Bergelandsvegen 9

Eiendommen har en sentral og fin beliggenhet i et etablert boligstrøk i Verdalen i Klepp kommune. Boligen ligger i et rolig nabolag med lite gjennomgangstrafikk, bestående i hovedsak av eneboliger og barnevennlige omgivelser. Her bor du tilbaketrukket til i Bergelandsvegen, samtidig som det er enkel tilgang til det meste du har behov for i hverdagen. Området er praktisk tilrettelagt for barnefamilier. Både Sørhellet barnehage og Myrsnibå barnehage ligger en kort gåtur unna boligen. For skolebarna ligger både Bore skule og Bore ungdomsskule innen rekkevidde på en kort sykkeltur eller spasertur. Dagligvarehandelen gjøres enkelt i nærområdet, hvor både Kiwi Verdalen og Rema 1000 Verdalen ligger en kort spasertur unna. For et bredere utvalg av butikker, apotek og spisesteder ligger Jærhagen kjøpesenter i Kleppe en kort kjøretur unna. Nærområdet byr på gode aktivitetsmuligheter med Sollia balløkke og ballbinge ved Kjøpmannsbrotet like i nærheten. Fra boligen er det også en kort kjøretur til de langstrakte sandstrendene på Jæren, deriblant Borestranda med muligheter for strandturer, badeliv og surfing, samt Orrestranda. I tillegg tilbyr Kleppelunden og turområdene rundt Frøylandsvatnet fine turstier og rekreasjonsmuligheter i grønne omgivelser. Kollektivforbindelsene med busss i området er gode. Fra Klepp stasjon, som nås på en kort kjøretur, tar lokaltoget på Jærbanen deg videre mot Sandnes, Stavanger og Bryne.

Eiendommen ligger i et område regulert til boligformål. Gjeldende plan er reguleringsplan for Et område på Gruda / Verdalen (plan-ID 2080), med ikrafttredelse 07.10.1974. Eiendommen omfattes også av reguleringsplan Kleppemarka (plan-ID 2060), ikrafttrådt 28.09.1972, hvor et mindre delareal på ca. 6 m² langs vei er regulert til kjørevei. Nord for eiendommen ligger et areal (gnr. 3, bnr. 125) som i kommuneplanen er avsatt til fremtidig offentlig eller privat tjenesteyting og regulert til offentlig bebyggelse, der deler av arealet i dag er ubebygd og kan bli gjenstand for fremtidig utbygging. Eiendommen omfattes av Kommuneplan Klepp kommune 2022-2033 arealdelen (plan-ID 2022001), ikrafttrådt 27.03.2023. Arealbruken er i planen avsatt til boligbebyggelse (nåværende). I henhold til kommuneplanens bestemmelser § 1.1 gjelder godkjente reguleringsplaner som ikke er i strid med kommuneplanen uendret. Deler av eiendommen berøres av hensynssone H190 (andre sikringssoner – høyderestriksjoner omkring Stavanger lufthamn Sola) i kommuneplanens arealdel. I henhold til bestemmelsenes § 9 gjelder høyderestriksjoner gitt med koter på restriksjonsplan for lufthamna. Innenfor restriksjonsområdet kan det ikke etableres hinder (bygg, vegetasjon, anlegg eller andre innretninger) som overstiger de fastsatte høyderestriksjonene. Godkjente tiltak i nærområdet: - Naboeiendom (gnr. 1, bnr. 814): Støyskjerm mot tomtegrensen langs opparbeidet fortau ved Verdalsvegen (sak 0042/01, igangsettingstillatelse gitt 02.03.2001). Kopi av kart, målebrev, reguleringsplaner m/bestemmelser etc. ligger vedlagt i salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse.

Parkering i garasje med motorisert leddport, samt i eget gårdsrom.

Tomteareal er 468 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Uteområdene er opparbeidet med grøntareal, diverse prydbusker, hekk og beplantning. Eiendommen har videre en romslig treterrasse med glassrekkverk og levegg, hellelagte gangstier samt en steinbelagt innkjørsel foran garasjen. Tomten er avgrenset med natursteinsmurer og gjerde. Ifølge matrikkel kartet ser garasjen i vest og boligen i øst ut til å krysse tomtegrensene, mens de på eiendoms kartet ser ut til å stå helt inntil grenselinjene mot naboeiendommene. På eiendomskartet ser i tillegg et mindre tilbygg mot nord ut til å stå delvis over grensen. Konf. megler.

