Tonningsbakkane 14

Eigedomen ligg i eit etablert og roleg bustadområde i Tonningsbakkane i Stryn. Bustaden er plassert sørvestvendt i terrenget med gode solforhold og fint utsyn over dalen, fjorden og fjella omkring. Frå eigedomen har ein ein tilbaketrekt kvardag, samstundes som det berre er ein kort gåtur ned til Stryn sentrum med eit rikt utval av butikkar, kafear og servicetilbod. For familiar med born ligg kvardagen godt til rette med gåavstand til dei fleste tilbod. Tonning skule ligg berre nokre hundre meter unna til fots, og det er likeleis kort gangavstand til Tonning barnehage og Stryn bedriftsbarnehage. For dei eldre borna ligg både Stryn ungdomsskule og Stryn vidaregåande skule innanfor ein grei spasertur. Daglege innkjøp gjer ein enkelt i sentrumskjerna, der ein finn fleire daglegvarebutikkar, apotek samt kjøpesenteret AMFI Stryn. Nærområdet og Stryn elles byr på eit mangfald av fritids- og naturopplevingar året rundt. Det er enkel tilgang til turstiar og friluftsområde i skog og mark like ved bustaden. Ved Strynehallen finn ein idrettsanlegg og aktivitetstilbod, og ein kort køyretur opp i åsen tek deg til Stryn Vinterski og Hydla klatrepark med preparerte skiløyper/alpinbakke og aktivitetar for heile familien. Stryneelva og fjorden legg til rette for fiske og vassaktivitetar, og kjende reisemål ligg ein kort køyretur unna.

Eigedomen er omfatta av reguleringsplan Tonningbakkane (plan-ID 1982002), vedteken 21.09.1982, med formål open villamessig bebyggelse. Eigedomen omfattast òg av Kommunedelplan for Langeset-Stryn-Storesunde (plan-ID 2015KP01), vedteken 16.05.2017. I planen er 1 230 m² av eigedomen avsett til bustadbebyggelse, noverande (felt B124). I dei generelle føresegnene til planen er det krav om ei buffersone på 20 meter på kvar side av alle elvar og bekkar. Eigedomen vert råka av følgjande omsynssoner i kommunedelplanen: - Omsynssone H310_1000: Ras- og skredfare (196 m²). Sona markerer område med skredfare =1:1000. På kart frå kommunen ligg heile/delar av eigedomen i eit område som er markert som faresone for ras og skred, til dømes steinsprang, steinskred, lausmasseskred, fjellskred eller snøskred. I slike område kan det gjelde forbod, bruksmessige avgrensingar og/eller krav om sikringstiltak, mellom anna i samband med byggetiltak, terrenginngrep eller andre arbeid i eller nær faresona. For nærare informasjon om grunnforholda og aktuelt risikobilete for denne eigedomen, vert det rådd til å ta kontakt med kommunen eller Norges geotekniske institutt (NGI) — sjå www.ngi.no. I følgje føresegnene skal det ikkje oppførast tiltak innanfor faresona som er omfatta av konkrete sikkerheitskrav tilsvarande sikkerheitsklasse S1 eller høgare. Ved planlegging av tiltak innanfor sona må tiltakshavar ved hjelp av fagkompetent instans anten dokumentere at den reelle faresona kan reduserast, eller skildre avbøtande tiltak som gjer bygging forsvarleg etter gjeldande regelverk. - Omsynssone H310_5000: Ras- og skredfare (1 029 m²). Sona markerer område med skredfare =1:5000. På kart frå kommunen ligg heile/delar av eigedomen i eit område som er markert som faresone for ras og skred, til dømes steinsprang, steinskred, lausmasseskred, fjellskred eller snøskred. I slike område kan det gjelde forbod, bruksmessige avgrensingar og/eller krav om sikringstiltak, mellom anna i samband med byggetiltak, terrenginngrep eller andre arbeid i eller nær faresona. For nærare informasjon om grunnforholda og aktuelt risikobilete for denne eigedomen, vert det rådd til å ta kontakt med kommunen eller Norges geotekniske institutt (NGI) — sjå www.ngi.no. I følgje føresegnene skal det ikkje oppførast tiltak innanfor faresona som er omfatta av konkrete sikkerheitskrav tilsvarande sikkerheitsklasse S2 eller høgare. Ved planlegging av tiltak innanfor sona må tiltakshavar ved hjelp av fagkompetent instans anten dokumentere at den reelle faresona kan reduserast, eller skildre avbøtande tiltak som gjer bygging forsvarleg etter gjeldande regelverk. Kopi av situasjonskart, eigedomsrapport, reguleringsplanar med tilhøyrande føresegner m.m. ligg vedlagt i salsoppgåva eller kan fåast ved å vende seg til meklar. Interessentar vert oppmoda om å setje seg inn i desse dokumenta.

