Møllerstadjordet 33

Møllerstadjordet 33 ligger i et etablert og rolig boligområde på Mogreina, i den nordre delen av Ullensaker kommune. Her bor man i landlige og fredelige omgivelser, samtidig som det er kort vei til det man trenger i hverdagen. Boligområdet er oversiktlig og preget av lite gjennomgangstrafikk, noe som gir en trygg og behagelig ramme rundt familielivet. Området passer godt for både barnefamilier, aktive voksne og alle som ønsker nærhet til naturen uten å gi avkall på god tilgjengelighet til service og bymessige tilbud. For barnefamilier er beliggenheten spesielt praktisk. Mogreina skole ligger i kort gangavstand fra boligen og gir barna en trygg og oversiktlig skolevei. I samme nærområde ligger også Mogreina barnehage, slik at både barnehage og skole kan nås til fots. Dette gjør hverdagslogistikken enklere og gir barna mulighet til å gå eller sykle til og fra skole og fritidsaktiviteter etter hvert som de blir større. Ved skolen finnes også aktivitetshall og ballplass, som gir gode muligheter for lek, aktivitet og organisert idrett. Like vest for bebyggelsen ligger Hersjøen, som er et populært rekreasjonsområde og et naturlig samlingspunkt på varme sommerdager. Her finnes fine muligheter for bading og utendørsaktiviteter, og innsjøen egner seg også godt for kano og kajakk. Hersjøen gir dermed et ekstra tilbud for dem som setter pris på vann, friluftsliv og lange sommerdager utendørs. Området rundt innsjøen og skogen ellers i nærområdet gjør det enkelt å kombinere en tur i skogen med bading eller andre aktiviteter når været tillater det. På vinterstid får nærområdet en helt annen karakter, med gode muligheter for skiturer og vinteraktiviteter. Det prepareres skiløyper i området, slik at man kan komme seg ut på ski uten å måtte reise langt. Når det gjelder dagligvarehandel, er det kort vei til Dal, hvor man finner blant annet Kiwi og Coop Prix. Dette gjør det enkelt å gjøre de daglige innkjøpene uten lang reisevei. For et større utvalg av butikker, serveringssteder og servicetilbud ligger både Thon Senter Eidsvoll på Råholt og Jessheim med sitt omfattende handels- og servicetilbud innenfor en overkommelig kjøretur. På Jessheim finnes et bredt utvalg av butikker, restauranter, kaféer, treningssentre og øvrige servicetilbud, mens Råholt også tilbyr et godt utvalg av handel og tjenester. Området har samtidig en praktisk beliggenhet for pendling. Bussholdeplass på Mogreina ligger innen kort gangavstand, og gir mulighet for kollektivtransport i nærområdet. Dal stasjon nås med en kort kjøretur og har togforbindelser sørover mot Lillestrøm og Oslo S, noe som gjør området aktuelt også for dem som pendler til Oslo eller andre steder langs jernbanen. For den som er avhengig av bil, er det enkel adkomst til E6, som gir effektiv forbindelse både sørover og nordover. Oslo lufthavn Gardermoen ligger også svært lett tilgjengelig med bil, med en kjøretid på rundt 9 minutter under normale trafikkforhold. Dette er en betydelig fordel for både jobbpendlere og dem som reiser mye i forbindelse med arbeid eller fritid. Samtidig får man bo tilbaketrukket og landlig, uten å være langt unna de større knutepunktene på Østlandet.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et område regulert til bolig. Gjeldende plan er reguleringsplan for Gnr. 183, bnr. 3, del av Møllerstad i Mogreina (plan-ID 298 B), vedtatt 25.03.1996, regulert til bolig (frittliggende småhus). For øvrig er eiendommen regulert til kjørevei, gang-/sykkelvei, grøft, felles avkjørsel/parkering og felles lekeplass/friområde. I henhold til reguleringsbestemmelsene § 7 nr. 3 tillates det ikke oppført gjerder over 1 meter. Støttemurer over 1 meters høyde og lignende bygningsmessige tiltak skal godkjennes av planutvalget. Eiendommen omfattes av Kommuneplan for Ullensaker 2021-2030, vedtatt 23.03.2021. Arealbruken