Fabbrotjønnveien 8

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 72 m²
BRA-i: 57 m²
BRA-e: 15 m²
TBA: 29 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Gruset innkjøring til fritidsboligen med parkering for flere biler.

Eiendom

Tomteareal er 0 m² på festet tomt.

Punktfestet tomt uten oppgitt areal. Er det ikke sagt noe annet i festeavtale om størrelsen på tomta (punktfeste), gjelder reglene i tomtefesteloven slik at tomtens areal skal regnes å være på ca. ett dekar (1000 m2), medregnet der huset eller husene står og tilpasset forholdene på stedet.   Sydvendt hellende tomt med noe flatpartier. Hovedsakelig naturtomt med stedegen vegetasjon. Overbygget inngangsparti mot vest i tilknytning til åpen terrasse mot sydvest og overbygget terrassedel mot syd.   Grunneier/bortfester: Statskog Dagens festeavgift: Kr 2 558. Opplyst av grunneier/bortfester.   Forholdet mellom grunneier/bortfester og fester reguleres blant annet i festekontrakten og i Lov om tomtefeste med forskrifter. Festeren har, i henhold til tomtefesteloven § 16, samme fysiske råderett over festetomten til bruk innenfor festeformålet som en eier har, så langt annet ikke følger av festeavtalen.   Bortfester har frasagt seg forkjøpsretten ved denne overdragelsen.   Overdragelse av festeretten forutsetter at samtykke fra grunneier foreligger før overtagelse og tinglysing av skjøte. Godkjenning kan bare nektes når det er saklig grunn til dette. Dersom godkjenning ikke er gitt innen to måneder fra det er søkt om, så regnes dette i følge tomtefesteloven som om godkjenning er gitt.   Festekontrakten er vedlagt i salgsoppgaven.

Byggeår

1991

Innhold

Fritidsboligen består av følgende rom: 1. etasje: Entré, bad, stue/kjøkken, to soverom og bod. Hems: Lagerrom med gulvareal på 5 m². Fritidsboligen har et åpent terrasseareal og overbygget inngangsparti på totalt 22 m². I tillegg er det oppført et frittstående anneks på eiendommen. Annekset inneholder bod og innredet soverom, og har et terrasseareal på 7 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. Hems er ikke tegnet inn i byggetegningene, og er ikke godkjent som rom for varig opphold. Hems er innredet og omgjort til internt bruksareal uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Soverommet i annekset (registrert som eksternt bruksareal) mangler byggetillatelse/bruksendring og er ifølge eier under søknadsbehandling. Grillbu er oppført uten at dette er søkt om og uten at eventuell nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Standard