Parkering på tomta.

Tomteareal er 1 230 m² på eiet tomt.

Eigd tomt på 1 229,9 m². Tomta ligg sørvestvendt til med gode solforhold og flott utsikt over nærområdet, fjorden og fjellheimen. Uteområdet er opparbeidd med romsleg plen, prydbuskar, diverse tre og anna beplanting, og har eit naturleg skrått terreng mot sør. Det er køyreveg og adkomst opp til bustaden med parkering på tomta. Grensene mot vest og delar av nordgrensa er terrengmålte, medan grensene mot sør, aust og resten av nordgrensa er henta frå eldre kartgrunnlag med noko lågare nøyaktigheit. Frå nve.no: Kvikkleire kan forekomme utenfor påviste soner. Kvikkleiresone: Område uten fare Risiko: Risikoklasse 0 Vurderingsnivå: Ikke fare for områdeskred Skredfaresone: Objekttype Skredfaresone Skredtype Samlet skredfare for alle skredtyper i bratt terreng

Einebustad går over tre plan med følgande innhald: Kjellar: gang, toalettrom og fire boder. 1. etasje: gang, trapperom, bad, kjøkken, to stover og soverom. Loft: gang, toalettrom og to soverom. Eigedomen disponerer ein altan på ca. 15 m². Det er avvik mellom godkjende bygningsteikningar og dagens planløysing. Det ligg føre godkjende og byggemelde teikningar datert mai og juli 1960. Lagerrom i underetasje er innreidd som toalettrom. Ei slik bruksendring kan vere søknadspliktig. Loftet er i dag innreidd med to soverom, gang og toalettrom. Det ligg ikkje føre nokon godkjend planløysing for loftet, og desse romma er difor ikkje godkjende for varig opphald. Slik bruksendring frå uspesifisert areal til hovuddel er normalt søknadspliktig. Seljar påtek seg ikkje ansvar for å byggjemelde eller få godkjent omgjeringa i ettertid. Frå kommunen kan det kome reaksjonar overfor eigar, til dømes krav om tilbakeføring, krav om omsøking, ilegging av overtredingsgebyr m.m. Kommunen kan krevje at gjeldande forskrifter og regelverk blir lagt til grunn ved eventuell omsøking. Dette kan mellom anna innebere krav til takhøgd, lysflate, ventilasjon, rømningsveg, brannsikring, storleik på uteareal, tal på parkeringsplassar mv. Uavhengig av kva reaksjonsform kommunen måtte nytte, er dette kjøpar sitt ansvar og risiko. Romma som er opplista ovanfor, er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapporten og følgjer takstbransjen sine retningslinjer, der den faktiske bruken av rommet på marknadsføringstidspunktet er avgjerande. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapporten, kan likevel vere i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglande godkjenning, bruksendringar til rom for varig opphald m.m.

