Vågsvegen 286

Eigedommen ligg landleg, ope og tilbaketrekt til på Saga i Fjaler kommune, i eit område prega av landbruksareal, skog og spreidd busetnad. Bustaden er plassert i eit nordvendt, lett skråande terreng med flott utsyn over Sagepollen og dei omkringliggjande heiane og åsane. Småbruket grensar heilt ned mot sjøen ved pollen i nord. Her bur du uforstyrra med god plass rundt deg, der du kan nyte stilla og naturen med fjøra, skogen og turterrenget heilt innpå tunet. Kvardagen er praktisk innretta med gode samband til skule, barnehage og handel. Både Våge barne- og ungdomsskule og Våge barnehage ligg om lag seks kilometer unna, ein køyretur på under ti minutt frå eigedommen. I tilknyting til skulekrinsen finn du også Våge stadion med aktivitetshall og anlegg for fotball, ballspel og friidrett. Næraste busshaldeplass, Saga, ligg i gangavstand om lag hundre meter frå bustaden med bussruter langs Vågsvegen. Den daglege handelen tek du på Nærbutikken i Hellevik, ein køyretur på fire til fem minutt unna, eller hos Joker på Grytøyra. Til kommunesenteret Dale er det om lag 28 kilometer, noko som gjev ein køyretur på knappe ein halvtime langs fjorden. I Dale finn du eit fullverdig tenestetilbod med offentlege kontor, vidaregåande skule, helsetenester, butikkar, serveringsstader og fleire kultur- og idrettsbygg. Ytre Fjaler og området rundt byr elles på varierte naturopplevingar året rundt, anten du vil leggje ut på turstiane mot Dagsturhytta Vidsyn på Bygdeheia, nyte kystkulturen og sommararrangementa ved Hellevik kai, eller oppsøkje det historiske hamnemiljøet ved Korssund.

