Vallerveien 40

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 183 m²
BRA-i: 166 m²
BRA-e: 17 m²
TBA: 32 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har garasje med elbil-lader. For øvrig parkering i gårdsplass. Det er tinglyst en avtale som gir naboeiendommen (gnr. 3, bnr. 28) rett til å kjøre over gårdsplassen på denne eiendommen (gnr. 3, bnr. 29). Retten gjelder for arealet foran huset, fra garasjen på naboeiendommen til grensen av denne tomten.

Eiendom

Tomteareal er 864 m² på eiet tomt.

Eiendommen har en skrånende tomt som er opparbeidet i to nivåer med gressplen og beplantning.

Byggeår

1951

Innhold

Vertikaldelt tomannsbolig over tre etasjer som består av følgende rom: Kjeller: Gang, kjellerstue, bad/vaskerom og tre boder. 1. etasje: Entré, gang, kjøkken og stue. 2. etasje: Gang, bad og tre soverom. Loft: Uinnredet loft på 47 kvm gulvareal. Det er 16 kvm som er målbart med ståhøyde på 210 cm. I tillegg har boligen en integrert garasje i 1. etasje på 17 m², samt en bod med også utvendig adkomst. Eiendommen har en balkong i 1. etasje og en platting i hagen på totalt 30 m², samt en balkong på 2 m² ut fra 2. etasje.

Standard

1. etasje: Entré: Romslig og innbydende entré med praktiske fliser på gulv og varmekabler. Det er god plass til yttertøy og oppbevaring i skyvedørsgarderoben. Stue: Romslig stue med peisovn samt store vindusflater som gir rikelig med dagslys og utsyn mot naturen. Laminatgulvet i stuen er opplyst å være fra 2026. Rommet er malt i en dus og tidsriktig farge som gjør det enkelt å innrede. Det er utgang til vestvendt balkong fra stuen. Kjøkken: Separat kjøkken som er utført med profilerte fronter, benkeplate i stein og en underlimt stålvask. Kjøkkenet har integrert kjøl/fryseskap, oppvaskmaskin, platetopp og stekeovn. Det er montert komfyrvakt, automatisk vannstoppesystem og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Innredningen opplyses å være fagmessig montert i 2007, er nymalt og har kun normal bruksslitasje. Balkong: Adkomst til vestvendt balkong fra stuen i 1. etasje. Det er utsikt mot frodig natur og øvrig bebyggelse. Balkongen er oppført med terrassebord av tre over trebjelkelag, og konstruksjonen er etablert over et underliggende vindfang i kjeller utført i betong. Rekkverket er utført i treverk og målt til om lag 90 cm høyde. Det er montert elektrisk markise over balkongen. Det opplyses at overflatene på balkongene i første og andre etasje er overflatebehandlet i 2026 av eier. Arbeidet er dokumentert med bilder. 2. etasje: Soverom: Etasjen har tre soverom. Hovedsoverommet har glassdør ut til den vestvendte balkongen i 2. etasje. De to andre soverommene er også av god størrelse og egner seg som barnerom, gjesterom eller kontor. Balkong: Adkomst fra hovedsoverommet til vestvendt balkong på 2 m². Balkongen er i treverk. Det opplyses at overflatene på balkongene i første og andre etasje er overflatebehandlet i 2026 av eier. Arbeidet er dokumentert med bilder. Bad: Badet i 2. etasje har flislagte gulv og veggflater samt et panelt tak. Det er installert varmekabler i gulvet og spotlights i taket. Badet er innredet med et veggmontert toalett, dusjkabinett og servant. Det er mekanisk avtrekk og luftespalte i døren. Det er ikke fremlagt dokumentasjon over rommets utførelse. Hulltaking er foretatt uten å påvise unormale forhold. Det gjøres oppmerksom på at det ikke er påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne samt mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Kjeller: Kjellerstue: I kjelleretasjen er det en TV-stue med mørke overflater. Gulvet er flislagt med varmekabler, veggene er av malt mur, himlingen er av gips og takhøyden er 208 cm. Loft: Stor uinnredet loft med ståhøyde på 210 på deler av arealet. Bad/vaskerom: Badet i kjeller har flislagte gulv og- veggflater, samt et hvitmalt, slett tak. Det er installert varmekabler i gulvet og spotlights i taket. Badet er innredet med veggmontert toalett, badekar, servant, skuffer, benkeplate og opplegg for vaskemaskin. Badet har mekanisk avtrekk, og luftespalte i døren for tilstrekkelig luftutskifting. