Fagerlivegen 3C

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Fellesgjeld

Sameiet har ingen fellesgjeld.

kr 0
Dette utgjør andelens fellesgjeld pr. 28.04.2026

Forsikringspolise

7274142

Areal

BRA: 196 m²
BRA-i: 196 m²
TBA: 14 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Utendørs biloppstilling på felles eiet tomt. Det foreligger ingen skriftlig avtale om hvilken seksjon som parkerer hvor på eiendommen. Gjeldende praksis er at parkering for seksjonen som selges skjer på østsiden av huset, mens naboen over parkerer på vestsiden av huset.

Eiendom

Tomteareal er 502 m² på eiet tomt.

Byggeår

1932

Innhold

Halvpart av tomannsbolig over to etasjer (1. etasje og kjeller) som inneholder: 1. etasje: Vindfang, gang, stue, 2 soverom, kjøkken, bad og vaskerom. Kjeller: Entré, gang, kjøkken, bad, 2 soverom, stue og toalettrom. Det fremkommer av begjæring om reseksjonering av eiendommen fra 2015 at utearealet/tomten er fellesareal.

Standard

1. etasje: Entré/gang: Velkommen inn! Entréen har parkett på gulvet. Det passer fint å sette inn garderobeskap eller annen oppbevaringsløsning for yttertøy og sko i gangen innenfor. Stue og veranda: Stor stue som er delvis delt i to, og enkelt kan innredes i ulike soner. Fra stuen er det utgang til en sydvendt, overbygd veranda på 14 m² med videre adkomst ned til hagen. Fra verandaen er det sjøgløtt mellom husene i forkant. Kjøkken: Det er parkett på gulvet, malte vegger og malt slett himling. Kjøkkeninnredningen har glatte fronter og benkeplate i laminat. Det er hvitevarer bestående av komfyr, oppvaskmaskin og kjøleskap. Over benkeplaten er det montert belegg eller lignende med flismønster som sprutsikring. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut. Bad: Badet er fra ca. 2007 da boligen ble renovert. Badet har flislagt gulv med gulvvarme, flislagte vegger og malt slett himling. Rommet er innredet med baderomsinnredning med heldekkende servant, vegghengt toalett og dusjkabinett. Det er en elektrisk styrt avtrekksvifte på veggen. Badet har plastsluk og smøremembran. Utførelsen av membranarbeidet er imidlertid ikke dokumentert, og detaljene rundt oppbyggingen er ukjente. Hulltaking er ikke utført, da veggen grenser mot vaskerom på den ene siden og kjøkken på den andre. Hulltaking i vaskerom utføres normalt ikke, og fra kjøkkensiden er det begrenset innsyn til bakenforliggende konstruksjoner, samtidig som det er økt risiko for å treffe skjulte rørføringer og installasjoner. Vaskerom: Vaskerommet er fra ca. 2007 da boligen ble renovert. Det er flislagt gulv med gulvvarme, malt tapetstrie på veggene og malt slett gips i himlingen. Rommet er innredet med utslagsvask i stål og opplegg for vaskemaskin. Det er benkeskap med laminat benkeplate. Vaskerommet har plastsluk og smøremembran. Utførelsen av membranarbeidet er imidlertid ikke dokumentert, og detaljene rundt oppbyggingen er ukjente. Rommet har kun naturlig lufting via spalteventil i vinduet. Hulltaking er ikke utført siden tilstøtende vegg er badet og andre aktuelle vegger er yttervegger. Soverom: Det er to gode soverom i 1. etasje. Begge soverommene har plass til dobbeltseng, og det ene soverommet er innredet med garderobeskap. Innvendige overflater: I 1. etasjen er det flis i vindfanget og parkett i andre rom. På veggene er dert malt tapetstrie og i himlingen er det malt slett gips. Kjeller: Kjøkken: Det er laminat på gulvet, malte plater på veggene og malt slett himling. Kjøkkeninnredningen har profilerte fronter og benkeplate i laminat. Det er hvitevarer bestående av komfyr og oppvaskmaskin. Over benkeplaten er det montert laminat plater med flismønster som sprutsikring. Det er kjøkkenventilator med kullfilter. Stue: Stue med plass til sofagruppe og TV-møblement. Det er lagt et pent laminatgulv, og vegger er malt opp våren 2026. Bad: Badet er fra ca. 2010 i forbindelse med oppussing av kjellerleiligheten. Rommet har flislagt gulv med varmekabler, vegger kledd med våtromsplater og malt gipshimling. Det er målt en høydeforskjell på ca. 25 mm fra topp flis ved døren til sluket under dusjkabinettet. Badet er innredet med servantskap med speil, vegghengt toalett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Det er installert avtrekksvifte i vindu. Videre er varmtvannsbereder og fordelerskap for rør-i-rør-system plassert i rommet. Badet har to sluker i plast, én plassert under dusjkabinettet og én under skapet ved vasken. Det er benyttet smøremembran som tettesjikt, men utførelsen av membranarbeidet er ikke dokumentert, og detaljene rundt oppbyggingen er ukjente. Badet er utstyrt med elektrisk styrt vifte og tilluft via en luftespalte mellom dørbladet og terskelen. Det er tatt hull i veggen på kjøkkenet mot der vaskemaskinen står. Måleresultatet viste 0 % fukt, noe som indikerer at konstruksjonen er tørr. Våtrommet er i tillegg kontrollert med egnet fuktmåler, og det ble ikke registrert unormale fuktverdier i våtsoner på verken gulv eller vegger. Toalettrom: Det er flis på gulvet, malte panel på veggene og malt slett himling. Det er vegghengt toalett, enkel servant og lys på veggen. Rommet har naturlig lufting med ventil i vinduet. Rommet er byggemeldt og godkjent som bod. Se punktet "Ferdigattest" for ytterligere informasjon. Soverom: Det er to soverom i kjelleren. Soverommene har plass til seng, skrivepult og oppbevaringsmøbler. Det ene soverommet er innredet med garderobeskap. Innvendige overflater: I kjelleren er det laminat på gulvene, flis i entreen og betonggulv i boden. På veggene er det malt mur på ytterveggen og malte panelplater på innvendige vegger. I himlingen er det malt slett gips.

