Movegen 3

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 562 m²
BRA-i: 552 m²
BRA-b: 10 m²
TBA: 4 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Eiendom

Tomteareal er 1 359 900 m² på eiet tomt.

Eiendommens totale areal utgjør 1 359,9 daa i henhold til opplysninger i NIBIO gårdskart. Av dette utgjør - Fulldyrket mark 7,5 daa - Skog høy bonitet 200,1 daa - Skog middels bonitet 309,7 daa - Skog lav bonitet 511,2 daa - Uproduktiv skog 99,5 daa - Myr uten skog 41,5 daa - Jorddekt fastmark 139,3 daa - Skrinn fastmark 36,4 daa - Bebygd, veier mm 14,7 daa Utdrag fra takstmannens beskrivelse av arealene: Dyrka mark Ifølge Nibio er det ca. 5 dekar dyrka mark. Dette arealet benyttes i dag til beite for sau. Skogen Ifølge sumtallsrapport har eiendommen et totalareal på 1 369 dekar. Dette inkluderer dagens golfbane og det som er festet bort til utak av steinmasser. Eiendommen har skogbruksplan fra takstår 2013. Opplysningene i sumtallsrapporten er innhentet 03.07.26. Ifølge rapporten er produktivt skogareal 1 021 dekar. Skogen tilhørende eiendommen har gnr. 68 bnr. 2 og gnr. 67 bnr. 23. I tillegg er det noe skog på festetomtene. Hovedteigen tilhørende 68/2 ligger øst for tunet. I tillegg er det noe skog nær golfbanen. Adkomst til hovedteigen er på felles privat veg. Ifølge Nibio er det ca. 290 dekar skog, fordelt på lav til høy bonitet tilhørende gnr. 68 bnr. 2. I tillegg har eiendommen en skogteig med gnr. 67 bnr. 23. Denne skogteigen ligger ca. 10 km sydøst for tunet målt i luftlinje. Området er kalt Glåmhaugen og ligger på ca. 525-550 meter over havet. Skogteigen har adkomst på en felles privat skogsbilveg. Vegen er nylig opprustet og har meget god kvalitet. Dagens eiere har betalt inn ca. 30 000.- i anleggsbidrag. Vegen er åpen for almen ferdsel. I enden av veien er det satt opp betalingsbom med skriftgjenkjenning. Ifølge Nibio består skogteigen på gnr. 67, bnr 23 av 3 dekar høy bonitet, 138 dekar skog med middels bonitet og 485 dekar med lav bonitet. I tillegg er det ca. 155 dekar med uproduktiv skog, myr og jorddekt fastmark. Ifølge eier ble alt drivbart virke avvirket før 2003. Ifølge oppgave fra Søndre Land kommune ble det avvirket ca.3 350 kbm i perioden 1995 til 2001. I 2016 og 2017 ble det avvirket ca. 1600 kbm. i skogteigen ved tunet. Etter avvirkningen ble det delvis plantet på god bonitet. På lavere bonitet er det naturlig foryngelse. Ifølge eier har midler avsatt på skogfond blitt benyttet til planting og ungskogpleie, samt at det har blitt bygget felles veg med god kvalitet ved tunet. Driftsforholdene i skogen anses som gode. Det er muligheter med hogstmaskiner i hele skogen. Det er felles skogsbilsveger som er organisert med et veistyre. Det er opparbeidet felles velteplass ved den private vegen øst for tunet. Skogen består av 84 % gran, 12 % furu og 4 % løvvirke ifølge skogbruksplan. Årlig tilvekst er ifølge skogbruksplan 518 kbm brutto pr. år. Tilveksten antas å være noe lavere nå siden deler av skogen er golfbane og tomter som er festet bort. Eier opplyser at det har blitt avvirket lite tømmer etter at skogbruksplanen ble produsert. Det er tilvekst i alle hogstklasser. Virke i hogstklasse fire og fem er salgbart virke. Virke i hogstklasse tre er også salgbart, men det er virke med små dimensjoner. Netto tilvekst settes til 250 kbm. redusert for tynning, for topp og feil. Produktivt areal: ca. 910 dekar Rotnetto kr 355.- pr. kbm. Kapitaliseringsrentefot: 4% Takstmann legger til grunn at det kan tas ut et førhøyet uttak flere år fremover enn årlig tilvekst. Begrunnelsen er at det er overvekt av tømmer i hogstklasse fire og fem ifølge skogbruksplanen. Årlig avkastning: 275kbm. x 355.- kr/kbm. = kr 97 625.- Samlet verdi: 97 625.- oppkapitalisert med 4% gir kr 2 440 625.- Jakt Det legges til grunn at elgjakta leies ut gjennom Søndre Land viltlag. Eiendommen har ¾ elg og to rådyr på kvoten. Samlet årlig inntekt settes til 6 000 kr pr/år. Golfbane Arealet som er utleid til Land golf, tidligere dyrka mark og skog disponeres i henhold til vedtatte reguleringsplaner. Avtalen ble fornyet i 2020 og har en varighet på 20 år med virkning fra 01.01.2020. Avtalen løper frem til 01.01.2040. Dersom banen fortsatt benyttes til golf, har dagens leietager fortrinnsrett til fortsatt leie. Dersom hjemmel skifter eier, trer den nye eieren inn i avtalen. Leieprisen indeksreguleres hvert andre år.

