Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 81
- Bruksnummer: 48
- Kommunenummer: 3222 - Lørenskog
Areal
BRA: 207 m
2BRA-i: 181 m
2BRA-e: 26 m
2TBA: 55 m
2Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om
reglene.Parkering
Parkering i integrert garasje i kjelleren, samt på egen tomt.
Eiendom
Tomteareal er 1 442 m2 på eiet tomt.
Eiet tomt på 1 441,8 m². Tomten er opparbeidet med singlet gårdsplass, plenarealer, prydbusker og annen beplantning. På eiendommen er det også etablert forstøtningsmur i betong.
Byggeår
1952
Innhold
Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom:
1. etasje: Entré, kjøkken, stue og bad.
2. etasje: Tre soverom.
Kjeller: Toalettrom, vaskerom, kjellerstue, badstue og to boder.
Det er utgang fra stuen i 1. etasje til terrasse på 55 m².
I tillegg er det etablert en integrert garasje i kjelleren med et eksternt bruksareal (BRA-e) på 26 m².
Kjellerstue og badstue (dagens bruk) er plassert i arealer som på de godkjente byggetegningene er angitt som henholdsvis matboder og tørkerom (tilleggsdel).
De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.
Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".
Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.
Standard
Enebolig oppført i 1952 over tre plan, beliggende i et etablert boligområde. Boligen har en innholdsrik planløsning med oppholdsrom og bad i første etasje, soveromsavdeling i andre etasje, samt kjelle med badstue, vaskerom og boder. Fra stuen er det direkte utgang til en stor terrasse på 55 m². Det er gjennomført flere oppgraderinger over tid, herunder etterisolering og ny kledning på 1980-tallet samt montering av luft-til-luft-varmepumpe, samtidig som boligen har et generelt behov for oppgradering og tidsmessig fornyelse.
1.etasje:
Entré:
Entréen har ytterdør i teak med sidefelt og dekorative glassdetaljer. Rommet har en stor skyvedørsgarderobe med speilfronter og rikelig med plass for yttertøy og sko.
Fra gangen er det praktisk adkomst til badet.
Bad:
Eldre flislagt bad som er flislagt på vegger og gulv med gulvvarme, samt takessplater med fire downlights i himling. Rommet er innredet med hvit servantinnredning med skapseksjon, ett-greps blandebatteri, overskap, speil og speillys, dusjkabinett og gulvstående toalett. Ventileringen ivaretas av elektrisk vifte på vegg og luftespalte i dør.
Det er funnet bom under enkelte fliser. Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg og gulv er eldre enn 22 år.
Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist riss/avskallinger på servant eller lignende utstyr.
Stue:
Stuen har tregulv i parkett og gode vindusflater som gir godt med dagslys. Rommet har god plass til både sofagruppe og spisebord, og er utstyrt med en veggmontert luft-til-luft-varmepumpe. Et skyvedørsfelt med isolerglass fra 1986 gir direkte adkomst til terrassen.
Kjøkken:
Stort kjøkken med god benk- og skapplass, samt mulighet for en trivelig spiseplass rett ved. Innredning med profilerte fronter, laminat benkeplate og nedfelt rustfri stålkum med ett-greps blandebatteri. Over benken er det fliser på vegg og belysning montert under overskapene. Det er opplegg for oppvaskmaskin samt ventilator montert over koketopp. Kjøkkenet har godt med skap- og benkeplass og ligger i åpen forbindelse med spiseplassen.
Kjøkkenet fremstår som eldre og utidsmessig, både når det gjelder materialbruk, innredning og tekniske løsninger. Skap og overflater viser slitasje som er typisk for kjøkken med høy alder. Ventilatoren er av eldre dato og fremstår med normal alders- og
bruksslitasje.
Stue:
Stor vinkelformet stue med god plass for en stor sofagruppe, tv-møbler og andre stuemøbler, Stuen har tregulv i parkett og gode vindusflater som gir godt med dagslys. Rommet er utstyrt med en veggmontert luft-til-luft-varmepumpe.
