Eggjagrendi 76

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 130 m²
BRA-i: 104 m²
BRA-e: 26 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Det er opparbeidd parkering på tunet.

Eiendom

Tomteareal er 117 450 m² på eiet tomt.

Eigd tomt på 117 450 m². Eigedomen består av to teigar, der hovudteigen (teig 1) utgjer 28 812,2 m² og teig 2 utgjer 88 637,8 m². Eigedomen ligg i landlege omgjevnader i Eggjagrendi i hellande terreng. Rundt bygningane er det opparbeidd eit romsleg tun med grusa innkøyring, parkering, natursteinsmurar og plenareal. Resten av eigedomen består av landbruksareal, innmarksbeite og skogs- og fjellteig. Eigedomen har ikkje koordinatbestemt målebrev. Arealet kan avvike frå det oppgitte ved seinare oppmåling. Eventuelt arealavvik vert akseptert av kjøpar. Eigedomen er konsesjonspliktig ved fritt salg pga. totalareal over 100 daa. Jmfr. Konsesjonslova § 4.4

Byggeår

1910

Innhold

Einebustad går over tre plan med følgjande innhald: Kjellar: To boder. 1. etasje: To gangar, kjøkken, stove, soverom og bad. Loft: Gang og to soverom. Det ligg ikkje føre bygningsteikningar frå Sogndal kommune. Det er ikkje kjent om bustaden er endra i høve til dei opphavlege, godkjende bygningsteikningane.

Standard

Våningshuset er oppført omkring 1910 og er oppført over tre plan. Bustaden har ei tradisjonell planløysing med hovudopphaldsrom i første etasje og soverom på loftet, i tillegg til kjellaretasje med boder. Eigedomen har eldre standard og ber preg av etterslep på vedlikehald, noko som gjev eit tydeleg oppgraderingsbehov for heile bustaden. Det er tidlegare gjort eit tilbygg som omfattar bad, gang og delar av kjøkkenet. Overflater: Gulv: Golvbelegg, måla furugolv, flis i gang og noko betonggolv. Vegger: Måla panel på del av vegg og måla plater. Himling: Måla plater i himling og panel i himling. Eigedomen har tilhørande støl på Eggjastølen. Stølen var tidlegare vårstøl til gardane på Eggum. Stølsvollen ligg ca 585 m.o.h. Det er ikkje opparbeida veg fram til stølshuset. Stølshuset har ikkje innlagt straum eller vatn. Bygningen er opplyst å vere i dårleg forfatning og treng vedlikehald om den skal bli ståande. Eigedomen er med i felles hjortevald for gardsbruka på Eggum. Valdet har historisk hatt 9 fellingsløyver fordelt på tilsaman 14 grunneigarar. Tekniske installasjonar: - Skjult røyropplegg, synleg i kjellaren. - Naturleg ventilasjon via vindauge. - Vvb i kjellar. - Eldre el. anlegg tilpassa dåtidens kapasitet. Åpent anlegg med skrusikringar. - Standard brannvarsling. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.

Hvitevarer

Det blir gjort merksam på at berre integrerte kvitevarer på kjøkkenet følgjer med ved overdraginga. Desse blir leverte utan nokon form for garanti, utover eventuell gjenværande leverandørgaranti.

Adkomst

Privat veg frå kommunal veg.