Byggeår

1924

Innhold

Våningshuset går over fire plan og består av følgende rom: Kjelleretasje: Vaskerom og fire boder. 1. etasje: Vindfang, toalettrom, hall med trapp, peisestue, dagligstue, spisestue, kjøkken, anretning og kjøkkengang. 2. etasje: Trapperom, hall med trapp, gang, tre bad og fem soverom. Loftetasje: Lagerrom. I 1. etasje er det en innglasset veranda på 10 m². Fra 2. etasje er det utgang til en balkong på 4 m². Eiendommen omfatter i tillegg to frittstående sekundærbygninger: en låve og et stabbur/skåle.

Standard

Staselig våningshus fra 1924 med tradisjonell og herskapelig planløsning fordelt over fire plan. Boligen er oppført i trekonstruksjon på støpt sparesteinsmur, og kjennetegnes av klassiske bygningsdetaljer, romslige oppholdsrom med generøs takhøyde og et påkostet kjøkken i heltre. Eiendommen omfatter i tillegg en stor låve med innredet selskapslokale og et tradisjonelt stabbur. Vindfang og hall: Hovedadkomsten skjer via et overbygget inngangsparti med skiferfliser og tofløyet ytterdør fra 2023. Innenfor ligger et vindfang som leder inn til en romslig hall med heltre tregulv, malt panel på veggene og en eldre tretrapp med lakkerte trinn og malt rekkverk opp til andre etasje. Fra hallen er det direkte adkomst til toalettrom og stuene. Stue: Stuen består av peisestue og dagligstue i åpen forbindelse, med en takhøyde på 2,60 meter og originale heltre grangulv. Rommene er utstyrt med åpen murt peis, eldre etasjeovn og en luft-til-luft varmepumpe. Flere vindusflater gir rikelig med dagslys og utsyn mot hagen og gårdstunet. Spisestue: Spisestuen har heltre grangulv, vegger med malt originalpanel og duk i himling. Rommet har god plass til langbord for selskaper, og tofløyede dører med enkelt glass og overlys åpner direkte ut mot glassverandaen. Glassveranda: Uisolert glassveranda med tregulv, trepanel på vegger og vinduer med farget og dekorativt glass. Rommet fungerer som et lunt oppholdssted i sommerhalvåret, med utvendig dør og tretrapp direkte ned til hagen og markterrassen. Kjøkken: Kjøkkenet ble restaurert i 2014 med innredning i heltre, bestående av takhøye overskap, benkeskap med et-speils fronter, heltre benkeplate og en frittstående kjøkkenøy med skuffeseksjoner. I benkeplaten er det nedfelt vask- og skyllekum, håndvaskkum, elektrisk platetopp og platetopp på gass. Integrerte hvitevarer inkluderer stekeovn, oppvaskmaskin og kjøleskap, med avtrekk via kjøkkenventilator. Rommet har furugulv, stålplate på vegg over benken, peis med lukket innsats samt en luft-til-luft varmepumpe fra 2021. Tilknyttet kjøkkenet ligger et eget anretningsrom med baktrapp til andre etasje og kjellertrapp, samt et separat vindfang med egen inngangsdør. Toalettrom: Toalettrommet i første etasje har adkomst fra vindfanget og hallen. Rommet er utstyrt med vinylbelegg på gulv, malt trepanel på vegger og i himling, frittstående toalett, servant, elektrisk panelovn og naturlig ventilering via vindu. Hovedsoverom: Hovedsoverommet i andre etasje har heltre tregulv, kledde vegger, duk i himling og direkte adkomst til eget privat baderom. Fra rommet er det utgang via balkongdør til en vestvendt luftebalkong med dekke av asfaltpapp og rekkverk i strekkmetall, plassert over taket til glassverandaen. Bad tilknyttet hovedsoverom: Privat