Enebolig over tre plan som består av følgende rom: Hovedbygning: Kjeller BRA-i: Soverom, soverom/stue, to ganger, kontor, hobbyrom, kjølerom, vaskerom/kjøkken, bod, kjellerinngang og bad. 1. etasje BRA-i: Vindfang, stue/kjøkken, gang, bad, tre soverom og toalettrom. Loft: Gang og to soverom. Eneboligen har et samlet terrasse- og balkongareal på 59 m² tilknyttet 1. etasje. Dette består av terrasse med direkte utgang fra stue (med lagringsrom under), veranda med utgang fra soverom/karnapper, samt terrasse på baksiden av boligen med tilhørende redskapsbod. Garasje: 1. etasje BRA-e: Garasje på 18 m². Anneks: 1. etasje BRA-e: Anneks på 7 m². Anneks har tilhørende terrasseareal på 18 m². Det er avvik mellom byggetegningene og dagens planløsning. Loftet er innredet med gang og to soverom, men det foreligger ikke byggegodkjente tegninger for denne innredningen. Loftet er opprinnelig godkjent som uinnredet loftsrom og tilleggsdel. Innredet loftsetasje er ifølge tilstandsrapporten ikke godkjent for varig opphold på grunn av lav takhøyde. Loftet er innredet og omgjort uten byggemelding til kommunen og uten at nødvendig godkjennelse er gitt. Det er derfor ikke foretatt noen offentlig kontroll av byggearbeidene. Eiendommen selges slik den fremstår og selger påtar seg ikke ansvar for å byggemelde eller få godkjent omgjøringen nå i ettertid. Fra kommunen kan det komme reaksjoner overfor eier, ved f eks krav om tilbakeføring eller krav om omsøking, ileggelse av overtredelsesgebyr mv. Kommunen kan kreve at dagens forskrifter og lovverk legges til grunn ved omsøking, disse setter bl. annet krav til takhøyde, lysflate, ventilasjon, rømningsvei, brannsikring, størrelse på uteareal, antall parkeringsplasser mv. Uavhengig av reaksjonsform fra kommunen, blir dette kjøpers ansvar og risiko siden boligen selges slik den fremstår.

