Storsjøvegen 350

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 229 m²
BRA-i: 95 m²
BRA-e: 134 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på egen gårdsplass med singel. Adkomst skjer direkte fra offentlig vei og deles med nabo.

Eiendom

Tomteareal er 12 686 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 12 686,3 m². Tomten rundt bygningene er opparbeidet med plen og beplantning, og gårdsplassen er gruset. Store deler av eiendommen består av dyrket mark. En del av eiendommen på 10,50 kvm er bortfestet gjennom en jordleieavtale som utløp 31.12.2025. Det kan være mulig å forlenge denne avtalen. Ny eier må selv kontakte jordleier for eventuelt videre avtale. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1925

Innhold

Eneboligen går over to etasjer samt kjeller, og består av følgende rom: 1. etasje: Kjøkken, soverom, to stuer og bad/vaskerom. 2. etasje: Kjøkken, loftstue, to boder og bad/vaskerom. Kjeller: Rom på 23 m². Det er et overbygd inngangsparti på 4 m². På eiendommen er det også en låve hvor 1. etasje utgjør 120 m², samt et uthus på 14 m². Låven og uthuset er medtatt som BRA- e i areal oppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.   Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest i kommunens arkiv for verken våningshuset eller låven. Boligen er oppført ca 1925, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965. Det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiv for tiden før 1965. Låven har ukjent byggeår. Det foreligger et brev fra Sør-Odal kommune datert 14.02.2020 vedrørende avslutning av sak om ulovligheter. Kommunen bekrefter i brevet at bygget regnes som en bolig med to boenheter. Utførte oppgraderinger med gips, samt brann- og lyddører, vurderes ifølge brevet som tilfredsstillende. Kommunen har ingen ytterligere anmerkninger, og saken om ulovligheter er administrativt avsluttet. Det foreligger ikke tegninger for våningshuset eller låven fra byggeår i kommunens arkiv. - Matrikkelbrevet har registrert våningshuset med én boenhet, noe som avviker fra dagens bruk og kommunens skriftlige bekreftelse av to boenheter. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Et rødt våningshus fra 1925, fordelt over to etasjer med felles inngang og separate leiligheter i hver etasje. Bygningen har vært i familiens eie i generasjoner og bærer preg av det: trepanel, vedovner og en planløsning som er tilpasset landlig hverdagsliv. I 2011 ble det gjennomført et større løft med nytt elektrisk anlegg, oppgradert rørleggerarbeid, ny fuktsikring langs grunnmuren og vedovner på kjøkken og i stue i 1. etasje. Badene ble oppgradert henholdsvis i 1994 (1. etasje) og 2011 (2. etasje). Standarden er gjennomgående enkel og funksjonell, og kjøper bør påregne videre oppgradering over tid. I følge Sør- Odal kommune (brev av 14.02.2020) er eiendommen å anses som et bygg med to boenheter - benevnes i følge Tord Grasmo i plan og bygg Sør-Odal som enebolig med utleiedel Felles gang: Fra den malte ytterdøren kommer du inn i en felles gang. Herfra er det brann- og lydklassifiserte dører til kjøkkenet i 1. etasje og til stuen i 2. etasje. En malt tretrapp leder opp til 2. etasje. Sikringsskap for henholdsvis 1. og 2. etasje er plassert i gangen på hver sin etasje. Det overbygde inngangspartiet utenfor har støpt og malt gulv med rekkverk. Gang 1. etasje: Gjennom branndøren fra fellesarealet åpner 1. etasje seg. Gangen er et naturlig knutepunkt som leder videre til stue, kjøkken og bad. Laminatgulv og malt trepanel på veggene gir et enkelt, ryddig preg. Stue 1. etasje: Stuen er romslig med vinduer mot to retninger og god takhøyde på 232 cm. En vedovn montert i 2011 gir vedfyring som supplement til panelovner. Rommet har plass til en stor sofagruppe og gir direkte forbindelse videre til spisestuen. Laminatgulv og malte vegger. Spisestue 1. etasje: Fra stuen er det