Kyrkjebakken 31

Eigedomen ligg ved Kyrkjebakken i eit etablert og roleg bustadområde sentralt i Leikanger på Stadlandet. Bustaden er plassert i eit skrånande terreng der skogkanten og høgdene ligg like bak huset, medan framsida opnar seg mot eit ope kystlandskap. Frå eigedomen og den romslege terrassen er det flott utsikt utover Vanylvsfjorden, dei markante fjellformasjonane på motsett side og den lokale bygdebusetnaden med Leikanger kyrkje like nedanfor. I Leikanger har du dei viktigaste kvardagsfunksjonane lett tilgjengelege. For familiar med born ligg både Stad kommune Leikvang barnehage og Stadlandet skule for 1. til 10. trinn om lag ein og ein halv kilometer frå heimen, noko som gjer vegen til skule og barnehage enkel med anten til fots, sykkel eller ein kort biltur. Nærområdet dekkjer også dei daglege innkjøpa, der du finn både Joker Stadlandet og Bunnpris Stad med PostNord-tenester ein kort køyretur unna. Kollektivtilbodet er godt ivareteke med busshaldeplass ved Stadlandet eldrebolig, berre ein kort gåtur på rundt tre hundre meter frå bustaden. Omgjevnadene på Stadlandet byr på unike naturopplevingar og eit breitt spekter av fritidstilbod gjennom heile året. I nærområdet ligg Stadlandet stadion med aktivitetshall, fotballbane, friidrettsfasilitetar og sandvolleyballbane. Turløypenettet på halvøya er omfattande, og du kan blant anna gå tur opp til dagsturhytta Havglimt i Lia ovanfor Leikanger for å nyte utsikta mot Vanylvsgapet. Frå eigedomen er det også ein køyretur ut til dei kjende surfestrendene i Hoddevik og Ervik, det historiske Dragseidet og det mektige platået på Vestkapp. Til kommunesenteret Nordfjordeid er det om lag 73 kilometer.

Eigedomen er omfatta av reguleringsplan Dragseidet, vedteken 29.06.1995, med formål spesialområde; vern av kulturlandskap. I føresegnene til reguleringsplan Dragseidet § 4 heiter det: «Innanfor reguleringsplanområdet kan beiting og eventuelt anna tradisjonell landskapspleie utførast for å oppretthalde eller betre området sin kvalitet. Grøfting, oppdyrking, planting eller andre fysiske terrenginngrep er ikkje tillete, utan etter samtykke frå kulturseksjonen i fylkeskommunen og kommunen, jf. Lov om kulturminne § 8, 1. pkt.» Eigedomen omfattast av Arealdelen i kommuneplanen for Selje 2017-2029 (plan-ID 1441201701), vedteken 09.11.2017. Arealbruken er i planen avsett til LNRF-formål. I kommuneplanen er 834 m² avsett til LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (noverande). I føresegner til kommuneplanen § 1.2.1 heiter det at reguleringsplanar som er vist med skravur for omsynssone H910 og PlanID-nummer på plankartet skal vidareførast, og gjeld foran arealformålet i kommuneplanen dersom det er motstrid. Dette gjeld reguleringsplan 1441199502 Dragseidet. Eigedomen ligg i eit LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningslova § 11-7. LNFR-føremålet omfattar a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gardsrelatert næringsverksemd, og b) areal for spreidd bustad-, fritids- eller næringsbebyggelse. Som hovudregel kan området ikkje utviklast med tanke på bustadbygging eller annan bebygging, ettersom det skal takast omsyn til mellom anna allemannsretten, naturvern, landbruksinteresser og friluftsliv. I LNFR-område kan det vere bygge- og deleforbod, og det er normalt lite sannsynleg at ein får godkjent bruksendring av eksisterande bygningar eller oppføring av nye bygningar i strid med hovudregelen. I arealdelen av kommuneplanen kan det gå fram korleis LNFR-kategorien påverkar eigedomen. Reguleringa gjeld kommande tiltak; eksisterande bustader og fritidsbustader kan nyttast i tråd med tidlegare gjevne kommunale løyve, men LNFR-statusen kan få konsekvensar ved eventuell gjenreising, til dømes etter brann. Oppføring av nye bustader i LNFR-område kan berre skje etter dispensasjon, eller dersom det er heimla i gjeldande reguleringsplan. Kontakt meklar for nærare informasjon. Eigedomen vert råka av følgjande omsynssoner: - Omsynssone H570_: Bevaring kulturmiljø (delareal 165 m²) Omsynssona skal sikre at kulturminne og kulturmiljø vert tekne vare på. Før ombygging eller riving av eldre bygningar vert avgjort, skal det innhentast fråsegn frå fylkeskommunen som antikvarisk styresmakt. For bygningar som i seg sjølv eller som del av bygningsmiljø har historisk, arkitektonisk eller annan kulturell verdi, kan kommunen krevje at det vert teke omsyn til desse verdiane ved endring av tak, fasadar, vindauge og dører, og at materialbruk og fargar vert vidareførte eller tilbakeførte. - Omsynssone H910: Reguleringsplan skal framleis gjelde (delareal 165 m²) Omsynssona fastset at gjeldande reguleringsplan 1441199502 Dragseidet (vedteken 29.06.1995) skal vidareførast og gjeld framfor arealformålet i kommuneplanen ved motstrid. Kopi av situasjonskart, eigedomsrapport, reguleringsplanar med tilhøyrande føresegner m.m. ligg vedlagt i salsoppgåva eller kan fåast ved å vende seg til meklar. Interessentar vert oppmoda om å setje seg inn i desse dokumenta.

