegg etablert ca. 45 punkter, 69 LED-lamper, varmekabler, ny komfyrkurs, ekstra kjøkkenbelysning, trafo m.m. Alt arbeid er dokumentert med samsvarserklæring. • Dørlås: Yale og Nimly kodelåser installert i 2025, 2024, 2022 og tidligere. • Dører og vinduer: Ny Natre hoveddør og vindu (2022), Natre terrassedør (2019) samt øvrige vinduer fra 2020/2022. Alt montert i 2022. • Garderobe: Garderobemannen dører og innredning (2011). • Gardinbrett: Hvite gardinbrett montert i hele stuen (Maxbo). • Peis: Nordpeis Geilo hjørnepeis med innsats NI-22 bifold og ileggsplate i Ruivina-marmor (2011, Modena). • Vegger: Spilevegg i svart eik (2023, Megaflis). (Hovedsoverom) • Tepper: Tepper i trapper og soverom (2011/2023). • Pusset opp soverom i 2025,2024 og 2022 • Ny garderobe, nye spiler, nye speil, ny belysning, nye rullegardiner, nye hyller, slipte og beisede gulv, sparklet og malt overflater. • Ny tv stue fra 2022, nye dører, vinduer, rullegardiner, gulv etc • Oppussing av bad og toalett fra 2013, 2018 og 2018 • Stuen er pusset opp i 2019 • Stuene i kjelleren er pusset opp i 2021 • Loftet er pusset opp i 2018 • Gangen er pusset opp i 2022, med ny skap, ny hoveddør og ny side vindu

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til megler klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud.

Fasiliteter

  • Balkong / Terasse
  • Garasje / P-plass

Adgang til utleie

Kjelleren er omgjort til to utleieenheter. Disse er ikke godkjent til varig opphold. Det er ikke søkt om tillatelse til dette hos offentlig myndighet, og derved må det antas at omgjøringen ikke tilfredsstiller de offentlige kravene til lysflate, rømningsvei mv. og derved ikke vil kunne påregnes godkjent. Eiendommen selges slik den fremstår, dette betyr at selger ikke påtar seg noe ansvar for godkjenning.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik, og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.     Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.    På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er".  Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.    Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.    Forbrukerkjøp - definisjon: Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2 % eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon: Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.    Ikke-forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.    Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.    En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Vi gjør interessenter og kjøpere oppmerksom på at vi vil behandle, iht. personopplysningsloven, dine personopplysninger i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven.

Kommunalinfo

  • Kommunale avgifter: kr 29 776
  • Eiendomsskatt: kr 3 649
  • Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 2.35 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2025 er på inntil 4.7 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.

Var det lett å finne informasjonen du lette etter?