Storsjøvegen 950

Eiendommen har en landlig og usjenert beliggenhet på sørsiden av Storsjøen i Sør-Odal kommune, plassert omtrent midt mellom Skarnes og Austvatn. Omgivelsene preges av skogsarealer, frodig natur og spredt boligbebyggelse som gir rikelig med luft og fredelige rammer rundt hjemmet. Nærområdet innbyr til variert friluftsliv året rundt, med fine turstier i skogen og enkel adkomst til fots eller på sykkel ned mot vannkanten. Storsjøen åpner for gode opplevelser med båtliv, kano, bading og sportsfiske om sommeren, mens vinteren byr på oppkjørte skiløyper i skogsområdene rundt Slåstad og Trondsbu. For barnefamilier er hverdagen godt tilrettelagt med Slåstad barnehage en kort kjøretur unna på rundt seks kilometer. Skolekretsen for elever fra 1. til 10. trinn er Glommasvingen skole på Skarnes, omtrent femten kilometer unna med bil. Videregående skoler og toppidrettstilbud finnes i Kongsvinger. Slåstad har et aktivt lokalmiljø med fotballbane og aktivitetshall ved skolen, og nærområdet rommer flere fine samlingssteder og badeplasser langs Storsjøen og Dølisjøen. Dagligvarehandelen gjøres praktisk på nærbutikken på Slåstad som er åpen 24/7, Spar Mosenteret eller på Skarnes, begge innenfor en biltur på ti til femten minutter. Som kommunesenter byr Skarnes på et variert servicetilbud med butikker, spisesteder, apotek og øvrige sentrumsfasiliteter. Kollektivtransporten er lett tilgjengelig med bussholdeplassen Våltorpsvingen en kort spasertur fra eiendommen. Fra Skarnes stasjon er det hyppige togavganger mot Oslo og Kongsvinger langs Kongsvingerbanen, og reisetiden med bil til Oslo Lufthavn Gardermoen er under én time.

Eiendommen består av en tomannsbolig (som i dag benyttes som enebolig med utleiedel), dukkestue/hønsehus og garasje.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Det er bussholdeplass rett utenfor eiendommen.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av Kommuneplan (plan-ID 201205), ikrafttrådt 29.10.2013. I kommuneplanen er 3 384 m² avsatt til LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, nåværende. Det pågår arbeid med revisjon av kommuneplanen: Kommuneplanens arealdel 2026 - 2038 (plan-ID 202601) med status planlegging igangsatt. Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR-områder kan det være bygge- og deleforbud. I tillegg er det ikke sannsynlig at man får godkjent bruksendring av eksisterende bygninger eller oppføring av nye bygninger i strid med hovedregelen. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR-kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR-områder kan ikke skje uten dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger markert med aktsomhet, det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På støyvarselkartet er området der eiendommen ligger, markert med rød støysone, det vil si beregnet støy fra veg (Lden over 65 dB). Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Interessenter og budgivere må gå ut fra at det ikke vil tillates etablering av nye boenheter innenfor støysonene, se kommuneplanens arealdel. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i dobbelgarasje med innlagt strøm og to porter med elektrisk åpner. For øvrig er det gode parkeringsmuligheter på gruset biloppstillingsplass på egen tomt.

Tomteareal er 3 383 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 3 383,7 m². Tomten er tilnærmet flat og pent opparbeidet med plenarealer rundt boligen og ved garasjen. Det er også noe skog rundt eiendommen. Det er gruset innkjøring og biloppstillingsplass, samt steinlagt område foran entré og garasje med kantstein i overganger. Eiendommen er for det meste inngjerdet med skigard. Adkomst skjer via privat stikkvei, felles med nabo, fra offentlig vei. Grensen mot nord er markert med lavere nøyaktighet i kommunens kartgrunnlag, mens grensene mot sør og vest er nøyaktig oppmålt. Det tas forbehold om at arealet kan avvike ved en eventuell ny oppmåling.