Denne eigedomen nyttar i dag parkeringsplass (i oppkøyrsel langs tomtegrensa). Det ligg ikkje føre nokon skriftleg avtale om dette, og kjøpar har difor risikoen for at plassen ikkje kan nyttast vidare.

Tomteareal er 834 m² på eiet tomt.

Eigd tomt på 834,4 m². Tomta ligg i lett skråa terreng og er opparbeidd med plen, prydbuskar, asfaltert oppkøyrsel og gruslagd biloppstillingsplass. Grensa mot nordaust langs Kyrkjebakken følgjer vegkanten som ei hjelpelinje og er ikkje koordinatfesta. Eigedomen vart oppretta ved skylddeling i 1952 og grensene har varierande nøyaktigheit i matrikkelen, og det vert difor teke atterhald om at arealet kan avvike ved ei eventuell framtidig oppmåling.

Einebustad går over tre plan med følgjande innhald: Underetasje: Hall m/trapp og fire bodar. 1. etasje: Hall m/trapp, bad, stove og kjøkken. Loft: Hall m/trapp, fire soverom og bod. Frå stova i 1. etasje er det utgang til ein balkong på 82 m². Det ligg ikkje føre bygningsteikningar frå Stad kommune. Det er ikkje kjent om bustaden er endra i høve til dei opphavlege, godkjende bygningsteikningane. Dei oppgitte romma er definerte av bygningssakkyndig i samsvar med vedlagd rapport, basert på dagens faktiske bruk, uavhengig av kva som er godkjent av bygningsstyresmaktene.

Einebustad over tre plan oppført i 1956, fint etablert i terrenget med utsikt mot fjorden. Bustaden fekk ei omfattande utvendig oppgradering i 2017 med ny taktekking av sandbelagte stålplater, ny liggjande trekledning og nye vindauge på loft og kjøkken, i tillegg til ein stor veranda som strekkjer seg rundt tre sider av huset. Innvendig vart kjøkkenet fornya i 2019, medan delar av underetasjen og badet har oppgraderingsbehov. Entré: Hallen i hovudetasjen har lakkert ytterdør frå 2017 med glasfelt. Rommet har laminat på golvet, fabrikkmålte panelplater på veggane og innfelte downlights i himlinga. Herfrå er det trappesamband vidare til både loftsetasjen og underetasjen. Stove: Stova har laminatgolv, fabrikkmålte panelplater og innfelte downlights. Rommet har god plass til både sofagruppe og spisebord. I rommet står ein vedomn frå Jøtul tilknytt mursteinspipe, og ei luft-til-luft-varmepumpe syter for oppvarming. Frå stova er det utgang via balkongdør frå 2017 til den store verandaen. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning frå 2019 med glatte frontar, avlange handtak i børsta stål og demping i skuffer og skåpdører. Benkeplata er i laminat med steinimitasjon og har planlimt oppvaskkum i børsta stål med to kummar og avrenningsbrett. Kjøkkenet har frittståande kvitevarer, glasplate som sprutvern bak komfyren, fuktsensor under oppvaskmaskinen og under skåpet ved oppvaskkummen, samt ventilator med avtrekk til friluft. Rommet har vindauge med tolags glas frå 2017. Veranda: Verandaen i trekonstruksjon vart oppført i 2017 og strekkjer seg langs nordaust-, søraust- og sørvestsida av bygningen. Uteplassen har terrassebord, rekkverk av tre med ståande bord og god plass til fleire sitjegrupper. Bad: Rommet er utstyrt med dusjkabinett, servantinnredning, golvmontert toalett, opplegg for vaskemaskin og elektrisk avtrekksvifte. Golvet har vinylbelegg, veggane har malte panelplater og himlinga har takess-plater. Vindauget er frå 2017. Fire soverom: Loftsetasjen inneheld fire soverom med laminat på golva og fabrikkmålte panelplater på veggane. Romma har skråtak, innfelte downlights og vindauge frå 2017. Underetasje: Romma i underetasjen har eit oppgraderingsbehov og omfattar hall med trapp samt fire boder. Romma har dels tregolv på tilfararar og dels støpt betong, med overflater av trepanel og synlege murveggar. Overflater: Golv: Laminat på loft og i 1. etasje (stove, kjøkken og hall). Underetasjen har tregolv på tilfararar i hall og éi bod, samt betong i øvrige rom. Vinylbelegg på bad. Veggar: Fabrikkmålte panelplater på loft og i 1. etasje (stove, kjøkken og hall). Målte panelplater på bad. Underetasjen har trepanel i hall og éi bod, samt murveggar i bodene. Himling: Takplater og takess-plater på loft, i 1. etasje og delvis i underetasjen, med profilerte lister og skyggelister på loftet. Underetasjen har himlingar av trepanel og takess-plater. Lagring: Underetasjen har fire boder. Loftsetasjen har bod. Kaldloft med golv over delar av arealet og adkomst via luke med stige. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.

