Gå til innholdet

Sju ting du bør vite før du kjøper egen bolig

Går du med en boligdrøm i magen, og ser for deg at du kommer til å kjøpe deg bolig om ikke så alt for lenge? Disse sju tingene bør du vite!

Du er mer enn klar for å kjøpe deg bolig, men hva bør du egentlig tenke på? EiendomsMegler 1 har listet opp sju ting du bør vite før du går i gang med boligkjøpet.

1. Hvem er det som bestemmer overtakelsesdatoen?

Datoen må avtales når budet aksepters. Du kan ønske overtakelsesdato, men selgeren må akseptere eller foreslå annet tidspunkt. Datoen dere blir enige om er i så tilfellet bindende for begge parter.

 

Dersom tidspunktet for når du skal overta boligen ikke blir avtalt, er det likevel vanlig å bli enige om at overtakelse skal skje innen «rimelig tid» – noe som normalt er innen 3 måneder. Et slikt overtagelsestidspunkt vil eiendomsmegleren kunne hjelpe dere med.

- Normalt har kanskje selger allerede kjøpt ny bolig og er noe begrenset på overtakelse, ofte vil overtakelsen bli styrt etter dette. I tillegg har kanskje kjøper en annen bolig å selge og ønsker noe tid å få solgt egen bolig innen de skal ta over ny bolig. I en budrunde pleier vi å ha en åpen dialog på dette og avtaler etter begge parters behov, sier Martin Josefsson, EiendomsMegler 1 Drammen.

2. Hvem har ansvaret for arealfeil i salgsoppgaven?

I utgangspunktet selges boligen slik du ser den på visningen og er omtalt i salgsoppgaven. Selger kan imidlertid komme i ansvar dersom han eller hun har oppgitt feil eller manglende opplysninger, eller dersom boligen er langt dårligere enn hva kjøpesummen tilsier.

 

For at du skal kunne klage på boligkjøpet – dersom du mener at det er oppgitt feil areal (m2) – er det en forutsetning at avviket er vesentlig. Meglers har ansvar for å kontrollere at opplysningene i prospektet er korrekte.

 

Alle meglerforetak er forpliktet til å være tilknyttet en Reklamasjonsnemnd, hvor du kan innklage meglerselskapet dersom du mener megleren har gitt feil opplysninger, eller opptrådt i strid med god meglerskikk.

 

Dersom selger har tegnet boligselgerforsikring eller kjøper har tegnet boligkjøperforsikring bør du fremme din sak gjennom din forsikring.

3. Hva er forskjellen på selveier- og andelsleilighet?

Den viktigste forskjellen er eierformen. Kjøper du en andelsleilighet, er den formelt sett en del eller andel av et borettslag (eks OBOS, BBL, HAUBO etc). En andelseier har borett, og kan både pantsette og selge sin andel fritt.

 

Mange borettslag har fellesgjeld. Sjekk borettslagets regnskaper eller snakk med leder av borettslaget. Fellesgjelden vil normalt betjenes ved innbetaling av de månedlige felleskostnadene.

 

Avgiftene til staten er også lavere når du kjøper andelsleilighet, fordi myndighetene ikke krever dokumentavgift for kjøp av denne type bolig. Når du kjøper selveierleilighet er den «helt» din, og du er ansvarlig for «alt», men du er også del av et sameie, som må ha egne vedtekter på hvordan dere sammen skal drifte bygningen og hvordan dere skal finansiere eventuelle utgifter.

 

Som selveier får du et såkalt skjøte på leiligheten, som er et bevis på at du eier leiligheten, og som myndighetene har registrert i sine eiendomsregistre.

4. Må jeg både låne til andelsleiligheten jeg kjøper + eventuell fellesgjelden i borettslaget?

Du trenger bare å søke om lån for kjøpesummen, men du har ansvar for din andel av fellesgjelden. Husk at du må minimum ha 15 % av kjøpesummen + andel fellesgjeld som egenkapital selv.

 

Har borettslaget fellesgjeld må du være med å betale renter og avdrag på dette. Det gjør du som regel gjennom felleskostnadene, som vanligvis består av kostnader til vedlikehold, forsikring, avgifter og så videre i tillegg til eventuell andel av fellesgjelden.

 

For at banken skal kunne beregne hvor stort lån du kan få, trenger de derfor å vite hvor stor din andel av fellesgjelden er.

5. Hvilke ekstrautgifter pleier å komme ved kjøp av leilighet?

I tillegg til kjøpesummen, må du betale tinglysningsgebyr og dokumentavgift til staten.

 

Dokumentavgiften er p.t. 2.5 % av kjøpesummen ved kjøp av selveierleilighet, tinglysningsgebyret er per 2020 fra 430 til 585 kroner.

 

6. Hvem betaler dokumentavgiften til staten? Er det kjøper eller selger?

I utgangspunktet kan betaling av tinglysingsgebyrer og dokumentavgift fritt avtales mellom kjøper og selger. Det normale er at kjøper betaler disse kostnadene.

7. Hvis et samboerpar skal flytte fra hverandre, og den ene skal overta leiligheten, må den ene parten da betale dokumentavgift på nytt?

Det er fritak for dokumentavgift ved overføring mellom samboere dersom man har, har hatt, eller venter felles barn, eller har bodd sammen i leiligheten eller huset i minst to år (hatt felles adresse i Folkeregisteret). Da slipper den som overtar leiligheten å betale avgifter til staten på nytt.

Ta kontakt med oss