Hvitevarer

Hvitevarer overtas i den tilstand de har vært benyttet av selger. Det gis ingen garanti utover dette.

Adkomst

Det vil bli skiltet i regi av EiendomsMegler 1 ved annonsert fellesvisning.

Byggemåte

Informasjonen er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 20.04.2026. Det er en leilighet i 1. etasjen med utleieleilighet i kjeller. Boligen er en horisontaldelt tomannsbolig på 3 etasjer som ble opprinnelig oppført i 1932. Taktekking: Taktekking består av stål/aluminiumsplater, som er pressformede stålplater med beskyttende overflatebehandling og påført steingranulat. Taket ble ifølge eier vasket av profesjonelt firma høsten 2025. Tak (takkonstruksjon, taktekking og skorstein) er kontrollert fra takfot via stige. Det er ikke foretatt ferdsel på taket grunnet høyde og fallrisiko. Vurderingen er derfor begrenset til observasjoner fra takfot og bakkenivå, og eventuelle skjulte skader eller avvik kan ikke utelukkes. Nærmere undersøkelser anbefales ved etablering av forsvarlige sikringstiltak. Nedløp og beslag: Nedløp og takrenner er av lakkert stål. Takhatter og pipebeslag er av lakkert eller plastisolbelagt beslag. Nedløpende er ført ned i grunnen og tilkoblet overvannsrør som leder vannet bort fra eiendommen. Veggkonstruksjon: Ytterveggene over grunnmur er oppført i isolert bindingsverk eller reisverk av tre, med vindsperre og lekter, og er utvendig kledd med liggende bordkledning. Hele boligen ble beiset/malt i 2025. Takkonstruksjon/Loft: Takkonstruksjonen er utført som saltak med sperrekonstruksjon og undertak av trepanel og duk. Konstruksjonen er besiktiget via kott i leiligheten i 2. etasjen. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass. Vinduene er fra ulike perioder, herunder fra 1970-tallet, 2000-tallet og nyere tid (2017). Det er også registrert bruk av glassbyggerstein som vindu i kjelleren. Dører: Boligen har ytterdører og balkongdør i treverk. I 1. etasje er det fabrikkmalt ytterdør med glassfelt. I kjeller er det malt ytterdør i treverk. Fra stue i 1. etasje er det tofløyet balkongdør med 2-lags glass. Balkonger, terrasser og rom under balkonger: Det er en sørvendt veranda i treverk med et areal på ca. 14 m². Etasjeskille/gulv mot grunn: Boligen har støpt betonggulv på grunn og i henhold til datidens standard er det ikke ikke isolasjon og dampsperre i grunnen. Etasjeskille videre i bygningen er i treverk. Pipe og ildsted: Boligen har to piper i teglstein og det begge pipene er renovert med stålrør. Rom under terreng: Rommene i kjelleren ligger delvis under terreng. Ytterveggene består av åpne murkonstruksjoner, og hulltaking er derfor ikke mulig. Det er imidlertid utført fuktsøk på de tilgjengelige åpne konstruksjonene og på gulvlistene. Oppvarming: Boligen varmes opp med luft-til-luft varmepumpe plassert i stue samt vedovn. Øvrig oppvarming skjer ved bruk av elektriske panelovner og varmekabler i bad og vaskerom. Vannledninger: Boligen er utstyrt med rør-i-rør system med plastrør, samt deler av vanninstallasjonen i kobberrør. Det er fordelerskap plassert på badene i begge etasjer. Vanninntak og hovedstoppekran er plassert i luke på vegg bak dusj i kjelleren. Avløpsrør: Det er avløpsrør av plast og støpejern. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via spalteventiler i vinduer og veggventiler. Varmesentral: Det er installert varmepumpe i stuen i 1. etasjen. Varmtvannstank: Det er to varmtvannstanker på ca. 200 liter hver. Den ene står på badet i kjelleren og betjener denne etasjen. Den andre står på toalettrommet i kjelleren og betjener 1. etasjen. Elektrisk anlegg: Boligen har 230V elektrisk anlegg med automatsikringer og jordfeilbryter. Det er sikrignsskap i hver etasje. Kursfortegnelsen samsvarer med antall sikringer. Det gjøres oppmerksom på at vurderingen utelukkende er basert på dokumentasjonen og enkle visuelle observasjoner, og ikke en elektrofaglig gjennomgang av anlegget. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? Nei. Spørsmål til eier 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. Svar: 2007 Det ble montert nytt skap og nye sikringer i kjelleren i 2014. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Ja. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Nei. Det ligger bare for komfyrvakt på boligmappa. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? Ukjent. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? Nei. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? Nei. Generelt om anlegget 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank. Svar: Nei. 