Ryskdalen hytteområde 207

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 109 m²
BRA-i: 78 m²
BRA-e: 31 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er parkering for flere biler på gruset avkjøring fra veien til fritidsboligen. I henhold til områdets vedtekter har hver hytte disposisjonsrett til to opparbeidede parkeringsplasser. Vedlikehold og snørydding av egen plass påhviler festeren.

Eiendom

Tomteareal er 0 m² på festet tomt.

Punktfestet tomt uten oppgitt areal. Er det ikke sagt noe annet i festeavtale om størrelsen på tomta (punktfeste), gjelder reglene i tomtefesteloven slik at tomtens areal skal regnes å være på ca. ett dekar (1000 m2), medregnet der huset eller husene står og tilpasset forholdene på stedet.   Grunneier/bortfester: Østby sameieskog Dagens festeavgift: Kr 3040. Opplyst av grunneier/bortfester.   Forholdet mellom grunneier/bortfester og fester reguleres blant annet i festekontrakten og i Lov om tomtefeste med forskrifter. Festeren har, i henhold til tomtefesteloven § 16, samme fysiske råderett over festetomten til bruk innenfor festeformålet som en eier har, så langt annet ikke følger av festeavtalen.   Bortfester har frasagt seg forkjøpsretten ved denne overdragelsen.   Overdragelse av festeretten forutsetter at samtykke fra grunneier foreligger før overtagelse og tinglysing av skjøte. Godkjenning kan bare nektes når det er saklig grunn til dette. Dersom godkjenning ikke er gitt innen to måneder fra det er søkt om, så regnes dette i følge tomtefesteloven som om godkjenning er gitt.   Festekontrakten er vedlagt i salgsoppgaven.

Byggeår

2001

Innhold

Fritidsboligen ligger i 1. etasje og består av følgende rom: Entré, gang, stue/kjøkken, tre soverom, bad, toalettrom og badstue. Fritidsboligen har en utvendig bod ved inngangspartiet på 2 m² samt en terrasseplatting på 22 m². I tillegg er det oppført en frittstående redskapsbod på 7 m² på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. For redskapsboden er det ikke fremlagt byggetegninger. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Standard