Frittliggjande einebustad oppført ca. 1960, fordelt over tre plan med tradisjonell rominndeling. Bustaden har i hovudsak overflater, innreiingar og tekniske løysingar frå byggeåret, og har eit omfattande oppgraderings- og moderniseringsbehov. Entré og gang: Inngangspartiet leier inn i ein gang med måla tretrapp som bind etasjane saman. Frå gangen er det tilkomst til stove, kjøkken, bad og soverom i hovudetasjen. Stove: Stova har furugolv og store vindaugsflater. Rommet er utstyrt med ein vedomn tilknytt mursteinspipe i teglstein, og har utgang til altan via malt balkongdør i tre. Stove 2: Stove 2 ligg i tilknyting til hovudstova og gjev plass til spisebord og sitjegruppe. Rommet har furugolv og er utstyrt med eigen vedomn. Altan: Støpt altan på vestsida av bustaden med rekkverk i malt treverk. Det er utgang frå stova, samt betongtrapp med tilkomst ned til hagen. Kjøkken: Kjøkkenet har innreiing med glatte frontar frå byggeår, benkeplate av laminat og komfyr. Rommet har naturleg ventilasjon og plass til spisebord. Soverom 1. etasje: Soverommet i hovudetasjen har furugolv og trepanel på veggane. Rommet har plass til seng og oppbevaring. Bad: Badet i hovudetasjen er utstyrt med badekar, veggmontert servant, golvmontert toalett og ein vegghengt varmtvassberedar på ca. 120 liter. Loft og soverom: Loftsetasjen rommar gang og to soverom med furugolv og skråtak. Romma har tilkomst til oppbevaringsplass i kneveggar og kott. Toalettrom loft: Toalettrommet på loftet er utstyrt med golvmontert toalett, servant på vegg og utslagsvask. Overflatene består av golvbelegg, måla veggplater og måla himling. Kjellar og boder: Romma i kjellaren har eit oppgraderingsbehov. Etasjen inneheld fire boder og gang med overflater i betong og treverk, som gjev rikeleg med lagringsplass. Toalettrom kjellar: Toalettrommet i kjellaren har pussa og måla veggar, og er utstyrt med golvmontert toalett. Overflater: Golv: Furu, betong og belegg. Veggar: Tapet, trepanel og måla plater. Himling: Måla plater. Lagring: Bustaden har fire boder i kjellaren. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.

Dersom det står kvitevare på visning vil desse følgje i salet. Blir leverte utan nokon form for garanti, utover eventuell gjenværande leverandørgaranti.

