Ryskdalen hytteområde 82

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 78 m²
BRA-i: 76 m²
BRA-e: 2 m²
TBA: 32 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er opparbeidet gruset parkeringsplass langs veien med plass til flere biler. Fra parkeringsplassen er det sti frem til fritidsboligen.

Eiendom

Tomteareal er 0 m² på festet tomt.

Punktfestet tomt uten oppgitt areal. Er det ikke sagt noe annet i festeavtale om størrelsen på tomta (punktfeste), gjelder reglene i tomtefesteloven slik at tomtens areal skal regnes å være på ca. ett dekar (1000 m2), medregnet der huset eller husene står og tilpasset forholdene på stedet. Tomten er sydvendt og hellende med enkelte flatere partier, og fremstår hovedsakelig som en naturtomt med stedegen vegetasjon. Adkomst via hytteområdets private veinett med elektronisk bom. Det er opparbeidet gruset parkeringsplass langs veien, og derfra går det sti frem til fritidsboligen. Forholdet mellom grunneier/bortfester og fester reguleres blant annet i festekontrakten og i Lov om tomtefeste med forskrifter. Festeren har, i henhold til tomtefesteloven § 16, samme fysiske råderett over festetomten til bruk innenfor festeformålet som en eier har, så langt annet ikke følger av festeavtalen. Grunneier/bortfester: Østby Utmarkslag. Dagens festeavgift: Kr 12 778. Denne dekker festeavgift, serviceavgift og vannavgift. Opplyst av grunneier/bortfester.   Forholdet mellom grunneier/bortfester og fester reguleres blant annet i festekontrakten og i Lov om tomtefeste med forskrifter. Festeren har, i henhold til tomtefesteloven § 16, samme fysiske råderett over festetomten til bruk innenfor festeformålet som en eier har, så langt annet ikke følger av festeavtalen.   Bortfester har frasagt seg forkjøpsretten ved denne overdragelsen.   Overdragelse av festeretten forutsetter at samtykke fra grunneier foreligger før overtagelse og tinglysing av skjøte. Godkjenning kan bare nektes når det er saklig grunn til dette. Dersom godkjenning ikke er gitt innen to måneder fra det er søkt om, så regnes dette i følge tomtefesteloven som om godkjenning er gitt.   Festekontrakten er vedlagt i salgsoppgaven.

