Kvernnes 31

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 193 m²
BRA-i: 154 m²
BRA-e: 39 m²
TBA: 21 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Gode muligheter for biloppstilling på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 10 572 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 10 572 m². Eiendommen består av en romslig naturtomt, omkranset av skog og trær. Tomten er delvis opparbeidet med noe plen, blomsterbed og beplantning. Ca. 8,5 daa av eiendommen er produktiv skog. Gruset innkjøring til eiendommen. Oppgitt areal er hentet fra Matrikkelbrev og kan avvike, og grensepunkter/grenselinjer kan mangle eller være feilregistrert med varierende nøyaktighet.

Byggeår

1957

Innhold

Eneboligen består av følgende rom: Kjeller: kjølerom og fire boder. 1. etasje: vindfang, bad, kjøkken, stue, spisestue og bod. Loft: to soverom. Eiendommen har en terrasse på 21 m² med utgang fra stuen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført uthus på 39 m² på eiendommen. Uthuset er er medtatt som BRA-e i arealoppsettet. Det foreligger ikke ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse i kommunens arkiver for eiendommen. Boligen er oppgitt oppført ca. 1957, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965. Det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiver for tiden før 1965. Jf. plan- og bygningsloven § 21-10 (5) utstedes det ikke lengre ferdigattest for tiltak det er søkt om før 01.01.1998. Dette innebærer at byggverkene lovlig kan brukes og omsettes uten at det foreligger ferdigattest. Det betyr imidlertid ikke at ulovlige bygde tiltak blir lovlige. Det er registrert et uthus/garasje, en carport og en terrasse på eiendommen. Det foreligger ikke dokumentasjon på at disse tiltakene er omsøkt eller godkjent hos kommunen. Oppføring av slike tiltak kan være søknadspliktig. Det foreligger ikke bygge meldte tegninger fra byggeår i kommunens arkiv. Byggeteknisk samsvar mellom godkjent og dagens situasjon kan derfor ikke vurderes. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". For god ordens skyld nevner vi at Bygningssakkyndig opplyser at rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: "Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold."

Standard

Eiendommen er beliggende i idylliske og landlige omgivelser, med naturtomt og fin utsikt. Boligen er opprinnelig oppført i 1957 og det må påregnes noe oppussing/renovering. Tomten er romslig, på ca. 10,5 mål, med god boltreplass og få naboer. Friluftsområder ligger rett utenfor døren. Det er ca. 6,5 km til Åkrestrømmen med dagligvarebutikk, forretninger, idrettsanlegg og bensinstasjon, og ca. 3,5 km til barne- og ungdomsskole samt barnehage på Åkre. Eneboligen har en tradisjonell planløsning over to etasjer samt romslig kjeller. Hovedetasjen består av kjøkken, spisestue og stue, med to vedovner og nyere varmepumpe som sørger for behagelig oppvarming. Fra stuen er det utgang til terrasse på ca. 21 m². Loftsetasjen inneholder to soverom, mens kjeller og separat uthus gir rikelig med lagringsplass. Entré: Vindfanget har laminat på gulvet og malt panel på vegger og i himling. Her er også sikringsskapet plassert. Bad: Badet i første etasje ble oppgradert i 2003. Våtrommet tilfredsstiller ikke dagens krav og må oppgraderes for å kunne tåle normal bruk. Dette på grunn av påviste råteskader i gulvkonstruksjon under bad og vindfang, samt råteskader i vegg mellom bad og vindfang. Skadene vurderes som omfattende, og det må påregnes helrenovering av bad/vindfang. Rommet har fliser på gulv og vegger, og malt panel i himlingen. Det er elektriske varmekabler i gulvet. Badet er utstyrt med WC, servant i innredning, innfellbare dusjdører, mekanisk avtrekk og opplegg for vaskemaskin. Kjøkken: Kjøkkenet fra ca. 2004. Benkeplaten i laminat har en nedfelt oppvaskkum i stål, og det er fliser over benken. Rommet har parkett på gulvet, malt panel på vegger og i himling. Det er opplegg for oppvaskmaskin, og plass til komfyr og kjøleskap. En mekanisk avtrekksvifte er plassert over stekesonen, og rommet har panelovn. Spisestue: Spisestuen har parkett på gulv og malt panel på vegger og i tak. Rommet er utstyrt med en vedovn og en varmepumpe som ble montert i 2025. Stue: Stuen har parkett på gulv og vegger med malt panel. En vedovn bidrar til en lun atmosfære. Fra stuen er det