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Det er påvist sprekker i fliser, samt påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det gjøres oppmerksom på at i henhold til godkjente byggetegninger, er arealet hvor badet ligger godkjent som rulle-/tørkerom og ikke byggemeldt eller godkjent for varig opphold. Les mer om dette under punktet "ferdigattest/brukstillatelse" i salgsoppgaven. Platting: På tomten er det oppført en platting i treverk, etablert direkte på terreng. Overflater: Gulv: Flislagte gulv med varmekabler i kjeller og i entré i 1. etasje. Laminat i stue og øvrige rom i 1. etasje (laminat i stue og gang fra 2026). Laminat og parkett i 2. etasje. Fliser på begge bad. Vegger: Malte murvegger i kjeller. Panel og strie i 1. og 2. etasje. Himling: Gipshimlinger i kjeller. Panelte og malte overflater i 1. og 2. etasje. Kjelleretasjen har en målt takhøyde på ca. 208 cm. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.06.2026. Bygning: Boligen er en vertikaldelt tomannsbolig oppført i 1951 med grunnmur i betong, bindingsverkskonstruksjon og stående bordkledning. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår. Kledningen som går mot nord er utført med lufting og musesperre, mens den eldre delen av kledningen er utført uten. Boligen har trebjelkelag mellom etasjene og støpt betonggulv i underetasjen. I rom under terreng er gulvet av betong og veggene av betong/mur. Byggegrunnen er ukjent. Forstøtningsmurer er av betongstein. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein og pappshingel over tilbygg. Taksteinen er opplyst å være fra 2002. Loftet er et kaldloft med synlig takkonstruksjon av sperrer og undertak av treverk, med gulv av trebord. Loftsrommet er ikke isolert eller innredet for varig opphold, og ventileringen er begrenset. Takrenner, nedløp og beslag er utført i plastbelagt stål. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe fra byggeår, med nytt røykrør. Eier opplyser at pipen er fornyet i 2007. Det er fremlagt dokumentasjon på tilsyn i 2020 og feiing i 2023. Det er installert peisovn i 1. og 2. etasje. Vinduer: Boligen har malte trevinduer med 2-lags glass og 3-lags glass fra 2007 og 2016. Boligen har også ett eldre trevindu med koblet glass, samt malte trevinduer med 2-lags glass fra 1980. Dører: Bygningen har malte hovedytterdører fra 2010 (hoveddør) og 2016 (kjeller). Innvendig har boligen profilerte dører. Trapper/adkomst: Boligen har en utvendig trapp fra balkong i første etasje, med håndløper på én side. Innvendig er det en malt tretrapp. Balkong/terrasse: Boligen har en vestvendt balkong i 1. etasje, oppført med terrassebord av tre over trebjelkelag. Konstruksjonen er etablert over et underliggende vindfang i kjeller. Rekkverket er i treverk, ca. 90 cm høyt. Det er montert elektrisk markise. Boligen har også en vestvendt balkong i 2. etasje oppført i treverk, med rekkverk i treverk på ca. 90 cm. Eier opplyser at overflatene på balkongene er behandlet i 2026. Det er i tillegg oppført en platting i treverk på tomten. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør i rør) fra 2007 og 2016. Rørfordelerskapene har synlig avrenning til vanntett gulv med sluk. Innvendige avløpsrør er av plast. Varmtvannstanken er på ca. 300 liter og er plassert i bod i kjeller. Automatisk vannstoppesystem er montert. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut. Badene i kjeller og andre etasje har mekanisk avtrekk med elektrisk styrt vifte, og luftespalte i døren. Tekniske detaljer: Det er luft til luft varmepumpe, opplyst å være fra 2010. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg med automatsikringer. Det er utført en visuell kontroll av anlegget som ikke kan sammenlignes med kontroll fra et firma med offentlig myndighet til å utføre elkontroller/elsjekker. Det er ikke observert noen åpenbare avvik på anlegget. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2006 Det opplyses om at hele det elektriske anlegget er fra perioden 2006-2016. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? - Ukjent 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja På grunn av alder på deler av anlegget (eldre enn 5 år) uten el kontroll de siste 5 årene, så anbefaler vi på generelt grunnlag en utvidet elkontroll av anlegget (NEK 405-2). TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Forstøtningsmurer | Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i muren. Det ble registrert skjevheter og forskyvninger i plenavgrensningen/støtteblokkene. Forholdet vurderes å skyldes bevegelser i underliggende masser over tid. Påviste skader må utbedres. Skjevheter i blokkene kan føre til ytterligere bevegelser, redusert stabilitet og et mindre tilfredsstillende visuelt uttrykk dersom forholdet utvikler seg videre. Det anbefales å demontere de aktuelle blokkene, justere og komprimere underliggende masser, og deretter remontere blokkene. Ved tilbakeføring bør det påses at blokkene får tilstrekkelig understøttelse og stabilisering for å begrense fremtidige bevegelser. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Taket er tekket med betongtakstein. Taksteinen er opplyst å være fra 2002. Betongtakstein har en forventet brukstid på om lag 50 år. Taktekkingen har derfor passert om lag halvparten av forventet brukstid, det er synlig mose på tekkingen (som utløser TG2 i henhold til takstforskriften) og det må påregnes økt behov for vedlikehold og utskiftninger etter hvert som konstruksjonen eldes. Over halvparten av forventet brukstid is også passert på takpappen. Passert halvparten av forventet brukstid medfører økt sannsynlighet for slitasje- og aldersrelaterte skader på taktekkingen, herunder sprekkdannelser, avskalling og redusert motstand mot værpåvirkning. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Takrenner, nedløp og beslag har passert halvparten av forventet brukstid. Det ble registrert normal aldersrelatert slitasje på enkelte beslag og nedløp. Det ble også observert malingsflekker på flere av takrennene. Videre ledes takvann ikke tilstrekkelig bort fra grunnmuren ved alle nedløp. Den ene avluftingen over tak og noe skjev, og det er en del slitasje på deler av beslaget som går over tak. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Alder og slitasje medfører økt risiko for korrosjon, lekkasjer og redusert funksjon over tid. Mangelfull bortledning av takvann kan bidra til økt fuktbelastning på grunnmur og omkringliggende konstruksjoner. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist fuktskader i veggkonstruksjonen. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Det ble registrert biologisk begroing og misfarging på kledning og trekonstruksjoner ved takutstikk. Forholdet vurderes å skyldes fuktbelastning og begrenset uttørking over tid. Det ble ikke registrert sikre tegn til råteskader ved visuell kontroll, men skjulte skader kan ikke utelukkes. Den eldre delen av kledningen er utført uten lufting og musesperre. Musesperre må etableres. Det anbefales å rengjøre og behandle kledningen for alge- og soppvekst, samt utbedre manglende lufting og montere musesperre der dette mangler. Manglende ventilering bak kledningen kan føre til økt fuktbelastning, redusert uttørking og økt risiko for fuktskader og nedbrytning av trekonstruksjonene over tid. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det ble registrert misfarging og mørkfarging i deler av takverket på loftet, i området rundt pipegjennomføringen. Forholdet vurderes å være forenlig med tidligere eller pågående fuktpåvirkning. Det ble utført fuktmåling direkte i det misfargede treverket, med et måleresultat på 11 vektprosent, hvilket ikke indikerer forhøyet fuktinnhold på befaringstidspunktet. Årsaken til misfargingen er ikke nærmere avklart. På bakgrunn av plasseringen ved pipegjennomføringen anbefales nærmere undersøkelser av beslag og tilslutninger rundt gjennomføringen for å avdekke eventuell lekkasje eller annen fuktinntrengning. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Misfargingen i takverket indikerer at konstruksjonen kan ha vært utsatt for fuktpåvirkning. Dersom årsaken er en lekkasje ved pipegjennomføringen eller tilhørende beslag, kan fortsatt fuktinntrengning over tid føre til råteskader og svekkelse av trekonstruksjonen. - Vinduer | Forventet brukstid for trevinduer er ca. 30 år. I dette tilfellet har mer enn halvparten av den forventede brukstiden på vinduene utløpt. Konsekvensen av eldre vinduer er at boligen generelt får lavere isolasjonsevne, noe som kan bidra til økt energiforbruk. Vinduene som er vurdert i dette punktet har usikker fremtidig funksjon grunnet alder. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det ble registrert værslitt og oppsprukket trevirke på begge balkongene. Både terrassebord og rekkverk har synlig slitasje som følge av alder og værpåvirkning. Plattingen fremstår stedvis skjev og er etablert direkte på terreng uten synlig ugressduk eller annen vegetasjonssperre. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det anbefales å skifte ut trevirke med vesentlig slitasje ved behov. Det anbefales å etablere vegetasjonssperre og sikre tilfredsstillende avstand til terreng for å redusere fuktbelastningen. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. I kjeller ble det målt ca. 10 mm høydeforskjell fra trapp mot kjellerstue og ca. 10 mm høydeforskjell fra trapp mot bod. I stuen i 1. etasje ble det målt ca. 20 mm høydeforskjell. I 2. etasje ble det kun registrert mindre høydeforskjeller. De registrerte høydeforskjellene vurderes som moderate og innenfor det som er normalt å forvente i en bolig av denne alderen. Forholdet vurderes ikke å ha vesentlig betydning for normal bruk og funksjon av boligen. Da dette er en eldre bolig, kan man påperegne noe mer arbeid når man skal pusse opp overflater grunnet tilpasninger. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Pipe og ildsted | Det er vanskelig tilkomst til feieluke. Gjøre tiltak for å få tilgang til feieluken. - Kjeller - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det ble utført fuktmålinger med overflateindikator på kjellergulv og grunnmursvegger. Målingene ga fullt utslag på kjellergulvet og moderate utslag på veggene. Måleresultatene indikerer forhøyet fuktinnhold i konstruksjonene, noe som er vanlig forekommende i kjellerkonstruksjoner med direkte kontakt mot grunnen. Det påviste fuktnivå gir grunn to å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Forhøyet fuktinnhold i kjellerkonstruksjoner kan bidra til fuktrelaterte skader, redusert uttørking og økt risiko for biologisk vekst dersom konstruksjonene tildekkes med fuktfølsomme materialer. Det anbefales å opprettholde god ventilasjon og temperaturkontroll i kjelleretasjen. Ved behov kan bruk av luftavfukter bidra til å redusere fuktbelastningen. Dersom det vurderes tiltak for å redusere fuktbelastningen mot kjellerkonstruksjonene, anbefales dette prosjektert og utført av fagkyndige. Det gjøres oppmerksom på at boligen er oppført i en periode hvor radonsperre og moderne fuktsikring mot grunnen normalt ikke ble benyttet. Selv om utvendig drenering kan redusere tilsig av vann mot grunnmuren, kan det fortsatt forekomme fuktvandring og kapillært oppsug fra grunnen. Effekten av en eventuell redrenering må derfor vurderes ut fra konstruksjonens oppbygning og øvrige fuktsikringstiltak. - Kjeller Bad/vaskerom - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er vindu i treverk i våtsonen. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Det bør iverksettes tiltak for å beskytte eller skifte ut vinduet med et fuktbestandig materiale, for å unngå risiko for fuktskader, oppsvelling og forringelse av treverket over tid. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan dette føre til redusert levetid på vinduet. - Kjeller Bad/vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det er påvist en rørgjennomføring i gulvet under badekaret som er utført uten membran-oppkant. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Anbefalt tiltak er å forsøke å fremskaffe dokumentasjon som beskriver hvordan membranen er utført, slik at tettheten rundt rørgjennomføringen kan verifiseres. Uten dokumentasjon og uten synlig membranoppkant lar utførelsen seg ikke verifisere ved visuell kontroll. - 2. Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er vindu i treverk i våtsonen. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Det bør iverksettes tiltak for å beskytte eller skifte ut vinduet med et fuktbestandig materiale, for å unngå risiko for fuktskader, oppsvelling og forringelse av treverket over tid. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan dette føre til redusert levetid på vinduet. - 2. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist sprekker i fliser. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Sprekker i flisene kan medføre at vann trenger ned i konstruksjonen under overflatesjiktet. Over tid kan dette føre til redusert vedheft mellom fliser og underlag, samt økt risiko for at fliser løsner eller at underliggende konstruksjoner påvirkes av fukt. - 2. Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluket er opplyst å være fra 2007. Over halvparten av forventet brukstid for sluk og tettesjikt er passert. Membranens tilslutning til sluket er ikke synlig ved befaringen, og det er ikke fremlagt dokumentasjon som beskriver utførelsen av våtromskonstruksjonen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Økende alder på sluk og tettesjikt medfører økt risiko for svekkelser i våtromskonstruksjonen over tid. Manglende innsyn i membrantilslutningen og fravær av dokumentasjon gjør det ikke mulig å verifisere utførelsen eller tilstanden til de skjulte delene av konstruksjonen. Det anbefales å følge med på våtrommets tilstand gjennom jevnlig ettersyn og vedlikehold. Ved fremtidig oppgradering av badet anbefales utskifting av sluk og tettesjikt i henhold til gjeldende krav. - 2. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det er ikke registrert synlig drensspalte under toalettet, og det foreligger ingen dokumentasjon på alternativ lekkasjesikring. Ved implementering av innebygget sisterne var det ikke krav om lekkasjesikring, konstruksjonen bør jevnlig observeres. Enkelte sisterner har innebygd lekkasjesikring, mens andre krever drensspalte nederst mot gulvet kombinert med vanntett sjikt på gulv og vegger. I dette tilfellet er det uklart om sisternen har tilstrekkelig lekkasjesikring. Manglende lekkasjesikring kan føre til at en eventuell lekkasje gjør skader på tilstøtende konstruksjoner. - Vannledninger | Det er påvist at eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system ikke ledes til sluk eller annen kompenserende løsning. Varerøret ved kjøkkenvasken er ikke ført helt frem til koblingspunktet. En eventuell lekkasje ved koblingen vil derfor ikke nødvendigvis bli ledet tilbake to rørfordelerskapet slik systemet er tiltenkt. Videre mangler inspeksjonsluke/deksel på rørfordelerskapet i kjeller. Det ble også registrert begrenset åpning mellom badekar og gulv, noe som kan redusere muligheten for at lekkasjevann ledes til sluk i kjelleren. Det bør foretas tiltak på anlegget som sikrer bedre løsning på eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system. Mangelfull lekkasjeføring kan medføre at eventuelt lekkasjevann ikke blir synliggjort eller ledet til sluk som forutsatt. Dette kan øke risikoen for fuktskader på omkringliggende konstruksjoner dersom det oppstår lekkasje i rørsystemet. Det anbefales å få kontrollert rør-i-rør-systemets lekkasjesikring av kvalifisert rørlegger. Varerør bør føres frem til koblingspunktene, og rørfordelerskapet bør utbedres slik at lekkasjevann kan ledes og synliggjøres i henhold til systemets funksjon. - Varmesentral | Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Anlegget fungerer på befaringsdagen, men alder medfører økt risiko for driftsstans og reparasjonsbehov. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Tanken er plassert i et rom uten sluk, og det er ingen alternativ lekkasjesikring av tanken. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstanken for å hindre at eventuelle lekkasjer fører til vannskader på innredning og bygningskonstruksjoner. Manglende avrenning medfører økt risiko for fuktskader og følgeskader ved lekkasje. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det ble registrert forhøyede fuktutslag ved kontrollmåling av kjellergulv og grunnmursvegger. Målingene ga fullt utslag i kjellergulvet og moderate utslag i grunnmursveggene. Dreneringsløsningens alder, omfang og funksjon kunne ikke verifiseres ved befaringen. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Mangelfull eller aldrende drenering, kombinert med takvann som ledes mot grunnmuren, kan bidra til økt fuktbelastning på kjellerkonstruksjonene. Dette kan medføre fuktvandring gjennom gulv og vegger, samt økt risiko for fuktrelaterte skader i innredede kjellerrom over tid. Det anbefales å følge utviklingen av fuktforholdene i kjelleren over tid. Ved fremtidige oppgraderinger eller endret bruk av kjellerrommene bør det tas hensyn til den registrerte fuktbelastningen, og eventuelle tiltak bør vurderes i samråd med fagkyndige etter nærmere undersøkelser av konstruksjonene. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert løs puss på muroverflater. Det ble registrert sprekkdannelser i grunnmuren. Videre ble det observert løst puss og uferdige maler-/pussarbeider ved vinduet på badet i kjeller. Det må foretas lokal utbedring. Sprekker og løst puss kan gi økt fuktinntrengning i konstruksjonen og medføre ytterligere nedbrytning av puss- og overflatesjikt over tid. Uferdige overflatearbeider kan redusere konstruksjonens beskyttelse mot fuktpåvirkning. Det anbefales å utbedre løst puss og ferdigstille overflatebehandlingen ved vinduet. Sprekkdannelser bør holdes under oppsyn, og eventuelle bevegelser eller forverringer bør undersøkes nærmere av fagkyndig. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Stående vann på tomten kan medføre økt fuktbelastning på terreng og omkringliggende konstruksjoner. Over tid kan dette bidra til redusert dreneringsevne i grunnen, erosjon av masser og økt belastning på bygningens fuktsikring. Ytterligere undersøkelser anbefales. Det anbefales å overvåke forholdet ved perioder med mye nedbør og vurdere terrengtiltak eller forbedret overvannshåndtering dersom stående vann medfører praktiske problemer eller økt fuktbelastning mot bygningen. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Hovedavløpsledning av støpejern og vannrør av jern er opplyst å være fra byggeåret. Bygningsdelene har passert forventet brukstid med god margin. Det er ikke opplyst om eller registrert tegn til funksjonssvikt ved befaringstidspunktet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Passert forventet brukstid medfører økt risiko for korrosjon, innvendig rustdannelse, lekkasjer og redusert funksjon sammenlignet med nyere rørsystemer. Eventuelle skader kan utvikle seg gradvis og være vanskelig å avdekke før funksjonssvikt oppstår. Det anbefales jevnlig kontroll og oppfølging av rørsystemenes tilstand. Ved fremtidige ombygginger eller oppgraderinger bør det vurderes utskifting av de eldste rørene. Ved mistanke om redusert funksjon eller skade anbefales nærmere undersøkelser av fagkyndig. Det anbefales å begrense bruken av sterke kjemiske avløpsåpnere i eldre røranlegg av støpejern og jern. Gjentatt bruk kan bidra til økt korrosjon og redusert levetid på rørsystemet. Ved gjentatte avløpsproblemer anbefales mekanisk rensing eller nærmere undersøkelser av fagkyndig. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Kjeller Bad/vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Helse, miljø og sikkerhet - Innvendige trapper - Åpninger i rekkverk | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. - Innvendige trapper - Håndløper | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. - Balkonger og terrasser - Rekkverkshøyde | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Balkongene har rekkverkshøyde som er lavere enn dagens anbefalte sikkerhetsnivå. Videre er det kun montert håndløper på én side av trappeløpet, og det ble registrert åpninger i rekkverket som overstiger 10 cm. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Tomannsbolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyrting. Det er installert en luft-til-luft-varmepumpe (oppgitt fra 2010) samt peisovn i både første og andre etasje. Videre er det installert elektriske varmekabler i gulv i kjeller (inkludert badet), i entré i første etasje og på badet i andre etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Selger opplyser om følgende i egenerklæringsskjema: - Ved store nedbørsmasser kan det forekomme at det blir vanndammer på gårdsplassen - opplever dette som grunnen blir mettet. - Har opplevd ved store nedbørsmengder at det har kommet fuktighet inn i kjellerbod (under terassen) uten at hvor dette trenger inn har blitt identifisert. - Ved innflytting kommenterte nåværende naboer om fukt i sin kjeller. - Noe radon i kjeller men ikke noe som medførte tiltak (2011). - Vært noen tilfeller av maur Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Beskrivelse av arbeidet/tiltak: Utsetning av gift og feller for å utbedre. Det gjøres oppmerksom på at det fremkommer i tilstandsrapporten at det er vanskelig tilkomst til feieluke og at det bør gjøres tiltak for å få tilgang til feieluken. Det ble registrert følgende avvik ved tilsyn/feiing datert 03.03.2020: - 18B Slokkeutstyret er ikke vedlikeholdt. - 19D Røykvarslerne dekker ikke alle områder, mangler i kjelleren.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, feiing, renovasjon og vann. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 4 976,76 - Feiing: kr 392,04 - Renovasjon: kr 4 576,08 - Vann: kr 4 258,38 Totalt: kr 14 203,26 Årsprognose for 2026 er kr 19 567,26.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Ifølge egenerklæringen ble det utført radonmåling i 2011. Resultatet medførte ikke tiltak. Tilstandsrapporten opplyser at eier har informert om tidligere målinger med resultater under gjeldende tiltaksgrense. Iht. mottatt informasjon fra kommunen er eiendommen i et område med usikker aktsomhet for radon.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 14 203,26
• Informasjon om eiendomsskatt: Bærum kommune har per dags dato ikke innført eiendomsskatt.