Stea 20

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 153 m²
BRA-i: 103 m²
BRA-e: 50 m²
TBA: 25 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har garasje med portåpner.

Eiendom

Tomteareal er 729 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er flat og lett skrånende, opparbeidet med plen, busker og trær. Innkjørsel og gangsti er belagt med belegningsstein. Eiendommens grenser er målt med høy nøyaktighet.

Byggeår

1987

Innhold

Eneboligen består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, tre soverom, bad og bod. Kjeller: Bod på 26 m². Eneboligen har to verandaer på til sammen 25 m². På eiendommen er det en garasje på 24 m².

Standard

Romslig enebolig som ble vesentlig utvidet i 2004 med et fløytilbygg som ga boligen tre soverom, nytt bad og stort kjøkken. Alt innvendig areal ligger på ett plan, med en praktisk planløsning. Stue med varmepumpe og har vedovn. 2 verandaer gir uteplass på begge sider av huset. Boligen bærer preg av sin alder og er ikke oppgradert i nyere tid, men er godt vedlikeholdt og fungerer godt som den er. Kjøper bør påregne oppgradering av bad og tak over tid. Vindfang: Inngang via en delvis overbygget veranda inn til et romslig vindfang med flislagt gulv i mørk skifer. Veggene er kledd med trepanel. Rommet har plass til å henge fra seg yttertøy og skifte sko. En glassdør med furu-karm leder videre inn til kjøkkenet. Kjøkken: Kjøkkenet er en del av modernisering fra 2004 og har en kjøkkeninnredning i heltre med profilerte fronter og laminat benkeplate med nedfelt vask. Det er opplegg for oppvaskmaskin og komfyr, og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Rommet har god plass til stort spisebord, og et vindu over benkeplaten gir godt med dagslys til arbeidsflaten. Furufyllingsdørene med trekarmer knytter kjøkkenet visuelt til resten av boligen. Fra kjøkkenet er det adkomst til 2 av soverommene, samt til en romslig bod. Stue: Det er god plass til sofagruppe og øvrige møbler etter behov, og vedovnen i hjørnet gir godt med varme og er et hyggelig blikkfang på kalde dager. Trepanel på veggene og parkett på gulvet gir et varmt uttrykk. Store vindusflater mot vest slipper inn godt med dagslys, og balkongdøren leder ut til den overdekte verandaen. Mot nord er det et vindu med utsikt mot åsen. Det er installert varmepumpe i stua. Soverom: Boligen har tre soverom, alle på samme plan. Det ene soverommet er en del av den opprinnelige boligen og har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. De to andre soverommene ligger i tilbygget fra 2004 og er noe mindre, men begge har plass til dobbeltseng. Ett av disse har balkongdør med utgang til verandaen mot øst. Alle tre soverommene har malte trepanelvegger og parkett på gulvet. Bad: Badet er romslig og har flislagte vegger, vinylbelegg på gulvet og himlingsplater i taket. Innredningen består av nedfelt servant med underskap, toalett og dusjdører med tett bunnlist. Det er elektriske varmekabler i gulvet og opplegg for vaskemaskin. Mekanisk avtrekk med bryter og tilluft under dør. Badet har et oppgraderingsbehov. Veranda ved hovedinngang: Delvis overbygget veranda på 2 sider, med terrassedekke, stående kledning på rekkverket og malt håndrekke. Verandaen er opphengt på boligen og opplagret på søyler. Det er plass til sittegruppe, og taket over gir ly for regn. Under verandaen er det adkomst til kjellerrommet. Veranda mot øst: Fra ett av soverommene i tilbygget er det utgang til en veranda mot øst. Verandaen er opphengt på boligen og opplagret på søyler i betong og tre, med terrassedekke og stående kledning på rekkverket. Det er plass til bord og stoler. Kjellerrom: I kjelleren er det en bod på 26 m² med betonggulv og løst liggende gulvmaterialer. Veggene har pusset mur og noe trepanel. Her er plassert hovedstoppekran, vannmåler, varmtvannstank på 194 liter fra 2023 og hovedsikringsskap med skrue/automatsikringer og AMS strømmåler. Kjellerrommet har noe fuktgjennomtrenging i gulv og mur, og egner seg best til lagring av ikke-organiske materialer. Overflater: Gulv: Parkett i stue og soverom. Laminat i deler av boligen. Fliser i vindfang. Vinylbelegg på bad. Vegger: Trepanel og malte plater. Himling: Himlingsplater. Lagring: Innvendig bod i 1. etasje, plassert mellom kjøkkenet og vindfanget. Ekstern bod i kjeller på 26 m². Frittstående garasje på 24 m² med støpt gulv, ringmur, bindingsverk i vegg med utvendig stående kledning, overflatebehandlede trevinduer, garasjeporter i tre med portåpner og saltak med betongtakstein. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti. Møbler kan medfølge etter avtale.