Tradisjonell fritidsbolig oppført i 2001 med stavlaft og fasader delvis forblendet med lokal stein. Hytta ligger fint til i terrenget over ett plan, og byr på en funksjonell planløsning med åpen stue- og kjøkkenløsning, tre soverom, bad, toalettrom, badstue samt gode uteplasser. Praktisk entré og gang med slitesterkt skifergulv med varmekabler, trepanel på vegger og i himling. Rommet har god plass til å henge fra seg yttertøy og sette fra seg fottøy, og fungerer som et naturlig bindeledd til hyttens øvrige rom. Romslig stue med tregulv, panelte vegger og åpen himling med synlige takåser. Rommet har store vindusflater som slipper inn rikelig med lys, og har god plass til både sofagruppe og spisebord. En solid forblendet peis med peisinnsats er plassert på flislagt underlag foran brannmur og gir god varme på kjølige dager. Fra stuen er det direkte utgang til terrassen mot sør. Kjøkkenet ligger i åpen løsning mot stuen og har innredning fra byggeåret med malte laminerte fronter i grønn utførelse, laminerte skrog og heltre benkeplater. Over benkeplatene er det montert fliser med list i overganger, og oppvaskkummer i metall er nedfelt i platen. Kjøkkenet har åpne løsninger for hvitevarer samt mekanisk avtrekksventil over kokesonen med avkast gjennom yttervegg. Praktisk lite lagerrom med kald temperatur under kjellerlem. Hytta har tre soverom med tregulv og trepanel på vegger og i himling. Hovedsoverommet har plass til dobbeltseng og garderobeskap, og er tilknyttet innvendig elementpipe med en egen vedovn plassert på metallplate. De to øvrige soverommene har god plass til familiekøye eller enkeltsenger. Baderommet har fliser på gulv med elektrisk gulvvarme, panelte vegger med fliser i dusjnisjen og trepanel i himling. Rommet er utstyrt med servant i innredning, dusjhjørne med glassdører og tett sarg, samt gulvsluk i dusjsonen og under servant. Ventilasjon via naturlig avtrekk med ventil på vindu. Fra badet er det dør direkte inn til badstuen. Plassbygd badstue med steingulv, vegger forblendet med naturstein og paneltak i himling. Badstuen er utstyrt med elektrisk badstueovn av type Helo og plassbygde trebenker. Separat toalettrom etablert i 2008 med fliser på gulv og elektrisk gulvvarme. Veggene har trepanel, fliser og steinforblending, og himlingen er panelt. Rommet er innredet med vegghengt WC og vegghengt servant, og har naturlig avtrekk via ventil i himling. Fra stuen er det utgang til en sørvendt terrasseplatting på 22 m² oppført i 2009 med impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. Utearealene mot sør og vest er i tillegg opparbeidet med steinheller og treterrasse, med god plass til utemøbler og vidstrakt utsikt mot fjellandskapet. Overflater: Gulv: Skifer, fliser, gulvbelegg og tregulv, i hovedsak fra byggeåret. Vegger: Trepanel, steinforblending og fliser, i hovedsak fra byggeåret. Himling: Kledd med trepanel, i hovedsak fra byggeåret. Lagring: Utvendig bod ved inngangspartiet på 2 m² med laminert ytterdør. Frittstående redskapsbod på 7 m² oppført i 2010 i bordlaft på bjelkefundament, utstyrt med slagport, tregulv og saltak tekket med shingel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer medfølger i salget. De medfølger uten annen garanti enn eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 14.09.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i 2001. Opplyst av eier at hytta ble oppført og tatt i bruk i 2001. Byggegrunnen fremstår bestående av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Ringmuren fremstår oppført med Leca-blokker. Det er etablert kryperom med ventiler for lufting. Utførelsen av frostsikringen er ukjent og ikke dokumentert. Begrenset besiktigelse grunnet utilgjengelige krypkjellere, plattinger, terrasser, trapper, vegetasjon etc som tildekker grunnmurer. Fundamenter var tildekket med jordmasser og kunne ikke besiktiges. Krypkjeller under hele bygningen, kryperom uten inspeksjonsmulighet og med enkelte ventiler. Krypkjellere vurderes på generelt grunnlag med risiko for fukt- og råteskader forbundet med rom under terreng. Etasjeskille/stubbeloft mot krypkjeller med trebjelkelag, ukjent vedrørende isolering. Fremstår med påstøp ved baderom. Høydeavviksmålinger med avviksregistreringer innenfor normale toleranser, registrerte avvik opp mot 10 mm. Stavlaft med utvendig stående kledning, ukjent vedrørende isolering. Stavlaftsdel med laftede gavlspisser. Deler av fasaden er forblendet med lokal stein, ifølge opplysninger fra eier. Fasader uten etablert lufting bak kledningsbord. Konstruksjoner fra byggeåret. Siste utvendige overflatebehandling opplyst fra ca. 2025. Råteskadet utvendig kledning skal ifølge eier ha blitt utbedret i 2025, enkelte panelbord ble skiftet i 2025. Ifølge eier ble arbeidene i 2025 utført av I Vater som er et lokalt foretak. Tak: Taket er vurdert fra bakkenivå. Tekking med shingel, tekking fra byggeår. Undertak fremstår som