Innholdsrik enebolig over to hovedplan samt innredet loftsetasje, oppført i 1976 på en skjermet tomt i Verdalen. Boligen har en funksjonell planløsning med åpen stue- og kjøkkenløsning, flere soverom, to bad, separat toalettrom samt allsidige oppholds- og arbeidsrom i underetasjen. Eiendommen er oppgradert med karnapper og en romslig terrasse i Accoya, og byr på gode lagringsmuligheter i både garasje og anneks. Selger har innhentet en tilstandsrapport av boligen/eiendommen som er inntatt i salgsoppgaven. Av rapporten fremgår det at en eller flere bygningsdeler har fått tilstandsgrad ikke undersøkt/ikke tilgjengelig for undersøkelse (TG IU), 2 (TG2) og/eller 3 (TG3). Rapporten beskriver også avvik på undersøkte bygningsdeler uten tilstandsgrad. Rapporten inneholder informasjon om avvikene og konsekvensen av disse. For avvik som er gitt TG3 har den bygningssakkyndige i tillegg gitt et anslag på hva det vil koste å utbedre disse avvikene. Ettersom kjøper regnes å være kjent med forhold som tydelig fremgår av tilstandsrapporten, oppfordres du til å sette deg grundig inn i rapporten i sin helhet. Herunder også punktet om helse, miljø og sikkerhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik - Utvendig - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys - 3 | Det er registrert vinduer med råteskade. Dette gjelder kjellervindu ved kontor, hobbyrom og vinduet over hobbyrom i stue/kjøkken. Vinduer med råteskader har ikke nødvendige egenskaper ivaretatt. Det er økt risiko for vanninntrenging. - Kjeller Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre tettesjikt for gulv som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Videre kan det ikke konstateres tett forbindelse mellom membran og sluk. Det er heller ikke tettet rundt avløpsgjennomføring under servant. Det er også opplyst at det er foretatt partiell utbedring av tettesjikt pga tidligere skade. Konsekvensen er at tettesjiktet kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder og partiell utbedring, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak - Taktekking | Undertak har nådd en alder hvor det er økt risiko for at skjulte skader kan forekomme. Det er sprekker i bly ved overgang mellom tak og vegg i gavl. Det er en del mosevekst på taktekking mot mønet på side mot nord. Det er også litt vekst rundt mønet på sørside. Undertak har en mer usikker fremtidig funksjon. Det er økt risiko for vanninntrenging når det ikke er benyttet underlagspapp, da det er mye spikerhull som ikke er overdekket av annet enn strø som er klemt mot sutaksplate. Sprekk i bly medfører økt risiko for vanninntrenging. Mose holder på fuktighet og øker risikoen for skader på taktekking når vann fryser til is og ekspanderer vinterstid. Det vil lettere komme inn vann i overlapp mellom takstein der det er mosevekst. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Over halvparten av normal gjenstående brukstid på takrenner er passert. Stedvis er bordtaksbeslag for kort, slik at det ikke går nedi takrennen. Det er påbegynte råteskader på stubord. Takrennemateriale og eventuelle pakninger eller lim blir svekket med tiden pga temperatur og værpåkjenning. Sprekker/hull og utettheter kan lettere oppstå når takrenner over tid har blitt utsatt for lengdeendringer og vann som har utvidet seg når det har frosset til is. Myknerstoff i takrenner av plast vil over tid forsvinne ved eksponering av sollys. Dette medfører at plasten blir sprø og kan lett sprekke. Lekkasjer kan derfor forekomme i tiden som kommer. Der bordtaksbeslaget er for kort er det økt risiko for utvikling til større råteskader i stubord, og risiko for vanninntrenging i gesimskasse. - Takkonstruksjon/Loft | Det foreligger ikke dokumentasjon av ombyggingen av takstoler. Ombygging av en takstolkonstruksjon krever nøye prosjektering og dimensjonering da konstruksjonen opprinnelig er selvbærende, hvor alle deler i konstruksjonen har sin unike lastfordelende posisjon. Stedvis er det liten åpning hvor tilluften til loftet slippes inn mellom takstoler i overgang vegg/tak. Det er registrert skader/utettheter i dampsperre mellom kalde kneloft og oppvarmet oppholdsrom. Kottdører er heller ikke damptette. Det er registrert ventilasjonskanal som var løsnet. Det var litt fuktig isolasjon på lufterør for avløp. Det er enkelte fuktmerker i undertak. Kontrollert med fuktindikator var disse stort sett tørre, men det var fuktutslag ved enkelte punkter i undertaket. Det er usikkert om disse punktvise fuktutslagene skyldes kondens eller fukt fra oversiden pga manglende underlagspapp over sutaksplate. Det er registrert at skadedyr har hatt tilhold i kalde kneloft på et tidspunkt. Takstolkonstruksjonen kan potensielt