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 25.06.2026. Bygning: Enebolig med 1. etasje og kjellerrom, bygget i 1987. Bygget er ombygget samt tilbygget etter hovedbyggeår, med et tilbygg og ombygging av 1. etasje utført i 2004. Konstruksjonen består av støpt plate på mark, grunnmur i lettklinkerblokker med pusset overflate, og vegger i bindingsverk med utvendig stående bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag fra byggeår og 2005. Hovedbygget har delvis krypkjeller uten tilkomst, mens tilbygget fra 2005 har krypkjeller med utvendig tilkomstluke, ventiler i grunnmuren og fuktsperre på grunnen. Kjellerrommet har betonggulv og vegger av pusset mur og noe trepanel. Forstøtningsmurer er av naturstein og betong. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Taktekkingen er av pappshingel og doble vindskiebord med toppbord. Taket har en W-takstolkonstruksjon i tre, der konstruksjonen over tilbygget er fra 2005. Det er sorte takrenner i aluminium og stål, nedløp, luftehatt og heldekkende pipebeslag med topphatt, samt takstige til pipe. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe med sotluke/feieluke i kjellerrom. Det er en vedovn på stue. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags og 3-lags glass. Enkelte vinduer er byttet ut etter byggeåret, og disse er merket med produksjonsår 2009 og 2005. Dører: Bygningen har teak hovedytterdør, malt balkongdør i tre og enkel kjellerdør i tre. Innvendig har boligen furufyllingsdører fra byggeåret og fra 2005. Balkong/terrasse: Veranda mot øst (fra 2004) er opphengt på boligen og opplagret på søyler i betong og tre, med rekkverk av stående kledning og malt håndrekke. Veranda ved hovedinngang (fra 1989) er opphengt på boligen og opplagret på søyler og dragere, med rekkverk av stående kledning og malt håndrekke. Samlet terrasse- og balkongareal er 25 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og rør-i-rør-system, og deler av anlegget er modernisert etter byggeåret. Hovedstoppekran og vannmåler er plassert i kjellerrommet. Avløpsrørene er av plast, og deler av anlegget er vurdert å være modernisert etter byggeår. Varmtvannstanken har en kapasitet på 194 liter, er fra 2023 og er plassert i kjellerrommet. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler og ventiler på vinduer. Badet har mekanisk avtrekk med bryter og tilluft under dør. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Det er installert varmepumpe luft/luft fra 2015. Det er montert brannmeldere og brannslukker fra 2006. Garasje: Garasje på et plan, bygget i 2004. Støpt gulv med ringmur. Bindingsverk i vegg med utvendig stående kledning. Overflatebehandlede vinduer tre. Garasjeporter i tre med portåpner. Saltak med betongtakstein. Elektrisk anlegg: Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Hoved sikringsskap er plassert i kjellerrom med skrue/automatsikringer og AMS Strømmåler. Foredelerskap for tilbygget er plassert inne på bod i 1 etasje. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1987 Montert AMS Strømmåler av NØK 04.02.2020, samsvarserklæring på målermontering i dør sikringsskap. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja - Arbeid som er opplyst utført er utført av Eltron. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Det ble ikke fremlagt noe på befarings dagen. Info fra Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg: Oppbevaring av dokumentasjon. Eier av anlegg skal til enhver tid oppbevare erklæring om samsvar og oppdatert dokumentasjon som angitt i § 12. Enhver som i henhold til § 12 er pålagt å utstede samsvarserklæring skal oppbevare kopi av erklæringen i minst fem år regnet fra den dag erklæringen om samsvar er datert. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja - Ettersom det ikke foreligger noe dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen og at alder for deler av anlegget er over 18år, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. Takstingeniør anbefaler på generelt grunnlag å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det er mye mosevekst på en takside. Det er noe værslitasje på vindskiebord og toppbord. Over takutbygg ved hovedinngang er det tegn til råte. Taktekking mot vest fremstår som eldre og har betydelig mosevekst. Ved undertaket på takutsikk er det påvist råteskade, noe som kan relateres til mulig taklekkasje grunnet utett pappshingel. Videre undersøkelser må utføres. Tg3 settes med grunnalg i mulig taklekkasje for takdelen mot vest og at det er regisert råte på vindskiebord. Tekking for takdelen mot vest bør byttes ut, da sterk mosevekst, tegn til mulige lekkasjer og høy alder gir økt risiko for vanninntrenging og ytterligere skader. Råteskadede vindskiebord, toppbord og taktro bør skiftes ut for å hindre videre skadeutvikling og lekkasjer. Videre undersøkelser av tilstøtende konstruksjoner må utføres for å avdekke eventuelle skjulte skader, da omfanget ikke er kjent. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for vanninntrenging, ytterligere råteskader og redusert levetid på takkonstruksjonen. Tiltakskostnaden settes for bytte av tekking på takside mot vest og utbedring av vindskier. Det bør vurderes om alle takflater bør tekkes om i samme omgang, kostnadene vil variere iht omfanget og arealet som renoveres. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er påvist råteskader i undertakstroen på hovedbygget ved takutstikkene mot vest. Skadene er synlige fra undersiden av undertakstroen ved takutstikkene. Det ble forsøkt å åpne luken i gavlen for bedre kontroll, men denne lot seg ikke løsne. Luken sitter fast på grunn av maling i skjøten og utvidelse av treverket. Gjennom ventilristen er det observert fuktmerker på isolasjonen. Dette kan skyldes taklekkasje eller kondens. Ytterligere kontroll må utføres. Det var ikke mulig å kontrollere takkonstruksjonen tilhørende tilbygget, da det ikke er tilgjengelig inspeksjonsmulighet. Begrenset tilgang skyldes manglende luke eller annen adkomstmulighet. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av råteskadene, og nødvendige utbedringer må utføres for å hindre videre skadeutvikling og sikre konstruksjonens bæreevne. Luken til loftet bør utbedres slik at inspeksjon og vedlikehold kan gjennomføres. Fuktmerker på isolasjonen må undersøkes nærmere for å avklare årsak, og eventuelle lekkasjer eller kondensproblemer må utbedres for å unngå ytterligere fuktskader. Det bør etableres inspeksjonsmulighet til takkonstruksjonen over tilbygget, slik at tilstanden kan vurderes og eventuelle skjulte skader avdekkes. Manglende tilgang medfører økt risiko for uoppdagede feil og skader. Tiltakstkostnaden er satt for utbedring av råteskadet taktro, kostnader vil kunne væriere iht omfanget som ikke er avklart. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Det er feil fall på takrennen ved takoverbygget ved hovedinngangen. Droneinspeksjon viser vannansamling som står med fall fra nedløpet. Ved kraftig nedbør under befaringen rant vannet over i motsatt retning for nedløpet. Takrennen har feil fall grunnet skeivhet på takutbygget. Luftehattbeslaget mangler hatt. Takrenner og beslag fra byggeåret har nådd over halve forventet brukstid. Det er registrert frostspreng på enkelte takrennedeløp. Det har ikke vært mulig å inspisere for fuktmerker eller avvik ved pipe eller luftehatt grunnet manglende tilkomst til kaldloftet. Årsaken til manglende tilkomst bør avklares, og inspeksjon anbefales utført når tilkomst er mulig. Takrennen ved hovedinngangen bør utbedres slik at den får korrekt fall mot nedløpet, for å unngå vannansamling og risiko for vannskader på fasade. Luftehattbeslaget må kompletteres med hatt for å hindre inntrenging av nedbør og smådyr. Takrenner og beslag nærmer seg slutten av forventet brukstid, og bør følges opp med jevnlig kontroll og vurderes for utskifting for å unngå lekkasjer og følgeskader. Frostsprengte takrennedeløp bør utbedres eller skiftes for å sikre god vannavledning og forhindre ytterligere skader. Manglende inspeksjon ved pipe og luftehatt grunnet utilgjengelig kaldloft bør følges opp. Tilkomst må etableres og inspeksjon gjennomføres for å avdekke eventuelle skjulte fukt- eller konstruksjonsskader. - Veggkonstruksjon | Luftingen i nedre del av veggen er begrenset på grunn av klosser mellom bordene. Det er partier på fasaden som er værslitte, og treverket har sprekker. Manglende bruk av mussperre i form av bånd eller lignende kan medføre økt risiko for at mus tar seg inn bak ytterkledningen. Det har ikke vært mulig å kontrollere forholdene oppe på kaldloftet, hvor tegn på museaktivitet ofte kan observeres. Svekket lufting i nedre kant av kledningen bør holdes under oppsikt, og tiltak bør vurderes ved eventuell utskifting av kledning eller endret bruk av boligen. Konsekvensen av utilstrekkelig lufting er økt risiko for fuktansamling, som kan føre til råtesopp og muggvekst i konstruksjonen. Værslitte partier og sprekker i treverket bør utbedres eller overflatebehandles for å hindre videre nedbrytning og redusere risikoen for fuktskader og råte. Det bør etableres mussperre, for eksempel i form av bånd, i nedre kant av kledningen for å