Solliaveien 968

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 377 m²
BRA-i: 291 m²
BRA-e: 86 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Eiendom

Tomteareal er 791 492 m² på eiet tomt.

Eiendommens totale areal inkludert alle gnr og bnr utgjør ca. 797,6 daa. Disse opplysninger er i henhold til NIBIO gårdskart. Kart er lagt inn i salgsoppgaven. Arealene fordeler seg slik: - fulldyrket jord 29,3 daa - produktiv skog 408,5 daa - annet markslag 356,6 daa - bebygget/vei/vann/bre 3 daa - Innmarksbeite 0,2 daa Takstmannens beskrivelser av arealene: Fulldyrket jord: Dyrkajorda er utleid til nabo for grovforproduksjon og beite, og det opplyses om en årlig slått + beiting. Utleieforholdet er ikke kontraktsbundet. Dyrkajorda rundt tunet har et areal på ca 26 Daog er brattlendt. Ifølge NIBIO har 14,7 Da større hellning enn 1:3 og ca 4,9 Da en helning på mellom 1:5 og 1:3. Deler av dyrkajorda ved sætra benyttes i dag kun til beiting på grunn av at det er delvis bløtlendt. Produktiv skog: Den produktive skogen er i hovedsak inndelt i 5 teiger hvor en teig ligger på sørsiden av elva. Denne teigen opplyses å være uthogd i ca 1999. Ut i fra kart er det etablert vei frem til teigen. Ellers er det to teiger i nærheten av tunet samt to teiger like nord for Solliaveien. Med unntak av de to teigene rett ned for tunet og nedre del av teigen på sørsiden av elva ligger skogen innenfor vernskoggrensen. Hogst er lov, men kommunen bør kontaktes i forbindelse med drift innenfor vernskoggrensen. Eier opplyser at det på 1970 tallet ble plantet granskog ned mot elva sør for tunet. Skogen er delvis brattlendt og er lite utbygd med driftsveier. På grunn av høyden over havet og forholdsvis kort vekstsesong har skogen i området forholdsvis sen tilvekst. Eier opplyser at det er mye vedskog på eiendommen. Eiendommen er en landbrukseiendom som består av flere teiger. Området rundt boligen er delvis opparbeidet med plen, og det finnes enkelte forstøtningsmurer mot terreng. Eiendommen har andel i et jordsameie. Det er tinglyst adkomstrett over eiendommen, samt rettigheter knyttet til elektriske kraftlinjer. Deler av eiendommen inngår i Hesjemarka naturreservat, hvor det gjelder særskilte bestemmelser for bruk og vern. En mindre parsell på ca. 2,9 daa av eiendommen er fradelt til fordel for en naboeiendom. Kartforretning vil bli etter ferdigstilling av salgsoppgaven, og delingen er derfor ikke synlig på kartet. Vedlagt følger kartskisse over arealet som ikke følger eiendommen. Dersom parsellen mot formodning ikke er overført til naboeiendom innen ny eier har overtatt eiendommen, forplikter denne seg til å medvirke til dette. Kommunen opplyser at eiendomsgrensene er mindre nøyaktige. Oppgitt areal kan derfor avvike ved senere oppmåling. Et eventuelt arealavvik må aksepteres av kjøper.

Innhold

Landbrukseiendom som består av våningshus, kårhus, hytte, sæterhus, samt flere driftsbygninger, annekser og uthus. Bygningene inneholder følgende rom: Våningshus Kjeller: Uinnredet kjellerrom. 1. etasje: Vindfang, gang, kjøkken, stue, soverom, bad og kott. 2. etasje: Tre ganger og fire soverom. Kårhus Kjeller: Badstue og uinnredede kjellerrom. 1. etasje: Gang, stue/kjøkken, soverom og bod. Hytte ved sætra 1. etasje: Gang, kjøkken, stue og soverom samt hems. Eksternt bruksareal på 13 m² inneholder bod og utedo. Sæterhus på statsgrunn 1. etasje: Gang, kjøkken, stue, spisestue, soverom og "bad".

Standard

Søre Lia er en landbrukseiendom med ukjent byggeår og enkel standard, bestående av et tømmervåningshus i to etasjer over kjeller, et kårhus i laftet tømmer, og en sætereiendom oppe i fjellet med hytte, sæterhus og tilhørende uthus. Til eiendommen hører også et stort fjøs benyttet som lager, snekkerverksted og garasje, et stabbur, det gamle snekkerverkstedet og et vedskjul på tunet. Samlet gir dette en eiendom med mange bygninger og mye rom, men standarden er gjennomgående enkel og det må påregnes betydelig vedlikehold og oppgradering på tvers av bygningsmassen. Våningshuset er oppvarmet med luft-til-luft varmepumpe fra 2009, peisovn i stuen og vedovn på kjøkkenet, og fikk nytt tak på nordsiden samt nye vinduer i 2. etasje i 1990. Badet ble oppgradert i 1987. Det elektriske anlegget fikk ny innmat i sikringsskapet i 2013. Ellers er det ikke foretatt vesentlige oppgraderinger de siste årene, og kjøper må påregne utskiftinger og vedlikehold. Våningshuset: Vindfang: Inn gjennom ytterdøren kommer du til vindfanget, der en innvendig trapp med blåmalt rekkverk leder opp til 1. etasje. Gulvet har belegg, og veggene er panelt. Herfra er det adkomst videre inn i gangen i 1. etasje. Gang (1. etasje): Gangen i 1. etasje er et knutepunkt med dører til stue, soverom, bad og kjøkken. Gulvet har karakteristiske sekskantede fliser i terrakottafarge, og veggene er panelt og malt. Herfra fordeler boligen seg naturlig i alle retninger. Stue: Stuen er romslig med trepanel på veggene og vinduer som slipper inn dagslys. Peisovnen av noe nyere dato gir varme og er et naturlig samlingspunkt i rommet. Luft-til-luft varmepumpen fra 2009 supplerer oppvarmingen. Gulvet har belegg. Rommet har plass til sofagruppe og gir god sittekapasitet. Kjøkken: Kjøkkenet har eldre kjøkkeninnredning med glatte fronter og benkeplate i laminat. Oppvaskkum er i stål. Kjøkkenventilatoren har avtrekk ut, men er av eldre dato. Det er pipe i teglstein med tilkoblet vedovn av eldre dato på kjøkkenet. Under deler av kjøkken og gang er det en jordkjeller med tilkomst via luke i gulvet. Kjøkkeninnredningen er slitt og mangler funksjoner som normalt forventes i dag, blant annet oppvaskmaskin. Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov. Soverom (1. etasje): Soverommet i 1. etasje er oppført i tilbygget del i bindingsverk. Vinduet er med 2-lags glass fra 1984. Rommet har tregulv og panelte vegger. Kott: Kottet i 1. etasje gir litt ekstra oppbevaringsplass. Bad (1. etasje): Badet ble oppgradert i 1987 etter byggeforskrift fra før 1997. Rommet har belegg på gulvet, baderomsplater på gulvet og himlingsplater i taket. Utstyret består av servantskap, dusjkabinett, wc og opplegg for vaskemaskin. Varmtvannsberederen på 120 liter er fra 1987 og er plassert på badet. Rommet er oppvarmet med en vegghengt stråleovn og har kun naturlig ventilasjon. Det er lekkasje fra servantbatteriet. Badet har et betydelig oppgraderingsbehov. 