Gamle Kongevei 2708

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 214 m²
BRA-i: 214 m²
TBA: 50 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en garasje oppført i 2015. I tillegg finnes et redskapshus fra 2002 som benyttes som garasje og redskapslager. Det er også gruset gårdsplass på tomten.

Eiendom

Tomteareal er 411 400 m² på eiet tomt.

Eiendommens totale areal utgjør 411,4 daa i henhold til opplysninger i NIBIO gårdskart. Av dette utgjør - fulldyrket mark 144,5 daa - innmarksbeite 19,5 daa - produktiv skog 200,9 daa - annet markslag 34,7 daa - bebygget/ tun/ veger o.l. 11,8 daa Utdrag fra takstmannens beskrivelse av arealene: Jord og beite Det meste av den fulldyrka jorda ligger mellom FV 30 og elva. Drøyt 20 Daa samt størsteparten av innmarksbeitet ligger i tilknytning til tunet på vestsiden av FV 30. Det er også 3,2 Daa med innmarksbeite i forbindelse med setereiendommen ved Vangsvoll veien. Dyrkajorda opplyses å for det meste bestå av leire og sandjord samt noe myrjord. Det opplyses å være noe dreneringsbehov på midtteigen vest for kanalen, ellers ikke behov for spesielle tiltak. Dyrkajorda er steinfri og for det meste lettdrevet. Dyrkajorda og innmarksbeitet ved tunet er østvendt og har noe helling. Ifølge NIBIO er det 9,1 Daa med hellingsgrad større enn 1:3 og 13,4 Daa med hellingsgrad mellom 1:5 og 1:3. Dyrkamarka er i dag utleid til nabo for gras og kornproduksjon. Leieavtalen utløper i 2026. Bruket har beiterett i utmarka tilknyttet skogen og utmarka. Skog, jakt og fiskerettigheter Den produktive skogen er i hovedsak inndelt i 3 teiger hvor det meste ligger vest for tunet. Det er også en liten skogteig på 2,7 Daa i forbindelse med setereiendommen. Det opplyses at det er mest granskog men også noe furuskog og at ca 50% av arealet er hogstmodent. Ifølge kart er deler av skogsarealet brattlendt. Det er tilkomst til skogen via veier både fra øst og vestkant. I skogen ligger det 3 vannkilder med andre brukere. Det foreligger ingen papirer på vannrett i forhold til disse. Eiendommen er i dag medlem av Vestkjølen viltstellområde. Dette gir ingen eksklusive rettigheter, men det kan bli prioritert ved søknad om småviltjakt. Selger mottar i underkant av kr 1000 i utbytte pr år.

Innhold

Landbrukseiendommen er bebygd med et våningshus over tre plan, samt tilhørende driftsbygninger og seterbygninger. Våningshuset består av følgende rom: Underetasje: Gang, kjøkken, stue, soverom, toalettrom og bod. 1. etasje: Gang, stue, kjøkken, bad, trapperom og to soverom. Loft: Gang og to soverom. Boligen har en terrasse på 50 m² med utgang fra stuen i 1. etasje samt fra terreng. På gårdstunet og eiendommen for øvrig finnes følgende sekundære bygninger: - Fjøs/driftsbygning på 248 m². - Redskapshus på 242 m². - Garasje på 43 m². - Uthus på 10 m². - Setereiendom bebygd med seterhus på 78 m², seterfjøs på 51 m² og et uthus.

