Storelvdalsveien 2876

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 176 m²
BRA-i: 176 m²
TBA: 25 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 5 621 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten ligger i relativt skrånende terreng og er opparbeidet med plen og gruset gårdsplass. Eiendommen har privat vannforsyning fra brønn på naboeiendommen og privat avløpsanlegg med kummer og spredegrøfter. Et uthus/hundehus på eiendommen er ikke vurdert i tilstandsrapporten. Grensene er delvis unøyaktige. Grensepunktene 6 og 7 er terrengmålt, mens de øvrige punktene er digitalisert fra eldre kart og har lavere nøyaktighet. Det tas forbehold om arealets størrelse ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1966

Innhold

Eneboligen går over 1. etasje og kjeller, og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, stue/spisestue, kjøkken, tre soverom og bad. Kjeller: Entré, kjellerstue, soverom, toalettrom, bod og teknisk rom/bod. Boligen har en overbygget terrasse på 25 m² tilknyttet 1. etasje, samt et åpent inngangsparti tilknyttet en treplatting. På eiendommen er det også et uthus, som i dag er tatt i bruk som hundehus med tilhørende inngjerdinger. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Det foreligger godkjente byggetegninger som ikke stemmer med dagens bruk. Toalettrom, soverom og stue i kjeller er opprinnelig boder som er omgjort og innredet uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1966 strekker seg over to plan med til sammen tre soverom, stue, spisestue og kjøkken i 1. etasje, og innredede rom i kjelleren. Huset er oppført i bindingsverk med liggende kledning, nybeiset i 2026, og bærer preg av sin tid med trepanel på vegger og himlingsplater i de fleste rom. De siste årene er det gjort flere konkrete oppgraderinger: vinduene i 1. etasje er i hovedsak skiftet ut i 2025 i regi av Statens Vegvesen, kaldtloftet er etterisolert samme år, og nye veggventiler er montert i oppholdsrommene. El-skapet ble oppgradert i 2024 med samsvarserklæring. Vannpumpe og trykktank er installert i 2025. Opprinnelig boder i kjelleren er innredet med kjellerstue, toalettrom og soverom, uten bruksendring til kommunen og uten at nødvendig godkjennelse er gitt. Badet i 1. etasje har et oppgraderingsbehov. Kjelleren har dokumenterte fuktutfordringer som kjøper bør sette seg inn i. Vindfang/entré: Døren fra treplattingen mot sørvest leder inn i vindfanget, kledd med trepanel på vegger og himling. Laminatgulvet ble lagt i 2015. Herfra går man videre inn i gangen som forbinder soverommene, badet og stuen. Stue/spisestue: Stuen er romslig og åpen med trepanel på veggene og lakkert tregulv. Her er det plass til sofa- og spisegruppe. Vedovnen med brannsikring mot gulv med metallplate og toppmontert røykgassrør gir rom for vedfyring gjennom den innvendige teglpipa fra byggeåret. Fra stuen er det utgang til den overbyggede terrassen mot sydøst. Vinduene i 1. etasje er i hovedsak skiftet ut i 2025, og stuen har god lysinnslipp. Elektrisk panelovn supplerer oppvarmingen. Det er bred åpning mellom stue og kjøkken. Kjøkken: Kjøkkenet er utstyrt med kjøkkeninnredning fra 2010 med laminerte fronter og skrog, laminerte benkeplater og oppvaskkum i metall. Over komfyrplassen sitter en ventilator med avkast via yttervegg. Det er opplegg for oppvaskmaskin. Fliser på vegger over benkeplater. Åpne løsninger for hvitevarer med kjøl/fryseskap og komfyr. Gulvet har lakkert tregulv eller belegg. Kjøkkenet er uten lekkasjevakt og komfyrvakt. Terrasse: Den overbyggede terrassen mot sydøst, oppført i 1979, er en utvidelse av takkonstruksjonen og har adkomst fra stuen og direkte fra terreng. Terrassen er punktfundamentert på støpte pilarer og har gulv av trebord, beiset rekkverk og malte tresøyler under overbygget. Plass til sittegruppe med utsikt mot åsen og omgivelsene. Rekkverket tilfredsstiller ikke dagens høydekrav og har åpninger som ikke er i henhold til gjeldende forskrifter. Soverom 1. etasje: De tre soverommene i 1. etasje ligger samlet langs gangarealet. Det største har plass til dobbeltseng med garderobeskap på siden, trepanel på vegger og himling, og vindu med utsikt mot åsen. De to øvrige soverommene er mindre og passer til enkelseng eller barnerom. Alle har lakkert tregulv. Bad 1. etasje: Badet ligger i 1. etasje og er utstyrt med servant i innredning fra 2005, gulvmontert WC fra 2025 og dusjkabinett fra 2010. Det er opplegg for vaskemaskin. Vegger har baderomsplater og himling har himlingsplater. Gulvet har belegg med oppbrett bak veggplater. Ventilasjon skjer naturlig via åpningsbart vindu, med tilluft gjennom borede hull i dørbladet. Oppvarming med panelovn. Badet har et oppgraderingsbehov. Kjeller: Kjelleren har egen utvendig adkomst i tillegg til den innvendige trappen fra 1. etasje. Trappen har rekkverk med håndløper og åpne opptrinn, men mangler håndløper på vegg. Kjelleretasjen inneholder innredet rom brukt som kjellerstue, toalettrom og stue. Disse arealene avviker fra godkjente tegninger, og søknad om bruksendring anses som påkrevet. Kjelleren har dokumenterte fuktutfordringer, herunder påvist høyt fuktnivå i innforet vegg, synlig fuktighet på mur og gulv, og tegn på jordtrykk i grunnmuren. Kjøper oppfordres til å sette seg grundig inn i tilstandsrapporten for kjelleren. Kjellerstue: Kjellerstuen er innredet med overflater fra 1982 og har tilknyttet vedovn med brannsikring mot gulv med metallplate og bakmontert røykgassrør. Rommet har utlektede vegger med trepanel og pussede murvegger, samt støpt kjellergulv med dekkende gulvoverflater. Toalettrom i kjeller: Toalettrommet i kjelleretasjen har vinylbelegg på gulv, tapet på vegger og himlingsplater