Stordamveien 60

Eiendommen ligger i et etablert og rolig boligområde på Hellerud i Oslo, preget av hyggelig småhusbebyggelse og grønne hagerom. Området er godt tilrettelagt for barnefamilier med lite gjennomgangstrafikk og trygge rammer. For de minste ligger både Hellerud barnehage og Goliaskogen barnehage en kort spasertur unna. Skolekretsen sokner til Trasop skole for barnetrinnet og Skøyenåsen skole for ungdomstrinnet, begge i gangavstand eller en kort sykkeltur fra hjemmet. I tillegg finner du Godlia skole og Hellerud videregående skole i nærområdet. Hverdagslogistikken er enkel og praktisk. Dagligvarer handler du raskt hos Rema 1000 på Hellerud eller Kiwi i Hellerudveien, begge en kort spasertur unna. Trenger du et bredere utvalg av butikker, apotek og kaféer, er Tveita Senter lett tilgjengelig i gangavstand eller en kort kjøretur med bil. Kollektivforbindelsene er gode, med nærmeste bussholdeplass som heter postkassene kun en kort gåtur unna. Fra Tveita stasjon tar T-banens linje 2 deg direkte inn til Oslo sentrum, mens Bryn stasjon og hovedveinettet nås på en kort biltur for pendlere. Beliggenheten gir umiddelbar nærhet til rekreasjon og friluftsliv året rundt. Med Østmarka like i nærheten har du enkel tilgang til skiløyper, lysløyper og flotte turstier mot kjente utfartsmål og badevann som Lutvann. I det umiddelbare nærområdet byr Godliaskogen på fine turmuligheter i hverdagen, mens Trolldalen balløkke og Hellerud klatrefelt ligger en kort gåtur unna for lek og ballspill. For innendørs trening og organisert idrett finner du både SATS på Hellerud og flere idrettstilbud på Trasop innen gangavstand.

Eiendommen består av enebolig og garasje.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen er regulert til boligformål. Gjeldende reguleringsplan er S-4220 Reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by (Småhusplanen), vedtatt 15.03.2006, med formål byggeområde for boliger. Eiendommen omfattes også av reguleringsplan Endret reguleringsplan for Stordamveien på strekningen mellom Ivar Welles vei og vei 1524 på Hellerud (plan-ID S-1910), vedtatt 04.04.1974. Bystyret vedtok den 23.09.2015 kommuneplanen "Kommuneplan 2015–2030: Oslo mot 2030 - Smart, trygg, grønn". Arealbruken for eiendommen er i kommuneplanens arealdel avsatt til bebyggelse og anlegg, nåværende. Reguleringsplaner vedtatt etter kommuneplanen, samt reguleringsplaner vedtatt etter 17.09.2014 og til 23.09.2015, gjelder foran kommuneplanen ved motstrid. For eldre reguleringsplaner gjelder kommuneplanen ved motstrid. Eiendommen ligger i et område som omfattes av reguleringsplanen for småhusområder i Oslos ytre by, S-4220 (småhusplanen). Småhusplanen regulerer hvordan det kan bygges og fortettes. Den legger også begrensninger på hvor mye det er lov å bygge på eiendommen. Som følge av dette gjelder det et midlertidig forbud mot tiltak (hjemlet i plan- og bygningsloven §§ 13-1–13-4), men det er enkelte unntak for at ikke alle prosjekter skal stoppe opp. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Planendringer relatert til eiendommen: - Forslag til revidert småhusplan i Oslo kommune (saksnummer 202102096/202300230) - under behandling - Midlertidig forbud mot tiltak i forbindelse med revidering av reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by (saksnummer 202204703/202304720) - vedtatt Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i frittstående garasje, samt på opparbeidet biloppstillingsareal på egen tomt.

Tomteareal er 574 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 575 m². Tomten er opparbeidet med gressplen, busker og trær, samt gruslagt gangvei og heller rundt deler av boligen. Terrenget har også partier med synlig fjell.