er i planen avsatt til boligbebyggelse – nåværende. Juridisk bindende arealplaner vedtatt før kommuneplanens arealdel gjelder, og ved motstrid gjelder arealbruk i sist vedtatte plan, jf. kommuneplanens bestemmelser § 2. Eiendommen berøres av følgende hensynssone: - Hensynssone H190: Andre sikringssoner (høyderestriksjoner/byggerestriksjoner omkring Oslo lufthavn) Innenfor restriksjonsområdet kan det ikke etableres hinder (bygninger, vegetasjon, anlegg eller andre innretninger) som overstiger høyderestriksjonene. Vegetasjon skal holdes under hinderflatene, og nødvendig fjerning av vegetasjon vil bli gjennomført av Avinor. Byggekraner som vil bryte høyderestriksjonene/hinderflatene kan ikke benyttes uten at Avinor Oslo lufthavn har gitt sin godkjenning. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare eller aktsomhet, det vil si fare eller potensiell risiko for ras- og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Kommunen har dermed evaluert risikoen for skred og gradert området i forhold til sannsynlighet og risiko og merket på kartene større soner og områder som kan skli ut. I følge Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE er det ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Det stilles strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett - www.skrednett.no De fleste kommuner har brukt marin grensen (ca. 200 moh) som avgrensning av områder hvor det kan finnes kvikkleire. Under marin grense stilles det krav til at sikkerhet mot skred er ivaretatt iht. Byggteknisk forskrift (TK) og NVE's veileder - Sikkerhet mot kvikkleireskred. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider i rasutsatte områder. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål i forhold til grunnforholdene. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På temakart for støysoner er området der eiendommen ligger, markert med rød støysone, det vil si beregnet støy fra veg (Lden > 65 dB). Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Pågående byggesaker i området: - 2025/8650. Gnr 182 bnr 24 - Møllerstadlia 31 - Bygging av vei og utskiftning av masser - 2026/6155. Gnr 183 bnr 18 - Møllerstadstubben 4 - Forhåndskonferanse - Riving og oppføring av ny enebolig Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Det er ikke kjent at eiendommen er tilknyttet en velforening.

Parkering i dobbelgarasje med elektrisk port. For øvrig er det gode parkeringsmuligheter på egen grusbelagt gårdsplass.

Tomteareal er 1 178 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med plen i skrånende terreng, diverse trær og beplantning, samt gruset innkjøring og gårdsplass.

Eneboligen går over to etasjer og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, hall m/ trapp, stue, kjøkken, bad, innvendig bod og soverom. 2. etasje: Gang m/ trapp og to soverom. Boligen har flere terrasser med et samlet areal på 88 m² (TBA). Det er en terrasse ved hallen på 3,96 m², en terrasse ved entréen på 1,9 m², en terrasse med utgang fra stuen på 64,9 m² og en markterrasse langs ene fasadeveggen på 17 m². Hovedterrassen (med utgang fra stuen) er ikke omsøkt eller godkjent hos kommunen. I tillegg er det oppført en dobbelgarasje på 45 m² med kaldt lagringsloft på eiendommen. Fra eiendommen er det trygg gangavstand til skoler, barnehager, kollektiv

