Øversjødalsveien 1564

Eiendommen har en usjenert beliggenhet lengst øst i grenda Øversjødalen i Tolga kommune. Tunet ligger åpent til i et karakteristisk fjell- og seterlandskap, omgitt av vidstrakte beitemarker, fjellbjørkeskog og frie utsiktslinjer mot fjellene omkring. Her bor man fredelig og tilbaketrukket til fjells, med umiddelbar nærhet til naturen rett utenfor døren. Friluftsmulighetene i dalføret er mange gjennom hele året. Like øst for bygda ruver det mektige Sålekinna-massivet, som er et populært mål for fotturer og toppturer på ski. Fra grenda er det også adkomst til merkede DNT-ruter som fører over fjellet mot Jonasvollen og inn i Femundsmarka, samt turmuligheter mot Elgspiggen. Gjennom dalbunnen renner elva Hola videre mot Langsjøen, noe som gir gode forhold for sportsfiskere på jakt etter ørret og harr. Gjennom vinterhalvåret kjøres det opp skiløyper lokalt i grenda, blant annet lysløypa med utgangspunkt ved Øversjødalen samfunnshus. Dagligvarehandelen kan gjøres hos landhandelen i Sømådalen, en biltur på rundt et kvarter unna. For et mer omfattende servicetilbud er det cirka fire mil langs fylkesvei 26 inn til Tolga sentrum. Kommunesenteret tilbyr nødvendige fasiliteter som dagligvarebutikker, kommunale tjenester, barnehage, grunnskole for 1. til 10. trinn samt togstasjon på Rørosbanen. Lokalt i grenda ligger Øversjødalen idrettsanlegg en kort kjøretur eller sykkeltur unna tunet, mens samfunnshuset og kirken i Holøydalen fungerer som faste samlingspunkter for sosiale og kulturelle sammenkomster i bygda.

På eiendommen er det oppført et våningshus i tillegg til fjøs m/silobygg på 318 m², sommerstue på 78 m², garasje på 103 m², gammelt fjøs på 161 m², smie på 26 m², to stabbur på 13 m² hver og sommerfjøs ovenfor tunet på 68 m². Eiendommen har videre en seter på Løvbekkvollen med seterstue på 62 m², seterfjøs på 50 m², uthus på 17 m² og løe på jordet.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av gjeldende kommuneplan (2008), vedtatt 2008. Arealbruken er i planen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Det foreligger videre forslag til ny kommuneplan (2026), hvor arealet også er foreslått avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR-områder kan det være bygge- og deleforbud. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR-kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR-områder kan ikke skje uten dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. På eiendommen er det registrert et automatisk fredet kulturminne fra Askeladden: lokalitetsnr. 51587 (fangstlokalitet, arkeologisk lokalitet). Automatiske fredete kulturminner er fredet direkte i henhold til kulturminneloven. Dette innebærer et forbud mot tiltak, inngrep eller arbeider som kan skade, ødelegge, endre eller utilbørlig skjemme kulturminnet eller dets sikringssone uten dispensasjon fra kulturminnemyndighetene. Vi anbefaler alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Mulig etablering av vinterbeite for Fosen-reinen: Som følge av Fosen-saken arbeider staten med å etablere alternative vinterbeiteområder for Fosen reinbeitedistrikt. Området Håmmålsfjellet–Sålekinna, som omfatter deler av Tolga, Os og Engerdal kommuner, er foreslått som mulig vinterbeiteområde. Landbruks- og matdepartementet har fått gjennomført en omfattende konsekvensutredning av tiltaket. Utredningen er sendt på offentlig høring med høringsfrist 26. oktober 2026. Denne eiendommen ligger i dette området som vurderes for fremtidig reindrift. En eventuell etablering av vinterbeite kan få betydning for bruk og utnyttelse av utmarksarealer, herunder beitebruk, jakt, friluftsliv og skogsdrift. Det er per oktober 2026 ikke fattet endelig beslutning om etablering av vinterbeite. Det er heller ikke avklart hvilke konkrete konsekvenser en eventuell etablering vil få for de aktuelle eiendommene. Interessenter oppfordres til å gjøre seg kjent med saken og tilhørende konsekvensutredninger, som er tilgjengelige på regjeringen.no.

Eiendommen er tilknyttet Gardsvegen veglag i henhold til tinglyst jordskifte og bruksordning fra 2023. Veglaget er organisert som et tingsrettslig sameie og har ansvar for drift, vedlikehold, utbedring og vinterdrift av vegområdet. Eiendommen er tilknyttet via sideveien Livegen, hvor gnr. 83 bnr. 1 og bnr. 5 har en intern andel på 5,0 %, med møte- og talerett på veglagets årsmøte. Løpende kostnader utlignes etter fastsatte andeler ved behov, og veglaget har anledning til å innkreve bomavgift eller sesong-/årsavgift. Det er ikke oppgitt noe fast årlig kontingentbeløp.

