Kvennhusvegen 4

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 166 m²
BRA-i: 122 m²
BRA-e: 44 m²
TBA: 38 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på egen gårdsplass og i dobbelgarasje.

Eiendom

Tomteareal er 1 339 m² på eiet tomt.

Pent opparbeidet eiet tomt. Under befaringen var tomten snødekt, noe som begrenset vurderingen av terrengforholdene. Oppgitt areal er beregnet fra matrikkelen.

Byggeår

1939

Innhold

Eneboligen består av følgende rom: 1. etasje: Entré, stue, kjøkken, innredet rom (soverom opprinnelig disponibelt rom, ikke godkjent), bad (opprinnelig disponibelt rom, ikke godkjent) og toalettrom (opprinnelig disponibelt rom, ikke godkjent). Loft: Gang, to soverom og bod. Kjeller: To boder og to kryperom. - Veranda på 38 m² med adkomst fra stue. - Dobbelgarasje på 44 m².

Standard

1. ETASJE Entré: Entréen ønsker deg velkommen inn med praktisk oppbevaring og behagelige varmekabler i gulvet. Herfra kommer du videre inn i gangen med plass til ytterligere oppbevaring. Stue: Lys og luftig stue med store vinduer som slipper inn rikelig med dagslys. Stuen er enkel å innrede med plass til sofa, salongbord, mediemøblement, spisegruppe og andre ønskede møbler. Her er det installert luft-til-luft varmepumpe fra 2015. Veranda (TG2): Fra stuen er det utgang til en stor veranda på hele 38 m². Her er det god plass til trivelige utemøbler i flere soner. Det er etablert markise og utelys. Kjøkken (TG2): Eldre separat kjøkken med mye skapplass. Kjøkkeninnredning med profilerte fronter, laminat benkeplate, kum og utslagskum. Det er plass til frittstående komfyr og kjøle-/fryseskap. Over kokesone er det kjøkkenventilator. I gulvet er det en praktisk luke som gir adkomst til lagring i kjelleren. Ved kjøkkenet er det en koselig peisovn som skaper en varm atmosfære på kjølige kvelder, samt plass til spisebord. Bad (TG2): Bad oppgradert i 2012 med flislagt betonggulv og våtromsplater på vegger. Rommet er utstyrt med innredning med glatte fronter, servant, speilskap med belysning over og dusjkabinett. Det er opplegg for og plass til vaskemaskin. I gulvet er det elektriske varmekabler, og det er elektrisk styrt vifte på vegg samt tilluft via spalte under dør. Det gjøres oppmerksom på at rommet er opprinnelig et disponibelt rom som er omgjort til bad uten nødvendig byggemelding og godkjenning. Toalettrom (TG2): Separat toalettrommet med vinylbelegg på gulv og tapet på vegger. Rommet er utstyrt med et gulvstående toalett. Avtrekk skjer via oppdriftsventilasjon. Det gjøres oppmerksom på at rommet er opprinnelig et disponibelt rom som er omgjort til bad uten byggemelding og godkjenning. Innredet rom: I 1. etasje er det opprinnelig et disponibelt rom innredet som et soverom uten byggemelding og godkjenning. Rommet har en praktisk skyvedørsgarderobe. LOFT Trappene tar deg opp til i en gang med plass til oppbevaringsmøbel. Soverom: På loftet er det to gode og lune soverom med plass til seng og andre ønskede møbler. Begge rommene har godt med lagringsplass i plassbygde skap. Oppbevaring: Det er godt med lagringsplass i to praktiske boder i kjelleren og en bod på loftet. I tillegg er det to kryperom under terreng som gir ytterligere lagringsplass. Gulvoverflater: Parkett, heldekkende teppe og laminat. Fliser på bad. Vinylbelegg på toalettrom. Vegger: Tapet og panel. Våtromsplater på bad. Tapet på toalettrom. Himling: Sparklet/pussede og malte overflater. Slette overflater på bad og toalettrom. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 22.01.2026. Bygning: Eiendommen er en enebolig, bygget i 1939. Bygningen er oppført med grunnmur i betong og lettklinkerbetong. Fundamentene er ukjent da de er skjult under terrenget. Yttervegger er i bindingsverk i trekonstruksjon, kledd utvendig med malt trepanel. Lufting er begrenset, og musesperre er ikke observert. Etasjeskiller er utført som trebjelkelag. Gulvet mot grunn er et støpt kjellergulv, trolig uten fuktsperre. Det er ingen utforede kjellervegger under terrenget, men det er indikasjoner på fukt i grunnmur og synlig vann på kjellergulvet. Boligen har to kryperom under terreng med fjell og jord som grunn, hvorav ett ikke var tilgjengelig for inspeksjon. Det er registrert friskluftsventil, men ingen fuktsperre mot grunn. Drenering og fuktsikring er av eldre dato, og det er tegn på at utvendig fuktsikring ikke er tilfredsstillende. Tak: Yttertaket er en saltak-konstruksjon i tre, tekket med takstein av eldre dato. Undertaket er ukjent. Loftet er innredet, og konstruksjonen er fra byggeåret med lufting via luftespalter i gesimser. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall og er av eldre dato. Pipe/Ildsted: Pipen er beslått over tak. Pipe og ildsted er ikke undersøkt eller vurdert i denne rapporten. Vinduer: Vinduene er av type isolerglass og tre med enkle glass. De er produsert i 1998, 1996, og enkelte vinduer er uten datostempling og av eldre dato. Dører: Ytterdører er i tre, terrassedør med tolags isolerglass, og garasjeporter er i tre. Disse er av eldre dato. Innvendige dører er glatte. Balkong/terrasse: Det er en veranda på 38 m² med adkomst fra stue/kjøkken. Konstruksjonen består av terrassebord på bjelkelag, og rekkverket er i trekonstruksjon med en høyde på 0,90 m. VVS-installasjoner: Innvendige vannrør er i kobber av eldre dato, i hovedsak skjult. Hovedstoppekranen er lokalisert. Synlige avløpsrør er i plast og støpejern, også i hovedsak skjult. Stakeluke og lufting er ukjent. Varmtvannsberederen på ca. 190 liter er plassert i kjelleren, med ukjent produksjonsår. Strømtilførsel er via stikkontakt, og lekkasjesikring mangler. Ventilasjon: Ventilasjonssystemet er fra byggeåret og består av naturlig oppdriftsventilasjon med ventil i WC. I tillegg er det en elektrisk styrt vifte på badet og en kjøkkenventilator over platetoppen. Tilluft skjer via spalteventiler, friskluftsventiler samt spalte under dør på bad. Tekniske detaljer: Boligen har elektrisk oppvarming og peis. Varmekabler er installert i bad, entré og ett soverom. Det er en luft-til-luft varmepumpe som ifølge tidligere annonse var ny i 2015. Garasje: Det er en dobbelgarasje på 44 m² på eiendommen. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med jordfeilautomater. Varmekabler er ifølge eier lagt i baderomsgulvet, entré og ett soverom. Det presiseres at takstmannen ikke har elektrofaglig kompetanse. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Ukjent, anlegget er av eldre dato med unntak av innmat i sikringsskap. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? - Ja. Eier er elektriker og skiftet ut innmat i sikringsskap selv, dokumentasjon foreligger i følge eier, men er ikke fremvist. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank. - Nei. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja. På bakgrunn av manglende samsvarserklæring og alder på store deler av anlegget bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av kvalifisert elektrofaglig personell etter NEK 405-2-3 eller tilsvarende, for å kartlegge anleggets faktiske tilstand og avklare eventuelt behov for tiltak. Feil eller mangler på det elektriske anlegget kan medføre økt mulighet for brann- og støtfare. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom Under Terreng | Det er indikasjoner på forhøyet fukt i konstruksjoner mot terreng. Fuktindikator viser utslag over normale verdier i grunnmur. Det er observert tydelige fuktmerker og synlig vann på støpt kjellergulv. Utført fuktmåling i etasjeskiller viser måleresultat på 13,8 vektprosent. Undersøkelsen er basert på stikkprøver, og skjulte skader i øvrige deler av konstruksjonen kan ikke utelukkes. Forholdene indikerer aktiv fuktpåvirkning fra grunnen og medfører risiko for fuktskader, muggvekst og videre nedbrytning av konstruksjoner. Det anbefales nærmere utredning av årsak og omfang samt iverksetting av nødvendige tiltak for å redusere fuktbelastningen, herunder drenering, fuktsikring og eventuelle innvendige utbedringer. Estimert kostnad gjelder videre undersøkelser for å kartlegge årsak, omfang og nødvendige tiltak. Kostnader for utbedring kan først estimeres etter gjennomført utredning. - Krypkjeller | Utvendig drenering vurderes som utilstrekkende. Dette øker risikoen for fukt i kryperommet - se eget punkt om drenering. Utvendig fallforhold rundt boligen er utilstrekkelig. Dette øker fuktpåkjenningen mot kryperom. - se også punkt om terrengforhold. Det bør foretas en kontroll av