Vikavegen 85

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Forsikringspolise

26382110

Areal

BRA: 318 m²
BRA-i: 318 m²
TBA: 33 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

På eigedomen er det ein driftsbygning med ein tilbygd garasje frå 1970-talet. Garasjen har plassbygde portar.

Eiendom

Tomteareal er 78 985 m² på eiet tomt.

Eigd tomt på 78 984,5 m². Tomta rundt bustaden ligg i svak helling mot nordvest. Tomta elles ligg i kupert og dels bratt terreng. Tomtegrensa går ut i vegbana, dette arealet vil ikkje kunne reknast med ved berekning av utnyttingsgrad og bebygd areal. Tomta er over to mål, og det krevst difor eigenerklæring om konsesjonsfridom påført samtykke frå kommunen for at heimelen skal kunne overførast til kjøpar.

Byggeår

1905

Innhold

Einebustad går over tre plan med følgjande innhald: Kjellar: Fire boder. 1. etasje: Gang, gang m/trapp, kjøkken, to stover, tre soverom, bad, bad/vaskerom og bod. Loft: Gang m/trapp, to soverom, innreidd rom (ikkje godkjent som soverom) og kott. Einebustaden har utgang frå stove til veranda på ca. 33 m². Eigedomen har i tillegg ein frittliggjande driftsbygning med driftsdel, garasje, låve, gjødselkjellar og lagerrom i kjellar. Det ligg ikkje føre bygningsteikningar frå Sunnfjord kommune. Det er ikkje kjent om bustaden er endra i høve til dei opphavlege, godkjende bygningsteikningane. Dei oppgitte romma er definerte av bygningssakkyndig i samsvar med vedlagd rapport, basert på dagens faktiske bruk, uavhengig av kva som er godkjent av bygningsstyresmaktene.

