Svarttrostvegen 11

Eiendommen har en rolig og etablert beliggenhet på Grindalsmoen vest for Elverum sentrum. Nabolaget består i all hovedsak av eneboliger og er preget av trygge omgivelser med lite gjennomgangstrafikk. Her bor du med åpne jorder og grønne arealer like ved tomten, noe som gir en luftig og usjenert ramme rundt boligen. For barnefamilier er hverdagslogistikken enkel, med både skole og barnehager i nærområdet. Nærmeste barneskole er Vestad skole, som kan nås på en kort sykkeltur eller en spasertur via lokale boligveger. I nærområdet ligger også Espira Nordmo barnehage og Terningen barnehage. De daglige innkjøpene gjør du raskt unna på Grindalsmoen, hvor både Coop Extra og Kiwi ligger en kort sykkeltur unna. Området gir flotte muligheter for friluftsliv og fysisk aktivitet gjennom hele året. Like i nærheten ligger Grundsetmarka med fine turstier om sommeren og oppkjørte skiløyper på vinterstid. I tillegg ligger Terningen Arena en kort kjøretur unna, med treningssenter, turnhall, klatrevegg og Elverum Håndballs hjemmearena. For varme sommerdager er Sagtjernet et ettertraktet samlingspunkt for bading og strandliv. Elverum sentrum ligger omtrent fem kilometer unna med bil, og tilbyr et bredt servicetilbud med kjøpesenter, spesialbutikker, serveringssteder og kulturopplevelser. Offentlig transport er lett tilgjengelig, med nærmeste bussholdeplass i Slåttmyrvegen bare en kort gåtur fra boligen. Fra Elverum stasjon, som nås på en kort biltur, går det tog og ekspressbuss, og kjøreturen til Oslo lufthavn Gardermoen tar omtrent en time og et kvarter via riksvei 3.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et område regulert til bolig. Gjeldende plan er reguleringsplan Grindalsmoen V (plan-ID 199302-2), ikrafttrådt 30.03.1995. Eiendommen omfattes av Kommunedelplan for Elverum byområde (plan-ID 2018006), ikrafttrådt 28.08.2019. I kommunedelplanen er 725 m² avsatt til boligbebyggelse (nåværende) og 5 m² er avsatt til LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (nåværende). Kommunedelplanen fastsetter at eldre regulerings- og bebyggelsesplaner gjelder så langt de ikke er i strid med kommunedelplanen; ved motstrid går kommunedelplanen foran. Et delareal på 5 m² ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. I henhold til planbestemmelsene er det i LNF-områder ikke tillatt å oppføre nye bygninger, nye boenheter eller andre konstruksjoner og anlegg som ikke er ledd i stedbunden næring (landbruksnæring). Det samme gjelder fradeling til slike formål. Eiendommen berøres av følgende hensynssone: - Hensynssone H120_3: Område for grunnvannsforsyning (dekker 730 m²) Eiendommen ligger innenfor sikringssone for Elverum vannverk. I henhold til planbestemmelsene gjelder restriksjoner for aktiviteter som kan medføre forurensningsfare for grunnvannskilden, herunder forbud mot etablering av forurensende virksomhet, avfallsdeponier og lagring av olje, mineralprodukter eller kjemiske forbindelser i nedgravde tanker. Annen aktivitet som kan medføre konsekvenser for grunnvannskilden må avklares med Elverum kommune, enhet vann og avløp. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger, markert med aktsomhet, det vil si potensiell risiko for flom. Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder. Etablerte sikringstiltak som for eksempel terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk og skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag, og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresonene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag. Se www.nve.no for mer informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Planer under arbeid: - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035 Det foreligger ifølge kommunen ingen igangsatte reguleringsplaner eller planforslag på eiendommen. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i frittstående garasje med leddport og automatisk portåpner, samt på gruset innkjørsel og gårdsplass på egen tomt.

Tomteareal er 730 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 730 m². Tilnærmet flat og opparbeidet boligtomt med plenarealer, gruset innkjørsel og gårdsplass. Eiendommen er beplantet med hekk mot tilstøtende eiendommer og veg, samt enkelte trær og prydvegetasjon. Tomten fremstår generelt velstelt. Eiendommen har varierende grensenøyaktighet. Grensen mot nord er nøyaktig oppmålt med godkjente grensemerker, mens grensene mot øst og sør har lavere nøyaktighet. Grensen mot vest følger Svarttrostvegen som en hjelpelinje langs vegkant, og det er registrert arealmerknad om hjelpelinje vegkant i matrikkelen. Det tas forbehold om at arealet kan avvike ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Eneboligen går over 1½ etasje samt kjeller og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue og bad. 2. etasje: To soverom og fire kott. Kjeller: Råkjeller. Totalt terrasse- og balkongareal (TBA) er 33 m², og omfatter en åpen terrasse på 31 m² i tilknytning til overbygget inngangsparti ved 1. etasje med adkomst fra gang og terreng, samt en balkong på 2 m² i 2. etasje med adkomst fra soverom. I tillegg er det oppført frittstående garasje på 46 m² med to boder på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Klassisk enebolig oppført i 1925 over halvannen etasje samt råkjeller, beliggende på en romslig tomt med frittstående dobbelgarasje fra 2014. Boligen har gjennomgått flere oppgraderinger i senere år, blant annet med ny takshingel og overflatebehandling i 2026, varmtvannsbereder i 2024 og luft/luft-varmepumpe i 2021. Planløsningen byr på entré, gang, stue og kjøkken i delvis åpen løsning samt baderom i første etasje, og to soverom samt fire kott i andre etasje. Entré: Det overbygde inngangspartiet leder inn til en lys entré med trapp opp til andre etasje. Rommet har malt trepanel på vegger og i himling, og fører videre inn til gangen, baderommet og stuen. Stue: Stuen har en delvis åpen løsning mot kjøkkenet og gode vindusflater som slipper inn rikelig med dagslys. Rommet er utstyrt med en vedovn tilknyttet innvendig teglpipe med fliser på gulvet som brannsikring, samt en luft/luft-varmepumpe fra 2021. Det er god plass til både sofagruppe og spisebord. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning med hvite, laminerte fronter, laminerte skrog og laminerte benkeplater med oppvaskkummer i metall. Rommet er utstyrt med ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg, opplegg for oppvaskmaskin samt åpne løsninger for frittstående komfyr og oppvaskmaskin. Veggene over benkeplatene har laminerte plater og malt trepanel. Det er plass til et hyggelig spisebord ved vinduet, og fra gulvet er det adkomst til råkjelleren via gulvlem og tretrapp. Bad: Baderommet i første etasje har flislagte vegger og flislagt gulv med elektrisk gulvvarme, samt himlingsplater. Rommet er innredet med servant i baderomsinnredning, gulvmontert toalett, innkasset badekar og opplegg for vaskemaskin. Ventilasjonen er naturlig via ventil på yttervegg og i himling. Badet ble opplyst utført i 2005. Soverom 1: Hovedsoverommet i andre etasje har plass til dobbeltseng og nattbord. Rommet har direkte utgang til en østvendt balkong og har dørforbindelse videre inn til soverom 2. Soverom 2: Det andre soverommet ligger i tilknytning til soverom 1 med gjennomgang mellom rommene, og har god plass til seng, oppbevaring og skrivebord. Terrasse og balkong: I tilknytning til inngangspartiet i første etasje ligger en åpen terrasse mot syd med adkomst fra gangen og terreng. Terrassen er utstyrt med PVC-klikkfliser på terrassebord og beiset rekkverk. Fra soverommet i andre etasje er det utgang til en østvendt, utkraget balkong tekket med metallplater. Garasje og boder: Frittstående dobbelgarasje oppført i 2014 på støpt betongplate, med liggende trekledning og leddport med automatisk portåpner. Bygget har innlagt strøm og inneholder i tillegg to separate boder med henholdsvis innvendig og utvendig adkomst. Overflater: Gulv: Laminat, vinylbelegg, parkett og tregulv i enkelte kott. Betonggulv i råkjeller. Vegger: Hovedsakelig malt trepanel, samt pussede overflater i råkjeller. Himling: Hovedsakelig malt trepanel, malte himlingsplater i enkelte rom, samt panel/bordkledning i råkjeller. Lagring: Fire kott i andre etasje, hvorav ett er innredet med enkle garderobeløsninger. Råkjeller under kjøkken med adkomst via gulvlem. Frittstående garasje fra 2014 inndelt i garasjerom og to separate boder, med henholdsvis innvendig og utvendig adkomst. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 17.10.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1925 (tatt i bruk 15.06.1925) med 1½ etasje og råkjeller under kjøkken. Gang/entré mot syd fremstår som et tilbygg med ukjent byggeår. Bygget er oppført i trekonstruksjon/bindingsverk. Yttervegger fremstår med bindingsverk og utvendig liggende kledning, ingen opplysninger vedrørende isolering. Fasader fremstår med begrenset liten luftespalte bak kledningsbord. Lusinger eller musebånd er ikke påvist bak kledningsbord (stikkprøve). Konstruksjoner fra byggeåret 1920 (106 år) og ukjent byggeår for tilbygg mot syd. Fasader fremstår å være omkledd, men årstall for utførelsen er ukjent. Opplyst siste utvendige overflatebehandling fra 2026. Etasjeskillere/stubbeloft mot krypkjeller, råkjeller og 2. etasje med trebjelkelag, ukjent vedrørende isolering. Påstøp ved baderom. Råkjeller under kjøkken med adkomst via gulvlem i kjøkken og bratt, plassbygd tretrapp. Gulv med betong, vegger med pusset murverk. Himling med panel/bordkledning. Innsiden av yttervegger med pussede overflater. Ventilåpning i grunnmur. Kjelleren har enkelte tekniske installasjoner som vanninntak med stoppekran og vannmåler, røropplegg for vann og avløp samt varmtvannsbereder. Gulvareal er målt til ca. 10 m², med himlingshøyde på ca. 1,75 m. Arealet er ikke målbart grunnet begrenset romhøyde. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig grunnet konstruksjoner i murverk. Krypkjeller under hele bygningen foruten om råkjeller under kjøkken. Kryperom uten inspeksjonsmulighet. Enkelte ventiler ved grunnmurer ved den opprinnelige bygningsmassen/krypkjelleren. I tillegg er det åpent kryperom under tilbygget mot syd. Krypkjellere vurderes på generelt grunnlag med risiko for fukt- og råteskader forbundet med rom under terreng. Byggegrunnen fremstår bestående av breelvavsetninger med høy sandsortering. Ukjent vedrørende eventuelle såler under grunnmurer og vedrørende frostsikring av fundamenter. Grunnmurer/ringmurer ved opprinnelig bygningsmasse er utført i sparsteinsbetong med utvendig malerbehandlede overflater. Innvendige kjellervegger i råkjeller er utført i sparsteinsbetong med pussede og malerbehandlede overflater. Tilbygget mot syd fremstår punktfundamentert på støpte betongfundamenter. Begrenset besiktigelse grunnet utilgjengelige krypkjellere, plattinger, terrasser, vegetasjon etc. som tildekker grunnmurer. Fundamenter var tildekket med jordmasser og kunne ikke besiktiges. Tak: Taket er vurdert fra bakkenivå. Taktekking med shingel, opplyst lagt i 2026 over eldre shingeltekking. Undertak fremstår som utført med bordtak fra byggeåret. Malte vindskier med metallbeslag. Eier opplyser at undertaket ble kontrollert før omtekking i 2026, ved at utførende stedvis løftet på eksisterende shingeltunger. Kontrollen har dermed vært noe begrenset. Opplyst at tekkingen er utført som innkjøpt håndverkstjeneste. Saltakskonstruksjon med kaldtloft og innvendige skrå- og flathimlinger. Adkomst til kaldtloft via utvendig luke i gavlvegg mot øst. Loftet fremstår ventilert gjennom ventiler i gavlveggene. Kottrom med adkomst via hengslede dører. Gulv med trebord, vegger og himlinger hovedsakelig med trepanel. Kaldtloft er ikke besiktiget ved befaringen grunnet manglende stige for tilkomst. Takrenner og nedløp i metall av ukjent alder. Nedløp med utkast til terreng, samt nedløp tilknyttet oppstikkende rør mot nordøst. Overbygget inngangsparti med takrenne og nedløp med kjetting. Montert stigetrinn til pipe og helbeslått pipe over tak. Det er opplyst at nedløp uten utkast vil bli utbedret/påmontert etter befaring. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, teglpipe med luftekanal. Helbeslått pipe over tak. Synlige pipevanger og brannmurer i 1. og 2. etasje er pusset og malt. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Sotluke i kjøkken ved 1. etasje. Tilknyttet vedovn i stue 1. etasje, brannsikring mot gulv med fliser. Toppmontert røykgassrør uten feieluke. Opplyst om siste feiing 20.05.2025 og siste feiertilsyn fra 17.12.2020. Vinduer: Vinduer med isolerglass, påvist fra 2002. Utvendig malte omramminger og vannbrett over vinduene. Vinduer med luftespalter i overkarm. Dører: Laminert ytterdør med glassfelt, dør av ukjent alder. Malt heltredør til balkongen med glassfelt, dør påvist fra 2010. Innerdører med heltre dørblad, dører fremstår å være fra byggeår. Trapper/adkomst: Innvendig tretrapp mellom 1. og 2. etasje. Rekkverk med håndløper, uten håndløper på vegg. Lukkede opptrinn. Trappetrinn med overflatebehandlet treverk og metallvinkellister i forkant av trinnene. Rekkverkssikring ved 2. etasje. Innvendig kjellertrapp under gulvlem på kjøkken. Enkel plassbygget tretrapp uten rekkverk/håndløper. Balkong/terrasse: Åpen terrasse mot syd i tilknytning til overbygget inngangsparti ved 1. etasje, med adkomst fra gang og terreng. Ukjent årstall for utførelse. Terrassen fremstår punktfundamentert på Leca, ukjent om det er frostisolering under Lecablokker. Gulvkonstruksjon med impregnert trevirke, terrassebord med overliggende PVC-klikkfliser. Beiset rekkverk med toppbord, toppbord er skiftet i 2026 (ikke krav til rekkverk). Trapp med ett trinn mot terreng. Overbygget inngangsparti er understøttet av malte tresøyler og har saltak tekket med shingel, samt monterte renner og nedløp med kjetting. Åpen terrasse er målt til ca. 31 m². Østvendt, utkraget balkong ved 2. etasje med adkomst fra soverom. Ukjent årstall for utførelse. Balkonggulv tekket med metallplater. Beiset rekkverk med toppbord, rekkverkshøyde målt til ca. 90 cm. Målt til ca. 2 m². VVS-installasjoner: Vanninntak med PE. Inntak med stoppekran og vannmåler i råkjelleren. Forbruksvann med rør-i-rørsystem. Noen åpne Cu-installasjoner lokalt i råkjeller som delvis er isolert. Åpne fordelerstokker i råkjeller til gulv uten sluk. Utekran med stenge-/tappefunksjon. Røropplegg hovedsakelig av ukjent alder, men PEX-rør til bad fremstår å være fra samme periode som badet ble renovert, ca. 2005. Synlige avløpsrør av soil/støpejern og PVC. Bunnledninger fremstår å være utført med PVC-rør, da synlige PVC-rør er ført ned gjennom betonggulvet i råkjeller. Alder på røropplegget er ukjent. Durgo avløpsventil montert i kottrom ved 2. etasje. Stakeluke i råkjeller. Bereder opplyst fra 2024 plassert i råkjeller, uten sluk i gulv. Bereder med volum ca. 190 liter, vanntilkoblet med Cu-rør. Berederen er strømtilkoblet med stikkontakt. Baderom med ukjent fuktsikring under gulvfliser, sluk plassert under innkasset badekar. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Baderom i 1. etasje har naturlig ventilasjon via ventil på yttervegg og himling, tilluft via åpen dør. Kjøkken har ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Tekniske detaljer: Montert luft/luft-varmepumpe i stue 1. etasje, varmepumpe påvist fra 2021. Eier opplyser at service er bestilt og vil bli gjennomført etter befaringen. Utplassert brannslukningsapparat fra 2024 ved 1. og 2. etasje. Montert enkeltstående røykvarslere ved 1. og 2. etasje, varslere er ikke funksjonstestet. Garasje/boder: Frittstående garasje opplyst oppført i 2014. Garasjen er inndelt i garasjerom og to separate boder, hvorav én med innvendig adkomst og én med utvendig adkomst. Fundamentert på støpt betongplate på mark, ukjent vedrørende isolering under betongplate. Yttervegger oppført i bindingsverk med utvendig liggende trekledning. Saltak tekket med shingel, takrenner og nedløp i metall. Tre vinduer, to ytterdører i metall og leddport med automatisk portåpner. Innlagt strøm med jordede stikkontakter. Innvendige vegger hovedsakelig med åpent bindingsverk, dels isolert og med dampsperre. Skillevegg mellom garasje og bod med sponplater. Åpen himling med synlige taksperrer. Deler av de innvendige arbeidene fremstår uferdige. Dette tilleggsbygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Strøminntak via jordkabel med utvendig inntaksskap plassert på fasade mot vest. Sikringsskap plassert i kott mot vest ved 2. etasje, med automatsikringer/jordfeilautomater, digital strømmåler og hovedbryter på 63 A. Merkede kurser. 3-fase 230V anlegg med ukjent kapasitet på hovedsikringer. Elektrisk anlegg med hovedsakelig åpent ledningsnett og jordede stikkontakter, men også enkelte ujordede stikkontakter. Montert flere nye stikkontakter i 2024. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Det foreligger rapport fra el-kontroll utført 16.01.2024 med registrerte avvik, samt etterfølgende sluttkontroll fra 31.01.2024. Det fremgår ikke entydig av dokumentasjonen om samtlige avvik er utbedret. Samsvarserklæring for utbedringer av det elektriske anlegget bør fremlegges. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er registrert noe mose- og algevekst på taktekkingen, særlig langs ytterkantene av takflatene mot vindskier. Det er registrert mangelfull utførelse av takshingelen, med stedvis manglende nedklebing, ujevnheter og synlige åpninger mellom overlappende shingelsjikt. Ved kilrenne er shingelen tilskåret og fremstår tettet med påført fugemasse/lim. Det er ikke synlig eget kilrennebelegg/-papp, og underliggende tekking består av eldre shingel. Utførelsen ved kilrennen fremstår som ufagmessig. Forventet brukstid fremstår å være oppbrukt på undertaket. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Metallbeslag er montert direkte på vindskier uten underliggende isbord. Utførelsen kan være mer utsatt for deformasjoner ved snø- og isbelastning dersom beslagene ikke har tilstrekkelig understøttelse. Mose/algevekst bør fjernes. Det bør utføres utbedring av takshingelen, inkludert nedklebing av løse partier og lukking av åpninger, for å hindre vanninntrengning og følgeskader på undertak og konstruksjon. Utførelsen ved kilrennen bør vurderes og utbedres av fagperson, da manglende kilrennebelegg og bruk av fugemasse/lim gir økt risiko for lekkasjer og skader på takkonstruksjonen. Konsekvensen av mangelfull og ufagmessig utførelse er redusert levetid på taket, økt risiko for vannskader og behov for hyppigere vedlikehold eller utskifting. Ingen påviste forhold med behov for utbedringer. Det anbefales å montere isbord under metallbeslagene for å gi tilstrekkelig understøttelse. Dagens løsning kan føre til deformasjoner eller skader på beslag og vindskier ved snø- og isbelastning, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og følgeskader på takkonstruksjonen. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Beslag, renner og nedløp fremstår å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Nedløp med noe frostspreng. Det mangler snøfangere på hele taket. Det var ikke krav om snøfangere på søknadstidspunktet, men av hensyn til sikkerhet vurderes forholdet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel på ca. 36° ved opprinnelig bygningsmasse og ca. 27° ved tilbygg mot syd, i kombinasjon med type taktekking, tilsier at det foreligger krav til snøfangere på samtlige takflater. Utskiftninger av enkelte nedløpsrør kan vurderes. Jevnlig kontroll av renner/nedløp og beslag anbefales. Snøfangere bør monteres på alle takflater for å oppfylle gjeldende forskriftskrav og ivareta sikkerheten. Manglende snøfangere medfører økt risiko for snø- og isras, noe som kan føre til personskade eller skade på eiendom. - Takkonstruksjon/Loft | Kaldtloftet er ikke besiktiget, da adkomst kun er mulig via utvendig luke i gavlvegg mot øst, og det ikke var tilrettelagt med stige eller annen sikker adkomst ved befaringen. Konstruksjonsoppbygning, isolering og øvrige forhold ved takkonstruksjonen er derfor ikke nærmere undersøkt. Det foreligger ingen opplysninger fra eier om konstruksjonens oppbygning. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Innhent dokumentasjon om mulig. Det bør tilrettelegges for sikker adkomst til kaldtloftet slik at inspeksjon kan gjennomføres. Konstruksjonen bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuelle skjulte feil eller mangler. Konsekvensen av manglende inspeksjon og dokumentasjon er økt usikkerhet rundt konstruksjonens tilstand, isolering og ventilasjon, noe som kan medføre risiko for skjulte skader, fuktproblemer eller andre bygningsmessige feil. Det anbefales etablering av innvendig adkomst til kaldtloftet. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er registrert begrenset eller manglende lufting bak utvendig trekledning. I tillegg er det manglende musebånd. Kledning ligger stedvis noe nært terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. Utbedringer anbefales hvor kledning stedvis ligger noe nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer (24 år). I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5- 10 år. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskjolder i treverk. Det bør påregnes økt behov for vedlikehold og eventuelt utskifting av vinduene på sikt, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Tettelister ved åpningsbare vinduer bør skiftes ut for å opprettholde god tetthet og redusere risiko for trekk, varmetap og fuktskader. Alderen på vinduene medfører økt risiko for punktering av isolerglass, noe som kan føre til dugg mellom glassene og redusert isolasjonsevne. - Ytterdører | Balkongdøren har noe bruksslitasje, inkludert slitasje på tettelister og behov for justering. Det fremstår som at mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på den laminerte ytterdøren ved 1.etasje. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Balkongdøren bør justeres, og tettelister bør skiftes eller utbedres for å sikre god tetthet og funksjon. Dersom tiltak ikke utføres, kan det føre til varmetap, trekk og økt risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av den laminerte ytterdøren i 1. etasje, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert isolasjonsevne, økt varmetap og risiko for funksjonssvikt, samt økte vedlikeholdskostnader. - Terrasse/inngangsparti | Det er registrert noe slitasje og vedlikeholdsbehov på underliggende terrassebord, samt lokale skader på overliggende PVC-klikkfliser. Trappetrinn mot terreng har noe slitasje og mose-/algevekst. PVC-klikkflisene begrenser muligheten for kontroll av underliggende terrassebord. Eventuell frostsikring av punktfundamentene er ukjent. Det er ukjent om punktfundamentene er frostsikret. Dersom frostsikring mangler, kan terrassen være utsatt for bevegelser som følge av telehiv. Det bør gjennomføres vedlikehold og utbedring av skadede terrassebord og PVC-klikkfliser for å forhindre videre forringelse og redusere risiko for personskade. Trappetrinn bør rengjøres og eventuelt behandles mot mose- og algevekst for å unngå glatte overflater og redusert sikkerhet. Det anbefales å undersøke om punktfundamentene er tilstrekkelig frostsikret. Manglende frostsikring kan føre til bevegelser i konstruksjonen som følge av telehiv, noe som kan gi skader på terrassen over tid. PVC-klikkflisene bør fjernes midlertidig for å muliggjøre kontroll av underliggende terrassebord, slik at eventuelle skjulte skader kan avdekkes og utbedres. - Østvendt balkong | Gulv med metallplater med slitasje. Trerekkverk med generell slitasje og oppsprekkinger i rekkverksbord. Toppbord med noe slitasje og mose-/algevekst. Balkongen er uten takrenne og nedløp i forkant. Rekkverket på balkongen er målt 0,9 m og er for lavt i forhold til dagens krav (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Det bør utføres vedlikehold og eventuelt utskifting av slitte og oppsprukne rekkverksbord samt toppbord, for å hindre videre forringelse og redusere risiko for råte og svekket sikkerhet. Metallplatene på gulvet bør kontrolleres og eventuelt utbedres for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fuktinntrengning. Det anbefales å montere takrenne og nedløp i forkant av balkongen for å lede bort vann og redusere risiko for fuktskader på konstruksjonen og omkringliggende fasade. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens sikkerhetskrav, spesielt dersom det skal oppholde seg barn på balkongen. For lavt rekkverk øker risikoen for fallulykker. - Overflater - gulv | Gulvoverflater med generell bruks- og aldersslitasje. Det er registrert noe svelling ved endeskjøter på laminatgulv i gang ved 1. etasje og enkelte rom i 2. etasje som fremstår å skyldes høyt vannforbruk ved rengjøring. Gulvbelegg på kjøkken har noe bruksslitasje og lokale skader. Det er også registrert lokal skade på laminatgulv i trapperom/gang ved 2. etasje. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Høydeavviksmålinger i 1. etasje viser avvik ved kjøkken, med registrerte høydeavvik på inntil 17 mm over hele rommets målelengde og 15 mm innenfor 2 meters målelengde. Det er også registrert lokal svank/skjevhet i gulvet foran kjøkkeninnredningen. Høydeavviksmålinger i 2. etasje viser avvik ved soverom mot øst, med registrert høydeavvik på inntil 25 mm over hele rommets målelengde. Høydeavvik med 10-15 mm fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeavvikene rettes opp. Dette vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en eldre bolig som denne. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan slike tiltak vurderes. Konsekvensen av høydeavvik er redusert komfort og brukervennlighet, samt økt risiko for videre setninger eller skjevheter over tid. Ytterligere undersøkelser bør foretas dersom det oppdages økte avvik eller nye symptomer på bevegelse i konstruksjonen. - Pipe og ildsteder | Noe sprekkdannelser ved ildsteiner i brennkammer. Fliser ved ildsted har stedvis løsnet fugemasse. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Sprekker ved ildsteiner i brennkammer bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risiko for røyk- eller brannutvikling. Løs fugemasse ved fliser bør repareres for å sikre tilstrekkelig brannsikring og forhindre at fliser løsner ytterligere. Tildekking av murkrager med treverk ved teglpiper må fjernes og utføres i henhold til brannforskrifter, for å redusere risikoen for brannspredning. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Kjelleren fremsto ved befaringen med normal fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Ventilåpningen i yttervegg er provisorisk tettet med mineralull. Åpningen er noe stor, anses å medføre risiko for varmetap og inntrengning av skadedyr. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør vurderes tiltak for å redusere fuktgjennomtrenging i kjellermur, for eksempel ved å utbedre puss og overflater, samt sikre tilstrekkelig ventilasjon. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for videre fuktskader, avskalling av puss, forringelse av konstruksjonen og mulig utvikling av muggsopp over tid. Ventilåpningen i yttervegg bør tettes fagmessig med egnet materiale for å hindre varmetap og redusere risikoen for inntrengning av skadedyr. Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befaringstidspunktet. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Inspeksjon av kryperommet under tilbygget mot syd er ikke mulig grunnet lav høyde mellom underliggende terreng og gulvkonstruksjonen. Kryperommet har generelt mangelfull ventilering, og ventilåpningen mot øst mangler sikring mot inntrenging av skadedyr. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres tilgang til krypkjelleren slik at inspeksjon kan gjennomføres. Manglende inspeksjonsmulighet medfører økt risiko for skjulte fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelag og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til omfattende skader over tid uten at dette oppdages. Det anbefales at tilstanden vurderes nærmere av fagkyndig når adkomst er etablert. Flere ventiler i grunnmur anbefales, med 1-2 luker per 20 m² krypkjeller, for å bedre ventilasjonen og redusere risikoen for fukt- og råteskader. Ventilåpningen mot øst bør sikres for å hindre inntrenging av skadedyr, da dette kan føre til ytterligere skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere inspeksjonsmulighet til krypkjelleren under opprinnelig bygningsmasse for å kunne kontrollere konstruksjonene og avdekke eventuelle fukt- og råteskader. - Innvendige trapper | Noe slitasje på trinn og overflater. Trapperekkverket har åpninger målt til ca. 18 cm, noe som er større enn dagens krav til åpninger i rekkverk (maksimalt 10 cm). Dette kan medføre økt risiko for gjennomfall, spesielt for barn. Rekkverkshøyden ved rekkverkssikringen i 2. etasje er målt til 0,75 m, noe som er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det bør vurderes å utbedre slitasje på trinn og overflater for å opprettholde trappens funksjon og sikkerhet, samt redusere risiko for ytterligere forringelse eller skliulykker. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Åpningene i trapperekkverket bør reduseres til maksimalt 10 cm for å tilfredsstille dagens sikkerhetskrav og redusere risikoen for gjennomfall, særlig for barn. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt fare for personskade ved fall gjennom rekkverket. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav og bedre ivareta sikkerheten. Lav rekkverkshøyde øker risikoen for fallulykker, spesielt for barn og eldre. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Kjellertrapp | Trapp uten rekkverk/håndløper. Trappevanger plassert mot kjellergulv uten fuktsikring mot betong, utsatt for fuktopptrekk/råte ved vanger. Det bør monteres rekkverk og håndløper for å redusere risikoen for fallulykker. Trapp uten forbindelse til etablerte boligrom. Ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Trappevanger bør fuktsikres mot betong for å hindre fuktopptrekk og råteskader, da manglende fuktsikring kan føre til redusert levetid og behov for kostbare utbedringer. - Innvendige dører | Det er registrert at én soveromsdør klyper noe ved åpning/lukking. Forventet brukstid for dørene er vesentlig oppbrukt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Dører med preg av noe elde/slitasje. Døren bør justeres for å sikre god funksjon og forhindre unødvendig slitasje på dørblad og karm. Dersom tiltak ikke utføres, kan det medføre økt slitasje og redusert levetid på døren. Dørene bør vurderes for utskifting eller vedlikehold, da forventet brukstid er vesentlig oppbrukt og det er synlig elde og slitasje. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, redusert brukervennlighet og ytterligere forringelse over tid. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Bad - Overflater, vegger og himling | Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Våtsone defineres til hele gulvet, vegger innenfor dusjnisje/dusjkabinett/badekar +1 meter på hver side, og vegger bak servant +0,5 meter på hver side og over/under servant. Det er registrert generell slitasje og lokale oppsprekkinger i mykfuger, samt noe svart misfarging/svertesopp i fuger. Det er registrert mangelfull tetting rundt rørgjennomføringer i flislagt vegg. Vinduet bør følges opp jevnlig for å avdekke eventuelle tegn til fuktskader, da plassering i våtsone medfører økt risiko for fuktinntrengning og påfølgende skader på både vindu og omkringliggende konstruksjon. Ved tegn til skade bør nødvendige tiltak iverksettes for å sikre tilstrekkelig fuktsikring og forhindre videre skadeutvikling. Mykfuger og fuger med svertesopp bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktskader og soppvekst. Mangelfull tetting rundt rørgjennomføringer bør utbedres for å forhindre vanninntrengning i konstruksjonen, som kan føre til skjulte fuktskader og redusert levetid på veggkonstruksjonen. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Høydeforskjellen fra overkant flisgulv ved dørterskel til flislagt gulv foran badekaret er målt til ca. 10 mm og tilfredsstiller ikke krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm over sluk ved gulv foran terskel). Det var ikke fysisk mulig å måle høydeforskjellen ned til overkant slukrist, da sluket er plassert under det innkassede badekaret med begrenset tilkomst. Det er registrert sprekkdannelser/skader i enkelte gulvfliser, samt bom (hulrom) under flere fliser. Flisfuger med generell slitasje og tilsmussing. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Det bør vurderes utskiftning av skadede gulvfliser og områder med bom, samt fornying eller rengjøring av slitte og tilsmussede fuger. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for vanninntrengning til underliggende konstruksjoner, ytterligere skadeutvikling og redusert levetid på gulvet. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluket er ikke tilgjengelig for fysisk kontroll eller rengjøring, da det er plassert under innkasset badekar. Dette medfører at sluket kun er ufullstendig undersøkt. Det er registrert betydelig smuss/skitt i sluksonen under badekaret som bør rengjøres. PEX-rørføringer under servantinnredning er innslisset i flislagt vegg, og det fremstår som at membran er påført utenpå rørføringene. Utførelsen fremstår som uheldig med hensyn til tetthet. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Det foreligger ikke dokumentasjon for sluk, tettesjikt eller utførelse. Badet har overskredet forventet levetid for våtrom (21 år). I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Sluket bør gjøres tilgjengelig for inspeksjon og rengjøring for å sikre at eventuelle lekkasjer eller tilstoppinger oppdages og utbedres i tide. Manglende tilgang til sluket medfører økt risiko for skjulte lekkasjer, fuktskader og redusert levetid på våtrommet. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjonen. Det bør gjennomføres en nærmere vurdering av utførelsen av membran rundt PEX-rørføringer, da påføring utenpå rør kan medføre redusert tetthet og økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. For å unngå fremtidige lekkasjer og skader bør eventuelle feil utbedres av kvalifisert fagperson. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt og sluk. Manglende dokumentasjon og overskredet forventet levetid medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet og funksjon, noe som øker risikoen for skjulte feil, lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Våtrommet synes å ha fungert i ca. 21 år. Tilstanden bør likevel følges opp med jevnlig kontroll av overflater. Badekaret bør videreføres med avløp direkte til sluk, eller dusjkabinett monteres for å redusere vannbelastningen på våtrommets overflater. - Bad - Ventilasjon | Naturlig ventilasjon via ventil på yttervegg og himling, tilluft via åpen dør. Manglende mekanisk avtrekk (kun lufteventil) kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. Ventilasjonen bør forbedres, for eksempel ved å installere mekanisk avtrekk, for å sikre tilstrekkelig luftutskiftning og bedre inneklima. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. Konsekvensen av utilstrekkelig ventilasjon er økt risiko for dårlig luftkvalitet, fuktproblemer og eventuelle følgeskader på bygningskonstruksjonen. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredning med generell alders- og bruksslitasje, herunder lokale småskader på benkeplate og fronter. Det er registrert noe svelling i innredningen, samt delvis løsnet laminering på enkelte fronter. Manglende endemansjetter ved røravslutninger varerør i kjøkkenbenk. Kjøkken uten lekkasjevakt og komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert for å redusere risiko for vann- og brannskader, selv om det ikke er krav ved byggetidspunktet. Endemansjetter bør monteres ved røravslutninger for å hindre fuktinntrengning og redusere risiko for skjulte vannskader. Generell slitasje og lokale småskader på innredningen kan medføre redusert levetid og funksjon, og utbedringer bør vurderes ved fremtidig rehabilitering. - Kjøkken - Avtrekk | Ventilatorens forventede levetid anses overskredet. En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Ventilatoren bør vurderes for utskifting, da forventet levetid er overskredet. Konsekvensen av å ikke bytte ut ventilatoren kan være redusert effekt, økt risiko for funksjonssvikt og dårligere luftkvalitet på kjøkkenet. - Innvendige vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. PEX-rørføringer i råkjeller med mangelfull klamring og innfesting. Flere rørføringer henger løst med betydelig nedbøying og manglende understøttelse. Stoppekran er ikke merket. Enkelte kobberinstallasjoner har noe irring. Det er usikkerhet knyttet til frostsikring av rørføringer i krypkjellere, og røropplegget i råkjelleren er uisolert. Ventilåpning i yttervegg er provisorisk tettet med mineralull. Åpningen er forholdsvis stor, og utførelsen kan medføre kaldluftinntrengning med økt risiko for frost i nærliggende vannrør. Det mangler endemuffer ved røravslutninger på varerør inne i kjøkkenbenk. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Åpne fordelerstokker for vannrør er plassert i råkjeller, i rom uten sluk i gulvet. Mer enn halvparten av forventet levetid for kobberrørene vurderes å være oppbrukt. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Det anbefales at vannledningene utbedres av fagperson, slik at rørføringer får korrekt klamring og understøttelse. Ufagmessig utførelse og manglende innfesting medfører økt risiko for lekkasjer, skader på rørene og fremtidige vannskader. Stoppekran bør merkes for å sikre rask avstengning ved behov. Irring på kobberrør bør utbedres for å forhindre lekkasjer og videre korrosjon. Frostsikring av rørføringer i krypkjeller og isolering av rør i råkjeller bør vurderes og eventuelt forbedres for å redusere risikoen for frostskader. Ventilåpning i yttervegg må tettes forskriftsmessig for å hindre kaldluftinntrengning og påfølgende frostfare. Endemuffer bør monteres på varerør i kjøkkenbenk for å hindre fukt- og lekkasjeskader. Lekkasjevakt bør installeres i rom med vanninstallasjoner for å oppdage og begrense eventuelle vannskader. Åpne fordelerstokker bør sikres eller flyttes til rom med sluk for å redusere risikoen for vannskader ved lekkasje. På grunn av alder på kobberrørene bør det påregnes økt risiko for lekkasjer og behov for utskifting på sikt. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mer enn halvparten av forventet levetid er oppbrukt for mesteparten av avløpsrørene i PVC, og forventet levetid er oppbrukt for soilrørene. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Det anbefales at røropplegget kontrolleres av fagkyndig for å vurdere tilstand og funksjon, da forventet levetid for soilrørene er oppbrukt og PVC-rørene nærmer seg slutten av sin levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer, tilstoppinger og vannskader, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og følgeskader på bygningen. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter for varig last f.o.m 2 kW kom i 2010. Nytt krav til installasjon f.o.m 1,5 KW kom i januar 2014, med iverksettelse juni 2014. Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Bereder plassert i rom uten sluk. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannsbereder, for eksempel lekkasjestopper eller oppsamlingstrakt med avløp. Alternativt bør bereder flyttes til rom med sluk. Konsekvensen av manglende avrenning er at ved eventuell lekkasje fra berederen kan vann trenge inn i omkringliggende konstruksjoner og forårsake fuktskader. - Fuktsikring og drenering | Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer ved råkjeller/krypkjeller. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av råkjelleren. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av råkjelleren. Vann fra alle nedløp anbefales ført vekk fra bygningskroppen. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert lokale sprekkdannelser og avskallinger i grunnmurens overflater, samt noe mose- og algevekst. Innvendige grunnmursvegger i råkjeller har stedvis avflassinger av puss/maling og saltutslag, som indikerer fuktvandring gjennom murverket. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. Lokal utbedring av sprekker og avskallinger i grunnmurens overflater bør utføres for å hindre videre forvitring og fuktopptak. Saltutslag og avflassing på innvendige grunnmursvegger indikerer fuktvandring, og årsaken til dette bør undersøkes nærmere for å unngå risiko for ytterligere fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. Kjellergulv med oppsprekkinger bør vurderes for utbedring for å forhindre økt fuktinntrengning og forringelse av gulvet. Tildekkede eller utilgjengelige grunnmurer bør gjøres tilgjengelige for inspeksjon, da skjulte skader kan forekomme og forbli uoppdaget, noe som øker risikoen for fremtidige skader. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Opplyst ved NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet at eiendommen ligger i aktsomhetsområde med marin leire (NVE Atlas / naturbasekart fra Miljødirektoratet). Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. Det bør utvises aktsomhet ved graving eller større terrenginngrep, da eiendommen ligger i et aktsomhetsområde for marin leire. Konsekvensen av å ikke ta hensyn til dette kan være økt risiko for setningsskader eller skred ved endringer i terreng eller grunnforhold. Ved planlagte tiltak anbefales det å innhente geoteknisk vurdering fra fagkyndig. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Anlegget er av ukjent alder. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Funksjon og tilstand på vann- og avløpsanlegget bør vurderes av fagperson for å avdekke eventuelle skjulte feil eller slitasje, da anleggets alder er ukjent og deler av anlegget kan ha overskredet forventet levetid. Ukjent alder medfører økt risiko for skjulte feil, lekkasjer eller fremtidige skader, noe som kan gi betydelige kostnader ved utbedring. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt anleggets utførelse, alder og tilstand, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, driftsproblemer og uforutsette kostnader ved fremtidige reparasjoner eller utskiftninger. Det anbefales at funksjon og tilstand vurderes av fagperson. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele taket. Det var ikke krav om snøfangere på søknadstidspunktet, men av hensyn til sikkerhet vurderes forholdet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel på ca. 36° ved opprinnelig bygningsmasse og ca. 27° ved tilbygg mot syd, i kombinasjon med type taktekking, tilsier at det foreligger krav til snøfangere på samtlige takflater. Snøfangere bør monteres på alle takflater for å oppfylle gjeldende forskriftskrav og ivareta sikkerheten. Manglende snøfangere medfører økt risiko for snø- og isras, noe som kan føre til personskade eller skade på eiendom. - Rekkverket på balkongen er målt 0,9 m og er for lavt i forhold til dagens krav (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens sikkerhetskrav, spesielt dersom det skal oppholde seg barn på balkongen. For lavt rekkverk øker risikoen for fallulykker. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. - Trapperekkverket har åpninger målt til ca. 18 cm, noe som er større enn dagens krav til åpninger i rekkverk (maksimalt 10 cm). Dette kan medføre økt risiko for gjennomfall, spesielt for barn. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Åpningene i trapperekkverket bør reduseres til maksimalt 10 cm for å tilfredsstille dagens sikkerhetskrav og redusere risikoen for gjennomfall, særlig for barn. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt fare for personskade ved fall gjennom rekkverket. - Rekkverkshøyden ved rekkverkssikringen i 2. etasje er målt til 0,75 m, noe som er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav og bedre ivareta sikkerheten. Lav rekkverkshøyde øker risikoen for fallulykker, spesielt for barn og eldre. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Det er ikke fremlagt samsvarserklæringer for deler av det elektriske anlegget, herunder arbeider utført etter el-kontrollen i 2024. Det bør fremskaffes samsvarserklæringer for utførte arbeider på det elektriske anlegget, spesielt for arbeider etter el-kontrollen i 2024. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om arbeidenes kvalitet og om de er utført i henhold til gjeldende forskrifter, noe som øker risikoen for skjulte feil, funksjonssvikt og brannfare. - Det er registrert både jordede og ujordede stikkontakter i stuen. Dette er en uheldig løsning, da det kan oppstå forskjeller i beskyttelsen mot elektrisk støt ved bruk av elektrisk utstyr. Ved feil på elektrisk utstyr kan kombinasjonen medføre økt risiko for berøringsspenning og elektrisk støt, særlig dersom jordet og ujordet utstyr berøres samtidig. Det anbefales at alle ujordede stikkontakter i stuen oppgraderes til jordede stikkontakter av autorisert elektroinstallatør. Dette bør gjøres for å redusere risikoen for elektrisk støt og berøringsspenning ved bruk av elektrisk utstyr, og for å sikre tilfredsstillende personsikkerhet. - Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. - Opplyst ved NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet at eiendommen ligger i aktsomhetsområde med marin leire (NVE Atlas / naturbasekart fra Miljødirektoratet). Det bør utvises aktsomhet ved graving eller større terrenginngrep, da eiendommen ligger i et aktsomhetsområde for marin leire. Konsekvensen av å ikke ta hensyn til dette kan være økt risiko for setningsskader eller skred ved endringer i terreng eller grunnforhold. Ved planlagte tiltak anbefales det å innhente geoteknisk vurdering fra fagkyndig. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Luft-til-luft-varmepumpe fra 2021 og vedovn i stue i 1. etasje. Elektrisk gulvvarme på bad. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 120,- - Feiing: kr 584,- - Vann: kr 8 047,- - Avløp: kr 9 770,- - Eiendomsskatt: kr 5 763,- Totalt: kr 28 284,- Årsprognose for 2026 er kr 18 756,-. Det er installert vannmåler på eiendommen. Avlest målerstand var 3 576 m³ per 31.12.2025. Renovasjon faktureres av SØIR Næring, feiing og tilsyn faktureres av Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen IKS, og vann, avløp samt eiendomsskatt faktureres av Elverum kommune.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Taktekking med ny shingel, utført av Kvikstadhagen bygg - Utvendig overflatebehandling av fasader - Malebehandling av gulv- og veggoverflater i 1. og 2. etasje - Skiftet toppbord på rekkverk til terrasse/inngangsparti 2024: - Installert varmtvannsbereder på ca. 190 liter i råkjeller - Oppgradering av det elektriske anlegget med nye stikkontakter, varmepumpe på egen kurs og utskifting av ledning, utført av Elverum elektro - Utført el-kontroll med etterfølgende sluttkontroll 2021: - Montert luft-til-luft-varmepumpe i stue 2014: - Oppført frittstående garasje med boder ca. 2005: - Baderom i 1. etasje oppgradert Ukjent årstall: - Gang/entré mot syd oppført som tilbygg - Fasader omkledd

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.