Stovnerbakken 169

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 305 m²
BRA-i: 284 m²
BRA-e: 21 m²
TBA: 52 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i halvpart av dobbelgarasje. Garasjen er delt med nabo. Garasjebygget står delvis på denne tomt og nabotomt. Garasjen er utstyrt med elektrisk leddport og det er montert elbillader. For øvrig er det plass for parkering på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 902 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen er opparbeidet med asfaltert gårdsplass og plenarealer. Tomten er skrånende med noe synlig fjell i dagen. Det er tinglyst adkomstrett over naboeiendommer, samt gitt adkomstrett til andre eiendommer over denne tomten.

Byggeår

1980

Innhold

Eneboligen går over tre etasjer og består av følgende rom: Kjeller: Entré, gang, bad, badstue, soverom og tre boder. 1. etasje: Entré, gang, bad, soverom, innredet rom, stue, stue/kjøkken og tre boder. 2. etasje: Gang, bad, to soverom, kjøkken, stue og bod. I 1. etasje er det en veranda på 19 m², en terrasse med betongdekke på 8 m², samt en terrasse i forbindelse med inngangspartiet på 4 m². I kjelleren er det en terrasse i forbindelse med inngangspartiet på 21 m².

Standard

1. etasje: Entré: Inngangspartiet fører inn til en romslig entré og videre til en gang med trappeløp til 2. etasje. Entreen har god plass til garderobeløsning, skotøy og yttertøy. Stuer: Adkomst fra gang i den opprinnelige delen av eneboligen til koselig stue som er innredet med loungestoler og oppbevaringsmøbler. Hovedstuen ligger i tilbygget del av boligen, som er en lys og innbydende stue med en himlingshøyde på 3,21 meter og store vindusflater. Peisovn er montert mot en klassisk teglsteinsvegg som gir rommet karakter. Det ble montert luft-til-luft varmepumpe omkring år 2020/2021. Stuen er av god størrelse med plass for hjørnesofa, spiseplass og oppbevaringsmøbler. Fra stuen er det utgang til verandaen. Kjøkken: Kjøkkenet i boligens 1. etasje ligger med en delvis åpen løsning mot stuen. Kjøkkenet har innredning fra 2012 med hvite profilerte fronter og benkeplate i tre. Kjøkkenet er utstyrt med integrerte hvitevarer bestående av platetopp, stekeovn, oppvaskmaskin og kjøleskap med fryser. Det er montert kjøkkenventilator med avtrekk ut. Kjøkkenet har godt med skap- og benkeplass samt plass til en liten spiseplass ved vinduet. Soverom: 1. etasje har et stort soverom med god plass til dobbeltseng og garderobeløsning. Det er utgang til egen terrasse fra soverommet. Det andre rommet innredet som soverom nr. 2 i etasjen, er opprinnelig godkjent som "arbeidsrom". Bruksendring er ikke søkt og rommet kan derfor ikke anses som godkjent for varig opphold. Les mer om dette under punktet "brukstillatelse/ferdigattest" i salgsoppgaven. Bad: Badet er i følge eier pusset opp i 2011. Badet har fliser på gulv og vegger samt slette overflater i himlingen. Badet er innredet med servant, innredning med skuffer, klosett, dusj på gulv og opplegg for vaskemaskin. Det gjøres oppmerksom på at rommet har ikke avtrekk eller annen ventilasjon, det er friskluftsventil på yttervegg. Avviket har fått tilstandsgrad 3. Hulltaking er foretatt og det er påvist fuktnivå over 6 vektprosent, men det er ikke konstatert fuktskader. Badet har behov for oppgraderinger. 2. etasje: Stue: Romslig stue i 2. etasje med flere møbleringsmuligheter. Rommet har vedovn plassert mot teglsteinsmur og god plass til sofagruppe, oppbevaringsmøbler og spisebord. Kjøkken: Separat kjøkken i 2. etasje har innredning med med glatte fronter og benkeplate i laminat. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Det er avsatt plass for komfyr og rommet har plass til et lite spisebord ved vinduet. Innredningen har svellinger, aldersrelatert slitasje og synlige bruksmerker. Soverom: 2. etasjen har to rom med skråhimling. Det ene soverommet er stort og har plassbygde garderobeskap i knevegg. Det andre rommet er innredet som kontor. Det gjøres oppmerksom på at det ikke foreligger godkjente tegninger av 2. etasje og megler får derfor ikke kontrollert om om soverommene er godkjent for varig opphold. Les mer om dette under punktet "brukstillatelse/ferdigattest" i salgsoppgaven. Bad: Badet i 2. etasje ligger i tilknytning til det største soverommet og er av eldre dato. Badet har vinylbelegg på gulv, malt panel på vegger og malt glassfiberstrie i himling. Innredningen består av dusjkabinett, servant, klosett