Tomannsboligen er oppført over 1. etasje, 2. etasje, hems og kjeller, og består av følgende rom: 1. etasje: Hoveddel: entré, spisestue/kjøkken, toalettrom, kontor, peisstue, soverom, omkledningsrom, bientré og matbod. Generasjonsdel: stue m/sovealkove, kjøkken, toalettrom og bad. 2. etasje: Bad, tv-stue, sovealkove og to soverom. Hems: Åpen hems. Kjeller: Grovkjeller inndelt i fire rom, samt krypkjeller. Boligen har i tillegg en innglasset balkong på 17 m² BRA-b i 1. etasje, samt et samlet terrasse- og balkongareal (TBA) på 38 m² bestående av terrasse på 10 m² med adkomst fra generasjonsdelen, platting på 24 m² utenfor glassveranda og overbygget entrétrapp/platting på 4 m². I tillegg er det oppført garasje på 95 m² BRA-e (bestående av garasje, dobbelgarasje og to boder, hvorav garasjedelen utgjør 60 m²) og dukkestue/hønsehus på 9 m² BRA-e med tilhørende platting på 9 m² TBA på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. For dukkestue/hønsehus foreligger det ikke byggetegninger i kommunens arkiver. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Innholdsrik tomannsbolig med landlig beliggenhet, oppført over to plan samt hems og kjeller, fysisk avdelt i en romslig hoveddel og en generasjonsdel. Boligen ble opprinnelig oppført i 1949 og er senere utvidet og oppgradert i flere byggetrinn, blant annet med luftig stue med åpen himling, peisestue, innglasset terrasse og modernisert toalettrom. Eiendommen har i tillegg en stor dobbelgarasje med boder, uthus/hønsehus og pent opparbeidet tomt. Entréen tar imot med flislagt gulv ved inngangspartiet og overgang til tregulv, lyse panelte vegger og god plass til yttertøy og sko. Rommet har åpen adkomst videre til hall med trappeløp til andre etasje og kjeller. Et lyst og velutstyrt kjøkken med hesteskoformet innredning ført helt til taket. Innredningen har hvite, malte profilerte fronter, to overskap med vitrinedører og laminert benkeplate med oppvaskkum i rustfritt stål. Av hvitevarer finnes integrert platetopp, stekeovn og mikrobølgeovn, samt plass til frittstående kjøl- og fryseskap. Over kokesonen er det montert kjøkkenventilator med avtrekk ut. Rommet har direkte tilknytning til matbod. Stuen preges av store vindusflater, karnapp og en moderne peisovn med tresidig glassinnsats som luner mot kjøkkenet. Rommet har rikelig med plass til både sofagruppe og spisebord. Via doble dører og et lite trappetrinn er det overgang til peisestuen, som har ekstra takhøyde, trapp opp til hemsen og en murt peis med innsats vendt mot både stuen og den innglassede terrassen. Innglasset terrasse med enkle glassfelt, flislagt gulv, sperretak av plastplater og kledning av MDF-panel. Rommet har murt peisinnsats tilknyttet skorsteinen og skyvedør med utgang til tilstøtende treplatting i hagen. Toalettrommet ble ombygget i 2023 og er innredet med vinylbelegg på gulv, MDF-panel på vegger og downlights i himling. Rommet har plassbygget baderomsplate med frittstående bolleservant, speil og vegghengt skap, samt et påkostet vegghengt toalett med spylefunksjon og innebygd lekkasjesikring. Rommet er ventilert via veggventil og luftespalte under dør. I første etasje finnes et kontor med vindusrekke og plass til skrivebord, samt et eget omkledningsrom og en praktisk matbod i tilknytning til kjøkken og bientré. Fra trapperommet i andre etasje kommer man inn i en koselig TV-stue med skråhimling og vindu mot grønne omgivelser, velegnet som en ekstra oppholdsavdeling. Andre etasje inneholder tre soverom med skråtak, panelte flater og vindusflater som gir godt med dagslys. Rommene har plass til seng og oppbevaringsmøbler. Badet i andre etasje har flislagt gulv med elektriske varmekabler, malte flislagte vegger og takess i himling. Rommet er utstyrt med baderomsinnredning med heldekkende servant, speil med overlys, over- og underskap, vegghengt toalett med drensspalte for sisterne, samt dusjkabinett med glassdører. I tillegg er det innredet en skyvedørsgarderobe samt benk og nisje med opplegg for vaskemaskin og tørketrommel. Badet har fuktstyrt avtrekksvifte og har et oppgraderingsbehov. Åpen hems over peisestuen med adkomst via malt tretrapp. Hemsen har rekkverk mot stuerommet under og gir ekstra plass for opphold eller innredning. Tilbygget: Tilbygget har egen inngang og inneholder en lys stue med sovealkove, elementpipe