Solørvegen 775

Eiendommen ligger i Heradsbygd i Elverum kommune, i et etablert område omgitt av åpent kulturlandskap, skog og landlige omgivelser. Nærmiljøet er barnevennlig og oversiktlig, med Lillemoen barneskole og tilhørende aktivitetshall i gangavstand fra boligen. For de minste ligger Hagen barnehage en kort kjøretur unna, mens Elverum ungdomsskole og videregående skoler nås enkelt med buss eller en biltur på rundt ti minutter inn til Elverum. Dagligvarehandelen tas enkelt i hverdagen på vei til eller fra sentrum. Både Rema 1000 og Kiwi på Hanstad ligger en kort biltur unna. Kjører du videre inn til Elverum sentrum, finner du et godt utvalg av butikker, kjøpesenteret Kremmertorget, apotek, kaféer og øvrige servicetilbud. Kollektivforbindelsen er praktisk med bussholdeplass kun en kort spasertur fra eiendommen, med jevnlige avganger mot Elverum skysstasjon samt sørover gjennom Solør. Fra stasjonen i sentrum er det gode togforbindelser videre på Rørosbanen. Området gir utmerkede muligheter for et aktivt friluftsliv til alle årstider. Det populære turområdet Svartholtet byr på fine furumoer, merkede stier for fotturer og stisykling, samt et omfattende skiløypenett med oppkjørte spor og lysløype på vinterstid. I lokalmiljøet finner du også Heradsbygd idrettsplass med fotballbaner og idrettstilbud for barn og unge. I tillegg byr nærheten til Glomma på fine rekreasjonsområder langs elveløpet, og Terningen Arena i Elverum tilbyr et bredt spekter av innendørs idretts- og kulturaktiviteter.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes også av reguleringsplan Lillemoen Skole (plan-ID 199703), ikrafttrådt 15.12.1997. Et delareal på 9 m² er regulert til annen veigrunn. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel (plan-ID KPL 2011-2022), ikrafttrådt 22.06.2011. I kommuneplanen er 851 m² avsatt til LNF-område (nåværende), med retningslinjer for LNF-område hvor landbruk dominerer. Det foreligger planforslag for Kommuneplanens arealdel 2025 - 2036 (plan-ID 2023001). Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR-områder kan det være bygge- og deleforbud. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR-kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR-områder kan ikke skje uten dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På støysonekartet er området der eiendommen ligger, markert med rød støysone, det vil si potensiell risiko for støy. Det gjelder støy fra veg. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Det er gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Tomteareal er 851 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 851,4 m². Tomten er opparbeidet med gruset adkomst- og parkeringsareal, samt plen- og hagearealer. Terrenget er hovedsakelig svakt hellende, med lokale nivåforskjeller og mer skrånende terreng mot vest. Grensen mot Solørvegen i nordøst er oppmålt med godkjente grensemerker, mens de øvrige eiendomsgrensene er basert på eldre kart og har lavere nøyaktighet. Det tas forbehold om at arealet kan avvike ved en eventuell ny oppmåling. Ifølge eiendomskartet ser en lekestue ved den nordvestlige grensen ut til å stå delvis over grensen mot naboeiendommen, men grensen på denne siden er registrert med lav nøyaktighet. Det er ikke kjent om det foreligger en avtale om plasseringen.

Eneboligen består av følgende rom: 1. etasje: entré, vindfang, stue, spisestue, kjøkken, grovkjøkken, tre soverom, bad, toalettrom og bod. Kjeller: bod. Kjellerboden har et areal på 19 m² og har utvendig adkomst under terrassen. I tillegg er det oppført en lekestue på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Det foreligger ingen opplysninger om at den innbyggede terrassen er byggemeldt. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Frittstående enebolig fra 1968 over én etasje med delvis kjeller. Boligen har i hovedsak standard fra byggeåret og har et generelt oppgraderings- og moderniseringsbehov. Hovedfunksjonene er samlet på ett plan, med stue, spisestue, kjøkken med grovkjøkken, tre soverom, baderom og toalettrom. Det er montert luft/luft-varmepumpe i 2023, og taket er tekket med membranfolie av nyere dato. Entré og vindfang: Inngangspartiet leder inn til et vindfang og videre til entréen via en dør med glassfelt. Her er det fin plass til å henge fra seg yttertøy. Stue: Stuen har parkett på gulvet, malte og dels tapetserte plater på veggene. Rommet er utstyrt med en luft/luft-varmepumpe fra 2023 og en innvendig ett-løps teglpipe med forblendede, malte pipevanger og oppmurt teglsokkel for ildsted med metallplate mot gulvet. Vedovnen er frakoblet og fjernet. Ett av vinduene er utført med blyglass, og vinduene har uisolerte glass i indre og ytre ramme samt utvendige markiser. Fra stuen er det adkomst til den innbyggede terrassen via en malt heltredør med glassfelt. Innbygget terrasse: Innbygget terrasse mot øst med støpt betonggulv belagt med teppefilt, vegger og himling kledd med malt trepanel, samt vinduer med enkle glass. Taket er tekket med bølgeblikksplater, og det er adkomst både fra stuen og via utvendig strekkmetalltrapp. Konstruksjonen har et oppgraderingsbehov. Det foreligger ikke opplysninger om at den innbyggede terrassen mot øst er byggemeldt. Spisestue: Spisestuen ligger i åpen forbindelse med stuen og har direkte adkomst til kjøkkenet. Rommet har parkett på gulvet og plass til spisebord. Kjøkken: Kjøkkenet er fra byggeåret og har åpen løsning til grovkjøkkenet samt foldedør mot spisestuen. Innredningen har malte laminerte fronter og skrog, laminerte benkeplater og fliser over benken. Det er montert benkebeslag med utslagsvask og oppvaskkum i metall, ventilator over komfyrplass med avkast over tak, opplegg for oppvaskmaskin og åpne løsninger for hvitevarer. Grovkjøkken: Grovkjøkkenet ligger i direkte tilknytning til kjøkkenet og har egen bi-inngang mot nord med malt heltredør med glassfelt. Rommet er utstyrt med vaskekum, tappekran, sluk i gulvet og opplegg for vaskemaskin. Gulvet er belagt med gulvbelegg med oppbrett mot tilstøtende konstruksjoner. Bad: Badet er fra byggeåret og har et oppgraderingsbehov. Rommet har adkomst fra soveromsgangen og er innredet med gulvmontert toalett, servant på vegg og badekar med direkte tilknytning til avløp, samt soilsluk i gulvet. Gulvet har vinylbelegg med oppbrett, veggene har laminerte baderomsplater og himlingen har himlingsplater. Rommet varmes opp med panelovn og har naturlig ventilasjon via ventil i himlingen. Toalettrom: Toalettrommet ligger ved soveromsgangen og er fra byggeåret. Rommet er utstyrt med gulvmontert toalett