utført med bordtak fra byggeåret, ukjent vedrørende sekundærtekking. Malte vindskier. Isbord med metallbeslag. Sperretakskonstruksjon fremstår utført med gjennomgående mønedrager, konstruksjon med innvendige skråhimlinger og uten loftsrom. Himlinger fremstår som isolert med mineralull, ukjent vedrørende dampsperre. Ukjent vedrørende luftespalte over isolasjon, spalter ved underkledninger raft med insektsnetting. Renner og nedløp i metall, renner/nedløp fra byggeåret. Pipe/Ildsted: Innvendig ettløps elementpipe med synlige, forblendede pipevanger og brannmurer. Pipeløpet over tak er pusset og utstyrt med regnskjerm/toppdeksel. Sotluke er plassert i stuen. Pipen er tilknyttet vedovn på soverommet, plassert på metallplate. Vedovnen har toppmontert røykrør uten feieluke. I stuen er pipen tilknyttet en forblendet peis med peisinnsats og fliser på gulvet foran ildstedet som brannsikring. Vinduer: Koblede vinduer utført med enkelt glass i innerste ramme og enkelt sprosset glass i ytterste ramme, sidehengslet utadslående. Kitting ved ytterste ramme. Vinduer med vannbrett. Dører: Laminert ytterdør til hoveddør og utvendig bod. Malt terrassedør med glassfelt. Dører fra byggeåret. Innerdører med heltre dørblad, dører fra byggeår. Trapper/adkomst: Inngangstrapp med tretrinn og trappevanger av metall, fundamentert direkte på terreng. Trappens høyde er under 0,5 m, og det er derfor ikke krav om rekkverk. Balkong/terrasse: Terrasseplatting mot sør. Fremstår fundamentert på Lecablokk, opplyst Lecablokk med istøpte bjelkesko og isolert mot grunnen under Lecablokk. Fremstår med oppskolinger under terrassebjelker. Gulv med impregnerte terrassebord, beiset rekkverk. Årstall: 2009. Terrasseareal med ca. 22 m². VVS-installasjoner: Vanninntak med PE. Inntak med stoppekran på toalettrom. Åpne Cu-installasjoner. Røropplegg fra byggeåret 2001. Synlige avløpsrør med PVC. Bunnledninger fremstår som utført med PVC byggeåret. Avløp til tett tank. Bereder fra 2001 på ca. 120 liter plassert i teknisk rom, rom med sluk. Bereder tilkoblet med stikkontakt. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Kjøkkenet har mekanisk avtrekkventil med avkast gjennom yttervegg. Bad har naturlig avtrekk med ventil på vindu, tilluft via åpen dør. Toalettrom har naturlig avtrekk via ventil i himling, tilluftsspalte under dørblad. Tekniske detaljer: Frittstående fritidsbolig med 1.etasje som egen branncelle. Påvist røykvarsler i hver etasje. Røykvarslere er ikke funksjonstestet. Brannslukningsapparat i 1.etasje. Elektrisk badstueovn type Helo. Redskapsbod: Byggeår 2010. Bygning oppført med 1" bordlaft. Fundamentert på bjelker. Slagport. Gulv med trebord. Saltak tekket med shingel. Elektrisk anlegg: Sikringsskap er plassert i utvendig bod. Skapet er utstyrt med automatsikringer og jordfeilvern/jordfeilautomater. Kursfortegnelse er opphengt ved skapet og angir 13 kurser, inkludert hovedbryter. Kursfortegnelsen angir hovedsikring i utvendig målerskap på 3 x 50 A og kortslutningsvern i utvendig skap. Installasjonen er angitt utført av Trysil Elektro AS. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Det elektriske anlegget er kun visuelt besiktiget. Funksjon, kapasitet, skjulte installasjoner og forskriftsmessig utførelse er ikke kontrollert av bygningssakkyndig. Ved manglende dokumentasjon på utførte arbeider eller dersom det foreligger usikkerhet om anleggets tilstand, anbefales kontroll av registrert elektrovirksomhet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist sprekker, mose, ujevnheter og andre symptomer på svekkelse. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for papp-, shingel- eller folietekking ca 25 år. Observert oppstikkende spiker gjennom takshingel, ukjent årsak bør undersøkes nærmere. Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. Det bør gjennomføres tiltak for å utbedre sprekker, fjerne mose og rette opp ujevnheter for å forhindre ytterligere svekkelse av taktekkingen. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for lekkasjer, fuktskader og redusert levetid på taket. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Taktekkingens alder tilsier at det er økt risiko for slitasje og lekkasjer. Det bør vurderes utskifting eller nærmere kontroll av taktekkingen for å unngå fuktskader og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Oppstikkende spiker gjennom takshingel bør undersøkes nærmere og utbedres for å hindre vanninntrenging og påfølgende fuktskader i undertak og takkonstruksjon. Ukjent årsak til avviket gir økt risiko for skjulte feil og redusert levetid på taktekkingen. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det anbefales å planlegge utskifting av beslag, renner og nedløp, da disse har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer, fuktskader og redusert funksjon på vannavrenning fra taket. Stigetrinn for feier må monteres. Stigetrinn eller annen tilfredsstillende adkomst til pipe må monteres for å ivareta sikkerheten ved feiing og tilsyn. Manglende adkomst utgjør en sikkerhetsrisiko for feier og kan føre til pålegg om utbedring fra myndighetene. - Takkonstruksjon/loft | Det er registrert skader på fluenetting/insektsnetting ved luftespalter. Nettingen er stedvis hakket i stykker av fugler, med åpninger som kan gi adgang for fugler, insekter og andre skadedyr til bakenforliggende konstruksjoner. Skadet netting bør skiftes, og luftespalten bør sikres med egnet og mer robust netting. Skadet insektsnetting bør skiftes ut, og luftespaltene bør sikres med egnet og mer robust netting for å hindre adgang for fugler, insekter og andre skadedyr til konstruksjonen. Konsekvensen av manglende eller skadet netting er økt risiko for at skadedyr kan forårsake skader på isolasjon og trekonstruksjoner, samt redusert levetid og funksjon på takkonstruksjonen. - Yttervegger/veggkonstruksjon | Det er enkelte steder benyttet fugemasse til tetting av sprekker og skjøter i utvendig kledning. Dette anses ikke som en varig eller egnet utbedringsmetode. Årsaken til sprekkene bør undersøkes, og skadde partier bør utbedres fagmessig. Årsaken til sprekkene bør undersøkes nærmere, og skadde partier bør utbedres av fagperson for å sikre varig og riktig løsning. Bruk av fugemasse som tetting i utvendig kledning gir økt risiko for fuktinntrengning og videre skader på konstruksjonen dersom det ikke utbedres korrekt. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Kondensering på enkelte vindusglass kan føre til fuktskader i treverket, noe som over tid kan medføre behov for utskifting av vinduer. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i rommene for å redusere risikoen for ytterligere skader. Vinduenes alder tilsier at det må påregnes økt behov for vedlikehold og eventuelt utskifting på sikt, da gjenværende brukstid er begrenset. Dersom vedlikehold eller utskifting ikke gjennomføres, øker risikoen for trekk, varmetap, fuktskader og redusert funksjon. - Ytterdører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det anbefales å justere, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon. Dører må justeres. Det bør utføres tiltak for å tette åpningen mellom dørblad og dørkarm for å unngå varmetap, trekk og økt energiforbruk, samt redusert komfort innendørs. Manglende tetthet kan også føre til økt risiko for fuktskader og slitasje på dør og omkringliggende konstruksjon. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Dører bør justeres for å sikre normal funksjon og forhindre unødig slitasje på beslag og karm. Dersom tiltak ikke utføres, kan det føre til ytterligere skade på dør og karm, samt redusert brukervennlighet. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Det bør iverksettes tiltak for å redusere eller forhindre kondensering på glass, for eksempel ved å forbedre ventilasjon eller isolasjon. Konsekvensen av fortsatt kondensering er økt risiko for fuktskader i tilstøtende treverk, som igjen kan føre til behov for utskifting av vinduer eller dører. Det bør påregnes vedlikehold eller utskiftning av dører på sikt, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltak kan være redusert funksjon, økt varmetap og risiko for punktering av isolerglass, noe som kan føre til fuktskader og økte oppvarmingskostnader. - Terrasser og plattinger på terreng | Det ble registrert noe slark i rekkverket. Innfestingen bør kontrolleres og eventuelt forsterkes for å sikre tilstrekkelig stabilitet. Innfestingen av rekkverket bør kontrolleres og eventuelt forsterkes for å sikre tilstrekkelig stabilitet. Dersom tiltak ikke utføres, er det risiko for at rekkverket ikke tåler belastning, noe som kan medføre fare for personskade. - Krypkjeller | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres tilkomstmulighet til krypkjelleren for å muliggjøre jevnlig inspeksjon og kontroll. Konsekvensen av manglende tilkomst og inspeksjonsmulighet er økt risiko for skjulte fukt- og råteskader, som kan utvikle seg over tid uten å bli oppdaget. Krypkjeller er en risikokonstruksjon, og det anbefales å overvåke tilstanden nøye og vurdere nærmere undersøkelser med bistand fra fagkyndig. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. Det bør utføres justering eller utbedring av dører med monteringsavvik og skjevheter for å sikre funksjonell bruk og forhindre ytterligere slitasje eller skade på dør og karm. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det medføre at dørene blir vanskelig å åpne og lukke, samt økt risiko for skade på dørblad og beslag. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av vanntett sjikt. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er fagmessig, noe som øker risikoen for skjulte feil, fuktskader og fremtidige problemer i konstruksjonen. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. Det bør fremskaffes dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er korrekt, noe som øker risikoen for at varm, fuktig luft trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og fuktskader. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er uegnede materialer i definerte våtsoner ved dusj og servant. Området i dusj og 1 m på hver side av dusj, og 0,5 m på hver side og over servant defineres som våtsone der det må brukes egnede materialer. Trepanel er ikke et egnet materiale. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det bør iverksettes tiltak for å beskytte eller skifte ut vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen, da dagens løsning gir økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på bygningsdelen. Manglende tiltak kan føre til kostbare reparasjoner og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. Det bør benyttes fuktbestandige og godkjente materialer i alle våtsoner, da trepanel ikke tilfredsstiller kravene til slike områder. Konsekvensen av å benytte uegnede materialer i våtsoner er økt risiko for fuktskader, råte og soppdannelse i konstruksjonen. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk. Det er motfall på deler av gulvet. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Det bør etableres tilfredsstillende fall mot sluk slik at lekkasjevann ledes synlig til sluk, i tråd med forskriftskrav. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for vannskader utenfor dusjnisjen, da lekkasjevann ikke blir synliggjort eller ledet til sluk. Mulighet for vannlekkasje uten at vann ledes til sluk kan føre til vannansamlinger og fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk og en løsning som sikrer at alt lekkasjevann ledes til sluk, for å redusere risikoen for vannskader i omkringliggende konstruksjoner og rom. Manglende tiltak kan medføre skjulte fuktskader og økte utbedringskostnader over tid. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og overskredet alder er økt risiko for at tettesjiktet har redusert funksjon, noe som kan føre til fuktskader i underliggende konstruksjoner. Det anbefales å få vurdert tilstanden av fagperson for å avklare behov for utbedring. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt. Manglende dokumentasjon og overskredet forventet levetid medfører usikkerhet om tettesjiktets tilstand og funksjon, noe som øker risikoen for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Videre undersøkelser og eventuelt utbedring bør vurderes av fagperson. - Bad - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det anbefales å kontrollere og utbedre avtrekkssystemet slik at det oppnår tilstrekkelig kapasitet og funksjon. Dette kan innebære rensing, justering eller utskifting av vifte og kanaler. Avtrekksystemet må utbedres. Avtrekkssystemet bør utbedres for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Konsekvensen av utilstrekkelig ventilasjon er økt risiko for fuktskader, dårlig luftkvalitet og mulig skade på bygningsdeler. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte under døren eller installere egen tilluftsventil. Konsekvensen av manglende tilluft er redusert luftutskifting, noe som kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for fuktskader på badet og tilstøtende konstruksjoner. - Kjøkken - Avtrekk | Det forserte avtrekket fra kokesone i kjøkkenet er ikke tilfredsstillende. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. Det anbefales å kontrollere funksjon og kapasitet på avtrekket, og utbedre eller oppgradere ventilasjonsløsningen slik at tilstrekkelig effekt oppnås i henhold til gjeldende anbefalinger. Det bør gjennomføres måling og vurdering av avtrekkskapasiteten for å sikre at ventilasjonen tilfredsstiller gjeldende krav. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for skader på bygningsdeler. Ventilator med avkast til friluft anbefales. - Toalettrom - Sanitærutstyr | Det er påvist manglende lekkasjedeteksjon fra innebygd sisterne. Manglende lekkasjedeteksjon øker risikoen for skjulte vannlekkasjer som kan føre til fukt- og konstruksjonsskader over tid. Installere lekkasjedeteksjon eller sørge for annen løsning som gjør lekkasjer synlige og tilgjengelige for kontroll. Det bør etableres lekkasjedeteksjon ved innebygd sisterne for å oppdage eventuelle lekkasjer tidlig og forhindre vannskader i omkringliggende konstruksjoner. Manglende lekkasjedeteksjon medfører økt risiko for skjulte vannskader og følgeskader over tid. Dokumentasjon for utførelsen ved innbygget sisterne må fremlegges, ukjent om evt sealingbag er montert. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Uten etablert tilluftsventilering, tilluft ved åpen dør. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Det bør etableres mekanisk avtrekk i henhold til dagens forskriftskrav for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Manglende mekanisk avtrekk kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. Det bør etableres tilfredsstillende tilluftsventilering, for eksempel ved å montere tilluftsventil. Manglende tilluft kan føre til dårlig luftkvalitet og redusert ventilasjonseffekt, noe som kan gi fuktproblemer og dårlig inneklima. - Badstue - Overflater og konstruksjon | Usikkerhet omkring utførelse med dampsperre varm side. Utførelsen fremstår som utført uten luftesjikt mot tilgrensende konstruksjoner, anbefalt løsning byggdetaljblader viser utførelse med luftesjikt. Det bør undersøkes nærmere om det er etablert dampsperre på varm side og om det finnes luftesjikt mot tilgrensende konstruksjoner, i tråd med anbefalte byggdetaljer. Manglende dampsperre og luftesjikt kan føre til fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. - Innvendige vannledninger | Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av vannrørene. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Usikkerhet vedrørende frostsikring av rørføringer i krypkjellere. Det anbefales at røropplegget vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle slitasjeskader eller behov for utskiftning, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltak kan være økt risiko for lekkasjer og vannskader som følge av aldrende rør. Frostsikring av rørføringer i krypkjeller bør vurderes og eventuelt utbedres av fagkyndig, for å unngå risiko for frostskader og påfølgende vannlekkasjer. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av avløpsrørene. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Skjulte rørføringer ved kryperom og ved bunnledninger. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Det bør etableres tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget for å sikre korrekt funksjon og forhindre luktproblemer og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Manglende lufting kan føre til undertrykk i rørsystemet, tilbakeslag av avløpsvann og økt fare for skader på røropplegget. Manglende stakemulighet kan gjøre det vanskelig å rense og vedlikeholde avløpsanlegget, med økt risiko for tilstopping og driftsproblemer. Det er opplyst av eier om at det ikke er stakeluke på avløpsanlegget. Dette bør etableres. Det bør etableres tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegget for å sikre mulighet for rensing og vedlikehold. Manglende stakemulighet kan føre til økt risiko for tilstopping og vanskeliggjør utbedring ved eventuelle avløpsproblemer. Det anbefales å følge med på tilstanden til avløpsrørene, og vurdere utskiftning ved tegn til lekkasje eller funksjonssvikt. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for plutselige skader og lekkasjer, som kan føre til vannskader og kostbare reparasjoner. Skjulte rørføringer ved kryperom og bunnledninger bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuelle skader eller lekkasjer, da skjulte installasjoner kan medføre økt risiko for uoppdagede feil og fremtidige fuktskader. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. Det anbefales å vurdere utskifting av varmtvannsberederen, da alder over 20 år gir økt risiko for plutselige funksjonssvikt og lekkasjer, noe som kan medføre vannskader og driftsavbrudd. Det anbefales å vurdere utskifting av varmtvannsberederen grunnet alder, da det er økt risiko for plutselige funksjonssvikt og lekkasjer som kan medføre vannskader. - Grunnmur og fundamenter | Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Det anbefales å fjerne tildekking og sørge for bedre tilgjengelighet slik at grunnmurer og fundamenter kan inspiseres. Konsekvensen av utilgjengelige eller tildekkede grunnmurer er økt risiko for skjulte skader eller feil som ikke oppdages, noe som kan føre til uforutsette kostnader og redusert levetid på konstruksjonen. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Slamavskiller har en normal levetid på 25-50 år avhengig av materiale og vedlikehold. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet om anleggets utførelse og tilstand, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, driftsproblemer eller behov for uforutsette utbedringer. Det anbefales at funksjon og tilstand vurderes av fagkyndig. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget bør fremskaffes, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand på vann- og avløpsanlegget bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil eller mangler. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og kontroll er økt usikkerhet rundt anleggets tilstand, noe som kan medføre risiko for plutselige lekkasjer eller funksjonssvikt, spesielt med tanke på anleggets alder. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget bør fremskaffes, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand på vann- og avløpsanlegget bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil eller behov for utbedring. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og kontroll er økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer eller forurensning, samt at det kan påløpe kostnader ved fremtidige krav fra myndighetene. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. - Septiktank | Det foreligger ikke dokumentasjon på tankens utførelse, tetthet, tilstand eller utslippstillatelse. Normal levetid glassfibertanker er 25-30 år. Det bør innhentes dokumentasjon på tankens utførelse, tetthet og utslippstillatelse, samt gjennomføres kontroll av anleggets funksjon og tilstand av kvalifisert fagperson. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og ukjent tilstand er økt risiko for lekkasjer, forurensning og pålegg fra kommunen om utbedring eller utskifting. Eldre anlegg kan få plutselige skader, noe som kan medføre ubehagelig lukt, tilbakeslag og miljøproblemer. Forholdet bør også avklares med kommunen for å sikre at anlegget tilfredsstiller gjeldende krav. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt. Veggen i dusjsonen grenser mot kaldbod, mens veggen bak servanten grenser mot et toalettrom med flislagte overflater. Det forelå derfor ikke et egnet sted for hulltaking uten risiko for skade på tilstøtende overflater. Ingen tegn til fuktproblematikk ved baderommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Kapasitansmålinger ved gulv og vegger uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Det er ikke utført hulltaking grunnet bygningsmessige forhold, noe som medfører usikkerhet om tilstanden i skjulte konstruksjoner. Konsekvensen er at eventuelle skjulte skader eller fuktproblemer ikke kan utelukkes, og det er økt risiko for uoppdagede feil. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår tegn til skade eller fukt. - Badstue - Teknisk anlegg | Elektrisk badstueovn type Helo. Ovn er ikke funksjonstestet, ingen vurderinger. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Dette punktet inneholder tydelige og lett synlige forhold ved boligen som åpenbart kan påvirke helse, miljø og sikkerhet, og som bygningssakkyndige har oppdaget. Terskelen for hva som anses som åpenbart er høy, og det utføres ikke undersøkelser med sikte på å avdekke slike forhold. Punktet omfatter ikke skjulte eller ikke-synlige forhold, tekniske vurderinger eller forhold som krever spesialundersøkelser. Forhold vurderes etter byggteknisk forskrift på befaringstidpunktet. Røykvarslere og håndholdt brannslukningsutstyr vurderes etter gjeldende forskrift om brannforebygging. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Vedovn på soverom plassert for nært brennbart. Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten og øker risikoen for overoppheting og antennelse. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Stigetrinn for feier må monteres. Stigetrinn eller annen tilfredsstillende adkomst til pipe må monteres for å ivareta sikkerheten ved feiing og tilsyn. Manglende adkomst utgjør en sikkerhetsrisiko for feier og kan føre til pålegg om utbedring fra myndighetene. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det anbefales å sikre tilstrekkelig avstand i henhold til gjeldende krav, enten ved å flytte ildstedet eller fjerne/skjerme brennbart materiale fra vedovn på soverom. Eventuelt kan det etableres godkjent brannbeskyttelse for å oppnå en trygg løsning. Avstanden til brennbart materiale må økes for å oppfylle gjeldende krav og redusere risikoen for overoppheting og brann. Konsekvensen av manglende tiltak er økt brannfare, som kan medføre alvorlig skade på bygningen og fare for liv og helse. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Elektrisk gulvvarme på baderom og toalettrom. Peis med peisinnsats i stue, vedovn på soverom og elektrisk badstueovn i badstue. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Vann leveres fra privat felles vannverk for hytteområdet. Vanninntaket er utført med PE-rør og hovedstoppekran er plassert i toalettrom. Utvendige vannledninger er opplyst etablert i 2008. Eiendommen er tilknyttet egen septiktank. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale og årlig serviceavtale med Biovac. Avløpsanlegget består ifølge tilstandsrapporten av slamavskiller for gråvann med overløp til terreng/grøft, samt en nedgravd tett tank på ca. 6 000 liter for svartvann fra 2001. Østby Utmarkslag opplyser at det er satt i gang søknadsprosess for ferdigattest på avløpsanlegget.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon og slamtømming. Det er to terminer i året. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 1 235,- - Slam: kr 1 072,- - Eiendomsskatt: kr 1 888,- Totalt: kr 4 195,- Årsprognose for 2026 er kr 4 501,-.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Utbedring av råteskader i kledning og utskifting av enkelte panelbord (utført av I Vater) - Utvendig overflatebehandling 2008: - Etablering av toalettrom med fliser på gulv, elektrisk gulvvarme, vegghengt toalett og servant - Etablering og legging av utvendige vann- og avløpsledninger