Terrasse:
Fra stuen er det skyvedører med adkomst til terrassen. Terrassen, som er på 55 m² er belagt med impregnerte terrassebord og malt rekkverk. Uteplassen har en overbygd del som gir god skjerming, og det er rikelig med plass til flere sittegrupper, spisebord og grill.
2.etasje:
Soverom:
I 2.etasje er det 3 gode soverom. Hovedsoverommet er romslig, og har god plass for dobbeltseng, nattbord og det er satt inn skyvedørsgarderobe med god oppbevaringsplass.
Soverom 2 og 3 passer ypperlig som barberom. gjesterom, kontor eller liknende.
Kjeller:
Kjellerstue:
Det som tidligere var boder og tørkerom brukes i dag som en kjellerstue med enkel standard. Det er etablert åpen peis med teglsteinsomramming. Rommet er ikke omsøkt fra tilleggsdel til hoveddel.
Badstue:
Plassbygd, eldre badstue i treverk med adkomst fra vaskerommet, utstyrt med sittebenk og badstueovn.
Vaskerom:
Vaskerommet i kjelleren har betonggulv med et flislagt felt og malte veggflater og fremstår som typisk vaskekjeller med renoveringsbehov. Rommet er utstyrt med åpen dusjløsning og opplegg for vaskemaskin. TG3.
Wc-rom:
Eldre wc-rom med renoveringsbehov som er innredet med gulvstående toalett samt naturlig avtrekk via lufteventil i skap.
Overflater består av:
Gulv: Parkett, laminat og betong.
Vegger: Panel, tapet, koreapanel, smartpanel og malte flater.
Himling: Takessplater, himlingsplater og panel.
Lagring:
Boligen har to boder i kjeller samt integrert garasje i kjelleren.
For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.
Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.
For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.
Hvitevarer
Hvitevarer som er i boligen ved visning medfølger. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.
Adkomst
Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.09.2026.
Bygning:
Enebolig oppført i ca 1952 med tidstypiske byggemetoder for byggeåret. Yttervegger oppført som bindingsverk/treverk. Utvendige flater av malt stående trepanel. Iht. tidligere takst fra 1987 så har huset blitt etterisolert med 5 cm og belagt med ny panel. Arbeidene ble utført på 80- tallet. Det registreres luftespalte i underkant av kledningen. Støpt betongdekke og etasjeskille i trebjelkelag. Målt høydeforskjell på ca. 21 mm gjennom hele rommet i stuen og ca. 20mm innenfor 2 meter. Boligen har betongsåle fra byggeår uten radonsperre mot grunn da dette ikke var påkrevet ved oppføringsåret.
Det er ikke foretatt noen geotekniske undersøkelser, og er dermed kun svært begrensede muligheter for nøyaktig kunnskap om byggegrunn og stabilitet som kan innhentes. Antatt fundamentert til fast grunn. Forstøtningsmur i betongkonstruksjon.
Tak:
Saltak av trekonstruksjoner tekket med betongtakstein. Eier opplyser at tekkingen er fra 1980- tallet og at taket mot vest ble vasket og impregnert i 2025. Vindskier og gesimser i malt tre. Adkomst til kaldtloft via luke med stige, hele loftet er ikke besiktiget, loftet er kun visuelt undersøkt fra belagt gulv med de begrensninger dette medfører. Nedløp og renner av materialtype stål.
Pipe/Ildsted:
Det er etablert ildsted i kjellerstuen.
Vinduer:
Vinduer med isolerglass, ramme og karmer i tre. Trevinduer med koblet glass.
Dører:
Teak ytterdør med sidefelt. Balkong/terrassedør med isolerglass, karm og ramme i tre. Skyvedørsfelt/terrassedør med isolerglass, karm og ramme i tre fra 1986. Boligen har hvitmalte profilerte innerdører, finerte dører og malte fyllingsdører.