Byggeår

1984

Innhold

Frittstående fritidsbolig over én etasje som består av følgende rom: Entré, gang, stue/kjøkken, fire soverom, bad, toalettrom og bod. Eiendommen disponerer en utvendig bod på 2 m², samt en dels overbygget terrasse på 32 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Frittstående fritidsbolig over ett plan, opprinnelig oppført i 1984 og utvidet med tilbygg i 1999. Hytta har en tradisjonell utforming med trepanel og tregulv på innvendige flater. Planløsningen omfatter stue og kjøkken i åpen løsning, fire soverom, bad, toalettrom, entré og boder. Flere vinduer ble skiftet i 2017. Adkomsten skjer via et overbygget inngangsparti til en entré med trepanel på veggene og tregulv. Rommet gir plass til klesoppheng og skotøy, og leder direkte inn til både stueavdelingen og gangen. Stuen ligger i åpen løsning mot kjøkkenet og er utført med tregulv samt trepanel på vegger og i himling. Rommet har en sentralt plassert vedovn montert på metallplate, tilknyttet innvendig elementpipe med synlige, forblendede pipevanger og brannmur. Det er god plass til sofagruppe, sittegruppe og spisebord, og vindusflatene med sprosser gir rikelig med dagslys inn i oppholdsrommet. Kjøkkenet er innredet med profilert treinnredning fra byggeåret med laminerte benkeplater og oppvaskkum i metall. Over benken er det trepanel på veggene. Kjøkkenet har opplegg for oppvaskmaskin, åpne løsninger for frittstående hvitevarer og naturlig ventilasjon uten avtrekksventilator over komfyrplassen. Badet ble etablert i tilbygget fra 1999 og har tregulv, trepanel på vegger og trepanel i himling. Rommet er utstyrt med servant i baderomsinnredning, dusjkabinett fra 2010 og opplegg for vaskemaskin. En elektrisk varmtvannsbereder fra Høiax fra 2010 er plassert i innredningen. Oppvarming skjer med panelovn, og ventilasjon ivaretas via åpningsbart vindu. Rommet har et generelt oppgraderingsbehov for å tilfredsstille dagens krav til våtrom. Separat toalettrom etablert i 1999 med tregulv og trepanel i himling. Rommet er utstyrt med et elektrisk forbrenningstoalett av typen El-dorado fra Sunwind fra 2020, med avtrekksrør ført ut gjennom yttervegg. Ventilasjonen består av et åpent avtrekksrør i himlingen, og toalettrommet har et oppgraderingsbehov med hensyn til ventilasjonsløsningen. Hytta har fire soverom med adkomst fra gangen, alle med tregulv og trepanel på vegger og i himling. Rommene er innredet med plass til senger, køyesenger og oppbevaringsløsninger. Utenfor hytta ligger en dels overbygget terrasseplatting mot vest og sydvest på 32 m² med pulttak. Terrassen er oppført i trekonstruksjon med beiset rekkverk og er tilknyttet det overbygde inngangspartiet via tretrapp ned til terrenget. Uteplassen har god plass til sittegruppe og utemøbler. Overflater: Gulv: Tregulv, hovedsakelig fra byggeåret. Vegger: Trepanel, hovedsakelig fra byggeåret. Himling: Trepanel, hovedsakelig fra byggeåret. Lagring: Hytta har en innvendig bod i 1. etasje samt en utvendig bod på 2 m² plassert ved inngangspartiet. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger med i salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 04.09.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i 1984. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig liggende kledning, uten etablert lufting bak kledningsbord. Museband er montert. Etasjeskillet mot krypkjeller er et trebjelkelag. Det er krypkjeller under hele boligen med fundamentering på murvanger av betong. Byggegrunnen består av jordmasser med sand/silt og innslag av blokk. Tak: Saltakkonstruksjon med prefabrikkerte taksperrer og kaldtloft uten adkomst. Taket er tekket med shingel fra byggeåret, og har undertak av bord. Takrenner og nedløp er dels av plast, dels av metall. På nordsiden mangler takrenne. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med forblendede pipevanger og brannmur. Pipen er tilknyttet en vedovn i stuen. Sotluke er plassert i stuen. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder fra 1984 til 2017. Noen er koblede vinduer. Flere av vinduene er opplyst å være skiftet i 2017. Dører: Malt ytterdør med glassfelt og laminert ytterdør til utvendig bod, begge fra byggeåret. Innvendige dører er i heltre, også fra byggeåret. Trapper/adkomst: Tretrapper til inngangsparti og til terrasseplatting. Trappevanger ligger på terreng. Trappen er uten håndløper. Balkong/terrasse: Dels overbygget terrasseplatting mot vest på ca. 32 m². Den er fundamentert på Lecablokker plassert direkte på terreng. Gulvet har impregnerte terrassebord og rekkverket er beiset. VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet privat felles vannverk. Vanninntak med PE-rør og stoppekran på bad. Vannrør er av kobber, opplyst fra 2010. Avløpsrør er i PP- eller PVC-plast. Eiendommen har gråvann via slamavskiller til spredegrøfter. Varmtvannsbereder fra Høiax (opplyst fra 2010) er plassert på badet. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Baderom har kun ventilasjon via åpningsbart vindu. Det er ikke kjøkkenventilator over komfyr. Toalettrommet har et åpent avtrekksrør i himlingen. Tekniske detaljer: Frittstående fritidsbolig med 1. etasje som egen branncelle. Det er påvist røykvarsler og brannslukningsapparat. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. Sikringsskap med jordfeilautomater plassert i bod. Kurser er merket. 