åpning til en separat spisestue med vinduer mot hagen. Rommet gir plass til et rundt eller rektangulært spisebord og fungerer som overgang mellom stue og kjøkken. Kjøkken 1. etasje: Kjøkkenet har innredning med glatte fronter og benkeplater av laminat. Nedfelt oppvaskkum med ettgreps kran. Fliser mellom kjøkkenbenk og overskap. Benkeskapsbelysning og stikkontakter under overskap. Frittstående kjøleskap med frysedel, komfyr og oppvaskmaskin i benk. Ventilator i overskap med avtrekk ut. En vedovn er montert i kjøkkenet i 2011. Adkomst til kjelleren skjer via kjellerlem på kjøkken. Vannrør med rør-i-rør og kobber med plastkappe. Soverom 1. etasje: Soverommet i 1. etasje har takhøyde på 222 cm og vindu mot åpent landskap. Rommet har plass til dobbeltseng og gir direkte tilgang til bad/vaskerom via gang. Bad/vaskerom 1. etasje: Badet ble etablert i 1994 og har våtromsbelegg på gulv, våtromsplater på vegger og malt panel i himling. Innredningen består av servantskap med ovenpåliggende servant og ettgreps armatur, speil og vegghengt skap. Det er gulvmontert toalett og dusjkabinett. Rommet har opplegg for vaskemaskin og oppvarming med panelovn. Mekanisk avtrekk via elektrisk vifte. Badet har et oppgraderingsbehov. Veranda: Fra 1. etasje er det utgang til en overbygd veranda med støpt og malt gulv. Verandaen vender mot gårdsplassen og de åpne jordbruksmarkene, med plass til sittegruppe. Gang 2. etasje: Tretrappen fra fellesarealet leder opp til 2. etasje. Gangen har malt trepanel og laminatgulv, og fordeler seg mot loftstue, kjøkken og bad. Branndøren fra trappen til stuen i 2. etasje skiller leilighetene fra hverandre. Loftstue 2. etasje: Loftstuen har takhøyde på 227 cm på det høyeste. Malt trepanel på vegger og himling gir rommet karakter. Vindu slipper inn dagslys. Rommet har plass til sofagruppe og fungerer som oppholdsrom for 2. etasje. Kjøkken 2. etasje: Kjøkkenet i 2. etasje har innredning med glatte fronter og benkeplater av laminat. Nedfelt oppvaskkum med ettgreps kran. Fliser mellom kjøkkenbenk og overskap. Stikkontakter under overskap. Frittstående kjøleskap med frysedel og komfyr i benk. Ventilator i overskap med avtrekk ut. Vannrør av plast (rør-i-rør). Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov etter en tidligere vannlekkasje under benken. Soverom 2. etasje: I 2. etasje er det to innrede rom som idag benyttes til soverom. Disse skrå takflater og malt trepanel i blågrå farge. Begge rommene har vinduer og panelovner. Takformen gir rommene et loftspreget uttrykk. Det er også en walk-in bod tilknyttet soveromsdelen. Bad/vaskerom 2. etasje: Badet ble oppgradert i 2011 og har våtromsbelegg på gulv, våtromsplater på vegger og malt panel i himling. Innredningen består av servantskap med ovenpåliggende servant og ettgreps armatur, speil og vegghengt skap. Det er gulvmontert toalett og dusjkabinett. Rommet har opplegg for vaskemaskin og oppvarming med panelovn. Mekanisk avtrekk via elektrisk vifte. Varmtvannstank på 120 liter er plassert på badet. Badet kan ha et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Laminatgulv i stue, soverom og gang. Våtromsbelegg på bad/vaskerom i begge etasjer. Vegger: Malt strie og malt trepanel. Himling: Malte plater og malt trepanel i 1. etasje. Malt trepanel i 2. etasje. Lagring: Kjeller: Adkomst via kjellerlem på kjøkken i 1. etasje. Rommet er delvis isolert og har lav takhøyde. Varmtvannstank til 1. etasje er plassert her. Krypkjeller: Under trebjelkelag og stubbegulv. Innvendig: To boder i 2. etasje, samt walk-in tilknyttet soveromsdelen i 2. etasje. Låve: Stor låvebygning på eiendommen i generelt dårlig stand med behov for omfattende rehabilitering. Uthus: Enkelt uthus med trekonstruksjon med omfattende skader. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti. I 1. etg - medfølger ikke kjøleskap i 2. etg - medfølger alle hvitevarer + vaskemaskin

