Lille Sløttveg 20

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 177 m²
BRA-i: 153 m²
BRA-e: 24 m²
TBA: 48 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Det medfølger garasje med én biloppstillingsplass og ytterligere biloppstillingsplass på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 631 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen har en svakt skrånende og opparbeidet hage med plen og diverse beplantning. Beliggenheten er syd-vestvendt med gode solforhold og utsikt. Det er tinglyst en avtale om felles adkomstvei med naboeiendommen (gnr. 373, bnr. 12), med felles ansvar for snørydding og vedlikehold. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1973

Innhold

Eneboligen går over 1. etasje og kjeller, og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, entré, kjøkken, stue, spisestue, toalettrom, vaskerom, bad og tre soverom. Kjeller: Lagerrom og hobbyrom. Videre har boligen en terrasse med takoverbygg på 48 m² samt overbyggede inngangspartier. Eiendommen har også en frittstående garasje på 19 m² og en utvendig bod på 5 m².

Standard

Eneboligen fra 1973 er oppført i én etasje med kjeller under deler av boligen, og rommer tre soverom, stue, spisestue, kjøkken, bad, vaskerom og toalettrom. Boligen er oppgradert over tid med ny taktekking i 2015, kjøkken modernisert i 2010 og bad noe oppgradert i 2013. En murt peis med innsats i stuen og en romslig syd- og vestvendt terrasse med takoverbygg gir boligen et praktisk og trivelig preg. Kjelleren inneholder lagerrom og hobbyrom. Standarden gjenspeiler en brukt bolig med blandet oppgraderingshistorikk, der vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Vindfang: Vindfanget er tilbygget i 1982 og fungerer som en praktisk overgang mellom ute og inne. Her er det plass til å henge fra seg yttertøy, og rommet har belegg på gulv og malt trepanel i skråhimling. Hovedytterdøren har malte flater og glassfelt i siden. Entré: Fra vindfanget kommer man inn i entréen, der et stort garderobeskap med skyvedører i mørkt glass og speil tar opp hele den ene veggen. Gulvet skifter til parkett, og rommet åpner seg mot spisestuen og videre inn i boligen. Vegger med malt trepanel og et lite vindu mot siden gir rommet dagslys. Stue: Stuen er boligens mest særpregede rom. Den murtede peisen med innsats, plassert mot yttervegg i mørkt tegl, gir rommet tyngde og varme. Karnappen mot vest, oppført i 2006, slipper inn godt med lys og gir plass til en sittegruppe med utsyn mot hagen. Tregulvet i parkett strekker seg gjennom hele rommet, og taktro i trepanel løper over den åpne flaten. Fra stuen er det terrassedør ut til terrassen med takoverbygg mot syd og vest. Luft-til-luft varmepumpen er montert i tilknytning til stue- og spiseområdet. Spisestue: Spisestuen ligger i forlengelsen av stuen og er skilt fra den ved et nivåskifte i gulvmaterialet, der parketten i stuen møter belegg i spisestuen. Rommet har god plass til et stort spisebord og åpner seg mot kjøkkenet på den ene siden. Luft-til-luft varmepumpen er synlig herfra. Rommet fungerer som et naturlig knutepunkt mellom stue, kjøkken og gang. Kjøkken: Kjøkkenet ble modernisert i 2010 med ny kjøkkeninnredning med malte og profilerte fronter. Benkeplate i laminat med nedfelt vaskekum i kompositt. Kitchenboard på vegg over benkeplate. Kjøkkenventilator over kokesone med avtrekk ut. Installert frittstående kjøl-/fryseskap og komfyr, samt integrert oppvaskmaskin i innredningen. Kjøkkenet har vindu mot hagen og god arbeidsplass langs to vegger i L-form. Gang: Gangen forbinder soverommene, badet og vaskerommet med resten av boligen. Fra gangen er det adkomst til trapperommet ned til kjelleren. Soverom: Boligen har tre soverom, alle med vindu og plass til dobbeltseng. To av soverommene har malt trepanel på vegger og teppegulv, mens det tredje har ubehandlet trepanel. Ett av soverommene har et innebygd garderobeskap. Soverommene er praktisk samlet i den private delen av boligen, med gang og bad i umiddelbar nærhet. Bad: Badet ble oppgradert i 2013. Gulv med elektriske varmekabler under belegg. Baderomsplater på vegger og malte paneler med downlights i