Frittstående tømmerhytte oppført i 1991 over ett plan med hems, samt et frittstående anneks fra 1992. Hytta har en tradisjonell og gjennomført stil preget av synlig treverk, tregulv og panelkledde overflater, med delvis åpen skråhimling i oppholdsrommene. Entré: Entréen nås via den overbygde terrassen og har tregulv samt panelte vegger. Rommet har plass til oppheng av yttertøy og sko, og leder direkte inn til stuen. I tilknytning til entréen ligger en praktisk innvendig bod. Stue: Stuen er et romslig oppholdsrom som preges av god takhøyde med åpen skråhimling, synlig mønedrager og lune tregulv. En murt peis med peisinnsats, gnistfanger og gulvplate av metall, er sentralt plassert i rommet. Det er god plass til både sofagruppe og spisebord i den åpne løsningen mot kjøkkenet. Fra stuen er det adkomst ut til terrassen, samt oppgang til hemsen via en bratt trestige. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i åpen løsning mot stuen og har innredning med laminerte fronter og skrog, laminerte benkeplater og oppvaskkummer i metall. Innredningen gir et lite romskille mot spiseplassen i stua. Det er åpne løsninger for hvitevarer, og ventilator med kullfilter (omluft) er montert over kokesone. Veggene har trepanel over benkeplaten og fliser ved hjørnet for komfyrplass. Vindu over benk med oppvaskkum gir utsyn til naturen utenfor. Varmtvannsbereder på 100 liter fra 2023 er plassert i kjøkkenbenken, og sotluke er tilgjengelig fra kjøkkensiden. Bad: Badet er innredet med heldekkende servantplate i innredning, gulvmontert WC og et nyere dusjkabinett. Rommet har fliser på gulv og sokkel, hvitmalt trepanel på vegger, og trepanel i himling. Elektrisk gulvvarme gir en god lunhet. Ventilasjonen er naturlig med kun utlufting via åpningsbart vindu og tilluft via dør. Det foreligger ingen dokumentasjon på utførelse av våtrommet. Badet har behov for oppgradering, og er gitt tilstandsgrad 3 grunnet alder. Soverom: Soverommet har tregulv, malt trepanel i himling og på vegger, og vindu med sprosser. Rommet har plass til dobbeltseng og nattbord. Soverom 2: Det andre soverommet har tilsvarende overflater med malt trepanel og tregulv, og har plass til seng og kommode. Hems: Hemsen har adkomst via en bratt trestige fra stuen. Rommet har lav himlingshøyde med skråtak av trepanel, og lavt rekkverk. Hemsen er registrert som lagerrom, er uten vindu og uten godkjent rømningsvei. Hemsen er ikke godkjent for varig opphold eller som soveplass, selv om den i dag er innredet med seng. Anneks: Frittstående anneks fra 1992 med trepanelte flater og tregulv. Det er levegg mellom hytta og uthuset. Bygget inneholder en bod samt et rom innredet for overnatting. I tillegg er det tilbygd en terrasse foran inngangen, med takoverbygg. Terrasse: Hytta har et overbygget inngangsparti mot vest i tilknytning til åpen terrasse mot sydvest, samt en overbygget platting mot sør. Utearealet er utført med impregnerte terrassebord og beiset rekkverk, med god plass til sittegrupper. Overflater: Gulv: Fliser og tregulv. Vegger: Trepanel. Himling: Trepanel, med delvis innvendige skråhimlinger og delvis flathimling. Lagring: Innvendig bod i fritidsboligens 1. etasje, lagerrom på hems, samt frittstående anneks på 15 m² innredet med bod og oppholdsrom. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Følgende hvitevarer medfølger: komfyr, kjøleskap, mikrobølgeovn og liten fryseboks. Hvitevarer medfølger uten annen garanti enn eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 17.09.2026. Bygning: Frittstående fritidsbolig med 1. etasje og hems som en branncelle. Byggeår 1991. Yttervegger med bindingsverk og utvendig stående ukantet kledning. Ingen opplysninger vedr isolering. Fasader uten etablert lufting bak kledningsbord. Lusinger påvist montert ved underkant mellom kledningsbord (stikkprøve). Konstruksjoner fra byggeåret. Ukjent når siste utvendige overflatebehandling er utført. Etasjeskille/stubbeloft mot krypkjeller med trebjelkelag, ukjent vedr isolering. Fremstår med påstøp ved baderom. Krypkjeller under hele boligen med tilkomst fra luke i grunnmur. Krypkjeller med noe varierende krypehøyde, begrenset besiktigelse. Fundamentering med murvanger og pilarpunkter, pilarer som midtbæring under bjelkelaget. Åpne rørføringer med PVC og PP-rør. Ringmur av betong med lufteventiler, ukjent vedr evt såler under grunnmurer og vedr frostsikring av fundamenter. Begrenset besiktigelse grunnet utilgjengelige krypkjellere, terrasser, trapper, vegetasjon etc som tildekker grunnmurer. Fundamenter var tildekket med jordmasser og kunne ikke besiktiges. Byggegrunnen fremstår bestående av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Tak: Taket er vurdert fra bakkenivå. Saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater. Tekking fra byggeår. Undertak fremstår som utført med bordtak fra byggeåret, ukjent vedr sekundærtekking. Malte vindskier. Isbord med metallbeslag. Takvinkel