Eigedomen ligg i eit uregulert område, men området er i kommuneplanens arealdel avsett til LNFR (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift) og bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone. Kommuneplanens arealdel fastset framtidig arealbruk for området, og er — etter kommunestyret sitt vedtak — bindande for nye tiltak eller utviding av eksisterande tiltak. Det kan bety at det ikkje er tillate å gjenoppbyggje eigedomen ved totalskade, avhengig av kva arealformål som gjeld og korleis kommunen praktiserer plan- og bygningslova. Eigedomen omfattast av Kommuneplanens arealdel 2024-2036 (plan-ID 201803), med ikrafttredelse 21.03.2024. I kommuneplanen er 828 149 m² avsett til LNFR (areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknytta næringsverksemd basert på garden sitt ressursgrunnlag, noverande) og 3 883 m² avsett til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone (noverande). Gjeldande føresegner i kommuneplanen set mellom anna følgjande rammer for eigedomen: - § 5.1 LNF-område: «Nye bustader (kårbustad) og nye landbruksbygningar skal plasserast i tilknyting til eksisterande tun. Naudsynte bygningar og anlegg knytt til landbruksverksemd kan oppførast i 100-metersbeltet dersom bygning/anlegg vert plassert i tilknyting til eksisterande tunskipnad, jf. § 11-11 nr. 4 i plan- og bygningslova. Oppføringa skal primært skje i retning vekk frå sjøen.» - § 1.6.3 Byggjegrenser langs sjø og vassdrag: «Langs alle vassdrag er byggjegrensa sett til 30 meter frå strandlina om ikkje anna går fram av plankartet. Innan 100-metersbeltet langs sjø skal tiltak primært leggast på den sida av eksisterande bygning som vender vekk frå sjøen.» Eigedomen ligg i eit LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningslova § 11-7. LNFR-føremålet omfattar a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gardsrelatert næringsverksemd, og b) areal for spreidd bustad-, fritids- eller næringsbebyggelse. Som hovudregel kan området ikkje utviklast med tanke på bustadbygging eller annan bebygging, ettersom det skal takast omsyn til mellom anna allemannsretten, naturvern, landbruksinteresser og friluftsliv. I LNFR-område kan det vere bygge- og deleforbod, og det er normalt lite sannsynleg at ein får godkjent bruksendring av eksisterande bygningar eller oppføring av nye bygningar i strid med hovudregelen. I arealdelen av kommuneplanen kan det gå fram korleis LNFR-kategorien påverkar eigedomen. Reguleringa gjeld kommande tiltak; eksisterande bustader og fritidsbustader kan nyttast i tråd med tidlegare gjevne kommunale løyve, men LNFR-statusen kan få konsekvensar ved eventuell gjenreising, til dømes etter brann. Oppføring av nye bustader i LNFR-område kan berre skje etter dispensasjon, eller dersom det er heimla i gjeldande reguleringsplan. Kontakt meklar for nærare informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjende naturfarar. På kart/plan som meklar har motteke frå kommunen, er området der eigedomen ligg markert som faresone for ras og skred, til dømes leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Kommunen har vurdert skredrisikoen og gradert området etter sannsyn og konsekvens, og har på karta markert større soner og område som kan vere utsette for utgliding. Ifølgje Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det normalt ikkje rekna som farleg å bu på kvikkleire. For at kvikkleire skal føre til større skred, må terrenget ha tilstrekkeleg helning. Kvikkleire kollapsar først dersom massane vert overbelasta, til dømes gjennom gravearbeid, masseflytting eller andre typar anleggsverksemd. Det gjeld strenge krav til tiltak i kvikkleireområde. Kvikkleireskred kan òg utløysast av erosjon i bekkar og elver. Du finn meir informasjon og kart på Skrednett: www.skrednett.no. Dei fleste kommunar brukar marin grense (om lag 200 moh) som avgrensing for område der det kan vere kvikkleireførekomstar. Under marin grense skal det dokumenterast at krav til sikkerheit mot skred er oppfylte i samsvar med Byggteknisk forskrift (TEK) og NVE si rettleiing Sikkerheit mot kvikkleireskred. Det kan òg gjelde forbod mot tiltak og terrenginngrep i skredutsette område. Eigedomen ligg heilt eller delvis innanfor eit område der moglegheita for marin leire i grunnen er vurdert som stor (for torv og myr) og stort sett fråverande (for bart fjell og morenemateriale), og lausmassetype er vurdert som torv og myr, bart fjell og morenemateriale. For nærare informasjon om grunnforholda vert det rådd til å kontakte kommunen eller NVE. På kart frå kommunen ligg heile/delar av eigedomen i eit område som er markert som faresone for ras og skred, til dømes steinsprang, steinskred, lausmasseskred, fjellskred eller snøskred. I slike område kan det gjelde forbod, bruksmessige avgrensingar og/eller krav om sikringstiltak, mellom anna i samband med byggetiltak, terrenginngrep eller andre arbeid i eller nær faresona. For nærare informasjon om grunnforholda og aktuelt risikobilete for denne eigedomen, vert det rådd til å ta kontakt med kommunen eller Norges geotekniske institutt (NGI) — sjå www.ngi.no. Ifølgje områdeanalysen er eigedomen råka av aktsomheitsområde for jord- og flaumskred samt snøskred (sikkerheitsklasse S3 og sikkerheitsklasse S2 utan skogeffekt). På karta til kommunen ligg heile/delar av eigedomen i eit område som er markert som faresone for flaum. I slike område kan det gjelde forbod, bruksmessige avgrensingar og/eller krav om sikringstiltak, mellom anna ved byggetiltak, terrenginngrep eller andre arbeid i eller nær faresona. Kjøpar vert rådd til å ta kontakt med kommunen eller NVE for nærare informasjon om grunnforholda og kva konsekvensar faresonemerkinga kan ha for denne eigedomen. Ifølgje områdeanalysen ligg eigedomen innanfor aktsomheitsområde for flaum, og er registrert med berekna stormflo og havnivå i tryggleiksklasse F1 (20-års stormflo), F2 (200-års stormflo) og F3 (1000-års stormflo). Ifølgje områdeanalysen er aktsomheitsgraden for radon på eigedomen vurdert til moderat til låg. Kopi av situasjonskart, eigedomsrapport, reguleringsplanar med tilhøyrande føresegner m.m. ligg vedlagt i salsoppgåva eller kan fåast ved å vende seg til meklar. Interessentar vert oppmoda om å setje seg inn i desse dokumenta.

