Ilsengvegen 268

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 338 m²
BRA-i: 232 m²
BRA-e: 106 m²
TBA: 84 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er parkering for 2 biler i garasjen/uthuset. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 2 313 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 2 313. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomten ligger i et slakt skrånende terreng, og er opparbeidet med plen, beplantning og busker. Gruset innkjøring og gårdsplass. Parkering på egen eiendom og i garasje. Eiendommen har normale sol- og lysforhold, bolig med utearealer og terrasse orientert mot vest. Eiendommen grenser mot landbruksområder. Eiendommen har tinglyst vegrett over gnr. 191 bnr. 49, med plikt til å delta i felles vedlikehold, snøbrøyting og strøing. Dette er tinglyst 22.06.2016. Det er over eiendommen tinglyst følgende heftelser vedr. vegrett: - Gnr. 191, bnr. 14 skal ha rett til å benytte vegen over bnr. 24 og opp til skogen i forbindelse med skogsddriften - Gnr. 191, bnr. 34 har vegrett over bnr. 124 og fram til grense med gnr. 191, bnr. 1.

Byggeår

1938

Innhold

Eneboligen går over tre etasjeplan samt kjeller, og består av følgende rom: Kjeller: Uinnredet kjellerrom. 1. etasje: Entré/hall, vindfang, kjøkken, to spisestuer, stue og toalettrom. 2. etasje: Fem soverom, bad og vaskerom. Loftsetasje: Stue/kjøkken, soverom, bad/vaskerom og garderobe. Boligen har flere balkonger og terrasser: 1. etasje: To terrasser på henholdsvis 43 m² og 11 m², samt en terrasseplatting på 15 m². 2. etasje: Balkong på 12 m². Loftsetasje: Balkong på 3 m². På eiendommen er det også en garasjebygning som inneholder: 1. etasje: To garasjer og snekkerverksted. Loft: To boder/lagringsrom. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Velkommen til Ilsengvegen 268 - en sjarmerende og innholdsrik enebolig med god plass til den moderne barnefamilien! Eneboligen fra 1938 er en romslig trebygning over tre etasjer med en blandet standard som gjenspeiler husets alder og de oppgraderingene som er gjort over tid. Første etasje har en gjennomgående karakter fra byggeåret med lakkert trepanel i stuen og peisovner i flere rom, mens loftsetasjen ble fornyet i 2018 med nye overflater, kjøkkeninnredning og våtrom. Fasaden mot sør ble etterisolert og fikk ny kledning i 2021, og ny terrasse ble bygget i 2024. Andre etasje har fem soverom og bad, men badet har et oppgraderingsbehov. Loftsetasjen er innredet og benyttes i dag som utleid enhet, og det foreligger ikke dokumentasjon som bekrefter at dagens bruk er godkjent av kommunen. Velkommen inn! Hovedytterdøren i tre med 2-lags isolerglass fra 2021 åpner inn til en bred hall med mønsterlagte fliser på gulvet og panel malt i en lys og delikat farge. Hallen er romslig nok til å henge fra seg yttertøy og sette fra seg sko, og trappen til 2. etasje går opp fra samme rom. Doble glassdører med sprosser leder videre inn mot stue og spisestue. Vindfanget ved kjøkkeninngangen, med adkomst fra terrassen mot sør-øst, har en separat ytterdør i tre med 2-lags isolerglass fra 2024. Den romslige stuen har lakkert panel i himlingen, et trekk som skiller rommet tydelig fra resten av 1. etasje. Den åpne peisen i hvitpusset utførelse er plassert langs den ene veggen. Rommet er stort nok til sofagruppe og lenestoler, og åpner via doble dører mot spisestuen. Spisestuen er det største oppholdsrommet i 1. etasje og har plass til et langt spisebord med god plass til mange gjester. Klebersteinsovnen langs veggen gir effektiv varme og er et markant innslag i rommet. Innedelen til luft/luft-varmepumpen fra Fujitsu (produsert 2014) er plassert her. Malt panel på vegger og hvitmalt panel i himlingen gir rommet et lyst uttrykk, og vinduer mot øst slipper inn dagslys. Terrassedøren i tre med 3-lags isolerglass fra 1983 gir adkomst til terrassen mot vest på 43 m², som ble bygget i 2024. Kjøkkeninnredningen fra 2005 består av overskap, underskap og skuffer med profilerte fronter og heltre benkeplate. Fronten er malt i en pen gråfarge. Rustfri oppvaskkum med ettgreps blandebatteri. Integrerte hvitevarer i form av platetopp og stekeovn. Plass til frittstående oppvaskmaskin og kjøl-/fryseskap. Kjøkkenventilator over platetopp med avtrekk ut gjennom yttervegg. Rommet har også en peisovn. Vindfanget med adkomst til terrassen mot sør-øst på 11 m² nås herfra. Toalettrommet i 1. etasje er fra eldre årstall med belegg på gulv, overflater av malt mur/betong og himling med malte plater. Innredet med rustfri utslagsvask og gulvstående toalett. Rommet mangler ventilasjon ut over åpning av dør eller vindu. Terrassen mot vest, med adkomst fra stuen, ble bygget i 2024 og er utført med malte terrassebord og beiset/malt rekkverk. Med plass til stor spiseplass og sittegruppe er dette eiendommens største uteplass. Trappen fra hallen i 1. etasje leder opp til 2. etasje, der en gang fordeler adkomsten til fem rom, bad og vaskerom. Soverommene varierer noe i størrelse og uttrykk. Ett av rommene har skyvedørsgarderobe med speilfront. Gulvene er av varierende type, dels laminat i gang og dels malt tregulv i rommene. Rommene har plass til dobbeltseng med nattbord, og de fleste har vinduer ut mot hagen. Badet i 2. etasje har overflater av våtromsplater, hvorav plater på én vegg ble skiftet i 2026. Himling med hvitmalt panel. Oppvarming via stråleovn på vegg over dør. Utstyrt med innholdsrik baderomsinnredning, servant med ettgreps blandebatteri, gulvstående toalett og dusjkabinett. Badet har et oppgraderingsbehov, og rommet har ingen ventilasjon ut over åpning av vindu eller dør. Vaskerommet i 2. etasje har overflater av malte panelplater, himling med malt panel og våtromsbelegg med oppbrett på gulv. Utstyrt med enkel benkeinnredning med nedfelt rustfri utslagskum og ettgreps