være noe svekket etter ombygging da staget som opprinnelig var festet i et låst mønet nå er festet vertikalt opp lenger nede på overgurten. Det vurderes ikke å være snakk om store svekkelser, da det kun er en liten del av konstruksjonen som er bygget om. Undergurten (selve gulvbjelken) er uansett ikke dimensjonert for nyttelast i en W-takkonstruksjon, og gulvet vil kunne oppleves noe underdimensjonert for varig opphold. Loftet har uansett for lav takhøyde til å kunne godkjennes som rom for varig opphold. Dersom kondens oppstår, vil svekket lufting medføre svak ventilering av fuktighet. Videre er det risiko for snøsmelting fra undersiden av snølag over taktekking, som kan fryse til is nede ved takfot og føre til ødeleggelser på takrenne og takutstikk. Varm inneluft som inneholder fukt har mulighet for å komme ut i kalde kneloft. På kald side av isolasjonen er det stort sett kaldere, og luften vil kunne bli avkjølt mot kaldere flater og slippe vann i form av kondens. Når kondens oppstår og mengde kondens som blir utfelt, er avhengig av fuktinnhold i inneluften og temperatur på konstruksjonflatene på kald side av isolasjonen. Jevnlig kondensering kan medføre muggvekst. Skadedyr kan gnage på ledninger og forurense isolasjon med ekskrementer og lignende. Omfang av forurenset isolasjon i lukkede konstruksjoner kan potensielt være lik det som er synlig i isolasjonssjiktet i kalde kneloft. - Utvendig - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ikke tettet tilstrekkelig mot skadedyr. Enkelte steder er det montert museband og enkelte steder mangler museband. Det er stedvis noe værslitt kledning (riss i maling). Kledning er ellers i god stand for alderen. Det er risiko for at skadedyr kan komme seg inn i yttervegg eller har vært inni yttervegg/boligen. Skadedyr med tilhold i bolig kan forurense isolasjon og gnage på ledninger og lignende. Kledning med malingsavskalling øker risiko for utvikling av råteskader. - Utvendig - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys - 2 | Isolerglassruter på eldre vinduer er eldre enn 35 år. Eldre vinduer har derfor en redusert gjenværende brukstid. Eldre vinduer har også en del riss i maling og/eller malingsavskalling og enkelte har vanskelig åpne/lukkefunksjon. Det ene loftsvinduet har glippe mellom utvendig list og karm. Kjellervinduer er ikke tettet/ferdigstilt rundt karm utvendig. Belistning rundt vinduer er ikke fagmessig utført på loftsvindu fra 2008. Mellomliggende list under øvre vannbord mangler. Loftsvinduet har også smått påbegynt råte rundt plastdel i karm som lukkemekanismen låser mot. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Eldre vinduer har dermed en usikker fremtidig funksjon. Riss i maling og/eller malingsavskalling medfører økt risiko for utvikling til råteskader. Glippe mellom list og karm øker risikoen for vanninntrenging. Kjellervinduer som ikke er tettet/ferdigstilt rundt karm utvendig medfører økt risiko for vanninntrenging. Det er økt risiko for vanninntrenging og partiell råteutvikling. - Utvendig - Ytterdører | Skyvedør og dør til kjellerinngang er værslitt. Det er foretatt partiell utbedring av skyvedør hvor det er skiftet ut råteskadet tre i midtpost. Det er fremvist faktura for dette arbeidet i 2020. Det er fuktindikasjoner i midtstokken på befaringsdagen som tyder på at nedbryting er påbegynt igjen. Det er også et punkt med råte på utsiden av midtpost. Værslitasje medfører økt risiko for utvikling av råteskader. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Terrassebord på baksiden av boligen er værslitt. Det er skjevheter i terrasse på baksiden av boligen. Værslitasje i terrassebord medfører økt risiko for råteskadeutvikling og brekkasje. Terrasser og lignende uteoppholdsarealer med skjevhet har redusert brukervennlighet. - Utvendige trapper | Det er sprekk i trappevange av teglstein. Det er risiko for større skade når vann renner inn i sprekk og fryser til is vinterstid. - Innvendig - Overflater - 2 | Det er et hull i vegg over gulvlist på kjøkken. Avviket er av kosmetisk betydning. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er skjevheter/høydeforskjeller fra horisontalplanet som overskrider kriterier for TG-1. Avhengig av type møbler og plassering av møbler vil skjevheter i gulv på generelt grunnlag kunne medføre behov for å måtte tilpasse enkelte møbler, slik at disse står rett/parallelt med vegg. Knirk kan også lettere oppstå ved skjevheter i gulv. Mest nærliggende årsak er sig i fundament ved tilbygget karnapp på soverom mot nordvest og manglende avretting av gulv i stue/soverom i kjeller. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke. Feieluken er også vanskelig å betjene. Det er økt risiko for varmeutvikling dersom sotluke er nærmere enn 30 cm fra brennbart materiale. Avviket har hovedsakelig konsekvens i de tilfeller en eventuell pipebrann skulle oppstå. Når sotluke er vanskelig å betjene er det stor sannsynlighet for at sot ikke blir fjernet etter feiing. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er litt høy fuktmåling, men ikke kritisk høy. Fuktinnhold på 20 vektprosent er nødvendig fuktinnhold i treverk for at sopp og råteskader skal kunne utvikle seg. Dette er også grensen for når man kan lukke en ny konstruksjon etter dagens krav. I rom under terreng er imidlertid grensen satt til 15 vektprosent pga sen uttørkingsevne i disse konstruksjonene. Noe muggvekst kan forekomme ved målt verdi dersom verdien er stabil over tid. Mest nærliggende årsak er varm inneluft som lekker inn i veggen og kondenserer på mur til tider. Det er ikke benyttet dampsperre. Det er heller ikke anbefalt med dampsperre lenger. Når det ikke er etablert dampsperre vil kondens på grunnmur oppstå lettere, men fukten vil også ha mulighet for å tørke hurtigere. - Innvendige dører | På enkelte dører tar dørblad borti dørkarm eller terskel. Enkelte dører står ikke stille i åpen posisjon. Det mangler låsbeslag på enkelte dører. Dører hvor dørblad tar borti karmer eller terskler, og som ikke står stille i åpen posisjon er mindre brukervennlig. - Andre innvendige forhold | Vinduer på loft har for liten effektiv åpning til å være godkjent som alternativ rømningsvei fra etasjen. Det er over 1 meter opp til vinduskanten på vinduer på soverom i kjeller. Etasjen har dermed ikke rømningsmulighet fra annet hvert oppholdsrom. Soverom i kjeller har heller ikke tilstrekkelig dagslysflate etter dagens krav, men det er lempede krav til boliger som er omsøkt før 2011. Dagslyskravet anses som innfridd når vinduer har tilstrekkelig størrelse som rømningsvinduer på boliger omsøkt før 2011. Vinduene på soverom i kjeller har tilstrekkelig størrelse som rømningsvinduer, og dagslyskravet er dermed innfridd. Det er hindring for å klare rømme bygget innenfor tiden som anses som nødvendig for å kunne rømme et bygg i en nødsituasjon. - Kjeller Vaskerom/kjøkken - Vanntett sjikt, membran og sluk | Tettesjikt er eldre enn 15 år og mangler dokumentasjon. Tettesjikt har derfor en redusert gjenværende brukstid. Tettesjikt er ikke etablert på vegg i våtsonen. Det er usikker fremtidig funksjon. Over tid blir tettesjiktet mindre elastisk, og risikoen for brudd/utettheter i tettesjiktet øker. Det er en potensiell risiko for fuktskader på overflater i våtsonen uten tettesjikt, og lekkasje inn i veggkonstruksjonen. Risikoen for slike skader er erfaringsmessig svært liten, men krav til tettesjiktet er lik i hele våtsonen uavhengig av vannbelastningen. - Kjeller Vaskerom/kjøkken - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Fuktmålingen er noe høy. Det er vanskelig å komme til for visuell inspeksjon, men det kan se ut til at bunnsvill er noe mørkere, og preget av fuktpåkjenning. Den var imidlertid hard. Ved hulltaking er det registrert bruk av dampsperre/plastfolie i veggen. Det vurderes at noe høy fuktmåling har årsak i manglende kapillærbrytende sjikt under bunnsvill og ikke lekkasje. Det vil si at treverket suger til seg fuktighet fra grunnen. Fukten påvirker likevel rommet negativt over tid. Dersom det etableres tettesjikt på vegg på våtrommet kan det oppstå kondensskader i materialet mellom dampsperre og tettesjikt. Det er ingen problem ved dagens trepanel. - Kjeller Bad - Overflater gulv | Fallforhold er ikke tilstrekkelig for at bruksvann skal renne effektivt bort. Det er ikke tilstrekkelig nivåforskjell på 25 mm mellom topp sluk og topp tett sjikt ved dør. Det er småskader i fliser under toalett, mest sannsynlig pga tidligere innfesting av gulvstående toalett. Det er ellers enkelte fliser med riss og bom. Dersom fall ikke er tilstrekkelig vil bruksvann ikke renne effektivt bort. Det vil kunne oppstå vannsøl og/eller vannansamlinger, og badet blir derfor mindre brukervennlig. Ved bruk av kabinett/tett dusjhjørne er dette av mindre betydning i praksis. Ved manglende eller redusert nivåforskjell mellom topp sluk og topp tett sjikt ved dør, er det økt fare for vann ut i tilstøtende rom dersom en eventuell lekkasje fra andre vanninstallasjoner enn dusj oppstår. Avviket er av kosmetisk betydning. Bom i flis er hulrom under flis som tyder på mangelfull limdekning og/eller at flisen ikke har tilstrekkelig vedheft til underlag. Fliser med bom kan lettere sprekke ved påkjenning. - Kjeller Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre en eventuell lekkasje fra innebygget sisterne. Det er riss i servant. Konsekvens er at