Tomteareal er 3 244 200 m² på eiet tomt.

Eiendommens totale areal utgjør 3 244,2 daa i henhold til opplysninger i NIBIO gårdskart. Av dette utgjør - Fulldyrket mark 82,8 daa - Overflatedyrka jord 5 daa - Innmarksbeite 7,8 daa - Produktiv skog 286,7 daa - Annet markslag 2 704,9 daa - Bebygd, samfunn, vann, bre 21 daa - Ikke klassifisert 136,6 daa Eiendommen består av 21 teiger. Utdrag fra takstmannens beskrivelse av arealene: Jord og beite Den dyrkede marka er fordelt på flere mindre skifter. Rundt gården er det i Gårdskart markert fulldyrket både ned mot fylkesveien med ca 30 daa. Dette skiftet er i bruk, og var benyttet til beite for sau ved befaringen. Sørøst for tunet er det 2,6 daa som er i bruk, og ca. 100 m ovenfor gården er det i kartet oppgitt 3,5 daa fulldyrket. Dette skiftet fremstår som beite lik øvrige beitet som ligger sør og øst for selve tunet. Videre er det 13,4 daa fulldyrket på nedsiden av fylkesveien like ved avkjøring til setra på øvbekkvollen. Dette ser ut til å være i aktiv bruk. Samlet fulldyrket mark til Søgård nordre utgjør i følge kartet 57 daa. Ved setra på Løvbekkvollen er det 5 daa overflatedyrket, dette er i dårlig hevd. Rundt gårdstunet er det opplyst 6,7 daa innmarksbeite Til Storgjelten er det opplyst å være 26 daa fulldyrket jord. Dette er samlet rundt det opprinnelige tunet, samt et skifte på nedenfor fylkesveien litt lenger øst. I tillegg er det et lite skifte som ligger på oversiden av fylkesveien vis á vis nedkjøring til Storgjelten. Dette ser ut til å fremstå som beite. En del av den dyrkede marka benyttes til grovfôrproduksjon og beite, deler ser ut til å ha begrenset bruk. Nede ved Hola i vestenden av Langsjøen er det i følge kartet 7,1 daa fulldyrket mark i randsonen mot elva. Dette er trolig et gammelt slåtteng som var i bruk tidligere tider. Arealet benyttes ikke lenger, da det er tungvinn adkomst med dagens utstyr, og lite rasjonelt å drive. På flyfoto ser en også at det står ei gammel løe ved skiftet. Det foreligger ingen skriftlig leieavtale for jordveien nå, den har vært utleid med muntlig avtale frem til nå, og det hefter ikke avtale etter årets sesong. Den dyrkede marka er ikke fullt ut besiktiget. Det anbefales at interessenter besiktiger jordveien selv, og på denne måten danner seg et bilde av tilstanden. Jordleie Det er en muntlig leieavtale om bruk av dyrket mark som tidligere eier gjorde med naboen. Den er gjeldende ut året, men det er ikke knyttet noen betaling til dagens eier der. Skog Informasjonskilde er Nibio Gårdskart og Kilden. Det er begrenset med produktiv skog til eiendommene. Det som i følge Nibio Gårdskart og Kilden er opplyst som produktiv skog ligger i teigene som befinner seg mellom fylkesveien og Langsjøen. Her er det en del furu som ligger fra Langsjøen på ca. 710 - 780 m.o.h. Dette er sentvoksende furu, og utgjør totalt 287 daa skog med lav bonitet. Øvrige utmark er en del bjørk og snaufjell. Skogen ligger over vernskoggrensa, og hogst utover ved til eget bruk skal meldes til kommunen. Denne meldeplikten skal sikre at den høyereliggende skogen forvaltes på en bærekraftig måte, og at det etableres ny foryngelse. Ellers har meldeplikten ingen restriksjoner ved hogst og uttak av tømmer. I teigene med produktiv skog ser det ikke ut som at det er driftstekniske problemer tilknyttet skogsdrift, og det forutsettes helmekanisert drift i alle teiger. Det ser ikke ut til å være behov for ytterligere vegbygging for å utnytte eiendommens skogressurser. Det vurderes å være god tilgjengelighet fra fylkesveien. I følge Gårdskart er det ikke foretatt MIS-registrering (miljøregistreringer i skog) eller annen kartlegging. Skogbruksplan med revisjon av gamle miljøregistreringer må fornyes dersom det skal kunne leveres tømmer fra eiendommen etter 2024. Kostnad dekkes m/skogfond/tilskudd. Miljøregistrering er nødvendig for å kunne levere tømmer til industriformål. I Norsk PEFC Skogstandard er kravet at det skal være gjennomført miljøregistrering på alle eiendommer over 50 daa dersom man skal selge tømmer som videreforedles industrielt. Det presiseres at skogen ikke er besiktiget, og at taksten forutsetter at tilgjengelig informasjon i kart stemmer. Det presiseres at eventuelle kjøpere selv bør foreta befaringer og gjøre seg opp en mening om den faktiske tilstanden på skogen. Som grunnlag for verdsetting av skogen er lagt til grunn årlig avkastning på bakgrunn av en beregnet tilvekst fra informasjon i gårdskart. Dette er en beregningsmodell som har noen usikkerhetsmomenter, men vil likevel gi en brukbar fremstilling av skogens produksjonsevne. I følge Kilden er det mye eldre skog, og noe uttak vil være mulig. Årlig beregnet tilvekst er 35 m³. Med et nyttbart volum på 80 % gir dette 28 m³ til årlig uttak fra skogen. Som grunnlag for rotnetto er lagt til grunn kr 200,-/m³. Dette gir skogen følgende årlige avkastning; 