230V anlegg med ukjent størrelse på hovedsikringer. Måler er plassert i utvendig skap. Åpent ledningsnett. Installasjoner fremstår å være fra 1984 og 1999. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at bruksvann ikke ledes til sluk. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er ikke etablert sluk i rommet. Vanninstallasjoner og bruk av dusjkabinett medfører derfor risiko for vannskader ved lekkasje eller vannsøl. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er ikke etablert sluk i gulvet på badet, noe som medfører økt risiko for fuktskader ved eventuell lekkasje eller vannsøl. Våtrommet mangler vanntett sjikt. Det er ikke etablert sluk i gulvet på badet, noe som medfører økt risiko for fuktskader ved eventuell lekkasje. Det bør etableres sluk i gulvet på badet og overflater bør sikres med godkjent tettesjikt. Manglende sluk og tettesjikt medfører økt risiko for fuktskader ved lekkasje eller vannsøl, noe som kan føre til omfattende skader på bygningskonstruksjonen og kostbare utbedringer. Manglende vanntett sjikt på våtrommet gir høy risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er viktig å etablere et godkjent vanntett sjikt (membran) i henhold til gjeldende våtromsnorm. I mange tilfeller vil det være nødvendig å rehabilitere våtrommet med korrekt oppbygning for å sikre en tett og varig løsning. Det bør etableres vanntett sjikt og sluk i gulvet på badet for å sikre tilstrekkelig vannavrenning og hindre fuktskader i konstruksjonen. Manglende vanntett sjikt og sluk medfører høy risiko for vannlekkasjer, fuktskader og følgeskader på bygningen. Det bør etableres sluk i gulvet på badet og overflater bør sikres med godkjent tettesjikt. Manglende sluk og tettesjikt medfører betydelig risiko for vann- og fuktskader ved lekkasje, noe som kan gi omfattende skader på bygningskonstruksjonen og føre til kostbare utbedringer. - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Rom med kun naturlig ventilasjon via åpningsbart vindu. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere luftespalte under dør eller tilsvarende løsning. Manglende tilluft gir dårlig luftutskifting, noe som øker risikoen for fuktskader, muggdannelse og redusert inneklima. Det bør etableres mekanisk ventilasjon på baderommet for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, som igjen kan gi skader på bygningsdeler og helseplager for brukere. - Stue/kjøkken - Avtrekk | Det er manglende eller defekt avtrekk. Det forsert avtrekket fra kokesone i kjøkkenet er Ikke tilfredsstillende. Det anbefales å etablere eller utbedre avtrekksløsningen slik at tilstrekkelig ventilasjon oppnås. Dette kan innebære installasjon av ny ventilator eller reparasjon av eksisterende anlegg for å sikre tilfredsstillende funksjon. Det bør etableres kjøkkenventilator eller annen egnet avtrekksventilasjon over komfyrplassen for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og fjerning av matos. Konsekvensen av manglende avtrekk er dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for lukt- og fuktskader i boligen. Mekanisk avtrekk bør etableres. Det bør etableres kjøkkenventilator eller annen egnet avtrekksventilasjon over komfyrplassen for å sikre tilstrekkelig fjerning av matos og fukt. Manglende avtrekk kan føre til dårlig inneklima, økt risiko for fuktskader og luktproblemer i boligen. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det mangler avtrekkspunkt/ventilasjon/tilluftsløsning i toalettrom. Utilfredsstillende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og opphopning av fukt, med risiko for lukt, mugg og skader over tid. Det anbefales å etablere ventilasjon/tilluftsløsning for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det er registrert mose- og soppvekst på takoverflaten. Dette kan holde på fuktighet og over tid redusere levetiden på taktekkingen. Det er registrert noe råteskade i vindskien ved inngangspartiet. Skadet trevirke bør skiftes, og tilstøtende konstruksjoner bør kontrolleres for eventuelle ytterligere skader. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det anbefales å vurdere tilstanden til taktekkingen nærmere, gjerne ved inspeksjon utført av fagperson under sikre forhold. Eldre vanntett sjikt har økt risiko for slitasje, lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Vedlikehold eller utskifting bør planlegges for å unngå fuktskader og kostbare reparasjoner. Mose- og soppvekst bør fjernes fra takoverflaten for å hindre at fuktighet holdes tilbake, noe som over tid kan redusere levetiden på taktekkingen og øke risikoen for skader på undertaket. Videre anbefales det å overvåke takets tilstand jevnlig, og vurdere nærmere undersøkelse av taket av fagperson under sikre forhold, da skjulte skader ikke kan utelukkes uten nærmere inspeksjon. Skadet trevirke i vindskien bør skiftes, og tilstøtende konstruksjoner bør kontrolleres for ytterligere skader for å unngå videre råteutvikling og potensielle følgeskader på takkonstruksjonen. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Avvik i beslagløsninger kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Det bør etableres komplette takrenner og nedløp på alle sider, samt utbedres avvik i beslagløsningene. Konsekvensen av manglende eller feil utførte beslag og takrenner er økt risiko for fuktskader på fasade og grunnmur, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Det bør etableres tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur for å unngå økt fuktbelastning og risiko for vanninntrenging i bygningskonstruksjonen. Manglende takrenne på nordsiden bør også utbedres for å sikre god vannhåndtering rundt hele bygget. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn for feier må monteres. Det bør etableres tilfredsstillende adkomst til pipe for feier, for å ivareta sikkerheten ved feiing og for å oppfylle gjeldende forskriftskrav. Manglende adkomst kan føre til økt risiko for ulykker og at nødvendig vedlikehold av skorstein ikke blir utført. - Takkonstruksjon/Loft | Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. Innhent dokumentasjon om mulig. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre god uttørking og redusere risiko for fuktskader og råte i trekonstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfukting og forringelse av kledning og underliggende konstruksjoner over tid. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på flere vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Det må påregnes økt behov for vedlikehold og utskifting av vinduer, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltak kan være redusert isolasjonsevne, økt varmetap, kondensproblemer og risiko for punktering av isolerglass. - Ytterdører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det anbefales å justere, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon. Dører må justeres. Det bør utføres tiltak for å tette åpningen mellom dørblad og dørkarm for å unngå varmetap, trekk og redusert energieffektivitet, samt forhindre fuktinntrengning som kan føre til skader på omkringliggende konstruksjoner. Dørene har overskredet forventet levetid og kan ha redusert funksjon og isoleringsevne. Det bør påregnes behov for utskiftning eller oppgradering for å unngå økt varmetap, redusert sikkerhet og risiko for fremtidige skader. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er symptom på eller registrerte skader på overflater. Det er påvist påvist setninger i fundamenter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Skader på overflater kan indikere svekkelse og risiko for videre nedbrytning og fuktinntrenging i konstruksjonen. Skadede overflater bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader, råte eller svekket bæreevne i konstruksjonen. Setninger i fundamenter kan føre til skjevheter og redusert stabilitet, med risiko for videre deformasjoner og funksjonssvikt. Det anbefales å vurdere årsak og omfang, og utbedre eller stabilisere fundamentene for å sikre jevn og trygg konstruksjon. Setninger i fundamentene bør utbedres for å hindre videre bevegelser og skader på terrassen. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til redusert stabilitet, skjevheter og økt risiko for følgeskader på konstruksjonen. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Rekkverket bør forhøyes slik at det oppfyller dagens krav til høyde, for å redusere risikoen for fallulykker og ivareta sikkerheten for brukere av terrassen. - Krypkjeller | Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Synlig algevekst ved stubbeloftshimling og annet trevirke. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Overvåk konstruksjonen jevnlig. Avviket kan medføre behov for tiltak, men bør observeres over tid. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av eventuelle fuktskader i krypkjelleren. Tiltak for å utbedre fuktproblematikk bør iverksettes for å unngå utvikling av råte, mugg og skader på konstruksjonen, samt redusert innemiljø. Jevnlig tilsyn anbefales for å oppdage eventuelle endringer i fuktnivået. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas justering eller utbedring av dører med monteringsavvik og skjevheter for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være at dørene blir vanskelig å åpne og lukke, samt økt risiko for skade på dør og karm. Dørene har overskredet forventet levetid og bør vurderes for utskifting eller vedlikehold for å sikre funksjon og unngå økt slitasje eller feil ved bruk. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, redusert brukervennlighet og behov for hyppigere reparasjoner. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det bør iverksettes tiltak for å beskytte eller skifte ut vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen, da dagens løsning medfører økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på konstruksjonen. Manglende tiltak kan føre til kostbare reparasjoner og følgeskader på sikt. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Mangelfull lufting kan føre til dårlig avrenning, luktproblemer og risiko for undertrykk i avløpssystemet. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Manglende stakemulighet kan gjøre det vanskelig å rense og vedlikeholde avløpsanlegget, med økt risiko for tilstopping og driftsproblemer. Det anbefales å etablere tilfredsstillende stakemuligheter for å sikre enkel tilgang for rensing og vedlikehold. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Manglende avrenning kan føre til at lekkasjevann sprer seg ukontrollert, med økt risiko for omfattende vannskader. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det anbefales å etablere avrenning til sluk eller annen godkjent løsning som begrenser skadeomfang ved lekkasje. - Grunnmur og fundamenter | Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Det anbefales å fjerne tildekking og gjennomføre en grundigere kontroll av grunnmurer og fundamenter for å avdekke eventuelle skader eller mangler. Konsekvensen av utilgjengelige eller tildekkede grunnmurer er økt risiko for skjulte skader, redusert levetid og mulige fukt- eller setningsskader som ikke oppdages i tide. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Det er fravær av stakekum/stakepunkt på stikkledning. Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Fravær av stakekum eller stakepunkt på stikkledning kan gjøre det vanskelig å utføre rensing og vedlikehold av avløpssystemet. Dette kan føre til økt risiko for tilstopping, tilbakeslag og eventuelle vannskader. Det bør etableres stakekum eller stakepunkt på stikkledningen for å muliggjøre inspeksjon og rensing ved behov. Konsekvensen av manglende stakekum/stakepunkt er økt risiko for blokkeringer og tilbakeslag, samt vanskeliggjort vedlikehold og utbedring ved eventuelle problemer. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Vannledningene bør kontrolleres av fagperson for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utskifting. Konsekvensen av å ikke utbedre eldre vannledninger er økt risiko for plutselige lekkasjer og vannskader, da levetiden for slike rør normalt er begrenset. Eldre ABS-ledninger har økt risiko for sprekkdannelser, deformasjoner og lekkasjer, noe som kan gi redusert funksjon og driftsforstyrrelser. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet om anleggets utførelse og tilstand, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, driftsproblemer eller behov for uforutsette utbedringer. Det anbefales at funksjon og tilstand vurderes av fagkyndig. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking vurdert som unødvendig. Vaskerommets gulv- og veggflater blir ikke utsatt for fritt vann ved normal brukssituasjon. Deler av tilstøtende rom utført med fuktømfintlige overflater, ingen påviste tegn til fuktrelaterte følgeskader. Ingen tegn til fuktproblematikk ved vaskerommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Kapasitansmålinger ved gulv og vegger uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Brannsikring mot gulv foran sotluke fremstår som noe kort (< 30 cm) og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Opplyst at eier har dokumentasjon på alt elektrisk arbeid utført av Trysil Elektro AS. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn for feier må monteres. Det bør etableres tilfredsstillende adkomst til pipe for feier, for å ivareta sikkerheten ved feiing og for å oppfylle gjeldende forskriftskrav. Manglende adkomst kan føre til økt risiko for ulykker og at nødvendig vedlikehold av skorstein ikke blir utført. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Rekkverket bør forhøyes slik at det oppfyller dagens krav til høyde, for å redusere risikoen for fallulykker og ivareta sikkerheten for brukere av terrassen. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Det bør monteres rekkverk på utvendig trapp for å redusere risikoen for fall og personskade. Manglende rekkverk utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt ved høydeforskjeller over 0,5 meter, og er et avvik fra gjeldende forskriftskrav. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det bør etableres tilstrekkelig brannsikring foran sotluken, slik at avstanden til brennbart materiale er minimum 30 cm. Dette vil redusere risikoen for at glør eller sot antenner gulvet, og dermed forebygge brannfare og fare for liv og helse. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Vedovn i stue og panelovn på bad. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Vann leveres fra privat felles vannverk for hytteområdet. Vannavgift inngår i den årlige avgiften til Østby Utmarkslag. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløp. Gråvann ledes via slamavskiller til spredegrøfter, og toalettrommet er utstyrt med elektrisk forbrenningstoalett. Det er etablert kommunal tømming av slamavskilleren via Trysil kommune. Ansvar for drift, vedlikehold og tømming påhviler eier.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon og slamtømming. Det er 2 terminer i året. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 1 235,- - Slamtømming: kr 414,- - Eiendomsskatt: kr 1 561,- Totalt: kr 3 210,- Årsprognose for 2026 er kr 3 498,-. Renovasjon faktureres av SØIR Næring, slamtømming og eiendomsskatt av Trysil kommune, og feiing av Midt-Hedmark brann- og redningsvesen. I tillegg kommer en årlig avgift til Østby Utmarkslag på kr 12 778,- for 2026. Avgiften inkluderer festeavgift, serviceavgift og vannavgift.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2020: - Montert elektrisk forbrenningstoalett (El-dorado fra Sunwind) 2017: - Skiftet flere vinduer 2010: - Nye installasjoner på baderom med servant i innredning, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin - Nye innvendige vannledninger og avløpsrør - Ny varmtvannsbereder (Høiax) 1999: - Oppført tilbygg - Etablert baderom og toalettrom i 1. etasje - Nytt elektrisk anlegg, utført av Trysil Elektro AS