en eventuell lekkasje i sisternen ikke vil kunne oppdages før potensielle skader i konstruksjonen oppstår. Riss i servant kan på sikt føre til lekkasje fra servant. Foreløpig er avviket kun av kosmetisk betydning. - Kjeller Bad - Ventilasjon | Det er ikke etablert tilstrekkelig tilluft til rommet. Manglende tilluft medfører redusert effekt av ventileringen. For å trekke ut eksisterende luft må det komme til ny luft. - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Tettesjikt er eldre enn 15 år og mangler dokumentasjon. Tettesjikt har derfor en redusert gjenværende brukstid. Tett forbindelse mellom membran og sluk lar seg ikke konstatere. Det er ikke tettet rundt avløpsgjennomføring under servant. Det er usikker fremtidig funksjon. Over tid blir tettesjiktet mindre elastisk, og risikoen for brudd/utettheter i tettesjiktet øker. Det er en potensiell risiko for utett forbindelse, da forbindelsen ikke lar seg undersøke, og løsningen/utførelsen mangler dokumentasjon. Det betyr likevel ikke at det er noe galt med utførelsen, men utførelsen rundt sluk er uoversiktelig. Manglende tetting rundt rørgjennomføringer i våtsonen medfører økt risiko for vann inn i konstruksjonen. Det er nødvendigvis ikke stor risiko for dette ved servant, men krav til tetthet i våtsonen er lik uavhengig av vannbelastning. Gjennomføringer skal utføres uten å svekke tettheten. - 1. Etasje Toalettrom - Sanitærutstyr | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre en eventuell lekkasje fra innebygget sisterne. Konsekvens er at en eventuell lekkasje i sisternen ikke vil kunne oppdages før potensielle skader i konstruksjonen oppstår. - 1. Etasje Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er kun etablert naturlig ventilasjon og det er ingen tilluftspalte under dørblad. Kun naturlig ventilasjon medfører lite effektiv utskifting av forurenset luft i rommet, da avtrekket ikke kan behovsstyres. Dette gjelder spesielt når det heller ikke er etablert tilluftsspalte under dørblad. - Kjeller Kjølerom - Teknisk anlegg | Det er opplyst at aggregat lekker kondensvann. Det er fuktmerke i gulv utenfor kjøleaggregat, men dette var tørt ved søk med fuktindikator. Det er risiko for vannsøl og fuktskader på overflater. Selger har et kar stående under aggregat som tømmes manuelt. - Innvendige vannledninger | Vannrør har passert 33 år og har dermed en redusert gjenværende brukstid. Det er noe økt fare for at lekkasje kan oppstå som følge av alderssvekkelse i skjøter/koblinger eller rørmateriale. Kobber utvider seg når temperaturen stiger og trekker seg sammen når temperaturen synker. De lengdeendringene som oppstår i røret på grunn av temperatursvingningene, medfører over tid utmattelsesbelastninger på rørgodset. - Innvendige avløpsrør | Avløpsrør av ABS plastrør har passert 33 år og har dermed redusert gjenværende brukstid. Det er noe økt risiko for at lekkasje kan oppstå som følge av alderssvekkelse på pakninger og rørmateriale. Eldre ABS rør er mer utsatt for svekkelser enn nyere type rør av PP. - Varmtvannsbereder/tank | Det er svakt tegn til varmgang på stikkontakt. Støpsel er også litt skadet i overflaten. Påbegynte termiske skader medfører økt risiko for brann. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Dreneringen er ikke dokumentert skiftet, eller har høy alder og derfor redusert eller usikker gjenværende brukstid. Det er forhøyet fuktnivå i utforet kjellervegg. Der hvor grunnmursplast er synlig er den ikke avsluttet med topplist. Noe økt fare for svekket funksjon pga sedimentering i løpet av årene, som vil si at jordmasser over tid blander seg gradvis med drenerende masser, eller trenger inn i dreneringsrør. Svekket drenering kan medføre vanninntrenging av større eller mindre omfang. Sviktende drenering kan være en mulig årsak til forhøyet fuktnivå i utforet kjellervegg. Regnvann og spesielt slagregn har mulighet for å renne bak grunnmursplast. Dette medfører at grunnmuren ikke er tilstrekkelig fuktbeskyttet som tiltenkt, og fukt har lettere mulighet for å transporteres gjennom grunnmur/støpt gulv. Helse, miljø og sikkerhet - Sikring mot snøras: Det er manglende sikring mot snøras fra tak. - Rekkverk på veranda: Rekkverket på veranda med utgang fra karnapper/soverom er lavere enn dagens krav på 100 cm. - Utvendige trapper: Utvendige trapper mangler håndløpere/rekkverk. - Radon: Det er ikke utført måling av radon i boligen og det er ikke etablert radonsperre. - Innvendige trapper: Det er større åpninger enn 10 cm i rekkverk. - Innvendige trapper: Det er ikke fri vertikal høyde på 2 meter i gangbanen ved støpt kjellertrapp. - Innvendige trapper: Det er ikke montert håndløpere på begge sider av trappeløp i trapper.