direkte utgang til terrassen på 21 m². Terrassen er oppført i impregnert trevirke. Loft: En tretrapp leder opp til loftsetasjen, som består av en gang og to soverom. To soverom: Boligen har to soverom på loftet. Det ene rommet har malt tregulv, mens det andre har tregulv. Begge rommene har vegger og himling med malt panel. Overflater: Gulvoverflater: Parkett, laminat, malt tregulv, tregulv, fliser, belegg og støpt gulv. Vegger: Malt panel, panel, fliser og mur/betong. Himling: Malt panel og stubbloft. Lagring: Eiendommen har svært gode lagringsmuligheter. I første etasje er det en bod. Kjelleren inneholder et praktisk kjølerom og fire boder. I tillegg er det et frittstående uthus på 39 m² med to boder og en utedo, samt en carport på ca. 15 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 05.11.2025. Bygning: Enebolig oppført over to plan over kjeller og krypkjeller, med byggeår 1957. Det opprinnelige byggeåret er høyst usikkert, og kan være tilbake til 1930 eller eldre. Veggkonstruksjonen er av tre og er kledd utvendig med stående panel. Inngangsparti/bad vurderes å kunne være tilbygd, men tidspunkt er ukjent. Etasjeskillere er av trebjelkelag. Grunnmurer er av betongstein og sparestein, med støpte kjellergulv. Innvendige delevegger er av betong/sparebetong. Boligen har en uinnredet råkjeller med støpte gulv, vegger av mur/betong og veggventiler. I tillegg er det en krypkjeller under bad, bod og vindfang med adkomst fra kjellerbod. Det er kun delvis synlig fuktsikring av grunnmursplast av ukjent alder, og det er usikkert om det er etablert på hele boligen. Det er ukjent om det foreligger nedgravd drenering. Byggegrunn er ikke kjent, men ifølge NGUs løsmassekart er det breelvavsetning i området. Tak: Taket har en saltaksform med en konstruksjon av sperrebind/takstoler i tre. Taktekkingen består av lakkerte stålplater med en ukjent type undertak over taktro av trepanel. Taktekking, renner og nedløp av lakkert metall ble skiftet i 2015. Synlig isolasjon er av sagflis. Innvendig er det skrå og flate himlinger. Det er ikke etablert adkomst til kaldloft over flate himlinger. Kneloft (uinnredede loftsrom) har adkomst via luker i knevegger. Lufting til loftsrom skjer via åpninger i kledningen og synlige luftespalter ved raft. Himlingen i gangen i loftsetasjen er nedsenket av ukjent årsak. Pipe/Ildsted: Boligen har en eldre mursteinspipe med sotluke i kjeller. Det er installert vedovn i kjellerbod, stue og spisestue. Vedovnen i stuen er fra 2017. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med koblet glass. Dører: Bygningen har en malt hovedytterdør i tre, en malt balkongdør i tre med 2-lags glass, og en enkel kjellerdør i tre. Innvendig er det malte og finerte dører. Trapper/adkomst: Ved inngangspartiet er det en trapp av strekkmetall med rekkverk av støpejern som leder til et repos av tre. Utvendig kjellertrapp er av betong. Innvendig er det en eldre, åpen tretrapp til kjelleren og en eldre, lukket tretrapp med teppebelagte trinn til loftsetasjen. Begge innvendige trapper har rekkverk av tre. Balkong/terrasse: Terrasse på 21 m² med adkomst fra stue og terreng. Den er oppført i impregnert trevirke over fundamenter av lettklinkerblokker, med rekkverk av malt tre. VVS-installasjoner: Synlige innvendige vannledninger er av kobber med ukjent alder. Stoppekran, vannfilter og trykktank er plassert i kjeller. De synlige avløpsrørene er av plast, og enkelte rør er datert 2005. Sluk på bad ble skiftet i 2003. Varmtvannstanken er på 200 liter, produsert i 2005, og er plassert i kjellerbod. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilering med ventiler i vegger og åpningsvinduer. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk inn til loft, og badet har mekanisk avtrekk. Tekniske detaljer: Det er installert en varmepumpe i spisestuen i 2025. Badet har elektriske varmekabler. Det er etablert røykvarsling og 6 kg brannslukkingsapparat. Det er et kjølerom bygd opp av ferdigelementer med kjøleaggregat. Uthus: Uthus oppført i én etasje med usikkert byggeår, antatt 1957. Veggkonstruksjonen er plassert på terreng, oppført i tre og kledd med stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med metallplater. Gulvet består av trebjelkelag og jord. Elektrisk anlegg: I hovedsak en åpen el-installasjon. Sikringsskap med automatsikringer er plassert i vindfanget. Anlegget mangler i hovedsak dokumentasjon. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 0 -Anlegget har ikke kjent installasjonsår. Det er diverse alder på anlegget. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent -Det kan ikke bekreftes at alt arbeid i boligen er utført av en elektroinstallasjonsvirksomhet på grunn av manglende dokumentasjon. Det vil si helt tilbake til installasjonsåret. -Det har vært periodevise utskiftinger på anlegget. Ikke kjent omfang av alle utførte arbeider, da det i hovedsak mangler dokumentasjon. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Det er kun fremlagt samsvarserklæring for: -Renovering av sikringsskap. Utført av Berg og Sandboe AS. Samsvarserklæring er datert 19.12.2016. -Sjekk av varmepumpe (tidligere pumpe) og varmekabel på bad, samt montering av ny panelovn i kjøkken. Utført av Eltron AS. Samsvarserklæring er datert 15.12.2023. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Sikringer har ikke gått ofte, men det har forekommet at sikring har gått ved bruk av mye utstyr på kjøkken ifølge eier. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja -Det elektriske anlegget er delvis av eldre dato, og anlegget mangler i sin helhet dokumentasjon. Feil kan ikke utelukkes. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. Det anbefales en utvidet el-kontroll utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Utstyr på tak | Takstigen er en stige med bøyle over mønet uten forankring ned i konstruksjonen og er ikke en godkjent løsning. Takstige må være innfestet i konstruksjonen. Taktekkingen er glatt, og det er ikke montert snøfangere. Ikke et krav ved opprinnelig byggeår. Takstiger skal være tilfredsstillende innfestet i konstruksjonen. Kostnadsestimatet er i hovedsak satt for dette. Snøfanger anbefales montert for å lukke avviket. Ved glatt taktekking bør snøfangere være etablert for bedre sikkerhet mot snøras der hvor personer kan oppholde seg, selv om det ikke var krav om snøfanger ved byggeår. Det bemerkes at tak over inngangsdører bør vises særlig hensyn med tanke på eventuell fare for ras. Det er ikke kjent om takkonstruksjonen er dimensjonert for ekstra snølast, slik at dette er undersøkelser som i så fall må gjennomføres på forhånd av eventuell montering. - Utvendig - Utvendige trapper - 2 | Det er råteskader i trelemmer. Lemmene er tatt av ved befaringen. Trappen har en del mosegroing. Trappen har ingen håndløpere. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Trelemmer må skiftes, eller så må det etableres forskriftsmessig rekkverk. Trapper og passasjer skal være sikret mot fall. Det anbefales å fjerne mose i trappen. Håndløper anbefales montert på begge sider i trappeløpet for bedre sikkerhet ved bruk. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er påvist muggsopp og råteskader i gulv under bad og entre, og det er også påvist råteskader i vegg mot bad. Årsaken til skadene i gulv i krypkjeller er noe usikkert, men det kan ikke utelukkes lekkasjer fra badet. Det ble påvist råteskade i gulvkonstruksjon inn mot et hjørne i en av bodene i kjeller (mot nordvest). Årsaken til skaden i kjellerbod er usikker, men opptrekk av fukt fra grunnmur er en mulig årsak. I kjøkken er det påvist en total høydeforskjell på 16 mm. I det ene soverommet er det påvist 20 mm total høydeforskjell. Det er stedvis påvist muggvekst i treverk i etasjeskiller fra kjeller. Råteskadet treverk må skiftes. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det må foretas nærmere undersøkelser for å påvise skadeomfang. En utskifting av deler av etasjeskilleren kan være nødvendig. Sjablongmessig estimat er kun et anslag ut fra synlige skader, og må ikke sammenlignes med et tilbud fra en håndverker. Luftfukten i kjeller må senkes ved å bedre ventileringen, samt at det kan være hensiktsmessig å ta i bruk avfukter. Skjevhetene vurderes ikke å påvirke normal bruk av boligen. - Innvendig - Pipe og ildsted | Pipemuren er tildekt på 1 eller flere sider i 1. etasje og på loft. I 1. etasje er det strekkfast tapet inn mot kjøkken, mens den er kledd med panel mot gang på loft. Det er mindre enn 30 cm avstand fra ilegg på ovn i spisestue til ubrennbart materiale på gulv. Det er også mindre enn 30 cm mellom ovnsrør og brennbart materiale på vegg. Pipemuren har noe mindre krakelering i 1. etasjen. Dette er av mindre betydning, og tiltak vurderes ikke nødvendig utover å utbedre puss. Det er tegn på beksot eller lignende på pipemur i kjeller. Døren på ovn i kjeller er avmontert. Større avstand til brennbart materiale må lages. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Det er krav til 4 synlige sider på mursteinspiper for inspeksjonsformål. Rehabilitering av pipeløpet bør vurderes. Ved riktig rehabmetode kan kravet senkes til 2 synlige sider, samt at det kan være hensiktsmessig med tanke på alder på pipa. Sjablongmessig estimat må ikke forveksles med et pristilbud fra en håndverker. Rehabiliteringskostnad er beregnet til 4000,- per etasje for nedsenking av stålrør i eldre pipe. Det må økes avstand til brennbart materiale ved ovnsrør og materiale på vegg. Avstandskravet er 30 cm. Ubrennbar plate foran ovn bør byttes, slik at den når minimum 30 cm ut på gulvet foran ilegget på ovnen. Beksot på pipe tyder på at det også kan være en del beksot i pipeløpet. Pipebrann oppstår når tjæresot, kalt beksot, antennes og begynner å brenne. Beksot antennes lett. For å fjerne beksot må fyringsmønsteret endres eller skorsteinen må mekanisk fjernes ved at skorsteinen/pipa freses. Dette gjøres ved bruk av drill som festes til nylonstenger med kjetting, wire eller plastfibere i enden. Dør på ovn i kjeller må utbedres. Pipe over tak er kun inspisert fra bakkenivå og stige. Kontroll over tak er derfor begrenset. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det ble påvist råteskade i gulvkonstruksjon inn mot et hjørne i en av bodene i kjeller (mot nordvest). Årsaken til skaden i kjellerbod er usikker, men opptrekk av fukt fra grunnmur er en mulig årsak. Det er kondensering på overflater i kjelleren. Ventilene er ikke åpne, og dette kan være årsaken. Ved stoppekran og trykktank er det blitt vått på gulvet. Dette kommer av drypp fra trykktanken. Det er noe saltutslag på murer, samt påvist fukt i overflater ved måling. Saltutslag er symptom på fuktvandring gjennom grunnmur. Fundamenter og kjellergulv er med bakgrunn i byggeår og byggemetode på oppføringstidspunktet etablert direkte mot grunnmasser uten fuktsperre på undersiden. Det vil derfor være påregnelig at kjellergulv og nedre del av grunnmur trekker fukt. Det er stedvis påvist muggvekst i treverk i etasjeskiller fra kjeller. Det må foretas tiltak for å utbedre årsak til fukt-/råteskadene samt utbedre råteskadene. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det må foretas nærmere undersøkelser for å påvise skadeomfang. En utskifting av deler av etasjeskilleren kan være nødvendig. Sjablongmessig estimat er kun et anslag ut fra synlige skader, og må ikke sammenlignes med et tilbud fra en håndverker. Bemerk at estimatet følger samme skader som er nevnt i "Etasjeskille/gulv mot grunn". Luftfukten i kjeller må senkes ved å bedre ventileringen, samt at det kan være hensiktsmessig å ta i bruk avfukter. - Innvendig - Krypkjeller | Det er påvist muggsopp og råteskader i etasjeskiller. Årsaken til skadene i gulv i krypkjeller er noe usikkert, men det kan ikke utelukkes lekkasjer fra badet. Bilde i tidligere takst viser at det ikke var påvist råte og sopp i 2022. Ventilene er tettet med isolasjon. Grunnen vurderes fuktig. Det er ingen fuktsperre på bakken. Det må foretas nærmere undersøkelser for å påvise skadeomfang. En utskifting av etasjeskilleren under bad, bod og vindfang kan være nødvendig. Sjablongmessig estimat er kun et anslag ut fra synlige skader, og må ikke sammenlignes med et tilbud fra en håndverker. Bemerk at estimatet følger samme skader som er nevnt i "Etasjeskille/gulv mot grunn". Det må sørges for god ventilasjon i rommet. Fuktsperre på bakken anbefales på generelt grunnlag. - Bad | På grunn av råteskader i gulvkonstruksjon under bad og vindfang, samt råteskader i vegg mellom bad og vindfang er det kun foretatt en samlet beskrivelse. Skadene er såpass omfattende at det vil være behov for helrenovering av rommet. Det er påvist tilnærmet flatt gulv uten fall til sluk. På gulv i dusjen er det flere løsnede fliser og omfattende riss/sprekker i flisfuger. Med tanke på det som er registrert av fuktskader i krypkjeller, kan dette ha sammenheng med påviste skader. Slike skader kan indikere utettheter/skader i membranen bak flis. Det bemerkes også at det er påvist råteskader i veggen mot vindfanget, samt meget høyt fuktnivå i overflater i både vegg og gulv mot badet fra vindfanget. Dør er plassert i våtsone. Våtsonen strekker seg 1 meter sideveis fra lukkede dusjvegger. Vann kan transporteres i limlaget bak flis og inn i åpningen. Det er sverting i flisfuger på vegg i dusjen. Membran har nådd mer enn halvparten av forventet brukstid. Det er økt risiko for skader/lekkasjer. Det er noe misfarging i flisfuger på gulv, som kan komme av de er dårlig rengjort. I himling er det misfarging som kan komme av at avtrekken ikke har vært i hyppig bruk. Det er skader på gummilist på den ene dusjdøren. Det er ingen tilluft til rommet, slik at ventileringen blir begrenset. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Renovering anses som et strakstiltak. En bør ikke bruke badet uten dusjkabinett, og det kan ikke garanteres for konstruksjonssikkerheten med bakgrunn i påviste forhold. Uten utbedringer kan skadene utvikle seg. Sjablongmessig estimat er satt for renovering av et våtrom av denne standarden og størrelsen fra bunnen av. Avvik kan forekomme ved innhenting av pristilbud, og valg av overflater vil også påvirke kostnaden. - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Ved andre fuktundersøkelser enn hulltaking, er det påvist indikasjoner på fuktskader. Det er tydelige råteskader i veggen mellom bad og vindfang, samt i gulvet under bad og vindfang. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for at eventuelle skader i veggen ikke avdekkes. Det settes kun et symbolsk estimat. Det vil være behov for større renoveringer med tanke på skader i gulvkonstruksjon og andre påviste forhold under "Generell". TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Avvik som er synlig fra bakken er vurdert: Det er synlig bulking/skade ved mønebeslaget der takstigen er innhengt over møne, som følge av at denne mangler innfesting til takkonstruksjonen. Usikkert om undertak er skiftet/etablert under tekking. Takstigen må festes tilstrekkelig til takkonstruksjonen. Foreta nærmere undersøkelse av undertak. Manglende undertak gir dårligere beskyttelse ved eventuelle lekkasjer i tekking. Vær oppmerksom på denne risikoen. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Takvann ledes til dels ut på terreng med dårlig fall bort fra bygningen. Dette kan medføre at vann går mot grunnmuren. Det er en deformasjon i takrenne mot gårdsplassen. Slike deformasjoner kan skje på glatte tak med manglende snøfangere. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det anbefales å lage et system for bortledning av vann, eller eventuelt lede nedløpsvann godt bort fra bygget på annet vis. Nedløp/renner er ikke funksjonstestet av undertegnede. Deler med deformasjon må skiftes for å lukke avviket. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Musetetting/lekter bak kledning begrenser lufting av kledningen. Kledningen er stedvis værslitt. Med tanke på begrenset lufting, er det ikke registrert behov for tiltak i dag, men ved større utskiftinger av kledning eller vesentlig endring i bruk av boligen bør lufting av kledning etableres/utbedres. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. Som følge av beskaffenhet har deler av kledning behov for ekstra vedlikehold. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er muggvekst i taktro av trepanel i 2 av de uinnedede loftsrommene. Dette kan komme av at kjøkkenventilatoren går ut i det ene rommet, uten å være ført ut til friskluft. Det kan dermed forekomme kondensering på overflater. Det har blitt fugleskitt i tilgjengelige loftsrom på grunn av åpninger i kledning hvor fugler kan komme inn. På grunn av alder kan det mangle dampsperre mellom varme og kalde rom. Dette øker risikoen for kondensering. Synlige konstruksjoner er tynt isolert med sagflis. Det henger noe løst treverk oppunder takutstikket som er etablert langs stue og kjøkkenvegg. Det er noe malingsavskalling i gesimsen over inngangspartiet. Usikkert om dette kommer av kondensering i konstruksjonen eller andre forhold. Langs mønet er det tegn på mindre skjevheter på hovedtaket. Loft over flate himlinger mot tak har ingen adkomst. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Kjøkkenavtrekk må føres ut til friskluft. Muggvekst kan føre til diverse helseutfordringer. Rengjøring av fugleskitt må påregnes, og det må lages løsning for å holde fugler ute. Luftingen må opprettholdes. Dampsperre mot kalde rom anbefales etablert. Det kan anbefales etterisolering på generelt grunnlag. Løst trevirke oppunder takutstikk bør fjernes eller utbedres på tilfredsstillende vis. Skjevheter på taket anbefales undersøkt nærmere. I dag er det ingen indikasjon på svikt, men det gjøres oppmerksom på forholdet. Det bør etableres adkomst til kaldloftene. Nærmere undersøkelser på kaldloft vil kunne gi et bedre bilde på eventuell årsak til avskalling i maling oppunder gesims. Slike loft er å anse som risikokonstruksjoner som kan være påkjent av fukt og/eller skadedyr. Som en generell anbefaling anbefales det nærmere undersøkelser etter mus. Erfaringsmessig sett registreres dette i eldre boliger som dette, men det ble ikke registrert ved befaringen. Det bemerkes at det var opplyst om at mus kan forekomme ved høst/vinterstid i tidligere egenerklæring. Mus kan gnage på treverk, isolasjon og ledninger, noe som kan føre til dårlig energieffektivitet, brannfare og vannskader. Det kan være hensiktsmessig med en nærmere gjennomgang av boligen, da det kan være vanskelig å påvise eventuelle skjulte feil. Tiltak vurderes deretter. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er sprukket glass i et vindu i loftstetasjen. Ved befaringen er det en del kondens på vindusglass i kjeller. Dette øker risikoen for skader. Vinduer er generelt slitte. Kondensering på glass har ført til en del forvitring og tegn på råte i enkelte vinduskarmer. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Jevnlig vedlikehold av vinduer er påregnelig som følge av alder og slitasje. Dette for å forlenge levetiden og unngå skader. Det bemerkes at vinduer er av en alder og slitasje hvor det kan være hensiktsmessig med utskiftinger. Dette er også sett fra et energiøkonomisk perspektiv. - Utvendig - Dører - 2 | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Kjellerdøren mangler tettelister. Etablering av tettelister i dørkarm anbefales. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverket måles til 71 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 100 cm ved terrasser/balkonger. Overflater på gulv og rekkverk har noe værslitasje/mosegroing. Det er noen skjevheter i rekkverket, men det vurderes stabilt. Rekkverkshøyde bør endres for å tilfredsstille tidligere krav. Dette vil si minimum 90 cm. For å lukke avviket anbefales det at høyden endres til 100 cm, som er dagens krav. Det må påregnes vedlikehold og stedvise utskiftinger. For å lukke avviket må skjevheten i rekkverket rettes opp. - Utvendig - Utvendige trapper | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Rekkverket på trapp til veranda måles til 80 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 90 cm ved trapper og passasjer. Åpninger i rekkverk er større enn 10 cm. For å lukke avviket anbefales det at rekkverkshøyden endres til 90 cm, som er dagens krav. Det anbefales å redusere åpninger i rekkverk slik at disse ikke overstiger 10 cm. Dette for bedre sikkerhet for små barn og dyr. - Innvendig - Overflater | Overflater har stedvis behov for vedlikehold/oppussing. Dette gjelder særlig parkettgulv. Det må påregnes noe oppussing i boligen. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er ingen håndløper på vegg. Rekkverket måles til 83 cm, og er lavere enn dagens krav på 90 cm. Åpninger i trinn og rekkverk er over 10 cm. I nedre del av trappen er det tegn på fukt. Det blir målt et fuktnivå i treverk hvor det er risiko for råteutvikling. Skjulte skader kan ikke utelukkes. Ekstra håndløper anbefales etablert for bedre sikkerhet. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper. For å lukke avviket anbefales det at rekkverkshøyden endres til 90 cm, som er dagens krav. Det anbefales å redusere åpninger i trinn og rekkverk slik at disse ikke overstiger 10 cm. Dette for bedre sikkerhet for små barn og dyr. Det må foretas nærmere undersøkelser av fukt i trapp. Tiltak for å hindre skader er nødvendig. - Innvendig - Innvendige trapper - 2 | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det mangler håndløper på vegg i nedre del av trapp. Åpninger i rekkverket er over 10 cm. Trappen har slitasjer ut fra forventbar standard. I øverste trinn inn mot etasjeskiller i loftsetasje, sitter trinnet litt løst. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper bør etableres ved vegg/vindu i nedre del av trapp. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper. Det bør etableres tilfredsstillende rekkverk med åpninger mindre enn 10 cm. Trappen har behov for vedlikehold/oppussing. Øverste trinn i loftsetasjen bør festes bedre. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er påvist lekkasje fra trykktank i kjeller. Ifølge tidligere takst har rør nådd mer enn halvparten av forventet brukstid. Dette gir usikker restlevetid og økt risiko for lekkasjer. Isolasjon har løsnet fra et vannrør. Lekkasje på trykktank må utbedres. Nærmere påvisning av alder og eventuelle behov for tiltak anbefales med hjelp av en rørlegger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Løsnet isolasjon bør utbedres. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Ifølge tidligere takst har rør nådd mer enn halvparten av forventet brukstid. Dette gir usikker restlevetid og økt risiko for lekkasjer. Det vites ikke eksakt alder på alle avløpsrør i boligen. Det er ikke registrert kloakklufting over tak. Skal avviket lukkes, må løsning på lufting av kloakk etableres. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Nærmere påvisning av alder og eventuelle behov for tiltak anbefales med hjelp av en rørlegger. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Soverommene har ingen ventilering utover muligheten for åpning av vinduer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventiler på yttervegg anbefales etablert i rom hvor dette mangler. Selv om det ikke er påvist skader eller andre avvik som følge av dagens løsning, er det er viktig å ha mulighet for å kunne ventilere uten å være avhengig av at vinduer åpnes, slik at man får en normal luftutskifting i rommene. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Tanken er plassert i rom uten sluk og har ingen annen lekkasjesikring. Restlevetiden er usikker. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Det elektriske anlegget er delvis av eldre dato, og anlegget mangler i sin helhet dokumentasjon. Feil kan ikke utelukkes. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. Det anbefales en utvidet el-kontroll utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet. Anlegget mangler i hovedsak dokumentasjon. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Utvendig tetting/fuktsikring av grunnmuren er avsluttet under utvendig terreng. Drenering/fuktsikring har nådd en alder som gjør tettheten usikker. Det er usikkert om det er etablert drenering/fuktsikring rundt hele bygget. Synlig grunnmursplast mangler klemlist. Det registreres salt/kalkutslag på innvendig grunnmursflater som indikerer fukttransport gjennom grunnmuren. Det er foretatt kontroll med fuktindikator mot tilgjengelige murflater/gulv på grunn. Undersøkelsen viser indikasjoner på fukt i kjellergulv og nedre del av grunnmur. Kan tyde på kapillæroppsug fra grunnen eller inntrengning fra utsiden. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det bør foretas terrengjusteringer. Nærmere undersøkelser anbefales med tanke på utførelse av fuktsikring der denne ikke er synlig over terreng. Eventuelt bør det etableres grunnmursplast og klemlist der dette mangler. Manglende fuktsikring eller fuktsikring som er plassert under terreng medfører oppfukting av fundamenter. Det må monteres klemlist over grunnmursplast for god tetting mot grunnmur. Det utelukkes ikke tiltak for redrenering. Dette kommer an på bruken av kjelleren. God utlufting av kjelleren er viktig. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. I krypkjeller er det registrert en sprekk i mur av sparebetong. Utvendig er det noen sprekkdannelser i grunnmurer. Vanskelig å tyde om det finnes sprekker i innvendige betongsteinsmurer. Ingen umiddelbare tegn på skader eller bevegelser i denne. Sprekkene er ikke vurdert til noen konstruksjonsmessig fare. Observasjoner av sprekker anbefales over tid, for å bekrefte eller avkrefte en negativ utvikling. Påfør puss i sprekkene for å påvise eventuelle bevegelser. Tiltak kan vurderes deretter. - Tomteforhold - Terrengforhold | På østsiden er det vurdert dårlig fall ut eller flatt terreng ved grunnmur. Det anbefales terrengjusteringer for å lede overflatevann tilfredsstillende bort fra grunnmur. Terrenget bør ha fallforhold på 1:50 minimum 3 meter ut fra bygningen for optimal avrenning iht. anbefaling i SINTEF Byggforsk. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Vannkvaliteten er utilfredsstillende dokumentert. Det er med bakgrunn i tidligere takst indikasjon på at vann- og avløpsledninger er av en alder med usikker restlevetid og økt risiko for skader. Det er ingen kjent dokumentasjon på vannkvaliteten. NS 3600 setter krav til dokumentasjon på brønnvann. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Vannkvalitet må dokumenteres. Vannkvalitet må dokumenteres for å lukke avviket. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er påvist svertesopp på overflater. Det er svelling/skader oppunder benkeplate foran oppvaskmaskin og vask. Det er tegn på svelling/fuktskade i sokkellist under benkeskap. Her er det også fuktmerker. Gulvet har stedvis slitasjegrad utover det som er forventbart. Det er svertesopp i silikonfuge mellom gulv og benk bak vask. Svertesopp er ikke farlig, men kan virke skjemmende. Kjøkkenets innredning og overflater fungerer med dagens tilstand, men for å lukke avvikene må det foretas noe utbedringer/utskiftinger. - Kjøkken - Avtrekk | Avtrekksrøret er kun ført inn til uinnredet loftsrom. Det har blitt muggvekst i overflater i loftsrommet som følge av at avtrekken ikke går ut på yttervegg eller over tak. Viften har normal funksjon, tross litt ulyd i startfasen. Anbefales undersøkt nærmere. Det må påregnes tiltak med å føre avtrekk ut til friskluft. - Kjølerom - Teknisk anlegg | Det vites ingen alder på aggregatet. I tidligere takst er det opplyst at aggregatet har nådd en alder med usikker restlevetid. Det anbefales å få anlegget undersøkt av en fagperson. Eldre aggregater har økt risiko for skader/funksjonssvikt. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming med elektrisitet og ved. Det er installert luft-til-luft varmepumpe fra 2025 i spisestuen. Elektriske varmekabler på bad, samt panelovner på kjøkken og i stue. I tillegg er det vedovn i kjellerbod, stue og spisestue. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger følgende anmerkning etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 03.06.2025: - Ved skifte av røykvarslere anbefales : Cavius, www.sikkerheten-selv.no (//www.sikkerheten-selv.no) - Bør se på takstige, kan ta kontakt med Vegar Hagen, lilleodden trelast. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Siste feiing er utført 03.06.2025.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Det gjøres oppmerksom på at varmepumpen er kjøpt på nedbetaling gjennom Kraftriket. Selger opplyser om at det betales ca. kr 600 pr. måned i avdrag og renter. Det gjenstår ca. 4 år på nedbetalingstiden og ca. kr. 9100 eksklusive renter. Kjøper overtar nedbetaling eller må kjøpe ut varmepumpen. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vannforsyning, men har vann fra privat brønn. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Eiendommen har privat avløp med 2 kummer og infiltrasjonsgrøft. Vannfilter og trykktank er plassert i kjeller. Eiendommen er tilknyttet privat vei. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Det betales litt for vedlikehold og snømåking om vinteren.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, slamtømming og feiing/tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Årsgebyrer for 2025: - Renovasjon: kr 4 950,- - Slamtømming: kr 1 425,- - Feiing/tilsyn: kr 584,-

Moderniseringer og påkostninger

Boligen er oppført i 1957.  Følgende modernisering er gjennomført i senere tid : 2003 -Badet ble renovert. 2005 -Det er registrert noen avløpsrør datert 2005. 2004 -Kjøkkenet ble renovert. 2015 -Det ble lagt ny taktekking, renner og nedløp. 2017- Vedovn er fra 2017. 2025 -Montert ny varmepumpe.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke registert om det er utført radonmåling for boligen. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er oppgitt å være på 10 572 m². Kjøpet av eiendommen vil være konsesjonsfritt tomtearealet er mellom 2 og 100 dekar, i tillegg er det har mindre enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Hver kjøper pliker å fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet og sende denne til kommunen for bekreftelse. Konsesjonsfriheten vil være betinget av at kjøper ikke foretar bruksendring i strid med plan og bygningsloven.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 6 959
• Informasjon om eiendomsskatt: Det kreves ikke inn eiendomsskatt i 2025.