Innløsningsvilkår festeavgift

Det er ingen innløsningsrett ifølge bortfester. Når festetiden er ute, forlenges festeavtalen automatisk slik at festet løper inntil det blir sagt opp av fester eller fester krever tomten innløst. For nærmere omtale av vilkårene for innløsning vises til tomtefestelovens kapittel 6.

Regulering av festeavgift

Festeavgiften kan i følge festekontrakten reguleres hvert XX. år. Neste regulering er i 2032. Festeavgiften reguleres i tråd med endring i konsumprisindeksen. Hovedregel i tomtefesteloven er at festeavgift kan reguleres i henhold til konsumprisindeks hvert tiende år og ikke oftere enn hvert år, dersom bedre vilkår for festeren ikke er avtalt i festeavtalen. Se tomtefesteloven § 15, Regulering av festeavgift.

Festetid

Festetiden løper til: 2077 Når festetiden løper ut, og tomta ikke blir innløst, løper festeforholdet videre på samme vilkår som før uten oppsigelsesrett for bortfester, likevel slik at bortfesteren kan kreve regulering av festeavgiften etter reglene i tomtefesteloven. Festeforhold som er forlenget er evigvarende, og gjelder frem til festeavtalen blir sagt opp av festeren eller tomten blir innløst. Ved forlengelse kan bortfester kreve at festeavgiften skal reguleres slik at den svarer til 2 % av tomteverdi, med fradrag for verdiøkningen som festeren har tilført tomten, likevel slik at festeavgiften ikke skal overstige ca kr 15.000, - (2024-verdi) pr. mål. Partene kan deretter kreve festeavgiften oppregulert når det er gått 30 år fra forrige oppregulering. Bortfester kan ikke kreve oppregulering dersom det er avtalt rett til forlengelse og avtalen innebærer at festeavgiften ved forlengelse skal reguleres iht. konsumprisindeks. Informasjonen her er ikke utfyllende, se mer informasjon i tomtefesteloven § 15 vedrørende regulering av festeavgift, forlengelse og unntak. Overdragelse av festeretten forutsetter at samtykke fra grunneier foreligger før overtakelse og tinglysing av skjøte. Kjøper bærer selv risikoen for å bli godkjent som fester. 

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Fritidsbolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av fritidsboligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av fritidsboligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med middel til lav fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 2 307
• Eiendomsskatt: kr 1 888
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.