baderom etablert i 2004 med direkte inngang fra hovedsoverommet. Badet har flislagt gulv med elektriske varmekabler, flislagte vegger med pusset mur mot pipe i dusjsonen, samt malt trepanel i himling. Innredningen består av servant, frittstående toalett, dusjkabinett og naturlig ventilering med avtrekksventil i himling. Fire soverom: I andre etasje finnes ytterligere fire soverom som er oppusset av eier med delvis innvendig etterisolering. To av rommene har gulv av heltre gran, ett har furugulv og ett har bjørkeparkett. Veggene er kledd med panel samt tapet på ett rom, og himlingene har panel eller MDF-plater. Rommene har fleksibel plass til seng og garderobeløsninger. Bad nord/øst 1: Baderom i andre etasje etablert i 2004, innredet med flislagt gulv med elektriske varmekabler, fliser og malt trepanel på vegger, samt trepanel i himling. Sanitærutstyret omfatter servant, frittstående toalett og dusjkabinett, med naturlig avtrekk i himling og luftespalte under dørblad. Bad nord/øst 2: Baderom i andre etasje etablert i 2004, med flislagt gulv med elektriske varmekabler, fliser på vegger og malt trepanel i himling. Rommet er utstyrt med servant, frittstående toalett, dusjkabinett og avtrekksventil i himling. Loftsetasje: Loftsetasjen er uinnredet og har adkomst via bi-trapp. Etasjen har tregulv, synlige A-takstoler, vindu i hver gavlvegg og kneloft under skråtaket med innvendig tilgang, godt egnet for oppbevaring. Kjelleretasje: Kjelleretasjen har innvendig adkomst fra anretningsrommet samt utvendig inngang via et lite tilbygg. Arealet har et oppgraderingsbehov og består av fire boder, snekkerverksted, rom med jordgulv til lagring av grønnsaker, samt vaskerom og teknisk rom med opplegg for vaskemaskin, sluk i gulv, 300 liters varmtvannsbereder fra 2013 og trykktank fra 2021. Driftsbygninger: På gårdstunet står en tradisjonell låve oppført i 1924 og et stabbur fra 1925. Låven er oppført i tegl og bindingsverk over fire plan, med ombygd fjøsdel innredet som selskapslokale med kjøkkenkrok, butikk- og lagerdel, stall, lagerrom og integrert garasje. Stabburet er oppført i laftet tømmer og bindingsverk over to etasjer, med svalgang, to stabbursrom, tilbygget vedskjul og kornrom i andre etasje. Overflater: Gulv: Hovedsakelig heltre gran i oppholdsrom og gangarealer, furugulv på kjøkken og ett soverom, bjørkeparkett på ett soverom, vinylbelegg på toalettrom, og fliser på baderommene. Delvis støpt plate og delvis jordgulv i kjeller. Vegger: Hovedsakelig malt originalt trepanel, malte eller tapetserte plater med brystning i stuene, fliser og pusset mur på baderommene, samt stående plankelaft i ytterveggskonstruksjon og pusset mur i kjeller. Himling: Hovedsakelig malt trepanel og malte plater, strie i stuer, duk i spisestue og på hovedsoverom, samt MDF-panel på ett soverom. Trepanel og stubbloft i kjeller. Lagring: Oppbevaringsmuligheter i uinnredet loftetasje på 109 m² samt kneloft under skråtak. Kjelleretasje på 134 m² med fire boder, snekkerverksted og grønnsaksbod. På gårdstunet finnes stabbur på 80 m² over to etasjer med to stabbursrom, kornlager og vedskjul på 40 m², samt låve på 350 m² med redskapslagring i støpt kjeller på 101 m², fjøsloft, høylager, butikk- og lagerarealer på 90 m², lagerrom på 21 m² og 43 m², samt integrert garasje på 37 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til eiendommen.