Kvitevarer på kjøkken medføljer. Desse blir leverte utan nokon form for garanti, utover eventuell gjenværande leverandørgaranti.

Sjå kart i salsoppgåva for beskriving av tilkomst.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 28.09.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1956. Ytterveggene vurderes å være oppført i bindingsverk eller reisverk og er utvendig kledd med liggende, dobbeltfalset trekledning fra 2017 med luftespalte og musebånd bak kledningen. Etasjeskilleren er utført som trebjelkelag, mens gulvet i underetasjen består av støpt betong med tilfarere i enkelte rom. Underetasjen har hall med trapp og fire boder, hvor deler av gulvet er oppforet med tre på tilfarere over betong og øvrige arealer har synlig betonggulv. Grunnmuren er utført dels i betong og dels i betongmurstein. Byggegrunn er ikke kjent eller dokumentert. Tak: Saltak med sperrer av tre og ca. 40 graders takvinkel, tekket med sandbelagte stålplater fra 2017. Undertaket består av rupanel. Kaldloftet har luke med stigetilkomst, ventil i hver gavl og gulv over omtrent halvparten av arealet. Takrenner og nedløp er utført i aluminium, og skorsteinen er tekket inn med beslag samt utstyrt med pipehatt fra 2017 og stigetrinn for feier. Pipe/Ildsted: Boligen har en mursteinspipe med feieluke på kaldloftet og sotluke i bod mot nordvest. I stuen er det montert en vedovn fra Jøtul. Vinduer: Vinduene har trekarmer og varierer i alder og glasstype. Vinduene på loftet og kjøkkenvinduet har lakkerte trekarmer med tolags glass fra 2017, mens stuevinduene har malte trekarmer med tolags glass fra 1993. Kjellervinduene omfatter ubehandlede trekarmer med tolags glass fra 1984 samt vinduer med ettlags glass. Dører: Hovedytterdøren er en lakkert dør med glassfelt fra 2017. Balkongdøren fra stuen er utført i lakkert tre med tolags glass fra 2017. Underetasjen har en eldre ytterdør i tre. Innvendige dører er glatte, malte tredører fra byggeåret. Trapper/adkomst: Den utvendige trappen er fra 2017. Trappen mellom loftet og 1. etasje er fra byggeåret og utført i malt tre med stående firkantspiler og malt håndløper. Trappen mellom 1. etasje og underetasjen er utført i malt tre med lukkede opptrinn og belegg i trinnene. Balkong/terrasse: Balkongen har et areal på 82 m² (TBA) og strekker seg langs tre sider av bygningen. Den er oppført i trekonstruksjon på punktfundamenter av betong og tresøyler, med terrassebord og rekkverk av tre. Deler av undersiden er tekket med stålplater som leder vann til takrenne i forkant. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er oppgradert til plastrør som rør-i-rør-system, i hovedsak fra 2017 eller senere, med åpent fordelerskap i bod og hovedstoppekran i bod mot nordvest. Synlige avløpsrør består av nyere plastrør etter 2017 og eldre grå plastrør fra byggeåret, samt støpejernssluk og avløpsrør av støpejern under betonggulvet. Varmtvannsberederen på 194 liter (OSO S 200 SAGA Standard fra 2019, 2 kW) har fast elektrisk tilkobling og er plassert i bod med sluk i gulvet. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via ventiler i yttervegger og vinduskarmer. Kjøkkenet har ventilator med avtrekk til friluft, og badet har elektrisk avtrekksvifte. Tekniske detaljer: Boligen har en luft-til-luft-varmepumpe fra 2017. Det er montert røykvarslere i hver etasje, og bygningen har slukkeapparat. Det elektriske anlegget er vesentlig oppgradert, og eier opplyser at arbeidene i hovedsak er utført av Eide Elektro. Sikringsskapet er plassert i bod på loftet med automatsikringer og kursfortegnelse, og anlegget har hovedsakelig skjult ledningsnett og innfelte downlights på loft og i 1. etasje, samt synlig installasjon i underetasjen. Alle bygningsdeler og installasjoner har begrenset levetid. Konstruksjonene er bygd etter lov og forskrift som tar utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikke tilfredsstille kravene i dag. Med hensyn til den tekniske standarden på bygningene vises det til vedlagte tilstandsrapport fra takstmann Finn Sæle Barlund datert 28.09.2026, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 3 (TG3), tilstandsgrad 2 (TG2) og konstruksjoner som ikke er undersøkt (TGIU). Interessenter oppfordres til å sette seg grundig inn i disse punktene samt egenerklæringen som ligger ved salgsoppgaven før det legges inn bud på eiendommen. Megler gjør for øvrig oppmerksom på kjøpers undersøkelsesplikt med hjemmel i avhendingsloven. Nedenfor gjengis en kort oppsummering der den bygningssakyndige har beskrevet avvik ved boligen som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3) OG TG IU (Ikke undersøkt). TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Overflater - gulv | Laminatgulvet på loftet har stedvis ufagmessig plasserte endeskjøter som ligger for nær hverandre. I stuen er det lokale ujevnheter i undergulvet med kantreisning og bevegelse i laminatgulvet. Det er fuktskjolder og delvis råteskade i tregulvet ved bakveggen i underetasjen. Det ble målt 29 vektprosent fukt i gulvbordene og 21 vektprosent ved ytterdøren. Gulvoverflatene i underetasjen har vesentlig slitasje. Konsekvens/tiltak: For