Feiringvegen 1177

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 277 m²
BRA-i: 233 m²
BRA-e: 44 m²
TBA: 38 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i garasje i kjeller på begge boliger. Det er montert elbillader i garasje i 2023.

Eiendom

Tomteareal er 1 329 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 328,8 m². Tomten ligger i et skrånende terreng og har byggegrunn av fjell. Uteområdene er opparbeidet med romslig gressplen, prydbusker, trær og beplantning, samt gruset adkomst og gårdsplass med gode parkeringsmuligheter. Eiendommen har gode solforhold og flott utsikt mot Mjøsa.

Byggeår

1922

Innhold

Eiendommen består av to eneboliger og består av følgende rom: Enebolig Feiringvegen 1177 (1922): 1. etasje: Entré, kjøkken og stue. Loftetasje: Gang, tre soverom, bad og kott. Kjeller: Gang, toalettrom, lagerrom og garasje. Utgang fra 1. etasje til en terrasse på 38 m². Tilleggesbolig Mjøsstrandvegen 5 (1976): 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, bad og soverom. Kjeller: Garasje og bod. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Standard

Eiendommen består av to frittstående eneboliger på en felles tomt: en tradisjonsrik hovedbolig oppført i 1922 fordelt over to etasjer og kjeller, samt en separat tilleggsbolig oppført i 1976 på ett plan over kjeller. Begge boligene har fått fornyet taktekking med stålplater, nye renner og nedløp i 2026, og byr på varierte innredningsløsninger med både bevarte overflater og nyere oppgraderinger. Entré - Hovedbolig: Inngangspartiet leder inn til et vindfang med fliser på gulv og malte trepaneler på veggene. Rommet gir en praktisk adkomst med plass til oppheng av yttertøy og sko før man beveger seg videre inn i boligens oppholdsrom. Kjøkken - Hovedbolig: Et lyst kjøkken i 1. etasje med god plass til spisebord og utsikt mot Mjøsa. Innredningen har profilerte fronter og benkeplate i laminat, supplert med oppvaskkum av stål og fliser over benken. Kjøkkenet er utstyrt med platetopp, stekeovn, oppvaskmaskin, kjøl/fryseskap og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Innredningen ble oppusset i 2026, mens komfyr og platetopp ble fornyet i 2021. Stue - Hovedbolig: Stuen har tregulv i furu, kombinert med trepanel på vegger samt takbjelke i himlingen. Rommet har god plass til både sittegruppe og en større spisestue, og er utstyrt med luft-til-luft varmepumpe samt en klassisk etasjeovn tilknyttet mursteinspipe. Fra stuen er det direkte utgang til terrassen, og åpen trappeadkomst opp til loftsetasjen. Veranda - Hovedbolig: Fra stuen er det utgang til en romslig veranda med både overbygd del og åpen platting. Verandaen har dels betongdekke og dels tredekke med rekkverk, og gir rikelig med plass til utemøbler og sittegrupper med utsyn over hagen. Loftet i hovedetasjen er innredet med bad og tre soverom uten byggemelding til kommunen og uten at nødvendig godkjennelse er gitt. Les mer under punktet "Ferdigattest/brukstillatelse" i salgsoppgaven. Bad - Hovedbolig: Badet ligger i loftetasjen under skråtak og er utstyrt med badekar, servantinnredning og toalett. Rommet har belegg på gulv, flis på innvendige vegger og malt panel i himling. Badet har et oppgraderingsbehov. Soverom 1 - Hovedbolig: Et lunt hovedsoverom i loftsetasjen med tregulv i furu og malte panelvegger under skråtaket. Rommet har god plass til dobbeltseng og er innredet med en praktisk garderobenisje. Soverom 2 - Hovedbolig: Soverommet i loftsetasjen har furugulv, malte panelvegger og et lite vindu. Rommet har plass til seng, nattbord og kommode. Rommet tilfredsstiller ikke dagens krav til dagslysflate. Soverom 3 - Hovedbolig: Et lunt soverom i loftsetasjen med malte overflater på gulv, vegg og skråtak. Rommet har plass til enkeltseng og oppbevaringsmøbler, samt adkomst til kott. Toalettrom - Hovedbolig: Toalettrommet ligger i kjelleren og er utstyrt med toalett, servant og naturlig ventilering. Rommet har malt betonggulv samt panel på vegger og tak. Toalettet er for tiden frakoblet vann og avløp etter montering av ny bereder. Det foreligger ikke byggetegninger fra kjeller og rommenes lovlighet og godkjente bruk kan derfor ikke verifiseres opp mot dagens bruk. Entré - Tilleggsbolig: Vindfanget i tilleggsboligen har overbygd inngangsparti og nyere ytterdør fra 2024. Rommet har adkomst videre inn til oppholdsrommene og plass til avheng av ytterklær. Stue - Tilleggsbolig: Stuen har laminatgulv og