angitt ved tegning til ca 18 grader. Takkonstruksjonen fremstår som sperretak med gjennomgående mønedrager. Mønedrager synlig utvendig ved gavlspiss. Deler av bygningen har innvendige skråhimlinger og mindre kaldtloft, øvrige deler har flathimling og kaldtloft. Ukjent vedr isolering og dampsperre. Utførelse og tilstand på eventuell luftespalte over isolasjonen er ikke kjent. Lufting av takkonstruksjonen er etablert ved raft, hvor Netlon insektsnett er synlig fra utsiden. Rafteutstikk utført uten underkledning. Renner og nedløp i metall, renner/nedløp fra byggeåret. Nedløpsrør med utkast til terreng. Montert stigetrinn til pipe. Takflater med snøfangere ved inngangsparti. Pipe/Ildsted: Innvendig ettløps elementpipe. Synlige pipevanger og brannmur er forblendet. Pipeløpet er helbeslått over tak og utstyrt med regnskjerm/toppdeksel. Sotluke er plassert på kjøkkenet. Pipen er tilknyttet peis med peisinnsats i stue i 1. etasje. Ildstedet har gnistfanger og gulvplate av metall foran peisåpningen. Vinduer: Koblede vinduer utført med enkelt glass i innerste ramme og enkelt sprosset glass i ytterste ramme, sidehengslet utadslående. Kitting ved ytterste ramme. Vinduer med vannbrett. Dører: Malt ytterdør med glassfelt. Terrassedør med isolerglass. Innerdører med heltre dørblad, dører fra byggeår. Trapper/adkomst: Åpen bratt trappeløp til innredet hems. Åpne opptrinn uten avstandslekt. Trappeløp uten rekkverk/handløper. Avsats ved hems med lavt rekkverk. Trapp uten forbindelse til etablerte boligrom. Balkong/terrasse: Overbygget platting foran inngangsparti mot sør. Gulv med impregnerte terrassebord, beiset rekkverk. Påvist fundamentert på ringmur av murverk. Ukjent vedr fundamentering og frostsikring. Åpent terrasseareal og inngangsparti utgjør samlet ca. 22 m². VVS-installasjoner: Vanninntak med PE. Inntak med stoppekran i benkeskap. Forbruksvann med åpne Cu-installasjoner. Røropplegg fra byggeåret. Det foreligger ukjent informasjon vedrørende stakeluke og kloakklufting. Eget stakepunkt for avløpsanlegget kunne ikke påvises, men eventuell stakemulighet kan være fra sluk. Bereder anslagsvis med ca 100 liter plassert i kjøkkenbenk. Integrert bereder kunne ikke besiktiges. Opplyst ny bereder fra 2023. Ukjent rør- og strømtilkobling. Ukjent vedr lekkasjesikring og drenasje for overløp. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler. Våtrom: Uten avtrekk på yttervegg, evt utlufting via åpningsbart vindu. Tilluft via åpen dør. Kjøkken: Ventilator med kullfilter (omluft). Tekniske detaljer: Elektrisk gulvvarme på bad. Peis med peisinnsats i stue. Påvist røykvarsler i hver etasje. Røykvarslere er ikke funksjonstestet. Brannslukningsapparat i 1.etasje. Anneks: Frittstående anneks i en etasje som eksternt bruksareal på 15 m² BRA-e. Byggeår 1992. Anvendelse: Bod og rom for overnatting. Normal standard på bygget utifra alder/konstruksjon. Bygningen fremstår som jevnlig og normalt vedlikeholdt, sett i forhold til alder og konstruksjon. Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Elektrisk anlegg: Sikringsskap av eldre type med automatsikringer og håndskrevet kursfortegnelse. Kurser for blant annet utvendig belysning, boder, varmtvannsbereder, kjøleskap, komfyr, stue, motorvarmer, soverom og bad. Kursstørrelsene er hovedsakelig 10–20 A. Badet har egen 16 A kurs med jordfeilbeskyttelse. Det er montert jordfeilrelé med oppgitt utløsestrøm på 30 mA. Overbelastningsvern er ifølge kursfortegnelsen plassert i målerskapet og oppgitt til 40 A. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Ingen opplysninger om elektriske arbeider etter byggeåret. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtrommet mangler vanntett sjikt. Vegger i dusjsone tilfredsstiller ikke tettesjikt for våtrom, våtromsfunksjon ivaretatt med dusjkabinett. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt og tilslutning mot sluk. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er fagmessig, noe som øker risikoen for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Sluket bør kontrolleres nærmere og det bør vurderes tiltak for å bedre inspeksjons- og rengjøringsmulighetene, for å redusere risikoen for tette avløp og vannskader. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales å gjøre ytterligere undersøkelser av tettesjikt selv om dette krever nye målinger der det tidligere er tatt hull for fuktmålinger, eventuelt åpne tilstøtende konstruksjoner eller utvidet hulltaking eller montere kontinuerlig fuktføler. Det kan også være nødvendig å demontere terskel, dørlister, sanitærkomponenter som dusjarmatur, dekk-kopper, demontere overflatemateriale i ikke direkte fuktbelastede områder, utføre vanntester med tilhørende fuktmålinger, osv. Manglende vanntett sjikt på våtrommet gir høy risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det bør etableres godkjent vanntett sjikt på vegger i dusjsonen for å sikre tilstrekkelig tetthet og redusere risikoen for fuktskader i konstruksjonen. Manglende tettesjikt medfører økt fare for vannlekkasjer og påfølgende skader på bygget, spesielt dersom dusjkabinettet fjernes eller ikke benyttes korrekt. Det anbefales å innhente dokumentasjon på eksisterende løsninger, eller få utført nødvendige utbedringer av kvalifisert fagperson. Rommet fremstår som et fungerende baderom fra 1991, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Overflater og konstruksjoner anses å ha overskredet sin forventede levetid. Vegger uten fuktsikring nødvendiggjør videre bruk med dusjkabinett. Ingen tegn til fuktproblematikk ved baderommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Det anses derfor ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Kostnader ved renovering av bad er ikke medtatt. Terskelløsningen bør kontrolleres for tetthet og evt utbedres for utettheter. TG3 er gitt grunnet elde og påviste forhold. Kostnadsestimat kun for kontroll utført av fagkyndig. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det bør påregnes utskifting av taktekking, da vanntett sjikt er eldre enn anbefalt brukstid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. - Takkonstruksjon/Loft | Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. Innhent dokumentasjon om mulig. - Yttervegger | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre god uttørking og redusere risikoen for fuktskader og råte i konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfuktning og skade på både kledning og underliggende bygningsdeler. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Kondensering på enkelte vindusglass kan føre til fuktskader i treverk og redusert levetid på vinduene. Det bør vurderes å bedre ventilasjonen i rommene og eventuelt oppgradere vinduene for å redusere risikoen for fremtidige skader. Vinduenes alder tilsier at det må påregnes økt behov for vedlikehold og eventuelt utskifting i nær fremtid, da risikoen for punktering av glass, varmetap og fuktskader øker når forventet brukstid nærmer seg slutten. Det anbefales å følge med på tilstand og funksjon, og vurdere utskifting ved tegn til forringelse. - Ytterdører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det anbefales overflatebehandling og lokal utbedring av skader på karmene for å hindre videre forvitring og fuktopptak. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til redusert levetid, økt risiko for råteskader og dårligere isoleringsevne. Det bør påregnes utskiftning eller vedlikehold av dører når forventet brukstid nærmer seg slutten, for å unngå økt risiko for varmetap, trekk og eventuelle fuktskader. - Krypkjeller | Det er begrenset/ikke tilfredstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Det er begrenset tilgang til å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller) da høyden på taket er svært lavt og kun tilgjengelig via en liten åpning/inspeksjonsluke. Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Mangelfull ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, med risiko for mugg-, råte- og dårlig inneklima samt skader på konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i krypkjelleren for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastning. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. Det anbefales å gjennomføre grundigere undersøkelser av krypkjelleren, gjerne med bistand fra fagkyndig, for å avdekke eventuelle skjulte skader eller fuktproblemer. Begrenset tilgang og lav takhøyde gir økt risiko for at skader ikke oppdages, noe som kan føre til utvikling av råte, sopp eller andre fuktrelaterte skader i konstruksjonen over tid. Jevnlig tilsyn og kontroll er viktig for å redusere denne risikoen. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas justering eller utbedring av dører med monteringsavvik og skjevheter for å sikre funksjonell bruk og forhindre ytterligere slitasje. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være at dørene blir vanskelig å åpne og lukke, samt økt risiko for skade på dørblad og karm. Dørene nærmer seg forventet levetid og det må påregnes økt behov for vedlikehold eller utskifting i nær fremtid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, slitasje og redusert brukskomfort. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført vanntett sjikt. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er fagmessig, noe som øker risikoen for skjulte feil, redusert levetid og mulige fuktskader i konstruksjonen. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Bad - Overflater, vegger og himling | Vegger er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Våtromsfunksjon ivaretatt med dusjkabinett. Veggene bør fuktbeskyttes eller overflater skiftes ut dersom rommet skal benyttes som ordinært våtrom. Konsekvensen av manglende tetthet er økt risiko for fuktskader i veggkonstruksjonen, men risikoen reduseres ved bruk av dusjkabinett. - Bad - Overflater gulv | Sluket er plassert under dusjkabinettet og var ikke tilgjengelig for kontroll. Fallforholdene i dusjsonen og høydeforskjellen mellom overkant slukrist og membran ved terskelen kunne derfor ikke verifiseres. Membranens avslutning ved terskelen er ikke synlig. Det foreligger dermed ikke tilstrekkelig grunnlag for å dokumentere at kravene til fall, membranoppkant og sikker bortledning av vann er oppfylt. Forholdet medfører usikkerhet knyttet til våtrommets lekkasjesikkerhet. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke om fallforhold og membranoppkant tilfredsstiller gjeldende krav, samt om membranens avslutning ved terskelen er korrekt utført. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og utilgjengelighet for kontroll er økt usikkerhet rundt våtrommets lekkasjesikkerhet, noe som kan medføre risiko for vannskader i konstruksjonen. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Installasjoner fra byggeåret (35 år). Installasjonene er fra byggeåret og har høy alder. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og være forberedt på utskifting ved behov, da risikoen for funksjonssvikt og lekkasjer øker med alderen. - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Uten avtrekk på yttervegg, evt utlufting via åpningsbart vindu. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Det bør etableres mekanisk avtrekk til yttervegg for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Konsekvensen av manglende avtrekk er økt risiko for dårlig luftkvalitet, fuktproblemer og mulig utvikling av sopp og mugg i rommet. - Kjøkken - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Kun kullfilterventilator uten mekanisk avtrekk medfører at fukt, matos og fettpartikler ikke føres ut av boligen. Dette kan gi dårlig inneklima, økt fuktbelastning og opphopning av fett i rommet. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk fra kokesonen som fører luft ut av boligen, eventuelt oppgradere ventilasjonsløsningen slik at tilfredsstillende avtrekk og luftutskifting oppnås. Det bør etableres mekanisk eller forsert avtrekk fra kokesonen for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og fjerning av fukt og matos. Konsekvensen av manglende avtrekk er økt risiko for dårlig inneluft, fuktskader og luktproblemer i boligen. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å vurdere utskifting av kobberrør og skjøter som er eldre enn 33 år, da disse har usikker fremtidig funksjon og økt risiko for lekkasjer eller vannskader. Eldre rørinstallasjoner kan medføre uforutsette kostnader ved fremtidig svikt. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av avløpsrørene. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Manglende stakemulighet kan gjøre det vanskelig å rense og vedlikeholde avløpsanlegget, med økt risiko for tilstopping og driftsproblemer. Det bør etableres tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegget for å sikre enkel tilgang ved eventuelle blokkeringer eller vedlikehold. Manglende stakemulighet medfører økt risiko for vanskeliggjort rensing og vedlikehold, noe som kan føre til tilstopping og potensielle vannskader. Det anbefales at funksjon og tilstand på avløpsrørene vurderes av fagkyndig, og at det avklares hvor stakeluke og kloakklufting er plassert. Konsekvensen av manglende informasjon og oppbrukt levetid er økt risiko for tette rør, lekkasjer eller andre skader, noe som kan medføre kostbare utbedringer dersom feil oppstår. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Varmtvannstank/berederen er ikke tilgjengelig for inspeksjon. Manglende avrenning kan føre til at lekkasjevann sprer seg ukontrollert, med økt risiko for omfattende vannskader. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Manglende tilgang gir usikkerhet om tilstand og funksjon, med risiko for at feil eller lekkasjer ikke oppdages i tide. Det bør gjøres tiltak for å få tilgang til varmtvannsberederen slik at tilstand, alder, rør- og strømtilkobling samt eventuell lekkasjesikring og drenering kan inspiseres og vurderes. Konsekvensen av manglende inspeksjonsmulighet er økt risiko for skjulte feil, lekkasjer eller mangelfull tilkobling, noe som kan føre til vannskader eller driftsproblemer. - Grunnmur og fundamenter | Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Grunnmurer og fundamenter som er tildekket eller utilgjengelige bør gjøres tilgjengelige for inspeksjon, slik at tilstanden kan vurderes nærmere. Konsekvensen av manglende besiktigelse er økt risiko for skjulte skader eller feil som kan utvikle seg over tid uten å bli oppdaget. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Avløpsledninger av PVC plastrør er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Utvendige vann- og avløpsledninger fra byggeåret (35 år). I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Gråvannskum og spredegrøfter fra byggeåret (35 år). Kummer har en normal levetid på 25-50 år avhengig av materiale og vedlikehold. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Eldre PVC-ledninger har økt risiko for sprøhet, deformasjoner og lekkasjer, noe som kan føre til redusert funksjon og økte driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll (f.eks. TV-inspeksjon) og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget bør fremskaffes, inkludert opplysninger om oppbygning, kapasitet, funksjon, vedlikehold og eventuell offentlig godkjenning. Funksjon og tilstand på anlegget bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil eller mangler. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder på ledningene er økt usikkerhet rundt anleggets tilstand, samt risiko for plutselige lekkasjer eller funksjonssvikt, noe som kan medføre kostbare utbedringer. Det bør innhentes dokumentasjon på anleggets oppbygning, kapasitet, funksjon, vedlikeholdstilstand og eventuell offentlig godkjenning. Funksjon og tilstand vedrørende vann- og avløpsanlegg bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder på gråvannskum og spredegrøfter er økt risiko for funksjonssvikt, forurensning og fremtidige kostnader til utbedring eller utskifting. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert opplysninger om oppbygning, kapasitet, funksjon, vedlikeholdstilstand og eventuell offentlig godkjenning. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt anleggets tilstand og funksjon, noe som kan medføre risiko for feil, driftsproblemer eller behov for kostbare utbedringer på kort varsel. Det anbefales at anlegget vurderes av fagkyndig for å avklare tilstand og eventuelle behov for tiltak. - Septiktank | Septiktank fra byggeåret (35 år). Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på septiktank. Manglende dokumentasjon vedr evt septiktank og kontroller. Det bør innhentes dokumentasjon på septiktank og eventuelle tidligere kontroller. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagperson for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder er økt risiko for skjulte skader, lekkasjer og forurensning av grunn. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er mangler ved boligens rømningsvei(er) med henblikk på benyttelse av hems for overnatting. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det bør umiddelbart monteres ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke for å redusere risikoen for antennelse av brennbart materiale. Manglende tiltak kan medføre økt brannfare og fare for liv og helse. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Mangler ved boligens rømningsvei(er) begrensede rømningsmuligheter og kan få alvorlige konsekvenser ved brann eller annen nødsituasjon. Dette øker risiko for liv og helse. Liten hems har kun adkomst via bratt stige og mangler vindu eller annen selvstendig rømningsåpning. Fremlagt madrass indikerer bruk til overnatting, men rømning må skje via stigen og underliggende rom, noe som gir en lite tilfredsstillende rømningsløsning. Det er ikke dokumentert at hemsen er godkjent for varig opphold eller som soveplass. Hemsen bør ikke benyttes til overnatting før lovlig bruk og rømningssikkerhet er nærmere avklart, for å unngå økt risiko for personskade ved brann eller andre nødsituasjoner. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Elektrisk gulvvarme på bad og peis med peisinnsats i stue. Flere rom med panelovn. Varmestyring via app. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca. 9.000 - 15.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet hytteområdets private veinett, fra offentlig vei. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må betale sin forholdsmessige del av kostnader for drift, veivedlikehold og snøbrøyting. Eiendommen er tilknyttet hytteområdets felles private vannverk. Kostnader til drift dekkes kollektivt av medlemmene i Femund Villmarksgrend Vel. Eiendommen er tilknyttet egen septiktank. Avløpsanlegget har en tett tank på ca. 4 m³ for svartvann, og gråvann ledes via kum til spredegrøfter. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale. Det fremgår ikke av dokumentene om det foreligger gyldig utslippstillatelse.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon og slam. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert tjeneste. Vi kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme. Den mottatte rapporten sammenstiller fjoråret, med summer fordelt per fagområde. Tjenestene vil normalt ha en prisøkning hvert år, samt at forbruk på ulike tjenester kan variere fra år til år. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 1 574,- - Slam: kr 3 444,- - Eiendomsskatt: kr 2 481,- Totalt: kr 7 499,- Årsprognose for 2026 er kr 7 461,-. Ingen feie-/tilsynsgebyr er registrert på eiendommen. Fra 2025 blir det årlig gebyr på alle som har fyringsanlegg i bruk. Faktura sendes fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Ny varmtvannsbereder på ca. 100 liter plassert i kjøkkenbenk

