Ryskdalen hytteområde 112

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 86 m²
BRA-i: 77 m²
BRA-e: 9 m²
TBA: 28 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på gruset veg frem til fritidsboligen med parkeringslomme for flere biler, ca 30 meter fra hytten. El-kontakt ved parkering som selger har benyttet til lading av elbil.

Eiendom

Tomteareal er 1 000 m² på festet tomt.

Eiendommen er en punktfeste tomt uten oppgitt areal. Ved punktfeste leier man en tomt som er angitt med et punkt i kartet, uten at tomtearealet er nøyaktig oppmålt og fastsatt. Er det ikke sagt noe annet i festeavtale om størrelsen på tomta (punktfeste), gjelder reglene i tomtefesteloven slik at tomtens areal skal regnes å være på ca. ett dekar (1000 m2), medregnet der huset eller husene står og tilpasset forholdene på stedet. Tomten er en sydvendt, hellende naturtomt med stedegen vegetasjon og noen flatere partier. Eiendommen har adkomst fra privat vei i hyttefeltet. Grunneier/bortfester: Østby Sameieskog Ans. Dagens festeavgift: Kr 4 784. Opplyst av Østby Utmarkslag.   Forholdet mellom grunneier/bortfester og fester reguleres blant annet i festekontrakten og i Lov om tomtefeste med forskrifter. Festeren har, i henhold til tomtefesteloven § 16, samme fysiske råderett over festetomten til bruk innenfor festeformålet som en eier har, så langt annet ikke følger av festeavtalen.   Bortfester har frasagt seg forkjøpsretten ved denne overdragelsen.   Overdragelse av festeretten forutsetter at samtykke fra grunneier foreligger før overtagelse og tinglysing av skjøte. Godkjenning kan bare nektes når det er saklig grunn til dette. Dersom godkjenning ikke er gitt innen to måneder fra det er søkt om, så regnes dette i følge tomtefesteloven som om godkjenning er gitt.   Festekontrakten er vedlagt i salgsoppgaven.