malte plater på veggene, med plass til både sofahjørne og spisebord. Rommet er utstyrt med luft-til-luft varmepumpe samt en vedovn montert mot en teglsteinsmur tilknyttet mursteinspipe. Kjøkken - Tilleggsbolig: Et stilrent kjøkken pusset opp i 2022. Kjøkkenet er utstyrt med platetopp, stekeovn, oppvaskkum av stål, oppvaskmaskin, kjøl/fryseskap, komfyrvakt og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Bad - Tilleggsbolig: Badet i 1. etasje er innredet med dusjhjørne, toalett og servantinnredning. Rommet har vinylbelegg på gulv, våtromsplater på veggene og himlingsplater. Badet har et oppgraderingsbehov. Soverom - Tilleggsbolig: Et lunt soverom med laminatgulv og malte plater på veggene. Rommet ble oppusset i 2022 og fikk nytt vindu i 2025, og har god plass til dobbeltseng og garderobeskap. Overflater: Gulv: Furu og parkett i 1. etasje og loftetasje i hovedbolig, betonggulv i kjeller. Laminat i tilleggsbolig, betonggulv i kjeller. Belegg, flis og vinylbelegg på våtrom. Vegger: Tapet og trepanel i hovedbolig, panel og betong/mur i kjeller. Malte plater i tilleggsbolig, betong/mur i kjeller. Fliser og våtromsplater på bad. Himling: Malte glatte flater, trepanel og himlingsplater i hovedbolig. Himlingsplater i tilleggsbolig. Lagring: Enebolig 1922 har kott i loftetasje, samt integrert garasje og lagerrom i kjeller. Enebolig 1976 har garasje og bod i kjeller. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 10.09.2026. Enebolig (1922): Bygning: Enebolig med to plan over kjeller, oppført i trekonstruksjoner med den byggemåten som var vanlig ved oppføringstidspunktet. Yttervegger har trekonstruksjon av ukjent utførelse og stående bordkledning. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag. Kjeller har gulv av betong og vegger av panel og betong/mur. Bygningen har betonggrunnmur/sparesteinsmur fra byggeår, fundamentert på fjell. Tak: Taket er et saltak med sperrekonstruksjon og undertak av rupanel. Det er et kaldtloft. Taket er tekket med steinbelagte stålplater. Takplater, renner, nedløp og beslag ble skiftet i 2026. Takrenner og nedløp er av metall. Pipe/Ildsted: Det er mursteinspipe med tilkoblet ildsted i stuen. Vinduer: Vinduene er malte vinduer med 2-lags og 3-lags glass. Dører: Boligen har hovedytterdør i malt utførelse med 2-lags glass, og en malt balkongdør i tre med 3-lags glass fra 1981. Innvendige dører er tredører. Trapper/adkomst: Det er malte tretrapper. Nytt rekkverk i trapp ble montert i 2025. Balkong/terrasse: Terrasse med betongdekke over innvendig rom i kjeller. En del av terrassen har impregnert bjelkelag og terrassebord. Terrasse- og balkongareal (TBA) er 38 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter. Avløpsrørene er av ABS-plast fra 1970- og 1980-tallet. Det er en varmtvannstank på ca. 200 liter fra 2022. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Toalettrom har naturlig ventilering. Tekniske detaljer: Det er installert luft-til-luft varmepumpe fra 1995. Boligen er utstyrt med varsler og håndslukker. Oppvarming med vedfyring og elektrisitet. Tilleggsbolig (1976): Bygning: Tilleggsbolig med ett plan over kjeller, oppført i trekonstruksjoner med den byggemåten som var vanlig ved oppføringstidspunktet. Ytterveggene er oppført i bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående bordkledning. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag og betong. Kjeller har gulv og vegger av betong/mur. Bygningen har betonggrunnmur fra byggeår, fundamentert på fjell. Tak: Taket er et saltak med takkonstruksjon av W-takstoler i tre. Loftet er et kaldtloft. Taket er tekket med steinbelagte stålplater, fornyet i 2026. Nedløp, beslag og skorsteiner over tak er fra 2026. Pipe/Ildsted: Det er mursteinspipe med tilkoblet ildsted i stuen. Arbeider knyttet til stålpipe/ildsted ble utført i 2021. Vinduer: Det er malte vinduer og PVC-vinduer med 2-lags og 3-lags glass. Nytt vindu ble etablert på soverom i 2025. Dører: Hovedytterdøren er malt, skiftet i 2024. Innvendige dører er malte, glatte og profilerte. En innerdør ble skiftet i 2024. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter. Innvendige avløpsrør er av ABS-plastrør. Det er en varmtvannstank på ca. 120 liter fra 2022. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Det er installert luft-til-luft varmepumpe fra 1995. Boligen er utstyrt med varsler og håndslukker. Oppvarming med vedfyring og elektrisitet. Elektrisk anlegg: Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Når det elektriske anlegget ble installert eller sist totalt rehabilitert, er ukjent. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Loftetasje Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet bør totalrenoveres, og alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og eldre utførelse er økt risiko for skjulte feil, fuktskader og lekkasjer, da rommet ikke er tilpasset dagens bruk og krav. - Enebolig 1922 - Fuktsikring og drenering | Fuktsikringen som er utført i henhold til standarder og anbefalinger frem til 1990-tallet, er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er i tillegg påvist fukt og mineralgjennomslag i kjelleren. Fuktsikringen bør oppgraderes eller fornyes for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fuktinntrengning. Det anbefales å gjennomføre ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av fuktproblematikken. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for fuktskader, redusert brukstid på konstruksjonen og forringelse av innemiljøet. - 1. Etasje Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av våtrommet. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om kvaliteten på utførelsen, og det er økt risiko for skjulte feil og fremtidige fuktskader. Våtrommet bør oppgraderes for å tilfredsstille dagens krav og sikre tilstrekkelig beskyttelse mot vannskader. - Enebolig 1976 - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon i henhold til dagens krav. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Undertakstekkingen har passert halvparten av forventet levetid. Undertakstekkingen bør følges opp jevnlig, og det må påregnes utskiftning innen rimelig tid for å unngå risiko for vannlekkasjer og påfølgende skader på konstruksjonen. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. - Takkonstruksjon/Loft | Hele loftet er ikke inspisert, da deler av det er gjenkledd og derfor ikke tilgjengelig for visuell kontroll. Loftet på tilbygget er inspisert, og det er ikke påvist synlige tegn til avvik der. Eldre loftkonstruksjoner regnes generelt som risikokonstruksjoner, da de ofte mangler moderne fuktsikring og isolasjon, noe som kan medføre økt fare for fukt- og råteskader over tid. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av hele loftet, slik at skjulte deler kan kontrolleres for eventuelle avvik. Eldre loftkonstruksjoner uten moderne fuktsikring og isolasjon har økt risiko for fukt- og råteskader over tid. Regelmessig kontroll og eventuelle utbedringer bør vurderes for å redusere denne risikoen. - Yttervegger | Det registreres stedvis værslitasje, og veggen mot hovedvei har blærer i malingen. Kledningen på denne veggen har høy alder. Det bør utføres vedlikehold og eventuell utskifting av skadet eller slitt kledning, samt overflatebehandling der det er blærer i malingen. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader og forringelse av trekonstruksjonen, noe som kan føre til kostbare reparasjoner på sikt. - Vinduer | Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Terrasser | Det foreligger ikke dokumentasjon på om det er benyttet godkjent tettesjikt over det innvendige rommet i kjelleren, noe som medfører usikkerhet knyttet til fuktsikring. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. - Overflater - gulv | Det registreres en del slitasje og merker i furugulvet, spesielt i stuen. Det anbefales å vurdere sliping og overflatebehandling av gulvet for å utbedre slitasje og merker, slik at videre slitasje og skader på treverket unngås. Manglende vedlikehold kan føre til økt slitasje, fuktopptak og redusert levetid for gulvet. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm i stuen. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av utbedringsbehovet. Konsekvensen av å ikke utbedre er at det kan oppleves som sjenerende, og det kan gi utfordringer med møblering. Skjevheter kan også skyldes setningsskader, noe som kan medføre økt risiko for fremtidige skader på konstruksjonen. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Pipen har passert halvparten av forventet levetid, noe som medfører økt risiko for slitasje og behov for vedlikehold eller utbedringer over tid. Det anbefales å få pipens tilstand vurdert av fagperson, og eventuelt gjennomføre nødvendige vedlikeholds- eller utbedringstiltak. Konsekvensen av manglende oppfølging er økt risiko for slitasje, funksjonssvikt og potensielle brann- eller lekkasjefarer. - Rom under terreng | Det er målt forhøyede fuktverdier og observert synlige tegn til fukt på åpen mur. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre årsaken til de forhøyede fuktverdiene og de synlige tegnene til fukt på åpen mur, for å unngå videre fuktskader og forringelse av konstruksjonen. Det anbefales å undersøke nærmere for å identifisere kilden til fukten, samt vurdere behov for drenering eller andre fuktsikringstiltak. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for skader på bygningsdeler, sopp- og muggdannelse, samt redusert inneklima. - Innvendige dører | De fleste dørene i boligen er av eldre dato. Dørene bør vurderes for eventuell justering eller utskiftning ved behov, da eldre dører ofte har økt slitasje og kan ha redusert funksjon. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være dårligere brukervennlighet og økt risiko for fremtidige skader. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er opplyst om mindre aktivitet av mus i boligen. Det bør iverksettes tiltak for å hindre videre aktivitet av mus, for eksempel tetting av åpninger og bruk av feller eller skadedyrfirma. Konsekvensen av ikke å utbedre forholdet er økt risiko for lukt, materielle skader og helseplager. - Kjeller Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrommet fremstår med eldre, estetiske overflater, og gulvet er slitt. Overflatene bør oppgraderes for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Slitt gulv kan medføre økt risiko for videre forringelse og vanskeliggjøre renhold. - Kjeller Toalettrom - Sanitærutstyr | Toalettet er ikke tilkoblet vann og avløp. Det opplyses at dette er demontert for montering av ny varmtvannsbereder. Toalettet bør tilkobles vann og avløp av kvalifisert fagperson for å sikre funksjonell bruk og unngå risiko for lekkasjer eller feilinstallasjoner, som kan føre til fuktskader eller sanitære problemer. - Kjeller Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Varmesentral | Varmepumpen har passert halvparten av forventet levetid. Det anbefales jevnlig service og oppfølging av varmepumpen, da den har passert halvparten av forventet levetid. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være økt risiko for driftsproblemer, redusert ytelse og behov for reparasjon eller utskifting på sikt. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren er fra 1922 og har høy alder. Grunnmuren bør følges opp med jevnlige tilsyn og eventuelt ytterligere undersøkelser for å avdekke skjulte skader eller svakheter, da høy alder øker risikoen for svekkelser, setningsskader og fuktproblemer. Manglende oppfølging kan føre til kostbare reparasjoner og redusert bæreevne over tid. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren, noe som gir muligheter for vannansamlinger ved muren. Dette gjelder spesielt den nedre delen mot tilleggsboligen. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. - Takkonstruksjon/Loft | Konstruksjonen er ikke undersøkt nærmere. Tilstandsgrad er satt basert på alder og generelle forhold for denne typen konstruksjon. Konstruksjonen anses som risikokonstruksjon på grunn av mulighet for skjulte skader eller svakheter som ofte forekommer i tilsvarende takkonstruksjoner fra denne perioden. Undersøkelse ble ikke utført fordi det ikke var tilgjengelig inspeksjonsmulighet uten destruktive inngrep. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av takkonstruksjonen dersom det blir mulig, for å avdekke eventuelle skjulte skader eller svakheter. Konsekvensen av manglende inspeksjonsmulighet er økt risiko for at det kan foreligge skjulte feil eller skader som ikke oppdages, noe som kan medføre fremtidige kostnader og redusert levetid for konstruksjonen. - Yttervegger | Kledningen er av eldre dato og viser tegn til værslitasje. Kledningen bør vedlikeholdes eller skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader og råte i veggkonstruksjonen. Manglende tiltak kan føre til økte vedlikeholdskostnader og redusert levetid på ytterveggene. - Vinduer | Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Overflater - gulv | Det registreres stedvis knirk i gulvoverflatene. Knirk i gulvoverflatene bør utbedres for å sikre bedre komfort og forhindre ytterligere slitasje eller skade på gulvkonstruksjonen. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Pipen har passert halvparten av forventet levetid, noe som medfører økt risiko for slitasje og behov for vedlikehold. Videre oppfølging og jevnlig kontroll anbefales. Det anbefales å gjennomføre en grundigere vurdering av pipens tilstand, og eventuelt iverksette nødvendige tiltak som rehabilitering eller utskiftning for å sikre fortsatt forsvarlig bruk. Konsekvensen av manglende oppfølging er økt risiko for slitasje, funksjonssvikt og i verste fall brann. - Rom under terreng | Det er påvist synlig fukt i kjelleren. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre årsaken til fuktinntrengning i kjelleren, for eksempel forbedring av drenering eller tetting av konstruksjonen. Konsekvensen av synlig fukt er økt risiko for mugg- og råteskader, samt forringelse av inneklimaet og bygningsmaterialenes levetid. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er opplyst om noe museaktivitet i begrenset omfang. Det bør iverksettes tiltak for å hindre videre museaktivitet, for eksempel tetting av åpninger og fjerning av matkilder. Konsekvensen av museaktivitet er økt risiko for skader på bygningsdeler, luktproblemer og potensiell helserisiko. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Varmesentral | Varmepumpen har passert halvparten av forventet levetid. Det anbefales jevnlig service og oppfølging av varmepumpen, da den har passert halvparten av forventet levetid. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være økt risiko for driftsproblemer, redusert ytelse og behov for reparasjon eller utskifting på kortere sikt. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren er fra 1976 og anses som eldre. Grunnmuren bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuelle tegn til svekkelser eller skader, da eldre grunnmurer har økt risiko for slitasje, setningsskader og fuktproblemer. Ved mistanke om skade bør tilstand vurderes av fagperson for å unngå fremtidige konstruksjonsskader. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre ABS-ledninger har økt risiko for sprekkdannelser, deformasjoner og lekkasjer, noe som kan gi redusert funksjon og driftsforstyrrelser. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll (f.eks. TV-inspeksjon) og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Helse, miljø og sikkerhet Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet til kjelleren. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. - Enebolig (1922): Luft-til-luft varmepumpe og tilkoblet ildsted i stue. - Tilleggsbolig (1976): Luft-til-luft varmepumpe og tilkoblet ildsted i stue. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 7 113,- - Avløp: kr 9 133,- - Renovasjon: kr 3 939,- - Feiing: kr 1 560,- - Eiendomsskatt: kr 3 154,- Totalt: kr 24 899,- Årsprognose for 2026 er kr 23 535,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning i 2025 viste forbruk på 91 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Enebolig (1922): Oppusset kjøkken - Enebolig (1922): Fornyet taktekking med steinbelagte stålplater, samt nye takrenner, nedløp og beslag - Enebolig (1976): Fornyet taktekking, nedløp og beslag 2025: - Enebolig (1922): Montert nytt rekkverk i trapp - Enebolig (1976): Etablert nytt vindu på soverom 2024: - Enebolig (1976): Skiftet ytterdør - Enebolig (1976): Skiftet innerdør 2023: - Montering av elbillader i garasje, utført av Romerike Elektro AS 2022: - Enebolig (1922): Skiftet varmtvannsbereder (ca. 200 liter) - Enebolig (1976): Oppusset kjøkken - Enebolig (1976): Oppusset soverom - Enebolig (1976): Skiftet varmtvannsbereder (ca. 120 liter) - Elektriske arbeider med tilkobling av ny varmtvannsbereder, utført av Hveem Elektro AS - Elektriske arbeider med ombygging av sikringsskap, utført av Dal Elektriske AS 2021: - Enebolig (1922): Skiftet garasjeport - Enebolig (1922): Skiftet komfyr og platetopp - Enebolig (1976): Skiftet garasjeport - Enebolig (1976): Utført arbeider knyttet til stålpipe og ildsted - Elektriske arbeider med utskifting av innmat i sikringsskap, installasjon av overspenningsvern og nye kurser/stikkontakter, utført av Hveem Elektro AS

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Eiendommen er en selveiende grunneiendom med to registrerte boenheter (Feiringvegen 1177 og Mjøsstrandvegen 5). Boenhetene kan leies ut i sin helhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 21 745
• Eiendomsskatt: kr 3 154
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskatten utgjør 1,8 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 1 552 800 i 2026.