Standard

Eit småbruk frå 1905 med tilbygg frå 1970-talet, fordelt over etasjeplan og loft med kjeller. Bustaden er romsleg med to stover, kjøkken, to bad og seks soverom, og har den plassen og fleksibiliteten ein stor familie treng. I perioden 2012/2013 vart den tilbygde delen modernisert med nye vindauge, etterisolering, varmekabler, nytt bad og ny vedovn. Elektrisk anlegg vart oppgradert i 2014. Den opprinnelege delen av huset ber preg av alder og har eit tydeleg oppgraderingsbehov, særleg knytt til konstruksjonar, vindauge og overflater. Kjøpar bør setje seg grundig inn i tilstandsrapporten. Samla gir eigedomen god plass til ein aktiv familie, med rom for å setje sitt eige preg over tid. Entré: Døra inn til den tilbygde delen opnar mot ein romsleg gang med flislagt golv og malt ytterdør med vindaugsparti frå 2013. Her er det god plass til å henge frå seg yttertøy, og gangrommet leier naturleg vidare inn i huset. Frå same plan finn du trappa opp til loftet, eit praktisk element i ein bustad med fleire plan. Den opprinnelege inngangen til hovuddelen har skiferbelagt trapp og repo i betong med rekkverk. Stue (hovuddelen): Hovudstova i den opprinnelege delen er ein av dei meir særprega romma i huset. Breie, måla golv­bord, kvite veggar og fleire vindauge gir rommet god luft og plass til ei stor sofagruppe og eit fullverdig spisebord. Vedovnen med steinbelagt bakvegg er montert i rommet og gir varme i kalde månader. Herifrå er det tilgang til verandaen via balkongdør. Luft-til-luft varmepumpe er montert i stova og dekkjer oppvarmingsbehovet effektivt. Stue 2 (tilbygd del): I den tilbygde delen ligg ei andre stove med vedovn og vindauge mot hagen. Rommet har laminatgolv og malte overflater, og er modernisert i samband med oppgraderinga av tilbygget i 2012/2013. Plass til sofagruppe og sittemøblar. Varmekabler er lagt i golvet i denne delen av huset. Kjøkken: Kjøkkenet ligg på etasjeplanet og har innredning med profilerte fronter av finér, laminert benkeplate og stål oppvaskkum. Integrert induksjonskoketopp og steikeomn er innebygd i innredninga. Over benkeplaten er det montert kjøkkenboard. Kjøkkenventilator med avtrekk ut er montert over kokeplata. Det er opplegg for oppvaskmaskin. Innredninga og ventilatoren er frå 1989 og har naturleg bruksslitasje på frontar og hengslar. Bad/vaskerom (etasjeplan, hovuddelen): Badet i hovuddelen ligg på etasjeplanet og er innreidd med servant i underskap, overskap, spegel, lysarmatur, dusjkabinett og toalett. Det er også plass til vaskemaskin i rommet. Golvet har fliser med trinnstyrte varmekabler, veggane har fliser og innvendig tak har malte takplater. Baderomsvifte er montert. Badet er over 25 år gammalt og har eit oppgraderingsbehov. Bad (tilbygd del, etasjeplan): Badet i tilbygget vart etablert i 2013 og har eit meir moderne uttrykk. Her finn du servant i underskap, spegel med integrert lys og dusjhjørne. Golvet har belegg med varmekabler, veggane har baderomsplater og taket har malte takplater. Elektrisk styrt vifte er tilknytt rommet. Soverom (etasjeplan): På etasjeplanet er det tre soverom. Eitt av dei ligg i tilknytning til stova i tilbygget og har belegg på golvet, medan dei to andre har eldre standard med malte overflater. Romma har plass til dobbeltseng eller køyeseng med tilhøyrande møblar. Eitt av soveromma på dette planet har plassbygde skap. Loft: Opp den måla tretrappa frå byggeåret kjem du til loftet, som inneheld gang med trapp, tre soverom og eit kott. Fleire av romma er moderniserte med laminat på golvet og malte overflater på finérplater på veggane. Hovudsoverommet er det største rommet på loftet og har plass til dobbeltseng og kommoder. Takhøgda på loftet er ca. 2,10 meter, og skråtaket gir romma ein lun karakter. Eitt av soveromma på loftet oppfyller ikkje krav til rømningsveg eller lysinnslipp, og er difor å rekne som eit innreidd rom. Kottet har overflater med standard frå byggeåret, med malte golv­bord, malt tømmer og panel på veggane og malt panel i taket. Veranda: Verandaen i trekonstruksjon på ca. 27 m² er tilknytt stova via balkongdør. Rekkverk og levegg i trevirke rammar inn plassen, som har god plass til sitjegruppe og grill. Frå verandaen er det utsikt over det opne kulturlandskapet og fjella rundt Skei. Rekkverket er noko lågare enn dagens krav til rekkverkshøgde, og overflater på trapp og rekkverk har slitasje. Driftsbygning med garasje: På eigedomen står det ein frittstående driftsbygning med garasjedel, oppført i 1937 og vesentleg ombygd og utvida med garasje på 1970-talet. Garasjedelen har fire plassbygde portar og betong/støypt plate på mark. Bygningen inneheld driftsbygningsdel, garasjedel, låve og lagerrom i kjeller. Bygningen ber preg av manglande vedlikehald og har låg standard, men gir svært god lagrings- og arbeidskapasitet på eigedomen. Overflater: Golv: Laminat og belegg i moderniserte rom på loft og i tilbygd del. Malte golv­bord i kott og eldre rom. Fliser på bad/vaskerom i hovuddelen. Belegg på bad i tilbygd del. Malte overflater på underlag av finérplater i enkelte rom. Veggar: Malte overflater på strie og finérplater i hovuddelen. Baderomsplater på bad i tilbygd del. Fliser på bad/vaskerom i hovuddelen. Malt tømmer og panel i kott. Himling: Malte overflater på underlag av takplater i dei fleste rom. Malt panel i kott. Lagring: Bod i etasjeplan i delvis eldre standard med ubehandla overflate. Kott på loftet. Kjellaren inneheld fire boder (bod, bod 2, bod 3, bod 4) som fungerer som ekstern lagring integrert i hovudbygningen; kjellararealet er ikkje oppmålt då takhøgda hovudsakleg er under 1,9 meter. Driftsbygningen med garasje gir i tillegg svært god lagrings- og arbeidskapasitet på eigedomen. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.

Hvitevarer

Det blir gjort merksam på at berre integrerte kvitevarer på kjøkkenet følgjer med ved overdraginga. Desse blir leverte utan nokon form for garanti, utover eventuell gjenværande leverandørgaranti.

Adkomst

Enkel tilkomst frå kommunal veg. Sjå ev. kart www.finn.no, eller kontakt meklar for nærare opplysningar. Meklar syt for skilting ved annonsert fellesvisning.