med feieluke og direkte utgang via terrassedør til egen treterrasse. Kjøkkenet i tilbygget har innredning med slette malte laminerte fronter og benkeplate i heltre. Løsningen er utstyrt med hybelkjøkken med rustfri stålplate, to kokeplater, kjøleskap og spalteventil i vindu. Rommet har frittstående kjøl- og fryseskap og har et oppgraderingsbehov. Badet i generasjonsdelen har malt gulvbelegg med oppbrett, malte baderomspaneler på vegger og takessplater i himling. Innredningen består av servant med underskap, høyskap, speil med belysning, dusjkabinett med plastdører og opplegg for vaskemaskin. Badet har et oppgraderingsbehov. Separat toalettrom har laminatgulv, MDF-plater og gulvstående toalett med naturlig ventilasjon. Kjeller: Grovkjeller med adkomst via plassbygget tretrapp fra hallen. Kjelleren er inndelt i fire uinnredede rom med murkonstruksjoner, stoppekran, varmtvannsbereder og tekniske opplegg, samt adkomst til krypkjeller. Overflater: Gulv: Parkett, laminat, teppe, belegg, vinyl og fliser. Vegger: Malte, tapetserte og striebelagte plater, trepanel, panelplater/MDF-panel, malte baderomspaneler og fliser. Himling: Takess, MDF-panel og malte flater. Lagring: Innvendig oppbevaring med skyvedørsgarderobe på bad i 2. etasje, omkledningsrom og matbod i 1. etasje, samt grovkjeller inndelt i 4 rom. Ekstern oppbevaring i garasjebygg på 95 m² med dobbelgarasje og 2 boder, med støpt plate på mark, bindingsverk, foldeporter med elektrisk åpner og innlagt strøm. I tillegg finnes en utvendig bod/hønsehus på 9 m² i bindingsverk med stående panel og metallplater på tak. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på: - flislegging på bad - arbeid på bad og toalett i utleiedel - tetting av skruegjennomføring i takplate på utestue - oppføring av hagestue og muring av pipetopp - etterisolering av tak, utskifting av vinduer samt oppføring av garasje og vedbod - nedgraving av slamavskiller, kum og filtreringsgrøft Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. Takstmann har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 07.10.2026. Bygning: Tomannsbolig oppført i 1949. Boligen er fundamentert på kjellermur i betong/stein. Byggegrunnen er ukjent. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående bordkledning. Etasjeskillet er av trebjelkelag. Det er påforingskonstruksjon og panel mot terreng i et rom og vegg ved trapp, ellers åpne murkonstruksjoner. Krypkjeller med fjell og jordgulv, murvegger og støpt hvelv. Tak: Taktekking med betongtakstein fra 90-tallet. Saltak med konstruksjon av W-takstoler m/sutak undertak og mineralullisolering på tilbygget del. Opprinnelig del har sperretak, foret opp på en side for isolering av skråtak. Opprinnelig isolering av flis, senere etterisolert med mineralull. Undertak av stikketak hvor det er lagt sutak over. Takrenner, nedløp og beslag av metall fra 90-tallet. Pipe på opprinnelig del er helbeslått. Fotbeslag på pipe på generasjonsdel. Pipe/Ildsted: Utleiedel: Elementpipe m/sotluke i sovealkove. Hoveddel: Mur/teglpipe med sotluke i kjeller og en teglpipe i gavl mot terrasse. Peis som har innsats både i peisestue og vinterhage. Moderne peisovn ved kjøkken med 3-sidig glass. Blendet røykhull i pipe mot trapp (var vedovn her tidligere). Vinduer: Bygningen har malte trevinduer/terrassedører med isolerglass fra 70- og 80-tallet. Igjenisolerte originale koblede vinduer i kjeller. Et nokså nytt vindu m/3-lags isolerglass i soverom 1. etasje. Dører: Malte entrédører i tre. Innvendig har boligen malte speildører. Noen skyvedører og noen slette malte med pyntelister. Finérdører i kjeller samt en gammel dør. Trapper/adkomst: Plassbygget trapp av tre til kjeller. Malt tretrapp til hems. Trapp til 2. etasje av tre m/aluminiumsspiler i rekkverk. Tretrapp til terreng med trehåndløper på ene siden og metallrekkverk på andre siden. Balkong/terrasse: 10 m² terrasse i impregnert spaltegulv på pilarer og 76 cm rekkverk av malte stående bord fra utleiedel. Tretrapp til terreng med trehåndløper på ene siden og metallrekkverk på andre siden. 24 m² platting utenfor glassveranda med trapp og levegg på ene siden, ikke rekkverk (under 50 cm høydeforskjell). 17 m² innglasset terrasse m/enkle glass, sperretak av plastplater og kledning av MDF-panel. 