Byggemåte

Informasjonen er henta frå vedlagte tilstandsrapport, datert 10.09.2026 og verditakst for landbrukseigedom, datert 13.08.2025. Bygning: Våningshus frå 1910 med tidstypisk utføring. Bygningen har liggande bordkledning og grunnmur av naturstein, med betong på tilbygd del. Det er tilbygd bad, gang og del av kjøkken. Etasjeskillar er av trebjelkelag. Rom under terreng er utført av natursteinsmur med naturleg innsig av fukt, og har dels jordgolv og dels betonggolv. Det er ikkje utvendig fuktsikring av grunnmuren, og det er lagt opp til naturleg drenering i grunnen. Byggegrunnen er truleg dels fjell og dels lausmasse. Tak: Taket har ein plassbygd sperrekonstruksjon med undertak av bord. Taktekkinga er dels av skifer utan undertaksbelegg, og dels plater med papp som undertaksbelegg. Det er berre takrenner på baksida av bygningen. Pipe/Eldstad: Bygningen har teglpipe frå byggeåret. Vindauge: Vindauga er 2-lags kobla vindauge i trekarm, og har varierande alder. Det er enkle vindauge i kjellaren. Dører: Dørene består av ei enkel, måla tredør, ein plassbygd paneldør i kjellaren og måla fyllingsdørar innvendig. Trapper/tilkomst: Innvendig trapp er ei tretrapp med belegg i trinna. VVS-installasjonar: Det er skjult røyropplegg for vatn og avløp. Røyra er synlege i kjellaren og er utført av koparrøyr. Varmtvasstanken er plassert i kjellaren. Ventilasjon: Ventilasjonen er naturleg via vindauge eller generell luftlekkasje. Det er veggvifte på badet. Tekniske detaljar: Bygningen har standard brannvarsling og er ei branncelle. Det elektriske anlegget er eit eldre, ope anlegg med skrusikringar, tilpassa kapasiteten på den tida det vart installert. Støl: Garden har støl på Eggjastølen. Stølen var tidlegare vårstøl til gardane på Eggum. Stølsvollen ligg ca 585 m.o.h. Det er ikkje opparbeida veg fram til stølshuset. Ein må derfor gå den siste distansen. Stølshuset er av eldre dato og står på gråsteinsmurar. Golvet er trebjelkelag. Veggene er dels oppsett av lafta tømmer og dels av bindingsverk med utvendig bordkledning. Takkonstruksjonen er av sperr og yttertaket er lagt med bølgjeblekkplater. Stølshuset har eit flateinnhald på ca 18 m2 og har 2 rom. Bygningen har ikkje innlagt straum eller vatn. Bygningen er opplyst å vere i dårleg forfatning og treng vedlikehald om den skal bli ståande. Driftsbygning Driftsbygningen er truleg oppført i si noverande form kring 1960, dels på murane til ein eldre fjøs. Fjøsen står dels på gråsteinsmurar og dels plasstøypte betongmurar. Etasjeskille er av betong mot kjellaren og trebjelkelag mot løa. Veggene i 1. etasje er oppført av plasstøypt betong, medan veggene til løedelen er oppført av bindingsverk med utvendig måla bordkledning. Takkonstruksjonen er av sperr og yttertaket er lagt med bølgjeblekkplater. Det har ikkje vore dyrehald i fjøsen dei siste 25 åra etter at sauehaldet på bruket vart avslutta. Bygningen er tilkobla straum og vatn. Fjøsen tilfredstiller ikkje dagens krav til dyrehald eller arbeidseffektivitet. Det vil ikkje vere rekningssvarande å sette bygningen i stand. For tida vert noko areal nytta til lager. Delar av bygningen kan muligens byggast om til reiskapshus/garasje. Alle bygningsdelar og installasjonar har avgrensa levetid. Konstruksjonane er bygd etter lov og forskrift som tek utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikkje tilfredsstille krava i dag. Med omsyn til den tekniske standarden på bygningane vert det vist til vedlagde tilstandsrapport fra takstmann Aslak Randmo datert 10.09.2026, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 3 (TG3), tilstandsgrad 2 (TG2) og konstruksjonar som ikkje er undersøkte (TGIU). Interessentar vert oppmoda til å sette seg grundig inn i desse punkta samt eigenerklæringa som ligg ved salsoppgåva før det vert lagt inn bod på eigedomen. Meklar gjer elles merksam på kjøpar si undersøkingsplikt med heimel i avhendingslova. Nedanfor finn ein ei kort oppsummering av det den bygningssakyndige har beskrive av avvik ved bustaden som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3) OG TG IU (Ikkje undersøkt). TG3 med store eller alvorlege avvik: - Utvendig > Taktekking | Det er påvist svekkelser eller skader som krever strakstiltak. Det er symptom på aktivitet fra biologiske skadegjørere. Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Frå kaldtloft ser ein ut, taktekking har såleis parti som ikkje er tett. Det er reg. sakde på heller som er lappa med blekkplater. Ståltakplater er noko bulka. Eldre tekking med naturleg elding. Konsekvens/tiltak: Det anbefales å iverksette nødvendige strakstiltak og få utført snarlig utbedring av fagkyndig. Det anbefales å avdekke omfanget og iverksette forebyggende tiltak for å hindre videre utvikling. Det anbefales å følge med på utviklingen og utføre vedlikehold eller delvis utbedring for å forlenge levetiden. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 - Utvendig > Ytterdører | Det er påvist råte eller store skader i dører. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Dørar har generelt ein del slitasje, utskifting er pårekneleg. Konsekvens/tiltak: Det er viktig å utbedre eller skifte ut skadde dører. Omfanget av skadene bør vurderes, og årsaken til eventuell fuktpåvirkning må utbedres for å sikre en varig løsning. Utetthet mellom dørblad og karm kan føre til trekk, varmetap og risiko for fuktinntrenging. Det må foretas lokal utbedring. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Innvendig > Overflater - gulv | Det er påvist omfattende skader med løse eller defekte overflater. Flis i gang er dels losna. Ellers har overflaternaturleg elding og slitasje i høve alder. Konsekvens/tiltak: Omfattende skader med løse eller defekte overflater kan føre til redusert funksjon, videre nedbrytning og mulig underliggende skade. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Innvendig > Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er påvist store nedbøyninger eller skjevheter som kan skyldes svikt i konstruksjonen. Det er registrert merkbare nedbøyninger/skjevheter. Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Det er generelle setningar i bjelkelagskonstruksjonen. Det er reg. angrep av makk i del av bjelkelag. I kjellar er det lagt plasfolie på undersida som dekkar det meste av bjelkelaget for visuell kontroll. Ein må pårekna oppgradering av bjelkelag i samband med anna arbeid. Tidlegare var det pipe som kvilte på bjelkelaget, denne har nok vore ein medvirkande årsak til setningane. Konsekvens/tiltak: Store nedbøyninger eller skjevheter kan indikere svikt eller svekkelse i den bærende konstruksjonen. Dette kan medføre risiko for videre deformasjoner, sprekkdannelser eller i verste fall redusert bæreevne og konstruksjonssvikt. Det anbefales å følge utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller skader bør konstruksjonen vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke både funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Våtrom > 1. Etasje > Bad > Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Konsekvens/tiltak: Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Våtrom > 1. Etasje > Bad > Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk er ikke tilgjengelig for inspeksjon eller renhold. Det er påvist tegn på utettheter rundt rørgjennomføringer eller andre overganger, osv. Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ingen informasjon om og ingen synlige tegn til vanntett sjikt. Våtrommet mangler vanntett sjikt. Baderomspanel er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Det er ikkje registrert membran på golv. Heile tettesjiktet må fornyast. Konsekvens/tiltak: Regelverket krever at sluket skal være tilgjengelig for rengjøring og vedlikehold. Hvis sluket er utilgjengelig, kan det bli tett av hår, fett eller andre partikler, noe som kan føre til oversvømmelse på våtrommet med påfølgende fuktskader i tilliggende rom/konstruksjoner. Utettheter rundt rørgjennomføringer eller overganger kan føre til fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer over tid. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Dersom dette ikke kan dokumenteres eller verifiseres, bør det vurderes tiltak som sikrer en godkjent og tett løsning, eventuelt full rehabilitering av våtrommet. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Konsekvensen er at membranen/tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er registrert utsiging av masser under grunnmuren. Det er ei større utbuling på grunnmuren. Eigar har opplyst at dette ikkje har endra seg på lang tid. Om og evt. når dette vil endra seg er uråd å sei. Dette må vurderast nærare før ein evt. byrjar på anna reparasjonsarbeid. Det er avdekka ei utbuling på grunnmuren som er utført i naturstein. Uråd å sei når ein evt. må gjera tiltak. Viktig at det ikkje kjem vatn inn i mellomrommet då det vil føra til frostsprenging med påfyljande utgliding av steinar i muren. Konsekvens/tiltak: Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det er viktig å få vurdert årsak og omfang av fagkyndig, og gjennomføre nødvendige tiltak for å stabilisere grunnen og sikre fundamenteringen. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 - Tomteforhold > Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen og dette skaper maksimale forhold for vann inn mot grunnmuren. Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Konsekvens/tiltak: Det er viktig å etablere fall bort fra bygningen og sikre tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 TG2 med avvik som kan krevje tiltak: - Utvendig > Nedløp, beslag og skorsteiner over tak: Avvik i beslag, manglande bortleiing av vatn frå taknedløp, manglande snøfangar og manglande tilkomst til pipe. - Utvendig > Takkonstruksjon/Loft: Fuktskjolder, dårleg ventilering, avvik ved gjennomføringar, biologiske skadegjerarar og punktert dampsperre. - Utvendig > Yttervegger/Veggkonstruksjon: Spredte råteskader i kledning og manglande lufting. - Utvendig > Vinduer og takvinduer/takluker/overlys: Punkterte/sprukne glas, innvendig kondens og eldre isolerglas med usikker funksjon. - Innvendig > Overflater - vegger og himlinger: Misfarging, fuktskade, bom i flis og generell slitasje. - Innvendig > Innvendige trapper: Redusert frihøgde, opningar i rekkverk, rekkverkshøgde, manglande handløpar og skadar på innfesting. - Innvendig > Skadedyr og fuktkrevende insekter: Registrert spor etter skadedyr (gnagarar). - Våtrom > 1. Etasje > Bad > Dokumentasjon for våtrom: Manglande dokumentasjon for vanntett sjikt og diffusjonssperre. - Våtrom > 1. Etasje > Bad > Overflater, vegger og himling: Teikn til fuktskadar i overflater og på våtromsplater, og bruk av ikkje fuktbestandige materialar i våtsona. - Kjøkken > 1. Etasje > Kjøkken > Overflater og innredning: Knirk i store delar av golvet. - Tekniske installasjoner > Innvendige vannledninger: Glødde koparrøyr eldre enn 15 år med usikker framtidig funksjon. - Tekniske installasjoner > Varmtvannsbereder/tank: Varmtvasstank er over 20 år med usikker framtidig funksjon. - Tomteforhold > Fuktsikring og drenering: Fuktsikring er eldre enn 25-30 år og manglar truleg utvendig fuktsikring av grunnmur. - Tomteforhold > Septiktank: Septiktank av glassfiber er eldre enn 35 år med usikker framtidig funksjon. TGIU - Konstruksjonar som ikkje er undersøkte: - Våtrom > 1. Etasje > Bad > Tilliggende konstruksjoner våtrom: Holtaking er ikkje utført. Helse, miljø og sikkerhet: - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. - Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. - Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. - Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. - Trappen har skader rundt innfesting og løst rekkverk. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Oppsummeringa over er ikkje uttømmande, og du vert oppmoda til å lese og setje deg grundig inn i alt salsmateriell. For ordens skuld nemner vi at TGIU står for «tilstandsgrad ikkje undersøkt», til dømes fordi ein del av bygget ikkje har vore tilgjengeleg for inspeksjon. Desse delane kan dermed ha feil eller manglar som ikkje er avdekte.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Vedomn