Byggemåte

Informasjonen er henta frå vedlagde tilstandsrapport, datert 19.06.2026. Bygning: Eigedomen består av ein einebustad opphavleg oppført i 1905, med tilbygg frå ca. 1989. Ytterveggane på den opphavlege delen er i lafta tømmer, medan tilbygga har bindingsverk. Utvendig er det bordkledning av trepanel. Grunnmuren er av naturstein og sparesteinskonstruksjon på den eldste delen, og plasstøpt betong på tilbygget. Etasjeskilja er av trebjelkelag, med stubbegolv over kjellaren. I ein del av tilbygget er det støypt plate på terreng. Kjellaren under terreng har betonggolv. Under den tilbygde delen er det ein krypkjellar med provisorisk understøtting. Forstøytingsmurar langs inngangspartiet er av betong og naturstein. Byggegrunnen er ukjend. Tak: Taktekkinga er av skifertakstein og shingel. Den opphavlege takkonstruksjonen har ikkje undertak, medan overbygg og tilbygg har undertak av rupanel med shingel. Ein del av tilbygget har takplater av stål/aluminium. Takkonstruksjonen er eit plassbygd saltak, der nokre taksperrer er av rundtømmer. Himlingen mot kaldtloftet er isolert. Takrenner og nedløpsrøyr er i plast og stål, og det er montert stigetrinn til den eine pipa. Pipe/Eldstad: Bustaden har totalt tre piper av teglstein, der éi ikkje er i bruk. Det er vedovn i begge stuene. Ei av pipene er rehabilitert med nytt innerrøyr og ny sotluke i 2013. Det er heldekkande pipebeslag over taket, og på éi pipe er det lagt limtegl. Vindauge: Bustaden har vindauge i trekarm med 2-lags glas frå 1970- og 1980-talet. I ei bod er det eit vindauge med 1-lags glas og eit kopla vindauge. I takkonstruksjonen er det eit vindauge med 1-lags glas frå byggeåret. I den tilbygde delen er det nokre måla trevindauge med 2-lags glas frå 2013. Dører: Bustaden har to måla ytterdører med vindusfelt og ein balkongdør frå 2013. I stova er det ei måla balkongdør i tre, og i kjellaren er det ei enkel kjellardør i tre. Innvendig er det måla dører frå byggeåret i den opphavlege delen, og finérdører av nyare dato i tilbygget og på loftet. Trapper/tilkomst: Innvendig har bustaden ei måla tretrapp frå byggeåret med nyare rekkverk på loftet. Utvendig er det skiferbelagde trapper og plattingar ved begge inngangspartia, samt eit repo i betong på 6,3 m² ved hovudinngangen. Ved verandaen er det ei trapp i trevirke. Balkong/terrasse: Veranda i trekonstruksjon på ca. 27 m² med måla rekkverk og levegg. Verandaen er oppført på søyler av trevirke og betongfundament. VVS-installasjonar: Vassrøyra er av kopar med ukjend alder, og i tilbygget er det røyr-i-røyr-system. Avløpsrøyra er av plast, med nokre røyr av støypejern i kjellaren. Varmtvasstanken er på ca. 120 liter frå 2009 og er plassert i kjellaren. Det er montert vassutkastar utandørs. Ventilasjon: Bustaden har naturleg ventilasjon i enkelte rom, medan det ikkje er ventilering på loftet eller i kjellaren. Badet har ei elektrisk vifte frå 2013, og kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut frå 1989. Tekniske detaljar: Bustaden har ei luft-til-luft-varmepumpe i den eine stova, og vedovn i begge stuene. Eigedomen er utstyrt med brannvarslarar, brannsløkkingsapparat og brannstige. Driftsbygning m/garasje: Driftsbygning oppført i 1937 og tilbygd med garasje på 1970-talet. Den opphavlege delen av bygningen har grunnmur hovudsakleg av naturstein med enkelte betongvegger. Siloen er oppført i betong. Ytterveggane er i grindverkskonstruksjon med utvendig bordkledning av trepanel. Takkonstruksjonen er plassbygd som saltak, tekka med eternittplater. Gulvkonstruksjonen består delvis av betongdekke, og vindauga har trekarm og 1-lags glas med plassbygde portar og ytterdører. Den tilbygde garasjen har grunnmur av betong med støypt plate på mark, yttervegger i bindingsverk med utvendig trepanel, samt ein vegg mot den opphavlege bygningsdelen av lettklinkerblokker. Garasjen sitt tak er eit saltak tekka med aluminiumsplater. Bustaden har to sikringsskap med automatsikringar. Det er varmekablar i fleire rom, inkludert bad, gang og stove. Alle bygningsdelar og installasjonar har avgrensa levetid. Konstruksjonane er bygd etter lov og forskrift som tek utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikkje tilfredsstille krava i dag. Med omsyn til den tekniske standarden på bygningane vert det vist til vedlagde tilstandsrapport fra takstmann Trond Gjesdal datert 19.06.2026, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 3 (TG3), tilstandsgrad 2 (TG2) og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Interessentar vert oppmoda til å sette seg grundig inn i desse punkta samt eigenerklæringa som ligg ved salsoppgåva før det vert lagt inn bod på eigedomen. Meklar gjer elles merksam på kjøpar si undersøkingsplikt med heimel i avhendingslova. Nedanfor finn ein ei kort oppsummering av det den bygningssakyndige har beskrive av avvik ved bustaden som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3) OG TG IU (Ikkje undersøkt). TG3 med store eller alvorlege avvik: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. Det er registrert fukt og soppvekst i undertaket over bad/vaskerom. Områder med mose på takshingel. Råteskade på vindskibord. Konsekvens/tiltak: Andre tiltak: Det bør legges undertak på takkonstruksjonen med standard fra byggeåret. Skifte ut vindskibord med råteskader. Maling av vindskibord må påberegnes. Eier har opplyst om at skiferheller med sprekker er tettet, og at noen skiferheller er skiftet ut. Undertak med sopp bør skiftes ut. Mose bør spyles bort, da mosen kan lede vann inn på undertaket og gi videre lekkasjer eller redusert levetid på undertaket. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 - Veggkonstruksjon - 2 | Det er påvist betydelige råteskader i bordkledningen. Det må påregnes utskifting av bordkledning og utvendig listverk på disse to fasadene. Det kan ikke utelukkes at det også er fukt- og råteskader i de bakenforliggende konstruksjonene. Konsekvens/tiltak: Råteskader i bordkledningen vil fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning og utvendig listverk må skiftes ut for å hindre videre forringelse av fasaden og underliggende konstruksjoner. Det bør også foretas nærmere undersøkelser av de bakenforliggende konstruksjonene for å avdekke eventuelle skjulte fukt- eller råteskader, da slike skader kan føre til redusert bæreevne og økt risiko for omfattende reparasjonsbehov. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Konstruksjonene har omfattende skjevheter. Spor av borebiller i taksperre. Enkelte taksperre i den opprinnelige takkonstruksjonen er underdimensjonert. Taksperrene over tilbygd bad/vaskerom på den opprinnelige delen har ikke tilfredsstillende innfesting til tømmerveggen. Råteskader i enden på enkelte taksperr. Malingsslitasje på vindskibord og flekkvis med råteskader. Konsekvens/tiltak: Andre tiltak: Taksperrene bør skiftes ut da sperrene har merkbart med nedbøyning og har spor av borebiller. Etablere bedre innfesting av taksperre over tilbygd bad/vaskerom på den opprinnelige delen. Maling av vindskibord må kunne påberegnes. Vindskibord med råteskader må skiftes ut. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Vinduer | Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Det er påvist vinduer med fukt-/råteskader. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Skade på sålebenk for det ene vinduet i kjelleren. Det er registrert at omramming/listverk tilstøter vannbrettet under vinduet, og at vannbrettet tilstøter vinduskarmen. Listverk og vannbrett skal ha minimum 6 mm klaring for å sikre tilfredsstillende avrenning av vann. Det er registrert følgeskader som vurderes å ha sammenheng med avviket, i form av flassende overflatebehandling og sprekker i trevirket, noe som indikerer fuktopptak. Konsekvens/tiltak: Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Vinduer med råteskader må erstattes med nye. Vinduer fra 1980-tallet og eldre har oppnådd forventet brukstid med påregnelig behov for utskiftning. Samtlige vinduer i fasaden som vender mot sørøst har råteskader og må skiftes. Konstruksjonen/vinduene kan fungere med avvikene vedrørende innsettingsdetaljer, men med en slik utførelse er det større risiko for skader, og det vil gi et akselerert vedlikeholdsintervall og redusert levetid på vinduene. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Kjellerdør | Det er påvist dør(er) med fukt/råteskader. Døren har malingsslitasje og fuktskade. Konsekvens/tiltak: Dør(er) står foran utskiftning. Ytterdøren må vedlikeholdes eller skiftes ut. Kostnadsestimat: Under 20 000 - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er registrert symptom på sopp/råte. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Etasjeskillet i den tilbygde boenheten er lukket og ikke tilgjengelig for visuell kontroll uten inngrep. Det er derfor ikke mulig å vurdere tilstand på bjelkelag, fuktsikring eller eventuelle skjulte skader i denne delen. Kjøper må være oppmerksom på at det kan foreligge skjulte fukt-, råte- eller konstruksjonsskader som kan medføre behov for ytterligere undersøkelser og kostnader. Etasjeskillet mellom kjeller og 1.etasje har merkbare spor etter borebiller. Gulvbjelkene over kjelleren er delvis støpt inn i grunnmuren uten kapillærbrytende sjikt. Ved fuktmåling i gulvbjelkene ble det målt 17,4 % trefukt/vektprosent, og på trepanel for stubbegulv ble det målt 18 % trefukt/vektprosent, som defineres som fuktig. Det er svikt i etasjeskillet som følge av underdimensjonering. På kjøkkenet er det registrert høydeforskjell på 15 mm innenfor en målestrekning på 2 meter. I det ene soverommet på loftet er det registrert høydeforskjell på 30 mm innenfor en målestrekning på 2 meter. I det ene soverommet på loftet er det registrert 50 mm høydeforskjell innenfor en målestrekning på 2 meter. I samme rom er det registrert høydeforskjell på 58 mm gjennom hele rommet. Det gjøres oppmerksom på at etasjeskille og gulv på grunn kan ha større avvik enn det som ble registrert ved befaringen, da det kun utføres stikkprøver i to eller flere rom i hvert plan, 100% av gulvflatene er derfor ikke undersøkt. Konsekvens/tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Råteskadet treverk må skiftes. Det må etableres kapillærbrytende sjikt mellom gulvbjelkene og grunnmuren for å hindre fuktopptak og redusere risikoen for råte- og soppskader. På sikt bør det vurderes å legge opp nye gulvbjelker, da dagens bjelker viser tegn til svikt og har forhøyede fuktverdier, noe som kan føre til ytterligere svekkelse av konstruksjonen og økt fare for skader. Merkbare høydeforskjeller og svikt i etasjeskillet kan medføre redusert brukskomfort og økt risiko for følgeskader på gulv og tilstøtende konstruksjoner. Videre undersøkelser anbefales for å kartlegge omfanget av skadene og behovet for utbedring. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er registrert fukt på kjellergulvet, som skyldes fuktinntrengning gjennom grunnmuren. Konsekvens/tiltak: Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. For å redusere fuktinntrengning gjennom grunnmur og i overgang mellom mur og gulv, må tiltak rundt drenering langs grunnmur påberegnes. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, mugg- og råteutvikling i konstruksjonen, samt forringelse av inneklima og bygningsdeler. Det er lagt inn et lavt kostnadsestimat under dette punktet, da hovedkostnaden for tiltak vurderes å ligge under posten for utskifting av drenering langs grunnmuren. Kostnadsestimat: Under 20 000 - Krypkjeller | Det er påvist skader på konstruksjoner i krypkjeller som er forårsaket av råte eller sopp. Det ble målt 63,3 % trefukt/vektprosent, noe som defineres som vått trevirke. Det er mye fukt på terreng i krypkjelleren, og det er registrert vanninntrengning. Det er ikke lagt dampsperre på terreng i krypkjelleren, noe som øker risikoen for fuktproblemer. Det er en provisorisk understøtting under bjelkelaget, der søyler av tre står direkte på fjell og morenemasser uten kapillærbrytende sjikt. Det er påvist fukt- og råteskader i søyler mot fjell og morenemasser. Det er sopp- og råteskader i panel under bjelkelaget. Det er fukt på terreng og manglende fuktsperre/folie. Det er manglende ventilering i krypkjelleren. Det ligger en del organiske materialer på terreng i krypkjeller med fukt og råteskader som må fjernes. Konsekvens/tiltak: Skadet treverk må skiftes. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det må etableres fuktsperre på terreng for å hindre fukt- og damptilførsel til gulvkonstruksjonen. Trevirke med fukt- og råteskader må skiftes ut for å unngå videre skadeutvikling og svekkelse av konstruksjonen. Det må etableres kapillærbrytende sjikt mellom søyler og terreng/fjell for å redusere risikoen for fukt- og råteskader. Manglende ventilering må etableres og organiske materialer på terreng må fjernes for å redusere risikoen for sopp- og råteangrep. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for omfattende råte- og fuktskader, svekket bæreevne og dårlig inneklima. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Bad/vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Tilstandsgrad 3 settes i hovedsak på bakgrunn av alder. Våtrommet er over 25 år gammelt, og alderen alene tilsier at man ikke kan forvente noe videre levetid på rommet. Tettesjikt som har oppnådd en slik alder er normalt blitt svært sprøtt og kan plutselig sprekke da det ikke lenger tåler bevegelser ved temperaturendringer og lignende. Konsekvens/tiltak: Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt een betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av våtrommet. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen tilfredsstiller krav til tettesjikt og våtrom, noe som øker risikoen for skjulte feil, fuktskader og fremtidige kostnader. Våtrommet bør oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav, for å redusere risikoen for vannskader og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 - Tekniske installasjoner - Avløpsrør av støpejern | Det er påvist av avløpsrør av jern har store rustskader. Konsekvens/tiltak: Andre tiltak: Avløpsrør av støpejern må kontrolleres av rørlegger, men ut fra alder må man påberegne utskiftning i nær fremtid. Ukjent tilstand på avløpsrør i kjellergulv. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Konsekvens/tiltak: Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Utskiftning av drenering langs grunnmurene må påregnes i nær fremtid, og det må etableres utvendig fuktsikring langs grunnmurene. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktinntrengning i kjeller og grunnmur, noe som kan føre til skader på konstruksjonen, dårligere inneklima og redusert brukskvalitet av underetasje/kjeller. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 - Terrengforhold | Eiendommen ligger i rasfarlig/skredutsatt område iht. kommuneplan. Terreng faller inn mot bygning. Konsekvens/tiltak: Det bør foretas terrengjusteringer. Terrenget bør planeres slik at det etableres tilstrekkelig fall bort fra bygningen, minimum 1:50 i en avstand på minst 3 meter, for å lede vann vekk fra grunnmuren. Dersom dette ikke er mulig på grunn av terrengforholdene, bør alternative tiltak som fall langs veggen vurderes. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for vanninntrenging i konstruksjonen, noe som kan medføre alvorlige skader på bygningen. Kostnadsestimat: Under 20 000 TG2 med avvik som kan krevje tiltak: - Utvendig > Taktekking på tilbygd del: Malingen på takplatene har løsnet, og det er flekkvise områder med rustskader. - Utvendig > Nedløp og beslag: Ikkje tilfredsstillande bortleiing av vatn frå taknedløp, skadar på takrenner og manglande stigetrinn. - Utvendig > Veggkonstruksjon: Liten lufting av kledning, spreidde råteskadar og spor etter borebiller. - Utvendig > Vinduer - 2: Manglande klaring mellom listverk og vassbrett under vindauge. - Utvendig > Dører - 2: Balkongdøra har målingsslitasje og sprekkar i treverket. - Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger: Rekkverket er for lågt i forhold til dagens krav og har målingsslitasje. - Utvendig > Utvendige trapper: Trapp og rekkverk ved veranda har slitasje i overflater. - Innvendig > Overflater: Noko mott i tømmervegger, manglande listverk og fuktskjoldar i tak. - Innvendig > Innvendige trapper: Opningar i rekkverk er større enn dagens krav, og handløpar manglar. - Innvendig > Innvendige dører: Nokre dører har slitasje og det manglar ein terskellist. - Våtrom > Etasje > Bad/vaskerom > Fukt i tilliggende konstruksjoner: Alder på badet gjer at det kan vere fukt i skjulte konstruksjonar. - Kjøkken > Etasje > Kjøkken > Overflater og innredning: Kjøkkeninnreiinga har slitasje på frontar og slark i hengsler. - Tekniske installasjoner > Vannledninger: Meir enn halvparten av forventa levetid er passert på innvendige vassrøyr av kopar. - Tekniske installasjoner > Avløpsrør: Ikkje tilfredsstillande lufting av anlegget, og meir enn halvparten av forventa levetid er passert. - Tekniske installasjoner > Ventilasjon: Mangelfull ventilasjon i eitt eller fleire rom. - Tekniske installasjoner > Varmtvannstank: Ikkje tilfredsstillande avrenning frå varmtvasstank. - Tekniske installasjoner > Andre installasjoner: Ukjend tilstand på varmepumpa og manglande dokumentasjon. - Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter: Registrert horisontalriss og skråriss i grunnmur. - Tomteforhold > Forstøtningsmurer: Mindre sprekkar og/eller skeivheiter i muren. - Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger: Meir enn halvparten av forventa levetid er passert på utvendige leidningar. - Innvendig > Pipe og ildsted: Ikkje framlagt tilsynsrapport, strie på pipe har slitasje og det er rust på sotluke. Helse, miljø og sikkerhet: Det er avvik i rømningsveier. Det ene soverommet på loftet har ikke godkjent rømning via vinduer i rommet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket er 0,90 meter over ferdig gulv på terrassen, 1,0 meter er dagens krav. Terrasser/balkonger skal sikres med rekkverk med en minste høyde på 1,0 meter dersom terrasse/balkong er mer enn 0,5 meter over bakkenivå, opptil 10 meter over bakkenivå jf.§ 12-15 og §12-11 TEK17. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i følge NGU i et område med moderat til lav forekomst av radongass. Eiendommen ligger i et rasfarlig / skredutsatt område i henhold til kommunedelplan/NVE. Ifølge NVE ligger eiendommen i aktsomhetsområde for jord- og flomskred og snøskred. Oppsummeringa over er ikkje uttømmande, og du vert oppmoda til å lese og setje deg grundig inn i alt salsmateriell. For ordens skuld nemner vi at TGIU står for «tilstandsgrad ikkje undersøkt», til dømes fordi ein del av bygget ikkje har vore tilgjengeleg for inspeksjon. Desse delane kan dermed ha feil eller manglar som ikkje er avdekte.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er montert ei luft-til-luft varmepumpe i den eine stova, samt vedomn i begge stuene. Det er installert varmekablar i det eldste badet/vaskerommet, samt i gang, bad og stovedel i det tilbygde tilbygget. Det er elles elektrisk oppvarming. Dersom rom ikkje har vegg- eller fastmonterte varmekjelder ved vising, følgjer dette heller ikkje med. Tilstandsrapporten beskriv den tekniske tilstanden til byggverket. Det ikkje utført kontroll av dei elektriske installasjonane (el-takst) sjølv om bygningssakkunnig kan ha knytt kommentarar til el-anlegget ut frå heilt enkle vurderingskriterium. Sidan el-anlegget ikkje er kontrollert, er ikkje usannsynleg at det seinare kan bli avdekt avvik frå dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Vidare må kjøpar vere førebudd på at det kan måtte gjerast oppgraderingar på grunn av slitasje, manglande vedlikehald, arbeid som er utført av ufaglærte, alder eller tekniske løysingar som ikkje held dagens standard. I Noreg er det ei av oppgåvene til «Det lokale eltilsynet» (DLE) å utføre tilsyn med elektriske anlegg i bustader og fritidsbustader. Alle bustader skal ha periodisk kontroll kvart 20. yr, og hytter/fritidsbustader blir kontrollerte kvart 30. år. El-anlegget er ein bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling. Ein må difor rekne med at dagens anlegg ikkje nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparat eller rehabilitering av bad med varmekablar, samt installeringar for elbilladar.