Eigedomen har pliktig medlemskap i veglag for felles gardsveg saman med gnr. 232 bnr. 1 Kviteblik, skipa ved jordskifte tinglyst 30.03.2017 (sak 1400-2015-0007). Veglaget har ansvar for vedlikehald og utbetring av vegen frå fylkesveg 65 ved brua over Sageelva til grensa mot Kviteblik. Kostnader til drift og vedlikehald vert fordelte etter fastsette andelar basert på bruken av eigedomane (25 % på denne eigedomen ved lik bruk, 33 % dersom eigedomen vert nytta som heilårsbustad og Kviteblik som fritidsbustad, eller 15 % dersom Kviteblik er heilårsbustad og denne eigedomen vert nytta som fritidsbustad). Leiarvervet i veglaget rullerer mellom eigarane, der eigaren av denne eigedomen er leiar i eitt år etter at eigaren av bnr. 1 har vore leiar i tre år. Eigeninnsats ved arbeid kan ytast etter andel.

Parkering i garasje med tre ledda portar og takoverbygg, samt på opparbeidd tun på eigen tomt.

Tomteareal er 832 056 m² på eiet tomt.

Eigd tomt på 832 056,2 m² fordelt over 25 teigar. Tunet rundt bygningsmassen er opparbeidd med grusa tilkomstveg og biloppstillingsplass, plenareal, beplanting og naturtomt. Bustadhuset ligg i eit nordvendt, skrått terreng med planert areal på nordsida og ein lågare støttemur i betong på sørsida. Eigedomen utgjer ein større landbrukseigedom med skog, beite og utmark, og grensar mot sjøen ved Sagepollen i nord, der eigedomen òg omfattar fleire separate holmar og skjer. Tilkomst til eigedomen skjer via felles gardsveg over Sageelva saman med gnr. 232 bnr. 1, organisert gjennom eit eige veglag med vedtekter og kostnadsfordeling fastsett ved rettsbok frå jordskifteretten. Det kviler òg tinglyst avtale om 132 kV høgspentluftleidning over eigedomen med tilhøyrande byggeforbodssone (14,5 meter til kvar side frå senterlinja) og ryddebelte på 29 meter. Tomtegrensa går ut i vegbana. Dette arealet kan ikkje reknast med ved berekning av utnyttingsgrad og bebygd areal. Grenselinjene har varierande nøyaktigheit; store delar av yttergrensene er digitaliserte frå eldre kart med låg nøyaktigheit, medan enkelte delstrekningar mot naboeigedommar er nøyaktig terrengmålte. Grensene mot sjøen og langs fylkesvegen er i hovudsak fastlagde med hjelpelinjer for høvesvis vannkant og vegkant.

Einebustad går over tre plan med følgjande innhald: Kjellar: To gangar, bad, stove, kontor, teknisk rom og uinnreidd kjellarrom. 1. etasje: Vindfang, gang, trapperom, bad, soverom, kjøkken og stove. 2. etasje: To soverom og uinnreidd loft. Altan med utgang frå 1. etasje og takterrasse over garasjedel. Eigedomen har i tillegg kårbolig, garasje med takoverbygg, kvernhus og driftsbygning. Det ligg ikkje føre bygningsteikningar frå Fjaler kommune. Det er ikkje kjent om bustaden er endra i høve til dei opphavlege, godkjende bygningsteikningane. Dei oppgitte romma er definerte av bygningssakkyndig i samsvar med vedlagd rapport, basert på dagens faktiske bruk, uavhengig av kva som er godkjent av bygningsstyresmaktene.

