Vestsidevegen 107

Eiendommen har en fin beliggenhet i et landlig og etablert boligområde på vestsiden av Hurdal. Fra tomten og uteplassen er det flott utsikt utover det åpne landskapet og mot Hurdalsjøen, med skogkledde åser i bakkant. For barnefamilier er hverdagslogistikken oversiktlig. Både Hurdal Steinerskole og Hurdal skole og kultursenter ligger en kort kjøretur unna eiendommen. Kommunen har også et godt barnehagetilbud med blant annet Hurdal naturbarnehage og Hurdal barnehage innen rekkevidde med bil. Dagligvarehandelen gjøres i Hurdal sentrum hvor det finnes både Spar og Coop Prix med post i butikk. Fritidstilbudet i Hurdal er rikt for den som trives utendørs. Hurdalsjøen byr på badeplasser, fiske og muligheter for båt- og padleturer gjennom sommerhalvåret, i tillegg til fine sykkelruter langs vannet. På vinterstid byr kommunen på et godt løypenett for langrenn, og Hurdal Skisenter ligger en kjøretur unna med bakker for alle nivåer, kveldskjøring og eget barneområde. Fjellsjøkampen, det høyeste punktet i Akershus, er et populært mål for fotturer med vidstrakt utsikt. Offentlig kommunikasjon er lett tilgjengelig, med bussholdeplass på Rud nordre en kort spasertur fra boligen. Med bil er det grei adkomst sørover; Dal stasjon nås på rundt tjue minutter med bil for togreise inn mot Oslo, og kjøreturen til Oslo lufthavn Gardermoen tar rundt en halvtime.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2018 - 2040 (plan-ID 02391701), ikrafttrådt 13.06.2018. I kommuneplanen er 778 m² avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) (nåværende). Det foreligger et planforslag til rullering av arealdelen: Kommuneplanens arealdel 2026 - 2040 (plan-ID 32422601). Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR-områder kan det være bygge- og deleforbud. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR-kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR-områder kan ikke skje uten dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. I henhold til kommuneplanens bestemmelser punkt 18.1 er det i landbruks-, natur- og friluftsområdene generelt ikke tillatt å oppføre nye bygninger eller andre konstruksjoner og anlegg som ikke er ledd i stedbunden næring. Det samme gjelder fradeling til slike formål. Unntatt fra det generelle byggeforbudet er tiltak på eksisterende boligbebyggelse og fritidsbebyggelse som ikke er en del av gårdsbebyggelse. Eiendommen berøres av hensynssone H370 – Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler), med et berørt delareal på 536 m². I henhold til kommuneplanens bestemmelser punkt 11.8 kan høyspenningsanlegget generere elektromagnetiske felt utover hensynssonen. Konsekvenser for ny bebyggelse og anlegg, beregnet for personopphold, skal dokumenteres. Dette gjelder tiltak som berører hensynssonen for høyspenningsanlegg som kan medføre magnetfeltnivåer over 0,4 mikrotesla. Dokumentasjonen skal gi grunnlag for å vurdere bebyggelsens og anleggets plassering, og eventuelle avbøtende tiltak. Eiendommen berøres av hensynssone H290 – Andre støysoner, med et berørt delareal på 1 m². I henhold til kommuneplanens bestemmelser punkt 12.1 skal retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen T-1520 og retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016 legges til grunn for planlegging av ny bebyggelse til støyfølsomt bruksformål (boenheter, boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager). Grenseverdier i T-1442/2016, tabell 3 skal tilfredsstilles. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På områdeanalysen er området der eiendommen ligger, markert med gul støysone, det vil si potensiell risiko for støy fra vegtrafikk. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På aktsomhetskart for jord- og flomskred er området der eiendommen ligger markert med aktsomhetsområde, det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På aktsomhetskart for snøskred er området der eiendommen ligger, markert med aktsomhetssone for snøskred (sikkerhetsklasse S2 uten skogeffekt), det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel steinsprang, steinskred, løsmasseskred, fjellskred eller snøskred. Ta kontakt med kommunen eller Norges Geotekniske Institutt (NGI), www.ngi.no, dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene og ønsker mer detaljert informasjon om dette. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med høy aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. I henhold til kommuneplanens bestemmelser er det fare for radon i hele Hurdal kommune, og unntaksbestemmelsen i byggteknisk forskrift (TEK) § 13-5 tredje ledd er derfor ikke aktuell. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Det er gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen. Det er en støpt plate hvor det tidligere har stått en garasje.