korte avstander mellom endeskjøtene kan gi redusert stabilitet, bevegelse og knirk i laminatgulvet. Ujevnhetene gir bevegelse og kantreisning i laminatet og kan føre til videre slitasje, åpne skjøter og knirk. De målte fuktverdiene gir risiko for videre råte- og muggsopputvikling og skade i skjulte deler av den oppforede gulvkonstruksjonen. Slitasjen reduserer overflatenes funksjonelle og estetiske standard og medfører et betydelig oppgraderingsbehov. Feilplasserte skjøter bør utbedres dersom gulvet utvikler knirk eller bevegelse. Full utbedring kan kreve demontering og ny legging av gulvet. Undergulvet bør undersøkes og avrettes ved fremtidig utskifting av laminatgulvet. Skadede gulvbord og eventuelt fuktskadet underliggende treverk bør åpnes, kartlegges og skiftes. Fuktkilden må avklares og stanses før konstruksjonen lukkes igjen. Slitte gulvoverflater i underetasjen må påregnes renovert eller skiftet etter ønsket bruk og standard. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det ble målt 30 vektprosent fukt i oppforet gulv i underetasjen, og påbegynnende råteskader i gulvoverflaten. Større skader er påregnelig skjult under gulv- og veggoverflaten. Det er stedvis påvist saltutslag på synlige murvegger. Konsekvens/tiltak: Fukt i en skjult, oppforet trekonstruksjon kan over tid føre til mugg, lukt og råteskader. Den oppforede gulvkonstruksjonen bør undersøkes nærmere for å kartlegge fuktutbredelse, skjulte skader og behov for utskifting. Fuktkilden må avklares før konstruksjonen lukkes igjen. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - 1. Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Rommet kan ikke defineres som et våtrom etter dagens standard. Veggene i våtsonen ved dusjen og servanten mangler vanntett sjikt og er ikke utført med fuktbestandige materialer. Vinduet er plassert i definert våtsone for dusjen og er ikke utført med fuktbestandige materialer. Gulvet er flatt og har nullfall mot sluket. Vinylbelegget mangler oppkant mot veggene, og det er åpninger ut i tilstøtende konstruksjoner. Oppkanten skal være minst 25 mm. Vinylbelegget har blærer og ligger delvis løst fra underlaget. Rommet mangler overstrømningsventil eller annen dokumentert tilluft til avtrekksviften. Konsekvens/tiltak: Rommet tåler ikke den fuktbelastningen som normalt forventes i et våtrom. Vannsøl eller lekkasje kan raskt trenge ut i tilstøtende konstruksjoner og føre til fukt-, mugg- og råteskader. Uten vanntett sjikt kan vann trekke inn i panelplatene og videre til veggkonstruksjonen, med risiko for fukt-, mugg- og råteskader. Vannbelastning på vindu og trebaserte materialer kan føre til oppfukting, svelling, overflateskader og råte. Manglende fall gjør at lekkasjevann og vannsøl ikke ledes effektivt til sluket. Vann kan bli stående eller renne mot åpninger og tilstøtende konstruksjoner. Manglende oppkant og åpninger mot konstruksjonen innebærer at vann kan renne direkte ut i vegger og gulvkonstruksjon. Blærer og løse partier kan svekke tettesjiktets funksjon og øke risikoen for brudd og vanninntrenging. Uten tilstrekkelig tilluft reduseres avtrekksviftens kapasitet, og fuktig luft kan bli værende lenger i rommet. Rommet må brukes med dusjkabinett, og direkte vannbelastning på vegger og gulv utenfor kabinettet må unngås. For å oppnå våtromsstandard må rommet rehabiliteres med sammenhengende tettesjikt, tilstrekkelig fall og tette overganger. Det bør monteres lekkasjedeteksjon ved vanninstallasjonene frem til rehabilitering. Veggflatene i våtsonene må bygges om med godkjent vanntett sjikt og tette overganger til gulvets tettesjikt. Vindu, foringer og listverk bør erstattes med en fuktbestandig løsning eller skjermes effektivt mot vann som del av rehabiliteringen. Gulvet må bygges om med tilstrekkelig fall mot sluket som del av en samlet rehabilitering av våtrommet. Gulvets tettesjikt må fornyes og etableres med dokumentert oppkant og tett overgang til veggenes vanntette sjikt. Det bør etableres overstrømningsåpning, for eksempel tilstrekkelig spalte under døren eller overstrømningsventil. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 - Fuktsikring og drenering | Tiltakene fra 2017 har ikke gitt tilstrekkelig effekt, da det fortsatt er registrert høye fuktverdier, saltutslag og fuktbelastning i underetasjen. Synlig knotteplast mangler klemlist i toppen. Langs grunnmuren mot sørøst er fuktsikring ikke påvist over terreng. Konsekvens/tiltak: Fukt, saltutslag og råteskader i underetasjen viser at konstruksjonene fortsatt utsettes for fukt. Dreneringen eller fuktsikringen kan være utilstrekkelig, men fukt kan også komme fra masser under bygningen og vann som tilføres ved grunnmuren. Uten klemlist kan slagregn og overflatevann trenge ned bak knotteplasten og øke fuktbelastningen på grunnmuren. Manglende eller for lavt avsluttet fuktsikring kan føre til direkte fuktbelastning på grunnmuren og økt risiko for fuktinntrenging i underetasjen. Dreneringens funksjon og utførelse bør undersøkes nærmere. Tiltak må vurderes samlet med fuktskader i underetasjen, terreng, nedløpsvann og masser under bygningen. Knotteplasten bør avsluttes over terreng og sikres med klemlist mot grunnmuren. Fuktsikringen langs sørøstsiden bør undersøkes og eventuelt kompletteres med korrekt avslutning over terreng. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 TG2 med avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig > Nedløp, beslag og skorsteiner over tak: Taknedløp slipper vann ut på terrenget inntil grunnmuren, og det mangler snøfangere på taket. - Utvendig > Takkonstruksjon/Loft: Det mangler dampsperre i bjelkelaget mot loftsetasjen, og det er registrert vesentlige fuktskjolder i undertaket. - Utvendig > Yttervegger/Veggkonstruksjon: Trekledningen er stedvis avsluttet nærmere terreng/underliggende flate enn anbefalt avstand på 30 cm, og murvegger over terreng har stedvise overflateskader. - Utvendig > Vinduer og takvinduer/takluker/overlys: Vannbrett over vinduene er ikke ført inn til vindsperren, enkelte vinduer har slitt overflate og sprekker, det er registrert armeringskorrosjon ved kjellervindu, og eldre isolerglassruter har nådd en alder som gir usikker fremtidig funksjon. - Utvendig > Ytterdører: Vannbrettet over balkongdøren er ikke ført inn til vindsperren, og ytterdør i underetasjen bærer preg av alder og er moden for utskifting. - Innvendig > Overflater - vegger og himlinger: Det er målt 24 vektprosent fukt i veggpanelet i underetasjen, samt saltutslag på murvegg. - Innvendig > Etasjeskiller og bærende konstruksjoner: Registrert høydeforskjell på ca. 2,0 cm i stuen og beregnet ca. 1,9 cm i hallen i 1. etasje innenfor 2 meter. - Innvendig > Innvendige dører: Enkelte innvendige dører tar i karm. - Kjøkken > 1.Etasje > Kjøkken > Avtrekk: Støy fra viftemotoren ved oppstart på laveste trinn, noe som kan indikere slitt lager. - Tekniske installasjoner > Innvendige avløpsrør: Eldre ABS-plastrør og avløpsrør av støpejern under betonggulvet vurderes å være fra byggeåret (ca. 70 år gamle) og har usikker gjenværende brukstid. - Tomteforhold > Septiktank: Septiktank av betong er eldre enn 25 år og har usikker fremtidig funksjon. TGIU - Konstruksjoner som ikke er undersøkt: - Våtrom > 1.Etasje > Bad > Tilliggende konstruksjoner våtrom: Hulltaking i tilliggende konstruksjon ble utelatt da våtsonene ligger mot yttervegger og rommet mangler fungerende tettesjikt. - Tomteforhold > Oljetank: Det er ingen kjente nedgravde oljetanker på eiendommen. Helse, miljø og sikkerhet: Vurdering av avvik: • Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. • Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. • Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger ifølge NGU i et område med moderat til lav forekomst av radongass. • Eier opplyser at branntilsynet har påpekt behov for rehabilitering av pipen. • Kun to pipevanger er synlige på kaldloftet, og kun tre sider av pipen er synlige i 1. etasje. • Sotluken i bod mot nordvest er defekt, og hengslene er rustet i stykker. • Rekkverket ved returløpet på loftet er ca. 0,74 m høyt og gir for lav sikring mot fall. • Det mangler håndløper på veggen i trappen mellom loftet og 1. etasje. • Trappen mellom 1. etasje og underetasjen er bratt og mangler rekkverk og håndløper, noe som gir økt fallrisiko. • Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. • Ifølge NVE ligger eiendommen i aktsomhetsområde for flom. Konsekvens/tiltak: • Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Snøfangere må etableres der dette kreves ut fra takets utforming og plassering. • Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må etableres i samsvar med gjeldende krav. • Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. • En eldre pipe med påpekt rehabiliteringsbehov kan ha sprekker eller svekkelser i røykløpet, med risiko for røyk- og branngassutslipp og redusert brannsikkerhet. • Skjulte pipevanger gjør det vanskelig å kontrollere pipen for sprekker og andre skader. • En defekt sotluke kan gi utilstrekkelig lukking og vanskeliggjøre sikker feiing og uttak av sot. • Pipeløpet bør undersøkes og rehabiliteres av fagkyndig, for eksempel med godkjent stålrør eller annen dokumentert løsning i samsvar med anbefalingen fra branntilsynet. • Tildekkingen rundt pipen bør fjernes slik at alle fire sider kan inspiseres, eller pipen bør rehabiliteres med en dokumentert løsning som gjør dette kravet mindre relevant. • Sotluken bør skiftes eller repareres av fagkyndig før videre bruk. • Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. • Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. • Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. Det anbefales å installere godkjent komfyrvakt i henhold til gjeldende forskrifter for å redusere brannrisiko. • Aktsomhetsområde angir mulig fareområde, men dokumenterer ikke nødvendigvis konkret fare for den aktuelle eiendommen. Forholdet kan ha betydning ved framtidige tiltak på eiendommen, herunder utbygging, terrenginngrep, byggesaksbehandling, forsikring og omsetning. Ved planlagte tiltak anbefales nærmere avklaring mot kommune og eventuelt fagkyndig vurdering. Deler av informasjonen i dette avsnittet er hentet fra tilstandsrapporten. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket.