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Nei. Inntak og sikringsskap 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? Nei. 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? Ja. 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja. Se generell kommentar. Generell kommentar På generelt grunnlag anbefales det en gjennomgang av det elektriske anlegget i forbindelse med omsetning av bolig. I henhold til opplysninger fra selger er det ikke kjent forhold ved anlegget som tilsier vesentlige avvik. Det er heller ikke observert forhold som gir indikasjoner på vesentlige avvik, basert på den forenklede visuelle kontrollen som utføres ved tilstandsrapport nivå 1, i tråd med kravene i Forskrift til avhendingsloven. Fuktsikring og drenering: Drenering og fuktsikring er antakelig fra da boligen ble totalrenovert i 2007. Grunnmur og fundamenter: Boligen har fundament og grunnmur i sparesteinsmur og betong. Terrengforhold: Eiendommen er forholdsvis flat og opparbeidet med gruslagt innkjørsel, plenareal og hekk. Det er svak helning mot sørøst. Radon: Boligen er ikke oppført med radonsperre, noe som verken var et krav eller vanlig praksis på oppføringstidspunktet. Eiendommen ligger i et område med moderat til lav aktsomhetsgrad for radon. Himlingshøyde: Himlingshøyden i kjeller er ca. 2.06m og i 1. etasje er den ca. 2,37 meter. Nedenfor gjengis en kort oppsummering der den bygningssakyndige har beskrevet avvik ved boligen som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2), 3 (TG 3) eller ikke undersøkt (TGIU). Følgende har fått tilstandsgrad 3 (Store eller alvorlige avvik) i tilstandsrapport: Vinduer: Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er registrert råteskade på vindu i soverom mot sør i 1. etasje. Eldre vinduer har også synlig slitasje i overflatene samt noe sprekkdannelse i treverket. Det er videre observert uferdig utførelse med synlig byggskum over vindu i kjeller. Konsekvens/tiltak: Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer med råteskader må erstattes med nye. Konsekvens: Råteskader kan føre til redusert styrke og funksjon i vinduet. Sprekkdannelser og overflateslitasje kan gi økt fuktopptak og bidra til videre nedbrytning. Uferdig utførelse med synlig byggskum kan gi økt risiko for luftlekkasjer og fuktinntrenging dersom det ikke er tilstrekkelig beskyttet. Kostnadsestimat: Under 20 000. Prisestimatet gjelder utskifting av vinduet på soverommet i 1. etasjen. Følgende har fått tilstandsgrad 2 (Avvik som kan kreve tiltak) i tilstandsrapport: Utvendig - Nedløp og beslag: Det er rust på innfestingen av takrenner/nedløp. Det er registrert noe rust på rennekrokene og overliggerne som ble observert fra stigen ved takfoten. Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak i nær fremtid. Konsekvens: Rustangrepene vurderes per i dag ikke å ha vesentlig betydning for funksjonen, men kan over tid føre til svekket innfesting dersom utviklingen fortsetter. Utvendig - Veggkonstruksjon: Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er registrert spredt råteskade på vestfasaden. Det er utført stikkprøvekontroll fra bakkenivå. Konsekvens/tiltak: Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Utvendig - Takkonstruksjon/Loft: Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Det er observert muselort på kottene i leiligheten på toppen. Konsekvens/tiltak: Det er observert muselort i kott i leiligheten i øverste etasje, noe som indikerer tidligere eller pågående museaktivitet. Det foreligger usikkerhet knyttet til om aktiviteten fortsatt pågår, da inspeksjonen har vært begrenset. Det kan ikke utelukkes at museaktivitet også forekommer i yttervegger eller andre skjulte bygningsdeler. Eventuelle skader på isolasjon, dampsperre eller konstruksjon kan dermed ikke fullt ut kartlegges uten inngrep. Manglende eller utilstrekkelig musesperre i kledningen øker risikoen for videre eller ny aktivitet. Det anbefales å undersøke nærmere om det fortsatt er mus i bygningen, og om dette har medført skader. Det bør etableres tilfredsstillende musesperre i kledningen for å hindre inntrenging. Dersom det påvises aktivitet, må nødvendige tiltak gjennomføres for å stanse videre tilgang og utbedre eventuelle skader. Innvendig - Overflater: Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er registrert slitasje på laminatgulv i kjelleren, herunder gliper og hevelser i skjøter. Videre er det observert noe svertesopp på lister og nedre del av yttervegger enkelte steder. Noe som kan ha sammenheng med dårlig ventilasjon og fuktopptrekk i vegger og gulv. Konsekvens: Gliper og hevelser kan påvirke gulvets funksjon og levetid. Slitasje har ellers primært estetisk betydning. Svertesopp kan påvirke inneklima og kan være tegn på forhøyet fuktbelastning. Tiltak: Det anbefales vurdering av utbedring eller utskifting av berørte gulvpartier. Overflater kan oppgraderes ved behov. For områder med svertesopp anbefales rengjøring og tiltak for å redusere fuktbelastning, herunder vurdering av ventilasjon og eventuelle fuktsikringstiltak. Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn: Det er gjennomført målinger av planhet i stue i 1. etasje, samt i stuen og på et soverom i kjelleren. Måleresultatene ligger over anbefalte toleransekrav i henhold til NS 3600. I stue er det målt ca. 18 mm avvik over 2 meter. I kjellerstuen er det bra med ca. 5 mm høydeforskjell gjennom rommet, og på soverommet er det ca. 1 cm gjennom rommet. Konsekvens: Høydeforskjellene ligger marginalt utenfor toleransekravene for boliger i henhold til NS 3600. Avvikene har ingen betydning for gulvenes funksjon eller sikkerhet i daglig bruk. Tiltak: Det er ikke behov for umiddelbare tiltak. Innvendig - Rom under terreng: Det er registrert forhøyet fuktnivå (ca. 26 %) i gulvlist på ett soverom. Dette er over anbefalte nivåer for treverk, hvor måleverdier under ca. 17 % normalt regnes som tørt. Det er også registrert fuktutslag på murvegger samt forekomst av svertesopp på veggflater, særlig der møbler har stått inntil yttervegg. Konsekvens: Forhøyet fuktinnhold og svertesopp kan påvirke inneklimaet negativt og kan over tid medføre skade på materialer og tilstøtende konstruksjoner dersom forholdet vedvarer. Tiltak: Det anbefales tiltak for å redusere fuktbelastningen, herunder vurdering av drenering, utvendig fuktsikring og ventilasjon. Overflater med svertesopp bør rengjøres. Det anbefales også å unngå plassering av møbler tett inntil yttervegger for å bedre luftsirkulasjonen. Videre undersøkelser anbefales for å avklare årsak og omfang av fuktpåvirkningen. Innvendig - Innvendige dører: Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er registrert enkelte dører tar i terskelen og karmen. Konsekvens: Forholdet medfører i hovedsak redusert brukskvalitet og økt slitasje på dørblad, karm og hengsler. Det vurderes ikke som konstruktivt skadelig, og har normalt ingen betydning for bygningens sikkerhet eller funksjon. Tiltak: Det anbefales justering av dørblad og hengsler, eventuelt enkel tilpasning av karm eller høvling av dørblad. Tiltaket vurderes som enkelt vedlikehold og ikke som et akutt eller omfattende tiltak. Tekniske installasjoner - Vannledninger: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for enkelte av de synlige kobberrørene. Det er registrert noe grønn irr på kobberrørene, noe som kan indikere begynnende korrosjon. Videre mangler det tettemuffer i enden av varerør på rør-i-rør-systemet. Stengeventilen i fordelerskapet i 1. etasje stenger kun det kalde vannet. Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av alder og registrert irr på kobberrørene er økt risiko for lekkasjer over tid som følge av korrosjon. Manglende tettemuffer på varerør kan medføre at eventuelt lekkasjevann ikke ledes korrekt ut i rommet, men i stedet kan trenge inn i konstruksjonen og gi skjulte fuktskader. I tillegg medfører det at stengeventilen i fordelerskapet i 1. etasje kun stenger det kalde vannet, at det ikke er full avstengningsmulighet for hele anlegget. Det anbefales å kontrollere kobberrørene nærmere og vurdere utskifting der det er tegn til svekkelse. Videre bør det monteres tettemuffer på varerørene i rør-i-rør systemet for å sikre korrekt avledning av lekkasjevann, samt etablere løsning for full avstengning av både kaldt og varmt vann. Tekniske installasjoner - Avløpsrør: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Når avløpsledninger har passert store deler av forventet brukstid, øker risikoen for slitasje, tæring, lekkasjer og tilstopping, særlig for eldre støpejernsrør. Skjulte skader kan ikke utelukkes, og lekkasjer kan føre til fukt- og følgeskader før de oppdages. Det anbefales jevnlig oppfølging, og ved symptomer som dårlig avrenning, lukt eller lekkasje bør det gjennomføres nærmere undersøkelser, for eksempel rørinspeksjon. Utskifting bør påregnes ved funksjonssvikt eller i forbindelse med oppgraderinger. Tekniske installasjoner - Varmtvannstank: Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er tilkoblet via støpsel, noe som ikke er i samsvar med dagens forskriftskrav, men som var vanlig praksis på oppføringstidspunktet. Gjeldende regelverk krever fast tilkobling for beredere med effekt over 1500 W. Konsekvens/tiltak: Varmtvannstanken er ikke tilkoblet i henhold til gjeldende forskriftskrav, da den