Retningslinjer for budgivning
Oppdatert 2025-07-01
Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til å sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder salgsoppgave og tilstandsrapport.
Gjennomføring av budgivning
- Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler
disse videre til selger. Med skriftlige bud menes også
elektroniske meldinger som e-post og SMS når
informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.
Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser, og
motbud (bud fra selger), aksept eller avslag fra selger. Før
formidling av bud til selger skal megler innhente gyldig
legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til
legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som
benytter e-signatur som f.eks. BankID eller MinID. - Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt
gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon,
finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og
eventuelle forbehold som for eksempel usikker
finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke
et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er
avklart. Konferer gjerne med megler før bud inngis. - Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av
budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der selger er
forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere
akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste
annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke
sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til,
så langt det er nødvendig, å orientere selger, budgivere og
øvrige interessenter om bud og forbehold. Dersom bud
inngis med en frist som åpenbart er for kort til at
megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte
som sikrer selger og interessenter et tilstrekkelig grunnlag
for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille
slik frist. - Megler skal ikke formidle bud med forbehold om at
budet eller forbehold i budet skal holdes skjult
(hemmelig) for andre budgivere og interessenter. - Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte
bud overfor selger, når budet er gitt innenfor fristene i
punkt 3. - Megleren skal, så langt det er nødvendig og mulig,
holde budgiverne skriftlig orientert om mottatte bud,
herunder budets størrelse, forbehold og akseptfrist.
Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor
budgivere at budene deres er mottatt. For øvrig vil megler,
på forespørsel fra andre, opplyse om aktuelle bud på
eiendommen, herunder relevante forbehold. - Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten
ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand.
Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet,
bør budet formidles gjennom fullmektig. - Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en
budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan
en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert
form.
Viktige avtalerettslige forhold
Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast
eiendom.
Når et bud er inngitt til megler og innholdet i budet er
formidlet til selger (slik at selger har fått kunnskap om
budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da
bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med
mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver
får melding om at eiendommen er solgt til en annen. Man
bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig
dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom.
Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert
bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere
høyeste bud.
Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver
innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende
avtale.
Husk at et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte
«motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som
medfører at det foreligger en avtale om salg av
eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.
Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerrådet, Advokatforeningen ved Lovutvalget for eiendomsmegling, Eiendom Norge og
Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet eiendomsmeglingsloven § 6-8.