Innløsningsvilkår festeavgift

Fester av fritids-/hyttetomt i statsallmenning har etter gjeldende regelverk ikke anledning til å innløse tomten, jf. tomtefesteloven § 34, jf. fjelloven § 13.

Regulering av festeavgift

Regulering av festeavgiften følger festeformålet, kontraktens bestemmelser og det til enhver tid gjeldende regelverk og rammevilkår. Grunneier har tatt følgende forbehold: Overføring av festerett kan i noen tilfeller medføre at fremtidig bruk av grunnen ikke samsvarer med avtalt festeformål. Statskog tar forbehold om at vilkårene i slike tilfeller kan bli endret. Det kan være aktuelt å inngå ny festekontrakt med ny fester. Grunneier kan kreve at kjøper, etter budaksept, signerer egen erklæring som omhandler festeforholdets formål.   For øvrig vises til vedlagte festekontrakt i salgsoppgaven og brev fra Statskog.

Festetid

Festetiden løper til: 31.12.2070 Når festetiden løper ut, løper festeforholdet videre på samme vilkår som før uten oppsigelsesrett for bortfester, likevel slik at bortfesteren kan kreve regulering av festeavgiften etter reglene i tomtefesteloven. Festeforhold som er forlenget er evigvarende, og gjelder frem til festeavtalen blir sagt opp av festeren eller tomten blir innløst. Ved forlengelse kan bortfester kreve at festeavgiften skal reguleres slik at den svarer til 2 % av tomteverdi, med fradrag for verdiøkningen som festeren har tilført tomten, likevel slik at festeavgiften ikke skal overstige ca. kr 15 000, - (2024-verdi) pr. mål. Partene kan deretter kreve festeavgiften oppregulert når det er gått 30 år fra forrige oppregulering. Bortfester kan ikke kreve oppregulering dersom det er avtalt rett til forlengelse og avtalen innebærer at festeavgiften ved forlengelse skal reguleres iht. konsumprisindeks. Informasjonen her er ikke utfyllende, se mer informasjon i tomtefesteloven § 15 vedrørende regulering av festeavgift, forlengelse og unntak. Overdragelse av festeretten forutsetter at samtykke fra grunneier foreligger før overtakelse og tinglysing av skjøte. Kjøper bærer selv risikoen for å bli godkjent som fester. 

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Området der eiendommen ligger, er markert med usikker aktsomhet for radon. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 5 018
• Eiendomsskatt: kr 2 481
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskatten utgjør 3,8 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 653 100 i 2026.