Våningshuset er oppført i 1981 og ligg fint til i landlege omgjevnader på Hellevik i Fjaler. Bustaden strekkjer seg over tre plan og byr på ein romsleg planløysing med fleire moderniserte overflater og installasjonar frå perioden 2017–2025, inkludert oppgradert kjøkken og fornya røyr-i-røyr-system. Frå hovudetasjen er det direkte utgang til både altan og ein stor takterrasse oppå garasjetaket. Entré: Vindfanget tek imot deg ved hovudinngangen i 1. etasje og leier vidare inn i gangen som bind etasjen saman. Her er det plass til oppheng av yttertøy og sko, samt trappeløp med tilkomst til både underetasjen og 2. etasje. Stue: Stova har store vindaugsflater som slepp inn rikeleg med dagslys og gjev fritt utsyn over dei grøne omgivnadene og vatnet. Rommet gjev god plass til både ei romsleg sofagruppe og spisebord. Ein vedovn tilknytt elementpipe og ei luft-til-luft-varmepumpe syter for oppvarming og lun stemning. Frå stova er det utgang via terrassedør og altandør til altan og takterrasse. Altan og takterrasse: Uteopphaldsareala gjev gode moglegheiter for møblering og opphald utandørs. Altanen er bygd i trekonstruksjon med tredekke og rekkverk, medan takterrassen har betongdekke etablert over underliggjande konstruksjon og garasjedel. Kjøkken: Kjøkkenet vart oppgradert i 2018 og er innreidd med kvit profilert innreiing av trefiberplater i over- og underskap. Benkeplata i laminat har nedfelt vask og platetopp, med våtromsplater på vegg over benk. Innreiinga omfattar steikeovn montert i høgskapseksjon, avtrekksvifte over platetopp med avtrekk ført til yttervegg, frittståande frys- og kjøleskap, samt opplegg for oppvaskmaskin under benk. Det er god plass til eit eige spisebord ved vindauget. Bad 1. etasje: Badet i hovudetasjen vart etablert i tidsrommet 2018/2019 og har flislagte golv, baderomsplater på veggar og himling av måla trefiberplater. Rommet er utstyrt med vegghengt innreiing med to vaskar, vegghengt toalett og eit større dusjkabinett i dusjhjørnet. Det er lagt opp tilkopling for vaskemaskin, og rommet er ventilert med elektrisk avtrekksvifte i yttervegg. Badet har eit oppgraderingsbehov. Soverom 1. etasje: Soverommet i 1. etasje har tilkomst frå gangen og har plass til dobbeltseng og garderobeløysing. 2. etasje: I 2. etasje finst to innreidde rom og eit uinnreidd loftareal. Romma har skråtak, teppegolv og måla platekledning på veggane. Vindauga i etasjen stettar ikkje dagens krav til rømming, og arealet er difor ikkje tilrådd til varig opphald. Underetasje: Underetasjen inneheld gang, bad, stue, kontor, gang 2, teknisk rom og uinnreidd kjellarrom. Romma under terreng har eit oppgraderingsbehov. Badet i underetasjen vart etablert i 2022 og har vinylbelegg med oppkant på golv, baderomsplater på veggar og eldre måla trefiberplater i himling. Rommet er utstyrt med vegghengt innreiing med vask, golvmontert toalett, dusjkabinett og elektrisk avtrekksvifte ført til utside vegg. Overflater: Golv: Laminat, golvbelegg og teppegolv. Rom under terreng har laminat og belegg på golv. Veggar: Måla og ubehandla trefiberplater og panel, trefiberplater med utsjånad som panel, trefiberplater med tapet/strier, samt pussa muroverflater. Rom under terreng har trefiberplater og panel ved påfôra konstruksjonar, og pussa muroverflater. Himling: Måla og ubehandla trefiberplater, samt enkelte overflater med ubehandla gipsplater. Lagring: I bustaden finst teknisk rom og uinnreidd kjellarrom i underetasjen, samt uinnreidd loft i 2. etasje. På eigedomen er det i tillegg frittståande garasje med takoverbygg, eldre driftsbygning med fjøsrom og løe, kvernhus samt sjøbu. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.

Det blir gjort merksam på at berre kvitevarer på kjøkkenet følgjer med ved overdraginga. Desse blir leverte utan nokon form for garanti, utover eventuell gjenværande leverandørgaranti.

Enkel adkomst inn på eigedomen frå offentleg veg. Vegen inn på eigedomen delast med nabobruk som ligg lenger opp i vegen.

