Skogveien 16

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 200 m²
BRA-i: 200 m²
TBA: 12 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 2 081 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 2081,1 m². Tomten er opparbeidet med plen og stedbunden vegetasjon. Gårdsplassen er gruset med biloppstillingsplasser til 7-8 biler. Terrenget er tilnærmet flatt. Arealet er beregnet og avvik kan forekomme. Grensene mot nord og øst, langs Skogveien og Lensmannsvingen, har lavere nøyaktighet enn resten av eiendommen. Kjøper må påregne at grensenes plassering kan være usikker, og at et eventuelt krav om oppmåling ikke kan rettes mot selger.

Byggeår

1959

Innhold

Hybelhus over to plan som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken/spisestue, stue/oppholdsrom, toalettrom og seks soverom. Kjeller: To bad, dusjrom, vaskerom og toalettrom. Eiendommen har et overbygget inngangsparti på 12 m². I tillegg er det uthus og overbygget søppel-skur/carport på eiendommen.

Standard

Dette er et hybelhus over to plan, med en planløsning tilpasset utleie. Første etasje rommer fellesarealer og seks hybler, mens kjelleren inneholder felles sanitærrom. Eiendommen har gjennomgått flere oppgraderinger de siste årene, med blant annet nytt kjøkken i 2020, oppgraderte våtrom i 2021, og dreneringsarbeider i 2022. Inngangspartiet har plass til oppbevaring av yttertøy og sko. Herfra leder en dør med glassfelt inn til spisestuen og fellesarealene. Dette er det sentrale fellesarealet i første etasje, med en åpen løsning mot kjøkkenet. Rommet har plass til både en sofagruppe og et stort spisebord. En vedovn gir ekstra varme, supplert av en luft-til-luft-varmepumpe fra 2020. Kjøkkenet er fra 2020 og er praktisk innredet for å betjene flere beboere. Innredningen har laminerte fronter og benkeplater, og er utstyrt for effektiv matlaging med to induksjonstopper, to stekeovner og en oppvaskmaskin. En ventilator har avkast til yttervegg, mens den andre har kullfilter. Kjøkkenet er sikret med komfyrvakt. Første etasje har seks soverom/hybler av varierende størrelse. Rommene har adkomst fra gangarealer og kan innredes med seng, skrivepult og oppbevaringsmøbler. Vinduer i disse rommene ble skiftet i 2021. Et praktisk toalettrom med servant i innredning og gulvmontert toalett. Rommet har overflater og installasjoner fra 2020. En innvendig trapp leder ned til kjelleren, som også har egen utvendig adkomst. Her er de felles sanitærrommene samlet. Det er to baderom i kjelleren. Ett baderommet har dusjkabinett og servant i innredning. Gulvet har vinylbelegg fra 2021. Rommet er fra tilbyggets byggeår (1980) og har et oppgraderingsbehov. Det andre badet ble oppgradert i 2021 og har elektrisk gulvvarme. Rommet er innredet med servant, gulvmontert toalett og dusjkabinett. Ventilasjonen er mekanisk. Dusjrommet ble også oppgradert i 2021 og har elektrisk gulvvarme og mekanisk ventilasjon. Det er utstyrt med dusjbatteri og dusjgarnityr. Kjelleren har et separat vaskerom med opplegg for vaskemaskin og kondenstørketrommel. Her er også varmtvannsberederen plassert. Rommet er fra 1980, og modernisering må påregnes. I tillegg er det et separat toalettrom i kjelleren fra 2020. Rommet har elektrisk gulvvarme, gulvmontert toalett og servant på vegg. Overflater: Gulv: Klikkvinyl i de fleste rom i 1. etasje. Vinylbelegg og belegg med oppbrett i våtrom i kjeller. Vegger: Hovedsakelig malt trepanel i 1. etasje. MDF-panel på toalettrom i 1. etasje. I kjelleren er det malt murpuss, våtromsplater og baderomsplater. Himling: Hovedsakelig malt trepanel og himlingsplater i 1. etasje. I kjelleren er det panel/bordkledning og trepanel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.04.2026. Bygning: Hybelhus oppført i 1959, ombygget til hybelhus i 2013. Tilbygg mot øst og vest er oppført i 1980. Bygningen har 1. etasje og kjeller. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning, uten etablert lufting bak kledningen. Konstruksjonene er fra de respektive byggeår, og det er ingen opplysninger om isolering. Etasjeskillet mot kjeller og krypkjeller er et trebjelkelag med ukjent isolering. Kjellergulv er støpt i betong. Grunnmurer er utført i sparesteinsbetong for den opprinnelige delen og med Lecablokker for tilbyggene. Kjelleren har vegger av pusset murverk og trepanel, og innsiden av ytterveggene er enten pusset eller påforet med våtromsplater. Det er en krypkjeller under den opprinnelige bygningsmassen og tilbygget mot øst, med lav krypehøyde og plastdekke mot grunnen. Drenering og utvendig etterisolering av kjeller ble utført i 2022. Byggegrunnen består av morenemasser med god drensevne. Tak: Taket har tekking med shingel, hovedsakelig fra 1980. Undertaket er utført med bordtak og kryssfiner fra byggeårene 1959 og 1980. Takkonstruksjonen er et sperretak på den opprinnelige delen og en saltakkonstruksjon med kaldtloft på tilbyggene. Kaldtloftet har ikke etablert tilkomst. Takrenner og nedløp er i metall, hovedsakelig fra 1980. Pipa er helbeslått over tak. Pipe/Ildsted: Innvendig 2-løps teglpipe fra byggeåret, helbeslått over tak. En vedovn er tilknyttet i spisestuen i 1. etasje. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder fra 1959, 1980, 2001 og 2021. Det er også to varevinduer mot syd fra byggeåret. Dører: Laminert ytterdør med glassfelt fra 2013. Heltredører til bi-inngang og kjeller. Innvendige dører er en blanding av finerte, formpressede og heltre dørblad av blandet alder. Trapper/adkomst: Åpent inngangsparti mot nord med støpt betongtrapp. Overbygget inngangsparti mot syd med tretrapp/platting til 1. etasje og støpt trapp til kjeller. Innvendig er det en tretrapp mellom kjeller og 1. etasje. Balkong/terrasse: Overbygget inngangsparti mot syd med tretrapp/platting på ca. 12 m². VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett. Inntaksledningen for vann er en PE-ledning fra 1980. Innvendige vannrør er hovedsakelig av kobber (Cu) og PEX, med blandet alder fra 1980 og 2020. Synlige avløpsrør er i PVC og soil. Utvendige avløpsrør er i PVC-plast fra 2022. En 200-liters varmtvannsbereder fra 2012 er plassert på vaskerommet. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon på kjøkken og bad. For øvrig er det naturlig ventilasjon med veggventiler og spalteventiler i vinduer. Kjøkkenet har en ventilator med avkast via yttervegg og en med kullfilter. Badene har mekanisk avtrekk, mens vaskerommet har naturlig avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming med elektrisk gulvvarme på dusjrom og ett bad, panelovner i øvrige rom, en luft/luft-varmepumpe fra 2020 i spisestue/oppholdsrom, samt en vedovn i spisestuen. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. 3-fase 230V anlegg med 63A kapasitet på hovedbryter. Hovedsikringsskap med porselensikringer, jordfeilautomater og digital måler er plassert i et kott i 1. etasje. Det er også et stigerskap i vindfanget med jordfeilautomater. Ledningsnettet er hovedsakelig åpent. Opplyst elektrisk gulvvarme på dusjrom og ett bad. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1959 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Samsvarserklæringer må fremlegges. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Samsvarserklæringer for utførte el-arbeider må fremlegges. Utett stigerskap i vindfang må tettes. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. El-rør i spisestue er ført utenpå vegg i plastkanal, men fremstår ikke tilstrekkelig klamret. Utførelsen vurderes som ikke fagmessig og kan være i strid med gjeldende forskriftskrav. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det er påvist skader eller avvik på selve taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Takflater med betydelig omfang av mose-/algevekster. Shingeltekking med høy grad av slitasje, samt stedvise deformasjoner og skjevheter ved takflater mot syd. Undertak mot takfot med svelleskader og ujevnheter. Det er påregnelig med råteskader i undertaket, grunnet alder, tilstand og observerte forhold ved befaringen, avviket er også kommentert under punktet for takkonstruksjon/loft. Vindskier og isbord med avflassinger og slitasje. Forventet brukstid anses oppbrukt på undertak og taktekking. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 30 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for papp-, shingel- eller folietekking ca 25 år. Taktekkingen må skiftes eller utbedres. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales utskifting av taktekkingen i sin helhet. Undertaket bør samtidig kontrolleres, og det er påregnelig med full utskiftning. Dette for å redusere risiko for lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen. Mose- og algevekster samt slitasje og deformasjoner øker faren for vanninntrenging og råteskader, noe som kan medføre omfattende reparasjonsbehov og økte kostnader dersom tiltak ikke iverksettes. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Enkelte nedløpsrør er ikke tilkoblet oppstikkende rør. Renner/nedløp med ujevnheter, deformasjoner, avflassinger og betydelig slitasje. Stedvis manglende forkantbeslag ved takfot. Manglende takstige til pipeløp. Uten snøfangere, tekking med ru overflate. Ingen opplysninger om problematikk med snøras. Beslag, renner og nedløp anses å ha betydelig overskredet forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Stigetrinn for feier må monteres. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Det bør etableres tilfredsstillende adkomst til pipe for feier, samt montere takstige for å ivareta sikkerhet og forskriftskrav. Snøfangere fremstår som utelatt ved byggetidspunktet grunnet ru overflate ved tekkingen og takvinkel slakere enn 27 grader. Nedløpsrør bør tilkobles oppstikkende rør, og det bør etableres tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur for å unngå fuktskader og råte i bygningskonstruksjonen. Manglende forkantbeslag ved takfot må ettermonteres for å beskytte takkonstruksjonen mot vanninntrenging. Jevnlig kontroll av renner/nedløp anbefales, ut fra alder og tilstand er det påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Konstruksjonene har omfattende skjevheter. Det er registrert skader i undertak. Kaldtloft uten tilkomst. Betydelig skjevhet/deformasjon ved takutstikk/inngangsparti mot syd er lokalisert over limtredrager, knekkpunkt ved takflaten over drager. Undertak mot takfot med svelleskader og ujevnheter. Det er påregnelig med råteskader i undertaket, grunnet alder, tilstand og observerte forhold ved befaringen. Etablerte luftespalter mellom kledningsbord og undertak, dels med og uten perforert plater i raft som kun dels sikrer mot inntrengning av større insekter/skadedyr og fugl. Øvrige luftespalter ved underkledninger mangler insektsnetting. Ingen dokumentasjon vedr utførelse av takkonstruksjon og ved skråhimlinger. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Innhent dokumentasjon, om mulig. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Tilkomst til alle kaldtloft bør etableres for å muliggjøre inspeksjon og vedlikehold. Skjevheter og deformasjoner ved takutstikk/inngangsparti må undersøkes nærmere og eventuelt utbedres for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for konstruksjonssvikt. Undertak med svelleskader og ujevnheter bør kontrolleres og utbedres, da det er risiko for råteskader som kan svekke takkonstruksjonen. Se kommentar under taktekking Luftespalter uten insektsnetting bør sikres med netting for å hindre inntrengning av skadedyr og fugl, noe som kan føre til ytterligere skader på konstruksjonen. - Sluk, membran og tettesjikt, Bad i kjeller | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke tilfredsstillende membran/tettesjikt på våtrommet. Overflater vegger anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Våtromsfunksjon ivaretatt med dusjkabinett. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Det må etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran på våtrommet. Rommet fremstår som et fungerende baderom fra byggeåret, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Overflater og konstruksjoner anses ikke å tilfredsstille dagens krav til våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. TG3 er gitt grunnet elde samt at det er uegnede overflater eller manglende tettesjikt/membran i våtrommet. Grunnet stor usikkerhet om baderommets tetthet må rommet kontrolleres av fagkyndig. Se også kommentarer under overflater gulv og vegger. - Overflater gulv, Vaskerom i kjeller | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Målinger viser at det ikke er fall til sluk (motfall). Fallforholdene ved gulvet fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift med krav 1:50 minst 0,8 m ut fra sluket ( tilsvarer 16 mm). Det er registrert motfall fra topp slukrist til gulv foran dør, med et målt motfall på ca. 15 mm. Gulvbelegget fremstår å være lagt over eldre gulvstøp, og underlaget oppleves som noe ruglete og ujevnt. Påviste avvik må utbedres, gulvet må bygges med riktig fall. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. - Sluk, membran og tettesjikt, Vaskerom i kjeller | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke membran/tettesjikt på våtrommet. Overflater vegg anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det må etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran på våtrommet. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Rommets overflater og konstruksjoner anses ikke å tilfredsstille dagens krav til våtrom. Ingen tegn til fuktproblematikk ved vaskerommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Kostnader ved renovering av vaskerom er ikke medtatt. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. TG3 er gitt grunnet elde samt at det er uegnede overflater eller manglende tettesjikt/membran i våtrommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord. Lusinger eller musebånd kunne stedvis ikke påvises. Flere kledningsbord med oppsprekkinger, avflassinger, kuvinger og stedvis forhøyet slitasjegrad. Ved kuvinger betydelig fare for inntrengning av skadedyr samt eksponert for fukt-/råteskader. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør etableres tilfredsstillende lufting bak kledningen for å sikre god ventilasjon og redusere risiko for fuktskader og råte i veggkonstruksjonen. Skadde, kuvet og værslitt kledning må utbedres eller skiftes ut for å forhindre videre forringelse og sikre byggets levetid. Manglende tiltak kan føre til økt risiko for råteskader, soppangrep og redusert isolasjonsevne. Det er påregnelig med skader i veggkonstruksjoner bak kledningsbord. Kledningsbord med omfattende vedlikeholdsbehov, utskiftning av kledningen i sin helhet bør vurderes. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Enkelte vinduer med fuktmerker etter kondens, samt preg av elde/slitasje. Avblendet vindu i toalettrom 1.etasje. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Eldre vinduer med isolerglass må forventes utført med farlige stoffer slik som PCB/klorparafiner/ftalat-holdig materiale. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt for vinduene, med unntak av vinduer fra 2021. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5- 10 år. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, mistet noe tettefunksjon. Tiltak mot kondensering vinduer anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Det anbefales å etablere tilstrekkelig avstand mellom terreng og kjellervindu. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Kjellervinduer som er montert nært terreng bør følges opp for å unngå fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert inneklima, økt varmetap, fuktskader i bygningsdeler, samt risiko for eksponering for helsefarlige stoffer. Utskiftning av vinduer eller isolerglass må påregnes grunnet elde, spesielt for vinduer eldre enn 40 år, som er normal levetid for slike komponenter. Kostnader for utskiftninger er ikke vurdert, men kan påregnes. PCB benyttet som forseglingslim av isolerglassruter produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Importerte vinduer kan inneholde PCB helt frem til 1980. Ved mistanke om innhold av PCB, må vinduer leveres til kommunalt mottak for farlig avfall. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Dører med noe justeringsbehov. Dør til kjeller lot seg ikke åpne ved befaringen. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dører må justeres. Tettelister bør skiftes ut og dører justeres for å sikre god funksjon og tetthet. Dør til kjeller må åpnes og eventuelt utbedres. Dører med redusert funksjon og oppbrukt levetid kan medføre varmetap, økt energiforbruk. Kostnader for utskiftninger av eldre dører er ikke medtatt, men kan påregnes. - Utvendige trapper | Trappekonstruksjoner med slitasje/vedlikeholdsbehov. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Overflater med vedlikeholdsbehov, ny malebehandling må påregnes. Utbedringer anbefales hvor trevirke stedvis ligger mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Kostnader vedr evt utbedringer kan påregnes. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Overflater | Det er foretatt lokale utskiftninger av klikkvinyl. Utskiftede felt fremstår med tydelige farge- og strukturavvik fra øvrig gulv, og utførelsen vurderes som ufagmessig. Det er stedvis påvist noe utglidning i endeskjøtene på klikkvinylgulvet. Det bør foretas utbedring eller utskiftning av gulvfeltene med farge- og strukturavvik, samt utbedring av utglidning i endeskjøtene på klikkvinylgulvet. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for ytterligere skade, redusert levetid på gulvet og estetiske mangler. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i gang/korridor mot vest med registrerte avvik opp mot 22 mm over hele rommets lengde. I tillegg er det registrert avvik på 20 mm innenfor 2 m målelengde i begge ganger/korridorer og entre. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Pipe og ildsted | Det er vanskelig tilkomst til sotluke. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Sotluker er ikke lokalisert, men vurderes å være tilgjengelige fra krypkjelleren uten etablert/tilrettelagt tilkomst og er ikke besiktiget ved befaringen. Gjøre tiltak for å få tilgang til sotluken. Utbedring av avvik som beskrevet ovenfor. Sotluker bør lokaliseres, samt etablere en forbedret tilkomst til sotlukene. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte - og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Kjelleren fremsto ved befaringen med generelt liten fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Ved bruk av fuktindikator på veggoverflater med våtromsplater ved befaringen kunne det ikke registreres avvik som skulle tilsi fuktproblematikk. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales jevnlig tilsyn og overvåking av kjellerens tilstand for å oppdage eventuell utvikling av fuktproblemer på et tidlig stadium. Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen, da risikokonstruksjoner og indikasjoner på fukt kan medføre skjulte råte- og muggskader i organiske materialer dersom forholdene forverres. Påforede vegger er en særlig risiko ved kjelleren, eksponerte murvegger fremstår med fuktpåvirkning og det må forventes tilsvarende forhold ved murvegger bak våtromsplater som kan medføre fukt- og råteskader over tid. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Tilkomst krypkjelleren via åpning med løs metallrist i grunnmuren, hvor det også er en stor åpning over metallristen og generell risiko for inntrengning av skadedyr. Synlig saltutslag på grunnmurer. Stubbeloftsplate ved åpningen har skade, noe som gir økt risiko for inntrengning av skadedyr. Det er begrenset tilgang til å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller) da høyden på taket er svært lavt og kun tilgjengelig via en liten åpning/inspeksjonsluke. Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Begrenset besiktigelse fra åpning/veggliv. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det anbefales å utbedre skadet stubbeloftsplate for å redusere risikoen for inntrengning av skadedyr. Videre bør åpningen over metallristen i grunnmuren tettes for å hindre tilgang for skadedyr og smådyr. Det bør også vurderes å forbedre tilkomsten til krypkjelleren for å muliggjøre bedre inspeksjon og vedlikehold, da begrenset tilgang øker risikoen for at skader og fuktproblemer ikke oppdages i tide. Saltutslag på grunnmurer indikerer fuktproblematikk, og det anbefales å overvåke tilstanden nøye samt vurdere tiltak for å redusere fuktbelastningen, for å unngå utvikling av råte- og fuktskader i bjelkelag og tilstøtende konstruksjoner. Det må forutsettes fuktmiljø ved krypkjellere tilsvarende det som er påvist ved kjeller, skader kan dermed ikke utelukkes. En tilstandsrapport som denne baseres på en visuell befaring uten inngrep i konstruksjonen. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader utenfor krypkjelleren under befaringen, slik som misfarging av treverk, spesielle insekter eller råteskader i konstruksjoner, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales derfor at en er oppmerksom på denne risikoen og undersøker dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Jevnlig tilsyn og kontroll av krypkjelleren anbefales for å oppdage eventuelle skader eller endringer i fuktforhold på et tidlig tidspunkt. Sotluker må lokaliseres. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1- 2 luker pr 20 m2 krypkjeller. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Noe lavt ved ganglinje trapp (krav min 2,0 m). Klikkvinyl i trappetrinn med skader og slitasje. Frihøyden i trappeløpet bør økes til minimum 2,0 meter for å oppfylle gjeldende krav og redusere risikoen for hodeskader ved ferdsel i trappen. Skadet og slitt klikkvinyl på trappetrinn bør utbedres eller skiftes ut for å sikre trygg bruk og hindre snublefare. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Innvendige dører | Enkelte karmer og dørblad med noe slitasje. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Stoppekran ikke merket. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Usikkerhet vedr frostsikring av rørføringer i krypkjellere. Magnetventil fremstår ikke å være tilkoblet og i bruk ved befaringen. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det bør foretas kontroll og eventuell utbedring av irring på kobberrør for å forhindre lekkasjer og vannskader. Stoppekran bør merkes tydelig for å sikre rask avstengning ved behov. Frostsikring av rørføringer i krypkjeller bør vurderes og eventuelt forbedres for å unngå frostskader. Magnetventil bør kontrolleres og settes i funksjon for å sikre korrekt drift. Lekkasjevakt bør monteres på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for uoppdagede vannlekkasjer. Videre bør det tas høyde for at deler av røropplegget nærmer seg eller har passert forventet levetid, noe som øker risikoen for plutselige skader og lekkasjer. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Ikke påvist kloakklufting. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Lufting av avløpsanlegget bør lokaliseres. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler og spalteventiler vinduer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Flere veggventiler bør monteres. - Andre VVS-installasjoner | Ingen opplysninger om evt service. Normalt serviceintervall varmepumper hvert 2.år. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Dokumentasjon for service må fremlegges. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter for varig last f.o.m 2 kW kom i 2010. Nytt krav til installasjon f.o.m 1,5 KW kom i januar 2014, med iverksettelse juni 2014. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. - Fuktsikring og drenering | Manglende kantlist ved avslutning av drensplater, utførelsen fremstår ikke tilstrekkelig da knasteplater ligger ujevnt og spriker ut fra grunnmuren. Byggegrop ved opprinnelige bygningsmasse samt tilbygget mot øst fremstår som utført uten etablert dreneringssystem Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Begrenset besiktigelse grunnet trapper, vegetasjon etc som tildekker grunnmurer. Det bør monteres kantlister ved avslutning av drensplater over terreng, samt utføres innslissing og fuging over kantlistene for å sikre tett overgang. Det ble ikke registrert feil eller mangler som tilsier sviktende drenering. Konstruksjon med åpent kryperom gir normalt lav risiko for skader påvirket av drensforhold. Ingen påviste feil eller mangler av betydning ved synlige flater/arealer. Tilstanden ved krypkjellere bør følges opp. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmuren har noe omfang av avskallinger, spesielt i hjørnet mot sørvest. For øvrig er det registrert riss og sprekker, inkludert dels gjennomgående sprekker. I tillegg er det registrert skråriss i kjellermur, som indikerer symptomer på setninger i bygget. Disse forholdene vurderes å være av eldre dato (malebehandling inne i sprekker). Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Lokal utbedring må utføres. Lokale tiltak med reparasjoner av avskallinger og sprekker/riss. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Eldste deler av anlegget vurderes å være 46 år gammelt. Utvendige avløpsledninger er opplyst fra 2022 (4 år) Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Opplyst om fungerende anlegg, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagkyndig. - Overflater og innredning, Kjøkken/spisestue 1. etasje | Det er ikke påvist tegn på at det er montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum, dette er et krav på kjøkkenet ut ifra alder. Manglende endemansjetter ved røravslutninger varerør i kjøkkenbenk. Kjøkken uten lekkasjevakt. Det bør monteres lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum. Endemansjetter bør monteres. TEK17 §15-5: Hvis vanninstallasjon har et innendørs tappested hvor lekkasjevannet ikke vil renne til et sluk eller i et overløp, må det monteres en automatisk lekkasjestopper. Det samme gjelder for tilkoblingspunkter for produkter og utstyr som bruker vann, for eksempel vaskemaskin og oppvaskmaskin. Lekkasjevakt bør monteres. - Kullfiltervifte, Kjøkken/spisestue 1. etasje | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Ventilator med kullfilter (omluft). Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. Ventilator med avkast til friluft anbefales. - Overflater og konstruksjon, Toalettrom 1. etasje | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Noe ufagmessig utførelse av klikkvinyl da gulvet er lagt over soilrør- stamme. Rommet mangler avtrekksventilasjon. Tilluft toalettrom via åpen dør. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Ufagmessig utførelse av klikkvinyl over soilrør bør vurderes nærmere, da dette kan medføre risiko for skader på gulvet og redusert levetid. Tilluftsspalte under dørblad og mekanisk avtrekk anbefales. - Overflater vegger og himling, Bad i kjeller | Vegger er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Våtromsfunksjon ivaretatt med dusjkabinett. Murvegger med noe omfang av riss/sprekker, avviket er også kommentert under punktet for grunnmur og fundamenter. Det bør etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran på vegger for å sikre at rommet tåler fukt og vannpåvirkning. Utilstrekkelige overflater medfører økt risiko for fuktskader og råte i konstruksjonen ved lekkasje fra vanninstallasjoner. Våtromskrav ivaretatt med dusjkabinett. - Overflater gulv, Bad i kjeller | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Fallforholdene ved gulvet fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift med krav 1:50 minst 0,8 m ut fra sluket ( tilsvarer 16 mm). Gulvbelegget fremstår å være lagt over eldre gulvstøp, og underlaget oppleves som noe ruglete og ujevnt. Oppsprekking/skade ved beleggsoppbrett mot terskel. Det må foretas utbedring av fallforhold. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Sprekker i et vinylbelegg kan føre til at vann trekker ned i gulvkonstruksjonen med pålfølgende fukt/råteskader. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. - Ventilasjon, Bad i kjeller | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. - Overflater vegger og himling, Bad 2 i kjeller | Utetthet ved rørgjennomføringer under servant innredning. Utetthet ved rørgjennomføring må utbedres/tettes. - Overflater gulv, Bad 2 i kjeller | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Fallforholdene ved gulvet fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift med krav 1:50 minst 0,8 m ut fra sluket ( tilsvarer 16 mm). Gulvbelegget fremstår å være lagt over eldre gulvstøp, og underlaget oppleves som noe ruglete og ujevnt. Det må foretas utbedring av fallforhold. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Tiltak med høyere dørterskel kan vurderes. Installasjon med kabinett som våtrom må videreføres. - Sluk, membran og tettesjikt, Bad 2 i kjeller | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Manglende dokumentasjon for sluk, tettesjikt og utførelse. Utetthet ved rørgjennomføringer under servant innredning. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Dokumentasjon for tettesjiktet og utførelsen bør fremlegges. Utetthet ved rørgjennomføring må utbedres/tettes. Våtrommet synes å ha fungert i 5 år uten tegn til skader. Dusjkabinett bør videreføres. Ingen tiltak som anses prekært. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. Tiltak med høyere dørterskel kan vurderes. - Overflater vegger og himling, Dusjrom i kjeller | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Det er utetthet ved rørgjennomføringer i våtromsplaten. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Vinduet bør fuktbeskyttes eller erstattes med materialer egnet for våtsone, for å unngå risiko for fuktskader og redusert levetid på vinduet og tilstøtende konstruksjoner. Utetthet ved rørgjennomføring må utbedres/tettes. - Sluk, membran og tettesjikt, Dusjrom i kjeller | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Manglende dokumentasjon for sluk, tettesjikt og utførelse. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. Det er utetthet ved rørgjennomføringer i våtromsplaten. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Dokumentasjon for tettesjiktet og utførelsen bør fremlegges. Utetthet ved rørgjennomføring må utbedres/tettes. Våtrommet synes å ha fungert i 5 år uten tegn til skader. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. - Overflater vegger og himling, Vaskerom i kjeller | Vegger er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Murvegger med noe omfang av riss/sprekker, avviket er også kommentert under punktet for grunnmur og fundamenter. Det bør etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran på vegger for å sikre at rommet tåler fukt og vannpåvirkning. Utilstrekkelige overflater medfører økt risiko for fuktskader og råte i konstruksjonen ved lekkasje fra vanninstallasjoner. - Ventilasjon, Vaskerom i kjeller | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Oljetank | Det foreligger ingen opplysninger om eventuell nedgravd oljetank på eiendommen. Det kan ikke utelukkes at slik tank finnes. Evt oljetank må fjernes eller saneres når den ikke lenger er i bruk. Kommunens retningslinjer for rengjøring og deponering må følges. Dokumentasjon vedr sanering må fremlegges. - Tilliggende konstruksjoner, Bad i kjeller | Installasjoner med beliggenhet mot yttervegg i betong og innervegg som murvegg. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Murvegger med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med kalk- og saltutslag som for rom under terreng. - Tilliggende konstruksjoner, Bad 2 i kjeller | Baderommets gulv- og veggflater blir ikke utsatt for fritt vann ved normal brukssituasjon. Deler av tilstøtende rom er utført med våtromsplater (fuktbestandige overflater) og hulltaking lar seg ikke gjennomføre. Ingen tegn til fuktproblematikk ved vaskerommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Kapasitansmålinger ved gulv og vegger uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. - Tilliggende konstruksjoner, Dusjrom i kjeller | Installasjoner med beliggenhet mot påforet yttervegg i Leca samt at tilstøtende rom er utført med våtromsplater (fuktbestandige overflater) og hulltaking lar seg ikke gjennomføre. Ingen tegn til fuktproblematikk ved vaskerommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Kapasitansmålinger ved gulv og vegger uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. - Tilliggende konstruksjoner, Vaskerom i kjeller | Installasjoner med beliggenhet mot yttervegg i betong. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Murvegger med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med kalk- og saltutslag som for rom under terreng. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom (NVE Atlas). Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med usikkerhet vedr radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Ukjent om det er foretatt radonmålinger forbundet med utleie. Noe støy fra jernbane beliggende mot øst må påregnes. Store åpninger i rekkverk ved tretrapp/platting mot syd. Deler av kjellertrapp mangler rekkverkssikring ved terreng, samt at det ikke er montert rekkverk/håndløper i trappeløp. Innvendig trapp til kjeller mangler håndløper på vegg. Åpninger i rekkverk overstiger 10 cm. Rekkverkssikringen er marginalt for lavt, målt til 0,89 m (krav 0,9 m). Rekkverk/håndløper mangler ved nederste del av trappa. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæring er ikke fremlagt. Boligen er ikke fullstendig kontrollert i forhold til dagslyskrav (min 10 % av gulvarealet) og volumkrav (min 15 m3) for oppholdsrom (stue, kjøkken, soverom og kontor). Åpninger i rekkverk for utvendige trapper må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Det bør gjennomføres radonmålinger. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Rekkverket på innvendige trapper er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Rekkverkshøyde på innvendige trapper må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det bør gjennomføres tiltak for å sikre at rekkverk og håndløpere tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å redusere risiko for fallulykker og personskade. Radonmålinger bør utføres, og eventuelle nødvendige tiltak iverksettes dersom forhøyede verdier påvises, for å redusere helserisiko knyttet til radoneksponering. Krav om radonmålinger forbundet med utleievirksomhet. Det anbefales å innhente samsvarserklæring for elektrisk anlegg og gjennomføre periodisk elsjekk av autorisert installatør, for å redusere risiko for brann og elektriske feil. Det bør vurderes tiltak for å redusere støy fra jernbane, da vedvarende støy kan påvirke bokomfort og helse. Det anbefales å kontrollere at oppholdsrom oppfyller krav til dagslys og volum, for å sikre tilfredsstillende bokvalitet og unngå brudd på forskriftskrav. Eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom, og det bør vurderes nødvendige sikringstiltak for å redusere risiko for vannskader. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming med gulvvarme på dusjrom, toalettrom og ett bad i kjelleren, samt panelovner i øvrige rom. Det er installert en luft/luft-varmepumpe i spisestue/oppholdsrom i 1. etasje. For supplerende oppvarming er det en vedovn i spisestuen i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selger har ikke valgt å kjøpe boligselgerforsikring, men har likevel fylt ut selgers egenerklæringsskjema som en del av opplysningsplikten sin. Interessenter og budgivere plikter å gjøre seg kjent med innholdet i egenerkæringen, forut for inngivelse av bud.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 1 115,61 - Avløp: kr 625,32 - Renovasjon: kr 6 192,52 - Feiing: kr 584,- Totalt: kr 8 517,45 Årsprognose for 2026 er kr 15 577,08. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 06.01.2026 viste et forbruk for 2025 på 81 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 8 517
• Eiendomsskatt: kr 3 637
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.