4 m² overbygget entrétrapp/platting. VVS-installasjoner: Vanninntak med stoppekran i kjeller. Vannrør av kobber og plast. Det er delvis lagt rør-i-rør. Avløpsrør av plast, ABS og PP-plast. Stakepunkt i kryperom. Varmtvannsbereder med kapasitet på 194 liter fra 2001 plassert i kjeller, koblet til strøm med stikkontakt. Ventilasjon: Boligen er ventilert med vegg- og vindusventiler. Bad i 2. etasje har fuktstyrt vifte og spalte under dør samt spalteventil i vindu. Kjøkken i 1. etasje har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Kjøkken i utleiedel har ingen ventilator, kun spalteventil i vindu. Toalettrom i 1. etasje har veggventil/luftepipe og spalte under dør. Toalettrom i utleiedel har naturlig ventilasjon via takventil og tillufthull i dør. Tekniske detaljer: Det er luft-til-luft-varmepumpe fra 2013. Sentralstøvsuger med sugeenhet i kjeller. Slukkere påvist, merket sist kontroll 2013 og 2008. Brannvarslere i alle etasjer. Dukkestue/hønehus: Tidligere bindingsverk dukkestue som i dag er omdisponert til hønehus. Utvendig kledning av stående panel og metallplater på tak. Platting på yttersiden. Bygget er ikke tilstandsvurdert iht. forskrift til avhendingslova og NS 3600. Garasje: Byggeår 1989 (tatt i bruk, igangsatt 1986). Støpt plate på mark og grunnmurer av betong. Vegger av bindingsverk og takkonstruksjon av sperretak og takstoler. Fasader er kledd med tømmermannskledning og tak er tekket med takplater av metall. Takrenner av metall. Tette dører av tre. Foldeporter av tre til garasje, to med elektrisk åpner. Vinduer med enkle glass. Innvendig er det delvis åpne og delvis kledde konstruksjoner. Bygget har innlagt strøm. Bygget har variabel kvalitet, enklere bodbygg hvor det også er påvist litt skjevheter. Bygget er ikke tilstandsvurdert iht. forskrift til avhendingslova og NS 3600. Elektrisk anlegg: Sikringsskap m/automatsikringer. Hovedsakelig åpent el-anlegg. Samsvarserklæring fra 2014 i sikringsskapet for nedsikring av kurs til garasje og ny kurs sikring for komfyrtopp. Samsvarserklæring fra 2024 i boligmappa for å legge opp stikk og brytere i hybel. Stikk i kjøkken og stue samt bryter for utelys. Samsvarserklæring fra 2024 i boligmappa for nytt bad (mulig ment toalett), downlight, bryter og stikk. Dim i stue. Vifte bad 2. etasje. Stikk soverom 2. etasje. Ny kurs for stikk i spisskummen (mulig ment spisestuen). Bryter og lamper i gang og trapp. Samsvarserklæring fra 2024 i boligmappa for flytte kontakt på bad for vaskemaskin. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad 2. etasje - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Tettesjikt fra før 2000 skal iflg. NS3600:2025 settes TG3, for å utbedre dette må i prinsippet badet bygges på nytt (men kan også være fungerende en stund til med et lukket kabinett). - Bad 1. etasje (utleiedel) | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Det er oppsprekk i belegg ved terskel. Fallet er stedvis flatt og under 2,5 cm fra terskel til slukkant (vanskelig å måle under kabinett, men ca. 2 cm). Utett overgang mellom gulvbelegg og baderomsinnredning. Det er glipper i skjøter baderomspaneler våtsoner. Det er ingen ventilering av våtrommet. Belegg/veggplater er umalt bak/under kabinett og sluket har begrenset tilkomst. Utette rørgjennomføringer under servantinnredning. Innredning har slitasje i hengsler og en del irr på rør i skapet. - Kjøkken 1. etasje (utleiedel) - Avtrekk | Det er manglende avtrekk. Kun ventil i vegg. Manglende avtrekk fra kjøkken kan føre til opphopning av fukt, matos og fettpartikler. Dette kan gi dårlig inneklima, økt risiko for kondens, luktproblemer og på sikt skader på overflater. Ventilatoren må etableres over koketopp. - Innvendige vannledninger | Det er påvist drypplekkasje fra vannledning/kobling i kjellerrom m/vannrenseanlegg (over asfaltplate i himling). Rør-i-rør-anlegget er ikke utført fullstendig slik at funksjon til rør-i-rør ivaretas. Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er viktig å stanse lekkasjen og få utført snarlig reparasjon av fagkyndig. Det anbefales å etablere løsning for bortledning av lekkasjevann til sluk på rør-i-rør-anlegg. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen og dette skaper forhold for vann inn mot grunnmuren. Iht. NS3600:2025 gir dette TG3. Ideelt sett bør det 3 m ut fra bygningen være godt fall ifra for å senke belastning av overflatevann mot muren. Terrengjusteringer bør vurderes. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Stikkledninger er eldre og har derfor usikker fremtidig funksjon (TG2). Dokumentasjon viser at vannkvaliteten i brønn er utilfredsstillende (TG3). Eldre stikkledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer, men er fungerende i dag. Det anbefales å iverksette nødvendige tiltak for å forbedre vannkvaliteten, som rensing, filtrering eller annen behandling, samt oppfølging med nye analyser. Jern- og manganverdier er varierende og har vært utenfor krav. Det er et renseanlegg i kjeller, men dette er ikke i bruk og trenger oppgradering. Kun enkelt partikkelfilter i dag. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer som kan føre til skader. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist litt lakkflass i gradrenne og isbordbeslag. Et taknedløp har hull/skade på bortledningsrør. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det bør monteres snøfangere. Bortledningsrør bør utbedres. Lakkflass bør nødvendigvis ikke ha spesiell betydning foruten det kosmetiske. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket som gir en skaderisiko. - Takkonstruksjon/loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Delvis uten tilkomst i skråtak/ark hoveddel. Sutaksplater har falt ned 2 steder ved raft på loft ved utleiedel. Stedvis uten ventilering ved raft og noe forekomster av misfarging på sutak. Det er ikke ventiler i gavlspiss. Litt skjolder ved luftehatt/pipe, men ikke målt unormal fukt. Det er nokså vanlig for byggeåret at det er manglende eller begrenset ventilering ved raft, men dette gir kondensrisiko som kan føre til fuktskader. Spesielt ved etterisolering av loft øker kondensrisiko og lufting/ventilering bør forbedres. Sutaksplater må monteres tilbake for et tett undertak og takkonstruksjonen bør inspiseres jevnlig mtp. alder og påviste forhold (som litt skjolder ol.). Symptom til mus (ekskrementer og montert elektronisk musejager). - Yttervegger/veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Påvist stedvis uten luftelekt (underligger direkte på asfaltplate). Litt oppsprekk i endeved og litt partiell råte kan ikke utelukkes. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper større risiko for fuktskader i vegg enn ved en utlektet/ventilert kledning. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Vindu i ark er tungt å lukke helt på vindushaven og beslaget utvendig går ikke helt under vinduskarm (kun ført imot). Kondensering på glass kan skyldes begrenset ventilering mot glassene eller evt. luftlekkasjer i karm/ramme (f.eks. lite gode tettelister). Dette medfører skjolder/malingsflass og fuktskader i treverk som krever vedlikehold evt. utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Tiltak er bedre ventilasjon av rommet eller utbedring av tetninger i karm/ramme. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Noe vedlikehold og oppgraderinger er påregnelig over tid. - Terrasser og plattinger på terreng | Fliser på innglasset del har stedvis bom/løsning med oppsprekking i hardfuger. Rekkverket på terrasse utleiedel er for lavt og har for store åpninger i forhold til dagens krav. Fliser med bom/løsning må limes på ny og fuger med riss/sprekker må skiftes ut. Det er ikke krav om utbedring av rekkverk til dagens forskriftskrav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav. - Innvendig - Overflater - gulv | Stedvis noe glipper i skjøter laminat (hovedsakelig 2. etasje). Ellers naturlig noe bruksslitasje. Synlig beleggskjøt i omkledningsrom (vegg flyttet). Svimerke og litt oppsprekk i skjøter utleiedel samt belegg pløser ved hybelkjøkken. Avhengig av individuelle krav, fortsatt fungerende. For utbedring må respektive flater skiftes. - Innvendig - Overflater - vegger og himlinger | Litt slitasjegrad som enkelte riss, pløsinger og merker. Avhengig av individuelle krav, fortsatt fungerende. For utbedring må respektive flater skiftes. - Innvendig - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen. Det anbefales å følge med på endringer i retningsavvik. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Merkbare høydeavvik og målt 35 mm høydeavvik fra dør mot seng i rom med ark (avstand ca. 3,5 m) samt målt gang 2. etasje med 2 cm svanke på kort avstand fra utenfor pipe til ende av gang (avstand 1,1 m). I 1. etasje er det målt over 2 cm helning i entrégangens bredde. Målt over 25 mm i peisestue, merkbart og målbart lokale høydeavvik over 15 mm. - Rom under terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i innforet vegg, men ikke påvist fuktskader i dette området. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur/gulv. Høyt fuktnivå i trekonstruksjonen gir økt risiko for utvikling av fuktskader og råte over tid. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge med på utviklingen. Tiltak kan også være å fjerne påfôringskonstruksjoner av organiske materialer (murkonstruksjoner tåler noe fuktvandring). - Krypkjeller | Det er ikke tilfredsstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller og mangler fuktsperre på bakken. Bedre ventilering og fuktsperre på mark bør etableres. Imidlertid mindre kritisk da det er mur/betongflater. - Innvendige dører | Kontordør tar en del i karm. Skyvedør mot ark 2. etasje tetter ikke helt. Gammel dør i kjeller tar i karm - meget eldet. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. - Bad 2. etasje - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte skader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. - Bad 2. etasje - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved dusj). Det er påvist riss eller sprekker i flisfuger. Litt oppsprekk i mykfuger hjørner og gulv/vegg samt riss i hardfuge over dør (overmalt). Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger tilpasset bruk i våtsoner, imidlertid er vinduet skjermet med lukket kabinett. Fuger med riss bør skiftes ut og følges med på om oppstår på nytt. - Bad 2. etasje - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Gulvet er tilnærmet flatt med litt lokalt fall rundt sluket. Høydeforskjell fra flis ved terskel til flis ved slukrist er 14 mm. Kan ikke synes noen oppkant av vanntett sjikt ved terskel. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Imidlertid vært fungerende med lukket kabinett som har internfall og rørføring til sluk. - Kjøkken 1. etasje (utleiedel) - Overflater og innredning | Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1. juli 2010. Belegget på gulv har pløser. Enkel innredning (hybelkjøkken) med eldre 2-greps kran. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre en risiko selv om det ikke var krav da huset ble bygget (men krav ved etablering av kjøkken her). - Toalettrom 1. etasje - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk (vifte), for bedre luftutskifting. - Toalettrom 1. etasje (utleiedel) - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk (vifte), for bedre luftutskifting. - Innvendige avløpsrør | ABS-plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Ventilasjon | Ingen ventilering fra kjeller. Det bør etableres veggventiler i rom som ikke har det, men ikke rom for varig opphold i kjeller. - Varmesentral | Dokumentert service på anlegget finnes ikke. Det er opplyst dårlig utløp for kondensvann som har tettet seg. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. Utløp for kondensvann bør utbedres. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift (men var ikke krav tidligere). Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er begrenset synlighet av fuktsperre på mur og dette kan ikke verifiseres å være rundt hele. Det kan være mangler av utvendig fuktsikring på grunnmuren ved kjeller. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil også være avgjørende (påfôringskonstruksjoner i kjeller anbefales fjernet). Tiltak for redrenering eller utbedring av fuktsperre rundt boligen kan ikke utelukkes. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har enkelte sprekkdannelser. Sprekker bør observeres om endrer seg, men tiltak vurderes ikke nødvendig om de er stabile uten endring. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad 1. etasje (utleiedel) - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt, men ikke bak bruksvannsonen (ikke i mest fuktutsatt område) fordi bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør hulltaking direkte i bruksvannsonen fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Pipe og ildsteder | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke i hybeldel. Dette kan medføre brannfare ved evt. pipebrann (strålevarme fra sotluke). Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe på terrasse og utleiedel (under 30 cm til gulv). Dette øker brannfaren, spesielt ved pipebrann. Blendelokk mot trapp sitter skjevt. Det er noe sprekker i overflate på eldre teglpiper samt peiskappe glassveranda. Det anbefales å montere ildfast/brannsikker plate på avstander 30 cm fra sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Evt. kan sotlukestein være kompenserende løsning. Blendelokket og sprekker kan være kun av kosmetisk betydning, men også utvikle seg til betydning av funksjon. Dette bør vurderes av fagmann som feier eller murer. Noe vedlikehold av pipe/brannmurflater er påregnelig og det kan ikke utelukkes fremtidig piperehabilitering. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav (gjelder ikke trapp til hems). Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det er ikke montert rekkverk på nedre del av innvendig trapp til hems. Kjellertrapp har ikke håndløper eller rekkverk. Avvik i åpninger og rekkverk kan påvirke sikker bruk og medføre økt risiko for fall og skader. Det anbefales å utbedre trapper slik at åpninger og rekkverk tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende rekkverk og håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen, med økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. - Elektrisk anlegg | Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Branntekniske forhold | Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr iht. gjeldende forskrift om brannforebygging (over 10 år). Det anbefales å kontrollere og utbedre håndslokkeutstyret slik at det oppfyller gjeldende krav. Defekt eller mangelfullt utstyr bør repareres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet, vedfyring og varmepumpe. Luft-til-luft-varmepumpe fra 2013. Peis med innsats i peisestue og vinterhage, samt peisovn med tresidig glass ved kjøkken. Elektriske varmekabler på bad i andre etasje. Det er registrert avvik fra brann- og feievesenet for røykløp (Lecapipe, vest): adkomst på tak. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Eiendommen har privat vannforsyning fra borebrønn. Ifølge tinglyst erklæring av 18.11.1959 har eiendommen rett til å legge vannledning over gnr. 28 bnr. 4, samt en ideell halvpart i dypbrønnanlegg, med likedelt ansvar for drift og reparasjoner. Dokumentasjon viser at vannkvaliteten i brønnen er utilfredsstillende, med varierende verdier av jern og mangan som har vært utenfor gjeldende krav. Det er etablert et vannrenseanlegg i kjelleren, men dette er ikke i drift og krever oppgradering. Eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløpsnett, men har privat avløpsanlegg bestående av tett tank for svartvann og egen gråvannstank. Gråvannstanken tømmes fast annethvert år i regi av GIVAS IKS. Selger opplyser at den tette tanken tømmes på fast tidspunkt i desember. Ved behov for hyppigere tømming må eier selv bestille tømming ved behov fra tømmefirmaet GIVAS har avtale med, og tømming faktureres per kubikkmeter tømt via GIVAS. GIVAS opplyser at dersom tømming ikke er bestilt innen utgangen av oktober, settes tanken på liste over tvungen tømming i november/desember. Det påløper også årlig kontroll- og tilsynsgebyr for slamtanker til kommunen. Eier har det fulle ansvaret for drift, vedlikehold og eventuelle pålegg om oppgradering av det private avløpsanlegget.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing og avløpsavgifter (slamtømming). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 3 934,- - Feiing: kr 1 339,- - Slam: kr 5 645,- - Eiendomsskatt: kr 6 955,- Totalt: kr 17 873,- Årsprognose for 2026 er kr 17 233,-.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - El-arbeider utført av Hagen & Lindstad AS 2024: - El-arbeider med installasjon av brytere, stikkontakter, downlights og nye kurser 2023: - Ombygging av toalettrom utført av Odal Maling og Vedlikehold AS og VVS Mester AS 2022: - Ny peis montert Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2022: - Oppussing av toalett i utleiedel 2021: - Etablert ny slamavskiller, kum og filtreringsgrøft 2010: - Oppført hagestue

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Eiendommen er en useksjonert selveid grunneiendom som i matrikkelen er registrert som en vertikaldelt tomannsbolig med to boenheter.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.