Velkommen inn i en innholdsrik enebolig med gjennomtenkt planløsning og romslige utearealer. Boligen er godt tilpasset både hverdagslivet og hyggelige sammenkomster med familie og venner. To overbygde inngangspartier gir enkel adkomst til hallen og entréen, mens etasjen for øvrig består av en delvis åpen stue-/kjøkkenløsning, bad, innvendig bod og soverom. Et åpent trappefelt leder videre opp til boligens 2. etasje, som ble ombygd og godkjent for varig opphold i 2026. Her møtes man av et lyst gangparti og to soverom. Boligen har flere trivelige uteområder, og fra stuen er det utgang til en stor terrasse på 64,9 m² som blir en naturlig forlengelse av oppholdsarealet i sommerhalvåret. Terrassen har videre forbindelse til en skjermet hage med plen, trær og skrånende terreng. På tomten finnes også en frittstående dobbelgarasje med kaldt lagringsloft. 1. etasje Entré og hall: Entréen har flislagt gulv og leder videre inn til en romslig hall med malte panelvegger. Herfra leder en sort tretrapp med dreide spiler videre opp til boligens tilbaketrukne 2. etasje. Hallen fungerer som et naturlig knutepunkt i boligen med adkomst til de sosiale sonene, et innbydende soverom og et funksjonelt bad. Mørke gulvfliser tilfører rommet et særpreget uttrykk, kombinert med de lysmalte veggoverflatene. Det er også gode muligheter for å etablere garderobeløsninger for praktisk oppbevaring av yttertøy og sko. Stue: Stuen fremstår som et lyst og innbydende oppholdsrom med gjennomgående furugulv og store vindusflater som vender ut mot hagen. Vindusflatene gir gode lysforhold og bidrar samtidig til en fin kontakt med uteområdene. Rommet har elementpipe med montert peisovn, som ble godkjent for bruk i 2026, og gir en hyggelig atmosfære på kjøligere dager. Stuen har gode soner for innredning med både sofagruppe, TV-seksjon og tilhørende møblement. En bred åpning mot kjøkkenet skaper en naturlig flyt mellom oppholdsrommene og gir en luftig romfølelse. Downlights i himlingen sørger for jevn og god belysning. Kjøkken: Kjøkkenet har flislagt gulv og en funksjonell innredning med malte fronter, laminat benkeplate og nedfelt kum i rustfritt stål. Flislagte veggoverflater over benkeplaten gir et praktisk og helhetlig uttrykk, som også er lett å vaske. Innredningen er godt utnyttet med lange arbeidsflater og rikelig med oppbevaringsplass i skuffer og skap. Kjøkkenet er utstyrt med integrert platetopp og stekeovn, kjøkkenventilator med avtrekk til yttervegg samt opplegg for oppvaskmaskin. Himlingsventil tilknyttet boligens balanserte ventilasjon bidrar til et godt inneklima under matlagingen. Langs de store glassfeltene er det plass til en større spisegruppe, samtidig som vinduene gir fint utsyn mot egen hage. Direkte adkomst til innvendig bod gir gode muligheter for lagring av tørrvarer og annet kjøkkenutstyr. Bad: Badet har et enkelt uttrykk med flislagt gulv med varmekabler, tapetserte og malte vegger samt nedsenket panelhimling. Innredningen består av servant med skuffeseksjon, vegghengt speil med belysning, gulvstående toalett, vaskekum og dusjkabinett. En 300 liters varmtvannsbereder er plassert her, mens balansert ventilasjon med avtrekksventil bidrar til gode luftforhold i rommet. Badet er praktisk utformet med god utnyttelse av arealet, hvor alle nødvendige funksjoner er samlet på en oversiktlig måte. Bod: Den innvendige boden har adkomst fra kjøkkenet og fungerer som både teknisk rom og lagringsplass. Her er det opplegg for sentralstøvsuger, motorenhet til balansert ventilasjon og sikringsskap. Rommet gir gode muligheter for oppbevaring, og kan fint innredes med hyllesystemer. Soverom: Soverommet har en god størrelse med overflater bestående av furugulv, panelte vegger og himling. En stor garderobeløsning med glatte, folierte fronter gir rikelig med oppbevaringsplass til klær og diverse, uten å oppta unødvendig gulvareal. Rommet har god plass til dobbeltseng og nattbord, og er malt i en mørk fargetone som gir en lun og rolig atmosfære. Vindusflater fra to sider slipper rikelig med naturlig lys inn og bidrar til en luftig romfølelse. 