og opplegg for oppvaskmaskin. Det er plassbygget skap med glatte fronter. Det er friskluftsventil på yttervegg. Badet er oppført i en periode hvor fuktsikring og vanntetting normalt ikke var egnet for dagens bruk, og som har økt risiko for fuktproblematikk. Våtrommet må rehabiliteres for å tåle normal bruk etter dagens krav. Avvikene har fått tilstandsgrad 3. Kjeller: Entré/gang: Entreen i kjelleretasjen har plass for oppheng av ytterøy og ligger i tilknytning til innvendig bod. Videre er det en romslig gang/trapperom med plass for øvrig oppbevaring. Soverom: Rom i kjelleren innredet med laminat på gulv og vindu, med plass til seng og arbeidsplass. Bad: Badet har flislagt gulv med sokkel, fliser og våtromsplater på vegger samt takess i himling. Badet er utstyrt med dusj på gulv, innredning med glatte fronter, servant og klosett. Det gjøres oppmerksom på at det er avdekket feil utførelse av veggkonstruksjonen. Det ble registrert dampsperre på innvendig side av vegg mot bad. En slik utførelse kan medføre at fukt blir innestengt i konstruksjonen, noe som øker risikoen for kondens, oppfukting og utvikling av fuktskader over tid. Hulltaking er foretatt og det er påvist kritisk fuktnivå, men ikke konstatert fuktskader. Badet er av eldre dato og våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Avvikene har fått tilstandsgrad 3. Badstue: Badstue etablert i kjelleren. Veranda og uteplasser: Fra stuen er det adkomst til en veranda i trekonstruksjon på 19 m² med flott utsikt. Det gjøres oppmersom på at rekkverket har merkbar slark, noe som indikerer at festene ikke er tilstrekkelig stramme. I tillegg har eiendommen følgende terrasser/plattinger på terreng: - En terrasse på 8 m² i betongkonstruksjon med adkomst fra soverom i 1. etasje. - En terrasse på 4 m² i trekonstruksjon i forbindelse med inngangspartiet i 1. etasje. - En terrasse på 21 m² i trekonstruksjon i forbindelse med inngangspartiet til kjelleretasjen. Det er synlige forhold knyttet til festing, forankring, understøtting, skader på overflater utover normal slitasje og løsninger for vannavrenning. Overflater: Gulv: Parkett, laminat og fliser. Vegger: Sparklet/pussede og malte overflater, malt tapet og malt panel/panel. Himling: Sparklet/pussede og malte overflater, takessplater og malt panel/panel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 26.08.2026. Bygning: Enebolig med ukjent byggeår, tilbygg i 1. etasje er fra 1980. Bygningen er oppført med grunnmur i betong, lettklinkerbetong og naturstein på byggegrunn av fjell. Fundamentering er ikke synlig. Yttervegger er i trekonstruksjon, kledd utvendig med malt panel. Rom under terreng er innredet i 1980 og er kledd med organiske materialer, med plastfolie bak innvendige overflater mot grunnmuren. Boligen har en krypekjeller med adkomst fra hage, og en annen del uten adkomst. Forstøtningsmurene er utført i lettklinkerblokker. Tak: Yttertaket er en trekonstruksjon tekket med takstein og shingel. Taktekking er fra 2007/2008, og på tilbygg fra 2015. Undertaket er av oljeimpregnerte trefiberplater. Loftet er et kaldt loft med adkomst via loftsluke og gangbart gulv på deler av loftet. Tilbygget har lukket takkonstruksjon. Takrenner, nedløp og beslag er i metall. Nedløp har utkast på tomten og er ført til drensrør. Det er montert stigetrinn mot piper, men ikke snøfanger. Pipe/Ildsted: Boligen har peis. Pipe og ildsted er ikke undersøkt eller vurdert i denne rapporten. Vinduer: Vinduer med isolerglass, produsert i 1979, 1980, 1990, 2010, samt enkelte vinduer uten datostempling. Dører: Ytterdør i tre, uten datomerking. Terrassedører med isolerglass, produsert i 2010 og 2007. Trapper/adkomst: Innvendig trapp i trekonstruksjon med rekkverk på ca. 0,88 m. Utvendig trapp i trekonstruksjon. Balkong/terrasse: I 1. etasje er det en veranda i trekonstruksjon på ca. 19 m² med rekkverkshøyde på ca. 0,90 meter. Det er også en terrasse i trekonstruksjon ved inngangspartiet på ca. 4 m², og en terrasse i betongkonstruksjon på ca. 8 m². I kjelleretasjen er det en terrasse i trekonstruksjon ved inngangspartiet på ca. 21 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) og eldre kobber. Synlige avløpsrør er i plast og støpejern. Det er tre varmtvannsberedere på henholdsvis ca. 116 liter (2011), ca. 116 liter (2002) og ca. 198 liter (2005). Sluk på bad i kjeller er i støpejern med plasthylse, og sluk på bad i 1. etasje er i plast. Ventilasjon: Boligen har naturlig oppdriftsventilasjon fra byggeåret. Bad i kjeller har oppdriftsventilasjon med ventil i himling og friskluftsventil på yttervegg. Bad i 1. og 2. etasje har friskluftsventil på yttervegg. Kjøkken i 1. og 2. etasje har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Boligen har elektrisk oppvarming, peis og luft-til-luft varmepumpe. Varmepumpen var ny i 2020/2021 med siste service i 2025. Halvpart av dobbelgarasje: Dobbeltgarasje med grunnmur og gulvdekke i betong. Yttervegger og yttertak i trekonstruksjon, tekket med takstein. Elektrisk leddport og elbillader er montert. Garasjen er delt med nabo, og selger opplyser at den aktuelle halvparten disponeres av boligen. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer og jordfeilautomater. Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det er gjort endringer i elektrisk anlegg etter 1. januar 1999. Når det elektriske anlegget ble installert eller sist totalt rehabilitert er ukjent. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er målt et fuktinnhold i treverket over 20 vektprosent. Ved slikt høyt fuktnivå er det økt risiko for utvikling av råte- eller muggsopp over tid dersom forholdet vedvarer. Videre undersøkelser anbefales for å vurdere omfang og behov for utbedring. Ved hulltaking ble det registrert plastfolie (diffusjonssperre) bak innvendige overflater mot grunnmuren. En slik løsning kan redusere uttørking fra muren inn mot rommet. Dersom det tilføres fukt fra grunn eller konstruksjon, kan fukt bli stående i veggen over tid. Løsningen innebærer derfor en økt risiko for fuktproblematikk i rom under terreng, og forholdet bør vurderes nærmere. Rom under terreng er foret ut/kledd med organiske materialer (som treverk, gips e.l.). Dette regnes som en risikokonstruksjon i rom under terreng, da fukt kan trenge inn fra grunnmur/betong eller oppstå som kondens. Når konstruksjonen er lukket, kan fukt bli stående over tid og gi økt risiko for fuktskader. Løsningen innebærer derfor en forhøyet risiko i forbindelse med fuktproblematikk sammenlignet med åpne eller uorganiske konstruksjoner. Hulltaking er foretatt i rom under terreng. Ved måling i konstruksjonen ble det registrert en fuktverdi på 27,6 vektprosent, noe som indikerer et høyt fuktnivå i materialet. Ved slike fuktverdier foreligger det risiko for utvikling av råteskader og annen biologisk nedbrytning dersom forholdet har vart over tid. I forbindelse med hulltakingen ble det også observert dampsperre i konstruksjonen. Dette vurderes som en uheldig løsning i en vegg utsatt for fuktpåvirkning fra terrengsiden, da dampsperren kan bidra til å redusere konstruksjonens uttørkingsevne og medføre at fukt blir innestengt i veggen. De registrerte forholdene indikerer at konstruksjonen er utsatt for betydelig fuktbelastning. Omfanget av eventuelle skader kan ikke fastslås fullt ut uten ytterligere undersøkelser, og det må påregnes nærmere kartlegging av årsak, skadeomfang og nødvendige utbedringstiltak. - Kjeller Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Badet er fra 1980-tallet og har passert forventet levetid for flere sentrale bygningsdeler og installasjoner. Det er registrert riss i fuger, misfarging i overflater, knekt flis samt svellinger på innredning. Sanitærinstallasjoner og røropplegg er av eldre dato med begrenset gjenværende levetid. Sluket er av eldre dato, og membranløsningen kan ikke konstateres ved visuell kontroll. Det foreligger derfor usikkerhet knyttet til om membran er til stede, samt tilstanden og den gjenværende levetiden på en eventuell membran. Kombinasjonen av badets alder, eldre sluk og manglende mulighet for å verifisere membranløsningen medfører en betydelig usikkerhet knyttet til våtrommets fuktsikkerhet. Badet har kun oppdriftsventilasjon og mangler mekanisk avtrekk. Tilstandsgrad 3 er satt etter en helhetsvurdering basert på våtrommets alder, registrerte avvik, eldre sluk og usikkerhet knyttet til membranløsningen. Som følge av alder og tilstand må det påregnes omfattende oppgraderingsarbeider, og skjulte fuktskader kan ikke utelukkes. - 1. Etasje Bad - Ventilasjon | Rommet har ikke avtrekk eller annen ventilasjon. Fuktig luft fra dusjing og bruk blir derfor værende i rommet lenger enn forutsatt. Over tid kan dette gi økt fuktbelastning på overflater og i konstruksjoner, med risiko for fuktskader og redusert levetid på materialer. Løsningen avviker fra det som