blandebatteri, samt opplegg for vaskemaskin. Varmtvannsbereder på 113 liter fra Høiax (produsert 2018) er plassert i rommet. Adkomst til overbygget balkong mot øst på 12 m². Vaskerommet har et oppgraderingsbehov, og rommet har ingen ventilasjon ut over åpning av dør. Den overbyggede balkongen mot øst på 12 m² nås fra vaskerommet, og har også utvendig adkomst via spindeltrapp i stål. Utført med impregnerte terrassebord og beiset/malt rekkverk. Loftsetasjen er innredet med stue/kjøkken, bad/vaskerom, soverom og garderobe, og benyttes i dag som utleid enhet. Det foreligger ikke dokumentasjon som bekrefter at dagens innredning og bruk er godkjent av kommunen. Etasjen har adkomst både via innvendig trapp fra 1. etasje og via utvendig spindeltrapp til balkongen. Takhøyden varierer fra skråtak ned mot kneveggene til full høyde i midtpartiet, og eksponerte bjelker i taket gir rommet karakter. Velux-takvinduer slipper inn dagslys fra oven. Stuen i loftsetasjen har åpen løsning mot kjøkkenet og er innredet med sofagruppe og spiseplass. Peisovnen langs veggen er et markant element i rommet. Skråtaket med eksponerte bjelker og Velux-takvinduer gir rommet et særpreg som skiller det fra de øvrige etasjene. Kjøkkeninnredningen fra 2018 består av overskap, underskap og skuffer med glatte fronter og heltre benkeplate. Kompositt kum med ettgreps blandebatteri. Integrerte hvitevarer i form av platetopp, stekeovn, mikro og oppvaskmaskin, samt komfyrvakt over platetopp. Frittstående kjøleskap og fryseskap. Kjøkkenventilator over platetopp med avtrekk ut gjennom yttervegg. Bad/vaskerom i loftsetasjen ble etablert i 2018 med fliser på overflater og flisbelagte gulv med elektriske varmekabler. Himling med malte plater og spotter i tak. Utstyrt med smøremembran under fliser, baderomsinnredning, servant med ettgreps blandebatteri, vegghengt toalett med drensåpning, åpent dusjhjørne, badekar og opplegg for vaskemaskin. Elektrisk fuktstyrt avtrekksvifte og tilluft via spalte ved terskel. Soverommet i loftsetasjen har adkomst til en utkraget balkong mot sør på 3 m². Skråtaket med eksponerte bjelker preger rommet, og glassdøren mot stuen gir rommet en åpen forbindelse til resten av etasjen. Garasje: Frittstående garasje med loftsetasje. Garasjen har to garasjeplasser med henholdsvis leddport og skyveport, samt snekkerverksted i 1. etasje. Bygningen er oppført med støpt plate og ringmur av lettklinkerblokker, og er kledd med tømmermannspanel utvendig. Lys og strøm er tilkoblet. Selger opplyser at garasjen er gammel og skjev. Overflater: Gulv: Laminat, belegg, fliser og malt tregulv av varierende alder. Fliser på bad/vaskerom i loftsetasjen. Vegger: Malte plater og malt panel. Deler av loftsetasje belagt med fliser. Himling: Malte plater og malt panel. Lakkert panel i stue. Takhøyde i loftsetasje varierer med skråtak. Lagring: Grovkjeller er delvis innredet til boder og lagring. I loftsetasjen er det kott og eget garderoberom. Frittstående garasje over to plan har to boder/lagringsrom på loftet samt snekkerverksted i 1. etasje. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. På kjøkkenet i hovedetasjen er det integrert koketopp og stekeovn som medfølger. Medfølgende hvitevarer leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti. Kjøleskap og oppvaskmaskin er frittstående, og følger i utgangspunktet ikke med med overtagelser. Kjøkken på loft: Kun de integrerte hvitevarene på kjøkkenet medfølger i kjøpet.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 26.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1938 (byggeår er oppgitt av selger). Boligen har yttervegger i trekonstruksjoner fra byggeåret, kledd med utvendig stående kledning. Fasade mot sør er isolert med celluloseisolasjon og fasade mot øst med mineralull. Isolering på fasade mot nord og vest er ukjent. Vindsperre med asfaltplater mot øst og vindtett duk på fasade mot sør. Ukjent/ingen vindsperre på fasade mot nord og vest. Etasjeskiller er i trekonstruksjoner med stubbloftkonstruksjon. Kjelleryttervegger er av sparesteinsbetong. Veggen er innvendig pusset ved synlige murflater. Utvendig er det påsatt grunnmursplater mot sør og vest. Fundamenter er forutsatt fundamentert til fast byggegrunn. Boligen har grovkjeller, delvis innredet til boder/lagring, med gulvflater av ubehandlet betong og vegger av betong. Det er krypkjeller ved del mot nord med ringmur under trebjelkelag og stubbegulv, med inspeksjonsmulighet via veggluke i kjeller og enkelte lufteventiler. Byggegrunnen antas å være breelvavsetning (glasifluvial avsetning). Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur Tak: Saltak med sperrekonstruksjon hvor loftsetasjen er innredet og oppvarmet. Takkonstruksjonen og kneveggene er i hovedsak lukkede konstruksjoner. Takflatene er tekket med betongtakstein fra 2009, med undertak av trefiberplater. Takflater ved karnapp mot vest er tekket med pappshingel. Pipe er beslått med fotbeslag. Det er lakkerte ståltakrenner og nedløp, og takstige for feieradkomst. Pipe/Ildsted: Murt teglpipe fra byggeår med sotluke i kjeller. Pipevange er pusset og malt innvendig. Det er peisovn i loftsetasje, åpen peis i stue, klebersteinsovn i spisestue og peisovn på kjøkken. Feiertilsyn ble utført 10.03.2021 uten anmerkninger. Dette er oppgitt av selger og det foreligger ingen dokumentasjon på dette. Vinduer: Malte trevinduer med dels 2-lags og dels 3-lags isolerglass. Isolerglass er observert fra 1981, 1983, 1996, 2014, 2015 og 2016. Det er Velux takvinduer på loft med 2-lags isolerglass. - Det er registrert noe malingsflass på malte overflater ved eldre vinduer Dører: Malt tofløyet hovedytterdør i tre med 2-lags isolerglass fra 2021. Malt ytterdør i tre med 2-lags isolerglass fra 2024 ved kjøkken. Malt terrassedør i tre med 3-lags isolerglass fra 1983 i 1. etasje. Malte