2. etasje Gang: Fra et åpent, sortmalt trappefelt ledes man opp til boligens tilbaketrukne 2. etasje. Etasjen består av to soverom og gir et naturlig skille mellom boligens sosiale soner og soveromsavdelingen. Gangen har god takhøyde og er utstyrt med spotlights som gir gode lysforhold. På hver side av gangen ligger det soverom, noe som gir en oversiktlig og funksjonell planløsning. Soverom: Soverommene har varierende takhøyde, store vindusflater og gjennomgående laminatgulv. De rolige fargetonene gir rommene en behagelig stemning, og planløsningen gir gode muligheter for innredning med dobbeltseng, garderobeløsninger og nattbord. Rommene egner seg godt som gjesterom, barnerom, lekerom eller hobbyrom. Rommene ligger adskilt fra de sosiale sonene, noe som legger godt til rette for avslapning og søvn. Utearealer Fra stuen er det utgang til en vestvendt terrasse på terreng, utført i impregnerte trekonstruksjoner med rekkverk. Terrassen er på hele 64,9 m² og byr på et romslig og innbydende uteområde med plass til sittegrupper, grill og øvrig utemøblement. Den vestvendte beliggenheten gir gode solforhold gjennom store deler av dagen og legger godt til rette for lange sommerkvelder utendørs. Det gjøres oppmerksom på at terrassen er utvidet i senere tid. Terrassen er ikke omsøkt og godkjent hos kommunen. En tretrapp leder videre ned til hagen og skaper en naturlig flyt mellom de ulike uteområdene. Hagen er skjermet og har rolige omgivelser som gir gode muligheter for lek og aktivitet, samtidig som terrassen egner seg godt til sosialt samvær med familie og venner. Langs den ene fasadeveggen er det også etablert en markterrasse med levegg. For øvrig er begge inngangspartiene pent opparbeidet med egne terrassearealer. Overflater: Gulv: Furugulv, laminat og fliser. Vegger: Panel og tapet. Himling: Panel. Lagring: I 1. etasje er det garderobeskap med glatte fronter på soverommet, samt en innvendig bod med adkomst fra kjøkkenet. I 2. etasje er det kneloft mot ytterveggen. På eiendommen står det en frittstående dobbelgarasje på 45 m², oppført i 2001. Garasjen har elektrisk leddport, bakdør, samt innvendig trapp opp til et kaldt lagringsloft. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 06.10.2026. Bygning: Enebolig over to etasjer på Møllerstadjordet 33 i Mogreina, Ullensaker kommune. Boligen er oppført i 2001 ifølge Norges Eiendommer. Det er ikke opplyst om senere ombygging eller seksjonering. Yttervegger i bindingsverk med stående bordkledning. Boligen har ikke kjeller eller underetasje, og hele konstruksjonen ligger over terreng med støpt gulv på grunn. Boligen står på ukjent byggegrunn. Det er ikke foretatt noen geotekniske undersøkelser og det er dermed begrensede muligheter for nøyaktig kunnskap om byggegrunn og stabilitet. Tak: Taktekking med betongtakstein. Taket er vasket i 2026. Taket er besiktiget fra bakkenivå. En besiktigelse fra bakkenivå gir begrenset innsyn i tekkingens tilstand på nært hold, og enkelte avvik kan dermed være vanskelige å oppdage. Vurderingen er basert på det som var synlig fra bakken. Takkonstruksjon med A-takstoler i tre. Loftsetasjen er innredet og oppvarmet, med skråhimling og kneloft mot yttervegg. Kneloftene er ikke kontrollert, da det ikke er etablert adkomst til disse, verken fra oppvarmet side eller utvendig. Det ble ikke observert ventilering av kneloftene, men luftingen lot seg ikke verifisere uten adkomst. Alder følger av byggeåret, og konstruksjonstypen er kjent. Det er ikke observert symptomer på fukt, misfarging eller skader på synlige innvendige overflater på befaringstidspunktet. Vurderingen er basert på visuell kontroll av tilgjengelige flater, og skjulte deler av konstruksjonen er ikke vurdert. Takrenner og nedløp i metall. Punktet er besiktiget fra bakkenivå. En besiktigelse fra bakkenivå gir begrenset innsyn i beslag, renner og skorstein på nært hold, og enkelte avvik kan dermed være vanskelige å oppdage. Vurderingen er basert på det som var synlig fra bakken. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe med peisovn montert i stuen. Pipeløp og ildsted er kun beskrevet og er ikke tilstandsvurdert, da dette ikke inngår i minimumskravene i forskrift til avhendingslova. Vinduer: Vinduer er utført med trerammer og isolerglass, merket med produksjonsår 2001. Det ble gjennomført kontroll av et utvalg vinduer ved befaringen. Punkterte glass kan være vanskelige å avdekke sikkert, avhengig av lys- og værforhold. Det kan derfor ikke utelukkes at ytterligere punkteringer foreligger uten at dette ble registrert ved befaringen. Dører: Ytterdører med brann- og lydklassifisering. Balkongdør med trerammer og isolerglass, merket med produksjonsår 2001. Punkterte isolerglass kan være vanskelige å avdekke sikkert, avhengig av lys- og værforhold. Det kan derfor ikke utelukkes at ytterligere punkteringer foreligger uten at dette ble registrert på befaringstidspunktet. Dører kan ha behov for periodisk justering som følge av normal bruk, slitasje og bevegelser i konstruksjonen. Heltre fyllingsdører. Enkelte av dørene er malt. Det må på generelt grunnlag påregnes behov for justering og normalt vedlikehold over tid som følge av bruk og bevegelser i bygningen. Trapper/adkomst: Boligen har utvendig trapp i tre. Boligen har tretrapp innvendig. Rekkverk i trekonstruksjoner med stående dreide spiler. Innvendig trapp fremstår av tidsmessig utførelse. Trappen vurderes å ha normal kvalitet og funksjon sett opp mot alder og bruk. Innvendige trapper er ikke endel av minimumskravene i forskriften og er ikke tilstandsvurdert, kun beskrevet i denne rapporten. Balkong/terrasse: Boligen har vestvendt platting på terreng som ligger inntil boligen i impregnerte trekonstruksjoner. Rekkverk i trekonstruksjoner. Det er i tillegg en platting på siden av huset og ved begge inngangspartier. Ved inngangspartiet er det en terrasse målt til 3,96 m². Ved bakdør/entré er det en en terrasse målt til 1,9 m². Utgang fra stuen til en større terrasse målt til 64,9 m². Ved siden av huset er det en markterrasse målt til 17 m². VVS-installasjoner: Hovedsakelig vannførende rør i plast (rør i rør opplegg). Rørskapet er plassert i bad. Stoppekran i rørskap på bad. Fordelerskapet har overløp. Rørføringer og rørenes tilstand kan være vanskelig å gi en fullstendig vurdering av da disse delvis ligger skjult i boligens vegger og konstruksjoner. Undertegnede har ikke vurdert, kun beskrevet røranlegget av den grunn at dette krever spesielt utstyr og kompetanse. Alder, fortetting og brudd kan være risikomomenter i et hvert anlegg. Tegn til dette ble ikke observert eller opplyst på befaringsdagen. Interne og synlige avløpsrør i plast. Tilstandsgrad er satt ut fra vurdering av de bygningsdelene som var tilgjengelige og mulige å bedømme ut fra en visuell befaring. Varmtvann fra bereder plassert på bad. Volum: ca. 300 liter. Produksjonsår: 2001. Tilkobling: fast tilkoblet. Avrenning til sluk. Plastsluk med synlig klemring. Vanntett sjikt av påstrykningsmembran/smøremembran. Ventilasjon: Balansert ventilasjonsanlegg med tilluft og luftavtrekk. Motorenheten er plassert i innvendig bod. Anlegget er utstyrt med utskiftbare filtre som bør skiftes minst 1 gang årlig, fortrinnsvis på høsten etter pollensesongen. Dersom filtre ikke blir skiftet vil skitne og tette filter redusere kvaliteten på inneluften samt redusere aggregatets funksjon. Filteret i kjøkkenventilatoren bør rengjøres/skiftes regelmessig for å unngå at fett fester seg i kanalene og skaper brannfare. Ventilasjonsløsningen bygger på det samme prinsippet som benyttes i dag og er bedre enn hva som var normal på byggetiden. Rommet har balansert ventilasjon. Avtrekksventil i himling. Tilluftspalte under dørbladet. Kjøkkenventilator med avtrekk til yttervegg. Balansert ventilasjon ellers i rommet. Himlingsventil. Filter i kjøkkenventilatoren bør rengjøres/skiftes regelmessig for å unngå at fett fester seg og skaper brannfare. Tekniske detaljer: Boligen har røykvarsler. Elektrisk oppvarming med panelovner