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 31.08.2026. Bygning: Våningshus oppført i 1924. To-etasjes bygning med uinnredet loftetasje og kjelleretasje. Bygningen er oppført i trekonstruksjon med stående plankelaft på støpt sparesteinsmur. Kunde opplyser at bygningen står på morenemasser. Etasjeskillere er av bjelkelag, isolert med sagflis. Det må påregnes skjevheter i bygning fra denne alder. Kjelleren har støpt plate på grunn med unntak av et rom med jordgulv. Kjelleretasjen er uinnredet med innvendig og utvendig tilgang og består av boder. Vegger er av mur og det er trepanel eller stubbloft i himling. Yttervegger i trekonstruksjon med utvendig stående trekledning med en tykkelse på ca. 30 mm. Kledningen er behandlet med Tjæralin og ble sist behandlet i 2005. Tak: Saltak konstruksjon med A-takstoler og uinnredet loft med trappetilgang, samt kneloft. Taktekking er av skifer på hovedtak. Taktekking over inngangsparti og tilbygg kjøkkeninngang er av takstein-profilerte metallplater. Undertaket er ukjent. Takrenner, nedløp og beslag i plastbelagt stål. Takstige til piper. Vindskier og toppbord av tre med beslag på hovedtak. Pipe/Ildsted: Det er to teglsteinspiper som er skråmurt på loft med sotluker i kjeller. Tilkoblet flere eldre etasjeovner, peis med innsats på kjøkken og åpen peis i stue. Vinduer: Koblede eldre trevinduer med originalt glass. Glassveranda har vinduer med farget og dekor glass. Vindu i hver kortende på loft. Eldre koblede kjellervinduer. Dører: To-fløyet hoved ytterdør med utvendig sporfrest profil og 2-lags isolerglass til vindfang, datert 2023. Ytterdør med sporfrest profil og 2-lags isolerglass til kjøkkeninngang. Dør til glassveranda med ytter- og innerdør og enkelt glass, samt overlys. Ytterdør fra glassveranda med enkelt glass. Balkongdør med ytter- og inner dør og enkelt glass til balkong. I hovedsak eldre heltre dører innvendig, enkelte med glass og to-fløyede. Eldre kjellerdører. Trapper/adkomst: Hovedtrapp fra hall til 2.etasje er eldre tretrapp med lakkerte trinn og malt rekkverk. Bi-trapp fra kjeller til loft er enkel malt tretrapp. Utvendig tretrapp til glassveranda. Balkong/terrasse: Luftebalkong mot vest understøttet mot tak til glassveranda med tilgang fra soverom. Dekke av asfaltpapp, rekkverk av strekkmetall. Ukjent alder på dekke. Overbygget inngangsparti med skiferfliser på betongdekke. Belegningsstein på større partier mot vest. Glassveranda med tilgang fra spisestue og hage, oppført i trekonstruksjoner fundamentert med støpte pilarer, tregulv, trepanel, vinduer med farget glass og dører. VVS-installasjoner: Synlige vannrør av plast med rør-i-rør system, fordelerskap på bad 2.etasje med drenering, fordeling for vann, trykktank og stoppekran i kjeller. Luke med koblinger på bad i soverom. Anlegget er fra 2004 med oppgraderinger, der bl.a. trykktank er datert 2021. Synlige avløpsrør av plast med stakeluker i kjeller. Varmtvannsbereder på ca. 300 liter er plassert i kjeller, produksjonsår 2013. Sluk i gulv i kjeller, samt sluk under kabinett i tre bad i 2. etasje med smøremembran renovert i 2004 som egeninnsats. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon med aktiv lufting med vinduer i boligen. Kjøkkenventilator med avtrekk på kjøkken. Naturlig ventilering med ventil i himling og spalte for tilluft under dørblad på bad nord/øst 1. Naturlig ventilering med ventil i himling på bad nord/øst 2 og bad på soverom. Naturlig ventilering med vindu på toalettrom i 1. etasje. Naturlig ventilasjon med ventiler i yttervegger i kjelleretasje. Tekniske detaljer: Luft-til-luft varmepumper, der en er i kjøkken datert 2021 og en i stue udatert. Panelovn for oppvarming på toalettrom. Brannslukningsapparat og røykvarslere. Stabbur/skåle: Oppført rundt 1925 i utkanten av tunet. Stabburet er oppført av laftet tømmer på solid støpte fundamenter over to etasjer. Tilbygg oppført i bindingsverk på støpt ringmur. Totalt bebygd areal er ca. 80 m². Utvendig er hele bygningen kledd med låvepanel. Saltaket er tekket med eldre teglstein. Tilbygget/skålen er uisolert med jord/flisgulv. Låven med tidligere husdyrrom og låve: Oppført i 1924 som tradisjonell kjørebrolåve med et totalt areal på ca. 350 m² over totalt fire plan. Fjøsdelen er fundamentert på støpt kjeller, med fjøsvegger i murt