Hva er dokumentavgift?
Når du kjøper en bolig, hytte eller annen fast eiendom i Norge, må du som regel betale dokumentavgift. Det finnes likevel unntak der du slipper å betale den.
Publisert 3. mars 2026
Dokumentavgiften blir vedtatt av Stortinget hvert år, og må betales når hjemmel til eiendommen tinglyses i grunnboken hos Kartverket – altså når skjøtet eller et annet dokument som overfører eiendomsretten blir registrert. Avgiften er med andre ord ikke knyttet til selve boligsalget, men til registreringen.
At du må betale dokumentavgift ved tinglysningen betyr ikke at den dekker konkrete kostnader – den er først og fremst en særavgift som gir inntekter til staten.
Hvor mye må du betale i dokumentavgift?
Dokumentavgiften er i dag 2,5 prosent av markedsverdien – når eierskiftet blir tilnglyst. I de fleste tilfeller vil kjøpesummen være den samme som markedsverdien.
I boligannonser er dokumentavgiften beregnet ut fra prisantydningen og lagt inn i totalprisen. I denne er også tinglysning og eventuelle andre kostnader tatt med.
Selv om fellesgjeld og andre omkostninger ikke tas med i regnestykket for dokumentavgiften, kan den likevel bli en stor tilleggskostnad når du kjøper bolig:
Markedsverdi | 2,5 prosent dokumentavgift |
|---|---|
Markedsverdi:4 000 000 kr | 2,5 prosent dokumentavgift:100 000 kr |
Markedsverdi:8 000 000 kr | 2,5 prosent dokumentavgift:200 000 kr |
Markedsverdi:12 000 000 kr | 2,5 prosent dokumentavgift:300 000 kr |
Når må du betale dokumentavgift?
Utgangspunktet er at du betaler dokumentavgift ved enhver registrering. Det betyr ved kjøp av:
- Enebolig, tomannsbolig, rekkehus og selveierleilighet
- Hytte
- Tomt
- Næringseiendom
Når slipper du å betale dokumentavgift?
Selv om dokumentavgiften gjelder for de fleste boligkjøp, finnes det unntak der du kan slippe å betale – dette er de vanligste:
- Borettslag – når du kjøper bolig i et borettslag betaler du ikke avgift fordi du tinglyser eierskap til en andel i laget, og ikke til en fysisk eiendom.
- Aksjeleilighet – du betaler ikke avgift fordi du kjøper en aksje i et boligaksjeselskap som eier bygget, og ikke selve leiligheten.
I tillegg er det unntak fra dokumentavgift i enkelte situasjoner
- Overføring mellom ektefeller – dette gjelder både mens dere er gift og ved dødsfall. Ved separasjon og skilsmisse gjelder fritaket ved skifte av felleseie, ikke særeie.
- Overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd – forutsetter at dere har hatt felles adresse i minst to år, eller felles barn.
- Arv – ved overføring av fast eiendom til lovbestemte arvinger, altså de som arver uten testament. Dette gjelder ikke forskudd på arv.
- Helt ny og ubrukt bolig – når du kjøper en nyoppført bolig direkte fra utbygger, beregnes dokumentavgiften ofte bare av tomteverdien.
Og husk – uansett om du betaler dokumentavgift eller ikke, må du betale tinglysningsgebyr. I 2026 er dette 545 kroner.
Usikker på dokumentavgift? Spør megleren
Dokumentavgiften er en av de største ekstrakostnadene når du kjøper bolig. Siden satsen er 2,5 prosent, er avgiften i det minste forutsigbar. Har du funnet en bolig du ønsker å kjøpe, er det enkelt å regne ut hva totalsummen blir.
Hvis du likevel er usikker på om du må betale dokumentavgift eller ikke, kan megleren hjelpe deg.
Skal du kjøpe eller selge bolig?
Lurer du på noe om kjøp eller salg av bolig – eller dokumentavgift? Fyll ut skjemaet under, så tar en lokalkjent megler kontakt med deg.
Vi deler ikke dine personopplysninger med uvedkommende. Se vår personvernerklæring for mer informasjon om vår behandling av dine personopplysninger.
Vil du lese mer om å kjøpe bolig?
Kjøpe bolig
Kjøpe | selge
Boligbytte