i himling. Installasjonene inkluderer servant på vegg og gulvmontert toalett fra 2025. Oppvarming med panelovn. Ventilasjon er naturlig via veggventil, med tilluft via åpen dør. Overflater: Gulv: Lakkert tregulv i stue, spisestue og soverom i 1. etasje. Laminatgulv i vindfang og gang i 1. etasje fra 2015. Belegg på bad i 1. etasje. Lakkert tregulv eller belegg på kjøkken. Kjelleretasjen har dels ubehandlet betonggulv og dekkende gulvoverflater med belegg. Vegger: Trepanel i de fleste rom i 1. etasje. Baderomsplater på bad i 1. etasje. Tapet på toalettrom i kjeller. I kjelleretasjen er det utlektede vegger med trepanel og for øvrig pussede murvegger. Himling: Trepanel og himlingsplater i 1. etasje. Himlingsplater i bad og toalettrom. Fibersementplater i teknisk kjellerbod. Lagring: Kjelleren inneholder bod og teknisk rom/bod med servant på vegg og dusjkabinett. Eiendommen har et uthus med diverse boder som er tatt i bruk som hundehus med tilhørende inngjerdinger. Uthuset var avlåst ved befaring og er ikke tilstandsvurdert. En gapahuk på eiendommen omfattes ikke av salget og skal fjernes i løpet av høsten 2026. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 04.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1966 over to etasjer, bestående av 1. etasje og kjeller med intern trappeforbindelse. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig liggende kledning, uten etablert lufting bak. Det er opplyst om utvendig overflatebehandling av kledningsbord i 2026. Etasjeskiller mot kjeller er i trebjelkelag. Det er støpte kjellergulv, og bygget er ikke utført med radonsperre. Kjelleretasjen har utlektede vegger med trepanel og pussede murvegger, med støpte gulv med belegg eller ubehandlet betong. Det er påvist EPS-isolasjon bak trepanel på vegger. Grunnmurer er oppført med Lecablokk med utvendig puss/malebehandling over terreng, og det er opplyst om utvendig overflatebehandling i 2026. Byggegrunnen består av breelvavsetninger med høy sandsortering. Tak: Saltakkonstruksjon med kaldtloft og plassbygde taksperrer. Taket er tekket med taksteinsprofilerte stålplater fra 1982. Undertaket er av eternittplater fra byggeåret, som normalt inneholder asbest. Himlinger er isolert med sagflis og etterisolert med steinullsplater. Renner og nedløp er i metall fra 1982. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret med luftekanal. Pipeløpet er helbeslått over tak. Det er tilknyttet vedovn i stue i 1. etasje, i kjellerstue og i teknisk kjellerbod. Vinduer: Vinduer i 1. etasje er hovedsakelig med isolerglass, de fleste fra 2025. Øvrige vinduer i 1. etasje er varevinduer og et vindu med isolerglass fra byggeåret og 1986. Kjelleretasjen har varevinduer fra byggeåret og glassbyggerstein. Dører: Heltre ytterdør med glasset sidefelt ved hovedinngang og heltre ytterdør med glassfelt til kjellerinngang, begge fra byggeåret. Terrassedør med glassfelt fra 1993. Innerdørene er hovedsakelig finerte dørblad, mens det i kjelleren er heltre fyllingsdører og dører med sponspeil, i hovedsak fra byggeåret. Trapper/adkomst: Innvendig tretrapp til kjeller med rekkverk med håndløper og åpne opptrinn. Trappen er uten håndløper på vegg. Balkong/terrasse: Overbygget terrasse på ca. 25 m² mot sydøst i 1. etasje, fra 1979. Terrassen er punktfundamentert på støpte pilarer. Gulv med ubehandlede trebord og beiset rekkverk. Det er også et åpent inngangsparti tilknyttet en treplatting mot sydvest. VVS-installasjoner: Vannførende rørinstallasjoner med Cu-rør og åpne koblinger, hovedsakelig fra byggeåret. Synlige avløpsrør med soil og PP-rør, med bunnledninger i soil fra byggeåret. Varmtvannsbereder på 200 liter fra 2008 er plassert i teknisk rom i kjeller. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler, hvorav flere ble montert i 2025. På bad i 1. etasje er det naturlig ventilasjon via åpningsbart vindu. Kjøkkenet har ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. På toalettrom i kjelleren er det naturlig ventilasjon på vegg. Tekniske detaljer: Oppvarming med vedovner i stue, kjellerstue og teknisk kjellerbod. Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr; eksisterende brannslukningsapparat er fra 1989. Uthus/hundehus: Uthus med diverse boder og uthus, som er tatt i bruk som hundehus med tilhørende inngjerdinger, er ikke medtatt i rapporten, da uthuset var avlåst ved befaring, og uthus/hundehus var betydelig tildekket med vegetasjon. Aktuelle bygninger vurderes å ha betydelige skjevheter, preg av slitasje og elde, samt at det ikke kan utelukkes at bygningene har råteskader. Det vurderes at de aktuelle sidebygningene ikke tilfører eiendommen verdi av vesentlig betydning. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Sikringsskap plassert i kjellertrapp med digital måler, porselensikringer, 1 jordfeilautomat og 1 automatsikring. 3-fase 230V anlegg med 60A på hovedbryter. Åpent ledningsnett med ujordede kontakter av blandet alder. Opplyst om ny kurs og stikkontakt i kjelleretasjen. Samsvarserklæring for utført el-arbeid er datert 20.03.2024. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Terrasser og plattinger på terreng | Det er påvist råteskader i trebjelkelaget på treplattingen, avdekket ved besiktigelse fra gulvluke. Trevirket ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og er derfor utsatt for fuktskader. I tillegg er det betydelig slitasje og skjevheter på treplattingen. Plattingen har løst og slarkete rekkverk. Treplattingen bør rives og gjenoppbygges for å hindre videre råte- og fuktskader, samt for å sikre stabilitet og sikker bruk. Det anbefales å etablere en frostsikker og fagmessig fundamentering. Kostnadsestimat for riving, bortkjøring og levering av rivningsavfall, samt gjenoppbygging av treplattingen er medtatt. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i innforet vegg, men ikke påvist fuktskader i dette området. Ved hulltaking ble det påvist skadelig fukt i organiske materialer. Det ble målt en fuktkvote på 24 vektprosent i trevirket. Ved fuktkvoter over 17 vektprosent øker risikoen for råte- og muggsoppvekst. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist symptom på setninger (skråriss). Det er påvist jordtrykkskader (horisontale sprekker). De angitte avvik knyttet til setninger og jordtrykk vil særskilt bli kommentert under punktet for grunnmurer og fundamenter. Gulvbelegget har løsnede skjøter. Det er i tillegg registrert en forhøyning i gulvet/gulvbelegget mellom gang og kjellerstue. Tredører, vinduer og trereoler satt mot betong-/muroverflater utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet with rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte - og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Det ble påvist EPS-isolasjon (isopor) bak trepanel på vegger. Ved brann kan EPS utvikle giftige røykgasser og bidra til rask brannutvikling. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Høyt fuktnivå i trekonstruksjonen gir økt risiko for utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge med på utviklingen. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktproblematikken i den innforede veggen, for eksempel ved å fjerne eller åpne veggen for videre undersøkelser og tørking. Høyt fuktnivå i organiske materialer gir økt risiko for råte- og muggsoppvekst, som kan føre til omfattende skader på konstruksjonen og dårligere innemiljø dersom tiltak ikke gjennomføres. Synlig fuktighet på mur eller gulv i kjeller indikerer fuktinntrengning fra grunn eller konstruksjon. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av materialer. Det er viktig å undersøke årsaken til fuktinntrengningen, herunder drenering, fuktsikring og ventilasjon. Nødvendige tiltak bør gjennomføres for å redusere fuktbelastningen, og eventuelle skader må utbedres for å sikre en varig løsning. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Skråriss som følge av setninger kan indikere bevegelser i fundament eller konstruksjon. Dette kan føre til videre sprekkutvikling, skjevheter og i noen tilfeller svekket stabilitet. Det anbefales å undersøke årsak og omfang av setningene nærmere. Forholdet bør følges opp over tid, og ved tegn til utvikling bør nødvendige tiltak iverksettes, eventuelt etter vurdering av kvalifisert fagperson. Horisontale sprekker som følge av jordtrykk i rom under terreng kan indikere betydelig belastning på konstruksjonen. Dette kan føre til svekket stabilitet, risiko for innsig av vann og videre skadeutvikling. Det er viktig å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson for å avklare årsak og skadeomfang. Tiltak som avlastning av jordtrykk, forbedret drenering og eventuelle konstruktive forsterkninger bør vurderes for å sikre en stabil og varig løsning. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av fuktskader og eventuelle skjulte skader i konstruksjonen. Skadde og fuktutsatte materialer bør fjernes og erstattes med fuktsikre løsninger. Drenering og fuktsikring rundt grunnmur bør vurderes forbedret for å redusere risiko for fremtidige fukt- og råteskader. Det anbefales å overvåke fuktutviklingen jevnlig, spesielt i utforede vegger og gulv med diffusjonsbegrensende overflater, for å oppdage eventuelle nye skader tidlig. EPS-isolasjon bak trepanel bør fjernes eller kapsles inn med brannsikkert materiale for å redusere risikoen ved brann. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for råte, muggsopp, skjulte skader og redusert brannsikkerhet. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll og kartlegging av fukt av fagkyndig samt riving/fjerning av organisk materiale / noe organisk materiale. Kostnader for evt ytterligere riving av organisk materiale er ikke medtatt. - 1. Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Baderommet anses å måtte rehabiliteres for å tilfredsstille dagens krav til våtrom. Kostnadsestimat for renovering av bad er medtatt. - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Baderomspanel er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl with synlige sveiseskjøter på vegg er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Våtrom har betydelig overskredet forventet bruks og levetid. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen/tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen av vanntett sjikt og membran. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet, og det er økt risiko for at membran og sluk ikke fungerer som forutsatt, noe som kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Våtrommet har betydelig overskredet forventet brukstid. Det må påregnes full rehabilitering av våtrommet. Kostnadsestimat kun for kontroll av konstruksjoner før gjenoppbygging av våtrommet. Kostnader for renoveringen er medtatt under generell post. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Takplater har slitasje, betydelige bulker og noe avflassing. Vindskier har synlige råteskader lokalt mot endene samt at overliggende metallbeslag har deformasjoner og slitasje. Levetiden for undertaket/eternittplatene er overskredet. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for tekking eller bruk av eternittplater ca. 35 år. Levetiden for taktekkingen er overskredet. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Undertaket består av eternittplater fra byggeåret, som normalt inneholder asbest. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Vindskier med vedlikeholdsbehov samt lokale utskiftninger av råteskadede bord. Det må påregnes utskiftning av taktekkingen i nær fremtid, da både takplater og undertak har overskredet forventet levetid. Dette er nødvendig for å unngå lekkasjer og følgeskader på bygningen. Det er usikkerhet om eventuelle skjulte skader på undertaket, og en grundigere undersøkelse anbefales for å avdekke eventuelle behov for utbedring. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. Kostnader til utskiftning av undertak, sløyfer, lekter og taktekking er ikke medtatt. Eternitt inneholder asbest, og håndtering må utføres av godkjent firma for å unngå helsefare og sikre korrekt deponering. Eternittplatene er ikke lenger i produksjon. Ved fremtidig omtekking bør eternittplatene demonteres og ny undertaksløsning etableres. Eternittplatene inneholder asbest og skal miljøsaneres i henhold til gjeldende regelverk. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Nedløp med noe frostspreng samt at øvrige beslagsløsninger har avflassinger og generell slitasje. Vindskiebeslag med slitasje og deformasjoner. Takstigen har noe skjevheter, og håndtaket øverst ved stigetrinnet er bøyd og skadet. Snøfangerrekken ved takflaten mot vest er avsluttet med relativt stor avstand fra takstigen. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det bør gjennomføres utbedringer av nedløp, beslag, vindskiebeslag og takstige for å hindre videre forringelse og redusere risiko for lekkasjer, vannskader og personskader. Snøfangerrekken bør forlenges slik at den dekker hele takflaten mot vest, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot snøras. Jevnlig kontroll av renner/nedløp og beslag anbefales, ut fra alder påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. Kostnadsestimat for utskiftninger er ikke medtatt. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Kaldtloft uten etablert lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra himlingsluke. Loft uten gangbaner for inspeksjon. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne og uten dampsperre. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Kaldtloft uten etablert lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Det er påvist at himlingsplater stedvis i 1. etasje har løsnet eller strukket overflatefolie. Forholdet kan være kondensrelatert og antas å stamme fra tiden før kaldtloftet ble etterisolert. Årsaken er imidlertid ikke nærmere undersøkt. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Det bør etableres gangbaner på loftet for å muliggjøre fullstendig inspeksjon og vedlikehold. Grunnet manglende dampsperre må forholdene ved kaldtloftet følges opp jevnlig da manglende dampsperre kan føre til kondensproblemer og fuktskader i konstruksjonen, utbedringer med etablering av dampsperre anses kostnadskrevende og kan evt avventes. Himlingsplater med løsnet eller strukket overflatefolie bør undersøkes nærmere for å avklare om det foreligger fuktskader, og eventuelle skader bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagkyndig. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for evt utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Konstruksjoner fra byggeåret (60 år). Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Kledning eller fasader med tett utførelse vil normalt erstatte behovet for lusinger eller musebånd. Det er ikke kontrollert at fasadene er fullstendig tette mot inntrengning av skadedyr. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Åpninger ved kledning og murverk hvor skadedyr kan trenge inn bør kontrolleres for hele boligen. Eventuelle åpninger anbefales tettet for å redusere risikoen for inntrengning av skadedyr. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist tegn på innvendig kondensering på de eldste vinduene. Forholdet vurderes å ha sammenheng med tidligere utilstrekkelig ventilasjon, inneklima og lufterutiner. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Vindu med isolerglass på baderom med kondens og omfang av svertesopp. Varevinduer med preg av slitasje/elde. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Forventet bruks og levetid er oppbrukt på eldste vinduer fra byggeåret og 1986. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Kondensering på enkelte glass hat medført fuktskader i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Det er utført tiltak mot kondensering av vinduene, blant annet ved montering av flere veggventiler. Registrerte kondensmerker/skjolder fremstår å være knyttet til de eldste vinduene. Jevnlig utlufting anbefales for å sikre tilfredsstillende luftutskiftning og redusere risikoen for ny kondensering. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Utskiftninger av eldste varevinduer og baderomsvindu med isolerglass må påregnes grunnet elde og slitasje. Kostnader for utskiftninger er ikke vurdert, men kan påregnes. Tettelister ved åpningsbare vinduer bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig tetthet og redusere varmetap. Vindu med isolerglass på baderom bør rengjøres og tiltak mot kondens og svertesopp bør iverksettes, for å hindre videre soppvekst og skade på treverk. Varevinduer med slitasje og elde bør vurderes for utskifting eller vedlikehold, da redusert funksjon og levetid øker risikoen for trekk, varmetap og fremtidige skader. Eldre vinduer fra byggeåret og 1986 har oppbrukt forventet brukstid, og det må påregnes utskifting for å unngå økt risiko for punktering, redusert isolasjonsevne og fuktskader. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Metallbeslag er ikke montert utvendig under dører. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Ytterdører ved hovedinngang og kjeller med preg av slitasje/elde samt betydelig omfang av svertesopp. Terrassedøren har uoriginal dørvrider og mangler vrider på utsiden. Ikke påvist punkteringer ved dørglass, men kan forekomme grunnet dørens alder. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Forventet bruks- og levetid vurderes å være oppbrukt på dører fra byggeåret. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det bør monteres metallbeslag utvendig under dørene for å hindre at vann kan trenge inn i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende beslag er økt risiko for fuktskader og råte i tilstøtende bygningsdeler. Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Det er utført tiltak mot kondensering av dørene, blant annet ved montering av flere veggventiler. Jevnlig utlufting anbefales for å sikre tilfredsstillende luftutskiftning og redusere risikoen for ny kondensering. Ytterdørene bør vurderes for utskiftning eller oppgradering, da slitasje, svertesopp og tap av tettefunksjon øker risikoen for varmetap, trekk og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det må påregnes utskiftning av isolerglass eller hele dører grunnet alder og oppbrukt levetid, for å unngå ytterligere forringelse og økte vedlikeholdskostnader. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av ytterdører og terrassedør, da disse har betydelig slitasje, svertesopp og redusert funksjon på grunn av alder. Manglende eller defekte tetningslister bør utbedres for å hindre varmetap og trekk. Uoriginal og manglende dørvrider på terrassedør bør utbedres for å sikre funksjon og sikkerhet. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for varmetap, fuktskader, redusert sikkerhet og ytterligere forringelse av dørene. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Enkelte gulvbord er løse eller ikke festet til bjelkelaget, i tillegg er det noe store åpninger mellom gulvbord. Ubehandlede gulvbord. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverk ved terrasse målt til 0,7 m (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Løse eller ikke tilstrekkelig festede gulvbord bør sikres for å unngå snublefare og ytterligere skade på terrassekonstruksjonen. Store åpninger mellom gulvbord kan føre til at gjenstander kan falle imellom glipper. Ubehandlede gulvbord bør behandles for å forlenge levetiden og redusere risikoen for råte og fuktskader. Trevirke som ligger mot eller nært terrengnivå er særlig utsatt for fukt og råte, og det bør vurderes tiltak for å øke avstanden til terreng eller beskytte treverket mot fuktpåvirkning. Konsekvensen er at rekkverket ikke oppfyller dagens sikkerhetskrav, noe som kan medføre økt risiko for fallulykker, særlig for barn, samt behov for utbedring for å tilfredsstille gjeldende forskrifter. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpninger tilfredsstiller gjeldende krav, for eksempel ved å montere tettere spiler eller annen godkjent løsning. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet. - Overflater - gulv | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Gulvoverflater, spesielt de lakkerte tregulvene har synlig bruksslitasje. Det er registrert enkelte svelleskader på laminatgulvet, noe som fremstår å skyldes høyt vannforbruk ved renhold. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Overflater - vegger og himlinger | Det er påvist at himlingsplater stedvis i 1.etasje har løsnet eller har strukket overflatefolie. Forholdet kan være kondensrelatert og kan stamme fra tiden før kaldloftet ble etterisolert, men dette er ikke verifisert. Årsaken er ikke nærmere undersøkt. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til at overflatefolien på himlingsplatene har løsnet eller har strukket overflatefolie. Tiltak for utbedring bør iverksettes for å hindre videre skade og redusere risiko for fuktskader eller forringelse av innemiljøet. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Høydeavviksmålinger er utført i stue, spisestue og to soverom, hvor det er registrert avvik som overstiger normale toleranser på 10 mm. Det er målt avvik opp mot 30 mm i ett soverom og 20 mm i stue/spisestue. I tillegg er det registrert høydeavvik på 20 mm over hele rommets målelengde i ett annet soverom. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig av denne typen og alder. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan slike tiltak vurderes. Konsekvensen av høydeforskjellene er at det kan oppleves som sjenerende og kan påvirke brukervennligheten, samt indikere risiko for ytterligere setninger eller skjevheter over tid. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Utførelse ved himlinger og gulvoverflater, hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper, er ikke i henhold til brannforskriften (merk: ikke krav mot luftekanal). Overflater på pipevanger og brannmurer har enkelte riss. Vedovn i kjellerstue er montert for nært pipevangen (< 10 cm). Vedovnen i stue mangler pyntering ved røykrørets innføring i skorsteinen. Sotluken er plassert bak vedovnen i teknisk kjellerbod, noe som vanskeliggjør åpning og tømming av sotluken. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Deler av kjøkkeninnredningen tildekker pipevangen. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regelverket for teglpiper, hvor det kreves at alle fire pipevanger skal være tilgjengelige for inspeksjon (merk: tre sider der det er luftekanal). Tildekking av murkrager med treverk ved teglpiper må fjernes for å oppfylle brannforskriften og redusere risikoen for brannspredning. Konsekvensen av manglende tiltak er økt fare for brann og skade på bygningen. Riss i overflater på pipevanger og brannmurer bør utbedres for å hindre videre oppsprekking og redusere risiko for at fukt trenger inn i konstruksjonen. Vedovn i kjellerstue må flyttes slik at det er tilstrekkelig avstand til pipevangen (minimum 10 cm), for å redusere risiko for overoppheting og brannfare. Pyntering bør monteres ved røykrørets innføring i skorsteinen på vedovnen i stue, for å sikre tett og brannsikker overgang og redusere risiko for røyklekkasje. Sotluken i teknisk kjellerbod bør gjøres lettere tilgjengelig for å sikre forsvarlig og regelmessig tømming, og dermed redusere risiko for opphopning av sot og potensiell brannfare. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. - Innvendige trapper | Det er stor slitasje på trinn og overflater, samt at trappen har betydelig knirk. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyde er målt marginalt for lite til 0,87 m. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det bør utføres vedlikehold eller utskifting av slitte trinn og overflater, samt utbedring av knirk i trappen. Konsekvensen av manglende tiltak er økt slitasje, redusert brukskomfort og potensiell sikkerhetsrisiko ved bruk av trappen. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Forventet brukstid og levetid for dørene er overskredet. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Dører med preg av elde/slitasje. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. Dørene bør vurderes for utskifting eller utbedring, da overskredet levetid og slitasje kan medføre redusert funksjon, dårligere lydisolasjon og økt risiko for skader på dørblad og beslag. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Musefelle plassert i kjøkkenskap, samt påviste museekskrementer i kjøkkenskap under oppvaskkum, indikerer aktivitet fra mus. Det bør iverksettes tiltak for å bekjempe mus for å unngå videre aktivitet og skade på bygningsdeler, samt redusere risiko for helseplager og luktproblemer. - 1. Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. - 1. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader. Våtromsfunksjonen er ivaretatt med dusjkabinett. Baderomsplatene viser bruksslitasje og har betydelig overskredet forventet bruks- og levetid. Tidligere utsparing for avtrekksventil er forblendet med en platebit av tilsvarende veggplate. Himlingsplatene har strukket eller løsnet folie, noe som kan skyldes kondens. Levetid for våtrom er betydelig overskredet. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Vindu i våtsone tilfredsstiller ikke våtromskrav, men risikoen for fuktskader er redusert ved bruk av dusjkabinett. Det anbefales likevel å følge med på eventuell fuktutvikling rundt vinduet. Baderomsplater med betydelig bruksslitasje og overskredet levetid bør vurderes skiftet ut for å redusere risiko for lekkasjer og følgeskader. Himlingsplater med løsnet eller strukket folie bør utbedres for å hindre videre skade og redusere risiko for fuktskader som følge av kondens. Himlingsplatene har strukket eller løsnet folie, noe som kan skyldes kondens. Tidligere utsparing for avtrekksventil er forblendet med en platebit av tilsvarende veggplate. 1.ETASJE > BAD - 1. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er registrert knirk i gulvet. Beleggets forventede bruks- og levetid er i tillegg betydelig overskredet. Forventet normal levetid for et gulvbelegg i våtrom (som vinyl eller plastbelegg) er 35 år. Knirk i gulv på et våtrom kan skyldes flere ting, blant annet manglende stivhet i underliggende konstruksjoner, at konstruksjonen har skader grunnet råte/fukt eller andre typer skader. Man kan i disse tilfeller ikke utelukke at det er behov for omfattende utbedringer. Det må vurderes tiltak når badet/våtrommet skal oppgraderes. Gulvbelegget bør vurderes skiftet ut, da det har betydelig overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner. - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Avløpet fra dusjkabinettet er utført med fleksibel avløpsslange og en skarp 90°-bøy. Utførelsen gir økt risiko for oppsamling av hår og smuss, noe som kan medføre redusert avrenning og tilstopping. Det anbefales å bytte ut den fleksible avløpsslangen og 90°-bøyen med fast rørføring og slakere bend for å redusere risikoen for oppsamling av hår og smuss, og dermed unngå tilstopping og redusert avrenning. - 1. Etasje Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon via åpningsbart vindu. Denne løsningen anses som utilstrekkelig for å sikre tilfredsstillende luftutskifting. Det er registrert kondensmerker og svertesopp på innvendig vindusramme og karm. Forholdet vurderes å være relatert til tidligere eller vedvarende mangelfull ventilasjon og kondensdannelse. Det bør etableres mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. Konsekvensen av utilstrekkelig ventilasjon er økt risiko for fuktskader, dårlig inneklima og mulig muggdannelse. Det bør utbedres ventilasjon for å redusere kondens og forhindre videre utvikling av svertesopp. Konsekvensen av mangelfull ventilasjon er økt risiko for fuktskader, mugg- og soppdannelse, samt forringet inneklima. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Kjøkken uten lekkasjevakt og komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Skapfronten har riper som følge av kontakt med skruehodet på baksiden av tilstøtende skapfront. Forholdet medfører kosmetiske skader på overflaten. Det anbefales å undersøke årsaken til knirken, herunder kontroll av oppbygning og innfesting i gulvkonstruksjonen. Eventuelle svakheter bør utbedres for å sikre en stabil og varig løsning. Det anbefales å montere lekkasjevakt og komfyrvakt for å ivareta brannsikkerhet og redusere risiko for vannskader, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Manglende slike sikkerhetstiltak kan medføre økt risiko for skade ved lekkasje eller brann. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk | En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Ventilatoren har betydelig overskredet forventet levetid og bør vurderes for utskifting for å sikre tilfredsstillende avtrekk og redusere risiko for funksjonssvikt eller redusert luftkvalitet på kjøkkenet. - Kjeller Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Gulvbelegget har slitasje, og belegget er utskåret og avsluttet rundt toalettfoten. Utførelsen vurderes å ha sammenheng med utskiftning til et toalett med mindre fot enn det opprinnelige. Veggtapetet har slitasje, og tapetskjøter har løsnet. Gulvbelegget bør vurderes utbedret eller skiftet ut for å sikre tilstrekkelig tetthet rundt toalettfoten. Veggtapetet bør repareres eller skiftes ut for å hindre videre slitasje og risiko for fuktinntrengning bak tapetet. - Kjeller Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Uten etablert tilluftsventilering, tilluft ved åpen dør. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Det bør etableres tilfredsstillende tilluftsventilering, for eksempel ved å montere ventiler i vegg eller vindu. Konsekvensen av manglende tilluftsventilering er redusert luftkvalitet, dårligere ventilasjon og økt risiko for fuktskader og dårlig inneklima. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Stoppekran ikke merket. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Stoppekran bør merkes. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagkyndig. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Forventet brukstid og levetid for mesteparten av avløpsrørene er oppbrukt. Ikke påvist kloakklufting. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Mangelfull lufting kan føre til dårlig avrenning, luktproblemer og risiko for undertrykk i avløpssystemet. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Lufting av avløpsanlegget bør lokaliseres. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagkyndig. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Eldre bereder (18 år), ingen opplysninger om feil/mangler. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagkyndig. Det anbefales at berederens tilstand og funksjon vurderes av fagkyndig, og at det planlegges utskifting innen kort tid for å unngå risiko for plutselig svikt og vannskader som følge av alder. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer. Kjeller som helhet med fuktbelastning noe over normalnivå konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, loesnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Begrenset besiktigelse grunnet terrasser/plattinger, vegetasjon etc som tildekker grunnmurer. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Det bør etableres et fungerende dreneringssystem og utvendig fuktsikring ved grunnmurer for å redusere risikoen for fuktinntrengning og skader på kjellerkonstruksjonen. Fuktproblemer som fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger indikerer at tiltak er nødvendig for å unngå videre forringelse av konstruksjonen og inneklimaet. Videre undersøkelser anbefales for å kartlegge omfanget av fuktproblemer, spesielt der besiktigelse var begrenset. Manglende drenering og fuktsikring øker risikoen for fremtidige skader og redusert levetid på bygningsdelen. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. Kostnadsestimat kun for vurdering av fagmann. Kostnader for evt ny drenering er ikke medtatt. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk (trykk fra massene, f.eks jord, leire og fyllmasser, som ligger inntil grunnmuren). Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Påvist nivåforskjell ved horisontale og skrå sprekker, som viser at veggparti i kjellerbod er trykket inn av jordtrykket. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Jordtrykk kan påvirke konstruksjonen med risiko for videre deformasjoner og svekket stabilitet. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere belastningen og sikre konstruksjonen. Setninger kan bety at grunnen under bygget beveger seg eller synker ujevent og gir risiko for videre skjevheter og skadeutvikling. Påviste sprekker og avskallinger i grunnmur og kjellergulv bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktinntrengning og konstruksjonsskader. Horisontal sprekk i kjellerbod, som skyldes jordtrykk, bør vurderes nærmere av fagperson for å avklare behov for forsterkning eller andre tiltak. Konsekvensen av manglende utbedring kan være økt risiko for ytterligere setningsskader, fuktproblemer og redusert stabilitet i konstruksjonen. Kostnadsestimat kun for utbedringer av sprekker/riss samt kontroll og utredning av skadebildet. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Grunnmurer og fundamenter som er tildekket eller utilgjengelige bør gjøres tilgjengelige for nærmere kontroll, for å avdekke eventuelle skader eller mangler som ikke er synlige ved dagens besiktigelse. Konsekvensen av utilgjengelige konstruksjoner er økt risiko for skjulte feil, fuktskader eller svekket bæreevne, som kan utvikle seg uten at det oppdages i tide. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Ifølge NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet ligger eiendommen i et aktsomhetsområde for marin leire (NVE Atlas / naturbasekart fra Miljødirektoratet). Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Eiendommen ligger i et aktsomhetsområde for marin leire, noe som kan medføre økt risiko for setningsskader ved større terrenginngrep. Ved planlagte endringer eller utbygging bør det innhentes ytterligere geotekniske vurderinger. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Deler av anlegget er 60 år gammelt. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for spredegrøfter og infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Slamavskiller har en normal levetid på 25-50 år avhengig av materiale og vedlikehold. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om vannkvaliteten, med mulig risiko for helseskadelige forhold. Det anbefales å gjennomføre analyse av brønnvannet for å avklare kvalitet og behov for eventuelle tiltak. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det bør fremskaffes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand vedrørende vann- og avløpsanlegg bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder på deler av anlegget er økt risiko for skjulte feil, redusert funksjon, lekkasjer eller plutselige skader, samt usikker renseevne i infiltrasjonsanlegget. Dette kan medføre behov for omfattende utbedringer eller utskifting på kort varsel. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Helse, miljø og sikkerhet - Undertaket består av eternittplater fra byggeåret, som normalt inneholder asbest. Eternitt inneholder asbest, og håndtering må utføres av godkjent firma for å unngå helsefare og sikre korrekt deponering. Eternittplatene er ikke lenger i produksjon. Ved fremtidig omtekking bør eternittplatene demonteres og ny undertaksløsning etableres. Eternittplatene inneholder asbest og skal miljøsaneres i henhold til gjeldende regelverk. - Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Konsekvensen er at rekkverket ikke oppfyller dagens sikkerhetskrav, noe som kan medføre økt risiko for fallulykker, særlig for barn, samt behov for utbedring for å tilfredsstille gjeldende forskrifter. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpninger tilfredsstiller gjeldende krav, for eksempel ved å montere tettere spiler eller annen godkjent løsning. - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverk ved terrasse målt til 0,7 m (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet. - Plattingen har løst og slarkete rekkverk. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Deler av kjøkkeninnredningen tildekker pipevangen. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regelverket for teglpiper, hvor det kreves at alle fire pipevanger skal være tilgjengelige for inspeksjon (merk: tre sider der det er luftekanal). Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyde er målt marginalt for lite til 0,87 m. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av en kvalifisert elektrofaglig person, for å avdekke eventuelle feil eller mangler og redusere risikoen for brann, personskade eller driftsavbrudd. Kontroll anbefales vært 5. år. - Sikringsskapet er utett, noe som medfører økt risiko for brannspredning. Sikringsskapet bør utbedres slik at det blir tett, for å redusere risikoen for brannspredning og ivareta sikkerheten i det elektriske anlegget. Arbeidet bør utføres av autorisert elektroinstallatør. - Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Mangler ved håndslokkeutstyr kan føre til at brann ikke kan håndteres effektivt i en tidlig fase. Dette øker risikoen for brannspredning, fare for liv og helse samt større materielle skader. - Brannslukningsapparatet er fra 1989 og er betydelig eldre enn anbefalt levetid på 10 år. Det anbefales at apparatet byttes ut snarest for å ivareta tilstrekkelig brannsikkerhet. Brannslukningsapparatet bør byttes ut umiddelbart for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Et gammelt apparat kan ha redusert funksjonsevne, noe som øker risikoen for at det ikke fungerer ved en eventuell brann. - Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Det er installert elektriske panelovner i første etasje, på baderommet og på toalettrommet i kjelleren. Videre er det montert tre vedovner: en i stuen i første etasje, en i kjellerstuen og en i en teknisk kjellerbod. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig til privat vei. Vannforsyning er fra privat brønn på naboeiendommen. Det er installert hydroforanlegg med vannpumpe, trykktank og renseanlegg/filter i 2025. Eiendommen har privat avløpsanlegg med septiktank, kummer og spredegrøfter. Kommunen har en tømmeordning for anlegget. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp (slam/septik), renovasjon og feiing/tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 5 271,24 - Avløp (slam): kr 2 728,80 - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 3 281,- Totalt: kr 11 865,04 Årsprognose for 2026 er kr 12 167,20. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann- eller avløpsnett. Avløp håndteres med privat septikanlegg, som medfører gebyr for tømming og tilsyn.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Utvendig overflatebehandling av grunnmur og kledningsbord 2025: - Vinduene i 1. etasje er skiftet ut (med unntak av tre vinduer), utført i regi av Statens vegvesen - Etterisolering av kaldtloftet, utført i regi av Statens vegvesen - Montering av veggventiler i oppholdsrom, utført i regi av Statens vegvesen - Ny vannpumpe, trykktank og hydroforanlegg med renseanlegg og filter montert i teknisk kjellerbod, utført av Elverum Rørservice - Etablering av toalett i kjeller, utført av Elverum Rørservice 2024: - Oppgradering av sikringsskap og nye kurser i kjeller, utført av Berg og Sandboe. Samsvarserklæring foreligger. 2010: - Ny kjøkkeninnredning Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2025: - Nye persienner montert på vinduer mot veien, utført av Statens vegvesen

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med usikker aktsomhet for radon ifølge kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 8 584,04
• Eiendomsskatt: kr 3 281