og servant på vegg. Overflatene består av malt belegg på gulv, malte plater på vegger og himlingsplater, med naturlig avtrekk via ventil i himling. Tre soverom: Boligen har tre soverom hvor to har adkomst fra soveromsgangen og det tredje fra stuen. Rommene har gulvoverflater med parkett og vinylbelegg, vegger med malte og tapetserte plater og himlingsplater. I soverommet mot nord er det plassert en varmtvannsbereder på 198 liter produsert i 2010. Kjeller: Kjelleren har utvendig adkomst fra vestsiden via betongtrapp under terrassen. Rommet inneholder en bod med flislagt gulv, malte mur- og betongvegger samt malte plater i himling. Fra kjelleren er det adkomst til krypkjeller via veggluke. Overflater: Gulv: Parkett, vinylbelegg, malt belegg, teppefilt og fliser. Vegger: Malte og dels tapetserte plater. Laminerte veggplater på bad, fliser over benkeplater på kjøkken, malt trepanel på innbygget terrasse, malt betong og mur i kjeller. Himling: Himlingsplater, malt trepanel og malte plater. Lagring: Innvendig bod i 1. etasje, samt kjellerbod på 19 m² med utvendig adkomst under terrasse mot vest. På tomten står det en frittstående lekestue. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid og begrenset kontroll av det elektriske anlegget. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 13.10.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1968. Normal standard på bygget utifra alder/konstruksjon. Frittstående enebolig med 1.etasje og kjeller under deler av bygningen mot nordvest som en branncelle. Yttervegger fremstår oppført som bindingsverks-/seksjonselementer, og konstruksjonen vurderes å kunne være utført som et Moelven seksjonshus eller tilsvarende. Utvendig med stående kledning. Ingen opplysninger vedr isolering. Fasader uten etablert lufting bak kledningsbord. Konstruksjoner fra byggeåret, 1968 (58 år). Noe lokale utskiftninger av kledningsbord er utført ved fasade mot syd. Ukjent vedrørende siste utvendige overflatebehandling. Etasjeskille/stubbeloft mot kjeller og krypkjeller med trebjelkelag, ukjent vedr isolering. Kjeller med utvendig adkomst fra vestsiden, under terrassen. Gulv er belagt med fliser, vegger består av malt betong/mur og himling er kledd med malte plater. Overflater i kjelleren fremstår hovedsakelig fra byggeår. Det er adkomst til krypkjeller via veggluke. Kjelleren har et areal på ca 20 m² og himlingshøyde på ca. 2,12–2,13 m. Krypkjeller under hele bygningen, med unntak av kjelleretasjen under den nordvestre delen av bygningen. Krypkjelleren er innvendig besiktiget ved befaringen, med tilkomst fra veggluke i kjelleren. Grunnmurer er oppført i Leca over støpte betongsåler. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag med stubbloft/trefiberplater, og er stedvis understøttet av murte Lecapilarer. Det er stedvis utlagt plast og grunnmursplater mot grunnen, og det er registrert ventiler i grunnmurene. Ved overgang mellom grunnmur og bjelkelag er det stedvis benyttet mineralull. Det er synlige, uisolerte avløps-/soilrør i krypkjelleren. Ukjent vedr frostsikring under støpte betongsåler/fundamenter. Grunnmurene fremstår hovedsakelig oppført i murte Lecablokker over støpte betongsåler, med utvendig puss/malebehandlede overflater over terreng. Etasjeskillet over krypkjelleren er stedvis understøttet av murte Lecapilarer. Fundamenter var hovedsakelig tildekket med jordmasser og begrenset besiktiget fra krypkjelleren. Byggegrunnen fremstår bestående av breelvavsetninger med høy sandsortering. Tak: Taket er besiktiget fra taknivå. Taket er tekket med membranfolie, med fall fra senter av takkonstruksjonen mot øst og vest. Det er etablert 3 taksluk på hver side, med nedløp ført videre langs underkledningen ved raft. Membranfolien er ført opp langs pipe og avtrekkshetter. I tillegg er det utlagt varmekabel i soner ved sluk. Ukjent tilstand for tilkobling, funksjon og tilstand av varmekabler. Malte forkantbord med monterte metallbeslag. Tekkingens alder er ukjent, men fremstår å være av nyere dato. Takkonstruksjonen er utført som sperretak uten tilgjengelig loftsrom. Innvendig er det dels skråhimlinger som følger takkonstruksjonen. Oppbygning og isolering av taket er ukjent. Det fremstår å være etablert lufting ved raft, med fuglenetting ved luftespaltene. Renner, nedløp og beslagsløsninger er utført i metall. Membrantekkingen fremstår som ført/sveiset opp over avtrekkshatter i metall. Alder på renner, nedløp og beslagsløsninger er ukjent. Stigetrinn til pipe er ikke montert (ikke krav). Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret. Montert toppdeksel/regnskjerm over tak. Synlige pipevanger og brannmurer i 1. etasje er forblendet med tegl og malt. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Sotluke i stue i 1. etasje. Pipen var ikke tilknyttet ildsteder ved befaringen. Tidligere ildsted er frakoblet og fjernet, røykinnføring er provisorisk tettet med plast og teip. Foran pipen er det oppmurt teglsokkel for evt plassering av ildsted, brannsikring med metallplate mot gulvet foran sokkel. Vinduer: Vinduer fremstår fra byggeåret med uisolerte glass i både indre og ytre ramme, sidehengslet og utadslående. Kitting er utført ved ytterste ramme. Vannbrett er utført med metallbeslag. Ett vindu i stue er utført med blyglass. Flere vinduer har utvendige markiser. Dører: Hovedinngang med malt ytterdør i tre med glassfelt og malte sprosser/spiler. Malt ytterdør til den innbyggede terrassen. Bi-inngang mot nord og dør mellom stue og innbygget terrasse er utført som malte heltre dører med glassfelt. Malt heltredør til kjeller. Dørene fremstår hovedsakelig fra byggeåret. Innvendige dører består hovedsakelig av malte/laminerte formpressede dørblad, i hovedsak fra byggeåret. Det er dør med glassfelt mellom gang og vindfang, samt laminert foldedør mellom gang og kjøkken. Trapper/adkomst: Utvendig terrengtrapp ned til kjeller, utført med støpte betongtrinn og betongvange. Rekkverk/håndløper er utført i treverk og montert over betongvangen. Adkomst til overbygget inngangsparti mot øst via strekkmetalltrapp med rekkverk og håndløper. Biinngang mot nord med strekkmetalltrapp og platting over betongplatting, rekkverk/håndløper i metall samt rekkverk i treverk ved øvre platting. Strekkmetalltrapp med rekkverk/håndløper ved terrasseinngangen til innbygget terrasse mot øst. Balkong/terrasse: Innbygget terrasse mot øst, ukjent årstall for utførelse. Målt til 9 m². Gulvkonstruksjonen fremstår utført med støpt betonggulv med overliggende teppe/teppefilt, ukjent vedrørende frostsikring under betonggulvet. Vegger og