Sjå kart i salsoppgåva for beskriving av tilkomst. Det vert skilta med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvising.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 29.05.2026. Bygning: Enebolig oppført ca. 1960. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeåret med liggende bordkledning på fasaden. Etasjeskille er av trebjelkelag samt støpt gulv på grunn med oppforet tregulv. Bygningen har grunnmur i betongstein fundamentert med stripefundamenter av betong. I rom under terreng er det gulv av furu og betong, samt vegger med panel og betong/mur. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein, og taket er besiktiget fra bakkenivå. Takkonstruksjonen er oppført som sperrekonstruksjon. Det er montert takrenner, taknedløp og snøfangere. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe i teglstein og to vedovner i hovedetasjen. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 1-lags glass fra byggeåret. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør, malt balkongdør i tre og to kjellerdører i tre. Innvendig er det finérdører. Trapper/adkomst: Det er betongtrapp fra hagen opp til altan, samt et par trinn foran inngangsdøren mot nord. Innvendig har boligen malt tretrapp. Balkong/terrasse: Støpt altan på vestsiden av boligen med rekkverk i malt treverk. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber, og det er avløpsrør av støpejern. Varmtvannstanken er på ca. 120 liter og er plassert på bad i hovedetasjen (tanken sto ikke på ved befaring). Utvendige vannledninger er opplyst å være av jernrør, og utvendige avløpsrør er av støpejern. Boligen har offentlig vannforsyning via private stikkledninger, samt septiktank i betong med overløp til offentlig avløpsnett (sist tømt 08.12.2025). Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Det er ingen ventilering fra kjøkkenet; det er hull i veggen, men ventilator er fjernet. Sikringsskapet er plassert i gang i kjeller og har keramiske skrusikringer. Det elektriske anlegget er fra byggeåret 1960 og har ikke vært kontrollert av Det Lokale Eltilsyn (DLE), og det anbefales en utvidet el-kontroll. Alle bygningsdeler og installasjoner har begrenset levetid. Konstruksjonene er bygd etter lov og forskrift som tar utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikke tilfredsstille kravene i dag. Med hensyn til den tekniske standarden på bygningene vises det til vedlagte tilstandsrapport fra takstmann Roger Oppedal datert 29.05.2026, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 3 (TG3) og tilstandsgrad 2 (TG2). Interessenter oppfordres til å sette seg grundig inn i disse punktene samt egenerklæringen som ligger ved salgsoppgaven før det legges inn bud på eiendommen. Megler gjør for øvrig oppmerksom på kjøpers undersøkelsesplikt med hjemmel i avhendingsloven. Nedenfor gjengis en kort oppsummering der den bygningssakyndige har beskrevet avvik ved boligen som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3) OG TG IU (Ikke undersøkt). TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Innvendig - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er påvist skader og slitasje på gulvbelegg, veggplater og himlinger. Disse forholdene bør utbedres for å oppnå normal boligstandard. Konsekvens/tiltak: Overflater må utbedres eller skiftes. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er påvist fuktskader i etasjeskiller. Det er registrert symptom på sopp/råte. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er registrert ca 20 mm retningsavvik i gang loft. Det er registrert ca 4 mm retningsavvik i stue øst, i hovedetasje, 7mm i stue vest. Det er registrert ca 5mm retningsavvik i gang i kjeller. I kjeller er det også flere nivåer på gulv, men flere cm høydeforskjell. Det er funnet råteskade i tregulv i kjeller, derfor TG3. Ingen andre rom er målt. Konsekvens/tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Råteskadet treverk må skiftes. Råteskadet treverk i kjellergulvet bør fjernes hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for sopp, råte og dårlig inneklima. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av skadene og vurdere behov for utbedring av høydeforskjeller og eventuelle underliggende årsaker til fuktproblematikk. Tiltak bør iverksettes for å sikre konstruksjonen mot fremtidige fuktskader, da manglende utbedring kan føre til ytterligere forringelse av bygningskonstruksjonen og økte utbedringskostnader. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Innvendig - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Pipevanger er ikke synlige. I hovedetasjen er det tapet over pipen, og det er usikkert om det finnes platekledning bak tapetet. Dette bør undersøkes nærmere. Gjennom etasjeskillet er det murt inn vanger fra pipen slik at brennbart materiale ikke skal være nærmere det innvendige røykløpet enn 23 cm. På kaldt loft, gjennom takkonstruksjonen, er det ikke registrert slike murede vanger. Dette bør også undersøkes nærmere. Vedovnene er av eldre type. Deler av pakninger mangler i dør til ovn. Det anbefales en gjennomgang av ildstedene av feier eller fagkyndig montør før bruk. Konsekvens/tiltak: Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Større avstand til brennbart materiale må lages. Avstanden til brennbart materiale må økes, og pipevanger må gjøres synlige for å sikre forskriftsmessig avstand til brennbart materiale. Det bør foretas nærmere undersøkelser bak tapet og i takkonstruksjonen for å avdekke om det finnes tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Vedovn må vedlikeholdes før bruk. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for brannspredning og skade på bygningen. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist fuktighet i oppforet tregulv i underetg/kjeller, og det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Konsekvens/tiltak: Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt årsak og omfanget på eventuelle skader. Det må iverksettes tiltak for å utbedre årsakene til fukt- og råteskadene, samt utbedre skadene som allerede er påvist. Det anbefales å fjerne alt treverk i kjeller og sørge for åpne murkonstruksjoner med god utlufting for å redusere risikoen for videre fuktskader, råte og muggsopp. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av skadene og sikre at nødvendige tiltak blir utført for å hindre fremtidige fuktproblemer. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for omfattende råteskader, dårlig inneklima og redusert levetid på konstruksjonen. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - 1. Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Sluket i gulvet er rustet og utett mot gulvbelegget, og det er åpning inn i veggene i overgangen mellom gulv og vegg. Det mangler tilluft til badet. Badet må totalrenoveres før det tas i bruk. Konsekvens/tiltak: Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Sluket i gulvet må skiftes ut og tettes korrekt mot gulvbelegget, og åpninger mellom gulv og vegg må lukkes for å hindre vanninntrengning i konstruksjonen. Det må etableres tilfredsstillende tilluft til badet for å sikre god ventilasjon og redusere risiko for fuktskader og muggdannelse. Totalrenovering av badet bør gjennomføres før bruk for å unngå vannskader, fuktskader og følgeskader på tilstøtende konstruksjoner. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - 1. Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Den valgte konstruksjonsutforming gir økt fare for skader. Konsekvens/tiltak: Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. Det anbefales totalrenovering av badet for å utbedre påviste avvik og redusere risikoen for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Dagens konstruksjonsutforming gir økt fare for skader, og manglende tiltak kan føre til omfattende følgeskader på bygget. Kostnadsestimat: Under 20 000 - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Innredningen er fra byggeåret og har tydelige bruksspor. Det er kun en hybelkomfyr som er montert som hvitevare. Det er skader på benkeplate, fronter og gulvbelegg. Konsekvens/tiltak: Skader på benkeplate, fronter og gulvbelegg bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Det anbefales også å vurdere oppgradering av kjøkkeninnredningen for å sikre funksjonalitet og tilfredsstillende brukskvalitet. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Kjøkkenet mangler styrt tilluftsventilering. Konsekvens/tiltak: Mekanisk avtrekk bør etableres fra kokesonen og tilluft til kjøkkenet for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Manglende avtrekk medfører risiko for opphopning av matos, fukt og lukt, noe som kan føre til dårlig inneklima og økt fare for fuktskader. Kostnadsestimat: Under 20 000 - Loft Toalettrom loft - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har ingen ventilering fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Overflater og innventar er fra byggeår, tydelig brukssslitasje. Konsekvens/tiltak: Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Selv om utstyr fungerer er det klart for utskiftning. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Kjeller Toalettrom kjeller - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har ingen ventilering fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Toalettrommet er i generelt dårlig stand. Det mangler håndvask, overflatene er slitte og vanskelige å holde rene. Det er en rustet sluk i gulvet. Der er en del synlige vann og avløpsrør i rommet. Konsekvens/tiltak: Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det anbefales å gjennomføre en generell oppussing av toalettrommet, inkludert etablering av mekanisk avtrekk og tilfredsstillende tilluftsventilering, samt utskifting av rustet sluk og oppgradering av overflater og sanitærutstyr. Manglende tiltak kan føre til dårlig luftkvalitet, økt risiko for fuktskader, hygieniske utfordringer og videre forringelse av rommets tilstand. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det er registrert noen ventiler i vegg samt ventiler på våtrom og toalett, som ser ut til å gå over tak. Det er observert en takhatt med et lufterør, men det er usikkert om dette er til ventilasjon eller lufting av kloakk. Det mangler tilluft til toalett og våtrom, noe som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig naturlig avtrekk fra boligen. Konsekvens/tiltak: Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Det bør etableres tilluft til toalett og våtrom for å sikre tilstrekkelig naturlig avtrekk og bedre ventilasjonen i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneluft, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. Det anbefales å få utført nærmere undersøkelser av ventilasjonsløsningen for å avklare funksjon og behov for utbedringer. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Se punkt rom undere terreng, det er påvist fukt i konstruksjoner som tilsier at drenering svikter. Konsekvens/tiltak: Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Dreneringen bør skiftes ut og utvendig fuktsikring av grunnmuren etableres for å hindre videre fuktinntrengning i kjeller/underetasje. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, muggdannelse og forringelse av bygningskonstruksjonene. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 TG2 med avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig > Taktekking: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekking og undertak, og taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. - Utvendig > Nedløp og beslag: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner, nedløp og beslag, det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur, samt rust på snøfangere og løse taknedløp. - Utvendig > Veggkonstruksjon: Ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur, og overflatebehandlingen er værslitt med tegn til manglende vedlikehold. - Utvendig > Takkonstruksjon/Loft: Kaldloftet er kun inspisert fra luke; det er isolasjon i skråtaket helt ut mot undertak, felt i horisontal himling hvor det mangler isolasjon, samt observasjon av muselort. - Utvendig > Vinduer: Enkelte vinduer er vanskelige å åpne/lukke (spesielt i kjeller), karmene er slitte med sprekker i trevirket, og det er registrert løst kitt og værslitte overflater. - Utvendig > Dører: Dørene er innadslående med synlige slitasjeskader, og det er påvist dører som er vanskelige å åpne eller lukke. - Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger: Malingen flasser av betongdekket flere steder, det er sår i betongen, og bordkledning og balkongdør går helt ned til dekket. - Utvendig > Utvendige trapper: Betongen i utvendig trapp har en del skader i overflatene. - Innvendig > Innvendige trapper: På loftet mangler det rekkverk på etasjeskillet mot trappen, det mangler håndlist på vegg, og eksisterende rekkverk er under 90 cm høyt. - Innvendig > Innvendige dører: Enkelte dører tar i karmene, det er slitasje i finéret, og dørene i kjelleren har misfarging og malingssøl. - Tekniske installasjoner > Vannledninger: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. - Tekniske installasjoner > Avløpsrør: Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget, støpejernsrør har nådd slutten av forventet brukstid, rust i samtlige sluker og manglende godkjente muffer. - Tekniske installasjoner > Varmtvannstank: Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling iht. gjeldende forskrift, og tanken bør kontrolleres før bruk. - Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter: Deler av grunnmuren er ikke pusset. - Tomteforhold > Terrengforhold: Tunet på nordsiden faller inn mot grunnmuren, noe som gir mulighet for større vannansamlinger. - Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vann- og avløpsledninger, trykkfall ved tapping av to kraner samtidig og tegn på svekkelser på avløpsledning. - Tomteforhold > Septiktank: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktanken. Helse, miljø og sikkerhet: Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Deler av informasjonen i dette avsnittet er hentet fra tilstandsrapporten. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket.