er tilkoblet med støpsel. Kravet om fast tilkobling ble innført i 2010 for å redusere risiko for varmgang og brann i stikkontakter, og forholdet medfører derfor økt risiko for varmgang. Det anbefales å etablere fast tilkobling av varmtvannstanken ved bruk av autorisert elektroinstallatør i henhold til gjeldende krav. Tomteforhold - Fuktsikring og drenering: Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Det er observert fuktsperre som ligger under terrengnivå, samt at topplist mangler enkelte steder. Med bakgrunn i registrerte fuktforhold i kjelleren vurderes det som sannsynlig at konstruksjonen er utsatt for fuktpåvirkning fra grunnen. Konsekvens/tiltak: Det må foretas nærmere undersøkelser, det kan ikke utelukkes behov for tiltak. Konsekvensen av redusert funksjon i drenering og/eller tettesjikt, sammen med fuktsperre som ligger under terreng og manglende topplist enkelte steder, er økt risiko for fuktinntrengning i grunnmuren. Dette kan føre til vedvarende fuktbelastning i kjellerkonstruksjoner, med fare for svertesopp, muggsopp, saltutslag og nedbrytning av materialer over tid. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser av drenering og fuktsikring, samt vurdere tiltak som reetablering/utbedring av drenering, korrekt avslutning av fuktsperre over terreng og montering av topplist der dette mangler. Våtrom - 1. etasje - Bad - Overflater vegger og himling: Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Konsekvens: Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det vurderes som liten risiko for fuktskader på vindu/dør slik rommet er benyttet i dag, da dusjkabinett begrenser direkte vannpåvirkning. Dersom bruken endres, eller dusjkabinettet fjernes, kan vindu/dør bli utsatt for fuktpåvirkning som kan føre til materialskader over tid. Begrenset inspeksjonsmulighet medfører at eventuell begynnende skade kan være vanskelig å avdekke. Tiltak: Det anbefales å opprettholde dusjkabinett som løsning for å redusere fuktbelastningen i våtsonen. Ved fremtidig rehabilitering av våtrommet bør det vurderes å etablere fuktbestandige løsninger i våtsone, eventuelt flytte eller utbedre vindu/dør. Forholdet vurderes som påregnelig vedlikehold/oppgradering og ikke som et akutt strakstiltak. Våtrom - 1. etasje - Bad - Overflater gulv: Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er målt en høydeforskjell fra topp flis ved terskelen til topp sluk på ca. 10 mm. Konsekvens/tiltak: Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. I tillegg er det dusjkabinett, noe som minker vannbelastningen på gulvet. Våtrom - 1. etasje - Bad - Sluk, membran og tettesjikt: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det finnes ikke dokumentasjon på utførelsen. Konsekvens/tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Manglende dokumentasjon på våtrommets tettesjikt medfører usikkerhet knyttet til utførelse, tetthet og fremtidig funksjon. Uten dokumentasjon foreligger det økt risiko for skjulte feil og mangler i konstruksjonen, som på sikt kan medføre behov for utbedringer. Konsekvensen av eventuell svikt i tettesjiktet er risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen, med påfølgende fare for skjulte fuktskader, mugg- og råteutvikling samt behov for omfattende utbedringer. Våtrom - 1. etasje - Bad - Sanitærutstyr og innredning: Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det vegghengte toalettet har innebygd sisterne uten drensåpning eller spalte nederst. Ved eventuell lekkasje kan vann samle seg bak veggen og føre til skjulte skader som ikke oppdages umiddelbart. Konsekvens/tiltak: Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Det anbefales at dette avklares med rørlegger og at drenshull eller lignende etableres. Våtrom - 1. etasje - Bad - Ventilasjon: Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er ikke spalte for tilluft ved døren. Konsekvens/tiltak: Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Våtrom - 1. etasje - Vaskerom - Overflater vegger og himling: Det er registrert en del skade og slitasje på veggen ved døren. Konsekvens/tiltak: Overflatene må repareres og males for å få tilstandsgrad 1. Konsekvensen av tiltaket er estetisk. Våtrom - 1. etasje - Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Smøremembran som er 15 år eller eldre har passert halvparten av forventet brukstid. Det foreligger heller ikke dokumentasjon av oppbyggingen og løsningen er dermed usikker. Konsekvens/tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Manglende dokumentasjon på våtrommets tettesjikt medfører usikkerhet knyttet til utførelse, tetthet og fremtidig funksjon. Uten