ytterdører i tre i 2. etasje med 2-lags isolerglass fra 2013. Malt balkongdør i tre med 2-lags isolerglass. Innerdører er hovedsakelig malte speiltredører og malte glatte dører, med blandet alder. Det er innerdører med glass i loftsetasje. - Det er registrert utettheter/åpning mellom dørblad og dørkarm på eldre dører. - Terskelen på balkongdøren på loftet er slitt og har fuktsøl Trapper/adkomst: Ved inngangspartiet er det utvendig trapp i betongkonstruksjon med malt rekkverk til entré/hall. Utvendig trapp i stål til balkong i 2. etasje. Innvendig er det malt tretrapp med tette opptrinn og malt rekkverk til 2. etasje, og en tilsvarende trapp til loftsetasjen. Balkong/terrasse: Overbygget balkong på ca. 12 m² med adkomst fra vaskerom og utvendig spindeltrapp. Den er bygget på underliggende etasje med impregnerte terrassebord og tettesjikt av asfaltpapp. Balkong på ca. 3 m² med adkomst fra soverom i loftsetasje, med utkraget bæring/skråstag og impregnerte terrassebord. Terrasse mot vest på ca. 43 m² med adkomst fra stue, fundamentert på betong- og lettklinkerblokker. Terrasse mot sør-øst på ca. 11 m² med adkomst fra vindfang ved kjøkken, fundamentert på lettklinkerblokker. Terrasseplatting mot nord på ca. 15 m², fundamentert på lettklinkerblokker. Alle har malte/beisede rekkverk og terrassebord. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger med dels kobberrør og dels plastrør (rør-i-rør). Fordelingsskap for loftsetasje er plassert på bad/vaskerom. Stoppekran og vannmåler er plassert i kjeller. Avløpsrør av dels plast (PVC) og dels støpejern, med lufting over tak. Varmtvannsbereder på 113 liter fra 2018 på vaskerom i 2. etasje. Varmtvannsbereder på 194 liter fra 2000 i kjeller. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk, med tilluft gjennom ventiler i yttervegg og vinduer. Det er mekanisk avtrekk fra begge kjøkken og badet i loftsetasjen. Det er montert elektrisk styrte tillufts- og avtrekksventiler fra Flexit på to oppholdsrom i 2. etasje. Kjøkkenventilatorer med avtrekk ut gjennom yttervegg. Elektrisk fuktstyrt avtrekksvifte på bad i loftsetasje. Bad og vaskerom i 2. etasje samt toalettrom i 1. etasje har ikke ventilasjon utover åpning av dører/vinduer. Tekniske detaljer: Luft/luft varmepumpe fra 2014 med innedel i spisestue og utedel på fasade mot sør. Boligen har oppvarming med elektriske varmekabler på bad i loftsetasje, panelovner på enkelte oppholdsrom og stråleovn på bad i 2. etasje. Oppvarmingen suppleres med varmepumpe og vedfyring. Det er montert røykvarslere i alle etasjeplan og nyere brannslukningsapparater. Garasje: Garasje med loftsetasje fra ukjent eldre årstall. Fundamentert på støpt betongplate med ringmur av lettklinkerblokker. Oppført i dels isolerte og dels uisolerte trekonstruksjoner, med lys og strøm. Utvendig har garasjen saltak med sperrekonstruksjon, tekket med profilerte metallplater og takrenner i metall. Yttervegger er kledd med tømmermannspanel. Det er leddporter til midtre del og skyveporter til garasje 2. Inneholder også en del som benyttes som snekkerverksted. Noe preg etter aldersforvitringer, skader og manglende vedlikehold/modernisering. Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse. .................... Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg i form av dels åpent og dels skjult ledningsnett. Sikringsskap i loftsetasje med automatsikringer og 32A hovedsikring. Sikringsskap i kjeller med automatsikringer og 63A hovedsikring. Kursene er merket. Utvendige målerskap med digitale strømmålere for henholdsvis loftsetasje og resterende del av boligen. Eltilsyn ble utført 30.10.2023 og avsluttet 06.03.2024. ................... Iht. tilstandsrapporten har følgende elementer fått tilstandsgrad 2(TG2) eller tilstandsgrad 3(TG3): TG3 - Store eller alvorlige avvik: - 2. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å oppgradere våtrommets tettesjikt og sluk til dagens standard for å sikre tilstrekkelig fuktsikring. Konsekvensen av å beholde eldre løsninger er økt risiko for lekkasjer og fuktskader, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og skade på bygningskonstruksjonen. - 2. Etasje Bad - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjon. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon i rommet for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for fukt, dårlig inneklima og eventuelle følgeskader på bygningsdeler. Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og forurensninger, noe som kan gi helseplager og skade på konstruksjonen. - 2. Etasje Vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at bruksvann ikke ledes til sluk. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at lekkasjevann ikke ledes til sluk. Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker. Det er registrert knirk i gulvet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det må foretas utbedring av fallforhold. Det anbefales å utbedre eller skifte ut skadet vinylbelegg. Underlaget bør kontrolleres for eventuelle fuktskader, og årsaken til sprekkdannelsen må avklares og utbedres før nytt belegg legges. Det anbefales å undersøke årsaken til knirken, herunder kontroll av oppbygning og innfesting i gulvkonstruksjonen. Eventuelle svakheter bør utbedres for å sikre en stabil konstruksjon og redusere risikoen for følgeskader. - 2. Etasje Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist utettheter mellom klemring og våtromsbelegg ved sluk, samt at det er gjennomføringer i etasjeskille uten tilstrekkelig mansjett/oppbrett. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Utettheter mellom klemring og våtromsbelegg ved sluk, samt manglende mansjett/oppbrett ved gjennomføringer i etasjeskille, må utbedres av fagperson for å sikre tett overgang og hindre vannlekkasje til underliggende konstruksjoner. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, råte og muggutvikling i gulv og tilstøtende bygningsdeler. Det anbefales å oppgradere våtrommets tettesjikt og sluk til dagens standard for å sikre tilstrekkelig fuktsikring. Konsekvensen av å beholde eldre løsninger er økt risiko for lekkasjer og fuktskader, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og skade på bygningskonstruksjonen. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. - 2. Etasje Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjon. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon i rommet for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for fukt, dårlig inneklima og eventuelle følgeskader på bygningsdeler. Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og forurensninger, noe som kan gi helseplager og skade på konstruksjonen. - 1. Etasje Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er manglende ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon i toalettrommet for å oppfylle forskriftskrav og sikre tilstrekkelig luftutskifting. Manglende ventilering kan føre til dårlig luftkvalitet, luktproblemer og økt risiko for fuktskader. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på taket over karnappet er eldre enn 18 år. Undertak (oljeimpregnert trefiberplater) er eldre enn 13 år. Det anbefales å vurdere utskifting eller oppgradering av det vanntette sjiktet på taket over karnappet, da dette er eldre enn anbefalt levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert beskyttelse mot vanninntrenging, som igjen kan føre til fuktskader i underliggende konstruksjoner. Undertaket bør følges opp jevnlig, og det anbefales å få en fagperson til å inspisere taket under sikre forhold for å avdekke eventuelle skjulte skader. Konsekvensen av eldre undertak er økt risiko for lekkasjer og fuktskader, noe som kan føre til skader på underliggende konstruksjoner. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er registrert noe svertesopp og antydning til fuktskader i enkelte vindskiender. På grunn av manglende adkomst til disse delene er vurderingen basert på synlige observasjoner fra bakkeplan/takfot. Det er ikke foretatt stikkprøver i trevirket, og det kan derfor ikke utelukkes at det finnes skjulte skader. Det er registrert elde på fotbeslag ved pipe og luftehatt. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser av vindskiendene når adkomst er mulig, for å avdekke eventuelle skjulte fukt- eller råteskader. Dersom skader avdekkes, bør skadet treverk utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for følgeskader på takkonstruksjonen. Fotbeslag ved pipe og luftehatt bør vurderes for utskifting eller utbedring for å hindre lekkasjer og videre forringelse. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være inntrenging av vann i takkonstruksjonen, som kan føre til fuktskader og redusert levetid på bygningsdelen. Snøfangere bør monteres på hele eller deler av taket for å oppfylle sikkerhetskravene og hindre snøras. Manglende snøfangere medfører økt risiko for personskader og skader på eiendom ved snø- og isras fra taket. - Takkonstruksjon/Loft | Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon som viser konstruksjonsoppbygning eller utførelse av innredningen/ombyggingen av loftsetasjen. Det er heller ikke fremlagt ferdigattest for arbeidene utført i 2018. Takkonstruksjonen er i hovedsak lukket, og type og utførelse av eventuell lufting kunne ikke stadfestes ved befaringen. Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon som viser konstruksjonsoppbygning, eventuell luftespalte eller prinsipp for luftinntak og utlufting. Det har derfor ikke vært mulig å verifisere om takkonstruksjonen er utført med en lufteløsning tilpasset den aktuelle konstruksjonsoppbygningen. På grunn av manglende dokumentasjon kan det ikke verifiseres hvordan konstruksjonen er oppbygget eller utført, noe som medfører økt risiko for skjulte feil, mangelfull isolasjon, og fremtidige skader. Det anbefales å innhente tilgjengelig byggesaksdokumentasjon, godkjente tegninger og eventuell øvrig dokumentasjon for arbeidene. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger, kan ytterligere undersøkelser og eventuelt bygningsmessige inngrep være nødvendig for å avklare konstruksjonsoppbygning og utførelse. Manglende ferdigattest innebærer usikkerhet om arbeidene er omsøkt, godkjent og avsluttet overfor kommunen, noe som kan få konsekvenser ved salg, forsikring og ved eventuelle pålegg fra myndighetene. Det anbefales å innhente dokumentasjon som viser takkonstruksjonens oppbygning og eventuell løsning for lufting. Dersom tilfredsstillende dokumentasjon ikke kan fremlegges, bør nærmere undersøkelser, eventuelt med lokale inngrep i konstruksjonen, gjennomføres for sikker avklaring. Mangelfull lufting av en isolert takkonstruksjon kan medføre redusert uttørking og økt risiko for kondens og fuktrelaterte skader. Siden konstruksjonen er lukket, kan slike forhold være vanskelig tilgjengelige for visuell kontroll, noe som øker risikoen for skjulte skader. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist noe spredt råtedannelse i den stående bordkledningen på enkelte av fasadene, samt noe råtedannelse på dekkbord/søyle ved inngangsparti. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur på fasade mot vest og nord. Underkant av panel på fasade mot øst er delvis tildekket med grunnmursplater, noe som reduserer luftingen bak kledningen. Kledning med råtedannelse bør skiftes ut for å hindre videre råteutvikling og skade på underliggende konstruksjon. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for ytterligere fuktskader og redusert levetid på veggkonstruksjonen. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur på fasade mot vest og nord, samt sørge for at grunnmursplater ikke hindrer lufting bak kledningen på fasade mot øst. Manglende lufting kan føre til oppfuktning, råteskader og redusert levetid på kledningen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Vannbrettene er i hovedsak utført i treverk uten beslag. Det anbefales å montere beslag for å sikre tilstrekkelig tetting mot nedbør og redusere risikoen for fuktskader. Det er registrert vinduer fra 1981 og 1983 med isolerglassruter som er eldre enn 35 år. Disse har usikker fremtidig funksjon. Det er registrert noe malingsflass på malte overflater ved eldre vinduer. Vindu på spisestue i 1. etasje har lav brystningshøyde, og det er ikke dokumentert at det er benyttet sikkerhetsglass. Registrert merking kan ikke stadfeste at glasset er herdet eller laminert. Det anbefales ytterligere undersøkelser for å avklare og dokumentere glassets sikkerhetsegenskaper. Det bør monteres beslag på vannbrettene for å sikre tilstrekkelig tetting mot nedbør og redusere risikoen for fuktskader på underliggende konstruksjoner. Manglende beslag kan føre til at vann trenger inn i bygningsdeler, noe som kan medføre råte, redusert levetid og økte vedlikeholdskostnader. Det må påregnes jevnlig tilsyn og vedlikehold av vannbrett uten beslag. Vinduer med isolerglass fra 1981 og 1983 bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuelle tegn til punktering eller svekket isolasjonsevne. Konsekvensen av alder og mulig punktering er redusert isolasjon, duggdannelse og økt risiko for fuktskader i tilstøtende treverk, samt behov for utskifting på sikt. Malingsflass på eldre vinduer bør utbedres ved skraping og overflatebehandling for å hindre videre forvitring og redusere risiko for råteskader i treverket. Manglende vedlikehold kan føre til redusert levetid og behov for utskifting av vinduene på sikt. Dersom glasset ikke tilfredsstiller krav til personsikkerhet, kan sammenstøt eller glassbrudd medføre økt risiko for personskade. Dersom videre undersøkelser viser at nødvendig sikkerhetsglass ikke er benyttet, må det påregnes tiltak i form av sikring eller utskifting av glass. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist manglende beslag i underkant av hovedytterdør. Det er registrert utettheter/åpning mellom dørblad og dørkarm på eldre dører. Terskelen på balkongdøren på loftet er slitt og har fuktsøl. Det er registrert isolerglassrute fra 1983 i stuen, som nå er over 35 år gammel. Dette medfører usikkerhet knyttet til rutens videre funksjon og levetid. Det bør monteres beslag i underkant av hovedytterdør for å hindre at vann kan trenge inn i konstruksjonen, noe som kan føre til fuktskader og redusert levetid på dør og tilstøtende bygningsdeler. Utettheter mellom dørblad og dørkarm på eldre dører bør utbedres for å hindre varmetap, trekk og økt risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Isolerglassruten fra 1983 bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuelle tegn til punktering eller svekket isolasjonsevne. Konsekvensen av alder og mulig punktering er redusert isolasjon, duggdannelse og økt risiko for fuktskader i tilstøtende treverk, samt behov for utskifting på sikt. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Vanntett sjikt på balkong i 2. etasje er av ukjent alder. På grunn av manglende dokumentasjon og synlige tegn på alder vurderes sjiktet å være eldre enn 18 år, noe som medfører usikkerhet rundt videre funksjon og levetid. Åpningene i øvre del av rekkverket på balkongen i 2. etasje tilfredsstiller ikke kravene i dagens forskrifter. I tillegg er høyden på rekkverksdelen mot spindeltrappen for lav i forhold til gjeldende krav. Det bør innhentes dokumentasjon på utførelse og alder for det vanntette sjiktet. Dersom dokumentasjon ikke kan fremskaffes, anbefales det å vurdere tilstand og eventuell utskifting av sjiktet. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder er økt risiko for at sjiktet ikke lenger er tett, noe som kan føre til vanninntrengning og skader på underliggende konstruksjoner. Åpningene i rekkverket bør reduseres og høyden på rekkverksdelen mot spindeltrappen bør økes for å tilfredsstille gjeldende krav. Manglende utbedring kan medføre økt risiko for fallulykker, spesielt for barn. - Utvendige trapper | Det er registrert noe avflassing av betong/murpuss i trappen, samt generelt preg av elde. Avflassing av betong/murpuss bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for frostsprengning og ytterligere skader på trappen. - Overflater - gulv | Det er påvist gulvflater med generelt preg av elde samt hakk og merker på malte tregulv. Laminatgulv ved trapperom i 2. etasje og vindfang i 1. etasje har antydning til svelling i laminatskjøtene. Det er påvist knirk i enkelte deler av gulvet. Overflater med slitasje, hakk og merker bør utbedres eller skiftes for å opprettholde funksjon og estetikk. Svelling i laminatskjøtene kan føre til ytterligere skade og redusert levetid på gulvet, og det anbefales å vurdere utskifting eller utbedring for å unngå økt skadeomfang. Knirk i gulvet bør utbedres dersom det oppleves sjenerende, for å unngå ytterligere slitasje eller forverring over tid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt irritasjon og mulig forverring av gulvkonstruksjonen ved langvarig belastning. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm, samt total høydeforskjell på over 30 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt ca. 70 mm nivåforskjell mellom bad og kjøkken i loftsetasjen, samt ca. 40 mm mellom bad og gang i 2. etasje. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av utbedringsbehovet. Skjevheter i etasjeskiller kan medføre redusert levetid på gulvflater og kan påvirke brukervennligheten av rommene. Tiltak bør vurderes spesielt ved fremtidig oppussing eller renovering. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må nivåforskjellene rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig av denne typen og alder. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Store nivåforskjeller kan medføre redusert bokomfort, økt risiko for skjevbelastning på konstruksjonen og kan være til hinder for universell utforming. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrengingen i kjellermuren, for eksempel ved forbedring av drenering eller utvendig fuktsikring. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, sopp- og muggdannelse, samt forringelse av konstruksjonen over tid. - Krypkjeller | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren, grunnet lav krypehøyde. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales å etablere bedre tilkomst til krypkjelleren slik at hele arealet kan inspiseres. Ytterligere undersøkelser bør utføres for å avdekke eventuelle skjulte fukt- og råteskader, da manglende inspeksjonsmulighet gir økt risiko for uoppdagede skader i konstruksjonen. Regelmessig kontroll og overvåking av tilstanden anbefales for å redusere risikoen for fremtidige skader. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Eier opplyser at det har vært enkelte mus innvendig, og at det kontinuerlig er utført arbeid med tetting av sprekker, jamført opplysninger fra egenerklæring. Det ble ved befaring registrert noe muselort i servantskap på kjøkken i 1. etasje. Dette er fjernet og rengjort av eier i etterkant, samt tetting av hull i kjøkkenskroget med fugemasse. Det bør gjennomføres ytterligere tiltak for å hindre at mus kommer inn, samt jevnlig kontroll av bygningsdeler for å avdekke eventuelle nye inngangspunkter. Konsekvensen av utilstrekkelig tetting er økt risiko for inntrenging av skadedyr, som kan føre til lukt, materielle skader og helseplager. - 2. Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - 2. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er ikke benyttet bunnlist med tilstrekkelig tetting i underkant av våtromsplatene. Det bør vurderes å bytte ut vinduet med et produkt av fuktbestandige materialer, eller sikre at dagens løsning med tette dusjvegger opprettholdes for å hindre vannsprut på vinduet. Dersom det dusjes direkte på overflater uten tilstrekkelig beskyttelse, øker risikoen for vanninntrengning i veggkonstruksjonen og fuktskader, noe som kan forkorte levetiden til materialene. Det bør etableres bunnlist med tilstrekkelig tetting i underkant av våtromsplatene for å hindre fuktopptrekk i nedre del av platene. Manglende tetting kan føre til fuktskader og redusert levetid på veggkonstruksjonen. - 2. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er registrert knirk i gulvet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det anbefales å undersøke årsaken til knirken, herunder kontroll av oppbygning og innfesting i gulvkonstruksjonen. Eventuelle svakheter bør utbedres for å sikre en stabil konstruksjon og redusere risikoen for følgeskader. Det må vurderes tiltak når badet/våtrommet skal oppgraderes. - 2. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist svelleskader på nedre del av fronter på innredning. Toalettet er ikke tilstrekkelig festet og fremstår noe løst. Lokal utbedring eller utskifting av skadede fronter bør vurderes for å hindre videre forringelse og opprettholde funksjon og estetikk. Dersom skadene ikke utbedres, kan det føre til ytterligere skade på innredningen og redusert levetid. Toalettet bør festes forsvarlig for å unngå lekkasjer og skader på gulv eller omkringliggende konstruksjoner. Løst toalett kan føre til vannskader og redusert funksjonalitet. - 2. Etasje Vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Loft Bad/vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Loft Bad/vaskerom - Overflater, vegger og himling | Takvindu, innerdør og skråhimling er plassert i våtsone, noe som medfører økt risiko for fuktskader da disse materialene ikke er fuktbestandige. Det bør vurderes å bytte ut eller fuktbeskytte takvindu, innerdør og skråhimling som er plassert i våtsone, for å redusere risikoen for fuktskader og påfølgende skader på bygningsdeler. - Loft Bad/vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er påvist hulromslyd i et større område ved servant og bak badekar. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dersom slik utvikling oppstår, bør det iverksettes tiltak for å begrense videre skade. - Loft Bad/vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Det bør etableres tilstrekkelig høydeforskjell mellom topp slukrist og topp vanntett sjikt ved døråpning for å oppfylle forskriftskrav og hindre vannlekkasje ut av våtrommet. Manglende høydeforskjell øker risikoen for vannskader i tilstøtende rom og konstruksjoner. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Påvist noe bruksmerker på bunnplate i servantskap, samt enkelte bruksmerker på innredningen for øvrig. Bruksmerker på innredningen har i hovedsak estetisk betydning, men bør følges opp for å unngå videre slitasje. - Loft Stue/kjøkken - Overflater og innredning | Det er ikke montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum utført etter 1 juli 2010. Manglende lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin eller oppvaskkum innebærer økt risiko for uoppdagede vannlekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på kjøkkeninnredning, gulv og underliggende konstruksjon. Det anbefales å installere lekkasjedeteksjon eller lekkasjestopper i henhold til gjeldende krav for å redusere risikoen for vannskader og sikre en forskriftsmessig løsning. - 1. Etasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Påvist noe bruksslitasje og merker på gulvflatene. Overflater og himling har et generelt preg av elde. Det anbefales å vurdere oppgradering eller vedlikehold av overflater og himling for å redusere videre slitasje og forringelse. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for skader, redusert brukskvalitet og estetisk forringelse over tid. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre typer skjøter er eldre enn 33 år, noe som medfører usikkerhet rundt fremtidig funksjon. Det er manglende tettemuffer på rør-i-rør til servantskapet på kjøkkenet i loftsetasjen. Dette kan medføre økt risiko for fuktskader ved eventuell lekkasje. Det anbefales å vurdere utskifting av eldre kobberrør og skjøter, da alder medfører økt risiko for lekkasjer og funksjonssvikt. Manglende merking av rørkurser og tettemuffer bør utbedres for å sikre oversikt og redusere risiko for vannskader ved lekkasje. Det bør monteres tettemuffer på rør-i-rør til servantskapet på kjøkkenet i loftsetasjen for å hindre at eventuelt lekkasjevann trenger ut i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende tettemuffer er økt risiko for fuktskader og følgeskader på omkringliggende bygningsdeler. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør fra før 1990 er eldre enn 33 år, noe som medfører usikkerhet knyttet til deres videre funksjon. Støpejernsrør fra før 1990 bør følges opp med jevnlig kontroll og vurderes for utskiftning ved tegn til lekkasje eller funksjonssvikt, for å unngå risiko for plutselige lekkasjer og påfølgende fuktskader i konstruksjonen. - Ventilasjon | Det er påvist manglende komplettering av vegggjennomføring for ventiler på fasade mot sør. Vegggjennomføringene for ventiler på fasade mot sør bør kompletteres for å sikre korrekt ventilasjonsfunksjon og hindre inntrenging av fukt og skadedyr. Manglende komplettering kan føre til redusert luftkvalitet, varmetap og økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Det bør utføres service på varmepumpen av kvalifisert fagperson, og dokumentasjon på utført service bør fremskaffes. Manglende service og dokumentasjon medfører økt risiko for redusert effekt, driftsstans og forkortet levetid på anlegget. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannsbereder i 2. etasje i henhold til gjeldende forskrift. Varmtvannstanken i kjeller er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det bør etableres fast tilkobling av varmtvannsbereder i henhold til gjeldende forskrift. Manglende forskriftsmessig tilkobling medfører økt risiko for varmegang og brannfare. Varmtvannstanken i kjeller bør vurderes for utskifting, da alder medfører økt risiko for plutselig svikt og lekkasje, noe som kan føre til vannskader og driftsstans. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarder og anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Fuktsikringen under terreng er nedgravd og ikke tilgjengelig for inspeksjon. Tilstandsgrad er satt ut fra opplysninger om alder og synlige forhold. Fuktsikringen har begrenset restlevetid, og det er indikasjoner på svikt. Tiltak anbefales. Det gjøres oppmerksom på at etablering eller utbedring av fuktsikring ikke automatisk medfører at fuktproblemer forsvinner, da det må påregnes kapillært oppsug fra grunnen. Regnvann og smeltevann må ikke renne inn mot bygningen, og vann fra taknedløp må ledes bort fra grunnmuren. Fuktsikringen er normalt ikke dimensjonert for å håndtere takvann. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling i kjeller. Det anbefales å etablere eller utbedre fuktsikringen, samt sørge for at takvann og overflatevann ledes bort fra grunnmuren for å redusere risikoen for fuktskader i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende eller utilstrekkelig fuktsikring er økt fare for fuktinntrengning, skader på bygningskonstruksjoner og redusert brukstid for kjeller og tilstøtende rom. Det bør vurderes tiltak for å bedre fuktsikringen og dreneringen rundt bygningen, samt sikre at takvann ledes bort fra grunnmuren. Salt- og kalkutslag indikerer fukttransport gjennom konstruksjonen, noe som kan føre til ytterligere fuktskader og redusert levetid på kjellervegger og overflater. God ventilasjon og å unngå lagring av fuktømfintlige materialer mot kjellervegger anbefales for å redusere risikoen for fuktproblemer. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist enkelte vertikale sprekkdannelser i grunnmuren på utvendig side mot nord og nordøst. Isolasjonen som er påsatt grunnmuren mot sør er ikke tilfredsstillende tildekket i henhold til krav til brannsikring. Sprekkene bør overvåkes og eventuelt utbedres for å hindre videre utvikling og redusere risiko for vanninntrenging og forringelse av konstruksjonen. Isolasjonen bør tildekkes med brannhemmende materiale i henhold til gjeldende krav, for å redusere risikoen for brannspredning og ivareta sikkerheten. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Vindu på spisestue i 1. etasje har lav brystningshøyde, og det er ikke dokumentert at det er benyttet sikkerhetsglass. Registrert merking kan ikke stadfeste at glasset er herdet eller laminert. Det anbefales ytterligere undersøkelser for å avklare og dokumentere glassets sikkerhetsegenskaper. Åpningene i øvre del av rekkverket på balkongen i 2. etasje tilfredsstiller ikke kravene i dagens forskrifter. I tillegg er høyden på rekkverksdelen mot spindeltrappen for lav i forhold til gjeldende krav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ildfast plate mangler på gulvet foran peisen i stuen, noe som øker risikoen for at glør eller varme kan antenne det brennbare gulvet. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Peisovnen i loftsetasjen er ikke tilkoblet pipeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendig trapp til 2. etasje. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ikke montert rekkverk ved deler av trappeutsparing i loftsetasje. Trappen til loftsetasjen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det er fremvist samsvarsklæringer for innstallasjon i loftsetasje, montering av utestikk og utelys på sørvegg, samt utbedringer i etterkant av eltilsyn. Det er ikke fremvist samsvarserklæringer for sikringsskap eller øvrige elektriske arbeider. Isolasjonen som er påsatt grunnmuren mot sør er ikke tilfredsstillende tildekket i henhold til krav til brannsikring. Eiendommen befinner seg i et område definert som aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt temakart. Snøfangere bør monteres på hele eller deler av taket for å oppfylle sikkerhetskravene og hindre snøras. Manglende snøfangere medfører økt risiko for personskader og skader på eiendom ved snø- og isras fra taket. Dersom glasset ikke tilfredsstiller krav til personsikkerhet, kan sammenstøt eller glassbrudd medføre økt risiko for personskade. Dersom videre undersøkelser viser at nødvendig sikkerhetsglass ikke er benyttet, må det påregnes tiltak i form av sikring eller utskifting av glass. Åpningene i rekkverket bør reduseres og høyden på rekkverksdelen mot spindeltrappen bør økes for å tilfredsstille gjeldende krav. Manglende utbedring kan medføre økt risiko for fallulykker, spesielt for barn. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke eventuelle forhøyede radonverdier. Konsekvensen av manglende målinger og radonsperre er økt usikkerhet rundt innemiljøet, og det kan ikke utelukkes at det finnes helseskadelige radonnivåer i boligen. Det anbefales å montere ildfast plate under og foran ildstedet i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Peisovnen i loftsetasjen må tilkobles pipeløpet av kvalifisert fagperson dersom den skal tas i bruk, for å sikre trygg og forskriftsmessig bruk og unngå risiko for brann eller røykgass i oppholdsrom. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav, men det anbefales å øke høyden på rekkverket ved rehabilitering for å redusere risikoen for fall og personskader. Lav rekkverkshøyde gir økt fare for ulykker, spesielt for barn og eldre. Håndløper bør monteres på vegg i trappeløpet for å ivareta sikkerhet og brukervennlighet. Konsekvensen av manglende håndløper er økt risiko for fall og personskader, spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Rekkverk bør monteres ved trappeutsparingen i loftsetasjen for å hindre fallulykker. Manglende rekkverk medfører økt risiko for personskade ved fall. Det bør vurderes å utbedre eller erstatte trappen til loftsetasjen for å bedre funksjonaliteten og sikkerheten. Dårlig funksjonalitet øker risikoen for fall og personskade ved bruk av trappen. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Isolasjonen bør tildekkes med brannhemmende materiale i henhold til gjeldende krav, for å redusere risikoen for brannspredning og ivareta sikkerheten. Det anbefales å innhente ytterligere informasjon om grunnforholdene og eventuelt få utført en geoteknisk vurdering av eiendommen. Konsekvensen av å ikke undersøke dette nærmere er økt risiko for skader på bygningen ved et eventuelt kvikkleireskred. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen blir oppvarmet med strøm og ved. Det er varmekabler på bad/vaskerom på loft, og ellers er det panelovner i enkelte rom. Stråleovn på vegg over dør på badet i 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det er installert varmepumpe som gir jevn og god temperatur til boligen, og denne er plassert i spisestuen. Boligen har murt teglpipe fra byggeår med sotluken plassert i kjeller. Boligen har 4 ildsteder fordelt i følgende rom: - Peisovn i loftsetasje. - Åpen peis i stue. - Klebersteinsovn i spisestue. - Peisovn på kjøkken. Det er ikke innhentet tilsynsrapport fra brann- og feiervesenet. Eier opplyser at det ble utført tilsyn av feiervesenet 10.03.2021, uten anmerkninger, men det foreligger ingen dokumentasjon på dette. Iht. tilstandsrapporten er det anmerket følgende: - Peisovnen i loftsetasjen er ikke tilkoblet pipeløpet. - Ildfast plate mangler på gulvet foran peisen i stuen, noe som øker risikoen for at glør eller varme kan antenne det brennbare gulvet. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei som vedlikeholdes av brukerne. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen(e) gnr.191, bnr. 49. Veirett til eiendommen er tinglyst den 22.06.2016. Det må påregnes å betale kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

- Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026  - Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Skiftet våtromsplater på en vegg og montert dusjkabinett på bad i 2. etasje 2024: - Ny terrasse 2021: - Etterisolert, ny vindsperre og ny utvendig kledning på fasade mot sør - Tofløyet hovedytterdør i tre innsatt med 2-lags isolerglass 2018: - Loftsetasje fornyet med nye overflater, gulvflater og innredning, samt etablering av våtrom og kjøkken - Montert ny varmtvannsbereder på 113 liter på vaskerom i 2. etasje 2015: - Yttervegg mot øst etterisolert av tidligere eier 2009: - Taktekking og undertak på hoveddelen skiftet til betongtakstein og trefiberplater av tidligere eier 2005: - Montert kjøkkeninnredning i 1. etasje Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2025: - Garasjeport på langvegg tettet igjen, etablert port i gavl og garasjerommet er isolert 2024: - Demontert koksovn i 2. etasje, murt igjen pipe og satt inn ny ovn på kjøkkenet i 1. etasje 2021: - Nytt skjult elektrisk anlegg i yttergang og sørvegg, utført av SG Elektro - Etablert rør for bortledning av taknedløpsvann og korrigert fall i terrenget - Byttet ut kaldtvanntilførsel til bad i 2. etasje med rør-i-rør

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 33 423
• Eiendomsskatt: kr 11 459
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4,00 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Eiendomsskattegrunnlaget er kr 4 464 000,-. Se kommunens nettsider for mer informasjon.