2. etasje: Opp trappen fra vindfanget kommer du til 2. etasje, der det er tre ganger og fire soverom. Over gangen er det åpen takkonstruksjon. Det er montert en vedovn i gangen i 2. etasje, med tilhørende røykrør. Kaldloftet har tilkomst via luke i taket. Soverommene er fordelt rundt de tre gangene og varierer noe i størrelse og uttrykk. Flere av rommene har trepanel på veggene. Vinduene i 2. etasje er med koblet glass og ble skiftet i 1990. Kårhuset: Kårhuset er et laftet tømmerhus i en etasje over kjeller med grunnmur i naturstein, med enkel standard og ukjent byggeår. Innvendig i 1. etasje er det gang, bod, stue/kjøkken og soverom med synlige tømmervegger, malte tregulv og panelte skråhimlinger med synlige rundåser i taket. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato med oppvaskkum og utslagsvask. Oppvarmingen skjer via en eldre teglstenspipe med tilkoblet vedovn i kjøkken/stue. Bygningen har innlagt vann og strøm, men anleggene er av eldre dato. I kjelleren er det innredet en badstue med en eldre vedovn, samt uinnredede kjellerrom. Kårhuset fremstår med tanke på alder i god stand, men med enkel standard. Driftsbygninger: Fjøset er oppført i to etasjer over natursteinsmurer i eldste del og betongmur i tilbygget del, med tømmerkonstruksjon i eldste del og enkelt bindingsverk i tilbygget del. Taket er tekket med metallplater. Bygningen har ikke vært benyttet til dyrehold siden 1960-tallet. I dag benyttes den til lager, snekkerverksted og garasje, med tilkomst via kjørebro. Det bemerkes at treverket i låvebroen må skiftes og bærende konstruksjon må kontrolleres. Stabburet er i to etasjer over grunnmur og pilarer i naturstein, med laftet tømmerkonstruksjon og sval og mellombygg i reisverk. Taket er tekket med metallplater. Bygningen har ikke innlagt strøm og benyttes som lager for eldre gjenstander. Det gamle snekkerverkstedet er i en etasje med delvis natursteinsmur og understøttende trestolper, delvis laftet tømmer og reisverk. Taket er tekket med metallplater. Bygningen benyttes som lager. Vedskjulet er i laftet tømmer over punktfundamenter i naturstein med skifertak og benyttes som vedskjul. Hytte ved sætra: Hytta ved sætra er oppført i en etasje over natursteinsmur med laftet tømmerkonstruksjon, der bakveggen er utvendig kledd med stående panel. Tilbygget inngangsparti og bod er i enkelt bindingsverk. Taket er tekket med torv. Det er etablert hems over deler av hytta. Vinduene er med enkelt glass og varevinduer. Innvendig er det tregulv og synlig tømmer og trepanel på vegger. I taket er det panelte skråhimlinger med synlige takåser i stue og på hems, og flat panelt himling med synlige dragere i rom under hems. Stuen har åpen peis og tilkoblet vedovn. Kjøkkenet har enkel kjøkkeninnredning med oppvaskkum og vedovn med stålrør. Soverommet har vedovn og utslagsvask. Pipene er i naturstein, delvis med stålrør opp fra vedovnen i kjøkkenet. Hytta har innlagt strøm, men ikke vann. Det ble ikke registrert vesentlige skader ut over normal slitasje på befaringsdagen. Eksternt bruksareal på 13 m² består av bod og utedo. Sæterhuset på statsgrunn: Sæterhuset er oppført i en etasje over natursteinsmurer. Eldste del er i laftet tømmer, med et tilbygg i bindingsverk utvendig kledd med stående panel. Taket er tekket med eternitskifer og bølgeeternit. Vinduene er med enkelt glass og varevinduer. Innvendig inneholder huset gang, et rom med tørrklosett, servant og solarshower brukt som dusj med ubehandlet betonggulv og malte plater på veggene, stue, spisestue, kjøkken og soverom. Gulvene er i tre og veggene har synlige tømmervegger og trepanel. Kjøkkeninnredningen har fronter i tre og oppvaskkum i stål. Pipa er antatt en teglstenspipe med tilkoblet åpen peis og vedovn. Bygningen har innlagt strøm, men ikke innlagt vann. Det bemerkes et knust vindusglass i stua. Vinduer og taktekking er av eldre dato og utskifting bør planlegges. Annekser ved sætra: Anneks 1 ved sætra er i laftet tømmer og bindingsverk med torvtak, tregulv og trepanel på vegger og i tak. Det er etablert vedovn med stålrør ut og innlagt strøm. Annekset er benyttet som ekstra soverom for sæterhuset. Anneks 2 ved sætra er i laftet tømmer og bindingsverk med torvtak, tregulv og trepanel på vegger og i tak. Det er etablert vedovn med stålrør samt en enkel kjøkkenbenk. Annekset har stått ubrukt i de siste årene og normalt vedlikehold må påregnes. Sæterfjøset er i laftet tømmer over stolper i tre med bølgeblikktak. Det registreres sig på midten av bygningen og tiltak med oppjekking bør vurderes. Bygningen benyttes som lager. Gammelløa ved sætra er i en etasje over punktfundamenter i naturstein, med laftet tømmerkonstruksjon i eldste del og enkelt bindingsverk i tilbygg. Taket er tekket med torv og bølgeeternit. Bygningen fremstår i generelt god stand med tanke på alder og benyttes som lager. Overflater: Gulv: Tregulv og gulv med belegg i våningshuset. Malte tregulv i kårhuset. Tregulv i hytta ved sætra og sæterhuset. Vegger: Trepanel, malte plater og tømmervegger i våningshuset. Synlige tømmervegger i kårhuset. Synlig tømmer og trepanel i hytta ved sætra og sæterhuset. Himling: Malte plater, himlingsplater og trepanel i våningshuset. Panelte skråhimlinger med synlige rundåser i kårhuset. Panelte skråhimlinger med synlige takåser i stue og på hems i hytta ved sætra. Lagring: Våningshuset har et kott i 1. etasje. Kårhuset har en bod i 1. etasje. Hytta ved sætra har ekstern bod på 13 m². Eiendommen har videre flere driftsbygninger benyttet som lager: fjøs i to etasjer (snekkerverksted, garasje og lager), stabbur i to etasjer (lager for eldre gjenstander), gammelt snekkerverksted (lager), vedskjul, sæterfjøs (lager) og Gammelløa ved sætra (lager). Anneks 1 ved sætra benyttes som ekstra soverom for sæterhuset. Anneks 2 ved sætra har enkel kjøkkenbenk og vedovn. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 06.08.2026. Bygning: Våningshus over tre etasjer (kjeller, 1. etasje og 2. etasje) med ukjent byggeår. Ytterveggene har i hovedsak tømmerkonstruksjon. Tilbygget med soverom i 1. etasje er oppført i bindingsverk, og utbygget i 2. etasje med gang er oppført i reisverk. Bygningen er utvendig kledd med stående panel. Panelet på tilbygget soverom kan være fra 1984, ellers er alder på øvrig panel ukjent. Etasjeskiller og bærende konstruksjoner mellom 1. og 2. etasje er i tre. Over kjeller er det stålkonstruksjon med steinheller og overliggende tregulv. Det er usikkerhet om denne løsningen er gjennomgående i 1. etasje, eller om det er trebjelkelag mot deler av krypkjeller. Grunnmuren i jordkjelleren er en natursteinsmur. Det er betong i synlige deler av øvrig grunnmur, og det er ukjent om det er natursteinsmur innvendig bak betongmuren. Tilbygget i 1. etasje er oppført over pilarer, med stablesteinsmur mellom terreng og bygning. Det er en jordkjeller under deler av kjøkken og gang med tilkomst via luke i gulvet på kjøkkenet. Jordgulvet er delvis