Eneboligen over to plan og kaldt loft består av følgende rom: 1. etasje: entré, hall, stue, tre soverom, trapperom, toalettrom, bad og kjøkken. Kjeller: hall med trapp, bad, teknisk rom, soverom, uinnredet kjellerrom og kjellerstue. Videre disponerer boligen en terrasse på 19 m² med adkomst fra stue og kjøkken. I tillegg er det oppført en frittstående garasje på 18 m² og en utvendig uisolert bod på 2,8 m² på eiendommen. Boden har adkomst fra terrassen. Areler i kjelleren er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Enebolig oppført i 1973 over to plan, med tilhørende terrasse, hage og frittstående garasje. Boligen har en innholdsrik planløsning fordelt over 1. etasje og innredet kjeller, med oppgraderinger som nye vinduer og balkongdør i stue fra 2023, samt modernisert bad i 1. etasje fra 2015. Entréen har laminatfliser på gulvet og plass til klesoppheng og sko. Rommet leder videre inn i en hall med parkettgulv, som fordeler adkomsten til stuen, kjøkkenet, soverommene og badet, samt trappeløpet ned til underetasjen. Stuen har store vindusflater som slipper inn rikelig med dagslys, og en murt peisinnsats kledd med stein som gir god varme. Rommet har god plass til både sofagruppe og spisebord. Fra stuen er det direkte utgang via balkongdør fra 2023 til en nordvestvendt terrasse på 19 m², utstyrt med uttrekkbar markise, utvendig belysning og trappeadkomst ned til hagen. Kjøkkenet er innredet med profilert innredning med hvite fronter og overskap med glassdører over vasken, benkeplate i laminat og kompaktlaminat på veggen over oppvaskkummen av stål. Rommet er utstyrt med kjøleskap, oppvaskmaskin og kjøkkenventilator med forsert avtrekk ført ut til friluft. Det er en hyggelig spiseplass ved vinduet, samt egen balkongdør fra 2008 med utgang til trapp og terreng. Hovedetasjen har tre soverom samlet i en egen avdeling. Hovedsoverommet har god plass til dobbeltseng og er innredet med et innebygd garderobeskap med skyvedører. De to øvrige rommene passer godt som barnerom eller kontor hvor begge har garderobeskap. Samtlige soverom har bevarte opprinnelige lufteluker med spiler og insektnetting for naturlig lufting. Badet i hovedetasjen ble oppgradert i 2015 og har våtromsvinyl på gulvet samt våtromstapet på veggene. Rommet er innredet med hvit skuffeinnredning med nedfelt servant, speilskap med overlys, et frittstående dobbeltskap og dusjkabinett. Ventilasjonen er basert på naturlig oppdrift, og rommet har et åpningsbart vindu. Separat toalettrom i 1. etasje med vinyl på gulv, tapetserte vegger og fliser over servant. Rommet er utstyrt med toalett, servant, panelovn for oppvarming, naturlig avtrekkskanal over tak og et vindu for utlufting. Fra hallen i 1. etasje fører en lakkert tretrapp ned til underetasjen. Kjellergangen har laminat på gulv, garderobeskap for oppbevaring, samt egen utgang via ytterdør fra 2016 til en utvendig støpt trapp. Kjellerom er innredet med brystpanel på veggene og synlige bjelker i himlingen. Rommet er utstyrt med en Jøtul no. 806 kaminovn tilkoblet pipeløp av Leca-elementer. Rommet er ikke godkjent til varig opphold iflg. byggetegninger. Innredet rom i kjelleren som i dag er møblert med seng, etablert rundt år 2000 med panelte overflater, laminat på gulv og et vindu. Rommet er ikke godkjent til varig opphold. Badet i kjelleren ble etablert i 2006 og har flislagte vegger samt flislagt gulv med elektriske varmekabler. Rommet er utstyrt med dusjhjørne, toalett, og baderomsinnredning med skapdører, nedfelt servant og speil med overlys. Ventilasjonen skjer via lufteventil i yttervegg. Badet er ikke byggemeldt, og godkjent ifølge byggetegninger. Rommet i kjelleren fungerer som kombinert teknisk rom og vaskerom. Det har liggende trepanel på veggene og teppefliser over betonggulv. Rommet er utstyrt med vaskekum i stål, opplegg for vaskemaskin, plass til tørketrommel og fryser, samt en 200-liters varmtvannsbereder fra 2020 og veggmonterte hyller for lagring. Uinnredet kjellerrom med støpt betonggulv og synlige lettklinkerblokker i grunnmuren, benyttet til oppbevaring og lagring. Overflater: Gulv: Parkett og laminat, samt laminatfliser i entré i 