dokumentasjon foreligger det økt risiko for skjulte feil og mangler i konstruksjonen, som på sikt kan medføre behov for utbedringer. Konsekvensen av eventuell svikt i tettesjiktet er risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen, med påfølgende fare for skjulte fuktskader, mugg- og råteutvikling samt behov for omfattende utbedringer. Våtrom - 1. etasje - Vaskerom - Ventilasjon: Rommet har kun naturlig ventilasjon. Det er kun ventilasjon via luftespalte i vinduet eller ved åpning av vinduet. Dett er ikke i tråd med kravet i NS 3600. Konsekvens/tiltak: Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Kjeller - Kjøkken - Avtrekk: Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Konsekvens/tiltak: Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. Kullfilterventilator gir kun resirkulering av luft og har begrenset evne til å fjerne fukt, os og matlukt fra kjøkkenet. Manglende forsert eller mekanisk avtrekk fra kokesonen kan medføre økt fukt- og luktbelastning i rommet, samt økt risiko for avsetninger på overflater over tid. Det anbefales å etablere ventilator med avtrekk til det fri eller annen dokumentert forsert avtrekksløsning fra kokesonen. Våtrom - Kjeller - Bad - Overflater vegger og himling: Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Det er registrert løse baderomsplater i nedre del av veggen og det er ikke benyttet bunnlist som tilhører våtromssystemet. Det er i tillegg registrert vindu i våtsonen. Konsekvens/tiltak: Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Risikoen for dette er lav så lenge det benyttes dusjkabinett som i dagens situasjon. Det anbefales uansett at platene monteres skikkelig og dette vil kreve demontering og at enkelte plater må skiftes ut. Det anbefales at bruksanvisningen til leverandøren benyttes. Våtrom - Kjeller - Bad - Overflater gulv: Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist manglene flis på ene hjørnet ved varmtvannsberederen. Det er ikke fuget i overgangen gulvfliser og sokkelflisene. Konsekvens/tiltak: Om bakenforliggende tettesjikt er helt og montert korrekt er dette estetisk avvik. Det anbefales at dette undersøkes av flislegger og at flisene og fugene som mangler blir montert. Våtrom - Kjeller - Bad - Sluk, membran og tettesjikt: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Smøremembran som er 15 år eller eldre har passert halvparten av forventet brukstid. Det foreligger heller ikke dokumentasjon av oppbyggingen og løsningen er dermed usikker. Konsekvens/tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Våtrom - Kjeller - Bad - Sanitærutstyr og innredning: Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det er påvist skader på innredning. Det vegghengte toalettet har innebygd sisterne uten drensåpning eller spalte nederst. Ved eventuell lekkasje kan vann samle seg bak veggen og føre til skjulte skader som ikke oppdages umiddelbart. Det er påvist svelleskader i underkant på sidene på servantskapet. Konsekvens/tiltak: Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Det anbefales at dette avklares med rørlegger og at drenshull eller lignende etableres. Svelleskadene på innredningen er kosmetisk, men vil med tiden kunne utvikle seg til større skader om ikke tiltak foretas. Kjeller - Toalettrom - Overflater og konstruksjon: Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Konsekvens/tiltak: Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Manglende mekanisk ventilasjon kan medføre dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for kondens- eller muggskader over tid. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk fra toalettrommet for å sikre tilstrekkelig ventilasjon i henhold til gjeldende krav. TGIU i tilstandsrapport - konstruksjoner som ikke er undersøkt: - Ingen. Forhold som åpenbart kan medføre fare for helse, miljø og sikkerhet: Radon: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Konsekvens/tiltak: Det bør gjennomføres radonmålinger. Konsekvensen av manglende radonmålinger og fravær av radonsperre er at det er usikkerhet knyttet til radonnivået i boligen, og det kan ikke utelukkes forhøyede konsentrasjoner. Dette kan over tid utgjøre en helserisiko ved opphold i boligen. Det anbefales å gjennomføre radonmålinger for å kartlegge nivået, og ved påviste forhøyede verdier bør det vurderes tiltak som tetting av konstruksjoner mot grunnen og eventuelt etablering av radonreduserende tiltak, for eksempel radonbrønn eller ventilasjonstiltak. Informasjonen i dette avsnittet er hentet fra tilstandsrapporten. Opplistingen over er ikke nødvendigvis uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell.