Elektrisitet og vedfyring. To vedomnar i hovudetasjen. Dersom rom ikkje har vegg- eller fastmonterte varmekjelder ved vising, følgjer dette heller ikkje med. Tilstandsrapporten beskriv den tekniske tilstanden til byggverket. Det er ikkje utført kontroll av dei elektriske installasjonane (el-takst) sjølv om bygningssakkunnig kan ha knytt kommentarar til el-anlegget ut frå heilt enkle vurderingskriterium. Sidan el-anlegget ikkje er kontrollert, er det ikkje usannsynleg at det seinare kan bli avdekt avvik frå dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Vidare må kjøpar vere førebudd på at det kan måtte gjerast oppgraderingar på grunn av slitasje, manglande vedlikehald, arbeid som er utført av ufaglærte, alder eller tekniske løysingar som ikkje held dagens standard. I Noreg er det ei av oppgåvene til «Det lokale eltilsynet» (DLE) å utføre tilsyn med elektriske anlegg i bustader og fritidsbustader. Alle bustader skal ha periodisk kontroll kvart 20. år, og hytter/fritidsbustader blir kontrollerte kvart 30. år. El-anlegget er ein bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling. Ein må difor rekne med at dagens anlegg ikkje nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparat eller rehabilitering av bad med varmekablar, samt installeringar for elbilladar.