belagt med steinheller og trebord. Konstruksjonen består av natursteinsmurer og stålkonstruksjon med overliggende steinheller og tregulv mot 1. etasje. Det er etablert to ventiler i grunnmuren. Det er også etablert krypkjeller under øvrig areal, men det er ikke tilkomst til denne. Byggegrunnen er ukjent. Forstøtningsmurene er delvis utført i betong og delvis som stablesteinsmurer. Tak: Taket er tekket med taksteinimiterte metallplater fra 1990 på takside mot nord, og metallplater med trapesprofiler eldre enn 1990 på takside mot sør. Taket er et saltak med åstakkonstruksjon og sperrekonstruksjon med trebord som undertak. Det er etablert luftespalter i gavlvegger. Tilkomst til kaldloftet er via luke i taket i 2. etasje. Det er åpen takkonstruksjon over gang i 2. etasje. Takrenner og nedløp er av metall, og vindskier er i treverk med metallbeslag. Det er montert godkjent takstige i 2026 og feieplattform er bestilt og vil bli montert før salg. Det er foretatt utbedring av lekkasjer i eksisterende takrenner inn mot gradrenner i 2026. Takrenner og nedløp mot nord opplyses å være fra 1990, eldre nedløp og takrenner mot sør. Pipe/Ildsted: Det er pipe i teglstein med vedovn av eldre dato på kjøkkenet og peisovn av noe nyere dato i stuen. Det finnes også en vedovn montert i gang/rom i 2. etasje, med tilhørende røykrør. Sotluker er ikke påvist. Vinduer: Vinduene er av tre og består hovedsakelig av vinduer med enkelt glass og varevinduer. Ett vindu med 2-lags glass, datert 1984, er plassert på soverommet i 1. etasje. I tillegg er det innsatt fire vinduer med koblet glass i 2. etasje i 1990. Dører: Hovedytterdøren er malt og har 1-lags glass. Innvendige dører er eldre tredører. Trapper/adkomst: Det er etablert en trapp av stablestein på utsiden av bygningen. Det er også innvendige trapper i boligen. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør. Rørene er fra 1987 (Bad) og eldre. Hovedinntak med stoppekran er etablert i jordkjelleren. Innvendige avløpsrør består av ABS-plastrør og eldre støpejernsrør. Løsningen for lufting av avløpet er ukjent. Det er installert en varmtvannsbereder på ca. 120 liter plassert på badet (produksjonsår på produkt er 1987). Badet har plastsluk. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk) i boligen, også på badet. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut av eldre dato. Tekniske detaljer: Det er installert en luft-til-luft varmepumpe (montert i 2009 i følge egenerklæring). For oppvarming finnes også pipe i teglstein med tilkoblet vedovn på kjøkkenet og i 2. etasje, samt en peisovn i stuen. Brannslukningsutstyr består av et brannslukkingsapparat. Elektrisk anlegg: Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det er gjort endringer i det elektriske anlegget etter 1. januar 1999. Det er ukjent når det elektriske anlegget er totalrenovert, men fremvist samsvarserklæring viser at innmaten i sikringsskapet ble utskiftet i 2013. Under Vurdering av avvik i tilstandsrapporten bemerkes det at det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er fremlagt samsvarserklæring for utskifting av innmat i sikringsskapet i 2013, men det foreligger ikke samsvarserklæring for utskifting av varmepumpe. Det er ukjent om det er utført andre oppgraderinger etter 1999 som krever samsvarserklæring. Det er bemerket behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Kårhuset, hytta ved sætra, sæterhuset og anneks 1 på sætra har innlagt strøm, men anleggene er av eldre dato, og det anbefales kontroll av elektrisk anlegg. Stabburet har ikke innlagt strøm. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Ytterdører | Det registreres sprekk i glass i ytterdøren. Det anbefales utskifting av ytterdøren på grunn av sprekk i glasset og dårlig isoleringsevne. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Pipene har stedvis ikke fire synlige sider, noe som er et krav for teglsteinspiper uten innlagt stålrør i pipeløpet. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. I 1. etasje er avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale foran ovnen for liten på kjøkkenet. I 2. etasje er det for kort avstand mellom røykrør og brennbart materiale i gangen, samt for kort avstand mellom vedovn og brennbart materiale. Det mangler også plate på gulvet under vedovnen i 2. etasje. I tillegg er hull etter tidligere røykrørsinnføringer ikke forskriftsmessig tettet. Det er en sprekk i front av vedovnen som er utbedret med ildfast masse. Det opplyses at dette ble utført av fagfolk ved montering av ovnen. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet i kjøkken og i 2. etasje, noe som øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Plate under ovn i stue er ikke tilfredsstillende festet til gulvet. Pipevanger bør gjøres tilgjengelig for inspeksjon slik at alle fire sider kan kontrolleres, i henhold til gjeldende krav for teglsteinspiper uten innlagt stålrør. Konsekvensen av manglende synlighet er økt usikkerhet om tilstand og utførelse, samt risiko for skjulte skader eller utettheter, noe som kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det må etableres tilstrekkelig avstand mellom ildsted/røykrør og brennbart materiale, samt monteres ubrennbar plate på gulvet under vedovnen i 2. etasje. Hull etter tidligere røykrørsinnføringer må tettes forskriftsmessig. Det må monteres ildfast plate under og foran ildstedene på kjøkkenet og i 2. etasje for å redusere risikoen for brann og ivareta sikkerheten. Ildfast plate under ovnen i stuen må festes tilfredsstillende til gulvet for å hindre forskyvning og sikre forskriftsmessig brannsikring. Manglende eller feilmontert ildfast plate kan føre til antennelse av brennbart materiale, noe som utgjør alvorlig fare for liv og helse. Estimert kostnad gjelder kun kontroll og ikke utbedring av eventuelle avvik. Med tanke på alder på piper og delvis ildsteder anbefales det at det lokale feievesenet kontaktes for en kontroll av pipe/ildsteder og sotluker. Eventuelle mangler utbedres i henhold til rapport fra feievesenet. Det kan ikke utelukkes at krav om etablering av stålrør i pipeløp kan komme. - Bad | Med bruk av krysslaser ble det målt tilnærmet flatt gulv i rommet. Ved en eventuell lekkasje fra utstyr i rommet er det mulighet for at lekkasjevann kan renne ut til tilstøtende rom ved dørterskel, da det ikke er synlig tettesjikt her. Belegget er klemt med klemring i sluket, men både sluket og gulvbelegget har usikker gjenværende brukstid. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Det er lekkasje fra servantbatteriet, og det er behov for justering av dør i innredningen. Wc og dusjkabinett fremstår med normal funksjon på befaringsdagen. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Ved kontroll av kaldloftet og innvendige skråhimlinger, ble det ikke registrert tegn til aktive lekkasjer på befaringsdagen. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det bemerkes også frostspreng i to taknedløp. Takrennene har generelt noe slitasje, samt rust i rennekroker ved takrennene mot sør. Ifølge opplysninger fra eier skal takrennene være tette etter utbedring i 2026. Det observeres mulig motfall til nedløp fra takrenner ved gradrenne, noe som kan medføre redusert avrenning. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Det bør etableres tilfredsstillende system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur for å unngå fuktbelastning og skader på grunnmur og omkringliggende konstruksjoner. Frostspreng i to taknedløp bør utbedres for å hindre lekkasjer og ytterligere skader på nedløpene. Det bør vurderes utskifting eller vedlikehold av takrenner og rennekroker med rust og slitasje, spesielt mot sør, for å unngå lekkasjer og følgeskader på fasade og konstruksjon. Regelmessig tilsyn anbefales for å oppdage eventuelle nye lekkasjer eller skader. Det bør utføres vedlikehold og eventuelt utskifting av takrenner og rennekroker med rust for å forhindre lekkasjer og videre forringelse. Motfall på takrenner bør rettes opp for å sikre tilfredsstillende avrenning og unngå opphopning av vann, som kan føre til fuktskader på bygningen. Regelmessig tilsyn anbefales for å oppdage eventuelle nye lekkasjer eller skader. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for vannskader på fasade og konstruksjon, samt redusert levetid på takrennesystemet. Det bør monteres snøfangere på hele eller deler av taket for å oppfylle sikkerhetskrav og hindre fare for snøras, som kan medføre personskader eller skade på eiendom. - Takkonstruksjon/Loft | Det registreres stedvis fuktskjolder i taktro og på sperrer på kaldloftet. Ved bruk av fuktindikator ble det ikke indikert fukt på befaringsdagen. Det er ukjent om dette skyldes eldre forhold før utskifting av taktekking, eller om det har oppstått som følge av tidvis fuktinntrekk. Stedvis misfarging i taktro kan skyldes tidvis kondensering på grunn av begrenset lufting. Det anbefales å følge med på utviklingen av fuktskjoldene og kontrollere takkonstruksjonen jevnlig, spesielt etter kraftig nedbør. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være at eventuelle skjulte lekkasjer eller fuktproblemer utvikler seg videre, noe som kan føre til råteskader og redusert levetid på takkonstruksjonen. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Bygningen ligger i et område med forholdsvis lav luftfuktighet, noe som gjør at manglende lufting ikke har like stor betydning som i lavereliggende og kystnære områder. Panelet fremstår generelt som slitt, med stedvis forekomst av sprekker. Spredt råte er observert i panelet, spesielt der panelet er satt helt ned på grunnmuren. Dette gir økt risiko for kapillært fuktopptrekk i panelet og påfølgende råteskader. - Manglende lufting i nedre kant av kledningen bør holdes under oppsikt. Ved utskifting av kledningen må det påses at tilstrekkelig lufting etableres. Konsekvensen av utilstrekkelig lufting er økt risiko for fuktansamling, som kan føre til råtesopp og muggvekst i konstruksjonen. Det er ukjent tilstand på selve tømmerkonstruksjonen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det bør utføres vedlikehold og eventuelt utskifting av vinduer med slitte karmer og sprekker i trevirket for å hindre varmetap, redusert isolasjonsevne og risiko for fuktinntrengning som kan føre til råte og ytterligere skader på konstruksjonen. Vinduene har usikker fremtidig funksjon og svak isolerende evne i forhold to dagens krav. - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Trappen har dårlig funksjonalitet da enkelte steiner er ustabile, noe som medfører økt risiko for snubling og ulykker. Det anbefales utbedring for å sikre trygg bruk. Det anbefales å montere rekkverk på utvendig trapp for å redusere risikoen for fall og personskader. Manglende rekkverk utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt for barn og eldre. Det bør gjennomføres utbedring av trappen slik at alle steiner ligger stabilt og sikkert. Dette vil redusere risikoen for snubling og ulykker, og sikre trygg bruk av trappen. - Overflater gulv | Innvendige gulvoverflater er av eldre dato og har stedvis noe slitasje. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Overflater vegger og himlinger | Innvendige overflater på vegger og i tak er av eldre dato og fremstår stedvis med slitasje og småskader. Enkelte av overflatene bør vurderes for oppussing eller utbedring for å forhindre videre forringelse og opprettholde et tilfredsstillende innemiljø. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert merkbare nedbøyninger/skjevheter. Med bruk av krysslaser ble det målt 15 mm høydeforskjell over en lengde på 2 m i stue. Det ble målt ca. 35 mm høydeforskjell gjennom rommet og 15 mm høydeforskjell over 2 m i kjøkken. I 2. etasje ble det målt ca. 85 mm høydeforskjell gjennom rommet i gang og ca. 35 mm over 2 m i samme rom. Det ble også registrert høydeforskjeller i flere av de øvrige rommene. For å utbedre skjevheter og nedbøyninger må etasjeskiller og bærende konstruksjoner rettes opp. Konsekvensen av å ikke utbedre dette kan være redusert bokomfort, økt risiko for ytterligere setninger eller skader på konstruksjonen, samt utfordringer ved fremtidig bruk eller renovering. Tiltak bør vurderes spesielt dersom det planlegges større oppgraderinger eller om skjevhetene forverres over tid. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen har noe slitasje i trinn. Åpningene i rekkverket bør reduseres slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å hindre at barn kan komme seg gjennom eller sette seg fast. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for personskade, spesielt for små barn. Rekkverkshøydene bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav og redusere risikoen for fallulykker og personskader. Lav rekkverkshøyde utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt for barn og eldre. Det er i forhold til alder ikke krav om utbedring. Håndløper bør monteres på vegg i trappeløpet for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fall og personskader. - Innvendige dører | Enkelte dører tar i karm eller terskel, og det er registrert overflateslitasje på noen dører. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert muselort på kaldloftet. Omfanget for øvrig er ukjent. Det anbefales nærmere undersøkelser for å kartlegge omfanget, samt stenging av mulige inntrekksveier for å hindre videre inntrenging av mus. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for lukt, skader på isolasjon og elektriske installasjoner, samt potensiell helserisiko. - Kjøkken, Overflater og innredning | Innredningen er generelt slitt og mangler funksjoner som normalt forventes på et kjøkken i dag, blant annet oppvaskmaskin. Det ble ikke registrert lekkasjer på befaringsdagen. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av kjøkkeninnredningen for å oppnå dagens standard og funksjonalitet. Konsekvensen av å ikke utbedre er redusert brukervennlighet. - Kjøkken, Avtrekk | Kjøkkenventilatoren fungerer som normalt på befaringstidspunktet. TG 2 er satt fordi ventilatoren har usikker gjenværende brukstid. Kjøkkenventilatoren bør vurderes for utskifting, da usikker gjenværende brukstid kan medføre redusert funksjon eller behov for reparasjon på kort sikt. Dette kan føre til dårligere luftkvalitet og økt risiko for fuktskader i kjøkkenet. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å vurdere utskifting av de eldre kobberrørene, da skjøter eldre enn 33 år har usikker fremtidig funksjon og økt risiko for lekkasjer eller vannskader. Regelmessig tilsyn bør gjennomføres for å oppdage eventuelle tegn til lekkasje tidlig. Utover en utetthet i forbindelse med armatur på bad ble det ikke registrert synlige lekkasjer på befaringsdagen. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. ABS plastrør og støpejernsrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det bør foretas nærmere undersøkelser og eventuelt etableres tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Manglende lufting kan føre to dårlig avrenning, luktproblemer og økt risiko for skader på rørsystemet. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å få gjennomført en kontroll av avløpsrørene av fagperson for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utskifting. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være lekkasjer og påfølgende fuktskader, da eldre rør har økt risiko for plutselige skader og svikt. Manglende dokumentasjon på lufting gir usikkerhet rundt funksjon og kan føre til driftsproblemer. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmesentral | Varmepumpen er 17 år gammel, og det er usikkerhet knyttet til gjenværende funksjonstid. Det bemerkes at plastristen over filteret er stedvis ødelagt. Det anbefales at varmepumpen kontrolleres og vedlikeholdes av fagperson, og at ødelagte deler, som plastristen over filteret, utbedres eller skiftes ut. Konsekvensen av manglende service og høy alder er økt risiko for driftsproblemer, redusert ytelse og behov for reparasjon eller utskifting i nær fremtid. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å vurdere utskifting av varmtvannsberederen, da alder over 20 år medfører økt risiko for plutselig svikt, lekkasje og følgeskader på bygningsdeler. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det bør etableres utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje for å redusere risikoen for fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. Manglende fuktsikring kan føre til økt fare for fuktskader, mugg og redusert inneklima, samt forringelse av byggets verdi. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser, og enkelte sprekker er gjenpusset. Det er også registrert noe slitasje på muren. Sprekker og slitasje i grunnmuren bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. Det anbefales å overvåke tilstanden og utføre nødvendig vedlikehold for å sikre murens stabilitet. - Forstøtningsmurer | Betongen er generelt slitt, men det ble ikke registrert vesentlige sprekker. Stablesteinsmurer fremstår også i normalt god stand. Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Erfaringsmessig har stablesteinsmurer behov for jevnlig vedlikehold, da de består av mange komponenter og ofte mangler frostisolasjon mot grunnen. Manglende vedlikehold kan føre til forskyvninger, setningsskader eller redusert stabilitet over tid. Det anbefales å følge med på utvikling av eventuelle skader og utføre nødvendig vedlikehold for å unngå fremtidige problemer. Pussing og vedlikehold av betongmur bør også vurderes for å forhindre ytterligere slitasje og forlenge murens levetid. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Eiendommen ligger innenfor aktsomhetsområde for jord og flomskred i henhold til kommunedelsplan/NVE. Terrenget bør justeres slik at det oppnås tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren, for å hindre vannansamlinger ved muren og redusere risikoen for fuktinntrengning og skader på bygningskonstruksjonen. Det anbefales å være oppmerksom på risiko for jord og flomskred, da eiendommen ligger innenfor aktsomhetsområde i henhold til kommunedelsplan/NVE. Konsekvensen av dette er økt fare for skader på bygning og eiendom ved ekstreme værforhold. Ved planlegging av utbygging eller vesentlige terrengendringer bør det vurderes å innhente en geoteknisk vurdering. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Avløpsledningstype og alder på utvendig vannledning er ukjent, noe som medfører usikkerhet med hensyn til fremtidig funksjon. Det anbefales å gjennomføre analyse av brønnvannet for å avklare kvalitet og behov for eventuelle tiltak. Det bør innhentes dokumentasjon eller utføres nærmere undersøkelser for å avklare type og alder på avløps- og vannledninger. Konsekvensen av manglende informasjon er økt usikkerhet rundt ledningenes tilstand og levetid, noe som kan medføre risiko for plutselige funksjonssvikt, lekkasjer eller behov for akutte reparasjoner. Vann og avløp fremstod med normal funksjon på befaringsdagen. - Septiktank | Det opplyses at septiktanken er av glassfiber. Da installasjonsåret er ukjent, kan det ikke dokumenteres hvor gammel tanken er. På grunn av manglende dokumentasjon om alder, vurderes det å være usikkerhet knyttet to tankens gjenværende funksjon og levetid. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. TG2 - Avvik som ikke krever umiddelbare tiltak: TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren, og den er derfor ikke undersøkt innvendig. Det var heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befaringstidspunktet. Krypkjeller regnes som en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke adkomst for kontroll av bjelkelag mot terreng under tilbygget uten at deler av stablesteinsmuren demonteres. Det bør etableres tilkomst til krypkjelleren slik at inspeksjon og vedlikehold kan gjennomføres. Manglende adkomst og inspeksjonsmulighet medfører økt risiko for skjulte fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelag og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til omfattende skader over tid uten at dette oppdages. - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Det bør monteres snøfangere på hele eller deler av taket for å oppfylle sikkerhetskrav og hindre fare for snøras, som kan medføre personskader eller skade på eiendom. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Det anbefales å montere rekkverk på utvendig trapp for å redusere risikoen for fall og personskader. Manglende rekkverk utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt for barn og eldre. Trappen har dårlig funksjonalitet da enkelte steiner er ustabile, noe som medfører økt risiko for snubling og ulykker. Det anbefales utbedring for å sikre trygg bruk. Det bør gjennomføres utbedring av trappen slik at alle steiner ligger stabilt og sikkert. Dette vil redusere risikoen for snubling og ulykker, og sikre trygg bruk av trappen. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke eventuelle forhøyede radonverdier, men er ikke et krav i egen bolig. Manglende målinger og fravær av radonsperre medfører usikkerhet om innemiljøet, og det kan ikke utelukkes at det finnes helseskadelige nivåer av radon i boligen. Pipene har stedvis ikke fire synlige sider, noe som er et krav for teglsteinspiper uten innlagt stålrør i pipeløpet. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Pipevanger bør gjøres tilgjengelig for inspeksjon slik at alle fire sider kan kontrolleres, i henhold til gjeldende krav for teglsteinspiper uten innlagt stålrør. Konsekvensen av manglende synlighet er økt usikkerhet om tilstand og utførelse, samt risiko for skjulte skader eller utettheter, noe som kan medføre brannfare og fare for liv og helse. I 1. etasje er avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale foran ovnen for liten på kjøkkenet. I 2. etasje er det for kort avstand mellom røykrør og brennbart materiale i gangen, samt for kort avstand mellom vedovn og brennbart materiale. Det mangler også plate på gulvet under vedovnen i 2. etasje. I tillegg er hull etter tidligere røykrørsinnføringer ikke forskriftsmessig tettet. Det er en sprekk i front av vedovnen som er utbedret med ildfast masse. Det opplyses at dette ble utført av fagfolk ved montering av ovnen. Det må etableres tilstrekkelig avstand mellom ildsted/røykrør og brennbart materiale, samt monteres ubrennbar plate på gulvet under vedovnen i 2. etasje. Hull etter tidligere røykrørsinnføringer må tettes forskriftsmessig. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet i kjøkken og i 2. etasje, noe som øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Plate under ovn i stue er ikke tilfredsstillende festet til gulvet. Det må monteres ildfast plate under og foran ildstedene på kjøkkenet og i 2. etasje for å redusere risikoen for brann og ivareta sikkerheten. Ildfast plate under ovnen i stuen må festes tilfredsstillende til gulvet for å hindre forskyvning og sikre forskriftsmessig brannsikring. Manglende eller feilmontert ildfast plate kan føre til antennelse av brennbart materiale, noe som utgjør alvorlig fare for liv og helse. Estimert kostnad gjelder kun kontroll og ikke utbedring av eventuelle avvik. Med tanke på alder på piper og delvis ildsteder anbefales det at det lokale feievesenet kontaktes for en kontroll av pipe/ildsteder og sotluker. Eventuelle mangler utbedres i henhold til rapport fra feievesenet. Det kan ikke utelukkes at krav om etablering av stålrør i pipeløp kan komme. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpningene i rekkverket bør reduseres slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å hindre at barn kan komme seg gjennom eller sette seg fast. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for personskade, spesielt for små barn. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøydene bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav og redusere risikoen for fallulykker og personskader. Lav rekkverkshøyde utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt for barn og eldre. Det er i forhold til alder ikke krav om utbedring. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen har noe slitasje i trinn. Håndløper bør monteres på vegg i trappeløpet for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fall og personskader. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er fremlagt samsvarserklæring for utskifting av innmat i sikringsskapet i 2013. Det foreligger ikke samsvarserklæring for utskifting av varmepumpe. Det er ukjent om det er utført andre oppgraderinger etter 1999 som krever samsvarserklæring. Det foreligger ikke dokumentasjon på utførte arbeider på det elektriske anlegget, noe som medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet og økt risiko for skjulte feil eller avvik. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det anbefales å få en kvalifisert elektrofaglig person til å kontrollere anlegget for å avdekke eventuelle feil og sikre at det tilfredsstiller gjeldende krav. Manglende kontroll og dokumentasjon kan føre til økt risiko for elektriske feil, brannfare og driftsavbrudd. Boligen mangler røykvarsler i 2. etasje i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging. Det bør monteres røykvarsler i 2. etasje for å sikre tidlig varsling av brann, og brannslukkingsapparatet bør byttes ut da det er eldre enn 10 år. Manglende røykvarsler og gammelt slukkingsutstyr medfører økt risiko for personskade og materielle skader ved brann. Brannslukkingsapparatet er eldre enn 10 år og bør vurderes byttet ut i henhold til anbefalte retningslinjer for brannsikkerhet. Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp. Eiendommen ligger innenfor aktsomhetsområde for jord og flomskred i henhold til kommunedelsplan/NVE. Det anbefales å være oppmerksom på risiko for jord- og flomskred, da eiendommen ligger innenfor aktsomhetsområde i henhold til kommunedelsplan/NVE. Konsekvensen av dette er økt fare for skader på bygning og eiendom ved ekstreme værforhold. Ved planlegging av utbygging eller vesentlige terrengendringer bør det vurderes å innhente en geoteknisk vurdering. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader. Andre bygninger på eiendommen: Informasjon er hentet fra landbrukstakst datert 12.08.2026: Kårhus: Kårhuset er oppført i en etasje over kjeller og med grunnmur i naturstein. Veggkonstruksjonen er i laftet tømmer og taket har saltaksform og er tekket med eternitskifer. Det bemerkes at eternit inneholder asbest og må ved fjerning behandles deretter. Eier opplyser at vindskibordene er utskiftet i de senere år. Innvendig i kjeller er det innredet en badstue, ellers panel i taket og uinnredede kjellerrom. I 1. etasje er det malte tregulv og synlige tømmervegger og i taket er det panelte skråhimlinger med synlige rundåser. Det er etablert eldre kjøkkeninnredning med oppvaskkum og utslagsvask. Eldre teglstenspipe med tilkoblet vedovn i kjøkken/stue samt en eldre vedovn i kjeller. Bygningen har innlagt vann og strøm, men anleggene er av eldre dato. Bygningen fremstår med tanke på alder i god stand, men har enkel standard. Bruksareal Kjeller er 27m² og 1. Etasje er 46m², med et samlet BRA på 73m². Hytte ved sætra: Hytta ved sætra er oppført i en etasje over natursteinsmur. Veggkonstruksjonen er i laftet tømmer hvor bakveggen er utvendig kledd med stående panel. Ellers er tilbygget inngangsparti og bod oppført i enkelt bindingsverk med utvendig stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med torv. Det er etablert hems over deler av hytta. Vinduene er med enkelt glass og varevinduer. Innvendig er det tregulv og synlig tømmer og trepanel på vegger. I taket er det panelte skråhimlinger med synlige takåser i stue og på hems. I rom under hems er det flat panelt himling med synlige dragere. Pipene er i naturstein delvis med stålrør opp fra vedovn i kjøkkenet. Det er har tilkoblet vedovn og åpen peis i stue samt vedovn i kjøkkenet og i soverommet. Hytta har innlagt strøm, men ikke vann. Det er etablert enkel kjøkkeninnredning med oppvaskkum samt en utslagsvask i soverommet. Det ble ikke registrert vesentlige skader ut over normal slitasje på befaringsdagen. Bruksareal 1. Etasje er 66m² internt og 13m² eksternt, med et samlet BRA på 79m². Fjøs: Fjøset er oppført i 2 etasjer over natursteinsmurer i eldste delen og betongmur i tilbygget del. Veggkonstruksjonen i eldste del er i tømmer og i tilbygget del er det enkelt bindingsverk med utvendig stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med metallplater. Bygningen har ikke vært benyttet til dyrehold siden 1960-tallet, men tidligere eier innredet snekkerverksted i tilbygget del. Ellers er det garasje og lager i 1. etasje. Låven har tilkomst via kjørebro. Det bemerkes at treverket i låvebroen må skiftes og bærende konstruksjon må kontrolleres. Låven er benyttet til blant annet materiallager. Det er i hovedsak tregulv i begge etasjene. Den østlige delen av fjøset er innredet med snekkerverksted. Bygningen er uegnet for dyrehold slik det fremstår i dag. Bruttoareal (BTA) er oppgitt til 261,0m² per etasje, med en sum BTA på 522m². Stabbur: Stabburet er oppført i 2 etasjer over grunnmur og pilarer i naturstein. Veggkonstruksjonen er i hovedsak i laftet tømmer men med sval og mellombygg i reisverk, utvendig kledd med stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med metallplater. Innvendig er det etasjeskillere i tre. Bygningen har ikke innlagt strøm og er i dag benyttet som lager for eldre gjenstander. Det anbefales at det monteres takrenner og nedløp der dette mangler samt noe vedlikeholdsbehov av utvendig panel på øvre side. Bruttoareal (BTA) er oppgitt til 59,0m² per etasje, med en sum BTA på 118m². Gamle snekkerverkstedet: Det gamle snekkerverkstedet er oppført i en etasje hvor deler har natursteinsmur og en del er oppført med understøttende trestolper. Veggkonstruksjonen er delvis i laftet tømmer og delvis i reisverk med utvendig stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med metallplater. Det anbefales etablering av ny taktekking samt takrenner og nedløp. Bygningen har enkel standard og er i dag benyttet som lager. Bruttoareal (BTA) er oppgitt til 37,0m², med en sum BTA på 37m². Vedskjul: Vedskjulet er oppført i en etasje over punktfundamenter i naturstein. Veggkonstruksjonen er i laftet tømmer og taket har saltaksform, tekket med skifer. Det må påregnes vedlikehold og omlegging av taket. Bygningen er benyttet som vedskjul. Bruttoareal (BTA) er oppgitt til 25,0m², med en sum BTA på 25m². Bygninger på statsgrunn: Sæterhus: Sæterhuset er oppført i en etasje over natursteinsmurer. Veggkonstruksjonen i eldste del av bygningen er i laftet tømmer og med tilbygg i bindingsverk som er utvendig kledd med stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med eternitskifer og bølgeeternit. Vinduene er med enkelt glass og varevinduer. Innvendig er det tregulv og synlige tømmervegger og panel på vegger. Pipa er antatt en teglstenspipe med tilkoblet åpen peis og vedovn. Kjøkkeninnredning med fronter i tre og oppvaskkum i stål. "Badet" har ubehandlet betonggulv med plastsluk. På veggene er det malte plater. Det er etablert en servant samt tørrklosett. Det er i dag benyttet solarshower som dusj. Bygningen har innlagt strøm, men ikke innlagt vann. Det bemerkes et knust vindusglass i stua. Vinduer og taktekking er av eldre dato og utskifting bør planlegges. Bruksareal 1. Etasje er 57m², med et samlet BRA på 57m². Sæterfjøs: Sæterfjøset er oppført i en etasje over stolper i tre. Veggkonstruksjonen er i laftet tømmer og taket har saltaksform, tekket med bølgeblikkplater. Det registreres sig på midten av bygningen og tiltak med oppjekking bør vurderes. Bygningen er benyttet som lager. Bruttoareal (BTA) er oppgitt til 59,0m², med en sum BTA på 59m². Anneks 1 sætra: Annekset oppe ved sæterhuset er oppført i en etasje over pilarer i leca. Veggkonstruksjonen er i laftet tømmer og i bindingsverk med utvendig stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med torv. Innvendig er det tregulv og trepanel på vegger og i tak. Vinduene er med enkelt glass og varevinduer. Det er etablert vedovn med stålrør ut. Annekset har innlagt strøm, men ikke innlagt vann. Også her er det eldre taktekking og gamle vinduer. Annekset er benyttet som ekstra soverom for sæterhuset. Bruttoareal (BTA) er oppgitt til 17m². Anneks 2 sætra: Annekset nedenfor sæterhuset er oppført i en etasje over natursteinsmur. Veggkonstruksjonen er i laftet tømmer og i bindingsverk med utvendig stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med torv. Vinduer med enkelt glass. Innvendig er det tregulv og trepanel på vegger og i taket. Det er etablert vedovn med stålrør samt en enkel kjøkkenbenk. Annekset ble benyttet en del av tidligere eier men har stått ubrukt i de siste årene. Normalt vedlikehold må påregnes. Bruttoareal (BTA) er oppgitt til 19m². Gammelløa sætra: Gammelløa er oppført i en etasje over punktfundamenter i naturstein. Veggkonstruksjonen i eldste delen er i laftet tømmer og med tilbygg enkelt bindingsverk med utvendig stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med torv og med bølgeeternit. Taktekkingen er av eldre dato. Bygningen fremstår i generelt god stand med tanke på alder. Bruttoareal (BTA) er oppgitt til 64,0m², med en sum BTA på 64m².

