Løytnant Møllers veg 18

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 165 m²
BRA-i: 145 m²
BRA-e: 20 m²
TBA: 39 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en integrert garasje i underetasjen med vippeport i tre. I tillegg er det parkering på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 392 m² på festet tomt.

Romslig festet tomt på 1 391,70m². Tomten er opparbeidet med plen, trær og gruset innkjøring/gårdsplass. Terrenget er noe skrånet. Det informeres om at tomtegrensen til denne boligen går delvis inn på felles innkjøring med naboeiendommen.

Byggeår

1964

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Gang, stue, kjøkken, to soverom, bad, toalettrom og gang. Underetasje: Vindfang, hall med trapp, tre bodrom, hobbyrom (godkjent som hobbyrom og ikke varig opphold), kott og vaskerom med dusjkabinett. Boligen har en balkong på 14 m² med utgang fra stuen, og en terrasse på 25 m² med utgang fra gangen. Eiendommen har en integrert garasje på 20 m² i underetasjen.

Standard

Vindfang og hall, underetasje: Adkomsten til boligen skjer via vindfang i underetasjen, der en dør med pleksiglass leder inn til hallen. Herfra er det trapp opp til 1. etasje. Hallen gir også tilgang til hobbyrom, vaskerom og boder. Stue: Stuen strekker seg over en god del av 1. etasje og har direkte utgang til balkongen. Rommet har store vindusflater som gir godt med naturlig lys. Stuen har plass til full sofagruppe og separat spiseplass. Balkong: Balkongen på 14 m² har utgang fra stuen og er utstyrt med malt rekkverk. Uterommet har plass til en loungegruppe og er omgitt av grøntarealer. Kjøkken: Kjøkkeninnredningen har profilerte fronter med heltre benkeplate og oppvaskkum av stål med ettgreps blandebatteri. Integrert koketopp og stekeovn er på plass, og det er opplegg for oppvaskmaskin. Keramiske fliser mellom over- og underskap. Kjøkkenventilator med avtrekk ut over tak er montert, men er koblet til et avtrekksrør av asbest inne i kjøkkenskapet. Terrasse: Terrassen på 25 m² har utgang fra gangen i 1. etasje og er utstyrt med malt rekkverk. Terrassen har plass til en romslig loungegruppe og vender mot grøntarealene bak boligen. Soverom, 1. etasje: De to soverommene i 1. etasje ligger på hver sin side av gangen. Begge har plass til dobbeltseng med nattbord og gir en rolig plassering bak kjøkkenet og gangen. Det ene rommet har et garderobeskap med speilfront som utnytter veggen godt. Bad, 1. etasje: Badet ble oppgradert omkring år 2000 og har keramiske fliser på gulv og vegger. Rommet er innredet med baderomsinnredning med nedfelt servant og armatur, samt dusjløsning med veggmontert blandebatteri og hånddusj. Elektrisk styrt vifte sørger for avtrekk. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom, 1. etasje: Toalettrommet har keramiske fliser med varmekabler i gulv, panel på vegger og takess i himling. Rommet er utstyrt med gulvstående toalett og servant med ettgreps blandebatteri. Naturlig ventilasjon. Det er et eldre støpejernsluk i gulvet. Hobbyrom, underetasje (godkjent som hobbyrom og ikke varig opphold): Hobbyrommet i underetasjen har en plassbygget peis med innsats koblet til mursteinspipa. Vinduet i rommet er fra 1980. Vaskerom med dusjkabinett, underetasje: Vaskerommet er fra byggeår og har malt betong/mur på vegger, malt betong på gulv og malt betongdekke i himling. Rommet har dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Elektrisk avtrekksvifte på vegg. Stoppekran og vannmåler er plassert her. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Parkett, laminat, keramiske fliser og malt betonggulv. Vegger: Tapet, malt trepanel, malte plater, malt mur og panelplater. Himling: Malte plater, himlingsplater, malt takpanel og malt betongdekke. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at alle hvitevarene på kjøkkenet medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 29.06.2026. Bygning: Enebolig fra rundt 1964. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående bordkledning. Etasjeskiller er av betong. Bygningen har betonggrunnmur som innvendig er delvis kledd med siporex, og er fundamentert med støpte såler. Støpt gulv mot grunn i 1. etasje. I underetasje er gulvet av betong og keramiske fliser, og veggene har panel og betong/mur. Tak: Saltak i trekonstruksjoner, tekket med pappshingel. Undertaket er av bord. Vindskier av malt bord og toppbord av beslag. Nedløpsrør og takrenne av metall i lakkert utførelse, med beslag av metall, helbeslått luftelyre og bunnbeslag på pipe. Pipe/Ildsted: Mursteinspipe som er pusset og malt. Påkoblet plassbygget peis med innsats i hobbyrom. Vinduer: Boligen har vinduer med varierende alder og utførelse. Det er montert 2-lags vinduer med trerammer samt eldre ettlags vinduer, både med og uten varevindu. Vindu på hobbyrom er fra 1980, mens de øvrige ett lags vinduene antas å være fra byggeåret. 2-lags isolerglassvinduene i 1. etasje er av eldre dato, men eksakt alder er ukjent. Glasset i det store stuevinduet samt et mindre vindu på kjøkkenet ser ut til å være skiftet på et senere tidspunkt enn selve vinduskonstruksjonen. Dører: Bygningen har utvendig malt ytterdør samt malte terrassedører i tre. Innvendig i underetasje har boligen malte finèrdører og en dør med pleksiglass mellom vindfang og hall. I 1. etasje har boligen 4-speils dører. Det er en vippeport i tre til garasjen. Trapper: Innvendig er det en lakkert tretrapp med rekkverk av stående spiler. Utvendig er det trapper av tre med impregnerte materialer og malt rekkverk, samt en betongtrapp til terrasse med rekkverk av strekkmetall. Balkong/terrasse: Balkong med betongdekke med utgang fra stue og med malt rekkverk på 14 m². Terrasse med utgang fra gang med malt rekkverk på 25 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er utført i kobber. Stoppekran og vannmåler er plassert på vaskerom. Avløpsrør i boligen er utført i støpejern og plast. Varmtvann produseres av en CTC kombinert varmtvannsbereder/varmesentral fra 2018. Ventilasjon: Boligens ventilasjonssystem er basert på naturlig avtrekk over tak eller til yttervegg, med tilluft via veggventiler og/eller spalteventiler i vinduer. Badet har elektrisk styrt vifte. Vaskerommet har elektrisk avtrekksvifte på vegg. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut over tak. Tekniske detaljer: Boligen oppvarmes hovedsakelig med vannbåren varme via radiatorer fra byggeår. Anlegget består av en CTC kombinert varmtvannsbereder/varmesentral fra 2018 med tilhørende sirkulasjonspumpe og ekspansjonskar. Oppvarmingen distribueres til boligens radiatorer gjennom et lukket rørsystem. Garasjerom: Garasjerom med malte mur/betongvegger, malt betonggulv og vippeport i tre. Elektrisk anlegg: Boligen har sikringsskap med automatsikringer. Generelt eldre elektrisk anlegg. Det henger noe løse ledninger til taklampe på kjøkken. Det elektriske anlegget er ikke gjenstand for fagkyndig kontroll i forbindelse med befaringen, og vurderingen er begrenset til en visuell gjennomgang av synlige og tilgjengelige komponenter. Skjulte installasjoner, koblingspunkter og intern oppbygning i sikringsskap er ikke kontrollert. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1964 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja. Det eksisterer samsvarserklæring fra arbeider utført i selgers eiertid. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet - Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja. På bakgrunn av opplyst eller registrert alder på det elektriske anlegget anbefales det at det gjennomføres en el-kontroll utført av el-takstmann eller annen kvalifisert fagperson med kompetanse innen kontroll av elektriske anlegg. En slik kontroll vil kunne avdekke eventuelle avvik, slitasje eller behov for oppgraderinger som ikke lar seg avdekke ved en ordinær visuell befaring. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er registrert begrenset ventilering av takkonstruksjonen. Videre er det påvist fukt- og råteskader samt fuktskjolder i deler av takkonstruksjonen. Forholdene indikerer at konstruksjonen over tid har vært utsatt for forhøyet fuktbelastning. Det registreres også råteskader i vindskiene. Mangelfull ventilering kan føre til opphopning av fukt i takkonstruksjonen, noe som øker risikoen for videre utvikling av råte- og fuktskader. Dersom forholdene ikke utbedres, kan skadene utvikle seg og medføre redusert bæreevne, forkortet levetid på konstruksjonen og økte vedlikeholds- og reparasjonskostnader. Fuktmerker i taket er ofte en indikasjon på vanninntrenging og/eller for lite/manglende ventilasjon som igjen fører til kondensproblematikk. Over tid kan denne fukten forårsake strukturelle skader, som råteskader, det kan også føre til dårlig inneklima. Det er derfor viktig å ta tak i slike problemer når disse blir oppdaget. Ytterligere undersøkelser anbefales. Årsaken til fuktbelastningen bør kartlegges nærmere. Det anbefales å forbedre ventileringen av takkonstruksjonen slik at tilfredsstillende luftutskifting oppnås. Skadede konstruksjonsdeler og råteskadede vindskier bør skiftes ut, og eventuelle fuktskadde områder i takkonstruksjonen må utbedres. Omfanget av skadene bør avklares ved nærmere undersøkelser før tiltak iverksettes. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Det registreres en sprekk og opphøyning i betongdekket på balkongen. Videre er det påvist råteskader på deler av rekkverket på terrassen, og rekkverket fremstår stedvis som løst. Fundamenteringen til terrassen er også skjev, noe som kan indikere bevegelser eller setninger i konstruksjonen. Sprekker og opphøyninger i betongen kan utvikle seg over tid og medføre ytterligere nedbrytning av konstruksjonen. Råteskader i rekkverket reduserer konstruksjonens styrke og levetid, og løse rekkverksdeler kan gi redusert personsikkerhet. Skjevheter i fundamenteringen kan føre til videre bevegelser i terrassekonstruksjonen og økt belastning på tilknyttede bygningsdeler. Det anbefales å undersøke årsaken til sprekken og opphøyningen i betongen nærmere, samt utføre nødvendige reparasjoner. Råteskadede deler av rekkverket bør skiftes ut, og rekkverket må festes og avstives slik at det oppnår tilfredsstillende stabilitet. Fundamenteringen bør kontrolleres og rettes opp ved behov for å sikre en stabil og varig konstruksjon. - Utvendige trapper | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Konstruksjonene har skjevheter. Det er påvist fukt- og råteskader i den utvendige trappen til terrasse. Videre registreres det skjevheter i konstruksjonen i frittstående trapp. Lokal utbedring må utføres. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Fukt- og råteskader kan føre til redusert bæreevne og forkortet levetid på trappekonstruksjonen. Det anbefales å skifte ut råteskadede bygningsdeler og utbedre årsaken til fuktbelastningen. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og riss i pipen. Videre mangler ildfast plate på gulvet foran ildstedet. Pipevangene er ikke fullt synlige for inspeksjon, da pipen er utført som utvendig pipe med én pipevange mot boligen, og denne er delvis innkledd i 1. etasje og underetasje. Det registreres også bomlyd i den utvendige pussede overflaten på pipen. Det foreligger også en tilsynsrapport fra øvre Romerike brann og redning, datert 30.05.2024 hvor dette forholdet er et avvik som må utbedres. Sprekker og riss i pipen kan være tegn på bevegelser, aldring eller svekkelser i konstruksjonen. Bom i puss indikerer manglende vedheft mellom puss og underlag, og det er risiko for at puss kan løsne over tid. Manglende ildfast plate foran ildstedet medfører økt risiko for skader på gulvet fra glør eller strålevarme. Innkledde pipevanger begrenser muligheten for visuell kontroll og kan skjule eventuelle skader eller avvik. Dersom forholdet med innkledde pipevanger ikke utbedres, foreligger økt risiko for varmegang i brennbare materialer, noe som over tid kan føre til brann. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det registreres ikke synlig grunnmursplast på utvendige vegger. Det er ikke registrert opplysninger om utskifting eller vesentlig oppgradering av dreneringen. På grunn av byggets alder må det derfor påregnes at dreneringen kan være svekket eller nær slutten av forventet levetid. Eventuelle tiltak bør vurderes i sammenheng med observasjoner av fuktforhold i grunnmur, samt terrengforhold og overvannshåndtering rundt bygningen. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Ved ikke fungerende drenering og fuktsikring kan vann trenge inn gjennom grunnmuren. Dette kan føre til fuktproblemer og muggvekst, som igjen kan påvirke inneklimaet. For å unngå disse konsekvensene er det viktig å sørge for at dreneringssystemet på boligen er i fungerende stand. Dette innebærer blant annet regelmessig vedlikehold, reparasjoner og i noen tilfeller installasjon av nye dreneringssystemer for å sikre at vannet blir effektivt ledet vekk fra bygningen. Det er også lurt å være oppmerksom på terrengnivået rundt huset og sørge for at terrenget heller bort fra bygningen for å minimere risikoen for vanninntrenging. - Avtrekk, kjøkken 1. etasje | Kjøkkenventilator er koblet opp i avtrekksrør av asbest i kjøkkenskap. Asbest har tidligere vært et vanlig materiale i bygg- og ventilasjonsinstallasjoner på grunn av sine brannhemmende og isolerende egenskaper. En del eldre bygninger har fortsatt ventilasjonskomponenter som inneholder asbest, deriblant avtrekkskanaler. Avtrekksrør av asbest bør saneres og skiftes ut. Ved sanering av asbest er det viktig å benytte fagfolk som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre asbestsanering. Avtrekkskanaler som inneholder asbest representerer et alvorlig helse- og sikkerhetshensyn. Det er viktig at eiere, forvaltere og håndverkere er oppmerksomme på dette og følger gjeldende lover og retningslinjer. Ved usikkerhet bør alltid profesjonelle med kompetanse på asbest kontaktes for vurdering og eventuell sanering. Asbestfibre kan frigjøres i luften når asbestmaterialer blir forstyrret, for eksempel ved sanering eller ved at materialene råtner. - Overflater gulv, bad 1. etasje | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det registreres at gulvet har begrenset fall mot sluk i dusjsonen, og enkelte lokale svanker medfører at noe vann kan bli stående på gulvet etter bruk. Ved servant og i området ved dør er det målt fall mot dør. Dette kan medføre at vann ved større vannsøl eller en eventuell lekkasje kan renne ut av rommet og inn i tilstøtende arealer, noe som kan øke risikoen for fuktpåvirkning over tid. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Begrenset fall og lokale svanker i dusjsonen kan føre til at noe vann blir liggende på gulvet etter bruk. Fallforholdene ved dør kan innebære at vann ved større vannsøl eller en eventuell lekkasje kan bevege seg ut av våtrommet og inn i tilstøtende rom. Forholdet kan bidra til økt fuktbelastning dersom det ikke utbedres eller håndteres på en hensiktsmessig måte. - Vaskerom med dusjkabinett, underetasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har flere feil og mangler. Tettesjikt/ tetteløsninger er ikke etter dagens krav. Rommet har et eldre støpejernsluk. Rommet er ikke laget som et våtrom. Opplistingen er ikke uttømmende, men ment å gi et overordnet inntrykk av registrerte feil og mangler ved våtrommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Det anbefales full oppgradering/totalrenovering av vaskerommet. Dette innebærer utskifting og dokumentert utførelse av: tettesjikt, sluk og rørtilkoblinger, fallforhold, ventilasjon, overflater og våtromsløsninger. Tiltak bør utføres av kvalifiserte fagfolk og i henhold til gjeldende regelverk. Manglende oppgradering kan over tid medføre: fuktinntrenging i konstruksjoner, utvikling av skjulte fukt- og råteskader, risiko for muggvekst og redusert inneklima, følgeskader på tilstøtende bygningsdeler. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen av pappshingel har passert mer enn halvparten av forventet levetid. Det må påregnes økt behov for vedlikehold, samt hyppigere kontroll av tekkingen for å avdekke eventuelle skader eller slitasje som kan medføre fare for lekkasjer. Undertaket har også passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Selv om det ikke nødvendigvis foreligger funksjonssvikt, må det påregnes at risikoen for aldersrelaterte skader og svekket funksjon øker med alderen. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Taktekkingen og undertaket har passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Risikoen for aldersrelatert slitasje, svekket funksjon og utettheter øker med alderen. Eventuelle lekkasjer kan føre til fukt- og råteskader i underliggende konstruksjoner. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Mangelfull bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmuren kan føre til økt fuktbelastning på grunnmur og fundamenter. Over tid kan dette bidra til fuktinntrenging i kjeller og økt belastning på dreneringssystemet. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Utvendig kledning har generell en del sprekker osv samt preget av vær og vind. Det registreres betydelig vegetasjon langs gavlveggen, hvor buskvekst står tett inntil ytterkledningen. Som følge av dette har det ikke vært mulig å foreta en fullstendig visuell kontroll av kledningen i det aktuelle området. Vegetasjon i direkte kontakt med kledningen bidrar til økt fuktbelastning og redusert uttørking, noe som over tid kan medføre råte- og fuktskader i trekonstruksjonene. Det anbefales at vegetasjonen fjernes eller beskjæres tilbake slik at kledningen blir tilgjengelig for inspeksjon og får tilfredsstillende lufting. Tett buskvekst inntil kledningen på gavlveggen har gjort det vanskelig å foreta en tilfredsstillende visuell kontroll av kledningen i dette området. Vegetasjon som står tett mot kledningen vil kunne hindre uttørking, holde på fukt og over tid føre til råte- og fuktskader i trekledningen. Uten en luftespalte mellom kledningen og vindsperren vil fukt som trenger inn i veggen, enten fra nedbør eller innvendig damp, ha vanskelig for å tørke ut. Dette kan føre til opphopning av fukt, noe som over tid skaper grobunn for råte og mugg i konstruksjonen. - Vinduer | Vinduer og karmer har gjennomgående høy slitasje både innvendig og utvendig. Det er registrert værslitasje, slitt overflatebehandling og aldringstegn på flere av vinduene. De fleste av vinduene er av eldre dato, og en vesentlig del av forventet levetid vurderes å være oppbrukt. Eldre trevinduer og isolerglass har generelt større risiko for redusert tetthet, slitasje på beslag og svekket isolasjonsevne. Det kan ikke utelukkes at enkelte isolerglass har punktering. Dette var vanskelig å kontrollere sikkert ved befaringen på grunn av lysforhold og refleksjoner. Utvendig omramming ligger stedvis ned på vannbrettbeslag, hvor det er anbefalt med dreneringsspalte på ca 6 mm. Det registreres sprekk i et vindu i garasje. Vinduer av denne alderen har i stor grad nådd eller passert forventet levetid. Eldre vinduer har generelt svakere isolasjonsevne, økt risiko for luftlekkasjer, slitasje på overflatebehandling og fare for råteskader i karm og ramme. Det må påregnes et økende vedlikeholdsbehov og fremtidig utskifting. Vinduene bør kontrolleres og vedlikeholdes jevnlig. Slitt overflatebehandling bør fornyes ved behov for å redusere risikoen for fuktskader. Det anbefales å planlegge for gradvis utskifting av de eldste vinduene som følge av alder, normal slitasje og begrensede isolerende egenskaper sammenlignet med dagens standard. - Dører | Ytterdør fremstår med synlig slitasje som følge av normal påvirkning fra vær og vind. Ytterdøren har synlig slitasje som følge av normal alder, bruk og eksponering for vær og vind. Slitasjen kan over tid føre til redusert overflatebeskyttelse, økt vedlikeholdsbehov og fare for fuktopptak i treverket. Det anbefales å vedlikeholde ytterdøren med rengjøring og overflatebehandling etter behov. Eventuelle skader i overflatebehandlingen bør utbedres for å opprettholde dørens beskyttelse mot værpåvirkning og forlenge levetiden. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det registreres fuktskader i parkettgulv med oppsvelling og lameller som stedvis har løsnet. Parketten fremstår generelt med betydelig slitasje som følge av alder og bruk. Videre registreres det stedvis bom i innvendig pussoverflate på vegger. I vindfang og kott er det registrert omfattende bom i gulvfliser. Overflater må utbedres eller skiftes. Fuktskader i parketten kan føre til videre deformasjoner, redusert levetid og behov for utskifting av gulvoverflater. Generell slitasje påvirker gulvenes estetiske uttrykk og funksjon. Bom i puss kan medføre at puss løsner fra underlaget over tid. Fliser med bom kan få redusert vedheft til underlaget og det er økt risiko for at fliser sprekker eller løsner ved belastning. Skadede deler av parketten bør repareres eller skiftes ut ved behov. Det må påregnes oppgradering eller utskifting av gulvoverflater som følge av slitasje. Områder med bom i puss bør kontrolleres og utbedres der det er fare for videre avskalling eller nedfall. Fliser med bom bør overvåkes og skiftes ut ved behov, spesielt i områder med omfattende bom eller tegn til bevegelse og sprekkdannelser. Omfanget av hva som skal gjøres av oppussing, må vurderes av ny eier. Noe overflatebehandling bør ved eierskifte påregnes. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. 1 etasje: I stue registreres høydeforskjell på ca 15 mm målt gjennom hele rommet. På kjøkken registreres høydeforskjell på ca 4 mm målt gjennom hele rommet. Underetasje: I hall registreres høydeforskjell på ca 17 mm målt gjennom hele rommet. På hobbyrom registreres høydeforskjell på ca 5 mm målt gjennom hele rommet. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Rom Under Terreng | Det registreres forhøyede utslag ved fuktsøk på eksponerte yttervegger av betong. Måleresultatene indikerer forhøyet fuktinnhold i konstruksjonen på måletidspunktet. Forhøyet fuktinnhold i betongvegger kan være et tegn på fuktvandring fra grunnen eller innsig av fukt gjennom konstruksjonen. Over tid kan dette føre til fuktskader på tilstøtende materialer, avskalling av overflater og saltutslag. Det anbefales å undersøke årsaken til de forhøyede fuktverdiene nærmere. Eventuelle tiltak kan omfatte forbedring av drenering, terrengfall, fuktsikring eller ventilasjon av de berørte områdene. Fuktutsatte overflater bør følges opp og kontrolleres jevnlig for å avdekke eventuell utvikling av skader. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det registreres at dører til bodrom og ett soverom klyper i karm ved bruk. Videre lar ikke døren til kottet seg lukke på en tilfredsstillende måte. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Dører som klyper i karm eller ikke lar seg lukke kan gi redusert funksjonalitet og brukskvalitet. Forholdet kan skyldes slitasje, bevegelser i konstruksjonen, setninger eller deformasjoner i dørblad og karm. - Andre innvendige forhold | Det registreres at gulvet i garasjen har fallforhold som ikke leder vann ut av garasjen. Eventuelt smeltevann, regnvann eller annet vann fra kjøretøy vil derfor kunne bli liggende på gulvet. Mangelfullt fall kan medføre at vann blir stående på gulvet over tid. Dette kan gi økt fuktbelastning på konstruksjoner og overflater, samt bidra til slitasje og frostskader. For å oppnå tilfredsstillende avrenning bør det vurderes tiltak som korrigering av fallforholdene eller etablering av