teglstein og innvendig takhøyde i kjeller på ca. 2,10 m. Låven for øvrig er oppført i bindingsverk fundamentert på steinpilarer. Utvendig kledning er låvepanel. Saltak tekket med eldre teglstein, undertak av flistak. To låvebruer bygget av naturstein. Elektrisk anlegg: El-anlegg med hovedsakelig åpent ledningsnett. Sikringsskap med skru- og automatsikringer er plassert i trapperom 2.etasje. Eier opplyser det elektriske anlegget ble kontrollert av Etna Nett i 2016, med fremvist dokumentasjon datert 31.8.2026, som viser mottatt tilfredsstillende tilbakemelding om at avvik er utbedret. Eier opplyser at gamle kabler er skiftet ut, nytt opplegg på hele kjøkkenet samt egne kurser til varmepumper. Arbeidet er utført over flere år, utført av Elektro 1 AS. Det foreligger to filer på Boligmappa.no fra Elektro 1 AS, datert 23.1.2024 og 11.4.2024, ikke åpnet. På grunnlag av fremvist dokumentasjon og opplysninger fra kunde er det ikke behov for en utvidet el-kontroll. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Ytterdør - balkong | Ytterdør passer ikke til åpning og det er åpen glippe ned til terskel på ca. 10 cm. Ytterdør må skiftes for at tettheten ivaretas. Konsekvens er trekk og inndrev av fukt. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | I rom med jordgulv er det høy luftfuktighet med bl.a. avskalet murpuss på vegger, observert kjelleredderkopper, som er symptom på fuktig miljø. I det sør/østre hjørne ble det observert råte tendenser i stubbloft/bjelke og målt opp til ca. 21 % fukt, som er over grensen for skadelig fukt. Utvendig nedløp i det sør/østre hjørne er ikke ledet vekk fra grunnmur og kan være en medvirkende årsak til fukt. Lufteventiler er tettet igjen med isolasjon. Treverk skal ha fuktinnhold lavere enn 15 vektprosent. I treverk med fuktighet over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst dramatisk. Hvis fuktinnholdet ligger over 20 vektprosent, er allerede muggsoppen dannet. Fibermetningsgrad for treverk er 28 vektprosent. Råteskadet treverk må skiftes og det må gjøres ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av skaden. Det må gjøres tiltak for begrense fuktighet i kjeller, ved f.eks. fuktsperre mot grunn, gjerne med vintermatter, som utligner temperatur og motvirker kondens fra grunn og opprette ventilering. Takvann fra nedløp må ledes vekk fra grunnmur. Det kan også vurderes å utbedre eller etablere utvendig fuktsikring og drenering, selv om hovedårsaken til fukt er vurdert å komme fra grunn. Konsekvens av fukt i kjeller kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av materialer. Kostnadsestimat er kun for innvendig tiltak, samt lede vekk takvann. Eldre kjellere må betegnes som en risikokonstruksjon da de normalt ikke har dagens fuktsikring som dagens bygg og kan bli utsatt for fukt, spesielt ved store nedbørsmengder og må holdes under oppsikt. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Undertaket er ukjent, det er synlig trepanel over takkonstruksjon på loftet, som i utgangspunktet ikke er et vanntett sjikt. Det er viktig å vedlikeholde taktekking jevnlig, spesielt hvis eller når det ikke er tett undertak. Konsekvens at utett tak kan være skader på underliggende konstruksjoner og på sikt svikt. Ved eventuell omlegging av tak må det etableres tett undertak. - Taktekking - av metallplater. | Metallplater er deformerte med tråkkskader på begge tak. Det bør påregnes at taktekking skiftes, samtidig bør også undertaket skiftes. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist rennmerker på piper og fuktmerker på treverk i forbindelse med gjennomføringer i tak på loft. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Iht. dagens krav mangler snøfangere på hele taket. Kunde opplyser at beslag og tetting rundt piper er utbedret og fuktmerker kan være fra før dette ble utbedre. Ved kontroll av taktekking bør også tetting og beslag på gjennomføringer kontrolleres. Konsekvens av utettheter kan være skader på underliggende konstruksjoner. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Takvann må ledes vekk fra grunnmur, spesielt viktig med denne type bygning med kjeller. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det anbefales å montere snøfangere. - Vindskier og gesims | Gesimser (kledning under takutstikk) og enkelte vindskier/toppbord, som ikke er skiftet, har skader flere steder. Skadede gesimser og vindskier/toppbord bør utbedres eller skiftes for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktskader og råte i takkonstruksjonen. Det anbefales en grundigere gjennomgang av gesimser og vindskier/toppbord, da begrenset inspeksjon fra bakkenivå kan medføre at ytterligere skader ikke er avdekket. - Takkonstruksjon/Loft | Uisolert kanal er avsluttet på kneloft øst, ukjent føring. Det bør undersøkes nærmere hvor denne kommer fra og om den skulle vært ført over tak eller ut i vegg, samt isolere kanalen for å redusere kondensdannelse og fuktbelastning. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Flere vinduer har slitasje mellom glassene og utvendig med bl.a. løs eller manglende kitt. Eldre originale vinduer og glass må tas godt vare på og vedlikeholdes jevnlig skal de fortsatt opprettholde sin funksjon. Vinduene har ikke dagens isolasjonsevne og ved eventuell utskifting bør det tilstrebes vinduer med samme utrykk. Det må foretas lokal utbedring. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Eier opplyser at det er/har vært registrert skadedyr, men at det har vært gjort tiltak. Opplysninger om skadedyr kan indikere risiko for skader på konstruksjonen og hygieniske utfordringer. - 2. Etasje Bad nord/øst 1 - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - 2. Etasje Bad nord/øst 1 - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv og vegg er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det må foretas inspeksjon av sluk når kabinettet er flyttet. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. - 2. Etasje Bad nord/øst 1 - Ventilasjon | Det er kun naturlig ventilasjon, som har begrenset effekt i forhold til mekanisk avtrekk. Iht. NS3600, skal det gis TG2 ved dette forholdet. Det bør vurderes å etablere mekanisk avtrekk for å forbedre ventilasjonen, da naturlig ventilasjon ofte gir utilstrekkelig luftutskifting. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er redusert luftkvalitet og økt risiko for fuktskader og dårlig inneklima. - 2. Etasje Bad nord/øst 2 - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - 2. Etasje Bad nord/øst 2 - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. - 2. Etasje Bad nord/øst 2 - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv og vegg er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det må foretas inspeksjon av sluk når kabinettet er flyttet. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. - 2. Etasje Bad nord/øst 2 - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - 2. Etasje Bad på soverom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - 2. Etasje Bad på soverom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. - 2. Etasje Bad på soverom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv og vegg er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det må foretas inspeksjon av sluk når kabinettet er flyttet. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. - 2. Etasje Bad på soverom - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - 1. Etasje Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. - Innvendige vannledninger | Det mangler tettemuffer på varerør til vannrør i kjøkkenbenk, som benyttes for at eventuelt lekkasjevann ledes tilbake til fordelerskapet og ikke ut i rom som ikke er fuktbeskyttet. Det bør monteres tettemuffer på varerørene til vannrør i kjøkkenbenk for å sikre at eventuelt lekkasjevann ledes tilbake til fordelerskapet. Konsekvensen av manglende tettemuffer er økt risiko for vannskader i rom som ikke er fuktbeskyttet. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke observert avløpslufting. Iht. dagens krav skal avløpsinstallasjoner ha minst én lufteledning som er ført til det fri uten vannlås, med mindre det dokumenteres at avløpet kan fungere tilfredsstillende ved bruk av en annen løsning. Det bør undersøkes nærmere om det eksisterer avløpslufting. Lufteledningen for avløpssystemet bør føres til det fri over øverste installasjon der dette er mulig. Konsekvens ved manglende lufting vil det kunne oppleves at vakumet gjør at vannlåser i sluk eller servant suges tomme når du trekker ned i toalettet, det kan også forårsake oppsamling av farlige gasser i avløpsrørene. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Fuktsikring og drenering | Det er observert fukt i sør/østre del av kjeller, dette trenger ikke å ha sammenheng med utvendig fuktsikring og drenering, men det er en risiko for at det er medvirkende årsak. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Etasjeskillere av bjelkelag. Det må påregnes skjevheter i bygning fra denne alder og er ikke videre vurdert utover denne beskrivelsen.. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Gårdsbruk

Oppvarming

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. To luft-til-luft-varmepumper plassert i stue og kjøkken (2021). To teglsteinspiper tilkoblet flere eldre etasjeovner, peis med innsats på kjøkken og åpen peis i stue. Elektriske varmekabler i gulv på tre bad i andre etasje, samt panelovn på toalettrom i første etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har privat vannforsyning, borevann og brønn. Avløpet er privat med septiktanker og infiltrasjonsgrøfter. Det er ikke pålegg om oppgradering av avløpet ifølge eier, men det kan komme krav om minirenseanlegg eller eventuelt tilkobling offentlig avløpsnett. Eiendommen har adkomst på en felles privat veg som tar av fra Randsfjordvegen, som er en fylkesveg. Skogteigen ved Glåmhaugen, og som ligger ca. 10 km. sør for gårdstunet har adkomst via felles privat skogsbilvei. Veien er nylig opprustet og har god kvalitet. Veien er åpen for allmenn ferdsel, men med betalingsbom med skiltgjenkjenning.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Boligen(e) leveres av selger i ryddet og rengjort stand. Øvrige bygninger og utearealer overtas i utgangspunktet uten ytterligere rydding og rengjøring. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, renovasjon, brannsyn og feiing, og slamtømming. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturerte årsgebyrer for 2026: - Avløp: kr 512,- - Renovasjon: kr 4 439,- - Tillegg for større avfallsdunk: kr 880,- - Brannsyn og feiing: kr 810,- - Slamtømming: kr 843,- - Eiendomsskatt: kr 0,- For slamtømming kan det tilkomme et volumgebyr for volum over 4 m³ eller ved tømming oftere enn hvert annet år.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuell boplikt, samt andre krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Eiendommen er en odelseiendom. Alle kjente og myndige odelsberettigede har fraskrevet seg sin odelsløsningsrett.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.  Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Følgende gjelder i alle tilfeller for konsesjonsnekt hvor kjøper har en eller annen form for konsesjonsrisiko: Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.
Boplikt: Ny eier må påregne at boplikt vil bli ilagt som vilkår for konsesjon jf. konsesjonslovens § 11 annet ledd.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 7 484
• Informasjon om eiendomsskatt: Søndre Land kommune innfører eiendomsskatt fra 1. januar 2027