Innløsningsvilkår festeavgift

Festeren kan, etter tomtefesteloven kapittel 6, kreve å innløse en festetomt til bolig eller fritidsbolig når det er gått 30 år av festetiden, om ikke kortere tid er avtalt, eller når festetiden er ute. Etter det er gått 30 år kan festeren kreve innløsning av tomt til bolighus hver gang det er gått to nye år, og for festetomt til fritidshus hver gang det er gått ti nye år.   Innløsningsvilkår er regulert i tomtefesteloven. Lovens hovedregel er at innløsning kan kreves til 25 ganger oppregulert festeavgift på innløsningstidspunktet. For tidsbestemte festeavtaler (festeavtaler inngått for et gitt antall år) kan bortfester kreve at innløsningssummen skal være 40% av råtomteverdien på innløsningstidspunktet. Se tomtefesteloven kapittel 6 for utfyllende informasjon om innløsning.   En fester av tomt til fritidsbolig tilhørende en landbrukseiendom hvor festeinntektene utgjør en viss del av inntekstgrunnlaget for bortfester, kan ikke kreve innløsning. Det kan heller ikke kreves innløsning av festetomt til bolig eller fritidsbolig på tomt som tilhører bygdeallmenninger. Det samme gjelder tomt til fritidsbolig som tilhører statsallmenninger.   Kjøper har risiko for om innløsing av festetomten kan gjennomføres.

Regulering av festeavgift

Neste regulering av festeavgift: 2035 og av service/vann er i 2027. Opplyst av bortfester iht. festekontrakt datert 06.04.1984. Festeavgiften dekker festeavgift, serviceavgift og vannavgift. Regulering av festeavgift er iht. konsumprisindeks og reguleres hvert 10. Dette i henhold til festeavtale/ opplyst av bortfester.   Hovedregel i tomtefesteloven er at festeavgift kan reguleres i henhold til konsumprisindeks hvert tiende år og ikke oftere enn hvert år, dersom bedre vilkår for festeren ikke er avtalt i festeavtalen. Se lovens bestemmelser i tomtefesteloven § 15.

Festetid

Festetiden løper til: 17.03.2064 Når festetiden løper ut, og tomta ikke blir innløst, løper festeforholdet videre på samme vilkår som før uten oppsigelsesrett for bortfester, likevel slik at bortfesteren kan kreve regulering av festeavgiften etter reglene i tomtefesteloven. Festeforhold som er forlenget er evigvarende, og gjelder frem til festeavtalen blir sagt opp av festeren eller tomten blir innløst. Ved forlengelse kan bortfester kreve at festeavgiften skal reguleres slik at den svarer til 2 % av tomteverdi, med fradrag for verdiøkningen som festeren har tilført tomten, likevel slik at festeavgiften ikke skal overstige ca kr 15.000, - (2024-verdi) pr. mål. Partene kan deretter kreve festeavgiften oppregulert når det er gått 30 år fra forrige oppregulering. Bortfester kan ikke kreve oppregulering dersom det er avtalt rett til forlengelse og avtalen innebærer at festeavgiften ved forlengelse skal reguleres iht. konsumprisindeks. Informasjonen her er ikke utfyllende, se mer informasjon i tomtefesteloven § 15 vedrørende regulering av festeavgift, forlengelse og unntak.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Fritidsbolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av fritidsboligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av fritidsboligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 1 649
• Eiendomsskatt: kr 1 561
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.