egnet løsning for oppsamling og bortledning av vann. Omfanget av nødvendige tiltak må vurderes ut fra garasjens bruk. - Overflater vegger og himling, bad 1. etasje | Det er montert håndtak på dusjveggen i dusjsonen. Skruene til håndtaket fremstår som løse, og det er fare for at vann kan trenge inn i skruehullene ved normal bruk av dusjen. Vanninntrenging gjennom skruehull eller utettheter i dusjsonen kan føre til oppfukting av underliggende konstruksjoner. Over tid kan dette medføre fukt- og råteskader samt redusert levetid på veggkonstruksjonen. Det anbefales å feste håndtaket på en tilfredsstillende måte og kontrollere at innfestingene er tette. Skruegjennomføringer og eventuelle åpninger bør tettes med egnet våtromssilikon eller annen godkjent tettemasse for å hindre vanninntrenging. - Sluk, membran og tettesjikt, bad 1. etasje | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er ført vannrør av kobber og avløpsrør av støpejern gjennom gulvet under servanten. Membran- og tettesjiktløsningene rundt rørgjennomføringene er ikke synlige, og utførelsen kan derfor ikke verifiseres ved visuell kontroll. Tettesjiktets utførelse og tilstand rundt gjennomføringene vurderes som usikker. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Rørgjennomføringer er utsatte punkter i et våtrom. Dersom membran eller tetting rundt gjennomføringene ikke er utført tilfredsstillende, kan vann trenge ned i konstruksjonen og føre til skjulte fukt- og råteskader over tid. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Vannbåren varme | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på anlegg for vannbåren varme. Radiatorer er fra byggeår, og det må påregnes løpende vedlikehold og fremtidige oppgraderinger som følge av alder og normal slitasje. Når radiatorene blir gamle, kan det lettere oppstå problemer som lekkasje eller at de ikke varmer som de skal. Det anbefales jevnlig ettersyn og vedlikehold av fagperson for å sikre god funksjon. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er observert sprekker og riss i grunnmuren. Omfang og årsak til disse skadene er ikke nærmere vurdert, men de kan ha sammenheng med naturlige setninger, belastninger eller fuktpåvirkning over tid. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Terrenget på baksiden av boligen faller inn mot bygningen. Det er registrert en skråning ca. 2 meter fra grunnmuren hvor terrenget heller mot boligen. Dette medfører at overflatevann og nedbør i perioder kan ledes mot grunnmur og fundamenter. Terrengfall mot boligen gir økt fuktbelastning på grunnmur og konstruksjoner under terreng. Over tid kan dette bidra til fuktgjennomtrengning, redusert effekt av dreneringen, fuktproblemer i kjeller eller krypkjeller og økt risiko for skader på bygningsdeler som er i kontakt med terreng. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tilliggende konstruksjoner, vaskerom med dusjkabinett underetasje | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner av mur/betong. Det ble utført fuktsøk med fuktindikator type Protimeter MMS3 å det ble funnet forhøyede verdier på yttervegger, dette anses å komme av fuktgjennomtrengning fra utvendig side. Helse, miljø og sikkerhet - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyde er ca 90 cm på balkong og ca 87 cm på terrasse, dagens krav er 100 cm. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk for utvendige trapper til dagens forskriftskrav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke foretatt radonmålinger i boligen. Som følge av dette foreligger det usikkerhet knyttet til radonnivået, og det kan ikke bekreftes om nivåene ligger innenfor anbefalte grenseverdier. Dersom radonnivåene er forhøyede, kan dette over tid medføre økt helserisiko for beboere. Manglende måling innebærer imidlertid ikke at det er påvist forhøyet radon, men kun at nivået er ukjent. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Vannbåren varme og elektrisitet. Romoppvarmingen dekkes hovedsakelig av vannbåren varme via radiatorer, tilknyttet en CTC kombinert varmtvannsbereder og varmesentral fra 2018. Det er i tillegg elektriske varmekabler i gulv på baderom og toalettrom i første etasje, samt en plassbygd peis med innsats tilkoblet en pusset og malt mursteinspipe i hobbyrommet. Det foreligger avvik fra Romerike brann og redning datert 30.05.2024 på pipe og ildsted. Det er påvist sprekker og riss i pipen, det registreres bomlyd i den utvendige pussede overflaten, og pipevangene er delvis innkledd i første etasje og underetasje. Det mangler dessuten ildfast plate på gulvet foran ildstedet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Selger informerer om at det er en gammel oljetank på tomten. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det foreligger tilsynsrapport fra Elvia datert 01.11.2025 hvor det ble funnet følgende avvik: Gang 1. Jordet og ujordet elektrisk utstyr kunne berøres samtidig. Jf. fel § 21. Kommentar: Det var montert stikkontakter med og uten jord i nærheten av hverandre på vegg. Gang 2.etg 2. Stikkontakt manglet jordforbindelse. Jf. fel § 21. Kommentar: Gjelder stikkontakt på vegg. Trimrom 3. Stikkontakt manglet jordforbindelse. Jf. fel § 21. Kommentar: Gjelder stikkontakt på vegg. 4. Lysarmaturen manglet kuppel/skjerm. Jf. fel § 22. Kommentar: Gjelder lys i tak. Arbeidene ovenfor er utbedret av Sigvartsen Elektro AS den 20.01.26, se vedlegg. Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen. Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven.

Boligselgerforsikring

Selger har ikke valgt å kjøpe boligselgerforsikring, men har likevel fylt ut selgers egenerklæringsskjema som en del av opplysningsplikten sin. Interessenter og budgivere plikter å gjøre seg kjent med innholdet i egenerkæringen, forut for inngivelse av bud.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 4 541,60 - Avløp: kr 5 928,40 - Renovasjon: kr 5 524,- - Feiing: kr 526,40 - Eiendomsskatt: kr 2 938,- Totalt: kr 19 458,40 Årsprognose for 2026, inkludert eiendomsskatt, er kr 17 295,90. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 13.10.2025 viste forbruk på 57 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Innløsningsvilkår festeavgift

Ifølge bortfester er det innløsningsrett i forhold til tomtefestelovens § 32. Tomten kan innløses hvert 2. år, neste gang i 14.10.2028. Merk at krav om innløsning må sendes ett år i forkant.   Innløsningsvilkår er regulert i tomtefesteloven. Lovens hovedregel er at innløsning kan kreves til 25 ganger oppregulert festeavgift, eller 40% av markedsverdien på råtomteverdien på innløsningstidspunktet. Se tomtefesteloven kapittel 6 for utfyllende informasjon om innløsning. For denne tomten er det opplyst om at bortfester ikke vil godkjenne innløsning til 25 ganger festeavgift, men kan innløses til 40% av markedsverdien på råtomteverdien etter en konkret henvendelse til bortfester.

Regulering av festeavgift

Festeavgiften kan i følge festekontrakten reguleres hvert 10. år. Neste regulering er i 2032. Festeavgiften reguleres i tråd med endringer i konsumprisindeksen, likevel slik at grunneier har adgang til annen regulering ved festetidens utløp.

Festetid

Festetiden er 99 år, regnet fra 14. oktober 1962.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Det gjøres oppmerksom på at boligen ligger i et område med middels til lav aktsomhet av radon.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 16 520,40
• Eiendomsskatt: kr 2 627
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatt vil bli fakturert i tillegg til kommunale avgifter, og ligger i dag på 1,8 promille for skatteåret 2026. Det informeres om at eiendomsskatten som er opplyst fra Eidsvoll kommune antageligvis er satt på for lavt grunnlag. Det må påregnes at denne vil/kan økes betraktelig ved et eierskifte. Se kommunens nettsider for mer informasjon.