Strømforbruk

Seljar har ikkje budd på eigedomen og kjenner ikkje til straumforbruk. Meklar gjer merksam på at desse utgiftene er knytt til dagens eigar og at desse vil kunne endre seg med omsyn til anna bruk av bustaden enn i dag eller andre avtalar med leverandørar.

Vei, vann og avløp

Eigedomen har tilkomst via offentleg veg og er tilknytt offentleg vassforsyning. Alle eigedomar som er tilknytt offentleg vatn har private stikkleidningar, som blir vedlikehaldne for eigar si eiga rekning. For nærare opplysningar om dei private stikkleidningane blir det vist til kommunen. Eigedomen har privat avløpsanlegg i form av septiktank. Det er registrert eit kommunalt tømmearrangement.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Budgivning

Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på hjem.no, finn.no, via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar.  Bod må  ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar.  Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag.  Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet. Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva. Kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av  skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og  utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i  b od om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt  ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.

Overtakelse

Etter nærare avtale med seljar. Ver venleg å oppgje ønska overtakingsdato i bodskjema.

Andre relevante opplysninger

Eigar har opplyst om at eigedomen er tilknytt eit jaktlag. Denne eigedomen har hjortekvote på eit halvt dyr. Vedhogst i eigen skog. Det føreligg ikkje byggjeteikningar hjå kommunen.

Boligselgerforsikring

Seljar har teikna bustadseljarforsikring hos Fremtind. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan du kontakte meklar for å få kontaktinformasjon til bustadseljarforsikringa til seljar. Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast "innan rimeleg tid". Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga. Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.

Boligkjøperforsikring

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring frå HELP. Bustadkjøparforsikring teiknast hos eigedomsmeklar seinast ved kontraktsignering og gjev rett til advokathjelp inntil 5 år etter overtaking. Forsikringa betalast som del av oppgjeret ved bustadkjøpet. PLUSS-dekninga fornyast årleg ved faktura frå HELP. Les meir om forsikringa i vedlagde materiell eller på help.no. Det vert gjort merksam på at meklarføretaket mottek kr 1 900/2 600/2 600 i kostnadsgodtgjersle, avhengig av bustadtype, samt eit tillegg på kr 1 000 ved sal av PLUSS. Bustadkjøparforsikring kan berre teiknast av privatpersonar som kjøper bustad til eige føremål, og gjeld ikkje for føretak eller næringsbygg.

Forsikringsselskap

Frende

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vatn- og avlaupsavgifter og feiing. Den totale årlege kostnaden vil variere etter eige forbruk. Renovasjon er ikkje inkludert og blir fakturert separat. Kommunale gebyr er ein kombinasjon av forskot, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert teneste. Kommunen kjenner ikkje samla gebyr for ein eigedom for eit år før året er omme. Eigedomen har vassmålar. Siste avlesing 19.12.2022 viste eit forbruk på -3 m³. Ifølgje SSB er estimert gjennomsnittleg hushaldningsforbruk per person 65 m³. I tillegg kjem eigedomsskatt på kr 3 016,- for 2024.

Moderniseringer og påkostninger

Følgjande moderniseringar er utførte dei seinare åra: 2014: - Oppgradering av det elektriske anlegget utført av Aardalsbakke Elektro - Ny pipe med ny brannvegg og innvendige stålrøyr 2013: - Modernisering av bad i tilbygd bueining utført av Istand AS 2012: - Modernisering av tilbygd bueining med delmodernisering av loft og etablering av ekstra soverom 2011: - Etablering av ny veranda

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bustad med éi bueining som fritt kan leigast ut i si heilskap. Delar av bustaden kan òg leigast ut, føresett at dette er ein del av den godkjende hovuddelen til bustaden med rom som er godkjende for varig opphald, og at den utleigde delen ikkje er fråskild som ei sjølvstendig bueining.