200 x 27 = 5600,- Beløpet er kapitalisert med 4 %. Jakt og fiske Eier er noe usikker på forholdene rundt jakt og fiskerettigheter, men har opplyst at gården er medlem i Øversjødalen viltstellområde som forvalter små- og storviltjakt. I tillegg har det vært utleie av rypejakt i seterteigen. I siste år har det vært utbetaling på kr 9 000,-/år for elgjakt fra viltstellområdet, samt rypejakta som har vært utleid privat har gitt kr 5 000,- i inntekt. I tillegg legges det til noe for fiskerett i Langsjøen og tilknyttede vassdrag. Årlig inntekt for jakt- og fiskerett avrundes til kr 15 000,-. Summen baseres på normale markedspriser som oppnås i det åpne markedet. Beløpet kapitaliseres med en rente på 4 % som er i tråd med Høyesteretts to prinsipielle storkammerdommer i slutten av 2025, som slo fast at normal kapitaliseringsrente for landbruks- og utmarksarealer forblir 4 %. Allmenningsrett Gården har allmenningsrett i Holøy-Øversjødal Almening. Grustak Rett vest for gårdstunet er det eget grustak. Her er det inngått 10-års avtale om rettigheter til grustaket mellom avdøde forrige eier og Tannåneset Anlegg AS fra 22.12.2024. I avtalen er det og en klausul om at gårdsveien skal vedlikeholdes vederlagsfritt for eier. Grustaket er ikke regulert for kommersiell drift, og det er ikke tillatt med uttak av masser utover egen bruk på gården. I følge daglig leder i Tannåneset Anlegg AS så er det grusforekomst med god kvalitet som veigrus. De ønsket å ha rettigheter til grusforekomsten, for å ha muligheten til å regulere dette for senere uttak dersom behovet melder seg i dette området. Med bakgrunn i at det pr. dags dato ikke er lov med uttak for salg, er grustaket gitt en beskjeden verdi for egen bruk på kr 3000,-/år. Beløpet er kapitalisert med 6 %.

Våningshuset går over to etasjer og består av følgende rom: 1. etasje: entré, stue, stue/lager, kjøkken og bad. 2. etasje: fire soverom og toalettrom. Luftebalkong på 1 m² med adkomst fra 2. etasje. Boligen har også en liten, uoppmålt jordkjeller med takhøyde under 1,90 m, samt kaldloft. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".

Våningshuset på Sørgård nordre har opprinnelig byggeår omkring 1800, med tilbygg fra 1900 og ombygging i 1964. Boligen er oppført over to etasjer, i tillegg til uinnredet kaldloft og en liten jordkjeller. Eiendommen har et omfattende oppgraderings- og rehabiliteringsbehov på bygningskropp, overflater, våtrom og tekniske anlegg, og fremstår som et helhetlig renoveringsobjekt. Planløsningen er fordelt med oppholdsrom og bad i første etasje, samt fire soverom, toalettrom og luftebalkong i andre etasje. Entré: Inngangspartiet leder inn til en romslig fordelingsgang i første etasje med adkomst til stue, kjøkken og bad, samt trappeadkomst opp til andre etasje. Rommet har belegg på gulv, malt panel og plater på veggene, samt malte bjelker i himling. Stue: Stuen har tregolv og belegg på gulv, vegger kledd med malt panel og plater, samt synlige bjelker i himling. Rommet er tilknyttet teglsteinspipe med sotluke, og er utstyrt med Morsø peisovn, Hamjern og Jøtul 602. Det er god plass til både sofagruppe og spisebord. Kjøkken: Kjøkkenet i første etasje har innredning bestående av underskap med glatte, malte fronter, laminat benkeplate med helt beslag med oppvaskkum og utslagsvask, samt skrå takhøye overskap med finérfronter. Det er tilknyttet sotluke til teglsteinspipe i rommet. Rommet mangler avtrekksvifte over kokesonen og har ingen etablert ventilasjon. Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov. Bad: Badet i første etasje er innredet med servant, dusj uten avgrensning og en varmtvannsbereder på 200 liter. Rommet har påstøp med eldre keramiske fliser montert på betonggolv, tapet og Respatex høytrykkslaminat på vegger ved dusjen, samt eldre soilsluk i gulvet. Badet har et omfattende oppgraderingsbehov. Gang og mellomganger: Malt tretrapp fra entréen leder opp til andre etasje. Etasjen har gang og to mellomganger som fordeler adkomst videre inn til soverommene, toalettrommet og luftebalkongen. Fire soverom: Boligen har fire soverom samlet i andre etasje. Rommene har skråtak og overflater bestående av tregolv og belegg på gulv, samt tapet og malte plater på veggene. Rommene har plass til senger og oppbevaringsmøbler. Toalettrom: Toalettrommet i andre etasje er utstyrt med eldre gulvstående wc og liten servant. Rommet har naturlig ventilasjon via klaffventil i veggen. Luftebalkong: Luftebalkongen i andre etasje er plassert over inngangspartiet og har sinkbeslag. Adkomst skjer via balkongdør fra gangen. Balkongen har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Lakkerte fliser, tregolv og belegg. Vegger: Tapet, malte plater, malt panel og tynnplater. Himling: Malte plater, tynnplater og malt panel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på utbedring av taklekkasje og vannledning. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. Selger har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer som selger ikke tar med seg følger med eiendommen. Leveres uten garanti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til eiendommen.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 13.10.2026. Bygning: Eldre, 2-etasjes våningshus som er oppført i laft, men senere kledd inn- og utvendig. Bygningen har sitt opprinnelige byggeår 1800 med tilbygg 1900 og rehabilitering i 1964. Ytterveggene er oppført i tømmer utvendig kledd med stående kledning. Gavl mot nordvest er kledd med liggende kledning av noe nyere årgang enn resten. Grunnmuren ser ut til å være en kombinasjon av utstøpt natursteinsmur med påstøp av betong. Byggegrunnen er av løsmasser. Rom under terreng har jordgolv med skifer og vegger av betong/natursteinsmur. Kjeller har en oppbygging som gjør hulltaking unødvendig og umulig. Det er krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv under hele den kjellerløse delen. Det er en liten spalte mellom mur og stubbeloft i kjelleren, og der ser en at det er liten avstand mellom grunnen og bjelkelaget. Etasjeskille i trebjelkelag. Tykkelse på etasjeskille gir plass for ca. 120 mm isolasjon, men det kan grunnet alder være lite eller ingen isolasjon. Tak: Taket er et saltak med åser med sperrekonstruksjon. Det er kombinert kaldt loft og skrå himling. Kaldloft er kontrollert via 2 luker i himling, hele kaldloftet er ikke inspisert. Himling er ikke isolert. Tekking av eldre sink takpanner. I egenerklæring er det opplyst om lekkasje på taket som ble utbedret 1990. Eldre nedløp og renner i sink. Ett nedløp og renne øst for inngang er byttet med sorte stålrenner/nedløp. Det er takstige til ene skorsteinen. Pipe/Ildsted: 2 stk teglsteinspiper m/Morsø peisovn og Hamjern og Jøtul 602. Sotluke i kjøkken og stue. Vinduer: Malte 1-lags glass m/innervindu og 2-lags isolerglass. Dører: Malt hovedytterdør med 2-lags vindu fra 1991, og gammel balkongdør m/2 x enkle glass i 2.etasje. Innvendig glatte finérdører, noen malte. Trapper/adkomst: Innvendig trapp er en malt tretrapp. Balkong/terrasse: Luftebalkong med sinkbeslag i 2.etg. over inngangen. VVS-installasjoner: Inntak i plast PE m/stoppekran i kjeller. Eldre installasjon, men det er opplyst i egenerklæring at deler ble byttet etter lekkasje på tilførsel i 2023. Eier er ukjent med hva og hvor mye som ble skiftet. Innvendige avløpsrør er av ABS plastrør fra 1970- og 1980-tallet samt støpejernsrør(soil) fra før 1990, og teglsteinsrør. Det mangler kjent vanntett sjikt i golvet. Sluket er et eldre soilsluk, og høydeforskjellen fra toppen av sluket til toppen av membran ved dørterskelen er ca. 50 mm. Gammel Norema/Evalet bereder, ca 200 l. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon via veggventiler og noen åpningsvinduer. Kjøkkenet har ingen avtrekk over kokesone. Ventilasjon via klaffventil på vegg. Tekniske detaljer: Eldre røykvarsler i kjøkken som ikke virker. 2 stk eldre slokkeapparat. Fjøs m/silobygg: Oppført i 1982. Betongfundamenter, utvendig isolert m/isopor som ikke er tildekket. Gjødselkjeller under dyrerommet med port i gavl utover. Vegger i bindingsverk m/stående kledning. Taktoler med tekking av stålplater over fjøset, sperretak på mønedragere m/søyler i midten på fôrlageret. I fjøset er det støpt dekke med stålrister. Renner med utskraping til åpninger i golvet. Fôrbrett er støpt og det er innredninger i stål. Silobygg i bindingsverk m/stående kledning. Innvendig kledd med plater og plast i himling. Det er plansilo på halve delen med målene 2,95 x 5,15 x 14,80, totalt 225 m³. Øvrige del av bygget er fôrsentral med flatt dekke. Det er 2 slåporter i gavlen. Silotalje i taket. Innvendig i fjøset er det kledd med vannfast kryssfiner, isolerglass i vinduene, taket har malt panel. Rørmjølking med mjølking på båsen. Gang, kontor med servant og dusjkabinett, og tankrom med mjølkeanlegg og inntak for vann og bereder. Sommerstue: Byggeår 1735 (ukjent byggeår). Sommerstue fundamentert på natursteinsmur. 2 laftekasser som er bygd sammen og åstak med opprinnelig torvtekking og pålagt bølgeblikktekking. Garasje: Oppført på slutten av 1960-tallet (ca 1968). Gammel garasje fundamentert på punkter og betongmur. Vegger i uisolert bindingsverk m/stående kledning. Pulttak med tekking av bølgeblikkplater. 