Strømforbruk

Straumforbruk: kr. XXX,-. Nettleige kjem i tillegg. Meklar gjer merksam på at desse utgiftene er knytt til dagens eigar og at desse vil kunne endre seg med omsyn til anna bruk av bustaden enn i dag eller andre avtalar med leverandørar.

Vei, vann og avløp

Vegen til eigedomen er privat og blir vedlikehalden av brukarane. Eigedomen er ikkje tilknytt offentleg vatn og avlaup. Utgifter til drift og vedlikehald av private anlegg må dekkjast av eigar. Eigedomen har tilgang til vatn frå privat vasskjelde bekk. Vasskvalitet og eventuell vasspumpe er ikkje kontrollerte, og det kan vere avgrensa kapasitet. Eigedomen har privat avlaup med septiktank i glasfiber og spreiegrøft. Anlegget har ukjend alder og utføring, men tanken er vurdert til å vere eldre enn 35 år. Det ligg føre kommunal tømmeavtale gjennom SIMAS IKS med slamtømming kvart andre år. Eigar er sjølv ansvarleg for drift og vedlikehald av anlegget.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Budgivning

Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på finn.no, eller via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar.  Bod må  ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar.  Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag.  Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet. Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva. Kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av  skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og  utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i  b od om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt  ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.

Overtakelse

Overtaking etter avtale. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.

Andre relevante opplysninger

Denne teksten er samanstilt ved hjelp av AI, og kvalitetsikra av meklar.

Boligselgerforsikring

Seljar har teikna bustadseljarforsikring. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan ein kontakte meklar for å få kontaktinformasjon til bustadseljarforsikringa til seljar.   Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast “innan rimeleg tid”. Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga.   Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.

Boligkjøperforsikring

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, avlaup og feiing. Den totale årlege kostnaden vil variere etter eige forbruk. Renovasjon frå SIMAS utgjer kr 5 934,01 for 2026. Kommunale gebyr er ein kombinasjon av forskot, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert teneste. Kommunen kjenner ikkje samla gebyr for ein eigedom for eit år før året er omme. I tillegg kjem eigedomsskatt på kr 1 834,- for 2026.

Moderniseringer og påkostninger

Følgjande moderniseringar er utført dei seinare åra: ca. 2021: - Utvendig måling av del av fasade 2010: - Kjøkkeninnreiing med profilerte furufrontar, laminat benkeplate og avtrekk Ukjent årstall: - Tilbygg med bad, gang og del av kjøkken

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Adgang til utleie

Bustad med éi bueining som fritt kan leigast ut i si heilskap. Delar av bustaden kan òg leigast ut, føresett at dette er ein del av den godkjende hovuddelen til bustaden med rom som er godkjende for varig opphald, og at den utleigde delen ikkje er fråskild som ei sjølvstendig bueining.

Radon

Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette, for meir informasjon vedrørande radon sjå www.dsa.no. Kjøpar overtek frå overtakingsdagen ansvaret for eventuelle utbetringstiltak som seinare må setjast i gang og betalast. Bygningen er ikkje utført med radonsikring eller radonsperre.