Trapper/adkomst:
Malt tretrapp opp til 2. etasje med tette opptrinn og malt tretrapp ned til kjeller med tette opptrinn, inntrinn belagt med teppe.
Balkong/terrasse:
Terrasse med adkomst fra stuen på 55 m². Terrassen er belagt med impregnerte terrassebord og malt rekkverk. Rekkverkshøyden ble målt til ca. 88cm.
VVS-installasjoner:
Det er synlige rør i rør og synlige kobberrør. Stoppekran plassert i vaskerommet. Synlige avløpsrør inne i boligen av plast og støpejern. OSO varmtvannstank på 198L fra 2003, plassert i en kjellerbod. Det er etablert ett plastsluk med skrudd klemring i baderommet. Støpejernsluk i gulvet i vaskerom.
Ventilasjon:
Naturlig avtrekk med lufteventiler i yttervegg. Våtrommet er ventilert med elektrisk vifte på vegg og luftespalte i forbindelse med døren. Kjøkkenet er ventilert med avtrekksvifte (ventilator) over komfyren. Toalettrommet ventileres med naturlig avtrekk via lufteventil inne i skapet og det savnes en luftespalte ved dør som sikrer lufttilførsel.
Tekniske detaljer:
Elektrisk oppvarming av boligen. Gulvvarme i bad. Varmepumpe type luft til luft plassert på vegg i stuen. Det er installert røykvarslere i alle plan, og disse vurderes som hensiktsmessig plassert for tidlig varsling ved brann. Boligen er videre utstyrt med brannslukningsapparat. Boligen er opprinnelig oppført med oppvarming basert på oljefyring. Det opplyses at oljetanken ble fjernet i 2015. Radiatorer og deler av det opprinnelige røropplegget er fortsatt installert i boligen.
Elektrisk anlegg:
Boligen er utstyrt med 2 stk. sikringsskap. Et skap er plassert i gangen og et skap er plassert i trapperommet i kjelleren. Begge skapene er utstyrt med automatsikringer. Det er kursfortegnelse i skapene og det foreligger samsvarserklæring fra 2021. Videre har det blitt utført eltilsyn av Elvia med avsluttet sak, datert 26.11.2020.
TG3 - Store eller alvorlige avvik:
- Vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.
- Forstøtningsmurer | Det er påvist større sprekker og skjevheter i forstøtningsmurer. Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Større sprekker og skjevheter kan tyde på svekket stabilitet i forstøtningsmur, med risiko for videre deformasjon eller i verste fall utglidning/kollaps. Det er viktig å få utført en fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige sikringstiltak eller utbedringer for å stabilisere muren. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres.
TG2 - Avvik som kan kreve tiltak:
- Taktekking | Betongtakstein har normalt en teknisk levetid på ca. 30–50 år, avhengig av kvalitet, eksponering, vedlikehold og lokale klimaforhold. Med en alder på om lag 40–50 år må det forventes naturlig slitasje og aldring av taksteinen. Rengjøring av takflaten mot vest kan ha forbedret overflatens tilstand, men påvirker ikke taktekkingens tekniske alder. Det ble også registrert skadet vindskie. Når taktekking og undertak har passert store deler av forventet levetid, øker risikoen for lekkasjer, oppsprekking, forskyvning av takstein og svekket vannavrenning. Mosevekst kan føre til at vann blir liggende lenger på overflaten, noe som øker belastningen på materialene. Et eldre undertak kan ha redusert evne til å håndtere fukt som trenger inn under tekkingen. Samlet sett øker dette faren for fuktinntrengning og skader i takkonstruksjonen. Det anbefales å følge med på takets tilstand og gjennomføre jevnlig kontroll. Mose bør fjernes, og taket bør rengjøres for å redusere fuktbelastningen. Det bør også vurderes å innhente faglig vurdering av takets restlevetid. På sikt må utskifting av både taktekking og undertak påregnes for å sikre god funksjon og redusere risikoen for skader.
- Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Takrenner og nedløp er av eldre dato og har som følge av alder brukt store deler av sin forventede levetid. Det må påregnes økt risiko for korrosjon, lekkasjer og redusert funksjon over tid. Det ble videre registrert at nedløpet fra hovedtaket og ned til tilbygget ikke er tilfredsstillende innfestet, men fremstår som midlertidig festet. Nedløp skal være forsvarlig innfestet for å sikre kontrollert bortledning av takvann og motstå belastninger fra vind, snø og is. Mangelfull innfesting øker risikoen for at nedløpet forskyves eller løsner, noe som kan medføre uønsket vannbelastning på fasade, grunnmur og terreng. Det mangler snøfangere på deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet at det bør monteres snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Eldre komponenter har økt sannsynlighet for funksjonssvikt og lekkasjer. Mangelfull innfesting av nedløpet kan føre til at takvann ikke ledes bort som forutsatt, med risiko for økt fuktbelastning på tilstøtende bygningsdeler. Det anbefales å etterfeste nedløpet med permanente og egnede festemidler. Takrenner og nedløp bør kontrolleres jevnlig og vedlikeholdes etter behov. Utskifting av komponenter må påregnes på sikt som følge av alder og naturlig slitasje.
- Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Ved befaring ble det også observert misfarging i undertaket, noe som kan indikere tidligere eller pågående fuktpåvirkning. Mangelfull ventilering kan føre til oppfukting av undertak og trekonstruksjoner. Over tid kan dette medføre risiko for mikrobiell vekst, råteskader og redusert levetid på takkonstruksjonen. Misfarging i undertaket er et tegn på at konstruksjonen bør følges opp nærmere. Det anbefales å kontrollere ventilasjonsforholdene i takkonstruksjonen og vurdere tiltak for å forbedre luftgjennomstrømningen dersom ventilasjonen ikke er tilfredsstillende. Undertaket bør følges opp ved senere inspeksjoner for å avklare om misfargingen er stabil eller om det foregår aktiv skadeutvikling.
- Yttervegger/Veggkonstruksjon | Noe oppsprekking og slitt kledning på værutsatte steder. Oppsprekking og slitasje i kledningen er typiske tegn på aldring og nedbrytning av overflatebehandlingen. Når treverket blir eksponert for vær og vind over tid, øker risikoen for fuktopptak og videre nedbrytning av materialet. Det ble ikke registrert omfattende råteskader ved befaringen, men forholdet indikerer et opparbeidet vedlikeholdsbehov. Manglende vedlikehold kan føre til økt fuktbelastning i kledningen og videre nedbrytning av treverket. Over tid kan dette resultere i råteskader og redusert levetid på fasadekledningen. Det anbefales å utføre nødvendig vedlikehold av kledningen, herunder utskifting av eventuelle skadde bord, skraping av løs maling og ny overflatebehandling. Værutsatte områder bør vies særlig oppmerksomhet.
- Vinduer | Det er registrert at karmene i flere vinduer fremstår med slitasje og sprekkdannelser i trevirket. Videre er det påvist punkterte isolerglassruter, samt ett vindu med sprukket glass. Redusert varmeisolasjonsevne i punkterte glassruter. Økt risiko for fuktpåvirkning og videre nedbrytning av karm og ramme. Redusert komfort som følge av varmetap og mulig trekk. Risiko for videre skadeutvikling i sprukket glass. Det anbefales å skifte punkterte isolerglass og vindu med sprukket glass. Vinduskarmer og øvrige treoverflater bør vedlikeholdes med nødvendig reparasjon og overflatebehandling for å hindre videre nedbrytning.