Informasjonen er henta frå vedlagte tilstandsrapport, datert 02.10.2026. Bygning: Opphavleg bygning har ein høg alder, med enkelte fornyingar i perioden 2017–2025. Ytterveggar er oppførte i bindingsverk av trevirke med inntil 150 mm isolasjon, utvendig vindtetting og ståande trekledning. Rom under terreng har laminat og belegg på golv, trefiberplater og panel på påfôra konstruksjonar, samt pussa muroverflater. Grunnmuren er oppført av lettklinkerblokker med pussa overflater på truleg stripefundament av betong. Byggegrunnen er truleg utsprengde/planerte steinmassar. På sørsida av huset er det etablert ein lågare støttemur av betong. Tak: Takkonstruksjonen er utforma som saltak med plassbygde takstolar og berande undertak av trevirke, samt inntil 150 mm isolasjon i delar av konstruksjonen. Taktekkinga består av asfaltpapp. Takrenner og nedløp er av plast, med metallbeslag ved overgang til vindskier, bly og formbart belegg ved overgang til pussa pipeløp, samt luftehatt av stål. Pipe/Eldstad: Eit pipeløp av lettklinkerelement med pussa overflater. Sotluke er plassert i underetasjen og feieluke i 2. etasje. Det er montert vedovn i stova i 1. etasje. Vindauge: Vindauge med karm i trevirke og tolags glas. Størstedelen er frå byggeåret, men enkelte vindauge er skifta i nyare tid. Dører: Ytterdør i 1. etasje av trevirke med vindauge i fast sidefelt, og ytterdør i underetasje av trevirke med vindaugsfelt. Altandør og nyare terrassedør er av trevirke med vindaugsfelt. Innvendig er det formpressa dører samt dører i trevirke og finer. Trapper/tilkomst: Utvendig kortare trapp til inngangsparti i 1. etasje er støypt i betong. Innvendig trapp til underetasje og trapp til 2. etasje er av trevirke. Balkong/terrasse: Altan med konstruksjon, dekke og rekkverk i trevirke. Takterrasse med betongdekke og understøttande konstruksjon av lettklinkermur samt rekkverk av trevirke. VVS-installasjonar: Vassrøyr av plast i røyr-i-røyr-anlegg med fordelarskap og open fordeling i teknisk rom. Hovudstoppekran er plassert på teknisk rom i underetasjen. Avløpsrøyr er av plast av ulik alder. Varmtvasstank er montert på golv i teknisk rom. Boreholspumpe og trykktank med tilbakeslagsventil er etablert i teknisk rom i underetasjen og opplyst skifta i 2026. Ventilasjon: Bygningen har naturleg ventilasjon med ventilar i ytterveggar og vindaugskarmar, samt periodisk avtrekk med elektriske avtrekksvifter frå våtrom og kjøkken ført til utvendig vegg. Tekniske detaljar: Luft-til-luft-varmepumpe er montert i stova i 1. etasje. Kårbolig: Grunnmur av natursteinsmur. Ytterveggar av tømmer og/eller bindingsverk med utvendig trekledning. Saltak med sperrer i trevirke og taktekking av eternittplater. Eldre vindauge og dører. Bygningen er til nedfalls med svikt i fleire konstruksjonar, og er ikkje synfart innvendig av omsyn til tryggleik. Garasje: Grunnmur av betong og noko lettklinkermur. Golv av betong i framre del og trevirke i bakre del. Ytterveggar av bindingsverk med utvendig trekledning. Pulttak med taktekking av stålplater og tre ledda garasjeportar. Garasjen har tilbygg mot aust med større takoverbygg. Kvernhus: Eldre kvernhus med grunnmur av naturstein, bjelkelag og golv av trevirke, samt ytterveggar av bindingsverk med utvendig kledning av metallplater og trebord. Saltak med taktekking av stålplater. Bygningen er i dårleg stand med fleire svekka konstruksjonar. Driftsbygning: Eldre driftsbygning med grunnmur av steinmur og tradisjonell grindekonstruksjon i trevirke med utvendig trekledning. Saltak med stålpanner/stålplater. Bygningen inneheld eldre fjøsrom og løe med høytørke, samt enkel låvebru. Bygningen er i dårleg stand med fleire svekka konstruksjonar. Det elektriske anlegget er hovudsakleg skjult og av noko ulik alder. Sikringsskap med automatiske sikringar og straumavlesar er plassert i gang i 1. etasje, og det er eit mindre sikringsskap i underetasjen. Alle bygningsdelar og installasjonar har avgrensa levetid. Konstruksjonane er bygd etter lov og forskrift som tek utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikkje tilfredsstille krava i dag. Med omsyn til den tekniske standarden på bygningane vert det vist til vedlagde tilstandsrapport fra takstmann Peder Johann Ness Tveit datert 02.10.2026, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 3 (TG3) og tilstandsgrad 2 (TG2). Interessentar vert oppmoda til å sette seg grundig inn i desse punkta samt eigenerklæringa som ligg ved salsoppgåva før det vert lagt inn bod på eigedomen. Meklar gjer elles merksam på kjøpar si undersøkingsplikt med heimel i avhendingslova. Nedanfor finn ein ei kort oppsummering av det den bygningssakyndige har beskrive av avvik ved bustaden som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3) OG TG IU (Ikkje undersøkt). TG3 med store eller alvorlege avvik: - 1. etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Rekvirent opplyser at dusjkabinett ikkje er fullt ut funksjonelt. Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Konsekvens/tiltak: Dusjkabinettet bør utbedres eller skiftes for å sikre full funksjonalitet og hindre videre forringelse eller lekkasjer, som kan føre til fuktskader på omkringliggende konstruksjoner. Det bør etableres en løsning som gjør det mulig å oppdage lekkasjer fra den innebygde sisternen, for eksempel ved å lage en drensspalte. Konsekvensen av manglende synliggjøring er at eventuelle lekkasjer kan forbli uoppdaget over tid, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og følgeskader i konstruksjonen. Hent inn dokumentasjon på eventuell annen etablert løsning for lekkasjesikring. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 TG2 med avvik som kan krevje tiltak: - Utvendig > Taktekking: Det er påvist tilvekst av mose, ujamnheiter og andre symptom på svekking, og vanntett sjikt er eldre enn 18 år. - Utvendig > Nedløp, beslag og skorsteiner over tak: Avvik i beslagløysingar, mangelfull bortleiing av vatn frå taknedløp ved grunnmur, overgang ute av stilling, samt manglande snøfangarar og feiaradkomst. - Utvendig > Takkonstruksjon/Loft: Misfarging på undertak og sperrer, avgrensa ventilering, fuktsymptom ved pipeløp, punktert/manglande dampsperre samt takpapp over isolasjon på kneloft. - Utvendig > Yttervegger/Veggkonstruksjon: Spreidde råteskadar og sprekker i utvendig kledning samt manglande musetetting. - Utvendig > Vinduer og takvinduer/takluker/overlys: Punkterte/sprukne ruter, treg funksjon, kondensering, mangelfulle innsettingsdetaljar, slitte/råteskadde karmar og isolerglasruter eldre enn 35 år. - Utvendig > Ytterdører: Påvist utettheit og opning mellom dørblad og dørkarm. - Utvendig > Takterrasser: Teikn på svekka konstruksjon med synleg rustande armering i betongdekket, vanntett sjikt eldre enn 18 år, ubeskytta isopor i garasjehimling, samt rekkverk med for store opningar og for låg høgd. - Innvendig > Overflater - gulv: Golvoverflater har fleire delar og overgangar som ikkje er ferdigstilte. - Innvendig > Overflater - vegger og himlinger: Slitasje, sår, skadar og misfarging, samt overflater og rom som ikkje er ferdigstilte. - Innvendig > Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje): Høgt fuktnivå målt i påfôra veggkonstruksjon samt indikasjonar på fuktgjennomtrenging i kjellarmur. - Innvendig > Skadedyr og fuktkrevende insekter: Registrert spor etter gnagarar i 2. etasje og på kneloft av ukjent omfang. - 1. etasje Bad > Dokumentasjon for våtrom: Det ligg ikkje føre dokumentert utføring av vanntett sjikt. - 1. etasje Bad > Overflater, vegger og himling: Vindu/dør med ikkje-fuktbestandige materiale i våtsona. - 1. etasje Bad > Overflater gulv: Avvik i fallforhold til sluk mot dagens forskriftskrav, samt bom i enkelte fliser. - 1. etasje Bad > Vanntett sjikt, membran og sluk: Mangelfull/feil utføring rundt rørgjennomføring for avløp i vegg samt utilstrekkeleg oppkanthøgd for vanntett sjikt. - 1. etasje Bad > Ventilasjon: Rommet manglar tilluftsventilering. - Kjeller Bad > Dokumentasjon for våtrom: Det ligg ikkje føre dokumentert utføring av vanntett sjikt. - Kjeller Bad > Overflater, vegger og himling: Eldre hol i himlingsplater. - Kjeller Bad > Overflater gulv: Avvik i fallforhold med motfall på delar av golvet. - Kjeller Bad > Vanntett sjikt, membran og sluk: Sluk har avgrensa tilkomst for inspeksjon og reinsing og er ufullstendig undersøkt. - Kjeller Bad > Ventilasjon: Rommet manglar tilluftsventilering. - 1. etasje Kjøkken > Overflater og innredning: Manglande lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum samt defekt oppvaskmaskin. - 1. etasje Kjøkken > Avtrekk: Laust deksel over avtrekksvifte. - Tekniske installasjoner > Innvendige avløpsrør: Manglande lufting og stakemoglegheit på avløpsanlegget samt eldre ABS-plastrøyr med usikker framtidig funksjon. - Tomteforhold > Fuktsikring og drenering: Sannsynleg manglande utvendig fuktsikring, forhøga fuktnivå i kjellarkonstruksjon samt misfarging og salt-/kalkutslag på innvendig mur. - Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter: Sprekker i muren ved tilbygd garasje samt utilstrekkeleg tetting rundt rørgjennomføring i grunnmur. Helse, miljø og sikkerhet: • Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere • Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. • Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. • Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav. • Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. • Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. • Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. • Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. • Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. • Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. • Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. • Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. • Trappen har dårlig funksjonalitet - den har liten frihøyde mellom repos og himling. • Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. • Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. • Det er synlig at enkelte kabler ikke er tilstrekkelig festet. • Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget (ikke fremlagt). • Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. • Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Håndslukkingsapparat er eldre enn 10 år. Oppsummeringa over er ikkje uttømmande, og du vert oppmoda til å lese og setje deg grundig inn i alt salsmateriell. For ordens skuld nemner vi at TGIU står for «tilstandsgrad ikkje undersøkt», til dømes fordi ein del av bygget ikkje har vore tilgjengeleg for inspeksjon. Desse delane kan dermed ha feil eller manglar som ikkje er avdekte.