Sentrale lover

Eigedomen vert seld etter reglane i avhendingslova. Salsoppgåva er basert på dei opplysningane seljar har gitt til bygningsakkyndig og meklar, samt opplysningar innhenta frå kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelege kjelder. Eigedomen skal overleverast til kjøpar i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøpar set seg grundig inn i alle salsdokumenta, med dette salsoppgåve, tilstandsrapport og seljar si egenerklæring. Kjøpar vert sett på som kjent med forhold som er tydeleg beskrive i salsdokumenta. Forhold som er beskrive i salsdokumenta kan ikkje påberopast som manglar. Dette gjeld uavhengig av om kjøpar har lest dokumenta. Alle interessentar vert oppmoda til å undersøkje eigedomen nøye, gjerne saman med fagkyndig før bod vert gjeve. Kjøpar som vel å kjøpe usett kan ikkje gjere gjeldande som mangel noko han burde blitt kjent med ved undersøkinga. Dersom det er behov for avklaringar, anbefalar vi at kjøpar rådfører seg med eigedomsmeklar eller ein bygningsakyndig før det vert lagt inn bod.   Dersom kjøpar ikkje er forbrukar seljast eigedomen «som den er», og seljar sitt ansvar er då avgrensa jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpar si undersøkingsplikt, med dette oppmoding om å undersøkje eigedomen nøye, gjeld og for kjøparar som ikkje vert vurdert som forbrukarar.  På grunn av ulike avtalevilkår kan seljar vurdere bod frå ein som ikkje er forbrukar, ulikt frå ein forbrukar sitt bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar, er seljar sitt mulege mangelsansvar avgrensa fordi eigedomen vert seld "som den er".  Seljar kan ikkje ta «som den er» atterhald ovanfor ein forbrukarkjøpar. Sjølv eit lågare bod frå ein som ikkje er forbrukar kan foretrekkast fordi avgrensinga i muleg mangelsansvar kan ha eigenverdi for seljar. Seljar står fritt til å forkaste eller akseptere eitkvart bod, og pliktar til dømes ikkje å akseptere høgste bod.  Bodgjevarar får informasjon dersom andre bod er gjeve av ein som ikkje er forbrukar.  Forbrukarkjøp - definisjon: Med forbrukarkjøp meinast kjøp av eigedom når kjøparen er ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd. Forbrukar - avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen, eller det ligg føre brot på bestemmingane i avhendingslova §§ 3-2 til 3-8. Dersom eigedomen ikkje er i samsvar med det kjøparen må kunne vente ut frå alder, type og synleg tilstand, kan det vere grunnlag for mangelskrav. Det same gjeld dersom det er halde tilbake eller gitt urette opplysningar om eigedomen. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut frå at det virka inn på avtalen at opplysningen ikkje vart gitt eller at feil urette opplysningar ikke blir retta i tide på ein tydeleg måte. Ein bustad som har blitt brukt i ei viss tid, har vanlegvis blitt utsett for slitasje og skadar kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøpar rekne med, og det kan avdekkast enkelte forhold etter overtakinga som gjer det naudsynt med utbetringa utbedringar. Normal slitasje og skadar som gjer det naudsynt med utbetring, er innanfor kva kjøpar må vente og vil ikkje utgjere ein mangel. Bustaden kan ha ein mangel etter avhendingslova § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsett at avviket er på 2 % eller meir og minimum 1 kvm. Ved berekning av eit eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøpar sjølv dekke tap/kostnader opptil eit beløp på kr 10 000 (eigendel). Ikkje - forbrukar (næringsdrivande) – definisjon: Dersom kjøpar er ein juridisk person, eller ein fysisk person som hovudsakeleg handlar som ledd i næringsverksemnd, vil kjøpet ikkje bli sett på som eit forbrukarkjøp.  Ikkje - forbrukar – avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen. Eigedomen vert seld «som den er», og seljar sitt ansvar utover det konkret avtalte er då avgrensa etter avhendingslova § 3-9, første ledd andre setning.  Avhendingslova § 3-3 andre ledd vert fråviken, og korvidt arealsvikt i bustaden utgjer ein mangel vert vurdert etter avhendingslova § 3-8.  Ein føresetnad for salet er at skøyet for eigedomen vert tinglyst på kjøpar. Interessentar og kjøpar må godta at seljar og meklar brukar elektronisk kommunikasjon i salsprosessen. I trå med eigedomsmeklingsforskrifta vil informasjon om oppdragsgivar, salsobjektet, interessentar og kjøpar bli lagra av meklarføretaket i min. 10 år. Sjå em1.no for meir informasjon om handsaminga vår av personopplysningar.

Personopplysningsloven

Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.

Annen informasjon

Konsesjon: Eigedomen er konsesjonspliktig ved fritt salg pga. totalareal over 100 daa. Jmfr. Konsesjonslova § 4.4
Boplikt: I utgangspunktet er det ikkje buplikt ut frå arealstorleik på eigedomen, men Sogndal Kommune kan ilegge buplikt som eit konsesjonsvilkår ved fritt salg. jmfr. Konsesjonslova § 11.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 7 295,51
• Eiendomsskatt: kr 1 834
• Informasjon om eiendomsskatt: Eigedomsskatten utgjer 4 promille av eigedomsskattegrunnlaget på kr 458 500 i 2026.