Standard

Boligen bærer preg av sin alder og har et oppgraderingsbehov på flere punkter. Kjøkkenet i 1. etasje ble oppgradert i 2019 og badet i 2022. Entré: Fra hovedinngangsdøren i 1. etasje kommer man inn i en gang med plass til å henge fra seg yttertøy. Trappen opp til loftet går fra gangen, og herfra er det adkomst til resten av 1. etasje. Gulvet er av laminat, og veggene har trepanel og malte plater. Stue (1. etasje): Stuen i 1. etasje har vinduer mot kulturlandskapet og åsene langs dalen, og terrassedøren gir direkte utgang til terrassen mot sør og øst. Vedovnen tilkoblet pipe nord gir vedfyring som oppvarmingskilde, og luft-til-luft-varmepumpen montert i 2019 supplerer med effektiv oppvarming. Det er noe slitasje i himlingsplatene over vedovnen. Kjøkken (1. etasje): Kjøkkenet ble oppgradert i 2019 med ny innredning med profilerte fronter og benkeplate av laminat. Det er integrert kjøl/fryseskap, oppvaskmaskin, platetopp og stekeovn. Kjøkkenventilator med avtrekk ut via luftekanal i pipa sørger for avtrekk fra kokesonen. Bad (1. etasje): Badet ble oppgradert i 2022 med baderomsplater på vegger og himlingsplater i taket. Gulvet er flislagt med elektriske varmekabler. Rommet har nedfelt servant, toalett, dusjvegger med hjørneløsning og opplegg for vaskemaskin. Det er montert elektrisk styrt vifte og tilluftspalte ved dørterskel. Det er registrert fuktskjold i taket over dusjsonen, og membran kan ikke dokumenteres. Soverom (1. etasje): I 1. etasje er det to soverom. Rommene har laminat og belegg på gulv og malte plater på vegger. Terrasse: Terrassen mot sør og øst har adkomst via terrassedøren fra stuen i 1. etasje, samt fra terreng via utvendig tretrapp. Terrassen er oppført i treverk og understøttet av trestolper på betongfundamenter. Det er registrert stedvis heng i frontdragere, skjevheter i enkelte stolper og bruk av delvis uimpregnerte materialer, og terrassen har et vedlikeholdsbehov. Loft: Opp den malte tretrappen fra gangen i 1. etasje kommer man til loftet, som har to soverom og en stue. Himlingen er delvis panelt med skråhimlinger. Det er adkomst til kneloft via dører i kneveggen og til kaldloft via luke i taket på loftgangen. Det er registrert skader i himlingsplatene i ett av soverommene etter tidligere lekkasje. Underetasje: Underetasjen inneholder kjøkken, stue, soverom, toalettrom og bod. Takhøyden er under 2 meter, og etasjen kan kun benyttes som sekundærrom. Kjøkkenet er av eldre dato med innredning med glatte fronter og heldekkende metallbeslag i forbindelse med oppvaskkum og utslagsvask, og har naturlig avtrekk. Stuen har vedovn tilkoblet pipe sør, samt en eldre vedfyrt steketakke tilkoblet pipe nord. Det er påvist fuktskader i veggplatene på soverommet og fuktopptrekk i dørkarmen i toalettrommet. Toalettrommet har støpt gulv og trepanel på vegger og i taket, og er utstyrt med wc, servantskap og opplegg for dusj. Toalettrommet har et oppgraderingsbehov, og det må påregnes full oppgradering dersom rommet skal benyttes som toalettrom eller bad. Varmtvannstanken på 200 liter og stoppekranen er plassert i toalettrommet. Driftsbygninger: På tunet finnes fjøs/driftsbygning fra 1976 med tilbygg fra 1996, med dyrerom med 18 båsplasser og 3 binger, omkledningsrom, melkerom, gang og toalettrom, samt gjødselkjeller. Redskapshuset fra 2002 benyttes som garasje og redskapslager. Garasjen fra 2015 har et bruksareal på 43 m². Uthuset fra 1961, tilbygget med vedbod rundt 2000, benyttes som bod og vedbod. Til eiendommen hører også seterbygninger ved Vangvollsveien 491 med seterhus og seterfjøs, begge oppført i tømmer. Seterbygningene mangler innlagt vann og strøm. Veldig enkel standard og behov for oppgraderinger. Overflater: Gulv: Laminat og belegg i 1. etasje og på loft. Laminat, belegg og støpt betong i underetasjen. Flislagt gulv på bad. Vegger: Trepanel og malte plater i 1. etasje og på loft. Plater, trepanel og pusset overflate i underetasjen. Baderomsplater på bad. Himling: Trepanel og himlingsplater i innvendige tak, delvis panelte skråhimlinger på loft. Lagring: Boligen har innvendig bod i underetasjen. Det er kneloft med tilkomst via dører i knevegg, samt kaldloft med adkomst via luke i taket på loftgangen. På eiendommen er det i tillegg uthus benyttet som bod og vedbod på 10 m², garasje på 43 m² og redskapshus på 242 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 29.06.2026. Bygning: Våningshus oppført i 1961 i 2 etasjer over underetasje. Veggkonstruksjonen er oppført i ytongstein fra 1961. Vegger i 1. og 2. etasje er utvendig kledd med stående bordkledning som opplyses å være fra 1995. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Grunnmuren er oppført av Ytongstein. Veggene er i hovedsak innforet og kledd og ikke tilgjengelig for kontroll. Det er ukjent byggegrunn. Tak: Taktekkingen består av steinbelagte stålplater og vindskibord i tre. Taktekkingen ble skiftet i 2015. Taket har saltaksform. Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon med plater som undertak. Det er delvis innvendig panelte skråhimlinger. Tilkomst til kneloft skjer via dører i kneveggen, og tilkomst til kaldloft skjer via luke i taket på loftgangen. Sorte aluminiums- og ståltakrenner, nedløp og heldekkende pipebeslag med topphatt. Sort takstige opp til pipe. Utvendige nedløp og beslag opplyses å være utskiftet i forbindelse med utskifting av taktekkingen i 2015. Usikker alder på pipebeslaget. Pipe/Ildsted: Boligen har to teglsteinspiper med tilkoblet vedovn i stue i 1. etasje til pipe nord, og vedovn i stue i sokkeletasje til pipe sør. I tillegg er det tilkoblet en gammel vedfyrt steketakke til pipe nord i underetasjen. Sotluker er etablert i kjeller. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass og malte trevinduer med 3-lags glass fra 1978, samt vindu med koblet glass fra byggeår. Dører: Bygningen har hovedytterdør med 2-lags glass av nyere dato i 1. etasje. Terrassedøren har 2-lags glass datert 1993. Ytterdørene i kjelleren er fra byggeåret. Innvendig har boligen finèrdører og fyllingsdører fra byggeår. Trapper/adkomst: Boligen har malte tretrapper ned til kjelleren og opp til loftet. Det er etablert en tretrapp opp til terrassen. Balkong/terrasse: Det er etablert en terrasse mot sør og mot øst med tilkomst fra stue i 1. etasje samt fra terreng via trapp. Terrassen er oppført i treverk (delvis uimpregnerte materialer) og understøttet av trestolper i front ned på betongfundamenter. Én stolpe er plassert på naturstein. Terrasse- og balkongareal er 50 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber med plastkappe og har en eldre, men ukjent alder (kan være fra 1970 tallet). Stoppekran er etablert i toalettrommet i kjelleren. Det er avløpsrør av plast, og usikkert hva som fortsatt er igjen av støpejernsrør i kjellergulvet. Rørene er i hovedsak fra byggeåret, men sluket i 1. etasje ble skiftet i 2022 ved oppgradering av badet. Soilsluk i kjeller. Varmtvannstanken er på ca. 200 liter (produksjonsår 1979) og er plassert i toalettrommet i kjelleren. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med ventiler i vinduer samt klaffventiler i yttervegger og grunnmur. På bad i 1. etasje er det elektrisk styrt vifte og tilluftspalte ved dørterskel. Kjøkkenet i 1. etasje har kjøkkenventilator med avtrekk ut via luftekanal i pipa. Kjøkkenet i underetasjen har naturlig avtrekk. Toalettrommet har naturlig ventilasjon ved klaffventil i ytterveggen. Tekniske detaljer: Det er installert luft til luft varmepumpe i stue, montert i ca. 2019 med service i 2024. Fjøs: Fjøset er oppført i 1976 i en etasje over grunnmur i støpt betong. Gjødselkjeller under dyrerommet ble utvidet i 1996. Veggkonstruksjonen er i bindingsverk og er utvendig kledd med metallplater. Taket har saltaksform og er tekket med metallplater. I 1996 ble bygningen tilbygget med melkerom, wc og omkledningsrom, samt at det ble montert mjølsilo og ny innredning. Redskapshus: Redskapshuset er oppført i 2002 i en etasje og har støpte gulv. Vegg og takkonstruksjonen har stålbuer som hovedbæring. På vegger er det enkelt bindingsverk med utvendig stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med metallplater. Det er ikke montert porter i frontveggen. Uthus: Uthuset er oppført i 1961 i en etasje med veggkonstruksjon i tre, utvendig kledd med stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med metallplater. Bygningen ble tilbygget med vedbod i ca 2000. Garasje: Garasje oppført i 2015 med et bruksareal på 43,0 m² BTA. Seterbygninger (Seterhus og Seterfjøs): Beliggende ved Vangvollsveien 491. Seterhuset (78 m² BTA) er oppført i tømmer over punktfundamenter i naturstein, med tak tekket med metallplater og enkeltglassvinduer. Seterfjøset (51 m² BTA) er også oppført i tømmer over punktfundamenter med tak tekket med metallplater. Bygningene mangler innlagt vann og strøm. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet har i hovedsak skrusikringer. Det er etablert to automatsikringer. Det foreligger eltilsynsrapport fra 20.11.2022. Det ble ikke registrert avvik ved kontrollen. Det elektriske anlegget har nådd over halvparten av sin forventede levetid. Forventet levetid på elektriske anlegg er rundt 30 år, og etter dette må du regne med vedlikehold i form av utskiftninger og reparasjoner. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja 2. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det er fremlagt samsvarserklæringer for oppgradering av bad i 2022 og skifte av avtrekksvifte og utbedring av lampe i fjøs i 2023. Det er ikke fremlagt samsvarserklæring i forbindelse med varmepumpe i ca 2019 eller i forbindelse med oppgradering av kjøkken i 2019. 3. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Ettersom det ikke foreligger dokumentasjon på alle arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. Takstingeniør anbefaler på generelt grunnlag å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det ble påvist flere vinduer med punktert glass på befaringsdagen. Det bemerkes også at enkelte vinduer tar i karm. Ett vindu i stuen i kjelleren lar seg ikke lukke helt. Vinduene fremstår generelt som slitte. Med tanke på alder og nevnte avvik må det påregnes utskiftinger. Punkterte eller sprukne glassruter bør skiftes ut for å hindre varmetap, fuktskader og redusert inneklima. Vinduer som er vanskelige å åpne/lukke eller ikke lar seg lukke helt, bør utbedres eller byttes for å sikre funksjon og forhindre trekk, varmetap og eventuelle innbruddsrisikoer. Slitte karmer og sprekker i treverket bør utbedres for å forhindre videre forringelse og mulig råteskader. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Pipevanger er ikke synlige. Det er avvik: Pipene har ikke fire synlige sider. Sotluken ved pipe vest er vanskelig å åpne på grunn av veggplatene. Det mangler plate i ildfast materiale under sotluke vest. Pipene har passert over halvparten av forventet brukstid. Pipevanger må gjøres synlige i henhold til gjeldende krav for å sikre mulighet for inspeksjon og vedlikehold, og for å redusere risiko for skjulte skader eller brannfare. Det må etableres ildfast plate under sotluke sør for å hindre brannfare ved eventuell glød eller askeutslipp. Tiltak må iverksettes for å gjøre sotluken ved pipe vest lettere tilgjengelig, slik at feiing og tilsyn kan utføres forskriftsmessig. Pipene har passert over halvparten av forventet brukstid, noe som øker risikoen for slitasje og skader. Det anbefales derfor en grundig kontroll av piper og ildsteder av kvalifisert fagperson for å avdekke eventuelle skjulte feil eller behov for rehabilitering. - Rom Under Terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Ved hulltaking i toalettrommet i underetasjen, samt ved måling i veggplater i soverommet i underetasjen, ble det målt fuktverdier over grenseverdien for utvikling av sopp og råte. Det er synlige fuktskader i veggplatene på soverommet, samt synlig fuktopptrekk i dørkarmen i toalettrommet. Fuktskadet materiale i underetasjen bør fjernes slik at murflatene blir fritt eksponert. Omfanget av fuktskader må kartlegges, og nødvendige tiltak for utbedring må gjennomføres. Det må foretas tiltak med drenering før nye overflater etableres i kjelleren, for å hindre videre fuktinntrengning og redusere risikoen for mugg- og råteskader. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for videre utvikling av sopp, råte og skader på konstruksjonen, samt dårligere inneklima. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Det er påvist skade som følge av angrep av fukt/råte. Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Ved hulltaking i utforet yttervegg ble det påvist råte. Sluket er et soilsluk fra byggeåret og har passert forventet brukstid. Det ble bemerket noe kloakklukt fra sluket på befaringsdagen. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Det må påregnes en full oppgradering av rommet dersom det skal benyttes som toalettrom/bad i fortsettelsen. Råteskader i yttervegg må utbedres for å hindre videre skadeutvikling og redusert bæreevne. Soilsluket fra byggeåret har passert forventet brukstid og bør skiftes for å redusere risiko for lekkasjer og luktproblemer. Det bør etableres mekanisk avtrekk i henhold til gjeldende krav, da utilstrekkelig ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og råteskader. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det ble registrert fukt i underetasjen. Dreneringen har svært begrenset effekt. Det bør etableres ny drenering og utvendig fuktsikring av grunnmuren for å hindre videre fuktinntrengning i underetasjen. Konsekvensen av manglende eller sviktende drenering og fuktsikring er økt risiko for fuktskader, muggdannelse og forringelse av bygningskonstruksjonene. Selv om dreneringen oppgraderes, vil det kunne være kapillært fuktopptrekk fra grunnen. Kapillært fuktopptrekk er normalt i eldre kjellere, da det ikke ble benyttet plast under gulvstøpen ved byggeåret. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er avvik: Det er registrert nedbøyning i takrennen på taksiden mot vest, samt frostspreng i tre taknedløp. Det er også observert rustdannelse på det ene pipebeslaget. Takvann ledes kun provisorisk bort fra grunnmuren. Takrenne med nedbøyning bør utbedres for å sikre korrekt avrenning og unngå vannskader på fasade og grunnmur. Det bør etableres et varig system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmuren for å redusere risikoen for fuktskader på konstruksjonen. Taknedløp med frostspreng bør skiftes for å hindre lekkasjer og skader. Pipebeslag med rust bør overflatebehandles for å forhindre videre korrosjon og potensiell lekkasje. - Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Råteskadet kledning må skiftes ut. Det må påses at det er tilstrekkelig lufting og musesperre bak utvendig panel, for å unngå fremtidige råteskader og inntrenging av skadedyr. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for ytterligere skade på veggkonstruksjonen og redusert levetid på fasaden. - Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Det ble registrert muselort både på kneloftet og på kaldloftet. Det har tidligere vært taklekkasje før utskifting av taktekkingen i 2015, noe som er synlig i skråhimlingen på loftet. Ved bruk av fuktmåler ble det ikke indikert fukt på befaringsdagen. Ved visuell kontroll fra bakkenivå ble det ikke registrert tegn til nedbøy i konstruksjonen. Det bør iverksettes tiltak for å hindre videre aktivitet fra skadedyr, for eksempel ved å tette mulige inngangspunkter og sette ut feller. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skade på konstruksjonen og isolasjonen. - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Hovedinngangsdøren i 1. etasje har noe overflateslitasje samt skade i tetningslisten. Terrassedøren har noe overflateslitasje, men fremstår ellers med normal funksjon. Ytterdørene i kjelleren har slitasje, og ytterdøren fra kjøkkenet tar i terskelen. Ytterdøren fra kjellerboden fremstår med normal funksjon. Det anbefales utbedring av tetningslisten på hovedinngangsdøren i 1. etasje for å hindre varmetap og trekk. Videre må det påregnes vedlikehold av overflater samt justering av ytterdøren fra kjøkkenet i underetasjen for å sikre god funksjon og forhindre ytterligere slitasje. Manglende utbedring kan medføre økt varmetap, redusert komfort og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er avvik: Det registreres stedvis heng i frontdragere på grunn av liten dimensjon i forhold til lengde. Det bemerkes også skjevheter i enkelte stolper, samt at en stolpe har for dårlig understøttelse. Det bemerkes også at deler av konstruksjonen er oppført av uimpregnerte materialer, noe som gjør dem mer utsatt for råte. Det registreres stedvis muggsopp på bjelker, og det kan ikke utelukkes at det forekommer råte. Det bør vurderes å forsterke eller skifte ut frontdragere med tilstrekkelig dimensjon for å hindre ytterligere nedbøyning og sikre konstruksjonens bæreevne. Uimpregnerte materialer bør byttes ut med trykkimpregnert treverk for å redusere risikoen for råteskader. Muggsopp og eventuelle råteskader i konstruksjonen bør fjernes, og skjeve stolper bør rettes opp. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for svekket konstruksjon, råteutvikling og redusert levetid på terrassen. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det registreres skader i himlingsplatene i ett soverom på loftet etter tidligere lekkasje. Det ble ikke indikert fukt på befaringsdagen. Det bemerkes også sprekker og skader i takplater over ildstedet i stuen. Dette skal ha oppstått ved sterk fyring i vedovn, som nå er utskiftet. Ellers kan det nevnes at takplater i stue i sokkeletasjen er feilmontert. For øvrig er det noe slitasje på enkelte overflater. Det må påregnes noen oppgraderinger eller utskiftinger av overflater for å utbedre skader og slitasje. Skader i himlingsplater etter tidligere lekkasje samt skader i takplaterover ildstedet bør utbedres. Overflater i underetasje er vurdert under punkt "Rom under terreng" - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er påvist andre avvik: Det ble benyttet krysslaser for å måle høydeforskjeller på gulv. I lofteetasjen ble det ikke registrert vesentlige høydeforskjeller, men det er observert knirk i gangen og på det ene soverommet. I 1. etasje ble det målt ca. 15 mm høydeforskjell innenfor en avstand på 2 meter i stuen, og ca. 25 mm over en avstand på 3,5 meter i stuen. I gangen ble det målt en høydeforskjell på ca. 20 mm gjennom rommet. Øvrige rom er ikke kontrollert. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anbefales nærmere undersøkelser og utbedring av knirk i loftsgulv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Ved renovering kan man vurdere slike tiltak. Målte høydeforskjeller vurderes ikke å være til hinder for bruk, men kan påvirke komfort og estetikk. - Innvendige trapper | Det er avvik: Trappene har noe slitasje samt at kjellertrappen har lav overhøyde i nedre delen. Det bør vurderes utbedring av slitasje på trappene, samt tiltak for å bedre overhøyden i nedre del av kjellertrappen. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for snuble- og fallulykker, samt redusert brukskomfort. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Enkelte dører tar i karm eller terskel. Dørene fremstår generelt som slitte og har småskader. Lokal utbedring og justering av dører bør utføres for å sikre funksjon og forhindre ytterligere slitasje. Dører som tar i karm eller terskel kan føre til økt slitasje og redusert brukervennlighet. Med tanke på alder kan utskifting vurderes. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er avvik: Det registreres fuktskjold i taket over dusjsone. Ukjent om dette skyldes kondensering eller har annen årsak. Det er ikke etablert monteringsskinne i nedre kan av veggplater, men det registreres at det er smurt med silikon i nedre kan av platene i dusjsonen. Det kan også nevnes noe misfarging på veggplater i dusjsone. Ukjent om dette skyldes misfarging etter såpe eller har annen årsak. Det bemerkes også glippe i en plateskjøt over vindu, men dette er utenfor våtsonen. Det anbefales nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktskjold i taket over dusjsonen, da dette kan indikere fuktinntrengning eller kondensproblemer som kan føre til skader på konstruksjonen over tid. Info fra selger i etterkant: Selger har vasket bort misfargingen. - Bad - Overflater Gulv | Det er avvik: Gulvet har noe misfarging i dusjsonen og i flisfugene. Det anbefales grundig rengjøring av gulvet, spesielt i dusjsonen og i flisfugene, for å fjerne misfarging. Dersom misfargingen ikke lar seg fjerne, bør det vurderes nærmere undersøkelse for å avdekke eventuell årsak. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Det er observert rust på skruene som fester klemringen i sluket. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran og tettesjikt. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og synlig rust er økt risiko for at membran og sluk ikke fungerer som forutsatt, noe som kan føre til lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det ble ikke registrert synlige tegn til fukt/lekkasjer ved en visuell kontroll av underliggende himling. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er avvik: Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Innredningen er slitt, og enkelte dører har behov for justering. Det ble ikke registrert tegn til lekkasjer på befaringsdagen. Innredningen bør justeres og eventuelt utbedres for å sikre funksjonalitet og forhindre videre slitasje. Med tanke på alder og manglende brukerfunksjoner bør det vurderes utskifting av innredningen. - Kjøkken - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er avvik: Rørene har passert over halvparten av forventet brukstid. Det foreligger ikke dokumentasjon på om vannledningene fra badet ble utskiftet i forbindelse med oppgraderingen i 2022, noe som gir økt usikkerhet om tilstanden. Enkelte av rørene er mangelfullt klamret. Det ble ikke registrert tegn til lekkasjer i forbindelse med vannledningene på befaringsdagen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å innhente dokumentasjon på om vannledningene fra badet ble utskiftet i forbindelse med oppgraderingen i 2022, for å redusere usikkerhet om tilstanden. Mangelfull klamring bør utbedres for å hindre bevegelser og redusere risiko for lekkasjer. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder på rørene er økt risiko for skjulte feil, plutselige lekkasjer og fremtidige skader på anlegget. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Det er påvist unormale luktforhold rundt avløpsanlegg. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Lufting av kloakk ble ikke påvist på befaringsdagen. Det bemerkes også noe kloakklukt fra soilsluket i kjeller. Avløpsrørene har passert over halvparten av forventet brukstid. Det er foretatt utskiftinger, da det for det meste er plastrør, men det er ukjent når dette er gjort. Det anbefales nærmere undersøkelser for å avdekke metode for lufting av kloakk, samt årsak til lukt fra soilsluket i kjelleren. Ved oppgradering av våtrom og kjøkken bør utskifting av eldre rør vurderes, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av manglende lufting og eldre rør er økt risiko for luktproblemer, redusert kapasitet og potensielle lekkasjer eller bruddskader på avløpssystemet. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Deter5 observert tegn til avrenning i nedre kant av dekselet på siden av varmtvannstanken. Tanken fungerte på befaringsdagen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør vurderes å skifte ut varmtvannstanken, da alder og observerte tegn til avrenning indikerer økt risiko for lekkasje og påfølgende vannskader i omkringliggende konstruksjoner. Dersom lekkasje oppstår, kan dette føre til omfattende skader og økte kostnader for utbedring. - Grunnmur og fundamenter | Det er avvik: Det er registrert en sprekk i det innvendige hjørnet i uinnredet kjellerbod. For øvrig er det ikke observert andre synlige sprekker. Det er også noe malingsavskalling på muren ved varmepumpen. Det anbefales å følge med på utviklingen av sprekken i hjørnet i kjellerboden, samt utbedre malingsavskalling på muren ved varmepumpen. Konsekvensen av å ikke utbedre sprekken kan være økt risiko for fuktinntrenging og videre utvikling av skader i grunnmuren. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det anbefales å etablere fall på minimum 1:50, minimum 3 meter ut fra grunnmur, for å sikre god avrenning bort fra bygningen og redusere risiko for fuktbelastning mot grunnmur. Manglende tiltak kan føre til vannansamlinger mot grunnmur, noe som øker risikoen for fuktskader og dårlig innemiljø. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. På grunn av vannledningens alder bør det planlegges oppgradering av de utvendige vannledningene innen rimelig tid. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men på grunn av vannledningens alder kan skader plutselig oppstå, som lekkasjer eller brudd. Det anbefales å planlegge oppgradering av de utvendige vannledningene innen rimelig tid for å redusere risikoen for driftsavbrudd og vannskader. Det bør også foretas vannprøver for å sikre at vannkvaliteten er tilfredsstillende. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Det er opplyst at det ikke har vært anmerkninger til septiktanken ved tømming. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det må påregnes at utbedringer eller utskifting kan bli nødvendig på sikt, da risikoen for funksjonssvikt og lekkasjer øker med alderen. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Luft-til-luft-varmepumpe i stue, vedovn i stue i 1. etasje, vedovn i stue i sokkeletasje og vedfyrt steketakke i underetasjen. Varmekabler på bad i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei, men adkomsten til seteren er privat. Vannforsyningen er fra privat nett. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig eller privat avløpsnett, og har septiktank med privat utslipp. Det betales årlig slamtømming. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Boligen(e) leveres av selger i ryddet og rengjort stand. Øvrige bygninger og utearealer overtas i utgangspunktet uten ytterligere rydding og rengjøring. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, avløp (slamtømming) og feiing/tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Årsgebyrer for 2026: - Renovasjon: kr 6 908,- - Slamtømming: kr 2 453,- - Feiing/tilsyn: kr 1 472,- Totalt: kr 10 833,- Det betales følgende renovasjonsavgift: kr 5103 for bolig kr 1805 for seter.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2022: - Oppgradert bad i 1. etasje. Samsvarserklæring foreligger for elektrisk arbeid utført av Eltron AS. 2019: - Oppgradert kjøkken med ny innredning - Montert luft-til-luft-varmepumpe i stue 2015: - Ny taktekking inklusive beslag - Utskifting av utvendige avløpsrør til plast, samt ny spredegrøft

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuell boplikt, samt andre krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Boligen ligger i et område med usikker aktsomhetsgrad. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Eiendommen er en odelseiendom. Alle kjente odelsberettigede har fraskrevet seg odelsretten.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.  Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.
Boplikt: Ny eier må påregne at boplikt vil bli ilagt som vilkår for konsesjon jf. konsesjonslovens § 11 annet ledd.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 10 833
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det ikke innført eiendomsskatt på boliger.