Tores vei 2B

Eiendommen har en attraktiv og barnevennlig beliggenhet i et etablert boligområde på Ulsrud, like ved Oppsal. Nabolaget er rolig og preget av klassisk småhus- og villabebyggelse, frodige hager og lite gjennomgangstrafikk. I Østmarka ligger Ulsrudvann med fine badeplasser, og videre innover mot Nøklevann og Rustadsaga sportsstue. Marka byr på et rikt utvalg av turstier, lysløyper om vinteren og fine sykkeltraseer. Ca 5 min gange ligger også Østensjøvannet naturreservat med tilrettelagte turveier, samt Trasop idrettspark, Oppsal Arena og Haraløkka med et bredt aktivitetstilbud for både barn og voksne. Området er svært praktisk for barnefamilier. Det er flere barnehager i gangavstand, deriblant Oppsaltunet, Oppsal Samfunnshus og Rønningjordet barnehage. Barna har også kort gangavstand til skoler i nærområdet, som Oppsal skole, Bøler skole og Skøyenåsen ungdomsskole. Kort kjøretur til Rema 1000. På Oppsal Senter finner du i tillegg Meny, apotek, kafé og andre nyttige servicetilbud. Oppsal T-banestasjon ligger i gangavstand og betjenes av linje 3, som tar deg raskt og effektivt inn til Oslo sentrum. Nærmeste bussholdeplass i Jøranstien er bare en kort spasertur unna, og med bil tar kjøreturen inn til sentrum rundt et kvarter.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen er regulert til boligformål. Gjeldende plan er reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by (Småhusplanen), plan-ID S-4220, vedtatt 15.03.2006, hvor eiendommen er regulert til byggeområde for boliger. Eiendommen omfattes også av reguleringsplan Regulering av Østensjøbanens forlengelse fra Oppsal til Bøler stasjon, samt regulerings- og bebyggelsesplaner for deler av området Oppsalveien-Østensjøveien-Ulsrudveien-Østmarkveien-Haakon Tveters vei, Oslo (plan-ID S-611), vedtatt 07.11.1955. Planen er for boligformål erstattet av S-4220, men opprettholdes for andre formål, herunder tilliggende veigrunn. Bystyret vedtok den 23.09.2015 kommuneplanen "Kommuneplan 2015 - Oslo mot 2030: Smart, trygg, grønn" (plan-ID Kommuneplan 2015-2030). Arealbruken er i planen avsatt til bebyggelse og anlegg, eksisterende. Reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanen ved motstrid. Eiendommen omfattes også av kommunedelplan for torg og møteplasser (plan-ID KDP-17), vedtatt 22.04.2009. Eiendommen ligger i et område som omfattes av reguleringsplanen for småhusområder i Oslos ytre by, S-4220 (småhusplanen). Småhusplanen regulerer hvordan det kan bygges og fortettes. Den legger også begrensninger på hvor mye det er lov å bygge på eiendommen. Som følge av dette gjelder det et midlertidig forbud mot tiltak (hjemlet i plan- og bygningsloven §§ 13-1–13-4), men det er enkelte unntak for at ikke alle prosjekter skal stoppe opp. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger markert med aktsomhetsområde, det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. Planer i nærheten av eiendommen: - Revisjon av småhusplanen S-4220 for Oslos ytre by (saksnummer 202102096) - under behandling. - Midlertidig forbud mot tiltak i forbindelse med revidering av småhusplanen S-4220 (saksnummer 202204703) - under behandling. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Tores Vei er privat vei i Oslo kommune der Oppsal Vel Veilag har ansvar for snømåking, strøing og strørydding. Det er ikke planlagte endringer av velavgiften for 2026/27-sesongen, opplyser veilaget. Oppsal Vel Veilag har ikke ansvaret for driften av Tores vei, der det er beboerne i Tores vei som har ansvaret for å danne sitt eget veilag.

Parkering i integrert garasje med dørforbindelse til boligen. Det er installert ladepunkt for elbil.

