Sagdalsvegen 204

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 157 m²
BRA-i: 157 m²
TBA: 37 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på egen tomt i garasje/uthus og på gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 93 403 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 93 403,2 m², fordelt på tre teiger. Eiendommen er en usjenert og kupert skogstomt i vestvendt, skrånende terreng. Rundt boligen er det opparbeidet plenarealer og plantet diverse prydbusker, men eiendommen fremstår i hovedsak som naturtomt. Eiendommen er skylddelt i 1900, og grensene er ikke nøyaktig oppmålt etter dagens standard. Det tas forbehold om arealets størrelse ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Innhold

Våningshuset går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Hall m/trapp, kjøkken, stue, soverom, bad/vaskerom og bod. 2. etasje: To soverom. Underetasje: Bad og to boder. Boligen har en terrasse på 37 m² i tilknytning til 1. etasje. Eiendommen har tre frittstående tilleggsbygninger: garasje/uthus på 15 m², låve på 95 m² og uthus på 15 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Et våningshus over tre plan på en usjenert skogstomt i vestvendt skrånende terreng. Eiendommen selges med den ærligheten et eldre hus fortjener: det er et hus med sjel og plass, men med et betydelig oppgraderingsbehov som kjøper må ta inn i vurderingen. Første etasje rommer stue, kjøkken, soverom og bad/vaskerom, mens to soverom ligger i 2. etasje. Underetasjen er klassifisert som tilleggsdel. En varmepumpe luft/luft fra 2021 i stuen er det nyeste tilskuddet til boligen. Ellers er standarden gjennomgående eldre, og kjøper må påregne modernisering i flere rom. Hovedinngang via finert dør med glassfelt, direkte inn i hallen i 1. etasje. Herfra er trappen til 2. etasje plassert til høyre, og rommene i etasjen åpner seg til venstre og rett frem. Hallen har belegg på gulv og malte strier på vegger. En innvendig bod ligger i tilknytning til entréen. Stuen er den romsligste delen av 1. etasje og har vinduer mot hagen samt terrassedør ut til verandaen mot sør og vest. Laminatgulvet har stedvis oppsvulmede skjøter. Varmepumpen luft/luft fra 2021 henger på veggen og dekker oppvarmingsbehovet for etasjen. Åpne buer forbinder stuen med entréen og kjøkkenet, og gir en delvis åpen planløsning mellom rommene. Terrassedøren er en malt tredør med 2-lags glass fra 2005. Kjøkkenet ligger i tilknytning til stuen via en åpen bue og har innredning med profilerte dører og fronter, samt et dobbelt overskap med vitrinedører. Benkeplaten er av laminat. Over benkeplaten ved oppvaskkum er det fliser på veggen, og malt murverk/puss over benkeplaten ved komfyren. Det er nisjer til oppvaskmaskin, komfyr og kjøleskap. Kjøkkenventilator med avtrekk ut er montert over komfyrplassen. Kjøkkenet har plass til et lite spisebord ved vinduet mot hagen. Soverommet i 1. etasje ligger adskilt fra stuen og har vegg-til-vegg-teppe. Rommet har plass til dobbeltseng og har vindu mot hagen. Bad og vaskerom er samlet i ett rom i 1. etasje. Rommet er utstyrt med servant, toalett, dusjhjørne med forheng og opplegg for vaskemaskin. Gulvet har vinylbelegg med misfarging sentralt, veggene er kledd med horisontalskjøtet våtromsbelegg, og taket er malt trepanel. Elektriske varmekabler ligger i gulvet. Avtrekksviften er elektrisk styrt. Badet har et oppgraderingsbehov. Terrassen på 37 m² strekker seg langs gavlveggen mot sør og deler av vestveggen, og nås via terrassedøren fra stuen. Den sørvendte delen hviler på betongpilarer, den vestlige delen er oppført over utkraget betongdekke. Terrassen har plass til sittegruppe og gir utsyn mot hagen og skogen rundt. Rekkverket er for lavt etter dagens krav, og det er påvist fukt- og råteskader i gulvbord samt skjevheter i konstruksjonen. Terrassen har vedlikeholdsbehov. En lakkert tretrapp med malt vange fører opp til 2. etasje, der en gang forbinder to soverom. Etasjen er kledd med trepanel på vegger og tak, og har lakkerte tregulv. Karakteren er tydelig eldre, med skråtak som gir rommene et intimt preg. De to soverommene i 2. etasje har hvert sitt preg. Det ene rommet er noe romsligere og har mursteinspipe synlig i rommet, samt en vedovn tilknyttet pipeløpet. Trepanel på vegger og tak og lakkert tregulv gir etasjen et tradisjonelt uttrykk. Det andre soverommet er mer intimt, med skråtak ned mot kneveggene. Begge rom har vinduer mot skogen. Soverommene