Ravnsborgveien 4

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 328 m²
BRA-i: 279 m²
BRA-e: 49 m²
TBA: 70 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i frittstående dobbel garasje med elektrisk port. I tillegg er det asfaltert biloppstillingsplass på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 870 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 870,2 m². Tomten er pent opparbeidet med asfaltert adkomst, plenarealer og diverse beplantning. Terrenget er kupert og skrånende, med flate partier på fremsiden av boligen.

Byggeår

1939

Innhold

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: hall, kjøkken, stue, to soverom, arbeidsrom, bad og bod Kjeller: stue/kjøkken, soverom, bad, vaskerom og to boder Loftetasje: loftstue, to soverom, bad, bod og kott Veranda på 13 m² og terrasse på 45 m². Eiendommen har en frittstående dobbel garasje med garasjerom på 34 m² og lagringsloft på 15 m². Det gjøres oppmerksom på at kjelleren ikke formålsangitt i godkjente byggetegninger, og det kan derfor ikke kontrolleres om rommene er godkjent for varig opphold. Se punkt om ferdigattest.

Standard

Enebolig fra 1939 over tre plan, vesentlig tilbygget og ombygd i perioden 1997-2001. Tomten byr på hage, terrasse, veranda og dobbel garasje med loft. Boligen rommer romslige sosiale arealer i 1. etasje med åpen peis, en særegen loftstue, og fire godkjente soverom fordelt på to etasjer. Oppvarmingen er godt ivaretatt med to luft-til-luft varmepumper montert i 2017 og elektrisk gulvvarme i de fleste rom. Hall: Inngangspartiet nås via en utvendig trapp fra terrassen. Ytterdøren fra 2012 er isolert med glassfelt og slipper inn dagslys allerede i hallen. Gulvet er flislagt med elektrisk gulvvarme under. Fra hallen åpner boligen seg mot stuen og kjøkkenet rett frem, soverommene til venstre, og trappen opp til loftet og ned til kjelleren til høyre. Trapperommet har en innvendig U-trapp i tre med rekkverk og malte overflater. Stue: Stuen strekker seg over hele bredden av boligen og er husets mest karakteristiske rom. Den åpne murte peisen i hvitmalt tegl skaper et naturlig delingssone mellom stue og spisestue, og gir kos og varme for ellers kalde vinterdager. De store vindusflatene sørger for rikelig med naturlig lys, og ramme til det naturskjønne utsynet. Rommet har plass til både sofagruppe og spisebord. Den profilert malte skyvedøren mot kjøkkenet gir mulighet for å åpne eller lukke de to sonene etter behov. En luft-til-luft varmepumpe fra 2017 supplerer peisen. Elektrisk gulvvarme i gulvet. Fra stuen åpnes det opp mot en solrik veranda med utsikt til Skaugumsåsen. Verandaen er utstyrt med elektrisk markise, og i stuen er det elektrisk styrt vindusmarkise over to av vinduene. Kjøkken: Kjøkkenet ligger adskilt fra stuen med den profilert malte skyvedøren, men er likevel en naturlig del av planens sosiale sone. Innredningen har glatte fronter med enkelte glassfronter i overskapet, og benkeplate i granitt med nedfelt kum i komposittmateriale. Fliser på veggen over benkeskapet. Integrert induksjonstopp og stekeovn, samt opplegg for oppvaskmaskin. Ventilator med avtrekk gjennom yttervegg. Vinduet over benken gir utsyn mot hagen og omgivelsene. Kjøkkeninnredningen er av noe eldre dato, men er blitt oppgradert med ny granitt benkeplate i 2017. Veranda: Fra verandadøren i stuen er det utgang til verandaen i betongkonstruksjon. Dekket er i betong belagt med heller av PVC, og rekkverket er i trekonstruksjon med høyde på 90 cm. Terrasse: Ved inngangspartiet og mellom boligen og garasjen ligger en terrasse i trekonstruksjon med terrassebord på bjelkelag og rekkverk i tre. Her er det plass til både spisegruppe og loungemøbler, og terrassen er godt skjermet av omgivende vegetasjon. Soverom 1. etasje: To soverom ligger i den private fløyen av 1. etasje, adskilt fra de sosiale arealene via hallen. Begge rommene har garderobeskap med glatte fronter, parkett og laminat på gulvet, og elektrisk gulvvarme. Oppdriftsventilasjon med ventil i himlingen. Det ene soverommet fikk nye vinduer med tolags isolerglass i 2025. Bad 1. etasje: Badet er flislagt på gulv og vegger, med elektrisk gulvvarme. Innredningen har profilerte fronter og speil over servanten. Dusj med faste felt og skyvedør i herdet glass, servant og gulvstående klosett. Badet ble etablert i perioden 1998-2001. Loftstue: Trappen fra 1. etasje leder opp til loftsetasjen. Loftstuen har tostavs parkett og himling i beiset trepanel som følger takflatens vinkel