konstruksjonen. Det mangler adkomst til kryperom, og vi har derfor ikke kunnet vurdere tilstanden til hele konstruksjonen. Inspeksjonsmulighet bør bedres og næremere undersøkelser må påregnes. Det mangler fuktsperre på grunnen i kryperommet. Fravær av fuktsperre kan øke fuktbelastningen - montering av en slik fuktsperre bør vurderes. Ventilasjonen, som er en viktig faktor for å begrense fuktrelaterte skader i kryperommet, er ikke tilfredsstillende. Bedre lufting bør etableres for å begrense fuktpåkjenninger. Kryperom er en risikokonstruksjon i forbindelse med fukt og inneklima i boligen. Erfaring viser at slike konstruksjoner ofte er utsatt for fuktrelaterte skader i både rommet og tilstøtende bygningsdeler. Det er også en mulighet for at forurenset luft spres til resten av boligen. Kryperom er spesielt følsomme for klima- og ventilasjonsforhold, og skader kan utvikle seg over tid uten tydelige symptomer. For å redusere risikoen for skader anbefales jevnlig tilsyn, god ventilasjon, og at det ikke lagres organiske materialer som treverk, papp eller tekstiler i rommet. Forholdene medfører økt risiko for fuktbelastning, utvikling av fuktskader og negativ påvirkning på inneklima i boligen. Kryperommet vurderes som særlig utsatt for skjulte fukt- og muggrelaterte skader, og skadeomfanget kan ikke fastslås uten nærmere undersøkelser. Det anbefales å etablere tilfredsstillende adkomst og gjennomføre grundig tilstandsvurdering, herunder fuktmålinger. Videre bør nødvendige tiltak iverksettes for å redusere fuktpåkjenningen, herunder forbedring av drenering og terrengfall, etablering av fuktsperre mot grunn samt forbedret ventilasjon. Kostnadsestimatet gjelder kun for videre undersøkelser for å kartlegge årsak, omfang og nødvendige tiltak. Kostnader for eventuell utbedring kan først estimeres etter at undersøkelsene er gjennomført. - Fuktsikring og drenering | Saltutslag er observert på grunnmuren. Utslaget svekker ikke muren, men viser at fukt har trengt gjennom – ofte som følge av svak drenering eller kapillært oppsug. Fuktsøk med overflateindikator viser forhøyede verdier i grunnmur og betonggulv. Dette tyder på at en eventuell utvendig fuktsikring av grunnmuren ikke er tilfredsstillende, og gulvplaten er trolig støpt uten fuktsperre – noe som var vanlig på byggetidspunktet. Uten sperre kan fukt lettere trekke inn i gulv, grunnmur og vegger og gi rå luft i rom under terreng, med økt mulighet for fuktrelaterte skader. Utbedring av fuktsikring bør vurderes ut fra planlagt bruk av underetasjen. Eventuell drenering skjult i bakken har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Over tid kan dreneringssystemer få redusert funksjon, som øker risikoen for fuktpåkjenninger i grunnmuren. Det må på sikt påregnes fornying, men nøyaktig når er vanskelig å si noe om. Forholdene indikerer vedvarende fuktpåvirkning mot grunnmur og betonggulv, med økt risiko for fuktskader, dårlig inneklima og videre nedbrytning av konstruksjoner under terreng. Redusert funksjon i eksisterende drenering kan ikke utelukkes, og fuktpåkjenningen forventes å øke over tid. Det anbefales nærmere utredning av drenerings- og fuktsikringsløsninger samt planlegging av fornying av drenering og fuktsikring av grunnmur. Eventuelle tiltak bør sees i sammenheng med planlagt bruk av underetasjen. Kostnader knyttet til tiltak er beheftet med betydelig usikkerhet. Endelig omfang og nødvendige utbedringer kan først fastsettes etter nærmere undersøkelser av drenering, fuktsikring og tilstøtende konstruksjoner. Skjulte forhold i grunnen og konstruksjonen kan medføre behov for ytterligere tiltak utover det som er lagt til grunn. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er registrert mose og begroing på taket. Mose holder på fuktighet, noe som over tid kan skade tekkingen og øke risikoen for skader som kan føre til lekkasjer. Vannet kan også ledes mot undertaket på en måte som gir økt belastning. Det anbefales å fjerne begroingen som en del av normalt vedlikehold. Taktekkingen har nådd en alder der slitasje øker risikoen for lekkasjer. Over tid svekkes materialene på grunn av vær og klima. Dette kan føre til utettheter som slipper inn vann. Det er viktig å følge jevnlig med på tilstanden. På et tidspunkt vil tekkingen måtte skiftes ut i sin helhet, men det er vanskelig å si nøyaktig når. Utskifting må derfor påregnes, men tidspunktet avhengig av vedlikehold og videre utvikling i tilstanden. Merk at inspeksjonsmuligheten var begrenset under befaring, det må derfor påregnes nærmere undersøkelser når taket er snøfritt. - Nedløp og beslag | Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Dette medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. Over tid kan metallene brytes ned og føre til utettheter. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. - Veggkonstruksjon | Kledningen har værslitasje inkludert sprekkdannelser. Sprekker i treverket kan med tiden gi økt fuktbelastning som kan føre til skade, og det er derfor viktig å følge med på tilstanden. På sikt må det påregnes vedlikehold eller utskiftning av deler av kledningen for å opprettholde god beskyttelse mot vær og fukt. Det ble ikke registrert synlig musesperre ved stikkprøvekontroll. Uten musesperre kan mus trenge inn i konstruksjonen, noe som over tid kan gi materielle skader. Det anbefales å sikre åpninger og tette adkomstmuligheter for å redusere muligheten. Ved stikkprøvekontroll er det registrert begrenset/manglende luftespalte i nedkant av kledningen. Lufting bak kledningen er viktig for å sikre ventilasjon og drenering mellom kledning og yttervegg. Begrenset/manglende luftespalte tyder på at luftingen ikke er tilfredsstillende, noe som kan øke risikoen for fuktskader dersom kondens eller inntrengt vann ikke får luftes eller dreneres ut. Slike forhold gir ofte ingen synlige tegn fra utsiden, og vurderingen er basert på visuell kontroll av tilgjengelige deler. For å avklare om det foreligger fuktproblemer i konstruksjonen og om tiltak er nødvendig, må det gjøres mer inngående undersøkelser – noe som ligger utenfor denne rapportens omfang. - Takkonstruksjon/Loft | Det foreligger ikke dokumentasjon på oppbygningen av loftet, som er en lukket konstruksjon. Uten dokumentasjon er det begrenset hva som kan vurderes uten inngrep. Det anbefales å etablere inspeksjonsmuligheter mot lukket konstruksjon for å kartlegge tilstanden. Det er registrert slitasje og utettheter i insektsnettingen i gesimsen. Det må påregnes utbedring. - Vinduer | Utvendig listverk ligger tett mot vannbord. Dette øker muligheten for at listverket suger til seg vann, noe som kan føre til sprekker og fuktrelaterte skader over tid. Det er registrert værslitt treverk med sprekker. Sprekker i treverket kan skyldes tørke, solpåvirkning eller fuktpåvirkning, og kan over tid gi økt mulighet for økt slitasje og skader. Vedlikehold anbefales. Det ble ved stikkprøver registrert vinduer som treffer karmen ved åpning/lukking. Dette kan føre til økt slitasje og gjøre vinduet hard å åpne/lukke. Vinduene har passert mer enn halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Eldre vinduer har vanligvis høyere varmetap og større behov for vedlikehold sammenlignet med nyere vinduer. Utskifting må påregnes på sikt, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det er påvist råteskader i enkelte vinduer, herunder karm/bunnstokk og tilslutninger. Forholdet medfører økt risiko for fuktinntrengning og følgeskader i tilstøtende konstruksjoner, særlig grunnet plassering i våtsone. Vinduene anbefales skiftet ut i sin helhet. Tiltaket bør utføres av fagkyndig og omfatte kontroll og eventuell utbedring av omkringliggende konstruksjoner samt korrekt fuktsikring. Kostnadsestimatet er basert på synlige forhold, og skjulte skader kan ikke utelukkes og kan medføre økte kostnader. - Dører | Det er registrert værslitt treverk med sprekker. Sprekker i treverket kan skyldes tørke, solpåvirkning eller fuktpåvirkning, og kan over tid gi økt mulighet for skader. Vedlikehold anbefales. Det ble registrert dører/porter som tar i karmen. Dette kan gi økt slitasje over tid og gjøre døren hard å åpne eller lukke. Justeringer anbefales. Dører har passert mer enn halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Eldre dører har vanligvis høyere varmetap og større behov for vedlikehold. Utskifting må påregnes på sikt, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Terrassen bærer preg av alder og normal slitasje over tid, noe som kan medføre redusert funksjon og økt vedlikeholdsbehov sammenlignet med ny løsning. Det er observert skjevheter i konstruksjon og rekkverk. Forholdet kan være et symptom på ujevne setninger, dårlig fundamentering eller ufagmessig utførelse. Det må påregnes nærmere undersøkelser når konstruksjoner er snøfrie. Terrassen var i stor grad dekket av snø på befaringstidspunktet, og skjulte forhold kan derfor ikke utelukkes. Eventuelle avvik under snøen er ikke vurdert. - Innvendige dører | Det er registrert at enkelte dører tar i karmen. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. Justering anbefales. For øvrig bærer dører preg av alder og slitasje med sår og merker som kan kreve tiltak. - 1. Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er registrert svertesopp på fuger. Soppen bør fjernes ved grundig vask eller utskifting av fugemasse avhengig av hvor dypt den sitter. Det er et vindu innenfor en våt sone i rommet. Dette betyr at vinduet er mer utsatt for vannsøl som kan føre til skade. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - 1. Etasje Bad - Overflater Gulv | Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner – både direkte og via fuktig luft. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - 1. Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Sluket er vanskelig å komme til for rengjøring. Hvis sluket tetter seg kan drenering av vann begrenses, noe som potensielt kan føre til skader. Rørgjennomføringer i gulvet mangler beskyttende hylse. Uten hylse kan vann lettere trenge ned i konstruksjonen. Membranen har passert halvparten av forventet levetid. Når membranen eldes, svekkes den gradvis og kan utvikle mindre utettheter som slipper fukt ned i konstruksjonen. Hvor raskt dette skjer avhenger av kvalitet, utførelse og bruk, og regelmessig tilsyn er viktig. En full oppgradering med nytt tettesjikt må påregnes på sikt. - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er registrert svelling i baderomsinnredningen. Svelling er et vanlig tegn på fuktpåkjenning. Armaturer har passert halvparten av forventet levetid. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få feil som krever utskifting eller reparasjoner. - 1. Etasje Bad - Ventilasjon | Den elektriske avtrekksviften på badet har nådd eller nærmer seg forventet levetid. Redusert funksjon kan ikke utelukkes og kan medføre utilstrekkelig ventilasjon og økt fuktbelastning i rommet. Det anbefales å påregne utskifting eller oppgradering til vifte med tilstrekkelig kapasitet. Viften startet ikke under befaring, og det er derfor usikkerhet knyttet til om den er i funksjon. Manglende eller redusert ventilasjon kan medføre økt fuktbelastning og risiko for fuktrelaterte skader i våtrommet. Dersom viften ikke fungerer må utskiftning påregnes. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen fremstår med betydelig preg av alder og slitasje, herunder skader, svellinger og skjevheter i fronter og skuffer. Gulv viser tydelige slitasjemerker og misfarging. Forholdene medfører redusert teknisk og visuell standard og tilsier behov for oppgradering eller utskifting. - 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Ventilatoren har nådd eller nærmer seg forventet levetid. Redusert funksjon kan ikke utelukkes og kan medføre utilstrekkelig ventilasjon og økt fuktbelastning i rommet. Det anbefales å påregne utskifting eller oppgradering til vifte med tilstrekkelig kapasitet. - 1. Etasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Det er ikke tilfredsstillende lufttilførsel mot rommet. Dette kan begrense ventileringen av rommet. En ventil i døren anbefales. Sanitærutstyret har passert halvparten av forventet levetid. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få funksjonsfeil som krever utskifting. For øvrig bærer rommet preg av alder og slitasje. - Vannledninger | Det er registrert manglende begrenset isolasjon på vannrør i kjelleren. Det benyttes varmevifte i kjeller for at rør ikke skal fryse. Manglende isolasjon av vannrør i kjeller medfører økt risiko for frostskader og rørbrudd. Bruk av varmevifte som frostsikring indikerer utilstrekkelig permanent løsning og innebærer risiko for driftsavbrudd, økte energikostnader og følgeskader ved eventuelt rørbrudd. Vannledningene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. - Avløpsrør | Eier informerer om tilbakeslag for ca. 2 uker siden. Tilbakeslag tyder på at avløps-oppbygningen ikke har tilstrekkelig kapasitet. Eier informerer om at fagperson har utarbeidet forholdet, men at det er pågående forsikringssak. Avløpet er registrert tregt. Treghet kan skyldes delvis tette eller små rør. Årsaken er foreløpig ukjent, og det anbefales å kontakte en rørlegger for en grundigere undersøkelse. Rørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. - Ventilasjon | Den elektriske avtrekksviften på badet har nådd eller nærmer seg forventet levetid. Redusert funksjon kan ikke utelukkes og kan medføre utilstrekkelig ventilasjon og økt fuktbelastning i rommet. Det anbefales å påregne utskifting eller oppgradering til vifte med tilstrekkelig kapasitet. Viften startet ikke under befaring, og det er derfor usikkerhet knyttet til om den er i funksjon. Manglende eller redusert ventilasjon kan medføre økt fuktbelastning og risiko for fuktrelaterte skader i våtrommet. Dersom viften ikke fungerer må utskiftning påregnes. Den elektriske ventilatoren på kjøkkenet har nådd forventet levetid. Redusert funksjon kan ikke utelukkes og kan medføre utilstrekkelig ventilasjon og økt fuktbelastning i rommet. Det anbefales å påregne utskifting eller oppgradering til vifte med tilstrekkelig kapasitet. Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. Boligens samlede luftutveksling er ikke tilfredsstillende. Begrenset ventilasjon kan gi høyere fuktighet og lavere luftkvalitet. - Varmesentral | Det mangler dokumentasjon på faglig utførelse. Ingen dokumentasjon på service eller inspeksjon de siste to årene. Regelmessig service er viktig for driftssikkerhet. Oppfølging anbefales. Varmepumpen har passert halvparten av forventet levetid (12 – 15 år for luft-til-luft). Eldre pumper har økt mulighet for reparasjoner og utskifting. - Varmtvannstank | Berederen har passert forventet levetid. Eldre beredere har økt mulighet for lekkasje, redusert kapasitet og høyere energibruk. Utskiftning må påregnes innen nær fremtid. Lekkasjesikringen på berederen er ikke tilfredsstillende. Ved drypp eller større lekkasje kan vann spre seg til omkringliggende konstruksjoner. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert avflassing og nedbrytning av puss på grunnmur, noe som indikerer langvarig fuktpåvirkning. Forholdet øker risikoen for videre nedbrytning av overflater og økt fuktbelastning mot konstruksjonen. Det anbefales nærmere vurdering av årsak, herunder drenering, terrengfall og fuktsikring av grunnmur, samt utbedring av skadet puss etter at fuktforholdene er avklart. Helse, miljø og sikkerhet: - Helse, miljø og sikkerhet | Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht byggteknisk forskrift på søknadstidspunkt og minst 1985. Dersom søknadstidspunktet er før 15.november 1984 må uansett reglene som da ble innført følges. - Innhent nytt røykvarslerutstyr. Det er mangler/skader på brannslukningsutstyr ihht byggteknisk forskrift på søknadstidspunktet. Dersom søknadstidspunktet er før 15.november 1984 må uansett reglene som da ble innført følges. - Innhent nytt brannslukningsutstyr. Rekkverkshøyden er lavere enn dagens krav, noe som gir økt fare for fall og redusert personsikkerhet, særlig for barn. - Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Terrengforhold | Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomta når den er snøfri. Punktet må ses i sammenheng med punkt for drenering og terrengjusteringer kan ikke utelukkes. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen har elektrisk oppvarming via enkelte panelovner og elektriske varmekabler på bad, i entré og på ett soverom. Det er en luft-til-luft-varmepumpe i stuen installert i 2015, samt peis på kjøkken. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: Avløp kr 8 235,27 Feiing kr 595,00 Renovasjon kr 4 354,13 Vann kr 8 230,33 Sum kr 21 414,73

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud.   Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 22 276
• Informasjon om eiendomsskatt: Rælingen kommune har ikke innført eiendomsskatt per dags dato.