Byggeår

1984

Innhold

Fritidsboligen består av følgende rom: Vindfang, gang, kjøkken/spisestue, stue, tre soverom, dusjrom og toalettrom/hygienerom. Fritidsboligen har en terrasse på 28 m². Eiendommen disponerer et frittstående anneks/bod på 9 m², samt et hundehus. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført et anneks/sportsbod på eiendommen. Bodarealet er (ikke) medtatt som BRA-e i arealoppsettet. Godkjent utvidelse av terrasse fra 2001 er innredet og omgjort til dusjrom og entré uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En maskinlaftet Sande-hytte fra 1984 med tre soverom, peisovn, og en åpen terrasse på 28 m² rundt tre sider av bygningen. Hytten ble utvidet med et tilbygg på 25 m² i 2001, som ga plass til dusjrom, større kjøkken og spisestue. Inngangspartiet ble etablert i 2015, og luft/luft-varmepumpe ble montert i 2023. Innvendig bærer hytten tydelig preg av laftekonstruksjonen: maskinlaft på veggene, trepanel i himling med gjennomgående tømmeråser, og heltre furugulv i de fleste rom. Standarden tilsvarer en hytte av denne alderen og typen, med løpende vedlikehold og enkelte oppgraderinger underveis. Entré: Inngangen fra 2015 er et eget rom med laminert ytterdør og terrassedør med glassfelt mot sydvest. Veggene er kledd med trepanel, og gulvet er flislagt. Rommet gir god plass til å henge fra seg yttertøy og sette fra seg fottøy før man går videre inn i hytten. Stue: Fra vindfanget åpner stuen seg med maskinlaft på veggene, trepanel i den åpne skråhimlingen med gjennomgående tømmeråser, og heltre furugulv. Peisovnen med steinforblendet vegg og fliser mot gulv som brannsikring gir rommet varme også uten strøm. Pipen er en innvendig stålpipe som ble re-isolert i 2014. Luft/luft-varmepumpen fra 2023 sørger for effektiv oppvarming. Under en luke i stuegulvet er det etablert en nedsenket sjakt i tynnplater av metall med justerbare ventiler mot krypkjelleren, som fungerer som et integrert jordkjøleskap. Stuen er i delvis åpen løsning mot kjøkken og spisestue. Kjøkken: Kjøkkenet er i åpen løsning mot spisestuen og delvis åpent mot stuen. Kjøkkeninnredningen er i malt heltre med malte profilerte heltre fronter, derav enkelte med malte naturmotiv, og laminat benkeplate, opplyst ny fra 2025. Oppvaskkummer i metall, og panel på vegg over benkeflatene. Ventilator i hette over komfyrplass med avkast via yttervegg. Åpen løsning for hvitevarer, uten opplegg for oppvaskmaskin. Kjøkkenet har eget lukket system for vann med vanntank, varmtvannsbereder fra 2009 og pumpe. Spisestue: Spiseplassen er i naturlig tilknytning til kjøkkenet, og delvis åpen mot stuen. Det er terrassedør med glassfelt fra spisestuen mot sydvest med utgang til den åpne terrassen. Vinduer mot hagen og naturen rundt gir godt dagslys i rommet. Luft/luft-varmepumpen i stuen varmer også i dette arealet. Soverom: Hytten har tre soverom. To av dem ligger side om side i den opprinnelige delen av hytten fra 1984, med maskinlaft på veggene, trepanel i skråhimlingen og heltre furugulv. Rommene har plass til seng og noe møblement. Det tredje soverommet ligger i tilbygget fra 2001, med tilsvarende overflater. Sikringsskapet er plassert på ett av soverommene. Dusjrom: Dusjrommet ble etablert i tilbygget i 2011. Gulvet er flislagt med flissokkel, veggene er kledd med maskinlaft og panel, og himlingen er med panel. Elektrisk gulvvarme gir god komfort. Rommet har dusjkabinett, opplyst fra 2025, og skap med lukket system for vann med vanntank, varmtvannsbereder fra 2011 og pumpe. Mekanisk avtrekksvifte på yttervegg og tilluft via spalte i dørterskel. Dør i ubehandlet furu mellom dusjrom og toalettrom. Dusjrommet har et oppgraderingsbehov knyttet til dokumentasjon og materialer i våtsoner. Toalett-/hygienerom: Toalettrommet er fra byggeår med heltre furugulv og trepanel på vegger og i himling. Rommet har biologisk toalettsystem (MullToa) basert på tørr løsning uten tilkoblet vann, med direkte fallrør gjennom etasjeskillet til underliggende oppsamlings- og komposteringsbeholder, tilknyttet utvendig isolert lufteledning ført over tak. Servant er nedfelt i innredning og tilkoblet lukket system for vann. Naturlig avtrekk via ventil på yttervegg, tilluft ved åpen dør. Dør i ubehandlet furu mot dusjrom. Terrasse: Terrassen på 28 m² er åpen og går rundt tre sider av hytten: ved det sydvendte inngangspartiet, mot vest og mot nord. Gulvet er impregnerte terrassebord med beiset rekkverk, sist overflatebehandlet i 2019. Adkomst via terrassedør med glassfelt fra vindfang mot sydvest og terrassedør med glassfelt fra spisestuen mot sydvest, samt tretrapp til terreng ved inngangspartiet. Terrassen har vedlikeholdsbehov på overflatebehandlingen. Overflater: Gulv: Heltre furugulv i stue, soverom og toalettrom. Fliser i dusjrom og entré. Vegger: Maskinlaft og trepanel. Himling: Trepanel med åpne skråhimlinger og gjennomgående tømmeråser. Lagring: Frittstående anneks/sportsbod fra 1986 oppført i maskinlaft på punktfundamenter, med bod på 9 m². Annekset har vinylbelegg på gulv, vindu mot nord og tett ytterdør mot vest. Innlagt strøm. Levegg med dør mot nord mellom fritidsboligen og annekset. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Følgende hvitevarer medfølger: Kjøleskap. komfyr og frittstående fryser. Medfølger uten annen garanti enn eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 13.07.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i 1984 i én etasje med krypkjeller. Yttervegger er i maskinlaft fra byggeåret. Etasjeskillet mot krypkjeller er et trebjelkelag. Bygningen har krypkjeller under hele bygget, men uten inspeksjonsmulighet. Grunnmuren består av stripefundamenter i ubehandlet betong, med punktfundamenter av betong ved tilbygg. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Tak: Taket er tekket med shingel, fra 2001 på tilbygget og 2008 på opprinnelig del. Undertaket er bordtak fra byggeåret. Takkonstruksjonen er en sperretakskonstruksjon med gjennomgående tømmeråser og åpne skråhimlinger. Renner og nedløp er i metall, primært fra 2001, men enkelte deler fra byggeåret. Pipe/Ildsted: Innvendig stålpipe som er synlig over tak. Ildsted i stue med peisovn. Pipen ble re-isolert i 2014 ved gjennomføring i tak. Vinduer: Vinduer med isolerglass og gjennomgående sprosser, hovedsakelig fra byggeåret 1984. Enkelte vinduer er fra 2001 i forbindelse med tilbygg. Dører: Laminert ytterdør og terrassedører med glassfelt, alt fra byggeåret. Innerdører er heltre dørblader fra byggeåret. Trapper/adkomst: Tretrapp til inngangsparti/terrasseplatting og tretrapp til terreng ved ytterdør. Trappen til terreng er uten rekkverk. Balkong/terrasse: Åpen terrasse på ca. 28 m² ved 1. etasje rundt tre sider av hytten, opplyst fra 2001. Terrassen er understøttet på støpte fundamenter og har gulv med impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. VVS-installasjoner: Lukket system for vann i hytten med vanntank, varmtvannsbereder og pumpe, med separate systemer for kjøkken (2009) og dusj/toalett (2011). Vannrør er utenpåliggende plastrør og enkelte Cu-rør. Avløp er med PP- eller PVC-plast. Gråvann ledes til synkekum. Varmtvannsbereder ved kjøkken er i rom uten sluk. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon ved kjøkken (ventilator) og bad (veggvifte). For øvrig er det naturlig ventilasjon med enkelte veggventiler. Tekniske detaljer: Luft/luft varmepumpe i stue fra 2023. Fritidsboligen er en egen branncelle. Det er påvist røykvarsler og brannslukningsapparat. Anneks / sportsbod: Frittstående anneks fra 1986 oppført i maskinlaft på punktfundamenter av Lecablokk. Saltak tekket med pappshingel. Bygget har innlagt strøm. Hundehus: Frittstående hundehus i maskinlaft oppført i 2005. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Sikringsskap med digital måler og jordfeilautomater er plassert på soverom. Anlegget er et 3-fase 230V anlegg med 40A hovedsikringer, i hovedsak med åpent ledningsnett fra byggeår. Innmat i sikringsskap ble ombygd i 2017, dokumentert med samsvarserklæring. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist mose og andre symptomer på svekkelse. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Ved tilbygg er tekking ca 25 år, ved opprinnelig del av hytte er tekking ca 18 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Undertaket er ca 40 år. Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. Det bør fjernes mose og andre vekster fra taket for å forhindre opphopning av fuktighet, som kan føre til frostsprengning og redusert levetid på taktekking og takstein. Videre bør taket inspiseres nærmere av fagperson under sikre forhold for å avdekke eventuelle skjulte skader, da vurderingen fra bakkenivå gir begrenset informasjon og det kan foreligge skader som ikke er synlige fra bakken. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør gjennomføres jevnlig tilstandskontroll av undertaket for å avdekke eventuelle skader eller svakheter, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Dersom det oppdages tegn til slitasje eller skade, bør tiltak vurderes for å unngå risiko for lekkasjer og følgeskader på bygningen. Opplyst ved egenerklæring at det i 2023 var vannlekkasje ved kilrenne mot nord-vest. Skade ble utbedret av bedrift, i tillegg til at det er tapet utvendig på taktekking. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Renner og nedløp fremstår å være 25 år til 40 år. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Beslag, renner og nedløp bør vurderes for utskifting, da de har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer, fuktskader på bygningens konstruksjon og redusert funksjon ved kraftig nedbør. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn for feiler må monteres. - Takkonstruksjon/Loft | Ingen dokumentasjon vedr utførelse ved skråhimlinger. Det bør innhentes dokumentasjon på utførelsen av skråhimlingene, spesielt med hensyn til isolasjon, luftespalte og dampsperre. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om konstruksjonens oppbygging og kvalitet, noe som øker risikoen for skjulte feil, redusert energieffektivitet og mulige fuktskader over tid. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Overflatebehandling med slitasje og spredte oppsprekkinger. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Det bør utføres ny overflatebehandling og utbedring av oppsprekkinger for å sikre ytterveggens beskyttelse mot fukt og forlenget levetid. Konsekvensen av manglende vedlikehold er økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på trekonstruksjonen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Det anbefales å justere vinduene for å sikre normal funksjon. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Vinduer nærmer seg eller har passert forventet levetid, og det må påregnes økt behov for vedlikehold og utskifting av enkelte vinduer på sikt. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for punktering av isolerglass, redusert isolasjonsevne, trekk og eventuelle fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Vinduenes alder medfører økt risiko for punktering av isolerglass, som kan føre til dugg mellom glassene, redusert isolasjonsevne og behov for utskifting. Det anbefales å følge med på eventuelle tegn til punktering og vurdere utskifting av vinduer dersom dette oppdages, for å unngå varmetap og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Ytterdører | Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dørene har overskredet halvparten av forventet levetid, og det må påregnes behov for utskiftning eller vedlikehold. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for varmetap, trekk, redusert funksjon og eventuelle fuktskader som følge av punkterte isolerglass. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er symptom på eller registrerte skader på overflater. Overflatebehandlinger med slitasje og avflassinger. Skader på overflater kan indikere svekkelse og risiko for videre nedbrytning og fuktinntrenging i konstruksjonen. Overflatebehandling bør fornyes for å beskytte treverket mot fukt og forringelse. Dersom dette ikke utbedres, vil det være økt risiko for råte, redusert levetid og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Dusjrom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Dusjrom - Overflater, vegger og himling | Det er uegnede materialer i definerte våtsoner ved dusj og servant. Området i dusj og 1m på hver side av dusj, og 0,5 m på hver side og over servant defineres som våtsone der det må brukes egnede materialer. Trepanel eller laft er ikke et egnet materiale. Uegnede materialer i våtsoner bør fuktbeskyttes eller skiftes ut med godkjente materialer for våtrom. Konsekvensen av å beholde trepanel eller laft i våtsoner er økt risiko for fuktskader, råte og soppdannelse, noe som kan føre til omfattende skader på konstruksjonen over tid. Installasjon med dusjkabinett med våtromsfunksjon må videreføres. - Dusjrom - Overflater gulv | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dersom slik utvikling oppstår, bør det iverksettes tiltak for å begrense videre skade. - Dusjrom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. - Kjøkken / spisestue - Overflater og innredning | Kjøkken uten komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Det anbefales å montere komfyrvakt og lekkasjevakt for å ivareta brannsikkerhet og redusere risikoen for vannskader, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Manglende slike sikkerhetstiltak øker risikoen for personskade og følgeskader på bygningen ved brann eller lekkasje. - Toalettrom / hygienerom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Uten etablert tilluftsventilering, tilluft ved åpen dør. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Det bør etableres egen tilluftsventil for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Konsekvensen av manglende tilluftsventilering er redusert luftkvalitet og risiko for fuktskader eller dårlig inneklima. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstanker iht. gjeldende forskrift. Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank ved kjøkken. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det anbefales å etablere avrenning til sluk eller annen godkjent løsning som begrenser skadeomfang ved lekkasje. Lekkasjevakt i tilknytning bereder evt flytting av bereder til rom med sluk anbefales. - Grunnmur og fundamenter | Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Avløpsledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon. Usikker avløpsledningstype gir økt risiko for uforutsette feil, lekkasjer eller redusert levetid, og gjør det vanskelig å planlegge drift, vedlikehold og utskifting. Ytterligere undersøkelser anbefales. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befaringstidspunktet. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det mangler samsvarserklæring for deler av anlegget ifm tilbygg fra 2001. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn for feiler må monteres. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av en kvalifisert elektrofaglig person, for å avdekke eventuelle feil eller mangler og redusere risikoen for brann, personskade eller driftsavbrudd. Kontroll anbefales vært 5. år. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Luft-til-luft-varmepumpe i stue, peisovn i stue og elektrisk gulvvarme på baderom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei i Ryskdalen hytteområde. Det må påregnes kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett. Bygningen har ikke innlagt vann, men det er etablert et lukket system med vanntank, varmtvannsbereder og pumpe, med eget system for kjøkken(fra 2009) og et eget system for dusj-og toalettrom(fra 2011). Vann hentes fra felles vannposter i hyttefeltet, hvor nærmeste er ca. 50 meter fra hytta. Avløp består av gråvann til terreng via synkekum fra bad og kjøkken, samt et selvkomposterende toalett (Mulltoa). Det fremgår ikke av dokumentene om det foreligger gyldig utslippstillatelse for dette, men hytteområdet har egne bestemmelser som er oppfylt. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.
Vannavgift: kr 2 250
Vannmåler: Vannavgiften er inkl. mva, og faktureres fra Østby Utmarkslag.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer kun hytterenovasjon. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 1 235,- - Feiing: kr 0,- - Eiendomsskatt: kr 1 183,- Totalt: kr 2 418,- Årsprognose for 2026 er kr 2 701,-. Beløpet inkluderer renovasjon og eiendomsskatt. Prognose for feie-/tilsynsavgift er ikke beregnet for 2026. Eiendomsskatt faktureres av kommunen over 2 terminer i året. Renovasjon faktureres separat av SØIR, og feieavgifter faktureres separat av Midt-Hedmark brann- og redningsvesen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Ny benkeplate på kjøkken - Nytt dusjkabinett 2024: - Synkekum tømt og istandsatt 2023: - Montert luft-til-luft-varmepumpe i stue - Utbedring av vannlekkasje ved kilrenne mot nordvest utført av Østby utmarkslag, samt teipet utvendig på taktekking ved egeninnsats 2018: - Utvendig beiset hytte, samt oljet terrasse og rekkverk (2018–2019) 2017: - Sikringsskap bygget om fra skrusikringer til jordfeilautomater, dokumentert med samsvarserklæring 2015: - Etablert nytt inngangsparti og gang 2014: - Re-isolering av pipe ved gjennomføring i tak 2011: - Etablert dusjrom (etablering er dokumentert, men FDV-dokumentasjon er oppgitt å mangle) 2009: - Etablert lukket vannsystem med vanntank, varmtvannsbereder og pumpe, eget system til kjøkken og eget system til bad 2008: - Ny takshingel på eldre/opprinnelig del av hytten 2001: - Tilbygg på ca. 25 m² mot nord og vest, samt 25 m² terrasse. Samsvarserklæring for deler av det elektriske anlegget er oppgitt å mangle

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Fritidsbolig med en enhet som fritt kan leies ut i sin helhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Bygget er ikke utført med radonsperre. Aktsomhetsgrad for radon på eiendommen er 'Middels til lav aktsomhet'. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 1 235
• Eiendomsskatt: kr 1 183
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskatten utgjør 2,83 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 514 400 i 2026.