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe frå 2017 (service utført i 2025). Vedovn frå Jøtul i stova tilknytt mursteinspipe. Elles elektrisk oppvarming. Merknader frå feiar/branntilsyn vedrørande skorstein og røykløp: Defekt sotluke i bod, knekt hengslebolt på feieluke på loftet, slitte fuger øvst i røykløpet og sprekker i murpuss på mørkeloftet. Skorsteinen er delvis innekledd og ikkje tilgjengeleg for ettersyn på fire sider. Det er tilrådd rehabilitering med innvendig røykrøyr ved endra bruk. Dersom rom ikkje har vegg- eller fastmonterte varmekjelder ved vising, følgjer dette heller ikkje med. Tilstandsrapporten beskriv den tekniske tilstanden til byggverket. Det er ikkje utført kontroll av dei elektriske installasjonane (el-takst) sjølv om bygningssakkunnig kan ha knytt kommentarar til el-anlegget ut frå heilt enkle vurderingskriterium. Sidan el-anlegget ikkje er kontrollert, er det ikkje usannsynleg at det seinare kan bli avdekt avvik frå dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Vidare må kjøpar vere førebudd på at det kan måtte gjerast oppgraderingar på grunn av slitasje, manglande vedlikehald, arbeid som er utført av ufaglærte, alder eller tekniske løysingar som ikkje held dagens standard. I Noreg er det ei av oppgåvene til «Det lokale eltilsynet» (DLE) å utføre tilsyn med elektriske anlegg i bustader og fritidsbustader. Alle bustader skal ha periodisk kontroll kvart 20. år, og hytter/fritidsbustader blir kontrollerte kvart 30. år. El-anlegget er ein bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling. Ein må difor rekne med at dagens anlegg ikkje nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparat eller rehabilitering av bad med varmekablar, samt installeringar for elbilladar.