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti.

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Beskrivelse av byggemåte er hentet fra eiendommens tilstandsrapport. Enebolig oppført på grunnmur av betong, med støpt gulv mot grunn. Yttervegger er oppført i lett bindingsverk kledd med trepanel. Etasjeskillere er av trebjelkelag. Taket har saltaksform med takstoler av tre, og er tekket med betongtakstein. Anneks: Bygget er oppført i trekonstruksjoner med utvendig trepanel, og har saltak med tresperrer/åser tekket med betongtakstein. Garasje: Bygget er oppført i betongblokker og lett bindingsverk kledd med trepanel, og har flatt tak med helning tekket med stålplater.

Elektrisitet og vedfyring. Vedovn i stue/kjøkken. Gulvvarme på bad i 1. etasje, samt på bad og vaskerom/kjøkken i kjeller. Dersom det er rom i boligen som ikke har vegg-/fastmonterte ovner så følger det heller ikke med ovner i disse rommene. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

I følge egenerklæring datert 18.09.2026 har selger på det nåværende tidspunkt ikke tegnet fastprisavtalen "Norgespris" for denne eiendommen. Det gjøres oppmerksom på at selger har anledning til å tegne Norgespris når som helst i salgsperioden. Norgespris er en fastprisavtale for strøm vedtatt av Stortinget, med virkning fra 1. oktober 2025. Dersom selger tegner Norgespris for denne eiendommen før overdragelse, vil avtalen følge eiendommen og automatisk overtas av ny eier eller leietaker ved eierskiftet. Avtalen har bindingstid som gjelder ut 2026.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

I henhold til Hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak (ID kontroll, kontroll av reelle rettighetshavere, mv). Kundetiltak skjer løpende og vil blant annet gjennomføres når handel inngås og ved gjennomføring av oppgjøret, samt dersom det foreligger mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter Hvitvaskingsloven. Meglerforetaket er forpliktet til å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim.

Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Dersom selger ikke er forbruker (firma/profesjonell aktør), gjelder ikke bestemmelsen om at megler ikke kan formidle bud med kortere akseptfrist enn kl 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring fra Fremtind forsikring. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen. Se nettsidene til SpareBank 1 for mer informasjon om hva forsikringen dekker og hvilke begrensninger som gjelder. Kjøper har plikt til å gjøre seg kjent med selgers egenerklæring. Egenerklæringen er lagt ved salgsoppgaven.

Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Advokatforsikring for boligeiere har samme dekning som boligkjøperforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområder i privatlivet. Les mer om begge forsikringene i vedlagte materiell eller på help.no. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6.400,- i kostnadsgodtgjørelse for hver forsikringsavtale som formidles på Advokatforsikring for boligeiere og kr 5.400,- i kostnadsgodtgjørelse for Boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.

De kommunale avgiftene dekker vann, avløp, renovasjon og feiegebyr. I oppgitt beløp inngår også eventuell eiendomsskatt til kommunen. Den totale kostnaden kan variere etter eget forbruk. Det er installert vannmåler og kommunale avgifter betales etter forbruk.

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto senest 2 virkedager før overtakelsesdato. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud.

Bolig med en boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Deler av boligen er/har vært utleid/kan leies ut, og arealet er godkjent for beboelse. Utleie av deler av egen bolig er ikke et søknadspliktig tiltak, dog er det en forutsetning at bruken av arealene er i tråd med tidligere godkjenninger, samt at det er intern forbindelse mellom hoveddelen og det arealet som leies ut. Dette følger av plan- og bygningsloven. Det er et generelt krav om radonmåling ved utleie av bolig dersom boligen ligger i 2. etasje eller lavere.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.§ 3-9 1. ledd 2. pktm. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtagelsesdato o.l.) gjennom Altinn.