- Ytterdører | Ytterdørene fremstår med vedlikeholdsetterslep på utvendig side. Det er registrert værslitasje på karmer og overflater, med stedvise sprekkdannelser i trevirket. Ved fuktmåling ble det også registrert forhøyede fuktverdier i nedre del av balkongdøren på utvendig side. Økt risiko for fuktinntrengning og videre nedbrytning av treverket. Risiko for utvikling av råteskader i utsatte områder. Redusert levetid for dør- og karmkonstruksjonen. Svekket tetthet og økt behov for vedlikehold. Det anbefales å gjennomføre nødvendig vedlikehold av dører og karmer, herunder reparasjon av sprekkdannelser, kontroll av utsatte detaljer og ny overflatebehandling. Området med forhøyede fuktverdier ved balkongdøren bør følges opp og kontrolleres nærmere for å avdekke eventuell begynnende skadeutvikling.
- Terrasser og plattinger på terreng | Det ble registrert skjevheter i rekkverket på terrassen ved visuell kontroll. Rekkverket fremstår med avvik fra opprinnelig linjeføring, noe som kan skyldes bevegelser i konstruksjonen, slitasje over tid eller mangelfull innfesting. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Skjevheter i rekkverket kan medføre redusert stabilitet og økt slitasje på innfestinger og konstruksjonsdeler. Dersom forholdet utvikler seg videre, kan dette påvirke rekkverkets sikkerhetsfunksjon. Det anbefales å kontrollere innfestinger, søyler og bærende deler av rekkverket. Skjeve partier bør rettes opp og eventuelt forsterkes for å sikre tilfredsstillende stabilitet og funksjon.
- Innvendige overflater - gulv | Gulvene har oppnådd en alder hvor det må forventes slitasje og redusert estetisk standard. Manglende avslutninger og detaljer i overgangene gir et uferdig preg og kan medføre økt slitasje på tilstøtende materialer. Forholdene vurderes i hovedsak å være knyttet til alder, bruk og utførelse, og det ble ikke registrert tegn til konstruksjonsmessige skader i de inspiserte områdene. Redusert estetisk kvalitet og bruksmessig standard. Økt risiko for videre slitasje i utsatte områder. Manglende avslutninger kan gi støvsamling og et mindre robust gulvsystem i overgangssoner. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger.
- Innvendige overflater - vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger.
- Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert skjevheter og høydeavvik i gulvplanet som overstiger det som normalt forventes. Avvikene er merkbare og påvirker gulvets planhet. Det ble ikke registrert forhold som tilsier pågående setninger eller akutte konstruksjonsmessige svikt ved befaringstidspunktet. Redusert opplevd planhet i gulvene. Kan påvirke møblering og brukskomfort. Lokale skjevheter kan medføre økt slitasje på enkelte gulvoverflater over tid. Det anbefales å følge utviklingen over tid. Eventuell oppretting må vurderes i forbindelse med fremtidige rehabiliteringsarbeider dersom avvikene oppleves som sjenerende.
- Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Økt risiko for fortsatt fuktvandring gjennom konstruksjonen. Risiko for avskalling av puss og overflatebehandling. Potensial for redusert inneklima og videre skadeutvikling dersom fuktbelastningen øker. Saltutslag og fukt kan over tid bidra til nedbrytning av mur- og pussflater. Det anbefales å følge utviklingen i konstruksjonen og undersøke årsaken til fuktbelastningen nærmere. Terrengforhold, drenering og utvendig fuktsikring bør vurderes dersom forholdene utvikler seg eller det oppstår ytterligere tegn til fuktpåvirkning.
- Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Enkelte dører må justeres.
- Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages.
- Bad - Overflater gulv | Det er funnet bom under enkelte fliser. Årsak til bom kan være at det ikke er oppnådd full limdekning, og/eller bruksbelastning. Mindre områder med bom i fliser utløser ingen store skader så lenge større deler av flisen har god limdekning. I dette tilfellet er det registrert bom i et lite område. Forholdet kan endres over tid og området bør kontrolleres med tiden. Bom under fliser kan over tid føre til løs flis, redusert heft og i enkelte tilfeller risiko for sprekkdannelser. Fliser med bom bør følges opp og eventuelt utbedres dersom det utvikler seg til løse eller sprukne fliser eller fuger.
- Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Redusert høydeforskjell mellom sluk og døråpning gir økt risiko for at vann kan spre seg til tilstøtende rom ved lekkasje, tilstoppet sluk eller større vannbelastning på gulvet. Ingen umiddelbare tiltak anses nødvendige dersom våtrommet fungerer som forutsatt. Ved fremtidig rehabilitering bør fallforhold og høydeforskjeller bringes i samsvar med dagens anbefalte løsninger.
- Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist riss/avskallinger på servant eller lignende utstyr. Svake riss i overflater/glasur er hovedsakelig av kosmetisk betydning, men kan over tid utvikle seg og føre til økt slitasje eller misfarging.
- Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkenet fremstår som eldre og utidsmessig, både når det gjelder materialbruk, innredning og tekniske løsninger. Skap og overflater viser slitasje som er typisk for kjøkken med høy alder. Løsninger for ventilasjon, belysning og oppbevaring er enklere enn dagens standard, og innredningen er lite tilpasset moderne hvitevarer og bruksmønster. Redusert funksjonalitet og brukskomfort sammenlignet med moderne kjøkken. Økt risiko for feil og slitasjerelaterte skader på eldre komponenter. Begrenset tilpasning til dagens krav og forventninger til kjøkkenstandard. Det anbefales å påregne oppgradering eller utskifting av kjøkkeninnredningen på sikt. Omfanget vil avhenge av ønsket standard og videre bruk.
- Kjøkken - Avtrekk | Ventilatoren vurderes som en tradisjonell løsning for kjøkkenventilasjon. På grunn av alder må det forventes redusert kapasitet og økt risiko for slitasje på motor, filter og øvrige komponenter sammenlignet med nyere installasjoner. Det ble ikke registrert forhold som tydelig indikerer funksjonssvikt ved befaringstidspunktet. Eldre ventilasjonsutstyr kan ha redusert evne til å fjerne matos, fettpartikler og fukt fra kjøkkenet. Dette kan påvirke inneklimaet og medføre økt belastning på overflater i rommet over tid. Regelmessig rengjøring og vedlikehold av ventilator og filter anbefales. Utskifting må påregnes på sikt som følge av alder og normal slitasje.
- Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Overflatene bærer imidlertid preg av alder, slitasje og tidligere fuktpåvirkning. Det er registrert partier med avskallet puss/maling og misfarginger på veggene. Utførelsen tilfredsstiller ikke dagens forventninger til standard og overflatekvalitet for sanitærrom. Redusert estetisk standard. Risiko for fortsatt avskalling av maling og puss. Mulighet for fuktvandring gjennom konstruksjoner mot terreng. Økt vedlikeholdsbehov. Det anbefales å fjerne løse overflater og foreta nødvendig reparasjon av vegger og gulv. Ved oppgradering av rommet bør det vurderes mer fuktrobuste overflateløsninger tilpasset konstruksjoner mot terreng.
- Toalettrom - Sanitærutstyr | Det gulvstående toalettet er av eldre dato og har passert en betydelig del av forventet levetid. Redusert bruksmessig og estetisk standard. Eldre sanitærutstyr kan medføre økt behov for vedlikehold og utskifting. Det anbefales å vurdere utskifting av sanitærutstyr ved fremtidig oppgradering.
- Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det mangler luftespalte i eller rundt dør. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Redusert luftutskiftning i rommet. Økt risiko for opphopning av lukt og fukt. Redusert inneklimakvalitet. Det anbefales å etablere luftespalte under dør eller annen løsning som sikrer tilfredsstillende tilluft til rommet. Ventilasjonsløsningen bør vurderes forbedret for å oppnå bedre luftgjennomstrømning.