mangler lufteventiler i veggene. Underetasjen er klassifisert som tilleggsdel og rommer et bad, to boder og et trapperom. Badet i underetasjen er av eldre dato og har et omfattende oppgraderingsbehov. Rommene i underetasjen har betongdekke på gulv og pussede vegger i murverk. Takhøyden varierer og er stedvis under kravet for varig opphold. Det er en oljetank i stål i kjelleren som det foreligger krav om å sanere. Overflater: Gulv: Belegg, vegg-til-vegg-teppe, lakkerte tregulv og laminat i 1. og 2. etasje. Betongdekke på gulv i underetasje. Vegger: Trepanel og malte strier i 1. og 2. etasje. Pussede vegger i murverk i underetasje. Himling: Malte, slette plater, trepanel og himlingsplater i 1. og 2. etasje. Støpt hvelv i himling i underetasje. Lagring: Innvendig bod i 1. etasje, i tilknytning til entréen. To boder i underetasje. Kott under skråtak bak knevegg i 2. etasje med gulvflate på 7 m². Garasje/uthus på 15 m² med enkel konstruksjon og bølgeplater på tak, i kondemnabel stand. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.06.2026. Bygning: Enebolig (våningshus) med ukjent byggeår. Bygningen har vegger i bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående bordkledning. Etasjeskiller er av betongdekke mellom kjeller og 1. etasje, og trebjelkelag mellom 1. og 2. etasje. Bygningen har betonggrunnmur/kjellervegger på ukjent byggegrunn. Gulv mot grunn og i rom under terreng er av betong, med vegger av betong/mur. Boligen har krypkjeller under betongdekke under bad, med begrensede inspeksjonsmuligheter. Det er forstøtningsmurer på eiendommen, men konstruksjonen er ikke beskrevet. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein på et undertak av bordtro. Takkonstruksjonen er en sperrekonstruksjon i tre, isolert med kutterflis og 50 mm sydde Glava-matter. Takrenner, nedløp og beslag er i lakkert metall. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe, vedovn på et soverom i 2. etasje og sotluke i kjeller. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass fra 2005. I kjeller er det trevinduer fra byggeår med koblet glass. Dører: Boligen har finert hovedinngangsdør med glassfelt og en eldre kjellerdør. Terrassedøren er en malt tredør med 2-lags glass fra 2005. Innvendig har boligen finèrdører i 1. og 2. etasje og plassbygde labankdører i kjeller. Trapper/adkomst: Boligen har lakkert tretrapp med malt vange til 2. etasje. Kjellertrappen er en betongtrapp. Balkong/terrasse: Terrasse på 37 m² i gavlvegg mot sør og langs deler av vestvegg. Den vestlige delen er oppført over utkraget betongdekke, mens sørvendt del er oppført på betongpilarer i front og med veggforankring mot bolig. Bjelkelag og terrassegulv er impregnert. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber samt plast (rør i rør) fra bad i 1. etasje. Det er avløpsrør av nyere plast med rester av gamle avløpsrør i soil/støpejern. Varmtvannstanken er på 200 liter. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Badet i 1. etasje har elektrisk styrt vifte. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Det er varmepumpe luft/luft i stue, installert i 2021. Det er en oljetank i stål i kjeller. Septiktanken er av betong, med en synkekum på 1,5 m³. Garasje: Garasje/uthus på ca. 15 m² (målt utvendig) med enkel konstruksjon og eldre utførelse. Takkonstruksjonen er utført med bølgeplater på enkel trekonstruksjon. Bygningen har ukjent byggeår. Låve: Låve på ca 95 m² med eldre utførelse og tradisjonell trekonstruksjon. Takkonstruksjonen er utført med eldre eternittplater på trekonstruksjon med svekket bæreevne. Bygningen har ukjent byggeår. Uthus: Uthus på ca. 15 m² (målt utvendig) med enkel konstruksjon og eldre utførelse. Fundamenteringen er utført med punktfundamenter/støtter med store skjevheter og setninger. Takkonstruksjonen er utført med eldre bølge-/eternittplater på enkel trekonstruksjon. Bygningen har ukjent byggeår. Elektrisk anlegg: Det elektriske anlegget har varierende alder. Det er montert nyere (ukjent alder) sikringsskap med automatsikringer i 2. etasje, men store deler av det øvrige ledningsnettet og elektriske installasjoner fremstår eldre. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Det er ukjent byggeår på boligen og dermed ikke kjent når det elektriske anlegget ble installert. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja På grunnlag av eldre anlegg, manglende dokumentasjon og observasjoner, anbefales det å konsultere kvalifisert elektrofaglig fagperson for en grundigere undersøkelse. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det er påvist skader eller avvik på selve taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er påvist råteskader. Taktekking er av eldre dato, og det er påvist flere knekte takstein mot øst. I tillegg er det registrert råteskader på undertaket som følge av dette. Taktekkingen og skadede deler av undertaket må skiftes eller utbedres snarest for å hindre videre vanninntrenging og forringelse av konstruksjonen. Dersom tiltak ikke iverksettes, vil det være økt risiko for omfattende fuktskader, råte og følgeskader på underliggende bygningsdeler. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Utvendige beslag har utettheter. Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid på renner/nedløp/beslag er passert. Beslag må skiftes ut. Utvendige beslag med utettheter må utbedres for å hindre vanninntrenging og påfølgende fuktskader i konstruksjonen. Det bør etableres tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur for å redusere risikoen for fuktbelastning og skader på grunnmur og omkringliggende konstruksjoner. Manglende snøfangere kan medføre fare for personskade ved snøras fra taket, og det anbefales å vurdere montering for å ivareta sikkerheten, selv om det ikke var krav om dette ved oppføringstidspunktet. Alder og slitasje tilsier at renner, nedløp og beslag bør følges opp jevnlig og vurderes for utskifting for å unngå funksjonssvikt og påfølgende skader. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist betydelige råteskader i bordkledningen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Overgangen mellom balkong/terrasse og yttervegg er utett. Det er registrert symptomer/spor på aktivitet fra skadedyr, blant annet avføring fra mus, i veggkonstruksjonen. Boligen har kun lufting under overliggere, med begrensning på grunn av musesperre (vanlig for byggeåret). Kledningen fremstår med tydelig alder- og værslitasje. Overflatebehandlingen er nedbrutt, med misfarging, begroing og avflassing flere steder. Det er påvist råteskader i utvendig panel som følge av utett overgang mellom terrasse og yttervegg. Råteskader i bordkledningen vil fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Ved utskiftning av panel bør det foretas tiltak for å bedre lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å redusere risiko for fuktskader og råte. Overgangen mellom balkong/terrasse og yttervegg må tettes for å hindre vanninntrenging og påfølgende skader på konstruksjonen. Råteskadet og værslitt bordkledning må skiftes ut for å sikre byggets levetid og forhindre videre forringelse. I tillegg må det påregnes vedlikehold i form av rengjøring, skraping og ny overflatebehandling. Det anbefales å kontrollere for skadedyr og iverksette nødvendige tiltak for å hindre ytterligere skade. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Undertaket er misfarget. Det registreres mørkfarginger/misfarging på undertak og enkelte konstruksjonsdeler. Forholdet vurderes å kunne være relatert til kondensdannelse og begrenset lufting over tid. Det ble ved befaring ikke registrert forhøyede fuktverdier i de kontrollerte områdene. Kaldkott bak knevegger er inspisert i begrenset omfang. Her observeres tilsvarende misfarging på undertak/bordtro samt stedvis råteskader i nedre deler av konstruksjon hvor takstein er sprukket. Isolasjonen ligger stedvis ujevnt. Lufting av takkonstruksjonen vurderes som begrenset med kun ventil i hver gavlspiss. På grunn av begrenset tilgjengelighet er hele takkonstruksjonen ikke inspisert. Ytterligere skjulte avvik eller skader kan derfor ikke utelukkes. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av misfarging, råteskader og eventuelle skjulte skader i takkonstruksjonen. Lufting/ventilering bør forbedres, og skader på undertak og konstruksjonsdeler bør utbedres for å redusere risikoen for fuktskader, råte og videre skadeutvikling. Ujevn isolasjon bør rettes opp for å sikre tilfredsstillende isolering og redusere risiko for kondensdannelse. Begrenset inspeksjonsmulighet medfører usikkerhet om tilstanden, og det kan foreligge skjulte skader som ikke er avdekket. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Konstruksjonene har skjevheter. Det er påvist fukt- og råteskader i flere gulvbord samt generelt værslitte overflater. Rekkverket er løst, og det er betydelige skjevheter og svikt i både gulv og rekkverk som følge av spinkel konstruksjon. Fukt- og råteskadde gulvbord samt løst rekkverk må utbedres eller skiftes ut. Konstruksjonen bør forsterkes for å rette opp skjevheter og sikre tilstrekkelig bæreevne. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det risiko for ytterligere skadeutvikling, redusert sikkerhet og fare for personskade ved bruk av terrassen. - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Pipevanger er ikke synlige. Det er påvist andre avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Mursteinpipe er tildekket/innebygget. Sotluke er skadet. Sotluken i kjeller står i åpen posisjon fordi den er vanskelig å låse, og plasseringen er nær brennbart materiale i form av et avløpsrør i plast som er ført forbi luken. Tidligere røykrørgjennomføring til pipe i stue er tettet med et enkelt plastlokk. Pipevanger i 2. etasje er tildekket med tapet på to sider. Tydelige rennemerker av sotvann under sotluke i kjeller vitner om fuktproblematikk i pipeløpet. Pipeløp over tak er observert fra bakkenivå. Det registreres synlige forringelser og utvasking i fuger/spekkmuring samt enkelte værslitte og løse teglstein i øvre del av pipen. På grunn av begrenset inspeksjonsmulighet fra bakkenivå er tilstanden ikke nærmere kontrollert. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Det bør foretas nærmere undersøkelser av pipeløp. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Sotluken i kjeller må utbedres eller skiftes slik at den kan lukkes forsvarlig, og brennbart materiale må fjernes eller flyttes slik at avstanden til sotluken er minst 300 mm, for å redusere risikoen for brannspredning. Tidligere røykrørgjennomføring bør tettes forskriftsmessig med godkjent materiale for å hindre røyk- og branngjennomgang. Tapet på pipevanger i 2. etasje bør fjernes slik at pipevanger blir synlige, og det må sikres at det ikke er brennbart materiale mot pipen, for å redusere risiko for skjulte skader og brannfare. Nærmere undersøkelse og vedlikehold/utbedring av pipeløp over tak bør påregnes for å redusere risiko for videre nedbrytning og fuktinntrenging. Når det gjelder ildsteder/piper så er det det lokale brann/feiertilsyn som er godkjenningsmyndighet. På generelt grunnlag henvises det her til siste feiertilsyn for tilstandsvurdering. Dersom feiertilsyn ikke er utført i senere tid anbefales dette. - Krypkjeller | Det er manglende fuktsperre på bakken. Det er påvist synlig vann i krypkjeller eller synlige tegn på innsig av vann i krypkjeller. Det er svært begrenset ispeksjonsmuligheter av krypkjelleren, kun via et lite hull i murverket. Krypkjelleren er derfor kun vurdert fra luken. Det er påvist synlige tegn på innsig av vann i krypkjeller. Krypkjeller regnes som en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader. I dette tilfellet består konstruksjonen av murverk i vegger og etasjeskille. Over tid kan også murverk bli påvirket av fuktighet, og ulike utbedringer bør påregnes. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, kan det likevel foreligge skader i eller i forbindelse med krypkjelleren som ikke er synlige ved dagens inspeksjon. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Fuktsperre på bakken bør etableres. Det bør etableres bedre adkomst til krypkjelleren for å muliggjøre fullstendig inspeksjon og vurdering av tilstanden. Fuktsperre på bakken bør etableres for å redusere fuktinntrengning og skader i konstruksjonen. Videre bør det vurderes tiltak for å lede bort vann og bedre ventilasjonen i krypkjelleren. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skjulte skader i bærende konstruksjoner, samt forringelse av inneklimaet. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Dreneringen er utilstrekkelig og har idag begrenset effekt. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Dreneringen bør skiftes ut og utvendig fuktsikring av grunnmuren etableres for å hindre vanninntrenging og fuktskader i kjeller/underetasje. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det økt risiko for fuktproblemer, skader på konstruksjonen og dårligere inneklima. - Terrengforhold | Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Det bør foretas terrengjusteringer. Det anbefales å justere terrenget slik at overflatevann ledes bort fra grunnmur og kjellervegger. Terrenget bør ha en helning på minimum 1:50 over minst 3 meter fra bygningskroppen. Dersom terrengjustering alene ikke er tilstrekkelig eller praktisk gjennomførbart, kan andre drenerende tiltak være aktuelt. Nærmere vurdering og kontroll av forholdene rundt bygningen bør påregnes for å avdekke behov og hensiktsmessige tiltak. Tiltaket vil redusere fuktbelastningen på konstruksjonen og bidra til å forebygge videre fuktinntrenging og følgeskader over tid. Manglende tiltak kan føre til økt risiko for fuktskader og skader på bygningsmassen. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Ingen dokumentasjon på septiktank/utførelse. Ifølge opplysninger mottatt fra Eidskog kommune er det registrert avvik på eiendommens septikanlegg hvor oppgradering/utbedring bør påregnes før videre bruk. Det registrerte avviket kan medføre krav om utbedring eller oppgradering av septikanlegget for å tilfredsstille gjeldende myndighetskrav. Kostnader knyttet til prosjektering, søknadsbehandling og gjennomføring må påregnes. Dersom avviket ikke utbedres, kan det føre til pålegg fra kommunen og begrensninger i videre bruk av anlegget. Det anbefales å innhente nærmere informasjon fra Eidskog kommune om avvikets omfang og hvilke krav som stilles til utbedring. Tilstanden på eksisterende anlegg bør vurderes av fagkyndig foretak, og nødvendige tiltak for oppgradering eller utskifting gjennomføres i henhold til kommunale krav og gjeldende regelverk. - Oljetank | Det foreligger krav om sanering av oljetank. Eldre ståltanker har begrenset levetid og er utsatt for korrosjon, noe som kan medføre risiko for lekkasje og forurensning. Selv om tanken ikke er i bruk, kan restolje og slam fortsatt utgjøre en miljø- og helserisiko. Oljetanker som tas ut av bruk, skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Tanker som ikke kan igjenbrukes uten fare for lekkasje, skal destrueres. For kondemnerte og sanerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres. Oljetank må påregnes sanert. Oljetanken bør saneres i henhold til gjeldende regelverk for å unngå risiko for lekkasje og forurensning av grunn og miljø. Tanker som ikke lenger er i bruk, må tømmes for olje og sikres mot utilsiktet påfylling, eller fjernes/destrueres dersom den ikke kan benyttes videre uten fare for lekkasje. Konsekvensen av manglende tiltak kan være alvorlige miljø- og helseskader, samt store økonomiske kostnader ved eventuell forurensning. Nærmere kontroll må påregnes - Bad underetasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet er av eldre dato og fremstår med omfattende fuktskader, manglende membran/fuktsikring samt fuktgjennomtrenging i vegger og gulv. Det er registrert forhøyede fuktverdier, fuktinnsig, saltutslag og forvitring på overflater samt sopp- og muggsoppdannelser på vegger. På bakgrunn av alder, påviste skader og manglende tetthet i våtsonene må våtrommet totalrenoveres for at badet skal kunne tåle normal bruk og tilfredsstille dagens krav til utførelse og fuktsikring. Tilstandsgrad 3 er satt på grunn av påviste skader og rommets generelle tilstand. Det vurderes ikke som nødvendig å utføre ytterligere detaljert tilstandsanalyse etter standardens krav, da behovet for full rehabilitering allerede anses dokumentert. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. En må påregne totalrenovering av våtrommet for å utbedre omfattende fuktskader, manglende membran/fuktsikring og fuktgjennomtrenging i vegger og gulv. Dersom tiltak ikke iverksettes, vil det være betydelig risiko for videre fuktskader, forringelse av konstruksjoner, muggsoppdannelse og redusert levetid på bygget. Dette kan også medføre helsemessige konsekvenser og økte utbedringskostnader over tid. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Kjellervinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer bør justeres og vedlikeholdes, og eventuelt skiftes ut der det er betydelige skader eller slitasje. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til redusert funksjon, varmetap, økt risiko for fuktskader og ytterligere forringelse av vinduene. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Utvendige beslagsløsninger er ikke fagmessig utført. Hoveddøren har bruksslitasje og overflatemerker etter hundekloring eller lignende. Det er mangelfullt beslag under terskelen, noe som har ført til fuktpåvirkning. Det registreres vær- og overflateslitasje utvendig. Kjellerdøren har defekt låsekasse, slitte overflater og misfarging dørblad og karm. Det bør utføres utbedring av hoveddørens overflater og monteres tilfredsstillende beslag under terskelen for å hindre videre fuktpåvirkning og forringelse av konstruksjonen. Kjellerdøren bør utbedres eller skiftes ut, inkludert utskifting av defekt låsekasse og utbedring av skader etter fukt- og værpåvirkning, for å sikre funksjon og redusere risiko for ytterligere skade og inntrenging av fukt. - Overflater | Det er påvist andre avvik: Stedvis er det oppsvulmede skjøter i laminatgulvet i stuen. Det er noe manglende strie rundt de åpne buene mot entré og kjøkken. Enkelte sprekker er observert i plateskjøter og malte strier. Forholdene vurderes hovedsakelig som kosmetiske/overflatemessige, og lokale utbedringer samt normalt vedlikehold må påregnes. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Overflater har fuktskjolder, saltutslag og forvitring. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å overvåke fuktutviklingen i kjelleren jevnlig, samt iverksette tiltak for å redusere fuktinntrengning, for å unngå risiko for fuktskader og forringelse av konstruksjonen. Det bør sørges for god drenering av overflatevann og kontrollert fallforhold ut fra bygningen. Utbedring av drenering, fuktsikring av grunnmurer og andre tiltak for å redusere fuktbelastningen mot konstruksjonen må påregnes. Kjelleren bør holdes godt ventilert, og fuktfølsomme materialer bør unngås direkte mot gulv og yttervegger. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, forringelse av konstruksjonen og mulig utvikling av muggsopp. - Kjellertrapp | Trappen er nokså bratt og lite egnet for trapp mellom boligrom. Det er noe lav frihøyde i nedre del av trappeløpet. Det bør vurderes tiltak for å øke frihøyden og redusere brattheten i trappeløpet, slik at trappen blir bedre egnet for bruk mellom boligrom. Dagens utforming kan medføre økt risiko for fall og ulykker, spesielt for barn og eldre. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er påvist andre avvik: Enkelte dører har behov for justering da de stedvis tar i karm eller terskel. Det registreres også overflateslitasje og merker på enkelte dørblad. Dørvridere og låsekasser fremstår med alders- og bruksslitasje. Det anbefales justering av dører som tar i karm eller terskel for å sikre god funksjon og hindre ytterligere slitasje. Overflateslitasje og merker på dørblad bør utbedres for å opprettholde estetikk. Dørvridere og låsekasser med slitasje bør vurderes skiftet ut for å unngå funksjonssvikt og sikre brukervennlighet. - Skadedyr | Det er påvist andre avvik: Det er påvist spor etter skadedyr (museavføring) i 2. etasje og på loftet. Det bør iverksettes tiltak for å fjerne og hindre videre inntrenging av mus, for eksempel ved å tette åpninger og kontakte skadedyrfirma. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for helseskader, luktproblemer og skader på bygningskonstruksjoner. - Vannledninger | Det er påvist at eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system ikke ledes til sluk eller annen kompenserende løsning. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Vurdering er basert på alder på det eldste delen av anlegget. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men på grunn av alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre vannrør har økt sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boligen. Anlegget bør derfor følges opp jevnlig for å oppdage eventuelle tegn til funksjonssvikt på et tidlig tidspunkt. Det anbefales å etablere løsning for lekkasjevann til sluk eller annen kompenserende løsning for å redusere denne risikoen. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Vurdering er basert på alder på det eldste delen av anlegget. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men på grunn av alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre avløpsrør har økt sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boligen. Anlegget bør derfor følges opp jevnlig for å oppdage eventuelle tegn til funksjonssvikt på et tidlig tidspunkt. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Soveromene i 2. etasje har ingen lufteventiler. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det bør etableres lufteventiler i soverommene i 2. etasje for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. - Andre VVS-installasjoner | Det er påvist andre avvik: Det er ukjent om det har vært avholdt service på anlegget senere år. Det bør innhentes dokumentasjon på utført service, og varmepumpen bør kontrolleres av fagperson dersom servicehistorikk ikke kan fremlegges. Manglende service kan føre til redusert effektivitet, økt risiko for driftsstans og forkortet levetid på anlegget. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. VV-bereder er tilkoblet via stikkontakt. Man er ikke pålagt å bygge om anlegget, men desto viktigere er det man jevnlig tar ut støpselet og ser etter varmegang. Det anbefales uansett til å etablere fast tilkobling. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det anbefales å etablere fast tilkobling av varmtvannstanken i henhold til gjeldende forskrifter, samt å etablere tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring. Manglende tiltak kan medføre økt risiko for elektriske feil, lekkasjer og påfølgende vannskader på bygningskonstruksjonen. Eldre varmtvannstanker har også økt risiko for plutselig svikt. - Grunnmur og fundamenter | Innsiden av grunnmuren har misfarging. Det bør gjennomføres utbedring av årsaken til misfargingen på innsiden av grunnmuren, da dette skyldes fuktinntrengning. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det oppstå økt risiko for skader på konstruksjonen, forringelse av inneklima og videre utvikling av fuktskader. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det anbefales å gjennomføre kamerainspeksjon av skjulte vann- og avløpsrør for å få en mer presis tilstandsvurdering. Konsekvensen av å ikke undersøke rørene nærmere er økt risiko for skjulte skader og lekkasjer, samt at bygningsdelen har begrenset gjenværende brukstid. Eventuelle skader kan medføre betydelige kostnader ved utbedring. - Kjøkken 1. etasje, overflater og innredning | Det er påvist fuktskjolder i overflater. Det er påvist en liten og eldre oppsvulmet(/fuktskadet dekkside i nedkant ved kjøleskap. Det ble ikke registrert unormale fuktverdier ved befaringstidspunktet. Det er ikke behov for utbedringstiltak. Slik skaden fremstår i dag, er det ikke behov for utbedringstiltak da dette kun er en liten del og kun har visuell betydning. For å fjerne avviket bør dekksiden eventuelt byttes ut. Dersom skaden forverres, kan det oppstå ytterligere fuktskader og redusert levetid på innredningen. - Bad/vaskerom 1. etasje, overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vinduet er plassert svært fuktutsatt til i dusjens våtsone. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Bad/vaskerom 1. etasje, overflater gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker. Det er påvist andre avvik: På grunn av det flate gulvet utenfor dusjens nedslagsfelt som er 80 cm utfra sluk og manglende oppbrett på gulvbelegg ved dørterskel er det muligheter for at vann kan trenge mot dør før det renner renner mot sluk. Det er påvis noen småp sprekker i sveist gulvbelegg under vindu. Gulvbelegg på badet har en større mørkfarging/misfarging sentralt på gulvet. Forholdet vurderes å kunne være relatert til varmepåvirkning fra elektriske varmekabler. Det ble ikke registrert synlig oppsprekking eller åpne skjøter i det aktuelle området ved befaringen. Misfargingen vurderes primært som et overflatemessig/estetisk forhold, men beleggets alder tilsier at redusert funksjon og tetthet må påregnes over tid. - Bad/vaskerom 1. etasje, sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for membran/tettesjikt er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Vurderingen er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis fordi mer enn halvparten av forventet brukstid for membran/tettesjikt er passert. Det er per i dag ingen symptomer på funksjonssvekkelse, utover en liten sprekk i sveiset skjøt under vindu. Konstruksjonen vurderes som en risikokonstruksjon, da eldre membranløsninger og sluk har økt sannsynlighet for skjulte skader og lekkasjer over tid. Dette medfører usikkerhet knyttet til gjenværende levetid og behov for oppfølging. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det anbefales å utbedre oppsprukket sveis og overvåke tilstanden jevnlig og vurdere utskifting av membran og sluk ved tegn til funksjonssvikt, for å unngå risiko for fuktskader og lekkasjer i konstruksjonen. Eldre membranløsninger og sluk har økt sannsynlighet for skjulte skader, noe som medfører usikkerhet rundt gjenværende levetid og kan føre til kostbare utbedringer dersom skader oppstår. - Bad/vaskerom 1. etasje, ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Avtrekksviften støyer og har svært dårlig funksjon, noe som ble bekreftet ved test med papirark. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere luftespalte eller ventil ved dør. Avtrekksviften bør utbedres slik at den fungerer tilfredsstillende. Manglende tilluft og utilstrekkelig avtrekk kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for fuktskader og muggdannelse. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad underetasje, tilliggende konstruksjoner | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. TGIU er gitt på grunn av manglende mulighet for hulltaking. Når tilliggende konstruksjoner ikke kan kontrolleres, er det en risiko for skjulte fuktskader og redusert levetid på våtrommet. Det anbefales å være oppmerksom på mulige skjulte skader i konstruksjonen. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverk i kjellertrapp mangler spiler mellom håndløper og trinn. Ingen håndløpere på vegger i noen av trappene. Rekkverkhøyde er laveren en dagens krav (90 cm) og åpninger mellom spiler i trappeløp til 2. etg er over dagens krav (10cm) Manglende rekkverk eller annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette ut fra dagens krav, (over 50 cm fra terreng) Brannslukker over 10 år, i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er mangler røykvarslerer i kjeller og 2. etg i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging. Rekkverket på terrasse er for lavt i forhold til dagens krav som er 1 meter. Rekkverk på terrasse ved terrassedør er skadet og løst. Det bør etableres rekkverk og håndløper i henhold til gjeldende forskriftskrav for å ivareta personsikkerheten og redusere risiko for fallulykker. Åpninger i rekkverk må utbedres slik at de tilfredsstiller dagens krav, for å hindre fare for gjennomfall, spesielt for barn. Manglende rekkverk eller annen sikring på forstøtningsmurer bør etableres for å redusere risiko for fallskader. Det anbefales å gjennomføre radonmålinger og eventuelt etablere radonsperre dersom forhøyede verdier påvises, for å redusere helserisiko knyttet til radoneksponering. Manglende eller skadet håndslukkerutstyr og røykvarslerutstyr må utbedres eller erstattes i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging, for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet og redusere risiko for personskade og materielle skader ved brann. Rekkverket på terrasse bør utbedres slik at høyden tilfredsstiller dagens krav, for å redusere risiko for fallulykker. Skadet og løst rekkverk på terrasse ved terrassedør må utbedres for å sikre stabilitet og redusere risiko for personskade. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Boligen har montert en luft-til-luft-varmepumpe i stuen (fra 2021). Det er elektriske varmekabler i baderomsgulvet i første etasje, og det er plassert en vedovn tilknyttet mursteinspipe på et soverom i andre etasje. Det er også en eldre, ukoblet vedovn (registrert som alminnelig ovn) i stuen i første etasje. Det er en registrert oljetank i stål i kjelleren. Det foreligger krav om å sanere denne i henhold til gjeldende regelverk for å unngå risiko for forurensning. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei. Sagdalsvegen er klassifisert som fylkesvei. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vannforsyning. Vannforsyning er fra privat vannverk (Kroksjøen vannverk) via private stikk- og fellesledninger. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløp. Eiendommen har privat avløpsanlegg bestående av en synkekum på 1,5 m³. Septiktømming utføres av GIVAS IKS hvert 2. år.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det er ukjent byggeår på boligen, men antas gjenoppbygget etter brann i 1962.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, renovasjon, feiing og tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 412,52 - Feiing: kr 680,- - Renovasjon: kr 4 363,76 - Slamtømming: kr 4 634,25 - Eiendomsskatt: kr 2 405,- Totalt: kr 12 495,53 Årsprognose for 2026 er kr 12 283,-. Gebyret for septiktømming faktureres periodisk. Ifølge kommunen tømmes anlegget hvert 2. år.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2021: - Installert luft/luft varmepumpe i stue Ukjent årstall: - Deler av VVS-anlegget er oppgradert med delvis utskiftede innvendige vannledninger til plast (rør-i-rør) fra bad i 1. etasje, samt delvis utskiftede avløpsrør til nyere plast - Montert nyere sikringsskap med automatsikringer i 2. etasje

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 10 091
• Eiendomsskatt: kr 2 405
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.