Eiendomstype

Halvpart av tomannsbolig.

Oppvarming

Boligen varmes opp med luft-til-luft varmepumpe plassert i stue, samt vedovn. Øvrig oppvarming skjer ved bruk av elektriske panelovner og varmekabler i bad og vaskerom. Seksjonen består av to boenheter med egne adresser. Boenheten i 1. etasje har adresse Fagerlivegen 3C, og utleiedelen i kjeller har adresse Fagerlivegen 3E. Ifølge opplysninger fra Nordmøre og Romsdal Brann og Redning IKS pr. 08.04.2026 er det ingen registrerte fyringsanlegg på adressen. Rapporten gjelder Fagerlivegen 3E. Megler har foreløpig ikke mottatt rapport for Fagerlivegen 3C, og det er usikkert om Nordmøre og Romsdal Brann og Redning IKS har informasjon om ildstedet i Fagerlivegen 3C. Montering av ildsted er meldepliktig til kommunen og brannvesen. Kjøper overtar ansvaret for å eventuelt melde ildstedet inn til brannvesenet, samt risiko og konsekvenser, herunder også eventuell kostnader for manglende innmelding, kontroll og feiing. Det er ikke inngått avtale om Norgespris på strøm for boligen. Informasjon om Norgespris: https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/strom/sporsmal-og-svar-om-norgespris/id3089310/?expand=factbox3113088

Regulering

Eiendommen ligger i et område som etter reguleringsplan for Rønningmarka (ID: 1572) er regulert til villamessig bebyggelse. Kopi av situasjonskart, reguleringsplan m.v. følger vedlagt. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse. Reguleringsplan: ID1572 Navn: Rønningmarka Plantype: Eldre reguleringsplan Status: Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse: 05.07.1973 Bestemmelser: https://www.arealplaner.no/1506/dokumenter/1069/1572_bestemmelser.pdf Kommuneplan: ID K201401 Navn: Kommuneplanens arealdel for Molde - del 1, 2015-2025 Plantype: Kommuneplanens arealdel Status: Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse: 06.10.2016 Bestemmelser: https://www.arealplaner.no/1506/dokumenter/2717/K201401_Planbestemmelser_vedtatt.pdf Delarealer: Delareal: 502 m² Arealbruk: Boligbebyggelse,Nåværende Delareal: 503 m² KPHensynsonenavn: S_130 KPSikring: Byggeforbud rundt veg, bane og flyplass Kommuneplan under arbeid: ID: K202501 Navn: Kommuneplanens arealdel for Molde 2028 - 2040 Status: Planlegging igangsatt Plantype: Kommuneplanens arealdel

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp via private stikkanlegg.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger.

Andre relevante opplysninger

Sameiet er ikke konstituert/formalisert med styre, forretningsfører eller særskilte vedtekter/budsjett/regnskap/årsberetning. Fakturaer betales fortløpende. Det foreligger tinglyst reseksjonering fra 2015 som viser at uteområdene på tomten er å anse som fellesareal. Selger eier i dag begge seksjoner og har til nå vært alene om å betale alle kostnader for drift, vedlikehold og forsikring av eiendommen. Det har følgelig ikke vært praktisert månedlige felleskostnader eller deling av utgifter til nå. Kjøper må påregne å dele løpende kostnader med naboen i leiligheten over, fordelt etter eierbrøk. Selger opplyser at det er ønskelig å innføre en månedlig felleskostnad som skal betales inn til en felles konto for de to seksjonene for løpende kostnader og oppsparing til fremtidig vedlikehold. Hva beløpene per måned vil bli er ikke avklart, og kjøper må påregne å bli enig med eier av seksjon 1 om hvordan dette skal gjennomføres. Selger opplyser at årlig forsikringspremie for hele huset p.t. er kr 39 430,-. Eiendommen er markert i "Sefrakminne" kategori i SEFRAK-registeret. Dette gjelder bygning oppført ca. 1932. Dette kan medføre begrensinger ifm. eventuell riving eller endring på bygningen. SEFRAK er en forkorting for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner. Dette sekretariatet hadde ansvaret for en landsomfattende registrering av eldre bygninger. Et omfattende feltarbeid ble gjort i perioden 1975-1995. I dag er det Riksantikvaren som administrerer SEFRAK i samarbeid med fylkeskommunene. På https://www.miljostatus.no/kart finnes mer informasjon om SEFRAK og om tilgang på den informasjonen som er registrert.» Konferer megler for mer informasjon.