himling er kledd med malt trepanel. Vinduer er utført med enkle glass. Takoverbygget er utført med sperretak, tekket med bølgeblikksplater over eldre bølgeblikk. Takvinkelen er målt til ca. 7°. Strekkmetalltrapp med rekkverk/håndløper ved terrasseinngangen. Dels overbygget terrasse/svalgang mot vest med adkomst fra terreng via trapp. Ukjent årstall for utførelse. Terrassen er oppført i trekonstruksjoner og understøttet med kreosotimpregnerte tresøyler over søyler/fundamenter i metall. Deler av terrassen ligger over utvendig kjellerinngang. Overbygget inngangsparti mot øst, utførelsen fremstår fra byggeåret. Takoverbygget er understøttet av tresøyler ført ned på murte pilarer, ukjent vedrørende frostsikring under pilarer. Overbygget er tekket med profilerte metallplater. Adkomst via strekkmetalltrapp med rekkverk og håndløper. Biinngang mot nord med strekkmetalltrapp og platting over betongplatting, rekkverk/håndløper i metall samt rekkverk i treverk ved øvre platting. Takoverbygget er utført i trekonstruksjoner, understøttet av tresøyler og dels tekket med profilerte metallplater. Ukjent årstall for utførelse. VVS-installasjoner: Vanninntak er ført inn i kjeller med PE-ledning, med stoppekran og reduksjonsventil. Fra kjeller er vannledningen ført videre med isolerte kobberrør til grovkjøkken, hvor det er etablert egen stoppekran. Innvendige vannledninger er hovedsakelig utført med kobberrør, og røropplegget fremstår i hovedsak fra byggeåret (58 år). Utekran med stenge-/tappefunksjon. Innvendige avløpsrør er hovedsakelig utført i soil og fremstår i hovedsak fra byggeåret (58 år). Bunnledninger fremstår som utført med sementrør eller soil fra byggeåret. Avløp under kjøkkenbenk er utført med PVC-rør med overgang til soil. Deler av avløpsrørene er synlige i krypkjelleren. Kloakklufting fremstår å være ført over tak, med stakeluke plassert i toalettrommet og i krypkjelleren. Varmtvannsbereder plassert i soverom mot nord, rom uten sluk. Berederen har et volum på ca 198 liter og er produsert i 2010 (16 år). Berederen er vanntilkoblet med kobberrør og strømtilkoblet via stikkontakt. Overløp fra berederen er ført gjennom åpning/spalte i vegg til sluk i grovkjøkken. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler. Bad: Naturlig ventilasjon med ventil i himlingen, tilluft via åpen dør. Kjøkken: Ventilator over komfyrplass, ventilator fremstår som utført med avkast til over tak. Toalettrom: Naturlig avtrekk via ventil i himling og tilluft via døråpning. Tekniske detaljer: Montert luft/luft varmepumpe i stue 1.etasje, varmepumpe påvist fra 2023. I boden er det plassert en eldre dagtank som ikke er tilkoblet. Eksisterende dagtank og øvrige installasjoner tilknyttet tidligere parafinfyring er ikke i bruk. Lekestue: Lekestuen er ikke besiktiget eller vurdert i rapporten, da bygningen var avlåst og låsemekanismen var defekt eller ikke lot seg åpne ved befaringen. Bygningen vurderes å være uten verdi. Elektrisk anlegg: Sikringsskap er plassert i soveromsgang og er utstyrt med hovedbryter, porselensikringer og digital måler. Det er registrert én jordfeilautomat til utvendig stikkontakt. Elektrisk anlegg med 3-fase 230V . Underliggende inntaksskap har inntakssikringer på 60 A. Anlegget har hovedsakelig skjult ledningsnett, og strømtilførselen er ført inn med jordkabel. Anlegget fremstår i hovedsak fra byggeåret. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for anlegget og heller ingen opplysninger om evt elektriske arbeider etter byggeåret. Eiendommen er underlagt tvangssalg. Informasjonen om det elektriske anlegget er dermed begrenset. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Innbygget terrasse | Vinduer har løsnet kitt, oppsprekkinger, avflassing, betydelig slitasje og forhøyet fuktnivå. Taktekkingens tetthet er usikker grunnet alder, samt at det er usikkerhet om det er benyttet membran under bølgeblikkplatene, noe som forutsettes da takvinkelen er under 15 grader. Takplatene har betydelige bulker og skjevheter, og utførelsen vurderes som ufagmessig da platene er lagt over eldre bølgeblikkplater. Gulvkonstruksjonen har betydelige skjevheter, som vurderes å ha sammenheng med setninger eller telehiv i grunnen. Strekkmetalltrapp med slitasje og rustdannelser. Vinduer bør skiftes for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader, råte og varmetap. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det oppstå ytterligere skader på både vinduer og omkringliggende konstruksjoner. Taktekkingens tilstand og utførelse bør vurderes av fagperson, og det anbefales å legge ny taktekking med korrekt membranløsning tilpasset lav takvinkel. Konsekvensen av dagens tilstand og ufagmessig utførelse er økt risiko for lekkasjer, fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen, samt fare for skjulte skader i underliggende bygningsdeler. Gulvkonstruksjonen bør undersøkes nærmere av fagperson for å avklare årsak til skjevhetene og vurdere nødvendige utbedringstiltak. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for ytterligere setninger, skader på konstruksjonen og redusert brukssikkerhet. Det bør utføres nødvendig vedlikehold og utbedring av trappen for å fjerne rust og utbedre slitasje, for å hindre videre forringelse og redusert sikkerhet ved bruk. Manglende tiltak kan føre til økt risiko for personskade og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Dels overbygget terrasse | Det er påvist større skader og deformasjoner. Terrassen/svalgangen mot vest har betydelige råteskader og skjevheter i konstruksjonen. Terrassen fremstår ustabil, og det ble derfor ikke foretatt detaljert besiktigelse eller oppmåling av sikkerhetsmessige årsaker. Understøttelsen består stedvis av kreosotimpregnerte tresøyler over metall-/jernfundamenter med betydelige skjevheter. Større skader og deformasjoner kan føre til svekket konstruksjon, redusert bæreevne og risiko for videre skadeutvikling. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige utbedringer eller rehabilitering. Konstruksjonen vurderes å være i så dårlig stand at riving og full utskiftning må påregnes. Kreosotimpregnerte materialer er ikke lenger tillatt brukt og bør byttes ut uavhengig av den tilstanden de fremstår med. Materialer med kreosotimpregnering er klassifisert som farlig avfall og skal miljøsaneres ved riving. - Biinngang mot nord | Takoverbygget og tilhørende trekonstruksjoner har betydelig slitasje, med råteskader i søyler/kledning og enkelte konstruksjonsdeler. Rekkverk og håndløper i treverk har mose-/algevekst og tegn til forhøyet fuktbelastning. Strekkmetalltrapp og øvrige metalldeler har slitasje og rustdannelser. Åpningene i rekkverket er målt til 14 cm, noe som ikke er i samsvar med kravene i gjeldende forskrifter. Avstand mellom rekkverkspiler > 10 cm er ikke iht dagens forskrift. Utbedring og delvis utskiftning av trekonstruksjoner og rekkverk må påregnes. Åpningene i rekkverket bør reduseres for å tilfredsstille gjeldende forskriftskrav. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for fallulykker, spesielt for barn. - Utvendig terrengtrapp ned til kjeller | Betongtrappen har betydelig mose- og algevekst, generell slitasje samt sprekker og oppsprekkinger i betongen. Rekkverket i treverk har råteskader og fremstår med behov for utskiftning. Betongtrappen bør rengjøres og skadet/oppsprukket betong utbedres. Råteskadet rekkverk bør skiftes og nytt rekkverk etableres med tilfredsstillende innfesting og utforming. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er påvist nedbøyninger eller skjevheter som kan skyldes svikt i konstruksjonen. Det er registrert lokal svikt og deformasjon i gulvet foran pipen i stuen, samt lokal forhøyning/deformasjon i kjøkkengulvet. Forholdene kan indikere svekkelser eller skader i underliggende gulvkonstruksjon og bør undersøkes nærmere. Høydeavviksmålinger i 1. etasje viser avvik over normale toleranser, med registrerte avvik på inntil 15 mm ved stue og vindfang. I de øvrige kontrollerte rommene i 1. etasje er høydeavvikene innenfor normale toleranser, med påviste avvik på inntil 10 mm. Høydeavvik med 10-15 mm fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Store nedbøyninger eller skjevheter kan indikere svikt eller svekkelse i den bærende konstruksjonen. Dette kan medføre risiko for videre deformasjoner, sprekkdannelser eller i verste fall redusert bæreevne og konstruksjonssvikt. Det anbefales å få konstruksjonen undersøkt nærmere av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør for å avklare årsak, omfang og behov for utbedring. Eventuelle skader eller svikt bør utbedres så raskt som mulig for å forhindre videre utvikling. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet kan være ytterligere svikt i konstruksjonen, redusert bæreevne og økt risiko for følgeskader på bygningen. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig av denne typen og alder. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Høydeforskjellene vurderes ikke å ha vesentlig innvirkning på bruken av overflatene, men kan indikere underliggende konstruksjonsmessige forhold som bør følges opp ved fremtidig oppgradering. Ytterligere undersøkelser kan vurderes for å kartlegge omfanget dersom det er mistanke om pågående setninger eller skader. - Krypkjeller | Det er begrenset/ikke tilfredsstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Krypkjelleren har generelt forhøyet fuktbelastning. Det er registrert fuktige grunnmurer, særlig mot øst, og betydelig omfang av muggdannelser på trefiber-/stubbloftsplatene. Plast og grunnmursplater mot grunnen er kun stedvis etablert, og det fremstår å være betydelig fuktavgivelse fra grunnen. I området under pipen, hvor det er registrert svikt i gulvet over, er det også påvist fuktskjolder på trefiberplatene. Ventiler i grunnmur er registrert, men fremstår ikke å være i bruk. Fra krypkjelleren er det også observert en gjennomgående sprekk i grunnmuren mot sydøst. Mangelfull ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, med risiko for mugg-, råte- og dårlig inneklima samt skader på konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i krypkjelleren for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastning. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. Det bør etableres fullverdig fuktsperre (plast) mot grunnen, og eksisterende ventiler i grunnmur må åpnes og eventuelt suppleres for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Muggdannelser og fuktskadede materialer bør fjernes og skadede konstruksjoner utbedres. Sprekk i grunnmur mot sydøst bør vurderes nærmere av fagkyndig for å avklare om det er behov for utbedring. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fukt- og råteskader, dårlig inneklima, samt mulig svekkelse av konstruksjonen over tid. - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er badekar ført direkte til avløp, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Bad fra byggeåret 1968 (58 år) Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Baderomspanel er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på vegg er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Soilsluk med rustdannelser. Mer enn forventet levetid anses oppbrukt for soilsluket. Normal forventet levetid på soilsluk er ca 40 år. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen/tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Soilsluket bør skiftes ut, da det har overskredet forventet levetid og har rustdannelser. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for lekkasjer, vannskader og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er registrert noe stående vann i sluksonene, noe som indikerer lokale fallavvik og redusert avrenning mot taksluk. Det er også observert løv og annet organisk materiale ved enkelte sluk, som kan hindre tilfredsstillende avrenning. Ved takkant er duk/migreringssperre ført utenfor takkantbeslaget og ligger stedvis eksponert. Utførelsen fremstår ikke fagmessig og duken bør avsluttes og beskyttes på tilfredsstillende måte under/innenfor beslag. Membranfolien er ikke tilstrekkelig forseglet ved øvre avslutning mot pipebeslaget. Ukjent tilstand for tilkobling, funksjon og tilstand av varmekabler. Tekkingens alder er ukjent, men fremstår å være av nyere dato. Stående vann i sluksonene og oppsamling av løv og organisk materiale kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen, samt redusert levetid på tekkingen. Det anbefales å fjerne løv og annet materiale jevnlig, samt vurdere tiltak for å forbedre fall og avrenning mot sluk for å redusere risikoen for vannansamling. Duken/migreringssperren bør avsluttes og beskyttes korrekt under eller innenfor beslag for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot vanninntrenging og for å unngå forringelse av materialene. Mangelfull utførelse øker risikoen for fuktskader og redusert levetid på takkonstruksjonen. Membranfolien bør forsegles bedre ved øvre avslutning mot pipebeslaget for å hindre vanninntrengning. Manglende forsegling kan føre til fuktskader og råte i takkonstruksjonen. Det bør gjennomføres kontroll av tilkobling, funksjon og tilstand på varmekablene av kvalifisert fagperson. Konsekvensen av manglende kontroll er økt risiko for funksjonssvikt, redusert effekt eller potensielle skader på taket ved feil eller manglende oppvarming rundt sluk. Det bør om mulig innhentes dokumentasjon på når taktekkingen er utført og hvilket produkt som er benyttet, for å redusere usikkerhet om levetid og vedlikeholdsbehov. Manglende dokumentasjon gir økt risiko for skjulte feil og vanskeliggjør fremtidig vedlikehold og vurdering av restlevetid. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Bortledning av takvann fra bygningskroppen er ikke tilfredsstillende. Nedløp fra taksluk er stedvis ført liggende over takoverbygget ved terrassen, og det mangler renner og nedløp ved terrasse-/takoverbygg. Ved overbygget inngangsparti mot øst mangler nedløp, og flere øvrige nedløp er avsluttet uten utkast eller annen tilfredsstillende bortledning fra grunnmuren. Beslag ved avtrekkshatter og eldre renner fremstår å ha overskredet forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det bør etableres tilfredsstillende renner og nedløp ved terrasse-/takoverbygg, samt sørges for at alle nedløp har utkast eller annen egnet løsning for bortledning av takvann fra grunnmuren. Mangelfull bortledning av takvann kan føre til økt fuktbelastning på grunnmur og tilstøtende konstruksjoner, noe som øker risikoen for fuktskader og forringelse av bygningsdeler. Beslag ved avtrekkshatter og eldre renner bør vurderes for utskifting, da de har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner, samt redusert funksjon og levetid på takets vannavrenningssystem. - Takkonstruksjon/Loft | Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Underkledningen ved gjennomføringene for nedløp over takoverbygget/terrassen er stedvis avrevet, mangelfullt festet og har åpninger rundt gjennomføringene. Utførelsen fremstår ikke fagmessig. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Innhent dokumentasjon om mulig. Det bør fremskaffes dokumentasjon på oppbygning og isolering av takkonstruksjonen. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og utilgjengelig loft er økt usikkerhet rundt tilstand og utførelse, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, mangelfull isolasjon eller fuktskader. Videre undersøkelser anbefales dersom det oppstår tegn til problemer. Underkledningen bør utbedres og festes korrekt, og åpninger rundt gjennomføringene bør tettes for å hindre vanninntrenging og skader på underliggende konstruksjoner. Utførelsen fremstår ikke fagmessig, noe som øker risikoen for redusert kvalitet, skjulte feil og fremtidige skader. Det anbefales at arbeidet vurderes og eventuelt utbedres av kvalifisert fagperson. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er åpne spalter ved underkant av kledningen, uten påviste lusinger eller musebånd. Dette gir økt risiko for inntrenging av skadedyr bak kledningen. Kledningen har stedvis oppsprekkinger, avflassing, blæring, kuving, slitasje og betydelig omfang av svartesopp. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Ved deler av fasaden er kledningen ført tett ned mot vannbrett/beslag, noe som gir økt risiko for fuktopptak og redusert uttørking av treverket. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. Det bør utføres lokal utskifting eller utbedring av skadet kledning, samt overflatebehandling for å beskytte treverket mot videre forringelse. Kledning som er ført tett ned mot vannbrett/beslag bør justeres for å sikre bedre uttørking og redusere fuktopptak. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for råte, soppvekst og redusert levetid på fasaden. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er glasskade på vindu i grovkjøkken. Flere vinduer er tunge å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering på flere vinduer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket samt løsnet kitt utvendig. Vinduer fra byggeåret, 1968 (58 år). Forventet brukstid er vesentlig oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Sprukne glassruter gir redusert isolasjonsevne og økt risiko for fukt og varmetap. Vinduer med sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Vinduer bør justeres og eventuelt smøres for å lette åpning og lukking, for å unngå unødvendig slitasje og sikre funksjonalitet. Dersom tiltak ikke utføres, kan det føre til ytterligere slitasje, redusert brukervennlighet og behov for utskifting på sikt. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer for å gjenopprette tettefunksjonen og hindre trekk, varmetap og fuktinntrengning, noe som kan føre til skader på omkringliggende konstruksjoner. Utskiftninger av vinduer som helhet må påregnes grunnet tilstand, elde og funksjon. - Ytterdører | Forventet brukstid vurderes å være vesentlig oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Dørene har generell alders- og bruksslitasje, og flere har vesentlig overskredet forventet levetid. Ytterdøren ved biinngang mot nord lot seg ikke åpne ved befaringen, og låsemekanismen fremstår defekt. Ytterdøren til den innbyggede terrassen har slark i dørvrider. Døren mellom stue og innbygget terrasse har skade/knust innvendig glassramme. Kjellerdøren har betydelig slitasje. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det bør påregnes utskifting eller utbedring av dører med vesentlig slitasje, defekte låsemekanismer og skadet glass. Tiltak bør iverksettes for å utbedre eller skifte ut dører med funksjonssvikt og skader, for å unngå redusert sikkerhet, varmetap og økt risiko for ytterligere skader på bygningsdelen. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. Tettelister bør skiftes for å gjenopprette tilstrekkelig tetthet og forhindre varmetap og trekk. - Overbygget inngangsparti mot øst | Trappen ved det overbyggede inngangspartiet mot øst er ikke tilfredsstillende forankret og fremstår løs. Det er registrert rust og generell slitasje på trapp/rekkverk. Rekkverket på platting er målt til 0,76 meter, noe som er lavere enn dagens forskriftskrav til høyde for rekkverk (krav byggeår 0,9 m). Trappen bør forankres forsvarlig og rust/skader på trapp og rekkverk utbedres for å sikre stabilitet og forhindre videre forringelse. Manglende forankring og rust kan medføre økt risiko for personskade og ytterligere skader på konstruksjonen. Rekkverkshøyden bør økes slik at den tilfredsstiller dagens krav for sikkerhet. Lavt rekkverk kan føre til økt risiko for fall og personskader. - Overflater - gulv | Gulvoverflatene har generell bruksslitasje, stedvis malingssøl og enkelte løse skjøter i gulvbelegget. Parkettgulvet i stuen har lokale skader foran pipen. Det bør vurderes utbedring eller utskifting av gulvoverflater med skader, løse skjøter og slitasje for å opprettholde funksjon og estetikk. Dersom skadene ikke utbedres, kan dette føre til ytterligere forringelse, økt slitasje og risiko for fuktskader, spesielt ved løse skjøter og skader foran pipen. - Overflater - vegger og himlinger | Vegger og himlinger har generell slitasje, stedvis skruehull og oppsprekkinger i skjøter. På kjøkken er det registrert oppsprekkinger i veggplater/malt tapet, og himlingsplatene har stedvis skjevheter. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Det er plassert en eldre dagtank og installasjoner knyttet til tidligere parafinanlegg i boden. Disse er ikke i bruk. Bruk av mineralolje, herunder parafin og fossil fyringsolje, til oppvarming av bygninger har vært forbudt siden 01.01.2020. Eksisterende dagtank og øvrige installasjoner tilknyttet tidligere parafinfyring er ikke i bruk og bør fjernes/fases ut på forskriftsmessig måte. Sotluken i stuen mangler ubrennbar plate på gulvet foran luken. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Pipen er tildekket mot bod, slik at denne pipevangen ikke er tilgjengelig for visuell kontroll. Eksisterende dagtank og tilhørende installasjoner bør fjernes eller avvikles i henhold til gjeldende forskrifter, for å unngå risiko for forurensning, lekkasje eller brudd på regelverket. Manglende fjerning kan medføre miljømessige konsekvenser og ansvar for eier. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluken i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Pipevanger bør gjøres tilgjengelig for visuell kontroll, slik at tilstand og utførelse kan vurderes av fagkyndig. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er registrert saltutslag og avflassinger på murvegger, samt tydelig kjellerlukt som indikerer forhøyet fuktbelastning. Lufteluke er tildekket/stengt med isolasjon, noe som reduserer ventileringen av kjelleren. Gulvflisene fremstår med slitasje, og det er påvist lokale skader, bom og/eller limslipp. Besiktigelsen var stedvis begrenset som følge av innbo og løsøre, og skjulte skader kan derfor ikke utelukkes. Kjelleren fremsto ved befaringen med noe forhøyet fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør etableres bedre ventilasjon i kjelleren, for eksempel ved å åpne eller fjerne isolasjon fra lufteluken, for å redusere fuktbelastningen og hindre videre utvikling av saltutslag, avflassing og kjellerlukt. Det anbefales å utbedre skader på gulvfliser og vurdere tiltak for å begrense fuktinntrengning i kjellermur, for å unngå ytterligere forringelse av konstruksjonen og risiko for mugg- og råteskader. På grunn av begrenset besiktigelse kan skjulte skader ikke utelukkes, og det bør derfor vurderes nærmere undersøkelser for å avdekke eventuelle skjulte fukt- eller råteskader. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge årsak og omfang av den forhøyede fuktbelastningen. Tiltak for å redusere fuktbelastningen bør vurderes for å unngå risiko for fuktskader, redusert brukstid og eventuelle følgeskader på konstruksjonen. - Innvendige dører | De innvendige dørene har generell alders- og bruksslitasje. Det er registrert enkelte skader, blant annet ved dør til ett av soverommene. Dørene har vesentlig overskredet forventet brukstid, og utskiftning må påregnes over tid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Dørene bør vurderes for utskifting for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk, da de har vesentlig overskredet forventet brukstid og har synlig slitasje og skader. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, redusert brukervennlighet og lavere estetisk standard. - Grovkjøkken | Gulvbelegget og øvrige overflater har betydelig alders- og bruksslitasje samt enkelte skader. Gulvet fremstår tilnærmet flatt, med begrenset fall mot sluk. Dette kan medføre at eventuelt lekkasjevann ikke ledes tilfredsstillende til sluk. Det bør vurderes å oppgradere gulvbelegg og overflater for å sikre tilstrekkelig vanntetthet og funksjon. Begrenset fall mot sluk øker risikoen for at lekkasjevann ikke ledes bort, noe som kan føre til fuktskader på omkringliggende konstruksjoner. - Bad - Overflater, vegger og himling | Veggplatene har generell alders- og bruksslitasje. Det er registrert slitasje og oppbuling i plastlisten i overgangen mellom badekar og veggplater. Det er også registrert fuktrelaterte symptomer i området rundt avtrekksventilen og tilgrensende overflater. Badet er fra byggeåret og veggflatene må sees i sammenheng med at rommet som helhet har vesentlig overskredet forventet brukstid. Overflatene bør skiftes for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader i konstruksjonen. Fuktrelaterte symptomer rundt avtrekksventilen og slitasje i overgangen mellom badekar og veggplater kan føre til skjulte skader og økt fare for mugg- og råteutvikling. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Høydeforskjell sluk/terskel ble målt til 20 mm og tilfredsstiller ikke krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm over sluk ved gulv foran terskel). Gulvbelegget har generell alders- og bruksslitasje. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Gulvbelegget bør skiftes for å forhindre ytterligere slitasje og redusert funksjon. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for skader, redusert komfort og estetisk forringelse. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Sanitærutstyret fremstår av eldre dato og med bruksslitasje. Sanitærutstyret bør skiftes i forbindelse med oppgradering for å sikre tilfredsstillende funksjon og hygiene. Alder og bruksslitasje kan føre til redusert funksjonalitet og økt risiko for lekkasjer eller skader over tid. - Bad - Ventilasjon | Det er registrert fuktrelaterte misfarginger/skjolder rundt avtrekksventilen i himlingen, med noe påvirkning av tilgrensende himlingsflater. Forholdet fremstår å ha sammenheng med utilstrekkelig ventilering og kondens-/fuktbelastning. Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det er kun oppdriftsventilasjon (naturlig ventilasjon). Fuktskjolder rundt ventiler tyder på høy fuktbelastning eller utilstrekkelig ventilasjon. Dette kan føre til kondensproblemer, muggvekst og redusert inneklima. Isoleringen ved kanalføringen ved loftet må kontrolleres. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Det bør vurderes å etablere mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er redusert luftutskifting, som kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. - Kjøkken /grovkjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen har generell alders- og bruksslitasje, og enkelte skapfronter har lokale skader og er ikke festet tilstrekkelig. Flisene over benkeplaten mangler stedvis fuging/listavslutning. Umoderne løsninger. Kjøkken uten lekkasjevakt og komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkkeninnredningen må påregnes utbedret eller skiftes for å sikre funksjonalitet og hindre videre forringelse. Manglende fuging/listavslutning på fliser bør utbedres for å unngå fuktskader i underliggende konstruksjoner. Det anbefales å montere lekkasjevakt og komfyrvakt for økt sikkerhet, selv om dette ikke var krav ved byggetidspunktet. - Kjøkken /grovkjøkken - Avtrekk | Kanal-/rørtilkoblingen ved ventilatoren er stedvis provisorisk teipet. Ventilatorens forventede levetid anses overskredet. En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Kanal-/rørtilkoblingen bør utbedres slik at den blir tett og fagmessig utført, for å unngå lekkasje av matos og redusert ventilasjonseffekt. Ventilatoren bør vurderes skiftet, da forventet levetid er overskredet. Manglende utskifting kan føre til redusert funksjon og økt risiko for feil eller driftsstans. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Overflater med bruksslitasje. Overflater med bruksslitasje bør vurderes utbedret eller fornyet for å opprettholde funksjon og estetikk. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan videre slitasje føre til redusert levetid og økt risiko for skader på underliggende konstruksjoner. - Toalettrom - Sanitærutstyr | Sanitærutstyr har generell alders- og bruksslitasje. Sanitærutstyret bør vurderes for utskifting eller oppgradering, da generell alders- og bruksslitasje kan medføre redusert funksjon, lekkasjer eller driftsproblemer over tid. Dette vil bidra til å unngå uforutsette skader og sikre tilfredsstillende hygiene og brukervennlighet. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Uten etablert tilluftsventilering, tilluft ved åpen dør. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere oppgradering til mekanisk ventilasjon for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for fukt- og luktproblemer, da naturlig ventilasjon ofte gir begrenset effekt sammenlignet med dagens krav. Det bør etableres tilfredsstillende tilluftsventilering for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og unngå dårlig inneklima. Manglende tilluftsventilering kan føre til redusert luftkvalitet, fuktproblemer og økt risiko for mugg- og råteskader. Tilluft via spalte i dørblad anbefales. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Forventet levetid er vesentlig oppbrukt for mesteparten av vannrørene. Røropplegg fra byggeåret (58 år). Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Stoppekran ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å få røropplegget vurdert av rørlegger, og det må påregnes utskifting av eldre kobberrør da forventet levetid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer, vannskader og driftsavbrudd. Stoppekran bør merkes tydelig for å sikre rask avstengning ved behov. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Forventet levetid er vesentlig oppbrukt for mesteparten av avløpsrørene. Røropplegg fra byggeår (58 år). Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Avløpsrør i krypkjelleren er uisolerte og ligger utsatt til for lave temperaturer. Dette medfører økt risiko for frost og redusert funksjon i kalde perioder. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. Rørføringen bør vurderes nærmere, og nødvendig frostisolering eller annen frostsikring bør etableres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Bereder plassert i rom uten sluk. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Det anbefales å etablere avrenning til sluk eller annen godkjent løsning som begrenser skadeomfang ved lekkasje. Lekkasjevakt i tilknytning bereder evt flytting av bereder til rom med sluk anbefales. - Andre VVS-installasjoner | Det foreligger ingen opplysninger om utført service eller vedlikehold. Dokumentasjon for eventuell service bør fremlegges. Det anbefales jevnlig service og vedlikehold i henhold til produsentens anvisninger, normalt med fagservice ca. hvert 2.–3. år. - Fuktsikring og drenering | Det fremstår som at drenering og utvendig fuktsikring hovedsakelig er etablert ved kjellerdelen, mens det ved øvrige grunnmurer mot krypkjeller ikke er påvist tilsvarende dreneringsløsning. Synlig grunnmurs-/drensplate har stedvis mangelfulle avslutninger. Takvann ledes flere steder direkte til terreng, og det er registrert fuktbelastning på grunnmurer i krypkjelleren, særlig mot øst. Forholdene indikerer at bortledning av vann og fuktsikring rundt deler av bygningen ikke fungerer tilfredsstillende. Det er registrert forhøyet fuktnivå i kjellervegg og krypkjellere. Dette vurderes å ha sammenheng med sviktende eller manglende drenering. Besiktigelsen var begrenset som følge av terrasser, trapper og vegetasjon som tildekker deler av grunnmurene. Konsekvensen av mangelfull eller sviktende drenering er økt risiko for fukt- og vannskader i kjeller og krypkjeller, noe som kan føre til mugg-, råte- og luktproblemer, samt redusert levetid på konstruksjoner og forringet inneklima. Bortledning av vann fra grunnmurer må foretas for å redusere fuktbelastningen på kjellervegg og krypkjeller. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for mugg-, råte- og luktproblemer, samt redusert levetid på konstruksjoner og forringet inneklima. Det anbefales å fjerne eller flytte terrasser, trapper og vegetasjon som hindrer inspeksjon av grunnmurene, slik at en grundigere vurdering av drenering og fuktsikring kan gjennomføres. Konsekvensen av utilstrekkelig inspeksjon er økt risiko for skjulte skader eller mangler ved dreneringssystemet, noe som kan føre til fuktproblemer og skader på bygningskonstruksjonen. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert sprekker, avskallinger og avflassinger i grunnmurene, samt mose- og algevekst på utvendige overflater. Fra krypkjelleren er det registrert en gjennomgående sprekk i grunnmuren mot sydøst. Grunnmurene fremstår også stedvis fuktbelastet. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Det anbefales å sørge for bedre tilkomst til tildekkede eller utilgjengelige grunnmurer for å muliggjøre fullstendig inspeksjon. Konsekvensen av utilgjengelige områder er at eventuelle skader eller svakheter ikke kan avdekkes, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader på konstruksjonen. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Opplyst ved NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet at eiendommen ligger i aktsomhetsområde med marin leire (NVE Atlas / naturbasekart fra Miljødirektoratet). Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Det anbefales å være oppmerksom på at eiendommen ligger i et aktsomhetsområde for marin leire, noe som kan medføre økt risiko for setningsskader eller skred ved større terrenginngrep eller utbygging. Ved planlagte tiltak på eiendommen bør det innhentes ytterligere geotekniske vurderinger for å avklare eventuelle risikoer. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Avløpsledninger av støpejern eller sement fremstår å være fra byggeåret (58 år), og det er derfor usikkerhet knyttet til deres videre funksjon. Utvendige avløpsledninger har vesentlig oppbrukt forventet levetid. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er av blandet alder, og de eldste delene av avløpsanlegget er ca. 58 år. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. Konsekvensen av ikke å utbedre eller kontrollere ledningene er økt risiko for plutselige lekkasjer eller funksjonssvikt, da ledningene har vesentlig oppbrukt forventet levetid. Dette kan medføre kostbare reparasjoner og følgeskader på eiendommen. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagperson, da manglende dokumentasjon og høy alder på deler av anlegget medfører økt risiko for skjulte feil, lekkasjer eller fremtidige skader. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om utførelse og tilstand, og det kan oppstå behov for kostbare utbedringer. Helse, miljø og sikkerhet Rekkverket på platting er målt til 0,76 meter, noe som er lavere enn dagens forskriftskrav til høyde for rekkverk (krav byggeår 0,9 m). Rekkverkshøyden bør økes slik at den tilfredsstiller dagens krav for sikkerhet. Lavt rekkverk kan føre til økt risiko for fall og personskader. Åpningene i rekkverket er målt til 14 cm, noe som ikke er i samsvar med kravene i gjeldende forskrifter. Avstand mellom rekkverkspiler > 10 cm er ikke iht dagens forskrift. Åpningene i rekkverket bør reduseres for å tilfredsstille gjeldende forskriftskrav. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for fallulykker, spesielt for barn. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Sotluken i stuen mangler ubrennbar plate på gulvet foran luken. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluken i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Pipen er tildekket mot bod, slik at denne pipevangen ikke er tilgjengelig for visuell kontroll. Pipevanger bør gjøres tilgjengelig for visuell kontroll, slik at tilstand og utførelse kan vurderes av fagkyndig. Konsekvensen av manglende synlighet er økt risiko for skjulte skader eller utettheter, noe som kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av en kvalifisert elektrofaglig person, for å avdekke eventuelle feil eller mangler og redusere risikoen for brann, personskade eller driftsavbrudd. Kontroll anbefales hvert 5. år. Boligen mangler brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende brannvarslingsanlegg medfører at brann kan utvikle seg uten tidlig varsling. Dette øker risikoen for alvorlige personskader og tap av liv, samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjente røykvarslere eller brannalarmanlegg i henhold til gjeldende krav, for å sikre tidlig varsling og økt sikkerhet. Boligen mangler håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende håndslokkeutstyr reduserer muligheten for tidlig slokking av brann. Dette øker risikoen for spredning av brann, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjent håndslokkeutstyr i henhold til gjeldende forskrift, for eksempel pulverapparat eller brannslange, for å sikre tilstrekkelig beredskap ved brann. Eiendommen ligger innenfor definert gult og rødt støysoneområde i forhold til riksvei. Ukjent om det er utført bygningsmessige tiltak for støyreduksjon. Det bør undersøkes om det er utført bygningsmessige tiltak for støyreduksjon. Manglende tiltak kan medføre økt støybelastning innendørs, noe som kan påvirke bokomfort og helse. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Boligen varmes opp ved hjelp av elektrisitet. Luft-til-luft-varmepumpe montert i stue. Panelovner på enkelte rom. Boligen har innvendig teglpipe fra byggeåret, men pipen er ikke tilknyttet ildsted da tidligere ildsted er frakoblet og fjernet. Det foreligger en anmerkning fra brann- og feievesenet for manglende glass foran på ildsted i stue. Dette ildstedet er i ettertid frakoblet og fjernet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. I boden har bygningssakkyndig registrert en eldre dagtank og installasjoner knyttet til tidligere parafinfyring, som ikke er tilkoblet eller i bruk. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet må fjernes. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende anlegg. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Oppgjørsdagen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-27 er ingen garanti for faktisk overtakelse. Stadfestelseskjennelsen kan påankes og en anke kan medføre at både overtakelse og endelig gjennomføring av handelen er usikker. Kjøper kan velge å overta før stadfestelseskjennelsen er endelig, for egen risiko. Vi anbefaler i så fall at kjøper ikke foretar større endringer/ombygginger (irreversible arbeider) eller foretar store investeringer i eiendommen før kjennelsen er rettskraftig, fordi disse kan gå tapt. Dersom saksøkte ikke flytter ut, må kjøper selv begjære fravikelse. En slik prosess kan ta tid. Dersom saksøkte ikke har tømt boligen for inventar og løsøre, kan dette gi ytterligere forsinkelser. I tråd med dette anbefaler vi kjøper å ha en tidsbuffer med tanke på overtakelse og en økonomisk reserve for et eventuelt rentetillegg.

Eiendommen er sannsynligvis ikke forsikret. Kjøper anbefales å tegne forsikring på eiendommen så snart som mulig.

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Eiendommen er sannsynligvis ikke forsikret. Kjøper anbefales å tegne forsikring på eiendommen så snart som mulig.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Det er ikke registrert vannmåler på adressen og gebyrene vann og avløp avregnes etter areal. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Montert luft/luft-varmepumpe i stue Ukjent årstall: - Taktekking med membranfolie

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller: - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet. Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.