- Badstue - Overflater og konstruksjon | Eldre badstuer har ofte løsninger og materialvalg som avviker fra dagens anbefalinger og krav til utførelse. Komponenter og overflater kan ha passert store deler av forventet levetid, og skjulte avvik knyttet til fukt, ventilasjon og varmebelastning kan ikke utelukkes uten nærmere undersøkelser. Det ble ikke registrert forhold som indikerer akutt funksjonssvikt ved befaringstidspunktet. Redusert teknisk standard sammenlignet med nyere badstuer. Økt sannsynlighet for vedlikeholds- og oppgraderingsbehov som følge av alder. Risiko for skjulte aldersrelaterte svakheter i konstruksjonen. Det anbefales jevnlig kontroll av overflater, ventilasjon og varmeinstallasjon. Oppgradering eller rehabilitering må påregnes på sikt som følge av alder og normal slitasje.
- Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Rørstammer bør være klamret fast i et sprutsikkert skap med etablert drenering/avrenning fra bunnkar til rom med sluk. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Manglende fordelerskap med drenering innebærer at eventuelle lekkasjer fra rør-i-rør-systemet ikke vil ledes kontrollert til sluk. Dette kan føre til skjult vannlekkasje og fuktskader i konstruksjoner før lekkasjen oppdages. Selv om rommet har sluk, gir åpen plassering uten skap redusert lekkasjesikkerhet. Det anbefales å etablere et sprutsikkert fordelerskap med bunnkar og drenering til sluk, eller dokumentere at dagens løsning oppnår tilsvarende sikkerhetsnivå som preaksepterte løsninger.
- Innvendige avløpsrør | ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger.
- Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det.
- Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå.
- Fuktsikring og drenering | Som følge av høy alder må dreneringssystemet forventes å ha redusert funksjonsevne. Det er registrert symptomer på utilsiktet fuktpåvirkning i konstruksjoner mot terreng, herunder forhøyede fuktverdier og saltutslag. Disse forholdene indikerer at fukt påvirker konstruksjonen og at dreneringssystemet kan ha redusert eller manglende funksjon. På grunn av at dreneringen er skjult under terreng, er det ikke mulig å fastslå den eksakte tilstanden uten omfattende gravearbeider. Kombinasjonen av høy alder og registrerte fuktforhold tilsier imidlertid at dreneringen har begrenset gjenværende levetid. Økt risiko for fuktinntrenging i konstruksjoner mot terreng. Risiko for videre utvikling av saltutslag, avskallinger og fuktskader. Redusert bruksmessig kvalitet i underetasjen. Potensial for følgeskader på bygningsdeler dersom forholdet ikke utbedres. Det bør påregnes utbedring eller utskifting av dreneringssystemet. Omfanget bør avklares ved nærmere undersøkelser av grunnmur, terrengforhold og eksisterende dreneringsløsning. Eventuelle fuktskadede konstruksjoner bør utbedres i forbindelse med dreneringsarbeidene.
- Grunnmur og fundamenter | Riss og mindre sprekkdannelser i grunnmurer er relativt vanlig på eldre bygninger som følge av naturlige bevegelser, setninger, uttørking og aldring av materialene. De registrerte sprekkene representerer likevel et avvik som bør følges opp, da de kan bidra til økt fuktinntrengning og videre nedbrytning av murverket over tid. Økt risiko for fuktinntrengning gjennom sprekker i grunnmuren. Mulighet for videre sprekkutvikling som følge av bevegelser i konstruksjonen. Lokale skader på puss og overflatebehandling kan oppstå over tid. Det anbefales å overvåke sprekkene med jevnlige kontroller. Eventuelle åpne sprekker bør tettes, og årsaken til sprekkdannelsen bør vurderes dersom sprekkene utvikler seg eller øker i omfang.
- Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren.