Boligsalgsrapport / Takst / Våtromstest

Taksten er avholdt den 19.04.2026 av takstmann

Takstmanns konklusjon:
Nedenfor gjengis en kort oppsummering der den bygningssakyndige har beskrevet avvik ved boligen som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3). TG3: TG2: Deler av informasjonen i dette avsnittet er hentet fra tilstandsrapporten. Opplistingen over er ikke nødvendigvis uttømmende og interessenter oppfordres til å lese og sette seg grundig inn i alt salgsmateriell.

Boligselgerforsikring

Selger har tegnet boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen. Salgsdokumentasjon innhentes av forsikringsselskapet etter tinglysning. Se nettsidene til Sparebank 1 for mer informasjon om hva forsikringen dekker og hvilke begrensninger som gjelder. I vedlagte egenerklæring opplyses det om følgende: Boligen ble kjøpt 2018. Selger har ikke bodd i boligen de 12 siste månedene. Boligselger har kjøpt boligselgerforsikring. 3. Vet du om det finnes dokumentasjon på hvordan bad/våtrom er bygget opp? Ja. 5. Vet du om det er utført arbeid på tak, yttervegg, vindu, dører eller annen fasade, enten av deg eller tidligere eiere? Ja. Faglært arbeid: 1. Hvilket år ble jobben fullført?: 2019 Firmanavn: Byggmester Fiske Beskrivelse av arbeidet: Skifte av er soveromsvindu. 19. Vet du om det er, eller har vært, feil eller skader knyttet til ildsted eller pipe? Ja. Har renovert begge pipene. Godkjent. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Ja. Faglært arbeid: 1. Hvilket år ble jobben fullført?: 2022 Firmanavn: Fliseksperten, ved murermester Pedersen Beskrivelse av arbeidet: Renovering av pipeløp. 20. Vet du om det er gjort arbeid på ildsted eller pipe, enten av deg eller tidligere eiere? Ja. Faglært arbeid: 1. Hvilket år ble jobben fullført?: 2022 Firmanavn: Fliseksperten Beskrivelse av arbeidet: Renovering av pipeløp. 26. Vet du om boligen eller eiendommen har blitt endret eller bygget ut etter opprinnelig byggeår, enten av deg eller tidligere eiere? Ja. Boligen ble renovert i 2007 Er tiltaket godkjent av kommunen? Ja. Boligen ble oppusset og seksjonert i to boenheter. Ble bygget en ny tomannsbolig i hagen som ble seksjonert ut. 27. Vet du om kjelleren eller loftet er innredet etter opprinnelig byggeår, enten av deg eller tidligere eiere? Ja. Boligen renovert i 2007 Er tiltaket godkjent av kommunen? Ja. Se forrige. 30. Har eiendommen utleiedel, for eksempel en leilighet, hybel eller lignende? Ja. Utleiedel som tilhører seksjonen 3 c. Kjeller ble renovert ca 2010.. godkjent av kommunen Er utleiedelen godkjent for utleie av kommunen? Ja. 40. Er det bestilt Norgespris på strøm? Nei. 41. Har du andre opplysninger om boligen eller eiendommen, utover det du har svart? Ja. Innkjørselen til boligen hører delvis til naboeiendommen, men når vi kjøpte ble det vist til at vi har bruksrett på innkjørselen og at det er tinglyst.

Boligkjøperforsikring

EiendomsMegler 1 formidler Boligkjøperforsikring fra HELP Forsikring AS. Det er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler de neste fem årene. Du kan ta kontakt med megler for å få informasjon om boligkjøperforsikring eller lese mer på help.no. Forsikringen tilbys kun til privatpersoner som kjøper eiendom til eget eller nærmeste families bruk, og det er en forutsetning at kjøpsavtalen reguleres av avhendingsloven. Ved kjøp av landbrukseiendom/ småbruk, er det kun forhold tilknyttet til våningshuset som omfattes av forsikringen. For nærmere detaljer henvises det til forsikringsvilkårene. Megler mottar tegningsprovisjon fra HELP.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Seksjonen består av to boenheter med egne adresser. Boenheten i 1. etasje har adresse Fagerlivegen 3C, og utleiedelen i kjeller har adresse Fagerlivegen 3E. Utleiedel i boligen er godkjent av kommunen for beboelse.

Radon

Alle utleieboliger som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling. Eier har ikke gjennomført radonmåling av boligen, verken kjelleren eller 1. etasje. Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.04 hvert år. Kjøper overtar ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er p.t 100 Bq) fra overtakelsen, samt for ev. utbedringstiltak som må igangsettes. Kjøper er gjort kjent med at for høye verdier kan være oppsigelsesgrunn for leietaker. For nærmere informasjon: www.dsa.no

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 27 957
• Eiendomsskatt: kr 11 103