Tomteareal er 1 058 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 057,6 m². Tomten består av hovedeiendommen gnr. 29 bnr. 11 (778,4 m²) og et tilhørende tilleggsareal med gnr. 29 bnr. 18 (279,2 m²). Tomten ligger i svakt skrånende terreng og er opparbeidet med plen, variert beplantning og en romslig gruset gårdsplass. På eiendommen står det også en frittstående utebod. Eiendommen har tinglyst veirett over gnr. 29 bnr. 3 frem til boligen. Grensene for begge teiger er nøyaktig oppmålt ved oppmålingsforretning i 2013, med en registrert nøyaktighet på 10 cm eller bedre. Kommunen opplyser at tilleggsarealet må følge hovedeiendommen.

Eneboligen går over to plan, kjeller samt krypkjeller og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, tv-stue, stue/kjøkken, soverom og bad/vaskerom. Loft: To soverom. Kjeller: Uinnredet kjellerrom. Krypkjeller: Kryperom. Fra stuen er det utgang til terrasse på 34 m². I tillegg er det oppført en utebod på 6 m² på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Enebolig oppført i 1954 og tilbygd i 1971, beliggende i landlige omgivelser i Hurdal. Boligen har gjennomgått flere vesentlige oppgraderinger, herunder etterisolering og ny trekledning i 2020, vinduer med 2-lags isolerglass fra 2020, samt installasjon av nytt Biovac infiltrasjonsanlegg med septiktank i 2023. Planløsningen er fordelt over tre plan med oppholdsrom i 1. etasje, to soverom i loftsetasjen og uinnredet kjellerareal. Våtrommet og kjelleren har et oppgraderingsbehov. Entré: Inngangspartiet har ytterdør i tre med glassfelt og leder inn til et lyst vindfang og videre til en gang med trappeløp til loftsetasjen og kjelleren. Her er det god plass til å henge fra seg ytterklær. Stue: Stuen er utstyrt med en pusset teglpipe med peis samt en luft-til-luft varmepumpe. Rommet ligger i åpen forbindelse med kjøkkenet og har flere soner med plass til både spisebord og sittegrupper. Fra stuen er det utgang via en to-fløyet terrassedør til en herlig terrasse på 34 m² med trykkimpregnerte terrassebord og malt tre-rekkverk. Terrassen har god plass til utemøbler og grill, og det er en fin utsikt utover Hurdalsjøen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i åpen løsning mot stuen og har en pen innredning med profilerte gråblå fronter, overskap med glass og malte flater over den laminerte kjøkkenbenken. Rommet er utstyrt med nedfelt komposittkum med ett-greps blandebatteri, mekanisk avtrekk med uttak til yttervegg over kokeplass, samt integrert koketopp, stekeovn og oppvaskmaskin. Bad/vaskerom: Badet i 1. etasje er innredet med baderomsinnredning med servant og ett-greps blandebatteri, toalett og dusjhjørne med innfellbare glassdører. Vaskerommet ligger plassert innenfor badet og er utstyrt med benk og opplegg for vaskemaskin. Det er bemerket i tilstandsrapporten at våtrommet har et oppgraderingsbehov. Soverom: I 1. etasje ligger et lyst soverom som opprinnelig var en del av den tilbygde stuen. Ombygging mellom rom godkjent for varig opphold er normalt ikke søknadspliktig. Rommet har god plass til både seng og oppbevaringsmøbler. Loft - To soverom: Loftsetasjen rommer to soverom under skråtaket, begge med adkomst fra trapperommet. Rommene er av svært god størrelse, men god plass til dobbeltseng, nattbord og garderobeløsninger. Lagringsmuligheter i kneveggene. Begge soverommene er malt i behagelige fargetoner. Kjeller: Kjelleretasjen består av et uinnredet kjellerrom med adkomst via trapp fra gangen, benyttet til lager og oppbevaring. Rommene i kjelleren har et oppgraderingsbehov og er beskrevet som fuktig. Overflater: Gulv: Laminat, belegg og fliser. Vegger: Malte flater og panel. Himling: Malte flater. Lagring: Frittstående utebod på 6 m², samt uinnredet kjellerrom på 19 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 06.10.