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Luft-til-luft-varmepumpe og vedovn i stova i 1. etasje. Elles elektrisk oppvarming. Dersom rom ikkje har vegg- eller fastmonterte varmekjelder ved vising, følgjer dette heller ikkje med. Tilstandsrapporten beskriv den tekniske tilstanden til byggverket. Det er ikkje utført kontroll av dei elektriske installasjonane (el-takst) sjølv om bygningssakkunnig kan ha knytt kommentarar til el-anlegget ut frå heilt enkle vurderingskriterium. Sidan el-anlegget ikkje er kontrollert, er det ikkje usannsynleg at det seinare kan bli avdekt avvik frå dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Vidare må kjøpar vere førebudd på at det kan måtte gjerast oppgraderingar på grunn av slitasje, manglande vedlikehald, arbeid som er utført av ufaglærte, alder eller tekniske løysingar som ikkje held dagens standard. I Noreg er det ei av oppgåvene til «Det lokale eltilsynet» (DLE) å utføre tilsyn med elektriske anlegg i bustader og fritidsbustader. Alle bustader skal ha periodisk kontroll kvart 20. år, og hytter/fritidsbustader blir kontrollerte kvart 30. år. El-anlegget er ein bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling. Ein må difor rekne med at dagens anlegg ikkje nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparat eller rehabilitering av bad med varmekablar, samt installeringar for elbilladar.