Radon

Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette, for meir informasjon vedrørande radon sjå www.dsa.no. Kjøpar overtek frå overtakingsdagen ansvaret for eventuelle utbetringstiltak som seinare må igangsetjast og betalast. Bygget er ikkje utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eigedomen vert seld etter reglane i avhendingslova. Salsoppgåva er basert på dei opplysningane seljar har gitt til bygningsakkyndig og meklar, samt opplysningar innhenta frå kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelege kjelder. Eigedomen skal overleverast til kjøpar i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøpar set seg grundig inn i alle salsdokumenta, med dette salsoppgåve, tilstandsrapport og seljar si egenerklæring. Kjøpar vert sett på som kjent med forhold som er tydeleg beskrive i salsdokumenta. Forhold som er beskrive i salsdokumenta kan ikkje påberopast som manglar. Dette gjeld uavhengig av om kjøpar har lest dokumenta. Alle interessentar vert oppmoda til å undersøkje eigedomen nøye, gjerne saman med fagkyndig før bod vert gjeve. Kjøpar som vel å kjøpe usett kan ikkje gjere gjeldande som mangel noko han burde blitt kjent med ved undersøkinga. Dersom det er behov for avklaringar, anbefalar vi at kjøpar rådfører seg med eigedomsmeklar eller ein bygningsakyndig før det vert lagt inn bod.   Dersom kjøpar ikkje er forbrukar seljast eigedomen «som den er», og seljar sitt ansvar er då avgrensa jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpar si undersøkingsplikt, med dette oppmoding om å undersøkje eigedomen nøye, gjeld og for kjøparar som ikkje vert vurdert som forbrukarar.  På grunn av ulike avtalevilkår kan seljar vurdere bod frå ein som ikkje er forbrukar, ulikt frå ein forbrukar sitt bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar, er seljar sitt mulege mangelsansvar avgrensa fordi eigedomen vert seld "som den er".  Seljar kan ikkje ta «som den er» atterhald ovanfor ein forbrukarkjøpar. Sjølv eit lågare bod frå ein som ikkje er forbrukar kan foretrekkast fordi avgrensinga i muleg mangelsansvar kan ha eigenverdi for seljar. Seljar står fritt til å forkaste eller akseptere eitkvart bod, og pliktar til dømes ikkje å akseptere høgste bod.  Bodgjevarar får informasjon dersom andre bod er gjeve av ein som ikkje er forbrukar.  Forbrukarkjøp - definisjon: Med forbrukarkjøp meinast kjøp av eigedom når kjøparen er ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd. Forbrukar - avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen, eller det ligg føre brot på bestemmingane i avhendingslova §§ 3-2 til 3-8. Dersom eigedomen ikkje er i samsvar med det kjøparen må kunne vente ut frå alder, type og synleg tilstand, kan det vere grunnlag for mangelskrav. Det same gjeld dersom det er halde tilbake eller gitt urette opplysningar om eigedomen. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut frå at det virka inn på avtalen at opplysningen ikkje vart gitt eller at feil urette opplysningar ikke blir retta i tide på ein tydeleg måte. Ein bustad som har blitt brukt i ei viss tid, har vanlegvis blitt utsett for slitasje og skadar kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøpar rekne med, og det kan avdekkast enkelte forhold etter overtakinga som gjer det naudsynt med utbetringa utbedringar. Normal slitasje og skadar som gjer det naudsynt med utbetring, er innanfor kva kjøpar må vente og vil ikkje utgjere ein mangel. Bustaden kan ha ein mangel etter avhendingslova § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsett at avviket er på 2 % eller meir og minimum 1 kvm. Ved berekning av eit eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøpar sjølv dekke tap/kostnader opptil eit beløp på kr 10 000 (eigendel). Ikkje - forbrukar (næringsdrivande) – definisjon: Dersom kjøpar er ein juridisk person, eller ein fysisk person som hovudsakeleg handlar som ledd i næringsverksemnd, vil kjøpet ikkje bli sett på som eit forbrukarkjøp.  Ikkje - forbrukar – avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen. Eigedomen vert seld «som den er», og seljar sitt ansvar utover det konkret avtalte er då avgrensa etter avhendingslova § 3-9, første ledd andre setning.  Avhendingslova § 3-3 andre ledd vert fråviken, og korvidt arealsvikt i bustaden utgjer ein mangel vert vurdert etter avhendingslova § 3-8.  Ein føresetnad for salet er at skøyet for eigedomen vert tinglyst på kjøpar. Interessentar og kjøpar må godta at seljar og meklar brukar elektronisk kommunikasjon i salsprosessen. I trå med eigedomsmeklingsforskrifta vil informasjon om oppdragsgivar, salsobjektet, interessentar og kjøpar bli lagra av meklarføretaket i min. 10 år. Sjå em1.no for meir informasjon om handsaminga vår av personopplysningar.

Annen informasjon

Konsesjon: Eigedomen er bebygd, tomta er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikkje meir enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord. Kjøpar er klar over at konsesjonsfridomen er betinga av at ein ikkje gjer bruksendring i strid med plan og at dette vert stadfesta ovanfor plan- og bygningsmyndigheta ved utfylling av eigafråsegnskjema om konsesjonsfridom.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 3 175,08
• Eiendomsskatt: kr 2 904