Seljar har ikkje budd på eigedomen og kjenner ikkje til straumforbruk. Meklar gjer merksam på at desse utgiftene er knytt til dagens eigar og at desse vil kunne endre seg med omsyn til anna bruk av bustaden enn i dag eller andre avtalar med leverandørar.

Eigedomen er tilknytt offentleg veg, vatn. Alle eigedomar som er tilknytt offentleg vatn har private stikkleidningar, som blir vedlikehaldne for eigar si eiga rekning. For nærare opplysningar om dei private stikkleidningane blir det vist til kommunen. Eigedomen er tilknytt eigen septiktank. Tømming av tanken er ikkje inkludert i kommunale avgifter, men blir fakturert seperat. Frå mintank.no: Tank 10719 Siste tømming: 2025-12-08 17:27 Neste tømming: Okt. 2029 - Jan. 2030 Tanktype: Slamavskiljar Tankvolum: 4 m³

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på finn.no eller via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar. Bod må ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar. Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag. Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet. Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva. Kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i b od om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.

Overtaking etter avtale. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.

Seljar har teikna bustadseljarforsikring hos Söderberg & Partners. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan du kontakte meklar for å få kontaktinformasjon til bustadseljarforsikringa til seljar. Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast "innan rimeleg tid". Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga. Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.

Dette inkluderer vatn- og avlaupsavgifter og feiing. Den totale årlege kostnaden vil variere etter eige forbruk. Kommunale gebyr er ein kombinasjon av forskot, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert teneste. Kommunen kjenner ikkje samla gebyr for ein eigedom for eit år før året er omme. I tillegg kjem eigedomsskatt på kr 3 549,- for 2026.

Ingen moderniseringar er dokumentert sidan byggeår.

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Bustad med éi bueining som fritt kan leigast ut i si heilskap. Delar av bustaden kan òg leigast ut, føresett at dette er ein del av den godkjende hovuddelen til bustaden med rom som er godkjende for varig opphald, og at den utleigde delen ikkje er fråskild som ei sjølvstendig bueining.

Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette, for meir informasjon vedrørande radon sjå www.dsa.no. Kjøpar overtek frå overtakingsdagen ansvaret for eventuelle utbetringstiltak som seinare må igangsetjast og betalast. Eigedommen ligg i område med moderat til lav forekomst av radon iht kart frå ngu.