opp mot en høyde på 2,63 m i høyeste punkt. Et behagelig rom med naturskjønt utsyn, og balkongdør gir utgang til et uteområde. Rommet er romslig nok til sofagruppe og lesehjørne, og den karakteristiske skrå trehimlingen med generøs takhøyde gir rommet et særpreg. Soverom loftetasje: To soverom ligger i loftsetasjen, begge med tostavs parkett og skrå himling som følger takformen. Det ene soverommet har himling i malt trepanel, plassbygget garderobeskap med glatte malte fronter, og nye vinduer med tolags isolerglass fra 2025. Her er også en luft-til-luft varmepumpe montert i 2017. Det andre soverommet har himling med takessplater og vinduer fra 1998. Bad loftetasje: Badet i loftsetasjen er flislagt på gulv og vegger, med himling i beiset trepanel. Innredningen har benkeskap og veggskap med profilerte fronter og speil over servanten. Servant i helstøpt plate, hjørnebadekar, dusj på gulv og gulvstående klosett. To sluk i gulvet. Elektrisk gulvvarme. Fordelerskap for rør-i-rør er plassert i gangen utenfor badet. Badet ble etablert i perioden 1998-2001. Kjeller: Kjelleren er ikke formålsangitt i godkjente byggetegninger, og det kan derfor ikke kontrolleres om rommene er godkjent for varig opphold. Oppholdsrom i kjelleren må bruksendres/romdefineres for å ha godkjent varig oppholdsrom. Kjelleren er innredet med hybel bestående av stue/kjøkken, bad og soverom.(ikke godkjent) Kjelleren inneholder for hoveddelen vaskerom, to boder og et trimrom med infrarød badstue. Vaskerommet har flislagt gulv med sluk, skyllekum i rustfritt stål og opplegg for vaskemaskin. Varmtvannsberederne er plassert her: en ny bereder på 282 liter fra 2025 og en eldre på 120 liter fra 1998. Hovedstoppekranen er lokalisert i vaskerommet. Fra kjelleren er det terrassedører mot terreng. Garasje: Den frittstående doble garasjen fra 2002 har betongdekke, yttervegger i bindingsverkskonstruksjon kledd med malt/beiset trepanel, saltak tekket med takstein og elektrisk styrt port. Garasjen har et lagringsloft. Overflater: Gulv: Parkett og laminat i stue, soverom og arbeidsrom i 1. etasje. Tostavs parkett i loftstue og soverom i loftsetasjen. Firestavs parkett i bod og kott i loftsetasjen. Fliser på betong i hall i 1. etasje, bad i 1. etasje og loftsetasje, vaskerom og bad i kjeller, samt stue/kjøkken og soverom i kjeller. Vegg-til-vegg teppe og oppforet tregulv i bod i kjeller. Vegger: Pusset og malte overflater i de fleste rom. Beiset trepanel i stue/kjøkken og soverom i kjeller. Malt tapet og tapet i enkelte rom. Malte plater. Flislagte overflater i bad og vaskerom. Himling: Ubehandlet trepanel i vaskerom og bod i kjeller. Beiset trepanel i stue/kjøkken og soverom i kjeller, bad og loftstue i loftsetasjen. Malt trepanel i et soverom i loftsetasjen. Takessplater i et soverom i loftsetasjen og i stue i 1. etasje. Malte plater i øvrige rom. Lagring: Kjeller: To boder, hvorav én har plassbygget garderobeskap med glatte malte fronter. Stakeluke for avløpsrør i bod. 1. etasje: Bod. Garderobeskap med glatte fronter i to soverom. Loftetasje: Bod med feieluke på pipeløp. Kott. Plassbygget garderobeskap med glatte malte fronter i et soverom. Garasje: Frittstående dobbel garasje med lagringsloft. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27/05/2026. Bygning: Enebolig over tre etasjeplan med underetasje, 1. etasje og loftsetasje. Boligen er oppført i 1939, og ble tilbygget og ombygget i 1997-2001. Bygningen har grunnmur i betong og lettklinkerbetong, med yttervegger over grunnmur i bindingsverkskonstruksjon kledd med liggende malt/beiset trepanel. Deler av trekledningen er fra byggeåret, mens det er nyere trekledning på tilbygget del. Utvendig drenering og fuktsikring er lagt nytt i 1997. Det er synlig utvendig fuktsikring av grunnmuren. Støpt betonggulv på grunn. Ved tidspunkt for oppføring av boligen ble det ikke benyttet fukttett sjikt mellom grunnen og bygningen. Rom i kjelleren har pusset og malte overflater på innside av yttervegger mot terreng. Grunnforhold er ikke kjent/undersøkt. Tak: Yttertaket er tekket med takstein. Yttertaket ble tekket om i 1997. Saltak i trekonstruksjon. Lufting i gavlvegg. Takrenner og nedløpsrør i metall. Nedløpsrørene har utkast på tomten og deler er ført via drensrør. Snøfangere er montert. Øvrige beslag er i metall. Pipe/Ildsted: Pusset og malt teglsteinspipe. Det er sotluker montert på pipeløp i bod i kjeller og feieluke i gang i loftetasjen. Pipen har fotbeslag over yttertak. I stuen i 1. etasje er det en