normalt forventes i våtrom, og det bør etableres egnet avtrekk. Det må påregnes å installere mekanisk avtrekk fra rommet. - 2. Etasje Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Badet er av eldre dato og tilfredsstiller ikke dagens krav til utførelse av våtrom. Det er ikke registrert sluk i rommet, noe som innebærer at eventuelt lekkasjevann eller utilsiktet vannsøl ikke vil ledes kontrollert bort. Manglende sluk medfører økt risiko for fukt- og vannskader på tilstøtende konstruksjoner ved lekkasjer eller svikt i sanitærinstallasjoner. Videre er det registrert utettheter rundt gjennomføringer i vinylbelegget. Slike utettheter reduserer gulvets evne til å fungere som en fuktsikker overflate og kan gi fuktinntrengning til underliggende konstruksjoner. Veggene består av malt panel, en løsning som ikke er egnet for våtrom og som har begrenset motstand mot fuktbelastning over tid. Det er heller ikke registrert avtrekk eller annen tilfredsstillende ventilering av rommet. Manglende ventilasjon gir redusert uttørkingsevne og øker risikoen for opphopning av fukt, kondens, svertesopp og fuktskader i overflater og konstruksjoner. Røropplegg og avløpsinstallasjoner er av eldre dato og vurderes å ha begrenset gjenværende levetid. Som følge av alder og utførelse foreligger det økt risiko for lekkasjer, funksjonssvikt og behov for utskiftning. Tilstandsgrad 3 er satt på bakgrunn av manglende sluk, manglende ventilasjon, utettheter i gulvbelegget, veggoverflater som ikke er egnet for våtrom samt eldre sanitær- og avløpsinstallasjoner. Rommet har vesentlige avvik fra dagens krav til fuktsikkerhet, og det må påregnes omfattende oppgradering eller full rehabilitering for å oppnå en løsning med tilfredsstillende funksjon, ventilasjon og fuktsikkerhet. - Terrengforhold | Terrenget har stedvis ikke tilfredsstillende fall fra grunnmuren. Dette øker sannsynligheten for at vann kan samle seg mot muren og gi høyere fuktbelastning på grunnmur, kryperom og rom under terreng. Terrengjusteringer anbefales, særlig da bygningen har kryperom og rom under terreng som er sårbare for fuktpåkjenninger. Eiendommen befinner seg i et område definert som aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt temakart. Konsekvensen er at det kan være økt risiko for kvikkleireskred i området, noe som kan påvirke sikkerheten og stabiliteten til eiendommen, samt medføre behov for nærmere geotekniske undersøkelser og eventuelle sikringstiltak. Det bør gjøres ytterligere undersøkelser i henhold til NVEs anbefalinger. Mulighet for utvikling av eiendommen kan være begrenset i forhold til sitt potensiale som følge av usikre grunnforhold. Terrenget rundt bygningen har ikke tilfredsstillende fall bort fra grunnmuren. Forholdet medfører økt risiko for at overflatevann samler seg langs grunnmuren og gir økt fuktbelastning på grunnmur, kryperom og rom under terreng. Tilstandsgrad 3 er satt som følge av at terrengforholdene kan ha vesentlig betydning for bygningens fuktsikkerhet. Vurderingen er gjort i henhold til NS 3600:2025. Punktet må sees i sammenheng med vurderingen av dreneringen, og det anbefales at dreneringens funksjon og tilstand vurderes samtidig med nærmere undersøkelser av terrengforholdene. Eventuelle terrengarbeider og dreneringstiltak vil normalt være hensiktsmessig å samordne. Kostnadsestimatet er knyttet til nærmere undersøkelser og omfatter ikke eventuelle utbedringstiltak. Estimatet må derfor ikke forveksles med forventet utbedringskostnad. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er observert mosevekst på taktekkingen. Mose holder på store mengder fuktighet og kan føre til frostsprengning i takstein eller at fukt trekker inn i skjøter og overganger i tekkingen - noe som øker fuktbelasningen på tekkingen og kan føre til skader. Mose bør derfor fjernes som en del av normalt vedlikehold. Undertak (det vanntette sjiktet) er av oljeimpregnerte trefiberplater som har passert en alder hvor tekkingen har usikker fremtidig funksjon. Impregneringen som skal avvise vann brytes ned over tid, noe som kan føre til at platene begynner å trekke til seg fukt, svelle og forårsake fuktrelaterte skader på omkringliggende materialer som lekter og takstoler. Det må derfor påregnes utskifting av undertaket på sikt. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Dette medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. - Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert synlig nedbøyning og skjevheter i takets bærekonstruksjon. Dette innebærer at deler av konstruksjonen har endret form. Årsaken kan være sammensatt, for eksempel belastning over tid, dimensjonering eller bevegelser i bygget. Slike endringer kan påvirke hvordan kreftene fordeles, og kan over tid bidra til følgeskader som sprekker i himlinger, knirk eller utettheter. Når avviket er synlig, er det usikkerhet knyttet til konstruksjonens sikkerhetsmargin. Forholdet bør derfor vurderes nærmere av fagkyndig for å avklare årsak og eventuelt behov for tiltak. Det er registrert rifter og utettheter i insektsnettingen ved ventiler. Nettingen gir dermed redusert beskyttelse, og insekter eller fugler kan lettere komme inn i loftskonstruksjonen. Dette kan bidra til reirbygging eller oppsamling av rusk, som igjen kan påvirke ventilasjonen. Utbedring eller utskifting av nettingen anbefales. Tilbygg har lukket takkonstruksjon, og det finnes ikke dokumentasjon på hvordan konstruksjonen er bygget opp. Viktige forhold som ventilasjon, dampsperre og tilstand på treverk kunne derfor ikke kontrolleres. Når slike områder ikke kan inspiseres, knytter det seg usikkerhet til om det kan forekomme skjulte fukt- eller kondensskader. Det anbefales å etablere inspeksjonsluke for å muliggjøre vurdering av loftets tilstand. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er registrert slitasje på overflatebehandlingen og sprekker i treverket. Slike sprekker kan oppstå over tid fordi treverket beveger seg naturlig i takt med været, men de fungerer som inngangsporter for fukt. Over tid kan dette føre til at råteskader som gjør at treverket brytes ned innenfra og mister sin beskyttende funksjon. For å unngå råteskader på kledningen eller veggen bak, må det på sikt påregnes å skifte ut og/eller vedlikeholde den slitte delen av kledningen. Ved stikkprøvekontroll ble det registrert manglende/begrenset luftespalte nederst i kledningen. Luftespalten bak kledningen skal bidra til ventilasjon og uttørking av eventuell fukt som kan trenge inn bak kledningen. Når luftespalten mangler eller er redusert, kan luftingen bli dårligere og risikoen for fuktbelastning i konstruksjonen øke over tid. Forholdet gir normalt ikke tydelige synlige tegn, og vurderingen er derfor basert på visuell kontroll. Avklaring av eventuell fuktpåvirkning vil kreve åpning av konstruksjonen, noe som ligger utenfor rapportens omfang. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Treverket på enkelte vinduer er værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. Det er registrert enkelte vinduer som tar i karmen ved åpning og lukking. Årsaken er ofte bevegelser i konstruksjoner/bygningen og/eller skjevheter i vinduer som kan oppstå over tid som følge av normal bruk og slitasje. Forholdet kan gi økt slitasje og tyngre betjening. Justering av vinduer anbefales. Vinduene som er produsert før 1991 har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. - Ytterdører | Treverket i ytterdører mot kjeller og krypkjeller fremstår værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. Det er registrert dør(er) som tar i karmen. Dette indikerer et mindre justeringsbehov eller svak skjevhet. Forholdet kan føre til økt slitasje på både dør og karm, og døren kan oppleves treg ved åpning og lukking. Justering bør påregnes for å redusere videre slitasje. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Rekkverket har merkbar slark, noe som indikerer at festene ikke er tilstrekkelig stramme. Dette kan føre til redusert stabilitet ved belastning, for eksempel dersom man lener seg mot rekkverket. Forholdet bør utbedres ved etterstramming eller forbedring av innfestingen for å ivareta sikkerheten. Det er registrert sprekker i treverket. Sprekkene oppstår som følge av uttørking og naturlige bevegelser i materialet. Slike sprekker gjør treverket mer utsatt for fukt. Over tid kan dette føre til økt slitasje og, dersom vedlikehold uteblir, risiko for begynnende råte. Forholdet tilsier behov for jevnlig kontroll og vedlikehold. Lokal utbedring eller utskifting av enkelte trebord kan bli nødvendig. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket er utformet på en måte som ikke hindrer klatring. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er registrert sprekker i treverket. Sprekkene oppstår som følge av uttørking og naturlige bevegelser i materialet. Slike sprekker gjør treverket mer utsatt for fukt. Over tid kan dette føre til økt slitasje og, dersom vedlikehold uteblir, risiko for begynnende råte. Forholdet tilsier behov for jevnlig kontroll og vedlikehold. Lokal utbedring eller utskifting av enkelte trebord kan bli nødvendig. Terrasse med betongdekke: Det er registrert en gjennomgående sprekk i dekket samt generelt preg av alder og slitasje. Sprekkdannelsen går over store deler av konstruksjonen og indikerer bevegelser, setninger eller nedbrytning i betongdekket. Overflaten fremstår videre med slitasje, avskallinger og begynnende nedbrytning. Sprekker i betongdekket kan medføre økt vanninntrengning i konstruksjonen. Over tid kan dette føre til frostsprengning, videre oppsprekking, korrosjon på eventuell armering og redusert levetid for konstruksjonen. Skadeomfanget og konstruksjonens oppbygning er ikke kjent. - Krypkjeller | Ventiler mot kryperom er blokkert utvendig. Ventilasjonen bør gjenopprettes for å begrense fukt. Det er registrert provisoriske understøttelser. Løsningene er ikke fagmessige og bør erstattes med nye fagmessige bæringer. Det mangler inspeksjonsmulighet til store deler av krypkjeller, og vi har derfor ikke kunnet vurdere tilstanden til hele konstruksjonen. Inspeksjonsmulighet bør etableres for å vurdere tilstanden og nærmere undersøkelser bør påregnes. Utvendig drenering vurderes som utilstrekkende. Dette øker risikoen for fukt i kryperommet - se eget punkt om drenering. Utvendig fallforhold rundt boligen er utilstrekkelig. Dette øker fuktpåkjenningen mot kryperom - se også punkt om terrengforhold. Det bør foretas en kontroll av konstruksjonen. Ventiler mot kryperom er plassert lavt i forhold til terrenget (under ca. 15 cm over terreng). Dette gir økt risikoen for vanninntrenging. Terrengjustering anbefales, eventuelt heving av ventiler, hvis mulig. Kryperom er en konstruksjon som ofte er sårbar for fukt og inneklimautfordringer. Kryperom regnes generelt som en utsatt konstruksjon, særlig med tanke på fuktrelaterte skader i både rommet og tilstøtende bygningsdeler. Dersom rommet er lukket uten ventilasjon eller tilsyn, kan dette øke risikoen for skjulte skader og eventuell spredning av forurenset luft til resten av boligen. Slike forhold utvikler seg ofte over tid uten synlige symptomer. Det bør etableres inspeksjonsmulighet for å kartlegge tilstanden til hele rommet. - Andre innvendige forhold | Det ble ved visuell befaring registrert skjevheter i gulvflater. Det er ikke utført instrumentelle målinger av forholdet. Måling av planhet, horisontalavvik eller vurdering av etasjeskiller inngår ikke i oppdraget etter forskrift til avhendingslova. Registrerte skjevheter kan ha betydning for opplevd brukskvalitet og videre tiltak. Forholdet kan blant annet påvirke møblering og medføre behov for avretting ved utskifting av gulvoverflater. Årsak og omfang er ikke vurdert. Dersom planhet er av betydning, herunder ved planlagt oppussing eller hvor rette gulvflater er av særlig betydning, anbefales nærmere undersøkelser og målinger utført av relevant fagkyndig. Det er registrert at enkelte innvendige dørblader treffer karmen ved åpning og lukking. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. For øvrig bærer overflater i boligen generelt preg av alder, bruksslitasje og manglende vedlikehold. Det er registrert normale aldersrelaterte bruksmerker, slitasje, misfarging og overflateskader flere steder. Forholdene påvirker i hovedsak det visuelle uttrykket og indikerer et generelt behov for oppgradering og vedlikehold av overflater. - Kjeller Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt og det er påvist kritisk fuktnivå, men ikke konstatert fuktskader. Hulltaking er foretatt, og det er avdekket feil utførelse av veggkonstruksjonen. Det ble registrert dampsperre på innvendig side av vegg mot bad. En slik utførelse kan medføre at fukt blir innestengt i konstruksjonen, noe som øker risikoen for kondens, oppfukting og utvikling av fuktskader over tid. Forholdet avviker fra anbefalte byggtekniske prinsipper for våtromskonstruksjoner og innebærer økt risiko for skjulte skader i veggen. Det bør gjennomføres en grundig kontroll av tilstøtende konstruksjoner for å avdekke eventuelle fuktskader eller svakheter. Manglende oppfølging kan føre til skjulte skader, redusert levetid på konstruksjonen og økt risiko for kostbare utbedringer. Dersom tiltak ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. Det bør gjennomføres en grundig kontroll av tilstøtende konstruksjoner for å avdekke eventuelle svakheter eller skader. Manglende oppfølging kan føre til skjulte skader, redusert levetid på konstruksjonen og økt risiko for kostbare utbedringer. Dersom tiltak ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. - 1. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Det er registrert misfarging i flisefugene. Misfarging oppstår ofte som følge av fuktbelastning, smuss, såperester eller begynnende mikrobiell vekst. Ved vedvarende misfarging kan utskifting av fuger være aktuelt. Det er observert riss i flisefugene. Slike riss oppstår ofte som følge av naturlige bevegelser i konstruksjonen, fuktpåvirkning over tid eller aldring av fugemassen. Tilstanden bør følges med på, og tiltak kan være aktuelt dersom rissene øker eller fugene løsner. Det er registrert svertesopp i fugene. Dette oppstår vanligvis der det over tid er fuktbelastning. Forholdet er i hovedsak et visuelt avvik, men indikerer at området jevnlig utsettes for fukt. Ved manglende rengjøring eller vedlikehold kan misfarging øke og fuger svekkes over tid. Rengjøring og eventuelt fornying av fuger anbefales. Det er registrert åpne skruehull i veggflaten. Når hull ikke er tettet, kan fukt og vann trenge inn i konstruksjonen. Over tid kan dette føre til oppfukting og skader på underliggende materialer. For å redusere risikoen bør hullene tettes på en fagmessig måte. - 1. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er observert riss i flisefugene. Slike riss oppstår ofte som følge av naturlige bevegelser i konstruksjonen, fuktpåvirkning over tid eller aldring av fugemassen. Tilstanden bør følges med på, og tiltak kan være aktuelt dersom rissene øker eller fugene løsner. Det er registrert misfarging i flisefugene. Misfarging oppstår ofte som følge av fuktbelastning, smuss, såperester eller begynnende mikrobiell vekst. Ved vedvarende misfarging kan utskifting av fuger være aktuelt. - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Membranen har oppnådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Når tettesjikt blir eldre, kan elastisitet og tetthet gradvis reduseres. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Jevnlig tilsyn anbefales, og oppgradering må påregnes på sikt. Det foreligger ingen dokumentasjon på utført vanntetting, og det ble heller ikke observert synlige tegn til membran. Når vanntett sjikt ikke kan bekreftes, oppstår det usikkerhet om hvordan konstruksjonen er beskyttet mot fukt. At membran ikke er synlig er vanlig i enkelte typer løsninger, men forholdet ligger likevel under kriteriene for tilstandsgrad 2. - 1. Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt og det er påvist fuktnivå over 6 vektprosent, men ikke konstatert fuktskader. Det bør gjennomføres en grundig kontroll av tilstøtende konstruksjoner for å avdekke eventuelle fuktskader eller svakheter. Manglende oppfølging kan føre til skjulte skader, redusert levetid på konstruksjonen og økt risiko for kostbare utbedringer. Dersom tiltak ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. - 2. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Gulvet knirker noe. Knirk kan for eksempel skyldes ujevnt underlag eller tidligere fuktpåvirkning, uten å kunne bekrefte nøyaktig årsak. Innredningen har svellinger, aldersrelatert slitasje og synlige bruksmerker. Registrerte svellinger er typiske tegn på tidligere fuktpåvirkning og indikerer at materialene har vært utsatt for fuktbelastning over tid. Forholdene medfører redusert estetisk kvalitet, og enkelte komponenter kan ha begrenset gjenværende levetid. - 2. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Kjøkkenventilatoren er av eldre dato og har nådd en alder hvor redusert funksjon, slitasje og behov for utskiftning må påregnes. Eldre ventilatorer har ofte lavere kapasitet og effektivitet enn dagens løsninger, og komponenter som motor, brytere og filter kan være utsatt for aldersrelatert slitasje. Som følge av alder og generell tilstand må det påregnes vedlikehold, reparasjoner eller utskiftning på sikt. - Innvendige vannledninger | Kursene for rør-i-rør er ikke merket. Rørene skal være enkle å skifte ut, og bør derfor merkes. Merk at rør i rør ikke skal merkes direkte med tusj. Vannledningene i kobber har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. - Innvendige avløpsrør | Rørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. - Ventilasjon | Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. Det er ikke tilfredsstillende ventilasjon på enkelte bad. Begrenset ventilasjon kan medføre økt luftfuktighet og redusert luftkvalitet. Over tid kan dette øke risikoen for fuktbelastning i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å forbedre ventilasjonen på de aktuelle badene. Kostnad for utbedring er ikke medtatt under dette punktet, da forholdet og eventuelle tiltak er nærmere omtalt under de respektive badene. - Varmtvannsbereder/tank | Lekkasjesikringen på berederen er ikke tilfredsstillende. Ved drypp eller større lekkasje kan vann spre seg til omkringliggende konstruksjoner. Beredere som er produsert i 2002 og 2005 har passert forventet levetid. Eldre beredere har økt mulighet for lekkasje, redusert kapasitet og høyere energibruk. Utskiftning må påregnes innen nær fremtid. - Fuktsikring og drenering | Eventuell drenering skjult i bakken har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Over tid kan dreneringssystemer få redusert funksjon, som øker risikoen for fuktpåkjenninger i grunnmuren. Det må på sikt påregnes fornying, men nøyaktig når er vanskelig å si noe om. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren er av eldre dato og er utført etter tidligere byggeskikk. Det er registrert slitasje, mindre riss og ujevnheter i overflater, noe som er normalt for konstruksjonens alder. Eldre grunnmurer har generelt redusert fuktmotstand sammenlignet med moderne løsninger. Det kan ikke utelukkes økt risiko for fuktinntrengning og videre nedbrytning over tid, særlig ved mangelfull/eldre drenering. Grunnmuren har avskallinger i overflaten. Lokale skader må påregnes utbedret for å hindre videre nedbryting. Helse, miljø og sikkerhet Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket er utformet på en måte som ikke hindrer klatring. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Trappen har skader rundt innfesting og løst rekkverk. Skader rundt innfesting og løst rekkverk i trapper kan føre til redusert stabilitet og økt risiko for fall og personskader. Det anbefales å utbedre innfestingene og sikre rekkverket for å oppnå tilstrekkelig styrke og trygg bruk. Det er synlig defekter på kabler eller disse er ikke tilstrekkelig festet. Defekter eller manglende feste for kabler øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. Eiendommen befinner seg i et område definert som aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt temakart. Konsekvensen er at det kan være økt risiko for kvikkleireskred i området, noe som kan påvirke sikkerheten og stabiliteten til eiendommen, samt medføre behov for nærmere geotekniske undersøkelser og eventuelle sikringstiltak. Det bør gjøres ytterligere undersøkelser i henhold til NVEs anbefalinger. Mulighet for utvikling av eiendommen kan være begrenset i forhold til sitt potensiale som følge av usikre grunnforhold. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe (montert 2020/2021, service utført i 2025). Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. En del kommuner utelater denne informasjonen når megler ber om kommunale opplysninger, de gir kun info om at adkomsten er offentlig. Det kan derfor være avvik i informasjonen som fremkommer av denne salgsoppgaven og de kommunale opplysningene. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen(e) gnr. 101, bnr. 144. Veirett til eiendommen er tinglyst den 14.08.1996. Det må påregnes å betale kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen(e) gnr. 101, bnr. 159. Veirett til eiendommen er tinglyst den 31.10.2006. Det må påregnes å betale kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen. Det har fra tidligere foreligget en plan om å lage 3 separate deler i huset. Det foreligger arkitekt tegninger på dette prosjektet. Det ble aldri søkt om så de planene ble lagt på is. Selger opplyser om følgende i egenerklæringsskjema: - Har ved noen tilfeller kommet sukkermaur i kjelleren.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Det er 4 terminer i året. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Årsprognose for 2026: - Vann- og avløpsgebyr: kr 28 804,- - Renovasjonsgebyr: kr 7 785,- - Feie- og tilsynsgebyr: kr 237,- - Eiendomsskatt: kr 1 400,- Totalt: kr 38 226,-

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 36 826
• Eiendomsskatt: kr 1 400
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.