Eigedomen vert seld etter reglane i avhendingslova. Salsoppgåva er basert på dei opplysningane seljar har gitt til bygningsakkyndig og meklar, samt opplysningar innhenta frå kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelege kjelder. Eigedomen skal overleverast til kjøpar i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøpar set seg grundig inn i alle salsdokumenta, med dette salsoppgåve, tilstandsrapport og seljar si egenerklæring. Kjøpar vert sett på som kjent med forhold som er tydeleg beskrive i salsdokumenta. Forhold som er beskrive i salsdokumenta kan ikkje påberopast som manglar. Dette gjeld uavhengig av om kjøpar har lest dokumenta. Alle interessentar vert oppmoda til å undersøkje eigedomen nøye, gjerne saman med fagkyndig før bod vert gjeve. Kjøpar som vel å kjøpe usett kan ikkje gjere gjeldande som mangel noko han burde blitt kjent med ved undersøkinga. Dersom det er behov for avklaringar, anbefalar vi at kjøpar rådfører seg med eigedomsmeklar eller ein bygningsakyndig før det vert lagt inn bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar seljast eigedomen «som den er», og seljar sitt ansvar er då avgrensa jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpar si undersøkingsplikt, med dette oppmoding om å undersøkje eigedomen nøye, gjeld og for kjøparar som ikkje vert vurdert som forbrukarar. På grunn av ulike avtalevilkår kan seljar vurdere bod frå ein som ikkje er forbrukar, ulikt frå ein forbrukar sitt bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar, er seljar sitt mulege mangelsansvar avgrensa fordi eigedomen vert seld "som den er". Seljar kan ikkje ta «som den er» atterhald ovanfor ein forbrukarkjøpar. Sjølv eit lågare bod frå ein som ikkje er forbrukar kan foretrekkast fordi avgrensinga i muleg mangelsansvar kan ha eigenverdi for seljar. Seljar står fritt til å forkaste eller akseptere eitkvart bod, og pliktar til dømes ikkje å akseptere høgste bod. Bodgjevarar får informasjon dersom andre bod er gjeve av ein som ikkje er forbrukar. Forbrukarkjøp - definisjon: Med forbrukarkjøp meinast kjøp av eigedom når kjøparen er ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd. Forbrukar - avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen, eller det ligg føre brot på bestemmingane i avhendingslova §§ 3-2 til 3-8. Dersom eigedomen ikkje er i samsvar med det kjøparen må kunne vente ut frå alder, type og synleg tilstand, kan det vere grunnlag for mangelskrav. Det same gjeld dersom det er halde tilbake eller gitt urette opplysningar om eigedomen. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut frå at det virka inn på avtalen at opplysningen ikkje vart gitt eller at feil urette opplysningar ikke blir retta i tide på ein tydeleg måte. Ein bustad som har blitt brukt i ei viss tid, har vanlegvis blitt utsett for slitasje og skadar kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøpar rekne med, og det kan avdekkast enkelte forhold etter overtakinga som gjer det naudsynt med utbetringa utbedringar. Normal slitasje og skadar som gjer det naudsynt med utbetring, er innanfor kva kjøpar må vente og vil ikkje utgjere ein mangel. Bustaden kan ha ein mangel etter avhendingslova § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsett at avviket er på 2 % eller meir og minimum 1 kvm. Ved berekning av eit eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøpar sjølv dekke tap/kostnader opptil eit beløp på kr 10 000 (eigendel). Ikkje - forbrukar (næringsdrivande) – definisjon: Dersom kjøpar er ein juridisk person, eller ein fysisk person som hovudsakeleg handlar som ledd i næringsverksemnd, vil kjøpet ikkje bli sett på som eit forbrukarkjøp. Ikkje - forbrukar – avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen. Eigedomen vert seld «som den er», og seljar sitt ansvar utover det konkret avtalte er då avgrensa etter avhendingslova § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingslova § 3-3 andre ledd vert fråviken, og korvidt arealsvikt i bustaden utgjer ein mangel vert vurdert etter avhendingslova § 3-8. Ein føresetnad for salet er at skøyet for eigedomen vert tinglyst på kjøpar. Interessentar og kjøpar må godta at seljar og meklar brukar elektronisk kommunikasjon i salsprosessen. I trå med eigedomsmeklingsforskrifta vil informasjon om oppdragsgivar, salsobjektet, interessentar og kjøpar bli lagra av meklarføretaket i min. 10 år. Sjå em1.no for meir informasjon om handsaminga vår av personopplysningar.

Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.