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1954, bygget ut i 1971. Tradisjonelt bindingsverk bygd etter byggeårets krav og norm. Utvendig kledd med panel som er overflatebehandlet. Det er opplyst i tidligere takst at det er blåst inn isolasjon på 70-tallet og etterisolert og ny panel i 2020. Det er utført stikkprøver på panelen (ca. 10 stikkprøver) uten at det ble avdekket råteskadde bord. Grunnmur i betong, innvendig ubehandlet og utvendig slemmet. Bygningen har krypkjeller under lettbetongdekke, utført i støpt betong og lettbetong, med jordgrunn uten fuktsperre og registrert kapillært fuktopptrekk i betongringmur. Rom under terreng har grovstøpt betonggulv og vegger i betong med tresonitt. Etasjeskillere av trebjelkelag fra byggeår; det er målt ca. 16 mm høydeforskjell på gulv i trapperom i loftsetasje over en lengde på ca. 1 m. Eier kjenner ikke til byggegrunn. Tak: Kompakt saltak med sperrer. Taket er tekket med takplater. Tekkingen på opprinnelig del er skiftet i 2018 ifølge tidligere takst, og det er tatt høyde for at bygningsdelen for øvrig er eldre (kanskje fra 1971). Takrenner og beslag i lakkert metall. Yttertak er kun besiktiget fra bakkenivå. Pipe/Ildsted: Teglpipe som er pusset. Peis montert i stue. Tilsyn utført i september 2026 uten avvik. Elementpipe i utebod uten tilkoblet ildsted. Vinduer: 2-lags isolerglass med malte karmer fra 2020 ifølge tidligere takst. Et nytt soveromsvindu i 2026. Dører: Ytterdør i tre med glassfelt. To-fløyet terrassedør i trekarm med isolerglass. Innvendige finerte malte tredører fra byggeår samt innvendige profilerte dører, med hvitmalte lister rundt åpningene. Trapper/adkomst: Plassbygd trapp i tre til terrasse og platting ved inngangspartiet. Prefabrikert tretrapp som er malt innvendig, samt plassbygd trapp i tre til kjeller. Balkong/terrasse: Fra stue er det utgang til terrasse på ca. 34 m² med trykkimpregnerte terrassebord og rekkverk i malt treverk. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger av plast (rør-i-rør) samt noe eldre kobberrør i kjeller. Stoppekran i kjeller. Avløpsrør av PVC. Varmtvann fra Høiax 200 liters varmtvannsbereder av nyere type. Ventilasjon: Naturlig avtrekk over tak eller til yttervegg basert på termisk oppdrift, med tilluft via veggventiler/spalteventiler i vinduer og avtrekk via ventil på bad/kjøkken. Mekanisk avtrekk med uttak til vegg over kokeplass. Tekniske detaljer: Montert luft-til-luft-varmepumpe. Pulverapparat og batteridrevet røykvarsler montert (brannslukningsutstyret er ikke funksjonstestet). Elektrisk anlegg: Sikringsskap med skru og automatsikringer. 50 amp, 10 fordelerkurser. Ny måler montert. Takstmannen har ikke elektrofaglig kompetanse. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom under terreng | For rom under terreng er hulltaking ofte en forutsatt og viktig del av undersøkelsen. Hulltaking er likevel ikke foretatt da dette er unødvendig eller praktisk mulig. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Synlig fuktighet på mur eller gulv i kjeller indikerer fuktinntrengning fra grunn eller konstruksjon. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av materialer. Det er viktig å undersøke årsaken til fuktinntrengningen, herunder drenering, fuktsikring og ventilasjon. Nødvendige tiltak bør gjennomføres for å redusere fuktbelastningen, og eventuelle skader må utbedres for å sikre en varig løsning. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Kjelleren er uinnredet og benyttes sekundært (lager/bod), og fukt har med dagens bruk begrenset konsekvens. Likevel bør forholdet følges opp, da det kan indikere sviktende drenering, kapillæroppsug og generelt fuktbelastet konstruksjon. Dersom man vurderer å innrede kjelleren til oppholdsrom, er det viktig at dette gjøres med riktige tiltak som; utvendig isolering, drenering og fuktsikring, tilstrekkelig ventilasjon og oppvarming er viktige tiltak for å sikre en god konstruksjon. Det anbefales fagkyndig vurdering før eventuell bruksendring. Bygningsdelen må ses i sammenheng med fuktsikring/drenering og terrengforhold. - Fuktsikring og drenering | Det er påvist skade eller funksjonssvikt på fuktsikringssystemet. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist omfattende fuktinntrengning, fuktskade i konstruksjonen, avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag). Skade eller funksjonssvikt i fuktsikringssystemet kan føre til fuktinntrenging i konstruksjonen, med risiko for fuktskader, mugg, råte og redusert levetid. Det anbefales å utbedre eller fornye fuktsikringssystemet og kontrollere konstruksjonen for eventuelle følgeskader som følge av fuktpåvirkning. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å avdekke omfang av fuktproblemene, utbedre fuktkilden og gjennomføre nødvendige reparasjoner eller utskifting av skadede konstruksjonsdeler. Kjellere uten fuktsikring kan i seg selv fungere tilfredsstillende til teknisk bruk eller lager, men fuktgjennomslag medfører risiko for videre nedbrytning av konstruksjoner, lukt og muggvekst ved feil bruk. Forholdet vurderes ikke som kritisk så lenge kjelleren ikke benyttes til opphold, men det anbefales likevel jevnlig tilsyn og å unngå lagring av fuktømfintlige materialer inntil fuktsikring eventuelt forbedres. Tiltak som utvendig drenering og fuktsikring av grunnmur kan vurderes ved bruksendringer eller ved vedvarende fuktproblemer. - Bad/vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Rommet bør renoveres for å tilpasses annen bruk. Nye bad bør bygges etter gjeldende teknisk forskrift og våtromsnormer. Når boligen skifter eier, vil våtrommet ofte bli utsatt for en annen og mer intensiv bruk enn tidligere. Dette kan føre til at svakheter i eldre konstruksjoner utvikler seg raskere. Risikoen for fuktskader øker betydelig når badet brukes hyppigere etter en lengre periode med begrenset bruk. Dette gjelder spesielt eldre bad hvor tettesjikt og konstruksjoner har passert sin forventede levetid. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Alder på undertak og tekking (over 20–30 år) bidrar til økt risiko. Konsekvenser inkluderer gradvis fuktinntrengning over tid, som kan føre til redusert isolasjonsevne, råteskader i undertak og takkonstruksjon, samt økte energikostnader på grunn av varmetap. Mose- og algevekst indikerer utilstrekkelig vedlikehold, noe som kan akselerere nedbrytning og redusere levetiden med 5–10 år uten tiltak. Anbefalt tiltak: Regelmessig inspeksjon, rengjøring av overflater og forbedring av ventilering for å hindre videre utvikling. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er deformasjoner på takrenner. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Renner må rettes opp eller remonteres. Overvåk tilstanden jevnlig, spesielt ved nedbør, dette for å avdekke eventuelle lekkasjer. Takrenner og nedløp har som oppgave å lede regnvann bort fra taket og bygningen. Dersom de ikke renses jevnlig, kan løv og smuss tette disse. Dette gir dårlig avrenning og økt risiko for vann som renner over og ned langs fasaden eller ned mot grunnmuren. Det anbefales å rense renner og nedløp minst én gang i året. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Takkonstruksjon/loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er symptom på aktivitet fra biologiske skadegjørere. Det er mangelfull isolering på kryploftet. Deler av takkonstruksjonene er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skjolder indikerer at taket tidligere kan ha hatt lekkasje, og det kan ikke utelukkes at enkelte detaljer har vært utette. Det er ikke påvist tegn til pågående lekkasje på befaringsdagen. Ingen tiltak vurderes som nødvendige nå. Forholdet anses som historisk, men bør holdes under jevnlig oppsikt. Dette er en generell anbefaling da det er knyttet risiko til kaldloft og gjennomføringer i yttertak. Boligen er oppført uten dampsperre og har isolasjon etter eldre standard, med begrenset isolasjonstykkelse og ujevnt utførte sjikt. Manglende dampsperre gjør at fukt fra inneluften kan trenge inn i konstruksjonene og skape risiko for kondens. Dette kan over tid føre til redusert fuktskader eller utvikling av mugg og råte. Det anbefales å vurdere etterisolering og etablering av fuktsperre ved fremtidig rehabilitering. Risikoen ved manglende muligheter for inspeksjon av takkonstruksjonen kan føre til uventede og uoppdagede skader og/eller uoppdagede feil i eventuell utførelse av isolering osv. Ved å følge med på takets utside/innside og jevnlig vedlikeholde dette kan man redusere risikoen for uventede skader. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til aktiviteten, samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre angrep og skadeutvikling. Tilstedeværelse av mus kan medføre hygieniske forhold, luktproblemer og støy, samt risiko for skader på bygningskonstruksjoner og installasjoner. Mus kan gnage på isolasjon, treverk og elektriske ledninger, noe som kan føre til funksjonssvikt og i verste fall brannfare. Forekomst av mus indikerer at det finnes tilgjengelige adkomstveier til bygningen, ofte via sprekker, åpninger ved grunnmur, kledning, krypkjeller, ventiler eller gjennomføringer. Eldre boliger er særlig utsatt dersom tetting og sikring ikke er utført etter dagens standard. Det anbefales å etterisolere for å redusere kondensdannelse og fuktbelastning. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. - Yttervegger | Det er påvist at gnagesikring (musetetting) har stedvis åpninger. Musetettingene bør etterkontrolleres og utbedres. - Terrasser og plattinger | Normal vær og vindslitasje på terrassen. Terrassebordene og malt rekkverk har behov for overflatebehandling. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Ved kjøp av brukt bolig må det påregnes skjevheter på eldre etasjeskille grunnet krymp, belastning og aldersrelaterte nedbøyinger osv. Det er registrert noen høydeforskjeller i stue på ca. 1 cm. Oppretting må påregnes/forventes, men dette er ikke absolutt. Forhold med skjevheter anbefales holdt under oppsikt. Generelt; alle typer gulvbelegg har krav til underlaget og det vil være nødvendig med oppretting før eksempelvis legging av ny parkett. Dersom man legger parkett eller andre belegg uten å hensynta underlaget vil det høyst sannsynlig medføre oppsprekking i skjøter og knirk. - Krypkjeller | Det er ikke etablert fuktsperre mot terreng i krypkjelleren. Uten fuktsperre vil jordfukt og vanndamp fra grunnen stige opp og bidra til høy relativ luftfuktighet i rommet. Krypkjeller er en risikokonstruksjon for fuktproblematikk, da det er begrenset ventilasjon og ofte lav temperatur, noe som øker faren for kondens og mikrobiell vekst. Manglende fuktsperre gir økt risiko for mugg- og råteskader i treverk, korrosjon av metallbeslag og kjellerlukt som kan påvirke inneklima i tilstøtende oppholdsrom. Tiltaket bør være å legge en diffusjonstett plastduk over hele grunnen, med god overlapp og oppbrett mot grunnmur, for å hindre fukttransport fra grunnen. Det anbefales at arbeidet utføres i kombinasjon med kontroll av ventilasjon og generelle fuktforhold i krypkjelleren, for å sikre langvarig effekt. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Eier opplyser at det har vært registrert skadedyr. Det er observert fuktkrevende insekter i kjeller. Edderkopp kokonger i himling flere steder. Det er påvist inntrekksveier for gnagere. Det er åpning i musebånd på sydveggen. Opplysninger om skadedyr kan indikere risiko for skader på konstruksjonen og hygieniske utfordringer. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. Fuktkrevende insekter kan indikere fuktproblemer og risiko for skader i konstruksjonen. Inntrekksveier for gnagere gir økt risiko for skadedyr i konstruksjonen, med fare for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å tette åpninger og etablere gnagesikring for å hindre tilgang. Tilstedeværelse av mus kan medføre hygieniske forhold, luktproblemer og støy, samt risiko for skader på bygningskonstruksjoner og installasjoner. Mus kan gnage på isolasjon, treverk og elektriske ledninger, noe som kan føre til funksjonssvikt og i verste fall brannfare. Forekomst av mus indikerer at det finnes tilgjengelige adkomstveier til bygningen, ofte via sprekker, åpninger ved grunnmur, kledning, krypkjeller, ventiler eller gjennomføringer. Eldre boliger er særlig utsatt dersom tetting og sikring ikke er utført etter dagens standard. - Innvendige vannledninger | Det er påvist synlig kondensvann på eller dryppmerker fra kaldtvannsrør. Kondens på kaldtvannsrør kan føre til fuktskader på omkringliggende materialer og bidra til mugg- og råteutvikling over tid. Det anbefales å isolere rørene og forbedre ventilasjonen for å redusere kondensdannelse. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Konsekvens av for lite luftskifte er for høy luftfuktighet og vekst av uønsket mikroorganismer. Det vil i vinterhalvåret være synlig kondens i nedkant av vinduer. Tiltaket er å etablere tilstrekkelig luftskifte iht. teknisk forskrift. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. Det bør utføres service på anlegget. En luft/luft-varmepumpe gir effektiv og rimelig oppvarming – men den må ha jevnlig service for å fungere som den skal. Uten vedlikehold kan ytelsen svekkes, strømforbruket øke, og levetiden reduseres. I verste fall kan det føre til feil eller driftsstans, som blir kostbart å reparere. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Tilkobling med stikkontakt kan føre til overoppheting eller varmgang, og gir økt risiko for feil og svekket brannsikkerhet. For å lukke avviket må varmtvannsberederen tilkobles fast av autorisert installatør, i henhold til gjeldende standarder. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Lokal utbedring må utføres. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Flatt terreng inntil grunnmuren øker risikoen for vanninntrengning og høy fuktbelastning mot utvendig fuktsikring og drenssystem. Dersom fuktsikring og dreneringen samtidig er av ukjent eller eldre dato, kan kapasiteten være utilstrekkelig til å håndtere påkjenningen. Dette kan være en medvirkende årsak til de forhøyede fuktverdiene som er målt i kjellerrommene. Det anbefales derfor å justere terrenget slik at det etableres fall fra bygningen i tråd med anbefalingen på minimum 1:50 (2 cm per meter) over minst 3 meter. Tiltaket vil bidra til redusert vannbelastning og bedre funksjon for eksisterende fuktsikring og drenering. Helse, miljø og sikkerhet - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet (dvs. den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler). Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Snøfangere | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Boligen varmes opp ved hjelp av elektrisitet og vedfyring. Det er montert luft-til-luft varmepumpe og vedovn på stue. Panelovner på enkelte rom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. Vannrør er av PEL av ukjent alder. Eiendommen er tilknyttet egen septiktank. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale. Avløpsanlegget er et privat infiltrasjonsanlegg bestående av en trekamret slamavskiller i glassfiber på 4 m³, pumpekum med alarm for høy vannstand og et infiltrasjonsbed på ca. 50 m². Det slamavskilte avløpsvannet infiltreres deretter i stedlige masser til grunnvannet. Det foreligger utslippstillatelse datert 16.08.2023 og ferdigattest datert 12.10.2023. Avløpsrør er av plast. Eier er selv ansvarlig for drift og vedlikehold av eget renseanlegg og pumpekum. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen gnr. 29 bnr. 3. Veiretten er tinglyst den 13.06.2022. Ny eier må forvente å betale sin andel av kostnader til vedlike og snøbrøyting av adkomstveien.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter (slamtømming). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Nytt soveromsvindu med 2-lags isolerglass 2023: - Ny Biovac septiktank med infiltrasjonsfilter og tilhørende drenering utført av Biovac og Fagerli 2020: - Etterisolering og ny utvendig trekledning - Nye vinduer med 2-lags isolerglass 2018: - Ny taktekking på opprinnelig del 2013: - Nye overflater på bad og vaskerom

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.