5958 kwh i 2025. Nettleige kjem i tillegg. Det er ikkje bestilt Norgespris på straum for eigedomen. Meklar gjer merksam på at desse utgiftene er knytt til dagens eigar og at desse vil kunne endre seg med omsyn til anna bruk av bustaden enn i dag eller andre avtalar med leverandørar. Dagens eigar har brukt boligen som fritidsbustad.

Vegen til eigedomen er offentleg. Eigedomen er tilknytt offentleg vassforsyning via private stikkleidningar. Utvendig vassleidning er av plast og vart etablert i 2016–2017. Private stikkleidningar blir vedlikehaldne for eigar si eiga rekning. Eigedomen har avløp til septiktank i betong, vurdert å vere frå byggeåret. Avløpsrøyr fram til tanken vart fornya omkring 2017. Eigar har ansvar for drift og vedlikehald av det private anlegget. Oppkøyrsel langs tomtegrensa blir nytta som adkomst og parkeringsareal for bustaden. Det er opplyst frå eigar at bruken skjer utan særskilt samtykke frå grunneigar, og det ligg ikkje føre noko formalisert avtale eller tinglyst vegrett som dokumenterer retten til adkomst og parkering over arealet.

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på finn.no eller via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar. Bod må ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar. Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag. Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet. Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva. Kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i b od om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.

Overtaking etter avtale. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.

Seljar har teikna bustadseljarforsikring hos Fremtind. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan du kontakte meklar for å få kontaktinformasjon til bustadseljarforsikringa til seljar. Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast "innan rimeleg tid". Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga. Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.

Frende

Dette inkluderer renovasjon, vatn- og avlaupsavgifter og feiing. Den totale årlege kostnaden vil variere etter eige forbruk. Kommunale gebyr er ein kombinasjon av forskot, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert teneste. Kommunen kjenner ikkje samla gebyr for ein eigedom for eit år før året er omme. I tillegg kjem eigedomsskatt på kr 3 975,- for 2026.

Følgjande moderniseringar er utførte dei seinare åra: 2019: - Ny kjøkkeninnreiing med slette frontar, laminat benkeplate, planlimt stålkum og frittståande kvitevarer - Ny varmtvassberedar (OSO 194 liter) 2017: - Ny taktekking med sandbelagde stålplater og beslag over vindskier - Skorsteinen er tekka inn med beslag og har fått ny pipehatt - All trekledning skifta til liggjande, dobbeltfalsa trekledning, ny duk og nye lekter - Nye vindauge på loftet og kjøkkenet med lakkerte trekarmer og tolags glas - Ny hovudytterdør og ny balkongdør i stova - Ny balkong i trekonstruksjon rundt tre sider av bygningen - Ny utvendig trapp - Oppgradert bad i 1. etasje med nytt elektrisk anlegg, nytt vindauge, nye vassrøyr, nye veggar, tak og vinylbelegg - Innvendige vassleidningar oppgraderte til rør-i-rør-system og etablert nytt vassinntak i underetasjen - Deler av synlege avløpsrøyr skifta til plastrøyr - Drenering og utvendig fuktsikring fornya med knotteplast rundt heile huset - Ny utvendig vassleiing i plast tilknytt offentleg vassverk, samt ny utvendig avløpsleiing i plast og nytt avløpsrøyr til septiktank - Montert luft-til-luft-varmepumpe Ukjent årstall: - Vesentleg oppgradert elektrisk anlegg med automatsikringar, skjult leidningsnett og innfelte downlights, utført av Eide Elektro

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Bustad med éi bueining som fritt kan leigast ut i si heilskap. Delar av bustaden kan òg leigast ut, føresett at dette er ein del av den godkjende hovuddelen til bustaden med rom som er godkjende for varig opphald, og at den utleigde delen ikkje er fråskild som ei sjølvstendig bueining.

Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette, for meir informasjon vedrørande radon sjå www.dsa.no. Kjøpar overtek frå overtakingsdagen ansvaret for eventuelle utbetringstiltak som seinare må setjast i gang og betalast. Eigedomen ligg i eit område med moderat til låg førekomst av radongass. Bygget er ikkje utført med radonsperre.