Det er ikkje bestilt Norgespris på straum for eigedomen.

Tilkomst til eigedomen er frå offentleg veg (fylkesveg 5655) over på felles privat veg med grusdekke. Privat veg blir vedlikehalden av brukarane, der utgifter til drift og vedlikehald er regulerte gjennom eit veglag fastsett ved jordskifte frå 2016 (med ein kostnadsdel på 25 % for denne eigedomen ved lik bruk). Vassforsyning og avlaupsnett er privat, og utgifter til drift og vedlikehald må dekkjast av eigar og dei som er tilknytte. Eigedomen har tilgang til vatn frå privat vasskjelde borehol. Vasskvalitet og eventuell vasspumpe er ikkje kontrollerte, og det kan vere avgrensa kapasitet. Boreholspumpe og trykktank med tilbakeslagsventil er etablerte i teknisk rom og opplyst skifta i 2026. Eigedomen er tilknytt eigen septiktank (slamavskiljar på 4 m³). Det ligg føre kommunal tømmeavtale gjennom Sunnfjord Miljøverk med tømming kvart andre år. Siste tømming var 17.02.2025.

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på hjem.no, finn.no, via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar. Bod må ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar. Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag. Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet. Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva. Dersom kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i bod om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.

Overtaking etter at konsesjonsvedtak ligg føre. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.

Seljar har teikna bustadseljarforsikring hos Fremtind. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan du kontakte meklar for å få kontaktinformasjon til bustadseljarforsikringa til seljar. Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast "innan rimeleg tid". Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga. Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.