hindre at mus tar seg inn bak ytterkledningen. Manglende mussperre øker risikoen for at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, noe som kan føre til skader på isolasjon og bygningsdeler. Det anbefales å kontrollere forholdene på kaldloftet nærmere for å avdekke eventuell museaktivitet, da dette kan medføre ytterligere skader på konstruksjonen. - Takkonstruksjon over veranda | Konstruksjonen er skeiv som følge av sig i underliggende fundamenter. Det samme avviket er registrert på underliggende veranda. Konstruksjonen må rettes opp for å hindre videre sig og skjevhet. Dersom tiltak ikke utføres, er det risiko for at pappshingelen sprekker, noe som kan føre til lekkasjer og følgeskader på konstruksjonen. - Vinduer | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer fra byggeår har værslitte overflater utvendig, spesielt i kjeller og 1. etasje. Vinduer fra byggeår har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Dette medfører økt risiko for punktering av glass og økt behov for vedlikehold fremover. Det er observert fuktmerker på utforinger på flere vinduer. Dette kan skyldes vannsøl fra blomster eller vanninntrengning ved lufting. Det bør påregnes vedlikehold og eventuelt utskifting av vinduer med slitte karmer og sprekker i treverket, for å hindre ytterligere forringelse og redusere risikoen for fuktskader. Fuktmerker på utforinger bør undersøkes nærmere for å avklare om det skyldes vannsøl eller vanninntrengning, slik at eventuelle skader kan utbedres og ytterligere fuktproblemer unngås. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dører og glass har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Dette medfører økt risiko for punktering av glass og et større behov for vedlikehold fremover. Dørene har værslitte overflater. Det anbefales å utbedre sprekker og overflatebehandle karmene for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktskader. Dører og glass bør følges opp med jevnlig vedlikehold og eventuelt utskiftes ved tegn til punktering eller råte, for å unngå varmetap, redusert funksjon og økte vedlikeholdskostnader. - Veranda mot øst | Overflater på rekkverk og gulv fremstår som værslitte. Verandaen er vurdert å være opphengt på bordkledning og ikke i den bærende konstruksjonen, noe som kan medføre redusert stabilitet og levetid. Overflater på rekkverk og gulv bør vedlikeholdes eller behandles for å hindre videre forringelse og økt vedlikeholdsbehov. Verandaen bør forankres i den bærende konstruksjonen, da dagens oppheng på bordkledning kan gi redusert stabilitet og levetid. Manglende utbedring kan føre til svekket bæreevne og økt risiko for skader på verandaen og tilstøtende konstruksjoner. - Veranda ved hovedinngang | Verandaen er vurdert å være opphengt på bordkledning og ikke i den bærende konstruksjonen, noe som kan medføre redusert stabilitet og levetid. Konstruksjonen fremstår med skeivheter, og hele konstruksjonen heller ut fra bygget. Noe av overflaten på rekkverket er værslitt. Verandaens oppheng bør forsterkes slik at den festes i den bærende konstruksjonen for å sikre tilstrekkelig stabilitet og levetid. Skeivheter og utforing bør undersøkes nærmere og eventuelt rettes opp for å unngå ytterligere deformasjon eller skader på konstruksjonen. Værslitte overflater på rekkverket bør utbedres for å forhindre forringelse og redusert sikkerhet. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for konstruksjonssvikt, redusert levetid og potensielle sikkerhetsproblemer. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt høydeavvik i stue, hvor etasjeskillet henger inn mot senter av bygget fra yttervegg. Det er en merkbar rygg på etasjeskillet ved underliggende kjellervegg mot kryprom. Det er ikke observert sprekker eller lignende som indikerer bevegelser etter byggeår eller renoveringsår. Ujevnheter i etasjeskillet skyldes normalt bevegelser i den underliggende konstruksjonen etter byggeåret. Det er ikke registrert oppsprekking i bygningsdeler som gir indikasjon på nyere bevegelser, og avviket vurderes å være fra byggeåret. Utbedring krever som regel konstruktive inngrep, og ikke kun overflatebehandling. Det må derfor vurderes om tiltak er hensiktsmessige, eller om avvikene kan aksepteres slik de er. Konsekvensene for bruken av rommene vil avhenge av møblering og planlagt bruk. Dersom avvikene utvikler seg eller forverres over tid, bør det gjennomføres nærmere undersøkelser av de underliggende konstruksjonene for å unngå eventuelle følgeskader. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er synlig saltutslag på vegger og mur som vender mot grunn/terreng. Noen sprekker i grunnmuren er observert. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Kjelleren egner seg ikke for innredning med organiske materialer, og bør kun benyttes med fritt eksponerte murflater for å ivareta best mulig vilkår for uttørking. Ved lagring av varer bør disse ikke stå direkte på gulvet eller helt ut mot yttervegger. Tiltak for å redusere fuktbelastning, som forbedret drenering eller ventilasjon, bør vurderes for å unngå videre fuktskader og forringelse av konstruksjonen. Sprekker i grunnmuren bør overvåkes og eventuelt utbedres for å redusere risiko for økt fuktinntrengning og ytterligere skader på bygningskonstruksjonen. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Hovedbygg: Det mangler tilkomst til arealet, og kontroll har derfor ikke vært mulig. Kun utvendig vurdering er utført. Tilbygg: Det er registrert fuktinnsig fra utvendig terreng. Denne fukten ligger under fuktsperren, men kan påvirke inneklimaet i krypkjelleren. Luken for tilkomst er ikke tilstrekkelig tett i henhold til krav for å hindre mus og andre skadedyr. Hovedbygg: Det må etableres tilkomst slik at hele krypkjelleren kan inspiseres. Manglende tilkomst medfører økt risiko for skjulte fukt- og råteskader, da eventuelle skader ikke kan oppdages eller utbedres i tide. Tilbygg: Det bør utføres utvendig drenering eller terrengjustering for å hindre at overflatevann trenger inn under bygget. Uten tiltak vil fukt kunne påvirke inneklimaet og øke risikoen for skader på konstruksjonen. Luken for tilkomst bør tettes bedre for å hindre inntrenging av mus og andre skadedyr, da utilstrekkelig tetting kan føre til skadedyrproblemer og ytterligere skader på bygget. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men på grunn av alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av ikke å gjøre tiltak er økt risiko for lekkasjer og følgeskader på - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det anbefales å følge med på tilstanden til avløpsrørene og vurdere utskiftning ved oppgradering av våtrom. Konsekvensen av at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, er økt risiko for lekkasjer eller skader på rørene, noe som kan føre til vannskader på omkringliggende konstruksjoner. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Noe av grunnmurplasten er pusset inn, men enkelte steder mangler det enten overpussing eller topplist. Der dette mangler, kan nedbør trenge inn mellom platen og grunnmuren. Det bør monteres topplist eller utføres overpussing der dette mangler, for å hindre at nedbør trenger inn mellom grunnmursplast og grunnmur. På grunn av dreneringens alder bør forholdene i kjeller og kryprom følges opp jevnlig, da drensrør kan gå tett og vedlikehold vil være nødvendig. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen, noe som kan føre til skader på grunnmur og innvendige arealer. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmuren har riss/mindre sprekker. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men svinnsprekker bør overvåkes over tid. Tiltak må vurderes dersom sprekkene utvikler seg, for å unngå risiko for fuktinntrengning og videre skader på konstruksjonen. - Forstøtningsmurer | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Murene har mindre skjevheter, noe som kan skyldes setninger i terrenget eller bevegelser i overliggende veranda eller tak. Selger opplyser at muren har fremstått som stabil over lengre tid uten videre endringer. Muren bør holdes under oppsikt for å avdekke eventuell videre utvikling av skjevheter eller sprekker. Dersom tilstanden forverres, kan det bli nødvendig med utbedringstiltak for å unngå ytterligere skader på mur eller tilstøtende konstruksjoner. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det er tegn til vanninnsig i krypkjeller under tilbygget. Dette vurderes å kunne skyldes overflatevann fra terreng som skråner lett mot bygget. Det anbefales å etablere fall på minimum 1:50, minimum 3 meter ut fra grunnmur, for å sikre god avrenning bort fra bygningen og redusere risiko for fuktbelastning mot grunnmur. Manglende tiltak kan føre til vannansamlinger mot grunnmur, noe som øker risikoen for fuktskader og dårlig innemiljø. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av dette er økt risiko for lekkasjer eller driftsstans, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og uforutsette utgifter. Anlegget bør følges opp jevnlig for å avdekke eventuelle skader på et tidlig tidspunkt. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Det anbefales å følge med på tilstanden til septiktanken, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av alder kan være økt risiko for lekkasjer eller funksjonssvikt, noe som kan medføre forurensning og behov for kostbare utbedringer. - Overflater Gulv, Bad 1. etasje | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er svakere fall enn kravet ved oppføringstidspunktet. Etter dagens bruk vurderes fallforholdet likevel som funksjonelt. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak på gulvoverflater, men forholdet bør vurderes ut fra egne ønsker og bruksmønster. Siden gulvet er tilnærmet flatt og ikke har tilstrekkelig fall mot sluk, kan det være økt risiko for at eventuelt vann ikke ledes effektivt til sluk, noe som kan medføre fuktskader på gulvkonstruksjonen over tid. Våtrommet benyttes med dels lukket dusjsone, og det er derfor normalt begrenset direkte vannpåvirkning på overflater. - Sluk, membran og tettesjikt, Bad 1. etasje | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Våtromsbelegget har merker etter varmeutslett. Dette kan oppstå når gjenstander eller tepper ligger på gulvet samtidig som det benyttes høy temperatur på varmekablene. Konsekvensen av eldre tettesjikt er at disse over tid kan sprekke opp sammen med naturlige bevegelser i konstruksjonen, noe som øker risikoen for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner. Merker etter varmeutslett på våtromsbelegget kan tyde på at belegget har vært utsatt for unormalt høy temperatur, noe som kan svekke materialet og redusere tettheten. Dette øker risikoen for vanninntrengning og skader på omkringliggende konstruksjoner. - Sanitærutstyr og innredning, Bad 1. etasje | Det er påvist skader på innredning. Det er noen mindre fuktmerker på sideplaten til innredningen mot dusjen. Det er også avskalling i overflaten på servanten. Det anbefales å utbedre skader på innredningen og overflaten på servanten for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader og ytterligere slitasje. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger, da manglende målinger og fravær av radonsperre medfører økt risiko for helseskadelige radonnivåer i inneluften. - Brannslukningsutstyr | Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Brannslukker er over 10år. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Brannslukker bør byttes ut da den er over 10 år gammel, for å sikre at utstyret fungerer som forutsatt ved en eventuell brann. - Rekkverkshøyde | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rekkverket på veranda ved hovedinngang bør forhøyes til dagens krav for å redusere risikoen for fallulykker. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Det er installert en luft-til-luft-varmepumpe (produksjonsår 2015) og montert vedovn i stuen. Badet i 1. etasje har elektriske varmekabler i gulvet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Siste feiing: 15.10.2019 Siste tilsyn: 01.03.2018 Det tas forbehold om eventuelle avvik og anmerkninger ved fremtidig tilsyn/kontroll. Eventuelle avvik/anmerkning blir kjøpers ansvar.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Eiendommen har septiktank av betong fra byggeår. Denne er vurdert å være videre koblet opp mot kommunalt anlegg. Det anbefales å følge med på tilstanden til septiktanken, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av alder kan være økt risiko for lekkasjer eller funksjonssvikt, noe som kan medføre forurensning og behov for kostbare utbedringer.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, vann, avløp og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Kommunale avgifter for 2026: - Renovasjon: kr 4 985,- - Vann: kr 5 634,56 - Avløp: kr 4 292,90 - Feiing: kr 616,- - Eiendomsskatt: kr 2 500,- Totalt: kr 18 028,46 Eiendommen har vannmåler. Forbruket som er lagt til grunn for akonto-fakturering er 51 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Installert ny varmtvannstank (194 liter) 2020: - Montert AMS-strømmåler av NØK 2005: - Nytt bad i 1. etasje er bygget opp. Det foreligger dokumentasjon på oppbyggingen - Installert ny kjøkkeninnredning i heltre 2004: - Tilbygg og ombygging av 1. etasje, inkludert kjøkken, soverom, bod og ombygging av hovedbolig, utført av Nord Østerdal Byggservice Ukjent årstall: - Modernisering av deler av innvendige vannledninger (kobber og rør-i-rør) - Modernisering av deler av innvendige avløpsrør (plast) - Arbeid på det elektriske anlegget utført av Eltron

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. I områdeanalysen er det angitt usikker aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 528
• Eiendomsskatt: kr 2 500