Eiendomstype

Gårdsbruk

Oppvarming

Våningshus: Luft-til-luft varmepumpe og vedfyring. Det er montert en eldre vedovn på kjøkkenet, peisovn i stuen og vedovn i andre etasje. Badet er oppvarmet med en vegghengt stråleovn. Kårhus: Vedovn i kjøkken/stue og vedovn i kjeller. Hytte ved sætra: Vedovn og åpen peis i stuen, samt vedovn på kjøkkenet og på soverommet. Bygninger på statsgrunn: Sæterhus: Vedovn og åpen peis. Anneks 1 på sætra: Vedovn. Anneks 2 på sætra: Vedovn. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Da selger ikke har bebodd eiendommen de siste 12 månedene, foreligger det ingen historikk for strømforbruk.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei (fylkesvei) frem til privat vei. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann. Vannforsyning er fra privat brønn. Vannet kommer fra et oppkomme på en naboeiendom. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløp, men har privat septikanlegg (slamavskiller) med overløp til grøft. Anlegget er tilknyttet kommunal tømmeordning. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Boligen(e) leveres av selger i ryddet og rengjort stand. Øvrige bygninger og utearealer overtas i utgangspunktet uten ytterligere rydding og rengjøring. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Andre relevante opplysninger

På gården er det en del utstyr og verktøy som kan følge med i salget. Det er utarbeidet en liste over disse. Ta kontakt med megler for utlevering av denne. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen opplyser om at det ble varslet om feiing i 2021,2024 og tilsyn i 2010, 2014, 2018, 2024 ikke utført i Solliaveien 966. Varslet om tilsyn/feiing i 2024 ikke utført i Øverdalsæterveien 88. Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen. Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, feiing og slam- og tilsynsgebyrer. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 480,- - Slam: kr 2 728,80 - Feiing: kr 819,- - Eiendomsskatt: kr 3 029,- Totalt: kr 11 056,80 Årsprognose for 2026 er kr 11 315,20.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Montert godkjent takstige på våningshuset - Utbedret lekkasjer i eksisterende takrenner inn mot gradrenner på våningshuset 2022: - Overflatebehandlet tre av ytterveggene på våningshuset 2013: - Montert ny innmat i sikringsskapet i våningshuset 2009: - Oppgradert sikringsskap med ny jordfeilbryter og vippebrytere, utført av Berg & Sandboe AS Ukjent årstall: - Gravd nye spredegrøfter fra septiktanken - Innredet snekkerverksted i tilbygd del av fjøset

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuell boplikt, samt andre krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Dette er ikke en odelseiendom
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.  Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Følgende gjelder i alle tilfeller for konsesjonsnekt hvor kjøper har en eller annen form for konsesjonsrisiko: Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.
Boplikt: Eiendommen er underlagt bo- og driveplikt i henhold til konsesjonslovens § 5, 2. ledd, og § 6 (boplikt), og jordlovens § 8 (driveplikt). Ny eier må påregne at boplikt vil bli ilagt som vilkår for konsesjon jf. konsesjonslovens § 11 annet ledd. Nærmere om seter som ligger i statsallmenning Setra ligger på grunn tilhørende statsallmenningen. For setrings- og hamningsrett i statsallmenning er det knyttet flere bruksforpliktelser, og som en ny eier bør gjøre seg kjent med. Sollia fjellstyre er kontaktet med spørsmål om det er spesielle forhold som knytter seg til denne setra, og uten at det er fremkommet særlige opplysninger utover det generelle regelverket. Det gjøres oppmerksom på at det foreligger en uenighet om setra på statsallmenning vedrørende om denne har falt i det fri eller ikke. Dette gjelder følgelig kun den delen av seteranlegget som ligger på statlig grunn. Det er søkt om tillatelse til bruksrett for 10 år, men denne søknaden er foreløpig ikke behandlet. Skulle dette ikke være avklart før overtakelse, tar kjøper over risikoen knyttet til forholdet. Det er tatt inn en egen kartskisse i salgsoppgaven som peker ut den delen av setra med omtvistet bruksrett. Ta kontakt med megler for mer informasjon om dette. Henvisning til aktuelt regelverk: Fra fjelloven: § 18. Jordbrukar med beiterett i statsallmenning som godtgjer at det trengst seter til drift av garden hans, kan få utvist slik seter, anten åleine eller saman med andre beiterettshavarar. Fjellstyret gjer vedtak om utvising som nemnt i første stykket. Det er eit vilkår at utvising kan skje utan vesentleg skade for anna bruksutnytting i allmenningen eller for skogen, og at det heller ikkje vil vere til hinder for ei føremålstenleg inndeling og utnytting av beitet. Spørsmål om utvising i barskogområde vert avgjort av fjellstyret og allmenningsstyret i fellesskap. Tvist om vilkåra for utvising ligg føre vert avgjort ved skjøn. Er det utviste ikkje innan 5 år teke i bruk i samsvar med opplysningar gjeve i søknaden, eller med vilkår som i tilfelle er sette for utvisinga, fell retten bort. § 22. Rett til oppteken seter med setervoll og tilliggjande kulturbeite fell bort: 1. Ved oppgjeving utan atterhald. 2. Når setra i eit samanhengande tidsrom av 20 år ikkje har vore i bruk som seter. Bortfall av rett til seter etter første stykke nr. 2 får først verknad 5 år etter at lova har teke til å gjelde, med mindre retten etter § 20 i lov 12 mars 1920 ville ha falle bort før. Rett til utvist tilleggsjord etter § 19, og som ikkje direkte er knytt til ei seter, fell bort: 1. Ved oppgjeving utan atterhald. 2. Når tilleggsjorda i 5 år samanhengande ikkje har vore i bruk. Fra forskrift om seter og tilleggsjord m.m i statsallmenning: § 12.Om seter som er fallen i det fri Når vilkåra etter § 22 i fjellova ligg føre skal fjellstyret gjere vedtak om at retten til setra m.m. er fallen i det fri. Fjellstyret kan vise ut seter som er fallen i det fri etter § 22 i fjellova, til eigedom i drift som treng seter.Fjellstyret skal i tilfelle gjere vedtak om at den førre seterbrukaren skal fjerne husaom han ikkje innan ei viss tid fører dei over til den nye brukaren. Før fjellstyret gjer vedtak om fjerning av hus skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. § 13.Løyve til å ha hus m.m. ståande, bortleige m.m. på seter som er fallen i det fri Blir seter som er fallen i det fri ikkje vist ut til ein annan eigedom med bruksrett, kan Statskog SF gi seterbrukaren løyve i inntil 10 år av gangen til å ha hus eller anlegg ståande utan vederlag til bruk for seg og huslyden om fjellstyret samtykkjer. Denne retten skal høyre under eigedomen, og kan ikkje skiljast frå han ved overdraging av husa. Kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett er likestilt med overdraging om ikkje retten er stifta for kortare tid enn 10 år utan rett for brukaren til forlenging eller fornying av kontrakten. § 17 i denne forskrifta gjeld tilsvarande for løyve etter første ledd. Fjellstyret gjer vedtak om at husa skal fjernast om verken utvising eller løyve er aktuelt. Før fjellstyret gjer vedtak om fjerning av hus skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. § 14.Tinglysing av rett til å ha hus ståande på seter som er fallen i det fri Får seterbrukaren ha husa ståande skriv Statskog SF ut eit eige dokument som blir tinglyst på allmenningen sitt blad i grunnboka. Eigar av eigedomen skriv under på eit særskilt dokument som blir tinglyst på bruket sitt blad i grunnboka om at a. retten til å ha husa ståande utan vederlag ikkje kan overdragast eller pantsetjast utan saman med eigedomen, b. kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett ikkje kan stiftast om ikkje retten er stifta for ei tid mindre enn 10 år utan rett for brukaren til å krevje forlenging eller fornying av kontrakten, c. dokumentet berre kan slettast med godkjenning frå Statskog SF.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 8 027,80
• Eiendomsskatt: kr 3 029
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.