1. etasje. Laminat, vinyl, teppefliser og betonggulv i kjeller. Vegger: Tapet og panel i 1. etasje. Panel, tapet, plater og brystpanel i kjellerstue, samt synlig grunnmur av lettklinkerblokker i uinnredet kjellerrom. Himling: Hovedsakelig Tak-ess-plater i 1. etasje, og Tak-ess-plater samt panel i kjeller. Lagring: Boligen har oppbevaringsmuligheter med innebygd garderobeskap med skyvedører på hovedsoverommet, garderobeskap på soverom 2, samt skap i kjellergang og veggmonterte hyller i teknisk rom. I tillegg er det et uinnredet kjellerrom og lagringsloft med adkomst via luke i hallen. Utvendig finnes en uisolert bod på 2,8 m² ved terrassen samt en frittstående garasje på 18 m² med vippeport. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på bad i kjeller med flislegging, rørinstallasjoner, varmekabler, nytt sluk og membran, samt delvis legging av vortepapp på sør- og vestsiden. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 01.10.2026. Bygning: Boligen er en enebolig oppført i 1973 som Moelven seksjonshus, med 1. etasje og kjeller. Bygningen er oppført med grunnmur av lettklinkerblokker (Leca) med utvendig puss på støpt, armert såle, trekonstruksjoner i yttervegger og saltak. Kjelleren er senere utvidet og innredet under større deler av boligen. Ytterveggene er oppført i bindingsverk fra byggeåret. Fasadene har hovedsakelig stående tømmermannskledning, med liggende trekledning i gavlene. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag. I rom under terreng består gulvoverflatene av laminat, vinyl, teppefliser og synlig betonggulv i uinnredet kjellerrom. Veggene har hovedsakelig panel, tapet og plater, med brystpanel i kjellerstuen. I uinnredet kjellerrom er grunnmuren av lettklinkerblokker synlig. Himlingene består hovedsakelig av Tak-ess-plater og panel. I innredede deler av kjelleren er vegger mot terreng utforet og kledd. Byggegrunnen består ifølge byggemeldingen fra 1972 av sand og leire, og det er synlig fjell flere steder i terrenget rundt boligen. Tak: Taket er tekket med sekskantet asfaltshingel, lagt i 1995 over eksisterende tekking ifølge egenerklæringen. Opprinnelig byggebeskrivelse oppgir 16 mm takbord med not og fjær. Mellombygget mot naboboligen har flatt tak tekket med asfaltbasert takbelegg. Takkonstruksjonen er utført som saltak med sperrekonstruksjon og 16 mm takbord. Loftet er utført som kaldt loft og er tilgjengelig via luke i hall, med fri høyde på ca. 1,40 m. Takrenner og nedløp er utført i metall. Vindskier og toppbord er av treverk, med beslag over toppbordene. Taknedløpene er ført ned i grunnen og ledes bort fra bygningen med utløp på egen tomt. Taket har ikke snøfangere. Pipe/Ildsted: Boligen har pipe av Leca-elementer, peisinnsats i stue kledd med stein og Jøtul no. 806 kaminovn i kjellerstue. Vinduer: Vinduer med malte trerammer, utvendige aluminiumsbeslag rundt vinduskarmer fra 2023 med 3-lags energiglass. Malte trevinduer med 2-lags isolerglass og utvendige aluminiumsbeslag rundt vinduskarmer fra 1994. I kjelleren er det tre originale vinduer fra byggeåret. På de fleste soverommene er det i tilknytning til vinduene bevart opprinnelige lufteluker med spiler/lameller og insektnetting med innvendig lukkefunksjon. Dører: Hovedytterdør og ytterdør til kjeller er malte tredører med glassfelt. Kjellerdøren er fra 2016. Balkongdør til kjøkken er fra 2008, mens balkongdør til stue er fra 2023. Balkongdørene er utført i treverk med isolerglass, hvor balkongdøren fra 2023 har 3-lags glass. Innvendig er det profilerte formpressede dører og glatte dører med glassfelt. Trapper/adkomst: Utvendig støpt trapp ned til kjeller, med sluk i bunn av trappen. Det er tretrapper til hovedinngang, kjøkkendør og terrasse. Innvendig er det lakkert tretrapp fra hall i 1. etasje til kjelleren. Balkong/terrasse: Terrasse på ca. 19 m² med hovedretning mot nordvest og adkomst fra stue. Oppført i trekonstruksjon med bjelkelag og malte terrassebord, understøttet på søyler. Rekkverk er utført i tre med glassfelt over på deler av rekkverket. Det er utvendig lys og uttrekkbar terrassemarkise. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger består av en kombinasjon av kobberrør og rør-i-rør-system (PEX). Deler av kobberrørene er fra byggeåret 1973, mens deler av røropplegget er senere fornyet. Vanninntaket ble fornyet i 2020 med isotermrør og varmekabel fra ny utvendig stoppekran. Innvendig er vanninntaket utført med kobberrør. Videre vannfordeling er utført som rør-i-rør-system (PEX) fra rom bak sisterne på bad i kjeller. Hovedstoppekran er lokalisert i teknisk rom i kjelleren. PVC-avløpsrør fra oppvaskkum og oppvaskmaskin er synlig i benkeskap på kjøkken. På bad/wc er det PVC-avløpsrør fra servant og vaskemaskin frem til vegg. Røropplegget ble oppgradert i forbindelse med etablering av bad i kjelleren i 2006. Deler av de innvendige avløpsrørene er ikke skiftet. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter er plassert i teknisk rom og er ifølge eier montert i 2020. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via ventiler, vinduer og avtrekkskanaler over tak. På bad i 1. etasje er det naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk), uten mekanisk avtrekk. Bad i kjeller har lufteventil i yttervegg. Teknisk rom i kjeller har to ventiler, hvorav den ene har elektrisk avtrekksvifte for forsert ventilasjon (frakoblet på befaringstidspunktet). Kjøkkenet har kjøkkenventilator med funksjon for forsert avtrekk og avkast til friluft. Toalettrommet har naturlig avtrekk via kanal over tak samt åpningsbart vindu. Tekniske detaljer: Boligen varmes hovedsakelig opp med elektriske panelovner og peisinnsatser i stue i 1. etasje og kjellerstue. Det er i tillegg elektriske varmekabler i gulvet på badet i kjelleren. Det er registrert fem røykvarslere i 1. etasje og to røykvarslere i kjelleren, samt pulverapparat i begge etasjer. Tidligere oljetank er ifølge opplysninger fra eier fjernet. Garasje: Frittstående garasje på ca. 18 m², oppført i 1995–96 med ferdigattest datert 27.12.1996. Garasjen er fundamentert på peler og har gruslagt, ustøpt gulv direkte på grunn. Veggene er utført med stående trekledning og liggende kledning i gavlene. Garasjen har saltak med shingel og vippeport i tre. Elektrisk anlegg: Boligen har opprinnelig skjult elektrisk anlegg fra byggeåret 1972–73, med senere oppgraderinger. Sikringsskapet er utstyrt med automatsikringer, hovedsikring 3 × 40 A og overspenningsvern. Det er fremlagt samsvarserklæring fra Flexibel AS av 25.02.2020 for skifte av hovedsikring (3 × 40 A) og overspenningsvern, samsvarserklæring og sluttkontroll fra Grorud Elektro Service AS av 05.03.2020 for skifte av gamle skrusikringer til automatsikringer i sikringsskap og stikkontakt under sikringsskap, samsvarserklæring fra MJ Elektro AS av 25.09.2020 for varmekabel i isotermrør, samt samsvarserklæring fra Grorud Elektro Service AS av 12.11.2015 for el-arbeid på bad i 1. etasje. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Tekkingen er ca. 31 år og har passert alderskriteriet i NS 3600:2025 tabell C.3. Det er registrert stående vann på takflaten over bod. Det ligger løse betongbiter på taket, og det er lav og mose på belegget. Beslag mot naboveggen er eldre og deformert. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Taktekkingens alder medfører økt usikkerhet knyttet til gjenværende levetid og fremtidig tetthet. Det må påregnes økt vedlikeholdsbehov og utskifting av tekkingen på sikt. Tilstanden bør følges jevnlig. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Tilslutningen mellom pipebeslag/ventilasjonshette og tekking er tidligere tettet med tettningsmassemasse. Massen er stedvis oppsprukket. Oppsprukket tetting medfører økt risiko for vanninntrengning ved pipebeslaget. Tilslutningen bør kontrolleres og utbedres for å sikre tilfredsstillende tetthet. - Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert tegn til fuktpåvirkning ved ventilasjonsgjennomføring og ved skorstein. Forholdet indikerer at gjennomføringen ikke er fullt ut tett under alle værforhold. Gjennomføring, beslag og tilhørende tetting bør undersøkes nærmere og utbedres. Eventuelle fuktpåvirkede materialer bør kontrolleres samtidig. Taket ble tekket om i 1995, og det er ikke kjent om fuktmerkene har oppstått før eller etter omtekkingen. Det ble ikke registrert tegn til aktiv vanninntrengning ved befaringen. - Yttervegger | Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Panel ved siden av balkongdøren inn til kjøkkenet er løst og mangler tilstrekkelig festning. Manglende gnagesikring øker risikoen for at skadedyr kan komme inn i konstruksjonen. Gnagesikring bør kompletteres. Løs kledning ved balkongdøren bør festes tilfredsstillende for å hindre videre bevegelse og lokal fuktbelastning. - Eldre vinduer | Flere vinduer er tunge å åpne og lukke. Vindu i stue går i karm nederst. Vindu på bad kan ikke åpnes fullt ut. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det anbefales å justere vinduene for å sikre normal funksjon. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. - Utvendige trapper | Vertikalt riss i trappen ned mot kjelleren. Murvegg vil ofte bevege seg ulikt på grunn av temperaturforandringer, telehiv eller tyngdebelastning. Det mangler håndløper langs veggen i utvendig trapp fra kjellerdøren. Selv om sprekken er tynn, kan kapillærkrefter suge vann inn i betongen. Når vinteren kommer og vannet fryser, utvider det seg. Dette kan gradvis sprenge sprekken større og dypere. Det bør gjennomføres overflatebehandling for å fylle og tette sprekker. Området bør overvåkes for å se om det utvider seg eller blir lengre. Manglende håndløper gir redusert støtte og sikkerhet ved bruk av trappen. Det anbefales å ettermontere håndløper langs veggene. - Overflater gulv 1. etasje | Det er registrert stedvis større bruksslitasje på gulvoverflatene. På kjøkkenet er det registrert forskyvninger i enkelte skjøter i gulvbelegget. Slitasjen og forskyvningene medfører redusert estetisk og bruksmessig kvalitet. Forskjøvne skjøter kan over tid utvikle seg videre og medføre ytterligere skader på gulvbelegget. Lokale utbedringer bør vurderes. På sikt må det påregnes vedlikehold eller utskifting av deler av gulvoverflatene. - Rom under terreng | Innvendig er grunnmuren delvis foret ut og isolert med dampsperre på varm side, og delvis synlig i uinnredet rom. Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i utforet vegg. I uinnredet kjellerrom er det registrert saltutslag på synlig grunnmur av lettklinkerblokker. Det er påvist høyt fuktnivå i utforet vegg mot terreng. Innvendig utforing med isolasjon og dampsperre på grunnmur mot terreng er en risikokonstruksjon da det er vanskelig å oppdage eventuelt fukt eller vanninnsig bak utforet vegg. Forhøyet fuktnivå i en lukket, organisk utforet konstruksjon mot terreng øker risikoen for skjult mikrobiell vekst og materialnedbrytning. Undersøkelsen er en lokal stikkprøve og gir ikke grunnlag for å fastslå fukt i andre deler av konstruksjonen. Det anbefales ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering eller fuktsikring av muren. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. - Bad 1. etasje - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Bad 1. etasje - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk. Det er motfall på deler av gulvet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Bruk av dusjkabinett reduserer vannbelastningen på gulv og øvrige overflater i våtrommet. Det anbefales å videreføre bruk av dusjkabinett for å begrense vannbelastningen på konstruksjonene. - Bad 1. etasje - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Det er vindu med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Vinduet og omliggende konstruksjon bør holdes under jevnlig oppsyn, og utskifting til fuktbestandig løsning bør vurderes. Dusjkabinett reduserer vannbelastningen på våtrommets overflater, og fortsatt bruk anbefales. - Bad 1. etasje - Ventilasjon | Det er kun oppdriftsventilasjon (naturlig ventilasjon). Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. - Bad kjeller - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad kjeller - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. - Bad kjeller - Vanntett sjikt, membran og sluk | Membran/tettesjikt kunne ikke observeres i tilslutningen til slukets klemring. Det kan derfor ikke verifiseres at membranen er ført og klemt tilfredsstillende til sluket. Tettesjiktet er ca. 20 år gammelt. Når type tettesjikt og utførelse ikke er dokumentert, vurderes alder etter relevante alderskriterier i NS 3600:2025, tabell C.1. Vindu er plassert i våtsone ca. 100 cm fra dusjhode. Alder og manglende dokumentasjon medfører økt usikkerhet knyttet til tettesjiktets gjenværende levetid og funksjon. Våtrommet bør følges jevnlig med hensyn til tegn på fukt eller funksjonssvikt, og oppgradering må påregnes over tid. Det bør etableres en løsning med materialer og utførelse som tåler forventet fuktbelastning i våtsonen. - Bad kjeller - Ventilasjon | Det er kun lufteventil i yttervegg. For at ventilasjonen skal fungere tilfredsstillende, må det være både tilluft og avtrekk. Mangelfull luftutskiftning kan medføre økt fuktbelastning og redusert uttørking av rommet. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, samt mulighet for forsert ventilasjon. - Teknisk rom kjeller - Sanitærutstyr og innredning | Rommet har vannførende installasjoner, herunder vaskemaskin og varmtvannsbereder, men det er ikke etablert sluk i gulvet eller automatisk lekkasjestopper. Eventuelt lekkasjevann kan derfor ikke ledes kontrollert til avløp. Ved lekkasje fra varmtvannsbereder, vaskemaskin eller øvrige vanninstallasjoner er det økt risiko for at vann sprer seg til rommet og tilstøtende konstruksjoner, med fare for fukt- og vannskader. Teppefliser kan holde på fukt og skjuler lekkasjer. Det anbefales å etablere automatisk lekkasjestopper eller annen egnet løsning for sikring mot lekkasjevann. - Teknisk rom kjeller - Ventilasjon | Det er kun oppdriftsventilasjon (naturlig ventilasjon). Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. - Toalettrom 1. etasje - Sanitærutstyr | Rommet vurderes ut fra dagens faktiske bruk og innredning som våtrom selv om det ikke er etablert sluk i gulvet. Manglende sluk innebærer at eventuelt lekkasjevann fra sanitærinstallasjoner og vannførende installasjoner ikke kan ledes kontrollert til avløp. Manglende sluk innebærer at eventuelt lekkasjevann fra sanitærinstallasjoner og vannførende installasjoner ikke kan ledes kontrollert til avløp. Rommet tilfredsstiller således ikke dagens krav til våtrom med hensyn til sluk og håndtering av lekkasjevann. På bakgrunn av dette betegnes rommet som "rom m/vanninstallasjon". - Toalettrom 1. etasje - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftskrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. - Innvendige vannledninger | Deler av kobberrørene er fra byggeåret og har passert alderskriteriet i NS 3600:2025, tabell C.5. Vannfordeler er ikke montert i fordelerskap med avrenning til sluk. Eldre kobberrør har økt sannsynlighet for lekkasjer og funksjonssvikt som følge av alder. Det er ikke registrert forhold som tilsier behov for umiddelbar utskifting, men røropplegget bør følges opp, og utskifting av de eldste delene må påregnes over tid. En lekkasje ved fordeleren vil ikke bli ledet bort eller synliggjort. Det anbefales fordelerskap eller lekkasjevarsler med automatisk stengeventil. - Eldre innvendige avløpsrør | Deler av de innvendige avløpsrørene er ikke skiftet i forbindelse med senere oppgraderinger. Deler av røropplegget er skjult og kunne ikke inspiseres fullt ut. På bakgrunn av alder og usikkerhet knyttet til fremtidig funksjon er forholdet gitt TG2. ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Berederen er tilkoblet med støpsel og stikkontakt. Løsningen tilfredsstiller ikke dagens krav til elektrisk tilkobling for varmtvannsberedere med effekt over 1500 W, hvor fast tilkobling kreves. Ved utskifting eller relevant endring av installasjonen må elektrisk tilkobling utføres i samsvar med gjeldende krav. Elektriske forhold må eventuelt vurderes av registrert elektrovirksomhet. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Dreneringens høye alder medfører usikker gjenværende funksjon og økt risiko for fuktbelastning mot konstruksjoner under terreng. Forholdet må sees i sammenheng med registrert forhøyet fuktnivå i innforet kjellervegg. Videre oppfølging og eventuell fornyelse må påregnes ut fra utviklingen i kjelleren. - Terrengforhold | Terrenget har stedvis fall inn mot grunnmuren, blant annet under terrassen. Deler av terrenget under terrassen er tilgjengelig for visuell kontroll. Terreng med fall mot grunnmur kan øke overflatevannbelastningen mot fundament og kjellervegger. Terrenget bør så langt praktisk mulig ha fall bort fra bygningen, og jord/beplantning bør holdes med hensiktsmessig avstand fra trekonstruksjoner og fasade. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | På utsiden av garasjen, langs sørvendt vegg, er det plassert en inspeksjonskum for stikkledninger. Kumlokket lot seg ikke åpne ved befaringen, da garasjens trekledning er ført ned mot lokket og hindrer tilkomst. Kummen og stikkledningene kunne derfor ikke inspiseres via denne. Utvendig stoppekran er lokalisert foran døren til garasjen. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverkshøyde på terrasse: Rekkverkshøyden er målt til ca. 82 cm ved en fallhøyde på ca. 1,68 m. Rekkverket har dermed lavere høyde enn dagens sikkerhetsnivå på 1,0 m. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å montere rekkverk i henhold til gjeldende krav for høyde og utforming, for å sikre trygg bruk. - Håndløper i utvendig trapp: Det mangler håndløper langs veggen i utvendig trapp fra kjellerdøren. Manglende håndløper gir redusert støtte og sikkerhet ved bruk av trappen. Det anbefales å ettermontere håndløper langs veggene. - Radonmåling: På grunn av innredede oppholdsrom i kjeller anbefales det å gjennomføre ny langtidsmåling i vinterhalvåret. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Åpninger i innvendig trapp: Åpninger mellom trinn er målt til ca. 14,5 cm. Kravet i dag er at åpninger ikke skal slippe gjennom en kule på 10 cm. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Samsvarserklæring for elektrisk anlegg: Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Eier opplyser at varmekabler på bad i kjeller ble lagt som egeninnsats i 2006. Det foreligger ikke samsvarserklæring for dette arbeidet. Dokumentasjon fra opplyst el-kontroll i 2013 er heller ikke fremlagt. På denne bakgrunn anbefales kontroll av det elektriske anlegget utført av registrert elektrovirksomhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Elektriske panelovner og varmekabler på bad i kjeller. Peisinnsats i stue og kaminovn i kjellerstue. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Årsprognose for 2026: - Feie- og tilsynsgebyr: kr 237,- - Renovasjonsgebyr: kr 8 183,- - Vann- og avløpsgebyr: kr 8 846,- - Eiendomsskatt: kr 0,- Totalt: kr 17 266,- Det gjøres oppmerksom på at kjellerarealet er utvidet, men ikke meldt Oslo kommune. Dette kan påvirke beregning av eiendommens fremtidige kommunale avgifter og eiendomsskatt.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Utskifting av seks vinduer med 3-lags energiglass, ny balkongdør til stue og blendet fire vinduer 2020: - Nytt vanninntak fra utvendig stoppekran med ny hovedstoppekran, reduksjonsventil og isotermrør, utført av Rørleggersentralen - Oppgradering av elektrisk anlegg med nye hovedsikringer (3x40 A), overspenningsvern, automatsikringer og varmekabler i isotermrør, samt ny varmtvannsbereder (ca. 200 liter), utført av Flexibel AS, Grorud Elektro Service AS og MJ Elektro AS 2016: - Ny ytterdør til kjeller 2015: - Oppgradering av bad i 1. etasje med nye overflater på vegg og gulv, nye rør, dusjkabinett, servant og skapinnredning, utført av Skedsmo rørleggerbedrift og Grorud Elektro Service AS (samsvarserklæring foreligger for el-arbeid) 2006: - Etablering av nytt bad i kjelleretasjen med flislegging, rørinstallasjoner og varmekabler 2000: - Etablering av soverom i kjeller med nye overflater på vegger og gulv - Etablering av grunnmursplast delvis på sør- og vestside i forbindelse med oppgradering av terrasse 1996: - Oppføring av frittstående garasje på ca. 18 m² (ferdigattest datert 27.12.1996) Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2019: - Utskifting av gjerde mot nabotomten, utført av Nordstrand Gjerdefabrikk

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Selger opplyser at det ble gjennomført radonmåling våren 2014 med verdier innenfor grenseverdiene. Dokumentasjon på målingen foreligger ikke. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.