Eigedomen vert seld etter reglane i avhendingslova. Salsoppgåva er basert på dei opplysningane seljar har gitt til bygningsakkyndig og meklar, samt opplysningar innhenta frå kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelege kjelder. Eigedomen skal overleverast til kjøpar i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøpar set seg grundig inn i alle salsdokumenta, med dette salsoppgåve, tilstandsrapport og seljar si egenerklæring. Kjøpar vert sett på som kjent med forhold som er tydeleg beskrive i salsdokumenta. Forhold som er beskrive i salsdokumenta kan ikkje påberopast som manglar. Dette gjeld uavhengig av om kjøpar har lest dokumenta. Alle interessentar vert oppmoda til å undersøkje eigedomen nøye, gjerne saman med fagkyndig før bod vert gjeve. Kjøpar som vel å kjøpe usett kan ikkje gjere gjeldande som mangel noko han burde blitt kjent med ved undersøkinga. Dersom det er behov for avklaringar, anbefalar vi at kjøpar rådfører seg med eigedomsmeklar eller ein bygningsakyndig før det vert lagt inn bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar seljast eigedomen «som den er», og seljar sitt ansvar er då avgrensa jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpar si undersøkingsplikt, med dette oppmoding om å undersøkje eigedomen nøye, gjeld og for kjøparar som ikkje vert vurdert som forbrukarar. På grunn av ulike avtalevilkår kan seljar vurdere bod frå ein som ikkje er forbrukar, ulikt frå ein forbrukar sitt bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar, er seljar sitt mulege mangelsansvar avgrensa fordi eigedomen vert seld "som den er". Seljar kan ikkje ta «som den er» atterhald ovanfor ein forbrukarkjøpar. Sjølv eit lågare bod frå ein som ikkje er forbrukar kan foretrekkast fordi avgrensinga i muleg mangelsansvar kan ha eigenverdi for seljar. Seljar står fritt til å forkaste eller akseptere eitkvart bod, og pliktar til dømes ikkje å akseptere høgste bod. Bodgjevarar får informasjon dersom andre bod er gjeve av ein som ikkje er forbrukar. Forbrukarkjøp - definisjon: Med forbrukarkjøp meinast kjøp av eigedom når kjøparen er ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd. Forbrukar - avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen, eller det ligg føre brot på bestemmingane i avhendingslova §§ 3-2 til 3-8. Dersom eigedomen ikkje er i samsvar med det kjøparen må kunne vente ut frå alder, type og synleg tilstand, kan det vere grunnlag for mangelskrav. Det same gjeld dersom det er halde tilbake eller gitt urette opplysningar om eigedomen. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut frå at det virka inn på avtalen at opplysningen ikkje vart gitt eller at feil urette opplysningar ikke blir retta i tide på ein tydeleg måte. Ein bustad som har blitt brukt i ei viss tid, har vanlegvis blitt utsett for slitasje og skadar kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøpar rekne med, og det kan avdekkast enkelte forhold etter overtakinga som gjer det naudsynt med utbetringa utbedringar. Normal slitasje og skadar som gjer det naudsynt med utbetring, er innanfor kva kjøpar må vente og vil ikkje utgjere ein mangel. Bustaden kan ha ein mangel etter avhendingslova § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsett at avviket er på 2 % eller meir og minimum 1 kvm. Ved berekning av eit eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøpar sjølv dekke tap/kostnader opptil eit beløp på kr 10 000 (eigendel). Ikkje - forbrukar (næringsdrivande) – definisjon: Dersom kjøpar er ein juridisk person, eller ein fysisk person som hovudsakeleg handlar som ledd i næringsverksemnd, vil kjøpet ikkje bli sett på som eit forbrukarkjøp. Ikkje - forbrukar – avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen. Eigedomen vert seld «som den er», og seljar sitt ansvar utover det konkret avtalte er då avgrensa etter avhendingslova § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingslova § 3-3 andre ledd vert fråviken, og korvidt arealsvikt i bustaden utgjer ein mangel vert vurdert etter avhendingslova § 3-8. Ein føresetnad for salet er at skøyet for eigedomen vert tinglyst på kjøpar. Interessentar og kjøpar må godta at seljar og meklar brukar elektronisk kommunikasjon i salsprosessen. I trå med eigedomsmeklingsforskrifta vil informasjon om oppdragsgivar, salsobjektet, interessentar og kjøpar bli lagra av meklarføretaket i min. 10 år. Sjå em1.no for meir informasjon om handsaminga vår av personopplysningar.

Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.