5 slåporter i fronten. Gammelt fjøs: Oppført i 1928. Gammelt fjøs fundamentert på naturstein og punkter. Kjeller under fjøsdel i laft. Påbygg i bindingsverk m/stående låvepanel uten overflatebehandling. Kjørebru i gavl fundamentert på naturstein. Taket er tekket med bølgeblikk/stålplater. Smie: Byggeår 1800. Fundamentert på naturstein. Vegger i gammel laft. Åstak med gammel tekking av stålplater. Stabbur 1: Oppført i 1890. Fundamentert på punkter. Tregolv. Vegger i gammel laft. Åstak med papptekking. Stabbur 2: Oppført i 1982. Fundamentert på punkter av naturstein. Vegger med utvendig stående kledning. Saltak med tekking av bølgeblikkplater. Sommerfjøs ovenfor tunet: Oppført i 1800. Fundamentert på røysmur av naturstein, vegger i laft. Taket er saltak med åser, og det er nyere tekking av stålplater (lagt nytt tak, ukjent årstall). Seter Løvbekkvollen: Seterstue på 62 m²: Fundamentert på naturstein og ringmur av betong. Tregolv. Vegger i laft på en del og tilbygg i bindingsverk m/stående kledning på øvrige del. Uthusdel med egen inngang i enden. Åstak med torvtekking på laftedel og tekking av stålplater på øvrige del. Svalgang m/tak ved inngang. Gammel enkel tredør og enkle vinduer. Pipe m/Jøtul 602. Eldste del restaurert med nytt tilbygg i 1954 og 1974. Fjøs på 50 m²: Fundamentert på natursteinsmur, tregolv, vegger i gammel laft og åstak med tekking av stålplater. Uthus på 17 m²: Vegger i gammel laft, tretak med ødelagt papp. Løe på jordet: Fundamentert på natursteinsmur, vegger i bindingsverk m/stående kledning, tretak m/noe bølgeblikk. Elektrisk anlegg: Det elektriske anlegget ble montert før 1982 og det er ikke gjort endringer etter dette. Det er inntak med måler i driftsbygningen. Fordelingsskap i 2.etg. Måler, inntak og skrusikringer i 2.etg. på våningshuset. Mye gammel installasjon som må påregnes nytt ved rehabilitering av boligen. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det er påvist store deformasjoner i beslag, renner, nedløp og innfestningsdetaljer. Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. En del rustangrep på overflaten av platene. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Store deformasjoner kan føre til redusert funksjon og dårlig bortledning av vann, med risiko for lekkasjer og fuktskader. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Alt av tekking, vindskier, beslag og tilhørende deler påregnes utskiftning. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist mangelfull eller svekket innfesting. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Veranda påregnes å fjernes, og erstattes med ny. Åpninger i rekkverk skal inntil en høyde på 0,75 m være maksimum 0,10 m. Horisontal avstand mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk skal være maksimum 0,05 m. Dagens krav er at høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. - Krypkjeller | Det er begrenset/ikke tilfredstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Det er påvist skader på konstruksjoner i krypkjeller som er forårsaket av råte eller sopp. Ved kontroll i spalte mellom mur/bjelkelag er det indikasjoner på etablering av ekte hussopp i området langs yttervegg under kjøkkenet. Observasjoner tilsier at det er behov for større tiltak i krypkjeller og bjelkelaget. Råte- eller soppskader i krypkjeller kan føre til svekket bæreevne og omfattende nedbrytning av konstruksjonen, samt dårlig inneklima. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser og foretas eventuelle utbedring av skade. Det er liten avstand mellom terrenget og bjelkelaget. Ved kontroll via spalte mellom mur og bjelkelag ser det ut som at ekte hussopp har etablert seg mot yttervegg mot kjøkken. Dette er en svært skadelig råtesopp som er krevende å sanere. Ekte hussopp er den mest fryktede skadesoppen i hus. Dette fordi soppen meget raskt gir en kraftig brunråte, den har stor utbredelsesevne, og saneringstiltak er ofte omfattende og kostbare. Ekte hussopp er vanligst i eldre bygninger, men forekommer også i nyere bygg. Ekte hussopp angriper trematerialer med en fuktighet mellom 20-50 %. Den kraftigste veksten finner sted ved en trefuktighet mellom 20-30 % og samtidig en temperatur på 18-20°C. Ved temperaturer over 28°C stopper veksten, og soppen dør ved lengre tids oppvarming over 40°C. - Bad - Generell | Aktuell byggeforskrift da våtrommet ble bygget var byggeforskrift fra før 1997. Det foreligger ingen dokumentasjon. Rommet har påstøp med eldre fliser på golvet, tapet og plater av høytrykkslaminat, gjerne kalt Respatexplater på veggene ved dusjen. Rommet inneholder dusj, servant og bereder. Det er sluk midt på golvet. Det er sprekker i påstøp og flis fra området ved sluket og mot ytterveggen. Badet har ukjent alder. Rommet er bygget etter forskriftskrav før 1997 og gis dermed automatisk tilstandsgrad 3 basert på alder og forventet levetid. Rommet må påregnes renovert. Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) har i sin veiledning av 26.9.2022 skrevet: Bygningsdeler på bad og vaskerom må i tillegg til å få tilstandsgrad opp mot kravene som gjaldt da de ble bygget, også kontrolleres mot dagens krav, på bakgrunn av at bruken av slike rom har endret seg vesentlig opp gjennom årene. Et baderom uten membran på gulv og del av vegg kan blant annet ikke brukes til dusjing direkte på gulv, men må ha dus-jkabinett som fører dusjvannet direkte til sluket. Dette er forhold som en kjøper må få vite. Det vurderes ikke uvanlig at et el-dre bad på dette grunnlagt kan få en høy tilstandsgrad, selv om det ikke er observert fukt eller svikt i bygningsdelene. Det vil da være opp til kjøper å oppgra-dere badet eller annet våtrom for å kunne bruke rommet annerledes enn det er bygget for. I praksis betyr dette at våtrom skal undergå en streng vurdering sammenlignet med det som tidligere har vært vanlig i tilstandsrapporter før den nye forskriften trådte i kraft 01.01.2022. Dersom det foreligger et avvik som til-sier at våtrommet ikke oppfyller dagens regelverk om tettesjikt og sluk, enten på grunn av materialvalg, alder, avvik fra regelverk, preaksepterte ytelser, faktiske skader eller funn av fukt også videre, vil det etter Norsk takst sitt synpunkt være et foreliggende avvik som krever utbedring «innen kort tid» og skal gis TG3. Et våtrom som ikke oppfyller funksjonskrav om tettesjikt og sluk i dagens tekniske forskrift skal gis TG3. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist sprekker i fliser i området fra sluket og mot ytterveggen. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Rommets alder tilsier at forventet levetid er brukt, og at rommet må påregnes oppgradering. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist manglende vanntetting mellom tettesjikt og sluk. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ingen informasjon om og ingen synlige tegn til vanntett sjikt. Gjelder golvet. Det anbefales å utbedre tilkoblingen mellom tettesjikt og sluk slik at denne blir tett og korrekt utført. I mange tilfeller vil det være nødvendig å etablere ny membran og korrekt løsning med klemring i henhold til gjeldende våtromsnorm. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. - Kjøkken - Avtrekk | Det er manglende avtrekk over komfyren. Det forserte avtrekket fra kokesone i kjøkkenet er ikke tilfredsstillende. Det er ikke påvist noen form for ventilering av kjøkkenrommet (lukket rom). Manglende eller defekt avtrekk fra kjøkken kan føre til opphopning av fukt, matos og fettpartikler. Dette kan gi dårlig inneklima, økt risiko for kondens, luktproblemer og på sikt skader på overflater og innredning. Det bør etableres mekanisk avtrekk ut. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Skorstein har for lav høyde i forhold til forskriftskrav. Spesielt pipa mot sørøst er for lav. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Nedløp mangler utkast med fare for å fukte opp veggen. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det er takstige kun til ene skorsteinen, og den er festet med wire rundt pipa. Dette er ikke tillatt. Den andre skorsteinen har ikke takstige. Det anbefales å øke skorsteinens høyde i henhold til gjeldende krav for å sikre tilfredsstillende funksjon og sikkerhet. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Utkast på nedløp må være på plass. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Stigetrinn og plattform for feier må monteres. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen, dette synes inne på toalettet i et område som ikke er kontrollert fra oversiden. Fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til råte, svekket bæreevne og videre skadeutvikling. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon reparere eller skifte ut. En nødvendig rehabilitering av takkonstruksjonen vil være naturlig i forbindelse med legging av ny taktekking. Det bør også monteres diffusjonssperre (plastfolie) mot loftet, og hele taket isoleres etter dagens standard. Dette vil være et godt fyringsøkonomisk tiltak. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Kledning er svært slitt av vær og vind. Ved rehabilitering av vegger må disse bygges opp etter dagens anbefalinger. Kledning må påregnes utskifting. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Alle vinduer er gammel og slitt. Punkterte eller sprukne glassruter gir redusert isolasjonsevne og økt risiko for fukt og varmetap. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Vinduer må påregnes utskifting. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Alle vinduer bør byttes ut. - Ytterdører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Begge dører anbefales å byttes i forbindelse med rehabilitering av boligen. Utetthet mellom dørblad og karm kan føre til trekk, varmetap og risiko for fuktinntrenging. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. - Overflater - gulv | Det er påvist riss/sprekker i overflater. Golvet i badet har sprukket både i påstøp og fliser som ligger oppå. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Overflater er utidsmessige og slitt. Overflater må påregnes oppgradering. Badet er et rehabiliteringsobjekt, se beskrivelse under våtrom. Overflater må påregnes rehabilitering. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater er utidsmessige og slitt. Overflater må påregnes rehabilitering. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm i flere rom. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. I soverom mot sørøst i 2.etg. er det målt helt opp mot 65 mm over bredden av rommet. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. For eldre bygninger er skjevheter som dette relativt vanlig. Det kreves oppretting av samtlige golv i boligen ved en rehabilitering. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Skorsteinenes alder tilsier at forventet levetid er brukt, og at rehabilitering med nytt røykrør er påregnelig. Teglskorsteiner, og da særlig piper i enetasjes hus kan oppleve dårlig funksjon/trekk på ildsteder produsert etter at kravet om rentbrennende ovner kom. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Dette øker risikoen for antennelse ved varme, gnister eller sotrester og kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten og øker risikoen for overoppheting og antennelse. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. En rehabilitering av boligen vil medføre rehabilitering eller utskifting av boligens fyringsanlegg. Brennbare overflater nærmere enn 300 mm sikres med ubrennbar overflate eller fjernes. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Kravet er 300 mm i alle retninger. Det er for liten avstand fra både ovner og røykrør. - Innvendige trapper | Frihøyde nederst i trappen er 1,93 m. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Disse er målt til 13 cm, skal ikke være over 10 cm. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Rekkverk målt til 77 cm i trappen, 84 cm i 2.etg. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Høyden i trappen anses å ikke representere noe stort problem, men må være 2,1 m for å tilfredsstille kravet i dagens forskrift. Det var ikke spesifikke krav til trapper før forskriften som ble utgitt i 1969. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpning i rekkverk er 13 cm. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Innvendige dører | Eldre dører med noe bruksslitasje. Det vil være naturlig med utskifting av innvendige dører i forbindelse med eventuell modernisering av boligens overflater. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Fremlagt dokumentasjon for vanntette sjikt tilfredsstiller ikke kravene i gjeldene forskrift og standard (NS3600 A.2.1.9.1 alternativ1 1, 2, 3 og 4). Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Dokumentasjon som ikke tilfredsstiller kravene i gjeldene forskrift og standard gjør at man ikke kan vite om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Dette gir en økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er utett plastskjøt rett bak dusjen. Badet må grunnet alder påregnes oppgradering i nær fremtid. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Eldre utstyr. Alt inventar påregnes nytt. - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Rommet har omfattende behov for rehabilitering. Hulltaking anses unødvendig, da badet allerede er i en forfatning som tilsier at hele rommet må rehabiliteres, og ribbes inn på bærende konstruksjoner. Dette vil vise om det er gamle skader som vil kreve videre tiltak. Slike skader vil uansett ikke avdekkes ved hulltaking i en tilfeldig tilstøtende vegg, og kan først avdekkes når overflater rives. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som forventes i et kjøkken. Det registreres noe bruksslitasje på innredningen. Kjøkkenet må påregnes oppgradering - modernisering. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Det er symptomer som oppsprekking, svelling, svertesopp/muggsopp, sopp eller misfarging som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det er spor etter gammel vannskade i taket. Slitte og utidsmessige overflater. Spor etter vannskade stammer helst fra gammel taklekkasje som ble utbedret tidligere. Rehabiliteringsobjekt. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det mangler luftespalte i eller rundt dør. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Det bør etableres tilluftsløsning. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Teglestensrør er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Kjelleren ligger delvis inne under boligen, og det er ingen mulighet for å fuktsikre denne utvendig, da deler av grunnmuren befinner seg under resten av boligen. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Noe oppsmuldring og slitt grunnmur, spesielt ved hjørner. Dette kan skyldes at det tilføres fukt fra mangelfulle taknedløp, og at dette fører til frostspreng ved hjørnene. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Det er viktig at vann fra nedløp føres vekk fra grunnmuren. - Terrengforhold | Det er liten avstand fra terrenget og opp i kledningen på enkelte steder. Det anbefales noe justering av terrenget slik at det blir litt bedre avstand fra veggen, og at god avrenning sikres. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Det er fravær av stakekum/stakepunkt på stikkledning. Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av teglesteinrør er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Fravær av stakekum eller stakepunkt på stikkledning kan gjøre det vanskelig å utføre rensing og vedlikehold av avløpssystemet. Dette kan føre til økt risiko for tilstopping, tilbakeslag og eventuelle vannskader. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Teglsteinsledninger har økt risiko for utettheter i skjøter, innlekking av vann og røtter, samt redusert strukturell styrke, noe som kan gi driftsproblemer. Alder på vann- og avløpsledninger tilsier at rehabilitering/utskifting er påregnelig. - Septiktank | Septiktank av betong er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av septiktanken for å sikre tilfredsstillende funksjon og miljømessig sikkerhet. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | For rom under terreng er hulltaking ofte en forutsatt og viktig del av undersøkelsen. Hulltaking er likevel ikke foretatt da dette er umulig grunnet overflater av mur og naturstein. Kjelleren er bygget på en måte som gjør den uegnet for innredning med organiske overflater. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Våningshuset har elektrisk oppvarming, samt to teglsteinspiper tilknyttet peisovn fra Morsø og vedovner fra Hamjern og Jøtul 602. Seterstua har pipe med Jøtul 602. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Vann leveres fra Øversjødalen vannverk og vannavgift avhenger som regel av antall medlemmer i husstanden. Eiendommen er tilknyttet egen septiktank. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale. Årlig avtalekostnad kr 4 722,-. Avløpsanlegget er av eldre dato med septiktank i betong og overløp til grøft. Eier er selv ansvarlig for drift, vedlikehold og oppgradering av anlegget.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Eiendommen og bygningene blir ikke ytterligere rengjort eller ryddet enn slik det er ved visning. Selger kan ta med seg det hun ønsker av innbo/løsøre. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing og avløpsavgifter (slamtømming). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Årsgebyrer for 2026: - Renovasjon: kr 5 981,- - Slamavgift tømming hvert år: kr 4 722,- - Tilsyn spredt avløp: kr 460,- - Feiing/tilsyn: kr 1 232,- - Eiendomsskatt: kr 1 022,- Feiing og tilsyn faktureres separat av Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen IKS.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Privat stikkvei opprustet 2023: - Utskifting av deler på vanntilførsel etter lekkasje

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuell boplikt, samt andre krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med høy forekomst av radon. Det er ikke gjort tiltak mot radon i boligen.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Odelsrett: Eiendommen er en odelseiendom. De kjente odelsberettigede har fraskrevet seg odelen. I tillegg tilbys kjøper en såkalt odelsgaranti som betyr at 20 % av kjøpesummen settes på en sperret konto i preskripsjonstiden som for tiden er 6 måneder fra tinglyst skjøte. I dette beløpet vil det kun kunne kreves nominell forskjell mellom kjøpesum og eventuell lavere odelstakst. Det er betingelser ved denne odelsgarantien. Utkast til avtalen fås på forespørsel. Dersom odelsløsning benyttes iht. odelsloven § 40, er selger forpliktet å tilbakeføre kjøpers tap/differansen mellom kjøpesummen og odelstakst når dette er endelig fastsatt. Beløpet (20 % av kjøpesummen) står som sikkerhet for kjøpers eventuelle tap som følge av at odelsløsningssummen blir satt lavere enn kjøpesummen. Dersom tapet blir større enn tilbakeholdt beløp er dette kjøperens fulle og hele økonomiske risiko. Kjøper må selv bære sakskostnader i forbindelse med et eventuelt krav om odelsløsning. Dette gjelder også eventuelle tap av påløpte kostnader til dokumentavgift og tinglysningsgebyrer. Videre skjer alle påkostninger, investeringer eller liknende for kjøpers risiko fra overtakelse til endelig odelstakst er fastsatt. Det kan ikke reises krav mot selger som følge av tap ved slike påkostninger, investeringer eller lignende. Kjøper plikter å holde eiendommen forsvarlig ved like fra overtakelse til endelig odelstakst er rettskraftig, slik at den ikke forringes. I de tilfeller hvor preskribsjonstiden ikke er begynt å løpe innen 12 måneder etter overtagelse, overtar kjøper odelsrisikoen og den begrensede garantien utbetales selger.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen. Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.
Boplikt: Ny eier må påregne at boplikt vil bli ilagt som vilkår for konsesjon jf. konsesjonslovens § 11 annet ledd.