og Sentralstøvsuger. Funksjonstesting er ikke utført av ovennevnte installasjoner. Det forventes at installasjonene fungerer tilfredsstillende dersom annet ikke er opplyst. Det er ikke gitt opplysninger om eventuelle avvik. Dobbelgarasje: Saltak i trekonstruksjoner dekket med takstein. Renner og nedløp i metall. Bindingsverk i trekonstruksjoner med utvendig stående bordkledning. Støpt dekke med ringmur i Leca. Elektrisk garasjeport og bakdør. Innvendig trapp til kaldt lagringsloft. Bygget er ikke tilstandsvurdert iht. forskrift til avhendingslova og NS 3600, dette er kun en enkel beskrivelse. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet er plassert i bod. Automatsikringer. 63 AMP hovedsikring med 13 fordelingskurser. Strømmåler er plassert i samme tavle. Det har vært el-tilsyn siste 5 år. Det elektriske anlegget er montert etter 1. januar 1999. Det er ikke foretatt inngående vurdering av el-anlegg, da dette ligger utenfor takstmannens kompetanseområde. Eier av boligen har selv ansvar for el-anlegg og bør jevnlig sørge for el-sjekk fra godkjent kontrollinstans. Foreligger el-tilsynsrapport fra lokalt el-tilsyn som er nyere enn fem år? - Ja (Kommentar fra selger: Dette ble utbedret av Harald Aurstad i Gardermoen Elektro i 2021) Løses sikringene ofte ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget? - Nei Finnes kursfortegnelse, og er antall sikringer i samsvar med denne? - Ja Er anlegget montert eller endret etter 1. januar 1999? - Ja (Kommentar fra selger: Arbeidet for og lukke vedtak fra Elvia fra 2021, og utskiftning av spotter og annet elektrisk arbeid utført i august 2026) Er det montert el-billader? - Nei Foreligger samsvarserklæring(er) for arbeid på anlegget? - Ja, for deler Bør anlegget kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person (NEK 405)? - Nei Kreves umiddelbare tiltak (åpenbar fare for liv, helse eller verdier)? - Nei TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Konsekvens: Økt risiko for utettheter i taktekkingen med fare for fuktinntrengning og følgeskader i underliggende konstruksjoner. Fremtidig funksjonstid er usikker. Tiltak: Tekkingen bør holdes under jevnlig oppsyn, og fornyelse av vanntett sjikt må påregnes. Det anbefales å innhente pris fra fagkyndig for utskifting av tekkingen ved planlegging av fremtidig vedlikehold. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Enkelte nedløpsrør avsluttes ved terreng, og takvann ledes ikke i tilstrekkelig grad bort fra byggverket. Konsekvens: Konsentrert fuktbelastning mot terreng inntil grunnmur. Over tid gir dette økt risiko for fuktinntrengning i underliggende og tilstøtende konstruksjoner. Tiltak: Det anbefales å lede takvannet bort fra bygningen, eksempelvis ved forlengelse av nedløp med utkast på terreng eller tilkobling til overvannsledning/drenssystem. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Konsekvenser: Manglende lufting bak kledning gir økt fuktbelastning og risiko for råte samt redusert levetid på kledningen. Tiltak: Det anbefales å etablere lufting i nedre kant av kledningen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Konsekvens: Sprekker og slitt overflatebehandling gir økt risiko for fuktopptak i trevirket, med fare for videre nedbrytning og råteskader i karmer og tilstøtende deler av vinduskonstruksjonen over tid. Tiltak: Det anbefales utbedring av sprekker og overflatebehandling av karmene. Trevirket bør samtidig kontrolleres nærmere for råteskader. Utskifting av vinduer må påregnes dersom skadeomfanget viser seg å være større enn det som er synlig ved visuell kontroll. - Ytterdører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er svelleskader i treverket. Konsekvens: Nedbrutt overflatebehandling og fuktopptak i karmene gir økt risiko for videre nedbrytning av treverket, herunder råteskader. Svelling i treverket kan også gi redusert funksjon ved lukking og tetting, med økt luftlekkasje og fuktpåkjenning i overgangen mellom karm og vegg. Tiltak: Det anbefales utbedring og overflatebehandling av karmene, med utskifting av skadet treverk der dette er nødvendig. Omfanget av fuktskadene bør kartlegges nærmere ved utbedringen, da svelleskader kan skjule råte i underliggende treverk. Det anbefales videre at tilslutning mellom karm og vegg kontrolleres og tettes. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist værslitte bord og rekkverk. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvens: Værslitte terrassebord og rekkverk har redusert overflatebeskyttelse og vil være mer utsatt for fuktopptak, oppsprekking og gradvis nedbrytning. Dette kan føre til forkortet levetid og økt behov for vedlikehold. Tiltak: Terrassen bør rengjøres og overflatebehandles. Bord og rekkverksdeler med tydelige skader eller begynnende nedbrytning bør skiftes ut lokalt før ny behandling utføres. Konsekvens: For lavt rekkverk gir økt risiko for fallskade ved bruk av terrassen. Tiltak: Det anbefales å utbedre rekkverkshøyden i tråd med gjeldende krav. - Innvendige vannledninger | Det er registrert irring på synlig kobberrør ved varmtvannsberederen. Irring på kobber er et symptom på fuktpåvirkning, og kan skyldes mindre utetthet i kobling, kondens på røret eller fukttilførsel utenfra. Det var ikke registrert fritt vann eller aktiv lekkasje på befaringstidspunktet. Årsaken er ikke fastslått ved den visuelle undersøkelsen. Konsekvens: Irring indikerer at røret har vært utsatt for fukt. Ved en utetthet i kobling vil lekkasjen kunne være liten og pågå over tid, og en tiltakende lekkasje vil kunne gi vannskade på gulv og tilstøtende konstruksjoner. Omfanget lar seg ikke fastslå ved visuell kontroll alene. Tiltak: Det anbefales at rørstrekket og koblingene kontrolleres av rørlegger for å avklare årsak, og at eventuelle utettheter utbedres. Frem til dette bør eier følge med på om det oppstår fuktmerker, drypp eller kalkavleiring ved røret. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvens: Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftsikkerhet. Tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales derfor å planlegge utskifting av varmtvannstanken i nær fremtid for å sikre videre trygg og stabil drift. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelsen av det vanntette sjiktet, og kravene i NS 3600:2025 A.2.1.9.1 er dermed ikke oppfylt. Utførelsen av skjulte detaljer ved gjennomføringer og sluk, ved dørterskel og i overgangen mellom gulv, vegg og hjørner er ikke dokumentert, og lar seg ikke etterprøves ved visuell kontroll. Konsekvens: Uten dokumentasjon lar det seg ikke sannsynliggjøre hvordan de skjulte detaljene i det vanntette sjiktet er utført. Det kan derfor ikke fastslås om tettesjiktet er utført i tråd med anerkjent bransjenorm, og eventuelle svakheter i utførelsen vil normalt ikke være synlige før de gir seg utslag i fuktskade. Manglende dokumentasjon gir i tillegg et kortere alderskriterium for usikker fremtidig funksjon etter NS 3600:2025 tabell C.1 og C.2 enn ved dokumentert utførelse. Tiltak: Det anbefales at det innhentes ytterligere opplysninger om utførelsen, for eksempel FDV-dokumentasjon for tettesjiktet, opplysninger fra tidligere eier, kontakt med utførende håndverker, saksinnsyn hos kommunen der det er gjennomført søknadspliktige tiltak, eller henvendelse til styret i boligselskapet (nivå 2-registreringer, jf. NS 3600:2025 C.2). Dersom slike opplysninger ikke lar seg fremskaffe, anbefales nærmere undersøkelser på nivå 3, for eksempel vanntest med tilhørende fuktregistreringer eller andre undersøkelser som kan avklare tettesjiktets tilstand. - Bad - Overflater, vegger og himling | Veggene er kledd med tapet og malt tapet, og himlingen er kledd med panel. Dette er ikke