Drømmer du om egen hytte?

Forskjellen på hyttemarkedet og boligmarkedet

Det å selge og kjøpe fritidseiendom er hovedsakelig en livsløpsprosess. Hva mener vi med det? Jo, hyttemarkedet følger som regel livsløpet til personene som kjøper dem.

-Når du kjøper fritidseiendom så starter du kanskje med noe litt mindre. På fjellet er dette typisk en fritidsleilighet i Geilo sentrum for eksempel. Etter hvert som familien øker, så byttes leiligheten ut med en større hytte litt lengre opp i fjellet. Når barna er store og du er blitt eldre, nedskalerer du kanskje igjen til en leilighet i nærheten av toglinja. Kanskje selger du hytta eller kanskje overtar barna den. Det har blitt veldig likt hvordan folk kjøper hoved boligen sin, forteller Haatuft.

"Ingen hyttekoko"

De aller fleste som har kjøpt og solgt bolig kan kjenne seg igjen i betegnelsen «boligkoko». Er det noe vi finner mye av med hytter og fritidsboliger?

-Nei, det er ikke akkurat noe «hyttekoko» å snakke om, forteller Haatuft. Både det å kjøpe og selge hytte tar lengre tid. Vi møter folk på arenaer hvor de har god tid, de har jo som regel fri når vi har visninger eller befaringer i helger og ferier.

Hytter og fritidseiendommer kjøpes som regel et stykke unna boligen din. Det betyr også at for å komme til hytta må det medberegnes reisetid. I tillegg vil beliggenheten til hytta ha noe å si. En avsidesliggende fjellhytte må du kanskje bruke 40 minutter på å gå gjennom fjellia for å komme til.

-Selv om det å kjøpe hytter er et stort valg og kan være en fin investeringsmulighet med utleiemuligheter, så faller hytter for de fleste inn i kategorien «kjekt å ha». Alle må ha en plass å bo, men alle må ikke ha en hytte. Det gjør også at folk bruker lengre tid på å vurdere og finne det som er helt riktig for dem. Det er mer preget av glede og kos, enn noe «koko», mener Haatuft.

Hva er det som gjør hyttemarkedet unikt?

Historisk sett har hyttemarkedet vært veldig sesongbasert. Sjøhytter om sommeren, fjellhytter om vinteren, innlandshytter om høsten. Det er fremdeles mer sesongbasert enn andre typer eiendommer, men grensene for sesong har blitt mer og mer visket ut.

-For oss på fjellet er det ganske markant, sier Haatuft. Fjellet har blitt mer ett sommermarked og helårsmarked enn før. Dette kan kanskje henge litt sammen med koronapandemien, hvor flere innså at fjellet var ganske fint om sommeren også.

Hyttemarkedet er ofte preget av tradisjoner, relasjoner og familie. Hytten skal symbolisere og være noe annet.

-Å kjøpe hytte er et tradisjonskjøp for mange. Her ønsker du kanskje å gjenoppleve og videreføre tradisjoner fra oppveksten. Ofte kjøper folk hytter i områder der familien eller venner hadde hytte tidligere i barndommen, sier han.

-Det er også derfor vi gjerne ser at laftehytter er populære enda. Det finnes så klart mange mer moderne, funkis-pregede hytter også, og de selger like godt. Likevel ser vi for eksempel blant de yngre kjøperne at det er en litt annen innstilling til å kjøpe både tradisjonspreget og brukt enn nytt, også på innredning, kan Haatuft fortelle.

Mange muligheter til fjells

I tillegg til nydelig natur, aktivitetstilbud og rike tradisjoner kan en fjellhytte by på gode investeringsmuligheter.

-En fjellhytte kan by på ekstra inntektskilder. Vinterferie i Norge løper over en periode på tre uker, men du får kun en av disse ukene for deg selv. Har du en fjellhytte i Geilo, tilbringer vinterferien i uke 7, kan du for eksempel leie ut i uke 8 og 9, forklarer Haatuft.

-Det at fjellet er blitt mer populært på sommerstid gir også gode muligheter for utleie i sommermånedene. Ved å leie ut hytta gjennom hele sommeren kan utleieinntektene bidra til å dekke driftskostnader for store deler av året, fortsetter han.

-Vi kommer også til å se spennende utviklinger til fjells fremover. Det vil bli mindre bygging innover i fjellene og mer inspirasjon fra de europeiske alpeområdene. Chalet-hytter, mer aktiviteter og mer tilgjengelig og miljøvennlig infrastruktur blir fremtiden. Dette er en utvikling vi gleder oss til å bli med på, avslutter Haatuft.