- Oljetank | Radiatorer og rørføringer er av eldre dato og fremstår som rester av et tidligere sentralvarmeanlegg. Komponentene har høy alder og må forventes å ha begrenset restlevetid dersom det skal tas i bruk. Eldre radiatorer og røropplegg kan ha redusert teknisk levetid og være utsatt for korrosjon, avleiringer og lekkasjer over tid. Dersom anlegget ikke er i bruk, representerer komponentene i hovedsak et eldre installasjonssystem med begrenset funksjonell verdi. Det anbefales å avklare anleggets funksjon og fremtidig bruk. Dersom anlegget ikke skal benyttes videre, kan det vurderes fjernet i forbindelse med fremtidige rehabiliteringsarbeider.
TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig:
- Andre installasjoner | Elektrisk oppvarming av boligen. Gulvvarme i bad. Varmepumpe type luft til luft plassert på vegg i stuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.
- Byggegrunn | Det er ikke foretatt noen geotekniske undersøkelser, og er dermed kun svært begrensede muligheter for nøyaktig kunnskap om byggegrunn og stabilitet som kan innhentes. Antatt fundamentert til fast grunn.
Helse, miljø og sikkerhet:
- Det mangler snøfangere på deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet at det bør monteres snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner.
- Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet.
- Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises.
- Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav.
- Det mangler samsvarserklæring for deler av el-anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget.
- Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres.
Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell.
For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket.
Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.
Eiendomstype
Enebolig
Oppvarming
Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe i stue, gulvvarme på bad og ildsted i kjellerstue.
Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.
Boligen er opprinnelig oppført med oppvarming basert på oljefyring. Det opplyses at oljetanken ble fjernet i 2015. Radiatorer og deler av det opprinnelige røropplegget er fortsatt installert i boligen.
Vei, vann og avløp
Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.
Budgivning
Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.
Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.
Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.
Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.
For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.
Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.
Overtakelse
Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.
Andre relevante opplysninger
Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.
Snøbrøyting er en kjøpt tjeneste som beboerne i stikkveien deler kostnadene for, betales utfra hvor mange ganger det må brøytes.
Det er parabol-TV gjennom Allente (parabol følger med). Hvitevarer som er i boligen på visning følger med. Strømavtale har vært med Fortum. Internett forespurt kan leveres via Telia ihvertfall.
Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven.
Dato for siste feiing var 16.09.2020.
Boligselgerforsikring
Megler gjør særlig oppmerksom på at boligen selges med fullmakt og at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig.
Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen.
Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.
Boligkjøperforsikring
Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.
Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company
Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.
Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen:
https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/
Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på
https://eiendom.soderbergpartners.no/
Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.
Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.
Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.
Avgiftsbeskrivelse
De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.
Fakturert beløp i 2025:
- Avløpsgebyr: kr 4 577
- 140 L Renovasjon: kr 2 948
- Vanngebyr: kr 3 807
- Fastledd renovasjon: kr 3 482
- Avløpsgebyr: kr 4 211
- Feie/tilsynsgebyr: kr 553
- Vanngebyr: kr 3 503
Totalt: kr 23 081
Årsprognose for 2026 er kr 23 649.
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.
Oppdragsansvarlig
Megler: Eirik Frøytlog avdelingsleder/eiendomsmegler
Adgang til utleie
Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.
Radon
Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se
www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.
Boligen har betongsåle fra byggeår uten radonsperre mot grunn, da dette ikke var påkrevet ved oppføringsåret.
Sentrale lover
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.
Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.
Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.
På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.
Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.
Forbrukerkjøp - definisjon
Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Forbruker - avtalevilkår
Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.
En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.
Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.
Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).
Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon
Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.
Ikke-forbruker - avtalevilkår
Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.
Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.
En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.
I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.
Personopplysningsloven
Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 23 649
- Informasjon om eiendomsskatt: Lørenskog kommune har innført eiendomsskatt på alle eiendommer fra og med 2026, og skattesatsen er satt til 1 promille det første året.