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 09.06.2026. Bygning: Våningshus fra 1925, inndelt i to leiligheter. Veggene har trekonstruksjon av ukjent utførelse med utvendig stående bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag, med målte skjevheter på 5-9 mm i enkelte rom. Grunnmuren er i støpt betong fra byggeår, på ukjent byggegrunn. Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv, med begrenset tilkomst og uten fuktsperre mot grunn. Det er også et kjellerrom med adkomst via lem på kjøkken, med lav takhøyde (ca. 1,65 m). Boligen har ikke tradisjonell drenering, men det ble utført lokale tiltak for fuktsikring med drenerende masser og grunnmursplast langs langveggene i 2011. Det er påvist dårlig fall på terrenget inn mot grunnmuren. Tak: Taktekkingen er av tegltakstein med undertak av sutakplater fra 1994. Takkonstruksjonen er en sperrekonstruksjon med begrenset ventilering. Takrenner, nedløp, beslag og takstige er av metall, og takrenner og nedløp ble byttet i 1994. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe med feieluke i kjeller. Vedovner på kjøkken og i stue i 1. etasje ble montert i 2011. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass fra ulike årstall. Enkelte vinduer i 1. etasje er fra ca. 2010, mens vinduer i 2. etasje er skiftet på et ukjent tidspunkt. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør. Innvendig er det malte profilerte dører. Det er montert brann- og lydklassifiserte dører fra trapp/gang til kjøkken i 1. etasje og stue i 2. etasje. Trapper/adkomst: Boligen har malt tretrapp innvendig og utvendig betongtrapp til inngangspartiet. Balkong/terrasse: Overbygd inngangsparti på ca. 4 m² med støpt og malt gulv, samt rekkverk med stående panel. Det er montert belysning i himling og utvendig stikkontakt på vegg. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er hovedsakelig oppgradert i 2011 til plast (rør i rør), med unntak av kobberrør med plastkappe fra kjøkken til bad i 1. etasje. Avløpsrør er av plast og ble byttet i 1994 og 2011. Det er to varmtvannstanker på ca. 120 liter hver; en på bad i 2. etasje (fra 2011) og en i kjeller for 1. etasje. Badene har plastsluk og synlig vinylbelegg som tettesjikt. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon, supplert med elektrisk vifte på badene og kjøkkenventilator med avtrekk ut i begge etasjer. Tekniske detaljer: Vedovner på kjøkken og i stue i 1. etasje er montert i 2011. Badene har oppvarming med panelovn. Det er montert brann- og lydklassifiserte dører mellom trapp/gang og boenhetene, men brannskillet er ikke dokumentert. Låve: Låvebygning med støpt grunnmur under laftet del og punktfundamenter for øvrige deler. Vegger er dels laftet, dels bindingsverk. Takkonstruksjonen har sperrer og åser med bordtekking og takstein. Bygningen har flere bygningsmessige avvik, skjevheter, svikt og lekkasjer i taket, samt synlige råteskader. Den fremstår i generelt dårlig stand med behov for omfattende oppgradering/rehabilitering. Bygget er ikke tilstandsvurdert iht. NS3600. Uthus: Enkelt uthus med trekonstruksjon. Bygget har omfattende skader og bør rives. Bygget er ikke tilstandsvurdert iht. NS3600. Elektrisk anlegg: Det er etablert separate sikringsskap og målere for hver etasje. Sikringsskap er plassert i gang i 1. og 2. etasje. Det elektriske anlegget er hovedsakelig skjult anlegg, med noe åpent anlegg. Anlegget opplyses å være fra 2011. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja 3. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei 4. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 5. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 6. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 7. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 8. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 9. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 10. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 11. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det foreligger ikke samsvarserklæringer for arbeid utført på det elektriske anlegget. Det kan derfor ikke verifiseres om arbeidet er utført i henhold til gjeldende regelverk på utførelsestidspunktet. Det anbefales å innhente en elkontroll utført av registrert elektroinstallasjonsvirksomhet for vurdering av anleggets tilstand og eventuelt behov for oppgraderinger. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | TG2 er satt som følge av kombinasjonen teglstein og sutak, som gir en mindre robust takkonstruksjon med økt risiko for fuktpåvirkning. Det bør gjennomføres jevnlig tilsyn og vedlikehold av taktekking og undertak for å avdekke eventuelle skader tidlig, samt skifte ut defekte takstein ved behov. På sikt bør det vurderes å oppgradere undertaket til en mer robust løsning ved omtekking, for å redusere risikoen for fuktinntrengning og følgeskader på takkonstruksjonen. - Nedløp og beslag | Takstige bør oppgraderes. Takstigen bør oppgraderes for å sikre trygg adkomst til taket og ivareta sikkerheten ved takarbeid. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Utvendig kledning bærer preg av alder og slitasje. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det må påregnes oppgradering av ytterkledningen på sikt. Ved utskifting anbefales det å fore ut og etterisolere veggene, samt sikre tilstrekkelig lufting bak kledning for å redusere risiko for fuktskader og råte. - Takkonstruksjon og loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Undertaket er misfarget. Undertaket bør undersøkes nærmere for å avdekke årsak til misfarging, og nødvendige tiltak bør iverksettes for å utbedre eventuelle skader. Ventileringen av takkonstruksjonen bør forbedres for å redusere risikoen for fuktskader, mugg- og soppvekst, samt forlenge konstruksjonens levetid. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist ett punktert vindu i 2. etasje. Punkterte eller sprukne glass bør skiftes ut for å hindre varmetap og ytterligere fuktskader på omkringliggende treverk. Kondensering på innsiden av glassene kan føre til råte og redusert levetid for vinduene, og det anbefales å utbedre dette for å unngå fremtidige skader. - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Oppgradering av eldre teglpipe bør vurderes på sikt for å sikre forskriftsmessig og trygg bruk. Større avstand til brennbart materiale bør etableres for sikker bruk. - Rom Under Terreng | Det er påvist synlig fuktighet på gulv i kjeller. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktproblemet i kjellergulvet, for eksempel ved å forbedre drenering, ventilasjon eller fuktsikring. Konsekvensen av vedvarende fuktighet er økt risiko for mugg- og soppdannelse, samt skader på konstruksjonen over tid. - Krypkjeller | Det er manglende fuktsperre på bakken. Fuktmåling i treverk under bjelkelaget viser ca. 20 vektprosent fukt. Dette nivået gir økt risiko for videre utvikling av fuktskader og soppdannelse i krypkjeller. Fuktsperre på bakken bør etableres. Krypkjelleren bør følges opp jevnlig. Takvann bør ledes bort fra bygningen for å redusere fuktbelastningen. Det anbefales å etablere fuktsperre på bakken. Lufting om sommeren kan gi kondensproblemer. Dette bør vurderes nærmere etter etablering av fuktsperre. Forholdene medfører økt risiko for fuktskader, sopp- og råtedannelse, som over tid kan gi skader på konstruksjonen og påvirke inneklimaet negativt. - Andre innvendige forhold | Brannskillet mellom bolig og utleiedel er ikke dokumentert. Dette medfører usikkerhet vedrørende brannsikkerheten. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser for å verifisere forholdet. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er glippe mellom gulvbelegg og våtromsplater på vegg. Rommet kan ikke brukes uten tett dusjkabinett. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Badet bør ikke brukes uten tett dusjkabinett, da glippe mellom gulvbelegg og våtromsplater på vegg gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. For å unngå fremtidige fuktskader bør tettesjiktet utbedres eller fornyes. - Kjøkken 2. etasje - Overflater og innredning | Det har tidligere vært en vannlekkasje i benkeskapet under vask for noen år siden, og det er noe svikt i undergulvet som følge av dette. Det er også en tydelig glippe i laminatgulvet i dette området. Undergulvet under vasken bør undersøkes nærmere og eventuelle fuktskader utbedres for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for sopp og råte. Glippen i laminatgulvet bør tettes for å unngå ytterligere fuktinntrengning og skade. - Kjøkken 2. etasje - Avtrekk | Kjøkkenet mangler styrt tilluftsventilering. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til kjøkken, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til kjøkkenet, for eksempel ved å montere en luftespalte ved dør eller tilsvarende løsning. Konsekvensen av manglende tilluft er dårlig ventilasjon og inneklima, samt redusert effekt av kjøkkenventilatoren. - Bad 2. etasje - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Rommet bør kun benyttes med tett dusjkabinett så lenge det er ikke-fuktbestandige materialer i vinduet, for å unngå fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. - Bad 2. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. - Bad 2. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Badet kan ikke brukes uten tett dusjkabinett. Det er sluk i gulvet, men avløp fra dusjkabinett føres gjennom gulvet i stedet for tilkobling direkte til sluk. Utførelsen vurderes som lite hensiktsmessig og kan gi økt risiko for lekkasjer og fuktskader. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det anbefales å overvåke vannledningene jevnlig og vurdere utskiftning i forbindelse med oppgradering av våtrom, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av eldre vannrør er økt risiko for lekkasjer og vannskader på omkringliggende konstruksjoner. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Lufting av avløpsanlegget skjer via durgoventil plassert i gang. Det bør etableres tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget, fortrinnsvis over tak, for å unngå risiko for luktproblemer, undertrykk i rørsystemet og mulig tilbakeslag av avløpsvann. Durgoventil gir ikke like god sikkerhet som tradisjonell lufting over tak, og kan føre til kondens- og fuktskader. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen bør utbedres for å sikre tilstrekkelig luftutskiftning i alle rom. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og råteskader. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Det mangler utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det må foretas nærmere undersøkelser, det kan ikke utelukkes behov for tiltak. Det bør etableres utvendig fuktsikring og drenering av grunnmuren for å redusere risikoen for fuktinntrengning i kjeller. Konsekvensen av manglende fuktsikring er økt fare for fuktskader, mugg- og råteutvikling, samt forringelse av bygningsmaterialer og innemiljø. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør utføres terrengjusteringer slik at vann ledes bort fra grunnmuren, for å redusere risikoen for vannansamlinger og påfølgende fuktskader i kjeller eller krypkjeller. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverk på utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. - Branncelleinndeling | Det er tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggtekniske forskrift. - Håndløper i innvendig trapp | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. - Rekkverk på balkong eller terrasse | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. - Rekkverkshøyder innvendige trapper | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Fastmonterte panelovner på bad/vaskerom i både første og andre etasje. Vedovner på kjøkken og i stue i første etasje, montert i 2011 og tilknyttet boligens mursteinspipe. Etter tilsyn er det påvist avvik ved pipe og ildsted: det er påvist sprekker og/eller riss i pipen, og avstanden mellom ildsted og brennbart materiale er målt til under 300 mm, som er for lite. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. En del kommuner utelater denne informasjonen når megler ber om kommunale opplysninger, de gir kun info om at adkomsten er offentlig. Det kan derfor være avvik i informasjonen som fremkommer av denne salgsoppgaven og de kommunale opplysningene. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, feiing, vann og avløp. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 3 933,76 - Feiing: kr 669,- - Vann: kr 331,95 - Avløp: kr 325,08 - Eiendomsskatt: kr 2 424,- Totalt: kr 7 683,79 Årsprognose for 2026 er kr 17 420,03. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 05.12.2025 viste forbruk på 87 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2011: - Oppgradering av bad i andre etasje samt installasjon av varmtvannstank, rørarbeid utført av Bråthen rør og varme og el-arbeid utført av Elektrikeren Kjell Sæterøy AS - Oppgradering av innvendige vannledninger til plast (rør-i-rør) og nye avløpsrør, utført av Bråthen rør og varme - Oppgradering av det elektriske anlegget med separate sikringsskap og målere for hver etasje, utført av Elektrikeren Kjell Sæterøy AS - Etablering av utvendige vann- og avløpsledninger i plast tilkoblet offentlig nett med kloakkpumpe - Utført lokale tiltak for fuktsikring langs langvegger med utskifting til drenerende masser og montering av grunnmursplast

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Deler av boligen har vært utleid. Det er anledning til utleie forutsatt at bruken av arealene er i tråd med offentlig godkjenning, dvs. rommene er godkjent for beboelse/varig opphold samt at det er en intern forbindelse mellom hoveddelen og det arealet som leies ut, jf. plan- og bygningsloven Arealet som er utleid/har vært utleid er ikke er godkjent som en egen enhet. Hvis kjøper ønsker en etablering av en selvstendig boenhet, gjøres det oppmerksom på at dette vil være et søknadspliktig tiltak som vil utløse tekniske og formelle krav, bl.a vil det være krav til at enheten skal ha alle hovedfunksjonene for bolig, ha egen inngang, samt at det ikke er en intern forbindelse mellom boenhetene. Boligen selges slik den fremstår.

Radon

Alle boliger/leiligheter som leies ut og som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling. Eier har ikke gjennomført målingen av boligen. Se www.dsa.no for info. Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.04 hvert år. Kjøper overtar ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er p.t 100 Bq/m³) fra overtakelsen, samt for ev. utbedringstiltak som må igangsettes. Kjøper er gjort kjent med at for høye verdier kan være oppsigelsesgrunn for leietaker. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 5 259,79
• Eiendomsskatt: kr 2 424
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.