Tomteareal er 1 089 m² på eiet tomt.

Tomten har skrånende terreng som hovedsakelig faller fra sør mot nord. Uteområdene er opparbeidet med plen, beplantning og variert vegetasjon rundt boligen.

Eneboligen er oppført over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, bod, kjøkken, stue, to soverom og integrert garasje 2. etasje: Tre soverom og bad Kjeller: Vaskerom, to boder, uinnredet kjellerrom og rom innredet som kjellerstue (ikke godkjent for varig opphold) Kaldtloft på med adkomst via luke i 2. etasje. Veranda på 23 m² med utgang fra stue. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

1. etasje: Entré: Entréen har flislagt gulv med elektrisk gulvvarme og plassbygde skap med god plass til oppbevaring av yttertøy og sko. Hovedinngangsdøren er utført i profilert tre med glassfelt på begge sider, og rommet leder videre inn til hall med trapp. Stue: Med gjennomgående hjørneløsning og store vinduer oppleves stuen som lys og luftig. I stuen er det god plass til både sofagruppe og spisebord. Overflatene er lysmalte, og gulvet er belagt med parkett. To vedovner sørger for ekstra varme og kos de kjøligere dagene, og det er lagt varmekabler i gulvet. Fra stuen er det utgang til verandaen. Veranda: Stor og delvis overbygd veranda på 23 m². Gulvet er belagt med terrassebord og rekkverket er av malt treverk. Fra verandaen er det åpen opg langstrakt utsikt. Utetilværelsen oppleves som skjermet og privat med lite innsyn. Verandaen er vendt mot vestlige solforhold. Kjøkken: Eget kjøkkenrom med plass til spisebord ved vinduet. Innredningen har profilerte fronter og laminerte benkeplater. I innredningen er det opplegg og plass til komfyr, oppvaskmaskin og kjøleskap. Fliser beskytter bakveggene og ventilatoren har avtrekk ut. Soverom: I første etasje finnes to soverom, begge med adkomst fra stuen. Rommene har parkett på gulv, vinduer for dagslys og plass til seng, skrivebord og oppbevaring. 2. etasje: Soverom: I andre etasje ligger tre soverom tilknyttet gangen, alle med plassbygde skap og skapinnredning. Det ene soverommet er utstyrt med veggmontert servant med armatur. Rommene har parkettgulv og skråtak. Bad: Flislagt bad opprinnelig fra 1978 med varmekabler i gulv. Delvis oppgradert i 2005, med varmekabler i gulvet. Badet er utstyrt med dusj med forheng, badekar, gulvstående wc og servantinnredning med under- og overskap. Underetasje: Innredet rom: I kjelleren ligger et rom innredet som kjellerstue med flislagt gulv og elektrisk gulvvarme. Veggene har innvendig utforing med panel og tapet, samt malt mur og betong. Rommet er ifølge byggetillatelse fra 1982 ikke godkjent for varig opphold. Vaskerom: Vaskerommet ligger i kjelleren og har betonggulv og malte mur- og betongvegger. Rommet er utstyrt med to vaskekummer, opplegg for vaskemaskin, plassering for tørketrommel og en 200 liters Høiax varmtvannsbereder fra 2020. Overflater: Gulv: Laminat, parkett og fliser. Vegger: Tapetserte og malte vegger med varierende utførelse. Himling: Malte, glatte flater og trepanel. Lagring: Boligen har plassbygde skap og skapinnredning i entré, bod, soverom og hall i andre etasje. Det er lagringsplass i bod i første etasje samt to boder og uinnredet kjellerrom i kjelleren. Kaldtloft med adkomst via luke i hall i andre etasje, samt en frittstående lekestue på tomten. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 14.10.2026. Bygning: Enebolig med oppgitt byggeår 1901, oppført over kjeller, 1. og 2. etasje samt kaldtloft. Boligen ble ombygd fra tomannsbolig til enebolig i perioden 1978–1980 og utvidet med tilbygg med kjeller, garasje, veranda og inngangsparti på 1980-tallet. Ytterveggene er utført i bindingsverk med hovedsakelig stående kledning, med liggende kledning i deler av gavlfeltene. Ifølge byggebeskrivelsen fra 1982 ble den opprinnelige delen av boligen i samme periode etterisolert med 5 cm isolasjon og fikk ny stående og liggende trekledning. Etasjeskillene mellom boligetasjene er utført som trebjelkelag. Bygningen har grunnmur av betong, med utvendige overflater som delvis er pusset og malt. Ifølge byggesaksdokumentasjonen fra 1982 er grunnmuren i tilbygget utført med 150 mm betong og multielement. Det fremgår videre at eksisterende grunnmur ble understøpt til fast grunn i forbindelse med tilbyggsarbeidene på 1980-tallet. Innvendige grunnmursflater i kjelleren består av synlig malt mur/betong. Byggebeskrivelsen for tilbygget angir leire som byggegrunn, med oppfylling av sprengstein og avretting med subbus. Kjelleren inneholder kjellerstue, boder, vaskerom samt hall- og trappearealer. Kjelleren består av en opprinnelig del og en senere utgravd del, med ulik gulvhøyde. Den opprinnelige delen har betonggulv med stedvis malte overflater og gulvbelegg. Den senere utgravde delen har betonggulv i uinnredede rom og flislagt gulv med elektrisk gulvvarme i kjellerstuen. Kjellerstuen har innvendig utforede yttervegger med panel- og tapetoverflater. Lydhimling i kjellerstuen. Øvrige vegger består hovedsakelig av malt mur eller betong. Tak: Taket er utført som saltak og tekket med plastbelagte stålplater og undertaket er av takpapp. Selger opplyser i egenerklæringen at taktekkingen ble lagt i forbindelse med byggeperioden ca. 1983–86, og at eksisterende tak ble tekket om samtidig. Taket har sperrekonstruksjon med synlig taktro av bord. For tilbygget beskriver byggesaksunderlaget med sperrer, limtredrager og isolasjon. Kaldt loft på ca. 17,6 m², er tilgjengelig fra luke i hall i 2. etasje. Fri høyde er ca. 1,40 m. Det er synlige ventilasjonsåpninger i gavlveggene. Beslag, takrenner og nedløp er utført i stål. Toppbord og vindskier er av tre. Skorsteinen er en pusset teglpipe som ble murt om over tak i forbindelse med oppføringen av tilbygget. Det er montert taktrinn fra loftsvinduet mot skorsteinen. Pipe/Ildsted: Boligen har teglskorstein med flere løp, peis med innsats og frittstående vedovn. Det er opplyst at skorsteinen ble murt om over tak i perioden 1982–1985, med forlengelse i Leca-elementer. Det er murverk ved ildstedene og gulvbeskyttelse foran og under dem. Vinduer: Vinduene er trevinduer, hovedsakelig fra perioden 1979–1983, med 1- 2- og 3- lags isolerglass og to fag. Det finnes også mindre, koblede vinduer og takvindu på loftet. Dører: Hovedinngangen har profilert tredør med glassfelt på begge sider, terrasseskyvedør med glass og trerammer, tredør ved kjellerinngangen, samt garasjeport i treverk. Boligen har hovedsakelig innvendige tredører med profilerte dørblad, med malte overflater og med synlig trestruktur. Enkelte dører har glassfelt, og det er også montert skyvedør. Kompaktdører til soverom/kontor fra stue i 1 etg. Kompaktdør også til kjellerstue. Branndør fra garasje til trapperom kjeller. Trapper/adkomst: Det er tretrapper ved hovedinngangen og verandaen. Kjellerinngangen har betongtrapp med sidevegger og avløpspunkt i bunnen av nedgangen. Boligen har flere innvendige tretrapper med ulik utførelse. Enkelte har åpne opptrinn, malte trinn og vanger, mens andre har overflatebehandlet tre. Det er håndløper langs vegg ved enkelte trappeløp. Veranda: Verandaen er oppført i tre med terrassebord, bjelkelag, stolper og rekkverk av liggende bord med håndlist. Rekkverkshøyden er målt til ca 84.9 cm, og høyden til underliggende nivå er ca 1.7 m. Ved terrassedøren er det et overdekket uteoppholdsareal og stikkontakt. Konstruksjonen har understøttelse og innfestinger mot bygningen. Deler av undersiden er tilgjengelig for inspeksjon. Verandaen inngår i byggetillatelsen fra 1982. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er hovedsakelig originale kobberrør. Hovedstoppekran og øvrige stoppekraner er plassert i vaskerommet i kjelleren. Det er synlige rørføringer, avstengningsventiler og tilkoblinger til sanitærutstyr i kjelleren, under kjøkkenbenken og ved servanter. Deler av røropplegget er skjult i vegger og bak innredninger. Innvendige avløpsledninger er hovedsakelig utført i ABS-plast, opplyst å være fra 1970- og 1980-tallet. Synlige avløpsinstallasjoner omfatter plastrør, vannlåser og eldre metallkomponenter ved sluk. Deler av avløpsanlegget er synlig i kjelleren og under sanitærutstyr, mens øvrige avløpsføringer i hovedsak er skjult i konstruksjonene. Det er en Høiax-varmtvannsbereder på ca 200 liter i vaskerommet i kjelleren, skiftet i 2020. Vaskerommet har et eldre støpejernssluk. Badet i 2. etasje har plastsluk med synlige tilslutninger og separat sluk under badekar. Ventilasjon: Boligen har hovedsakelig naturlig ventilasjon, med tilluft via veggventiler i enkelte rom og spalteventiler i vinduer. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med funksjon for forsert avtrekk, kanaltilkobling føres til ventilasjonskanalen. Vaskerommet har naturlig avtrekk til ventilasjonskanal med oppdriftsventilasjon. Badet i 2. etasje har naturlig avtrekk til ventilasjonskanal med oppdriftsventilasjon og tilluft via ventil i vegg og spalte under dørbladet. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer med elektriske panelovner, vedfyring og elektrisk gulvvarme i enkelte rom (entré, deler av stuen, kjellerstue og på badet), peisovn og vedovn. Det er 4 røykvarslere i boligen, minst en plassert i hver etasje, og et pulverapparat av eldre dato. Elektrisk anlegg: Boligen har elektrisk anlegg med både åpent og skjult ledningsopplegg. Sikringsskapet er i hovedsak utstyrt med skrusikringer. Det er montert overspenningsvern og etablert en nyere sikringskurs til elbillader. Kursfortegnelse foreligger. Det elektriske anlegget er kun vurdert ved visuell besiktigelse og gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon. Det er ikke utført elektrofaglig kontroll, da dette krever særskilt kompetanse og autorisasjon. Garasje: Garasjen er integrert i bygningen og har garasjeport med treoverflate, betonggulv, platekledde vegger og platekledd himling. Det er vindu, belysning, dørforbindelse til boligen og ladepunkt for elbil. Lekestue: Det er oppført en lekestue på tomten. Lekestuen er kun visuelt besiktiget og er ikke tilstandsvurdert som en del av oppdraget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Manglende tettesjikt og et eldre, korrodert sluk gir usikkerhet om beskyttelsen mot lekkasjer og vannsøl. Eldre sluk med korrosjon og udokumentert tetting medfører økt risiko for lekkasjer og fuktinntrengning i omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales å skifte sluket i forbindelse med en eventuell oppgradering av vaskerommet, slik at det kan etableres en dokumentert og fuktsikker overgang mellom sluk og nytt tettesjikt. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Det er en eldre våtromsløsning, som etter NS 3600:2025 tabell C.1/C.2 gir TG3. Det er vindu med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Plasseringen medfører økt risiko for fuktbelastning og skade over tid. Vindu og foringer bør beskyttes mot direkte vannpåkjenning og holdes under jevnlig oppsyn. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er registrert lokal avskalling av overflatebelegg på takplatene. Omfanget bør kontrolleres nærmere, og skadde områder og innfestinger vedlikeholdes eller utbedres. Taktekking og undertak er over 40 år gamle. Det overstiger alderskriteriet i NS 3600:2025 tabell C.3 (18 år) og C.4 (13–18 år). Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og utføre vedlikehold eller delvis utbedring for å forlenge levetiden. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er registrert avskalling i overflatebelegget på beslag, samt slitte og nedbrutte toppbord og vindskibord. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. På grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Avskalling i overflatebelegget reduserer beslagenes beskyttelse. Slitte og nedbrutte toppbord og vindskier gir redusert beskyttelse mot nedbør og øker risikoen for fuktskader i tilstøtende trekonstruksjoner. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det bør montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Takkonstruksjon/loft | Det er registrert misfarging og skjolder på undertak, tilstøtende treverk og rundt/under takvinduet på loftet. Årsak og omfang er ikke avklart. Misfargingen kan være spor etter fuktbelastning. Begrenset lufting ved undertaket kan øke risikoen for kondens og fuktrelaterte skader. Det anbefales fuktmåling og kontroll av treverk samt undersøkelse av tilstøtende takdetaljer og lufting ved raft. Taket ble opplyst tekket om i ca. 1983–86, og det er ikke kjent om fuktmerkene har oppstått før eller etter omtekkingen. Det ble ikke registrert tegn til aktiv vanninntrengning ved befaringen. - Yttervegger | Ved overgangen mellom yttervegg og grunnmur er det registrert lokale åpninger og/eller ufullstendige avslutninger av sjikt. Bakenforliggende materialer er synlige. Det er registrert lokale åpne endeskjøter og skader i trekledningen. Overflatebehandlingen er stedvis avskallet. Skjøtene og bakenforliggende materialer bør kontrolleres, og skadde bord og detaljer utbedres ved behov. Det anbefales nærmere kontroll av vindtetting, vannavledning og treverk før detaljene utbedres. Mangelfulle avslutninger og skadde skjøter kan øke eksponeringen av bakenforliggende materialer for fukt og vær. Vindtetting, vannavledning og treverk bør kontrolleres nærmere. Skadde bord og detaljer bør utbedres, og overflatene vedlikeholdes. Utbedringen må ivareta nødvendig lufting bak kledningen. - Vinduer og takvinduer | Det er registrert dugg på innsiden av kjellervindu mot øst. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Ytterdører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Døren til kjelleren er værslitt og pakning mangler. Utetthet mellom dørblad og karm kan føre til trekk, varmetap og risiko for fuktinntrenging. Det bør foretas lokal utbedring, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon. - Balkonger, verandaer og terrasser | Verandaens innfesting mot bygningen har lokale detaljer som bør kontrolleres nærmere. Innfestningen under verandadøren er uten understøtte og er festet med spiker. Det er symptom på eller registrerte skader på overflater. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Verandaen utsettes for vertikale krefter fra egenvekt, snø, møbler og mennesker som beveger seg. Dette skaper et uttrekkspress på spikrene. Det anbefales å utbedre eller forsterke konstruksjonen for å sikre trygg bruk. Skader på overflater kan indikere svekkelse og risiko for videre nedbrytning og fuktinntrenging i konstruksjonen. Det anbefales å undersøke omfang og årsak, og utbedre skadene for å hindre videre forverring. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Utvendige trapper | Det er registrert overflateslitasje på utvendige tretrapper samt mosebegroing på betongtrapp. Det er ikke montert rekkverk på utvendig kjellertrapp, fallhøyde rundt utvendig kjellertrapp på ca 1,2 m. Slitte overflater på tretrappene gir redusert beskyttelse mot fukt og værpåvirkning, noe som øker risikoen for raskere nedbrytning av trevirket. Mosebegroing på betongtrappen kan medføre glatte overflater og økt risiko for fallulykker. Det må påregnes vedlikehold og overflatebehandling av tretrappene samt rengjøring og fjerning av mose på betongtrappen. Ytterligere utbedringer vurderes etter behov. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Nødvendig rekkverk og håndløper etableres etter vurdering av trappenes utforming og fallhøyde. - Overflater | Det er registrert en vertikal sprekk i veggoverflaten over en døråpning. Årsak og eventuell utvikling er ikke avklart. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det anbefales å følge med på utviklingen og utbedre ved behov, samt vurdere nærmere undersøkelser dersom sprekkene øker. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Rom under terreng | Det er påvist konstruksjon med skaderisiko. Det er registrert stedvis betydelig bruksslitasje på innvendige overflater i kjelleren. Konstruksjoner med skaderisiko i rom under terreng har økt sannsynlighet for fuktinntrenging og utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det anbefales å få vurdert konstruksjonen nærmere og gjennomføre tiltak for å redusere risikoen, herunder forbedret fuktsikring, ventilasjon. Det må påregnes overflateoppussing og stedvis utbedring etter behov. - Innvendige trapper | Innvendige trapper har varierende grad av bruksslitasje på overflatene. Åpninger mellom trinn i kjellertrapp fra hall på ca 19 cm. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det må påregnes behov for periodisk vedlikehold og eventuell utbedring av overflatene etter behov. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Innvendige dører | Det er registrert monteringsavvik og skjevheter på enkelte innvendige dører. Skyvedøren til kjøkkenet går tregt ved åpning og lukking. Det må påregnes justering og eventuelt vedlikehold av enkelte dører for å sikre tilfredsstillende funksjon. Avvikene kan medføre redusert funksjonalitet og økt slitasje på dører og beslag over tid. - Vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentasjon på etableringstidspunkt, oppbygging og senere oppgraderinger av vaskerommet er ikke fremlagt. - Vaskerom - Overflater, vegger og himling | Det er observert saltutslag i vaskerommet. Det påviste utslaget gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting, forbedret ventilering eller fuktsikring av muren. - Vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Vann kan bli stående på gulvet eller renne til områder uten avledning til sluk. Fall og avrenning bør kartlegges nærmere. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - Vaskerom - Ventilasjon | For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilstrekkelig tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er registrert sprekkdannelse i veggflis ved dusjbatteriet samt avflassing av maling i himlingen ved skråtaket. Sprekk i veggflis kan medføre økt fuktbelastning på underliggende konstruksjoner dersom tettesjiktet ikke er intakt. Avflassing av maling kan skyldes fuktbelastning eller redusert vedheft og medfører behov for overflatevedlikehold. Det anbefales å undersøke årsaken til sprekkdannelsen og utbedre skadet flis. Avflasset maling bør fjernes, og himlingen overflatebehandles etter at årsaken til avflassingen er vurdert. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Baderomsinnredningen har lokale skader i kantbelegg. Skadeomfang og eventuell fuktpåvirkning bør kontrolleres. Skadde deler bør utbedres eller skiftes ved behov. - Bad - Ventilasjon | Det er kun oppdriftsventilasjon (naturlig ventilasjon). Naturlig avtrekk kan gi varierende luftutskifting. Ved utilstrekkelig avtrekk kan fukt bli stående i rommet og gi kondens. Avtrekksfunksjon og tilluft bør kontrolleres. Mekanisk avtrekk bør vurderes, tilpasset kanalens utførelse. - Innvendige vannledninger | Vannledningene av kobber er av eldre dato og har nådd en alder som tilsier økt risiko for aldersrelaterte svekkelser. Rørenes gjenværende brukstid er usikker. Aldersrelatert slitasje og korrosjon kan medføre økt risiko for lekkasjer og påfølgende vannskader. Skjulte rørføringer gjør det vanskelig å oppdage eventuelle svekkelser før lekkasjer oppstår. Det anbefales å følge med på røroppleggets tilstand. Utskifting av eldre vannledninger bør vurderes i forbindelse med fremtidige oppgraderinger av våtrom og øvrige vanninstallasjoner. - Innvendige avløpsrør | ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Soverom med vanninstallasjon | Det er påvist manglende lekkasjedeteksjon. Det er i NS 3600:2025 et krav om at det skal være sluk i gulv eller montert lekkasjesikring/stopper for eventuelt lekkasjevann i alle rom med vanninstallasjoner. Tilstandsgrad 2 settes grunnet dette. Ved lekkasje fra vanninstallasjoner eller tilknyttet utstyr kan vannet spre seg til gulv og omkringliggende konstruksjoner før lekkasjen oppdages. Dette medfører økt risiko for fukt- og vannskader. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring og drenering har nådd en alder som gjør at den har usikker fremtidig funksjon. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. - Terrengforhold | Terrenget faller fra sør mot nord, mot eldre del av bygningen, noe som medfører at vann kan ledes inn mot muren. Fall inn mot bygningen kan føre til opphopning av vann mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det bør etableres fall bort fra bygningen eller andre tiltak som sikrer tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger av kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. På grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det bør montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Det er ikke montert rekkverk på utvendig kjellertrapp, fallhøyde rundt utvendig kjellertrapp på ca 1,2 m. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Nødvendig rekkverk og håndløper etableres etter vurdering av trappenes utforming og fallhøyde. - Det anbefales å gjennomføre en ny radonmåling for å kartlegge radonnivået i boligen. Ny radonmåling anbefales for å dokumentere dagens nivå, særlig fordi kjelleren benyttes til opphold. - Ildfast plate er ikke utstrakt iht. anbefalinger på gulvet under/foran ildstedet og øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate foran og under ildstedet i henhold til gjeldende krav. - Åpninger mellom trinn i kjellertrapp fra hall på ca 19 cm. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - På bakgrunn av anleggets alder og eldre sikringsskap med skrusikringer anbefales det en gjennomgang av det elektriske anlegget utført av en kvalifisert elektrofaglig fagperson. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til el-anlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden el-anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Elektriske panelovner, elektrisk gulvvarme i entré, deler av stue og kjellerstue, samt varmekabler på bad. Peis med innsats og frittstående vedovn. Varmekabler over kjellerstua i stuegulv 1 etg. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Eiendommen har privat avløpsstikkledning som er felles med Tores vei 2. Den felles spillvannsledningen ble rehabilitert i 2023 med strømpe (relining), rørinspeksjon og punktreparasjon. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Årsprognose for 2026: - Vann- og avløpsgebyr: kr 21 240 - Renovasjonsgebyr: kr 8 183 - Feie- og tilsynsgebyr: kr 237 - Eiendomsskatt: kr 1 927 Totalt: kr 31 587 I tillegg er eiendommen tilknyttet Oppsal Vel Veilag, med en årlig avgift for veitjenester og vedlikehold.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Rørfornying av felles spillvannsledning med strømpe (relining), rørinspeksjon og punktreparasjon, utført av VAT Vann og Avløpsteknikk. 2020: - Utskifting av varmtvannsbereder til ca. 200 liters Høiax-bereder i vaskerom i kjeller, utført av Kilden VVS. 2005: - Modernisering av bad i 2. etasje med flislegging på vegger, ny servant, dusjvegg og skap, utført av Tømmermester Y. Stigum. Ukjent årstall: - Montering av overspenningsvern og etablering av nyere sikringskurs til elbillader.

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Selger opplyser at det ble utført radonmåling for over 20 år siden uten påviste forhøyede radonverdier, men målingen er ikke dokumentert og resultatene kan derfor ikke verifiseres. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon ifølge aktsomhetskart.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.