pusset og malt åpen murt peis. Vinduer: Vinduer med tolags isolerglass fra 1996 i kjeller, og fra 1998 i 1. og 2. etasje. Seks nye vinduer med tolags isolerglass ble satt inn i 2025, montert i et soverom og i arbeidsrom i 1. etasje, og i et soverom i 2. etasje. Dører: Ytterdører: Terrassedør i kjeller fra 1996 (vaskerom), 2002 (bod, med katteluke) og 1996 (stue/kjøkken). Balkongdør i stuen i 1. etasje fra 1998. Balkongdør i loftstuen fra 1998. Isolert ytterdør med glassfelt i hallen fra 2012. Innvendige dører: Profilerte malte dører i kjeller og loftetasje. Profilert malt innvendig skyvedør mellom stue og kjøkken i 1. etasje. Trapper/adkomst: Innvendig U-trapp i tre med rekkverk i tre og malte overflater. Utvendige trapper i trekonstruksjon mellom garasje og bolig, samt mellom gårdsplass og boligen. Balkong/terrasse: I 1. etasje er det en veranda i betongkonstruksjon på ca. 13 m² med adkomst fra stuen. Dekket er i betong belagt med heller av PVC, og rekkverket er i trekonstruksjon. Det er en terrasse og trapp i trekonstruksjon på ca. 45 m² i forbindelse med inngangspartiet og mellom bolig og garasje. Denne har terrassebord på bjelkelag og rekkverk i trekonstruksjon. VVS-installasjoner: Ledningsnett for vann består av rør-i-rør-systemer med fordelerstokk i vaskerom (kjeller) og fordelerskap i gangen på loftet. Kjøkken og bad i 1. etasje har også rør-i-rør. Badet i hybelen har ledningsnett i kobber. Avløpsrør er i plast, med unntak av et parti i støpejern fra stakepunkt og ned i gulvet i kjelleren. Hovedstoppekran er lokalisert i vaskerommet. Varmtvannsforsyning fra en varmtvannsbereder på ca. 282 liter fra 2025 og en på ca. 120 liter fra 1998, begge montert i vaskerommet. Boligen er tilknyttet offentlig vann og avløp via private stikkledninger. Det er montert en avløpspumpe i kum på eiendommen for spillvann og vann. Ventilasjon: Ventilasjonen er i hovedsak basert på naturlig ventilasjon. Det er friskluftsventil på yttervegg i en bod i kjelleren. Det er oppdriftsventilasjon med ventil i himlingen i badene og i to soverom i 1. etasje. Kjøkkenet har ventilator med avtrekk gjennom yttervegg. Vaskerommet i kjelleren har ingen avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming med to luft-til-luft varmepumper montert i 2017; en gulvmodell i stuen i 1. etasje og en i et soverom i 2. etasje. Det er elektrisk gulvvarme i hall, stue, arbeidsrom, to soverom og bod i 1. etasje, bad i 2. etasje, samt vaskerom, bad, stue/kjøkken og soverom i kjeller. For øvrig er det elektrisk oppvarming via panelovner. Garasje: Frittstående dobbel garasje med lagringsloft, oppført i 2002. Bygningen har dekke i betong, yttervegger i bindingsverkskonstruksjon kledd utvendig med malt/beiset trepanel, og saltak i trekonstruksjon tekket med takstein. Den har elektrisk styrt port. Elektrisk anlegg: Det er foretatt forenklet vurdering av det elektriske anlegget selv om det foreligger tilsynsrapport fra det lokale el.-tilsynet. Det er fremvist dokumentasjon for utført eltilsyn datert 16.03.2026, hvor tilsynssaken er avsluttet etter tilfredsstillende tilbakemelding om at avvik er utbedret. Sikringstavle med jordfeilautomater, montert i trappegang i kjeller, og i garasjerommet. Sikringstavle med automatsikringer og jordfeilbryter og en jordfeilautomat, montert i stue/kjøkken tilknyttet hybeldel i kjeller. Det elektriske anlegget ligger i hovedsak skjult i konstruksjonen. I følge eier er det lagt elektrisk gulvvarme i følgende rom: Hall, stue, arbeidsrom, to soverom og bod i 1.etasjen. Bad i 2.etasjen. Vaskerom, bad stue/kjøkken og soverom i kjeller. For øvrig elektrisk oppvarming via panelovner. Samsvarserklæring signert og datert 01.08.2017 er fremvist for følgende arbeider: - Opplegg til varmepumper. Ombygging av sikringsskap. Når ble anlegget sist rehabilitert eller installert? - Anlegget ble vesentlig oppgradert i 1997/1997 i forbindelse med ombygging og tilbygg. Løses sikringene ofte ut? - Nei. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget? - Nei. Er det kursfortegnelse, og er antall sikringer i samsvar med denne? - Ja. Når ble det sist gjennomført el-tilsyn i boligen? - 2026. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig kledning | Det er registrert råteskader i deler av den utvendige trekledningen. Forholdet er vurdert til TG3 på grunn av skadeomfang og behov for utbedring. Råteskadede deler av trekledningen må påregnes utskiftet. Videre anbefales kontroll av underliggende konstruksjoner for å avdekke eventuelle skjulte fukt- eller råteskader. Årsak til fuktbelastning bør identifiseres og utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Det gjøres oppmerksom på at estimatet kun er et sjablongmessig anslag og gjelder lokal utbedring. For korrekt pris bør det innhentes tilbud fra håndverker/entreprenør. - Balkonger, terrasser ol. | Verandaen er utført uten membran eller tilfredsstillende fuktsikring. Det er registrert fuktskjolder og avflassing i betongdekket på undersiden. Forholdet medfører økt risiko for videre fuktinntrenging og nedbrytning av konstruksjonen. Det må påregnes tiltak for etablering av tilfredsstillende fuktsikring/membran. Skadet og avskallet betong bør repareres, og konstruksjonen anbefales nærmere undersøkt med tanke på eventuell armeringskorrosjon og videre fuktskader. Det er registrert sprekkdannelser i terrassebord samt generelt slitte overflater. Det er stedvis påvist råteskader i konstruksjonen og skjevheter i terrassen. Forholdet indikerer svekket tilstand og økt risiko for videre nedbrytning. Det må påregnes reparasjon og utskifting av skadde bygningsdeler. Terrassekonstruksjonen anbefales nærmere kontrollert med tanke på bæreevne og omfang av råteskader. Utbedring bør utføres for å hindre videre skadeutvikling. - Utvendig trapp | Det er registrert råteskader i trinn og betydelig slitasje på trapp. Overflater fremstår værslitt. Skadene medfører redusert funksjon og levetid, samt økt risiko for videre nedbrytning og svekket sikkerhet ved bruk. Råteskadede bygningsdeler må påregnes utskiftet. Det anbefales nærmere kontroll av underliggende bærekonstruksjon samt og vurdere full utskifting av trappen. Forholdet er vurdert til TG3. Kostnadsestimatet gjelder lokal utbedring. - Vaskerom, Kjeller - Helhetsvurdering | Det er påvist at fliser har løsnet fra underlaget. Årsaken kan være at det er stor bruksbelastning eller at underlaget har sluppet på grunn av feil utførelse eller bevegelse i underlaget. Det er gitt TG 3 da det bør påregnes å utbedre forholdet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Det må påregnes etablering av dokumentert og tilfredsstillende membranløsning for å redusere risiko for fuktskader. - Vaskerom, Kjeller - Ventilasjon | Det var krav til oppdriftsventilasjon fra våtrom ved tidspunkt for oppføring. I referansenivået for denne rapporten er det angitt av det skal være tilstrekkelig luftsirkulasjon. Dette lar seg ikke gjøre uten elektrisk/mekanisk avtrekk. Ventilasjonen er derfor vurdert til tilstandsgrad 3 da det mangler avtrekk. Konsekvensen av forholdet kan bli noe redusert luftkvalitet, sammenlignet med nyere boliger. Referansenivå på luftbehandling er satt til byggeår og forskrift til avhendingslova. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Drenering | Fuktindikator er benyttet på innside av grunnmur og det er påvist høyere indikasjoner på fukt nederst på grunnmur i forhold til øverst på grunnmuren. Dette indikerer at eventuell drenering ikke har tilstrekkelig funksjon og/eller kapillært oppsug fra grunnen. Utvendig fuktsikring/grunnmursplasten er avsluttet over terreng. Det er observert hull/rift i grunnmursplasten. Årsaken må sees i sammenheng med at grunnmursplasten er avsluttet for høyt over terreng og er preget av vær, vind og soltørke. Plasten vil derfor ha noe kortere levetid og vil ikke fungere som tiltenkt. Det må påregnes å utbedre grunnmursplasten. Det er manglende topplist på utsiden av grunnmuren langs terreng. Det er et krav at det monteres topplist på grunnmursplasten jevnt med terreng. Dette er for å hindre at vann og jordmasser trenger inn inn bak grunnmursplasten. Det bør påses at topplist er montert. TG 2 er gitt gitt på grunn av nevnt forhold. Nevnte forhold gir økt risiko for forhøyede fuktnivåer i gulv på grunn og yttervegger under terreng, som kan medføre fuktproblematikk i nevnte konstruksjoner. - Terrengforhold rundt boligen | Terrenget rundt bygningen skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overvann. Fallet ut fra bygningen bør være minst 1 : 50 over en avstand på minst 3 m fra veggen. I dette tilfelle er det fall mot bygningen enkelte steder, og det er av den grunn gitt TG 2. Forholdet medfører økt risiko for at overvann renner mot bygningen, og kan føre til fuktproblematikk. - Yttervegger | Konstruksjonens alder medfører økt risiko for skjevheter i konstruksjonen, utettheter og kondens. Det må på generelt grunnlag påregnes høyere varmetap og lavere isolasjonsevne i eldre yttervegger. Det er observert riss i murpussen på enkelte overflater. Rissene omhandler selve pussen. Det er også enkelte felt med "bom" i murpussen. Det betyr at murpussen ikke har tilstrekkelig feste til underlaget. Veggkonstruksjonen har ikke tilstrekkelig lufting, som medfører økt risiko for fuktproblematikk i konstruksjonen, og det er derfor gitt TG 2. - Utvendig kledning | Det er i dette tilfellet ikke luftespalte bak trepanelet. I henhold til referansenivået for denne vurderingen, skal det være gjennomgående lufting bak kledningen. Utvendig panel skal i henhold til teknisk forskrift avsluttes min. 30 cm over utvendig terreng. I enkelte tilfeller kan det være mindre dersom utvendig fallforhold på grunnmur faller fra bygningen. I dette tilfellet er utvendig panel avsluttet for nære terreng. Dette kan medføre redusert levetid på nedre del av panelet, samt begrenset lufting dersom terreng/snø/is er på et nivå som dekker nedre del av panelet. Panel/listverk rundt vinduer/dører o.l. er stedvis ført helt ned mot vannbrett. Dette kan medføre begrenset lufting av panelet, samt redusert levetid på nedre del av panelet. Det er på enkelte vegger registrert grønske og misfarging på deler av trepanelet som følge av fukt- og værpåvirkning. Forholdet medfører forhøyet risiko for skader og fuktproblematikk i kledning og ytterveggskonstruksjonen. - Takkonstruksjon | Konstruksjonens dimensjonering er ikke vurdert. Aldersvurdering foretas ikke for denne typen konstruksjon. Det er innvendige skråhimlinger, som ikke gir mulighet for inspeksjon av konstruksjonsoppbyggingen (med unntak av kneloft tilgjengelig på en side). Ved innredning av loftet med skrå himlinger, skal det være gjennomgående lufting mellom undertaket og isolasjonen i taket. Denne oppbyggingen gir liten mulighet for inspeksjon av konstruksjonsoppbyggingen, med unntak av kneloftet hvor det kan være mulig å se oppbyggingen. I dette tilfellet er det er ikke synlig lufting fra kneloft mellom undertak og innvendig kledning. Dersom det ikke er tilstrekkelig lufting av takkonstruksjonen vil det medføre risiko for kondens, fuktproblematikk, dannelse av istapper og redusert levetid på konstruksjonen. Det er ikke påvist skader eller andre avvik, så det er vurdert dithen at det ikke er behov for umiddelbare tiltak. Taket bør likevel holdes under oppsyn om det skulle oppstå fuktskjolder, mørkere felt eller lign. på innvendige himlingsoverflater. - Taktekking og membraner | I følge Sintef Byggforsks byggdetaljblader er levetid denne typen tekking, estimert til 30-60 år. Etter Tyders egne databaser estimeres det at tekkingen i dette tilfellet har en levetid på 40-50 år. Tekkingen har derfor oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid og blitt vurdert til tilstandsgrad 2. Nevnte forhold medfører forhøyet risiko for lekkasjer som kan føre til fuktproblematikk i takkonstruksjonen og underliggende rom. Taket er kun besiktiget fra bakkenivå, da det er for høyt til å benytte stige i henhold til våre HMS retningslinjer. - Utvendig beslag | Det er registrert rustdannelse på innfestinger til utvendige beslag. Innfestinger bør kontrolleres og ved behov skiftes ut for å opprettholde tilfredsstillende funksjon og redusere risiko for videre rustutvikling. I følge Sintef Byggforsks byggdetaljblader er normal levetid for takrenner og nedløp i plastbelagt stål 25 - 30 år, og i dette tilfellet oversteget mer enn halvparten av forventet levetid og derfor vurdert til tilstandsgrad 2. Nedløpsrør som kun har utkast på tomt bør føres bort fra bygningen via drensrør, for å begrense unødvendig fuktbelastningen i grunnmuren. - Ytterdører | Dører er av noe eldre dato og det må derfor påregnes slitasje og noe redusert funksjon i forbindelse med varmetap. Det er ikke montert beslag mellom yttervegg og terrassedør i vaskerommet. Terrassedør i kjeller har liten avstand ned mot terreng. Forholdet medfører økt risiko for fuktoppsug, vanninntrenging og belastning på dørkonstruksjonen. Det bør påregnes tiltak for å sikre tilfredsstillende avstand og fallforhold ved døren for å redusere risiko for fukt- og råteskader. Tilstandsgrad 2 er gitt på grunn av alder iht. forventet levetid og normal bruksslitasje. - Vinduer | Vindu i bad i 2.etasjen er plassert innenfor rommets våtsone (<1 m fra dusj). Det skal ikke benyttes treverk (organisk materiale) i våtsoner, da dette kan medføre fukt- og råteskader i vinduet. Vinduer er av eldre dato og det må på generelt grunnlag påregnes høyere varmetap og lavere isolasjonsevne. TG 2 er gitt på grunn av alder iht. forventet levetid og normal bruksslitasje. - Innvendige dører | Forhold i forbindelse med justering og forhold som kan utbedres med enkel overflatebehandling er ikke hensyntatt. Tg 2 er gitt på grunn av alder og normal slitasje. - Gulv på grunn | Ved tidspunkt for oppføring av boligen ble det ikke benyttet fukttett sjikt mellom grunnen og bygningen. Det bør derfor påregnes at betongen inneholder noe fuktighet. Fuktindikator er benyttet på enkelte punkter og det er påvist indikasjoner på fukt i gulvet. Forholdet er normalt i støpte gulv fra denne tiden, da det ikke ble benyttet fukttett sjikt mellom grunnen og bygningen. Høydeforskjell på gulvet i stue/kjøkken og soverom er målt til mindre enn 10 mm over en lengde på 2 m, og mindre enn 15 mm. på hele gulvets lengde i hvert av rommene. - Rom under terreng | Fuktindikator er anvendt på grunnmurens innside i rom hvor den er synlig, og det er påvist indikasjoner på fukt i nedre del av vegger. TG 2 er gitt på grunn av risiko for fuktproblematikk. - Piper, feieluker og plassbygde ildsteder | Det er krav til at teglsteinspiper skal ha 4 synlige sider, som er pusset, flislagt eller lignende for å kunne avdekke eventuelle sprekkdannelser. Det er krav til avstand på 10 cm til brennbart materiale fra pipe. I dette tilfelle er mindre enn 10 cm. Kravet er ikke oppfylt i loftetasjen. Sotluke i kjeller er ikke ordentlig tett og bør kontrolleres nærmere. Tilstandsgrad 2 er gitt på grunn av alder. Det bør påregnes at eldre teglsteinspiper på sikt har behov for rehabilitering. - Ildsteder | Ildstedet er ikke funksjonstestet under befaringen. TG 2 er gitt på grunn av alder og normal bruksslitasje. - Ledningsnett for sanitærinstallasjoner | Det mangler tettemuffer i enden av varerør på rør-i-rør-system. Manglende tettemuffer på rør-i-rør-system kan medføre at lekkasjevann ikke ledes til fordelerskap eller synliggjøres som forutsatt. Forholdet kan øke risikoen for skjulte fuktskader. Det anbefales montering av godkjente tettemuffer på varerørene. Det er registrert irr/korrosjon på vannrør i fordelerskap i 2. etasje.Irrdannelse kan indikere fuktpåvirkning eller begynnende lekkasjeproblematikk. Forholdet bør undersøkes nærmere, og det anbefales kontroll av rørkoblinger samt eventuell utbedring utført av rørlegger. I henhold til Sintef Byggforsk har vannrør til innvendig bruk i bolig en anbefalt brukstid på 40 - og 50 år avhengig av type rør. Teknisk levetid er 25-100 år avhengig av påvirkende faktorer. Røropplegget har i dette tilfellet oversteget mer enn halvparten av anbefalt brukstid og derfor gitt tg 2. Forholdet kan gi forhøyet risiko for vannlekkasjer. - Varmtvann | Ifølge Sintef Byggforsk har varmtvannsberedere en anbefalt brukstid på 20 år. Teknisk levetid er 15-30 år avhengig av påvirkende faktorer. Bereder har i dette tilfellet oversteget mer enn anbefalt brukstid. Konsekvensen av normal aldring er forhøyet risiko for at berederen kan svakere funksjon, bruke mer strøm eller slutte å fungere. Det kan også være høyere risiko for lekkasjer. Varmtvannsberederen er på 2000 W uten fast tilkobling. Maksimal tillatt effekt på varmtvannsberedere uten fast tilkobling montert etter 2014 er 1500 W. Dersom strømtilførsel til berederen er skiftet ut etter 2014, er det krav at berederen monteres med fast tilkoblingspunkt. I dette tilfelle er kurs til varmtvannsberederen fra før 2014, og det er ingen krav om dette. Det anbefales likevel å montere fast tilkoblingspunkt for å unngå varmgang i stikkontakt. Stikkontakt/plugg bør jevnlig kontrolleres for varmgang/svimerker. - Ventilasjon | Kjeller: Det er vinduer uten spalteventiler. Dette gir noe redusert luftsirkulasjon i rommene. Det bør være ventiler i alle rom i kjellere bygget på denne måten. Det anbefales på generelt grunnlag at det etableres mekanisk avtrekk eller elektrisk avtrekksvifte fra våtrom for å begrense fuktpåkjenning på rommet. 1.etasje: Det anbefales på generelt grunnlag at det etableres mekanisk avtrekk eller elektrisk avtrekksvifte fra våtrom for å begrense fuktpåkjenning på rommet. Det er ikke tilstrekkelig tilluft i oppholdsrom, med unntak av manuell åpning/lukking av vinduer. Ved utskiftning av vinduer bør det monteres vinduer med spalteventiler for tilstrekkelig tilluft i rommene. Loftetasje: Det anbefales på generelt grunnlag at det etableres mekanisk avtrekk eller elektrisk avtrekksvifte fra våtrom for å begrense fuktpåkjenning på rommet. Det mangler luftespalte under dør i badet, som medfører begrenset med tilluft og sirkulasjon. Det er ikke tilstrekkelig tilluft i oppholdsrom, med unntak av manuell åpning/lukking av vinduer. Ved utskiftning av vinduer bør det monteres vinduer med spalteventiler for tilstrekkelig tilluft i rommene. - Varme generelt | Varmepumpen i stuen i 1.etasjen støyer noe. Det har i følge eier ikke vært avholdt service på anlegget senere år. Det bør gjennomføres service og funksjonskontroll av varmepumpeanlegget utført av kvalifisert fagperson for å sikre tilfredsstillende drift og forebygge feil eller redusert ytelse. - Etasjeskiller | 1.etasje: Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt på 2,0 meter er målt til 12 mm i stuen. Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt (full lengde) er målt til ca. 20 mm i stuen. Loftetasje: Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt på 2,0 meter er målt til 10 mm i gang utenfor soverom. TG 2 er gitt iht. toleransekrav i NS 3600, som angir skjevheter mellom 10-20 mm på 2 meter, og skjevheter mellom 15-30 på hele gulvets lengde til tilstandsgrad 2. Konsekvensen er at gulvet kan ha merkbar skjevhet. - Trapper | Tilstandsgrad 2 er gitt på grunn av alder og normal bruksslitasje. Trapper skal ha håndløpere på begge sider av trappen. I dette tilfelle er det kun håndløper på en av sidene i øvre del av trapp mot loftetasjen, og i nedre del av trapp til kjeller. - Kjøkkeninnredning | Det er under befaringen benyttet fuktindikator og utført fuktsøk på utsatte punkter. Det er ikke påvist indikasjoner på fukt utover normale verdier. 1.etasje: Det er registert en sprekk/skade på en side i glasset på koketoppen. Det er registrert noe fuktskader/svelling i sokkellister under benkeskap. Tg 2 er gitt på grunn av alder og normal bruksslitasje. - Overflater på innvendige gulv | Tg 2 er gitt på grunn av generelt slitte overflater med merker og riper i gulvoverflater. Det er registrert noe knirk i gulvet i loftetasjen. Det kan være feil utførelse av underliggende konstruksjon. Det bør påregnes å utbedre forholdet. - Overflater på innvendige vegger | Tilstandsgrad 2 er gitt på grunn av generelt noe slitte overflater med merker og rifter. - Overflater på innvendig himling | Det er observert oppsprekking i takoverflaten i enkelte rom. Stedvis har overflatene misfargning. Tilstandsgrad 2 er gitt på grunn av generelt noe slitte overflater med merker og rifter. - Fast inventar | Tilstandsgrad 2 er gitt på grunn av alder og normal bruksslitasje. - Bad (hybel), Kjeller - Våtromsgulv | Det er funnet bom under enkelte fliser. Årsak til bom kan være at det ikke er oppnådd full limdekning, og/eller bruksbelastning. Mindre områder med bom i fliser utløser ingen store skader så lenge større deler av flisen har god limdekning. I dette tilfellet er det registrert bom i et lite område. Forholdet kan endres over tid og området bør kontrolleres med tiden. Tg 2 er gitt på gulvkonstruksjonen, sluk og vanntett sjikt, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppnådd. Ved endret/intensivert videre bruk anbefales det at det monteres dusjkabinett for å begrense fuktbelastning direkte på vegg/gulvoverflater. Nevnte forhold medfører økt risiko for lekkasjer som kan føre til fuktproblematikk i konstruksjonen. - Bad (hybel), Kjeller - Våtromsvegger | Vegger i våtrom skal ha vanntett sjikt (membran) i våte soner. Denne typen konstruksjon har i følge Sintef Byggforsk normalt levetid på ca. 15-20 år og tilstandsvurdering er derfor basert på alder, da konstruksjonen har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Dette medfører en økt risiko for lekkasjer. - Bad (hybel), Kjeller - Fast inventar | Innredningen har fuktskader/svelling. Tilstandsgrad 2 er gitt på grunn av alder og normal bruksslitasje. - Bad (hybel), Kjeller - Utstyr for sanitærinstallasjoner | Tg 2 er gitt på grunn av alder i forhold til forventet levetid og bruksslitasje. - Vaskerom, Kjeller - Utstyr for sanitærinstallasjoner | Tg 2 er gitt på grunn av alder i forhold til forventet levetid og bruksslitasje. - Bad, 1. etasje - Våtromsgulv | Det er funnet bom under enkelte fliser. Årsak til bom kan være at det ikke er oppnådd full limdekning, og/eller bruksbelastning. Mindre områder med bom i fliser utløser ingen store skader så lenge større deler av flisen har god limdekning. I dette tilfellet er det registrert bom i et lite område. Forholdet kan endres over tid og området bør kontrolleres med tiden. Det er registrert svakt fall mot sluk på gulvet i henhold til gjeldende forskrifter. Forholdet medfører risiko for at overflatevann ikke renner tilstrekkelig mot sluket. Konsekvensen av forholdet er høyere fuktpåkjenning på konstruksjonen. Tg 2 er gitt på gulvkonstruksjonen, sluk og vanntett sjikt, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppnådd. Nevnte forhold medfører økt risiko for lekkasjer som kan føre til fuktproblematikk i konstruksjonen. - Bad, 1. etasje - Våtromsvegger | Vegger i våtrom skal ha vanntett sjikt (membran) i våte soner. Denne typen konstruksjon har i følge Sintef Byggforsk normalt levetid på ca. 15-20 år og tilstandsvurdering er derfor basert på alder, da konstruksjonen har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Dette medfører en økt risiko for lekkasjer. - Bad, 1. etasje - Fast inventar, generelt | Innredningen har fuktskader/svelling. Tilstandsgrad 2 er gitt på grunn av alder og normal bruksslitasje. - Bad, 1. etasje - Utstyr for sanitærinstallasjoner | Skinne under dusjdører har ingen åpning/spalte, som medfører at lekkasjevann fra øvrige installasjoner ikke renner direkte til sluk. Det anbefales å etablere åpning, slik at overflatevann på gulvet renner til sluk ved en eventuell lekkasje. Tg 2 er gitt på grunn av alder i forhold til forventet levetid og bruksslitasje. - Bad, Loftetasje - Våtromsgulv | I henhold til gjeldende forskrifter om fall mot sluket, skal toppen av membranen ved dørterskel være min. 25 mm høyere enn sluket. I dette tilfellet er det mindre enn dette kravet. Forholdet medfører risiko for at vann kan renne over membranen ved terskel og forårsake vannskade utenfor badets våtsone. Tg 2 er gitt på gulvkonstruksjonen, sluk og vanntett sjikt, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppnådd. - Bad, Loftetasje - Våtromsvegger | Vegger i våtrom skal ha vanntett sjikt (membran) i våte soner. Denne typen konstruksjon har i følge Sintef Byggforsk normalt levetid på ca. 15-20 år og tilstandsvurdering er derfor basert på alder, da konstruksjonen har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Dette medfører en økt risiko for lekkasjer. - Bad, Loftetasje - Overflater på innvendig himling | Vegger i våtrom skal ha vanntett sjikt (membran) i våte soner. Det er panel på innvendige overflater i våtsonen til badekaret, og det tilfredsstiller ikke krav til vanntett sjikt. Overflatene i himlingen er misfarget, på grunn av høy luftfuktighet og kondens. - Bad, Loftetasje - Fast inventar | Innredningen har fuktskader/svelling. Tilstandsgrad 2 er gitt på grunn av alder og normal bruksslitasje. - Bad, Loftetasje - Utstyr for sanitærinstallasjoner | Tg 2 er gitt på grunn av alder i forhold til forventet levetid og bruksslitasje. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming med to luft-til-luft varmepumper; en gulvmodell i stuen i 1. etasje og en i et soverom i 2. etasje. Det er elektrisk gulvvarme i hall, stue, arbeidsrom, to soverom og bod i 1. etasje, bad i 2. etasje, samt vaskerom, bad, stue/kjøkken og soverom i kjeller. For øvrig er det elektrisk oppvarming via panelovner. I stuen i 1. etasje er det en åpen murt peis. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Vennligst oppgi ønsket overtakelse ved bud.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 6 960,81 - Feiing: kr 560,- - Renovasjon: kr 5 746,- - Vann: kr 6 627,59 Totalt: kr 19 894,40 Eiendommen har vannmåler. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Montert ny varmtvannsbereder på ca. 282 liter. 2025: - Satt inn 6 nye vinduer med tolags isolerglass. 2017: - Montert to luft-til-luft varmepumper. - Ombygd sikringsskap. Samsvarserklæring foreligger. - Ny granitt benkeplate på kjøkken 2012: - Ny ytterdør 2001: - Boligen ble tilbygget og ombygget, inkludert dobbel garasje. - Kjeller ble modernisert med vaskerom og trimrom. - Loft ble bygget med to soverom, loftstue og bad. - Etablert bad i hybel (kjeller) og bad i 1. etasje. 1997: - Ny utvendig drenering og fuktsikring. - Yttertaket tekket om. - Elektrisk anlegg vesentlig oppgradert i forbindelse med ombygging og tilbygg.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Den del av boligen som er innredet som utleiedel er ikke godkjent til varig opphold eller som separat boenhet av kommunen. Konsekvensen ved søknad kan være at rommet ikke godkjennes for varig opphold. Kjøper overtar alt ansvar og risiko for dette.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 19 894,40
• Informasjon om eiendomsskatt: Ingen eiendomsskatt