himling. Innredningen består av servantskap med servant og tilhørende overskap/høyskap, gulvmontert toalett og vegghengt dusj med skjermdører i herdet glass. Badet ventileres med el-avtrekk på yttervegg og tilluft i forbindelse med skyvedør. Rør-i-rør av plast bak inspeksjonsluke. Badet har et oppgraderingsbehov. Vaskerom: Vaskerommet er fra byggeår 1973 med belegg på gulv, malte veggplater og malte himlingsplater. Innredet med veggmontert vaskekum kombinert med opplegg for vaskemaskin. Varmtvannstank på 200 liter, stoppekran/vannmåler og åpen rør-i-rør-fordeling i rommet. Rommet ventileres naturlig med skruventil i yttervegg. Terrassedør ut til takoverbygg. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom: Toalettrommet ble tilbygget i 1982 og har belegg på gulv, malt trepanel på vegger og i skråhimling. Installert vegghengt servant og gulvmontert toalett. Naturlig ventilering med klaffventil på yttervegg samt tilluftsspalte i dørblad. Terrasse: Terrassen mot syd og vest er boligens store uterom. Med takoverbygg i trekonstruksjoner med profilerte plater i plast gir den ly for regn og sol, og plass til både spisegruppe og sittemøbler. Konstruksjoner, gulv og rekkverk er i malt og impregnert tre. Adkomst fra stuen via terrassedør, og fra vaskerommet via egen dør. Terrassen har vedlikeholdsbehov, og rekkverket er lavere enn dagens krav. Kjeller: Kjelleren ble gravet ut og innredet i 1976 ( ikke søkt / byggemeldt ) og består av lagerrom og hobbyrom. Det er impregnert tregulv over støpt gulv, trepanel på vegger og synlig mur med Siporex-elementer på én yttervegg. Hobbyrommet har vindu mot hagen og er innredet med sittemøbler. Fra kjelleren er det skyvedør ut, samt adkomst til krypkjeller via skapdør. Kjelleren er ikke vist på de godkjente snitt- og fundamenttegningene, som viser boligen uten kjeller. Etablering av kjeller er normalt søknadspliktig, og det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å bekrefte at kjelleren er godkjent av kommunen. Kjøper overtar risikoen for eventuell manglende godkjenning, herunder eventuelle krav om godkjenning eller bruksendring. Overflater: Gulv: Parkett i stue. Belegg i vaskerom, toalettrom og kjøkken/spisestue. Laminat i gang og entré. Vegg-til-vegg teppe i soverom. Impregnert tregulv i kjeller. Vegger: Malt trepanel i de fleste rom. Ubehandlet trepanel i enkelte soverom. Baderomsplater på bad. Malte veggplater på vaskerom. Trepanel og synlig mur med siporex-elementer i kjeller. Himling: Malte plater i de fleste rom. Trepanel i stue. Malte paneler med downlights på bad. Lagring: Kjelleren inneholder lagerrom og hobbyrom med oppbevaringsplass. Frittstående utvendig bod på 5 m² oppført i bindingsverk med utvendig tømmermannskledning, pulttak tekket med profilerte plater i metall, innvendig tregulv, malt adkomstdør i tre og innlagt strøm. Boden er uisolert. Frittstående garasje på 19 m² med 1 biloppstillingsplass, oppført på ringmur i støpt betong med gruset gulv, bindingsverksvegger med stående kledning, pulttak tekket med metallplater, leddet garasjeport med motorisert portåpner, malte trevinduer med sprosser og innlagt strøm. Garasjen er uisolert. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 21.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1973 og tilbygget i 1982. Bygningen er oppført over 1 etasje, med kjeller under deler av bolig. Boligen er oppført på betongpilarer. Lecamur og mur av siporex er oppført rundt kjellerdel. Veggkonstruksjoner i bindingsverk fra byggeår og tilbyggsår, med utvendig stående tømmermannskledning. Etasjeskiller i boligen med bjelkelag i tre, med dimensjonering og isolering fra byggeår. Kjeller med impregnert tregulv og trepanel på vegger, og synlig mur med siporex elementer for en av ytterveggene. Det er opplyst at det er støpt gulv i begge rom (under impregnert tregulv og asfaltplater). Kjelleren ble gravet ut og innredet i 1976 ( ikke søkt / byggemeldt). Det er krypkjeller under hele boligen. Boligen er oppført på betongpilarer og kryprom har derfor stort sett god gjennomlufting. Adkomst til krypkjeller via skapdør i kjellerrom og videre gjennom luke i vegg. Tak: Taket er tekket med profilerte plater i metall. Undertaksmembran er ikke besiktiget og derfor ikke vurdert (lukket konstruksjon). Ny taktekking for boligen i 2015. Saltakskonstruksjon med prefabrikkerte w-takstoler. Tilbygget inngangsparti/toalett fra 1982 med sperrer. Kaldtloft isolert mot varm sone med mineralull. Adkomst til kaldtloft via luke på terrasse. Takrenner, nedløp og øvrige beslag i metall. Vindskier og øvrige dekkbord i malt tre. Pipe/Ildsted: Pipe mot yttervegg i stue. Murt peis med innsats (underliggende parafinbeholder og dagtank i utvendig bod). Sotluke utvendig mot terrasse. Vinduer: Malte trevinduer med isolerglass produsert i bl.a. 2006 og 2014. Malte trevinduer med isolerglass produsert i 1972 og 1993. Kjellervinduer med enkel glass. Dører: Hovedytterdør med malte flater (sannsynlig fra byggeår). Terrassedør i tre med isolerglass (sannsynlig 1993). Skyvedør i tre med isolerglass produsert i 1975, ut fra kjeller. Innvendige slagdører hovedsaklig med malt og glatt utførelse. Trapper/adkomst: Overbygg utenfor vaskerom, mangler trapp (eller tett rekkverk). Trapp til kjeller i tre. Balkong/terrasse: Terrasse med takoverbygg mot syd og vest. Oppført på betongsøyler, ut i fra hva som er synlig. Konstruksjoner, gulv og rekkverk i malt og/eller impregnert tre. Takoverbygg med forlenget tak fra bolig og ekstra skråtak i trekonstruksjoner med profilerte plater i plast (lysgjennomslipp). VVS-installasjoner: Boligen har innvendige vannrør i kobber fra byggeår, og rør i rør av plast fra ca 2013 (rehab av bad). Rør i rør av plast med åpen fordeling på vaskerom og bak inspeksjonsluke på bad. Stoppekran og vannmåler på vaskerom. Innvendige avløpsrør i plast, sannsynligvis fra 1973, 1982, 2010 og 2013. Varmtvannstank på ca 200 liter er installert på vaskerom. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilering i form av ventiler i yttervegger og vinduer. Vaskerom ventileres naturlig med skruventil i yttervegg. Bad ventileres med el-avtrekk på yttervegg og tilluft ifm. skyvedør. Kjøkkenventilator over kokesone med avtrekk ut. Toalettrom har naturlig ventilering med klaffventil på yttervegg og tilluftsspalte i dørblad. Tekniske detaljer: Luft til luft varmepumpe er installert i boligen. Det er installert røykvarslere med batteridrift og brannslukningsapparat i boligen. Garasje: Garasje med 1 biloppstillingsplass oppført i 2001. Oppført på ringmur i støpt betong. Gruset gulv/kjøring. Veggkonstruksjoner i bindingsverk med utvendig stående kledning. Pulttakskonstruksjon med sperrer. Taket er tekket med profilerte plater i metall. Malte trevinduer med sprosser, lufteluker i malt tre og leddet garasjeport med motorisert portåpner. Bygningen har innlagt strøm og er uisolert. Bod: Utvendig bod (frittstående). Veggkonstruksjoner i bindingsverk med utvendig tømmermannskledning. Pulttakskonstruksjon med sperrer, tekket med profilerte plater i metall. Innvendig tregulv og adkomstdør i malt tre. Bod har innlagt strøm og er uisolert. Byggeår er ukjent (tegnet inn for godkjente tegninger fra 1982). Elektrisk anlegg: El-anlegg installert ved oppføring av bolig i 1973, utvidet ved tilbygg i 1982. Det er videre utført enkelte oppgraderinger etter behov. Sikringsskap med opprinnelige skrusikringer (nyere jordfeilbrytere) i trappegang til kjeller. Eget skap med 60A inntakssikringer (skrusikringer). Fremlagt samsvarserklæring for varmekabel og opplegg for bad (Ringsaker Elektro 27.06.2013) TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at lekkasjevann ikke nødvendigvis ledes til sluk og kan renne ut av våtrommet. Gulv er tilnærmet flatt, med ujevnheter som gir motfall (fall bort fra sluk) enkelte steder. Gulvbelegg med oppbrett for vegger. Forhøyning ved vaskemaskin og dørterskel har ikke oppbrett, noe som kan føre til at lekkasjevann renner ut av rommet. Et våtrom med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet. Risiko hovedsaklig ved evt. lekkasjevann. - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Vegger har ingen godkjent tettesjikt. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Rommet fungerer ved normal bruk. Risiko ifm. evt. lekkasjer. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at evt. lekkasjevann fra servant/toalett ikke ledes til sluk og kan renne ut av våtrommet. Avgrenset dusjsone med varierende fallforhold, også her noe fall bort fra sluk. Fallforhold på gulv generelt er noe ujevnt. Sluk er nedsenket ca 25 mm. i gulv. Iht. opplyst var det tidligere oppbrett for belegg ved dørterskel, noe som forhindret evt. lekkasjevann i å renne ut av rommet. Dørterskel ble fjernet av praktiske årsaker. Det anbefales å utbedre fallforhold på gulv iht. dagens standard. Det anbefales som et minimum å etablere oppbrett for belegg ved dørterskel (slik det opprinnelig var) for å unngå at bruksvann/lekkasjevann kan renne ut av rommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Påvist noe slitasje på utsatte dekkbord. Det mangler snøfangere på deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Det må påregnes noe vedlikehold. Iht. dagens krav, skal det være snøfangere på tak i sin helhet (glatt taktekking med helling). - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder i takkonstruksjonen, bl.a. ved gjennomføring for pipe. Det er begrenset ventilering for deler av takkonstruksjonen/kaldtloft. Mineralull blokkerer luftespalter i raft/takutstikk enkelte steder. Det var ingen fuktighet i skjolder ved befaring, og kan derfor skyldes forhold før siste omtekking. Det anbefales likevel jevnlige kontroller for å avdekke evt. utvikling. Det anbefales å sørge for at mineralull ikke blokkerer luftespalter i raft takutstikk. Begrenset ventilering kan føre til varmegjennomgang som gir kondens/ising. - Yttervegger | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Påvist slitasje og enkelte råteskader hovedsaklig ned mot vannbrett. Det er liten lufting i nedre kant bak tømmermannskledning (kun luftet overligger). Råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Ved utskiftning av kledning på hele vegger, anbefales det å etablere tilstrekkelig luftespalte mellom vindtetting og kledning etter dagens standard. Lufting mellom veggkonstruksjon og utvendig kledning iht. standard for byggeår/tilbyggsår. Det skal i dag være sammenhengende luftespalte for hele vegg. - Eldre vinduer | Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Enkelte vinduer med slitasje på utsatte steder. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering (kan være vanskelig å påvise, avhengig av temperatur og lysforhold) og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. - Ytterdører | Hovedytterdør med slitasje. Dører fungerer tilfredsstillende, men har stedvis slitasje og eldre isolerglass med usikker fremtidig funksjon. Ingen umiddelbare tiltak er nødvendig, men vær oppmerksom på at punktering kan oppstå på eldre isolerglass og at isolasjonsverdi (u-verdi) er dårligere enn for nyere dører. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er symptom på eller registrerte skader på overflater. Bjelke og dekkbord i ytterkant (ved bod) har råteskader. Rekkverket på terrasse er for lavt i forhold til dagens krav (0,9 m ved oppføring og 1,0 m iht. dagens krav). Rekkverk ble målt til en høyde på ca. 0,6 m. Det anbefales å undersøke omfang og årsak, og utbedre skadene for å hindre videre forverring. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet - Utvendige trapper | Takoverbygg/rekkverk med overflateslitasje. Der gulv er mer enn 0,5 m over terreng, må det være godkjent trapp (eller rekkverk). Det må påregnes vedlikehold. Det anbefales å bygge trapp med tilfredsstillende rekkverk. - Overflater - gulv | Gulvflater er vedlikeholdte og hele. Enkelte gulv med noe slitasje og bruksmerker. Det må påregnes vedlikehold av enkelte gulvflater for å lukke avvik. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert merkbare skjevheter enkelte steder. Gulv mellom kjøkken-spisestue-kjellertrapp med skjevheter. Det er her målt inntil 18 mm. høydeforskjell over en avstand på ca 1 m. Soverom nærmest bad med en høydeforskjell på ca. 15 mm. over en avstand på ca. 2 m. Øvrige soverom og stue er undersøkt, men med høydeforskjeller på under 10 mm pr rom. Det anbefales å følge utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser for å avklare årsak og omfang. Hvis konstruksjoner er stabile, kan høydeforskjeller rettes inn når gulvflater en gang skal fornyes. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Pipe har brukt over halvparten av forventet brukstid. Eldre piper vil på et tidspunkt kreve rehabilitering. Det er derimot vanskelig å si noe om når dette er nødvendig. - Rom under terreng | Det er gjennom hulltaking påvist noe forhøyet fuktnivå inne i veggkonstruksjon, men ikke påvist fuktskader i dette området. Det er gjennom fuktmåling med piggelektroder påvist et fuktinnhold på ca 15 vekt%. Dette er noe høyere enn normalt, men under det som ansees som skadelig. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Selv om det ikke ble påvist skader eller skadelig høye målinger, anbefales det å følge med på konstruksjoner mot kjeller, spesielt i fuktige perioder/årstider. - Krypkjeller | Det er vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren (Deler av krypkjeller med god tilkomst). Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som lettere kan bli utsatt for fuktskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales jevnlig kontroll for steder under bolig med tilkomst. Boligen er oppført på pilarer og kryprom under boligen har bedre gjennomlufting enn lukkede krypkjellere, noe som minsker risikoen for fuktskader. - Innvendige dører | Eldre dører er vedlikeholdte for overflater. Noe slitasje i mekanisme for håndtak. Enkelte dører "subber" i karm ved åpning/lukking. Det må påregnes noe vedlikehold/justering av dører. - Vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligger vanligvis ikke dokumentasjon for våtrom med høy alder. - Vaskerom - Overflater, vegger og himling | Vegger med en del slitasje/monteringshull. Det må påregnes vedlikehold av veggflater. - Vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Eldre installasjoner fungerer tilfredsstillende. Det er normalt med utskifting av innredninger/installasjoner ved rehab. av våtrom. - Vaskerom - Ventilasjon | Kun naturlig ventilering for vaskerom. Det anbefales å ha mekanisk/elektrisk avtrekk for våtrom. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. - Bad - Overflater, vegger og himling | Baderomsplater er ikke fuktsikret på underside mot gulv. Banderomsplater bør fuktsikres med egnet fuge i underkant. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Baderomspanel er eldre enn 10 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales jevnlig visuell kontroll. Se også punkt for "Overflater for vegger" ift. fuktsikring av plater i underkant. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er kun naturlig ventilering fra toalettrom. Det skal iht. dagens krav være mekanisk eller elektrisk avtrekk fra toalettrom. - Innvendige vannledninger | Det mangler tettemuffe mellom vannrør og varerør i avslutning innvendig i veggkonstruksjon (mellom bad og vaskerom). Eldre kobberrør har brukt over halvparten av forventet brukstid, og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å etablere automatisk vannstopp eller tettemuffe for avslutning av vannrør (rør i rør) der de ikke avsluttes mot rom med sluk. - Innvendige avløpsrør | Enkelte avløpsrør har brukt over halvparten av forventet brukstid og har derfor usikker fremtidig funksjon. Lufting for avløp skal føres ut og helst over tak. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Varmesentral | Det foreligger ikke dokumentasjon for service på anlegget siste to år. Det bør utføres service på anlegget. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er i dag krav om at varmtvannsbereder skal ha fast tilkobling til el-anlegget (ikke støpsel). Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. - Fuktsikring og drenering | Det foreligger ingen info om fuktsikring/drenering rundt boligen. Evt. tiltak utført ved oppføring av bolig eller tilbygg. Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet og er eldre enn 25 år, har en usikker fremtidig funksjon. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 1 må dreneringen/fuktsikring skiftes/utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist enkelte sprekkdannelser i siporex-mur, synlig fra kjeller. Muren skal ikke ha noe betydning for boligen ellers. Det er ikke påvist sprekker e.l. for betongpilarer under bolig (kun enkelte er tilgjengelig for kontroll). Skjevheter for innvendige gulv ved kjøkken/spisestue/gang, kan være konsekvens av bevegelse/synk for enkelte pilarer. Det anbefales å undersøke enkelte pilarer nærmere (i nevnte området), spesielt hvis det oppleves bevegelser i konstruksjoner. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall på terreng ut fra boligen (hovedsakelig mot øst/inngangsparti). Terrengjustering er aktuelt hvis fuktpåkjenning mot kryprom under boligen blir for høy. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vann- og avløpsledninger har brukt over halvparten av forventet brukstid og har derfor usikker fremtidig funksjon. Tidligere lekkasje på stikkledning (utbedret av ufaglært i ca år 2000 iht. opplyst). Disse ledningene er fellesledninger med flere husstander som går ut i Pinnerudvegen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Iht. dagens krav, skal det være snøfangere på tak i sin helhet (glatt taktekking med helling). - Rekkverket på terrasse er for lavt i forhold til dagens krav (0,9 m ved oppføring og 1,0 m iht. dagens krav). Rekkverk ble målt til en høyde på ca. 0,6 m. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet - Der gulv er mer enn 0,5 m over terreng, må det være godkjent trapp (eller rekkverk). Det anbefales å bygge trapp med tilfredsstillende rekkverk. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Eiendommen ligger i et område med moderat til lav aktsomhetsgrad for radon, iht. kart fra NGU (Norges Geologiske Undersøkelse). - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Trapp er smal ift. hva som er standard mellom bruksrom. Det anbefales å oppgradere trapp, his bruken av kjeller skal endres. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er installert en luft-til-luft-varmepumpe i boligen, og det er elektriske varmekabler i gulv på badet. For øvrig varmes boligen opp med elektriske panelovner etter behov. Stuen har en murt peis med innsats tilkoblet pipe mot yttervegg. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 18.03.2024. Siste feiing er utført 21.10.2025. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp, via fellesledninger med flere husstander ( naturlig fordeling av kostnader ut fra lengde / avstander og solidarisk ansvar). Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Adkomst til eiendommen skjer fra kommunal vei via privat felles adkomstvei. Det er tinglyst avtale om felles adkomstvei med naboeiendommen gnr. 373, bnr. 12, med felles ansvar for snørydding og vedlikehold. Veien vedlikeholdes av brukerne. Eiendommen har en tinglyst stedsevarig rett til å føre kloakkledning over en naboeiendom (feste nr. 3 u/gnr. 373 bnr. 3) og koble seg til dennes ledning. Partene har felles ansvar for vedlikehold av den felles delen av ledningen (ca. 20 meter) frem til offentlig hovedledning. Eier av denne eiendommen er ansvarlig for sin egen ledning frem til tilknytningspunktet og må erstatte eventuell skade som påføres naboeiendommen ved graving eller vedlikehold.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 6 939,43 - Avløp: kr 8 369,97 - Renovasjon: kr 5 687,52 - Feiing: kr 960,87 - Eiendomsskatt: kr 4 631,00 Totalt: kr 26 588,79 Årsprognose for 2026 er kr 22 898,54. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 24.11.2025 viste forbruk på 64 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2015: - Lagt ny taktekking med profilerte plater i metall 2013: - Oppgradert bad med nytt rør-i-rør-system av plast, støpt gulv, baderomsplater, gulvbelegg og nytt sluk - Installert varmekabler på badet med samsvarserklæring, utført av Ringsaker Elektro 2014: - Vinduer og terrassedør skiftet. 2010: - Installert ny kjøkkeninnredning med hvitevarer 2006: - Karnapp i stue etablert. 2001: - Garasje oppført. 1976: - Kjeller utgravd og innredet. 1982: - Tilbygg med vindfang og toalettrom. Ukjent år: Nye overflater i enkelte rom.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 21 957,79
• Eiendomsskatt: kr 4 631
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.