fuktbestandige overflater. I et rom hvor det dusjes må det påregnes vannsøl, kondens og periodevis høy luftfuktighet, og overflatene er ikke egnet til å tåle denne belastningen over tid. Nedsenket himling gir et hulrom som ikke er tilgjengelig for inspeksjon, og som normalt har begrenset lufting. Konsekvens: Overflater som ikke er fuktbestandige har redusert motstand mot fuktpåkjenning, med risiko for oppbulning, svelling og heft-svikt i tapet, og for misfarging og biologisk vekst i panel og på underliggende flater. Fukt som trekker inn i skjøter og ved underkant av kledning vil kunne gi skade i bakenforliggende konstruksjon uten å gi tidlige synlige symptomer. Manglende inspeksjonsmulighet i hulrommet over nedsenket himling gjør at eventuell kondens eller fuktpåkjenning der ikke lar seg kartlegge. Tiltak: Det anbefales at overflatene erstattes med fuktbestandige materialer ved fremtidig oppgradering av rommet, særlig på flater i og inntil våtsonen. Frem til dette bør eier være oppmerksom på misfarging, oppbulning og lukt, og sørge for god utlufting under og etter dusjing. Det anbefales at ventileringen av rommet kontrolleres, og at det etableres inspeksjonsmulighet i nedsenket himling dersom tilstanden i hulrommet ønskes avklart. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at bruksvann brer seg utover gulvet utover nedslagsfeltet ved normal bruk av dusj- og badekar og blir stående. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvens: Vanntett sjikt har passert forventet brukstid for udokumentert påstrykningsmembran, med økt risiko for redusert tetthet og vanninntrenging til bakenforliggende konstruksjon over tid. Skjulte fuktskader kan ikke utelukkes. Tiltak: Det anbefales overvåking av våtrommet for symptomer på fuktbelastning. Ved fremtidig oppgradering bør vanntett sjikt fornyes i tråd med Byggebransjens våtromsnorm (BVN). Helse, miljø og sikkerhet Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvens: For lavt rekkverk gir økt risiko for fallskade ved bruk av terrassen. Tiltak: Det anbefales å utbedre rekkverkshøyden i tråd med gjeldende krav. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Konsekvens: For lav rekkverkshøyde gir økt risiko for fallskade ved bruk av trappen. Tiltak: Det anbefales å utbedre rekkverkshøyden i tråd med gjeldende krav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Konsekvens: Uten radonmålinger er det usikkerhet om radongassnivåene i boligen. Langvarig eksponering for høye radonnivåer kan medføre helsefare. Gjennomføring av målinger vil eliminere denne usikkerheten og gi grunnlag for eventuelle tiltak. Tiltak: Radonmålinger bør gjennomføres for å kartlegge nivået av radongass i boligen. Dersom radonnivåene overstiger anbefalte grenser (200 Bq/m³ i henhold til norske myndigheters anbefalinger), bør tiltak som ventilasjonsforbedringer eller installasjon av radonsperre vurderes. Det mangler samsvarserklæring for deler av anlegget. Konsekvens: Manglende samsvarserklæring gjør det usikkert om arbeid på det elektriske anlegget er utført av registrert installasjonsvirksomhet og i henhold til gjeldende krav. Dette kan innebære skjulte feil eller mangler som kan øke risikoen for driftsfeil, elektrisk støt eller brann. Eventuelle avvik kan også medføre behov for utbedringer. Tiltak: Det anbefales å innhente tilgjengelig dokumentasjon på utførte arbeider. Dersom dette ikke lar seg gjøre, eller det er usikkerhet om arbeidene er fagmessig utført, anbefales det at det elektriske anlegget kontrolleres av en kvalifisert elektrofaglig person. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eneboligen oppvarmes via panelovner, peisovn i stuen, samt elektriske varmekabler på badet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Kommunale avgifter for 2026 utgjør kr 19 564 ,-.

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.