Dette inkluderer renovasjon, avlaupsavgifter og feiing. Den totale årlege kostnaden vil variere etter eige forbruk. Renovasjon frå Sunnfjord Miljøverk har ein grunnpris på kr 4 200,- for 2026. Gebyret gjeld for to bueiningar (totalt kr 8 400,- for 2026). Årsgebyr for slamtømming frå Sunnfjord Miljøverk utgjer kr 2 225,-. Kommunale gebyr er ein kombinasjon av forskot, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert teneste. Kommunen kjenner ikkje samla gebyr for ein eigedom for eit år før året er omme. I tillegg kjem eigedomsskatt på kr 2 407,- for 2026.

Følgjande moderniseringar er utført dei seinare åra: 2026: - Boreholspumpe og trykktank med tilbakeslagsventil skifta, utført av VVS Service Rune Berge AS 2023: - Innlagt fiber 2022: - Nytt bad etablert i kjellar med baderomsplater på veggar, måla trefiberplater i himling, vinylbelegg på golv, baderomsinnreiing med vask, golvmontert toalett og dusjkabinett, utført av Lammetun Bygg Frode Bjarte Haugen, Fristad Elektro AS, Audun Ringereide og VVS Service Rune Berge AS 2021: - Nye innvendige vassleidningar med plastrøyr i røyr-i-røyr-anlegg og fordelarskåp, utført av VVS Service Rune Berge AS - Luft-til-luft-varmepumpe montert i stove i 1. etasje, tilkopla av Fristad Elektro - Utbetring av takrenner med ekstranedløp ved balkong og utskifting av sprokne parti - Ny kjellardør sett inn, utført av Vestbygg 2018: - Nytt bad i 1. etasje med baderomsplater på veggar, flislagt golv, baderomsinnreiing med to vaskar, vegghengt toalett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin - Kjøkken fornya med profilert innreiing, laminatbenkeplate med nedfelt vask og platetopp, våtromsplater over benk og avtrekksvifte - Ny terrassedør og fem nye vindauge monterte 2017: - Varmtvassberedar montert i teknisk rom Ifølgje egenerklæringa til seljar er følgjande arbeid utført: 2018: - Peis sett inn

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Eigedomen er ein sjølveigande landbrukseigedom (grunneigedom) der det i matrikkelen er registrert to bueiningar (våningshus og kårbolig). Utleige av eigedomen eller delar av denne er i utgangspunktet ikkje underlagt særskilde privatrettslege avgrensingar, men eventuell utleige føreset at areala og bueiningane er godkjende for buformål etter plan- og bygningslova.

Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette, for meir informasjon vedrørande radon sjå www.dsa.no. Kjøpar overtek frå overtakingsdagen ansvaret for eventuelle utbetringstiltak som seinare må setjast i gang og betalast. Eigedommen ligg i eit område med moderat til låg aktsamheit for radon. Bygget er ikkje utført med radonsperre.

Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mange Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvarkan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgiver skal i budskjema avgi egenerklæring ombudgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.

Odelsrett: Det er er ikkje odel på eigedomen.
Konsesjon: Eigedomen er konsesjonspliktig og har bu- og driveplikt i etter Konsesjonslova og jordlova sine bestemmingar. Vedrørande konsesjon gjeld følgande ved dette salet: Seljar har risikoen for at det er avtalt for høg kjøpesum etter konsesjonslov § 9a. Kvar av partane kan i så fall fri seg frå avtalen ved skriftleg melding til meklar. Partane kan ikkje fremje krav mot kvarandre som følgje av slik oppseiing av avtalen. Kjøpar har risikoen for at konsesjon vert nekta med grunnlag i konsesjonslov sine andre bestemmingar, med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd. Dersom den situasjonen skulle oppstå at kjøpar ikkje får konsesjon grunna i dei forholda som er vist til i konsesjonslova sine andre bestemmelsar med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd, skal oppgjeret til seljar ligge føre som avtalt i § 1 i kontrakten, men då 2 månader frå endeleg vedtak om avslag. Naudsynt sikkerheit for kjøpesummen må i eit slikt tilfelle opprettast som tredjemannspant i eigedomen, og seljar pliktar å underteikne på pantedokument for tredjemannspant, dersom partane ikkje innan 2 veker frå endeleg avslag på konsesjonen vert enige om anna sikkerheit. Konsejonslova § 9 og § 9a har slik ordlyd: § 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. § 9 a - (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom). Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget.