Gnolla 331

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 116 m²
BRA-i: 108 m²
BRA-e: 8 m²
TBA: 77 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Gruset innkjøring med parkering for flere biler ved hytta.

Eiendom

Tomteareal er 1 425 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 425,4 m². Vestvendt, hellende tomt med enkelte flatere partier, som i hovedsak består av naturtomt med stedegen vegetasjon. Det er opparbeidet gruset innkjøring med parkering for flere biler. Eiendomsgrensene er nøyaktig oppmålt ved kart- og delingsforretning i 2008, der fire grensepunkter er terrengmålt med 10 cm nøyaktighet og markert med offentlig godkjente grensemerker nedsatt i jord. Uthuset krysser eiendomsgrensen mot øst, og kjøper overtar risikoen knyttet til dette forholdet.

Byggeår

2010

Innhold

Fritidsboligen går over ett plan med hems og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, gang, to stuer, kjøkken, tre soverom, bad og badstue. Hems: Loftstue. Eiendommen har terrassearealer på til sammen 77 m², bestående av delvis overbygget terrasseplatting i tilknytning til åpen terrasse, overbygget inngangsparti og terrasseplatting ved inngangsdør til utvendig bod. Videre har fritidsboligen en integrert utvendig bod på 8 m². I tillegg er det oppført et frittstående uthus på 16 m² innredet som bod på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. Hemsen er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Det foreligger ikke byggetegninger for uthuset. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Standard

Frittliggende fritidsbolig fra 2010 med åpen himling, tradisjonelle materialvalg og en innholdsrik planløsning over ett plan med hems. Hytta har en to stuer, peis og vedovn, tre soverom, baderom med tilstøtende badstue, hems samt terrassearealer mot vest. Adkomsten skjer via et overbygget inngangsparti med rampe og ytterdør med glassfelt. Rommet har flislagt gulv med elektrisk gulvvarme, trepanel på veggene og plass til oppheng av yttertøy og sko. En stue har åpen himling mot mønet kledd i trepanel og tregulv. I rommet er det montert en elementpeis med steinplate samt en vedovn tilknyttet elementpipe. Rommet gir god plass til sofagruppe og spisebord i tilknytning til den åpne kjøkkenløsningen. Terrassedør med glassfelt leder direkte ut til terrassen mot vest. Den andre stuen har adkomst fra entréen mot nord. Kjøkkenet har innredning fra byggeåret med malte heltrefronter, heltre skrog og heltre benkeplate med nedfelt oppvaskkum i metall. Veggen over benken er kledd med trepanel. Kjøkkenet er utstyrt med integrert platetopp og stekeovn, ventilator over kokesonen med avkast over tak, samt opplegg for oppvaskmaskin. Baderommet har flislagt gulv med elektrisk gulvvarme, malt panel på veggene og panel i himlingen. Rommet er innredet med servant i innredning, dusjkabinett med glassdører, opplegg for vaskemaskin og et gulvmontert dusjtoalett av fabrikat Toto med integrert sisterne, oppvarmet sete og fjernkontroll. Det er mekanisk avtrekk i himling og direkte dør inn til badstuen. Badet har et oppgraderingsbehov. Badstuen ligger i direkte tilknytning til badet og har adkomst via badstuedør med glassfelt. Rommet er oppført med panel på vegger og himling, gulvbelegg med sluk og plassbygde benker i heltre. Oppvarmingen skjer via en elektrisk badstueovn av type Helo. I rommet er det også plassert en varmtvannsbereder på 120 liter. Hytta har tresoverom i første etasje, alle utført med tregulv samt trepanel på vegger og himling. Rommene har plass til senger og garderobeløsninger. På det ene soverommet er det montert sotluke tilknyttet elementpipen. Fra stuen fører en åpen tretrapp opp til en innredet hems. Arealet har tregulv og panelte skråhimlinger, og er innredet med flere soveplasser samt plass til opphold. Terrasse: Uteplassen består av en delvis overbygget terrasseplatting mot vest med adkomst direkte fra stuen og via trapp fra terrenget. Terrassen er utført med impregnerte terrassebord og rekkverk, og gir god plass til sittegrupper og utemøblement. Ved inngangen mot nord er det et overbygget inngangsparti med rampe. Overflater: Gulv: Fliser, vinylbelegg og tregulv. Vegger: Trepanel (malt panel på bad). Himling: Trepanel. Lagring: Eiendommen har en integrert utvendig bod i første etasje på 8 m² med egen ytterdør. I tillegg finnes et frittstående uthus oppført i 2011 på 16 m² med tofløyet labankdør. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.06.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i 2010 med 1. etasje og hems. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående ukantet kledning, og liggende i gavlspisser. Det er ikke etablert lufting bak kledningen. Etasjeskillet mot krypkjeller er et trebjelkelag. Bygningen har krypkjeller under hele boligen med fundamentering på murvanger av Lecablokk over Leca såleblokk. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Selger opplyser om at gulvet er 20mm tykt foruten på stuen som har 25mm tykt gulv. Tak: Saltakkonstruksjon med kaldtloft og rafteloft, utført med prefabrikkerte taksperrer. Taket er tekket med shingel fra byggeår, med undertak av bordtak. Det er nedløpsrør med utkast til terreng. Pipen er helbeslått over tak. Takflatene er uten snøfangere. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med pusset og malt overflate. Pipen er helbeslått over tak og har regnskjerm. Det er sotluke på soverom. Pipen er tilknyttet en vedovn i stue/gang og en elementpeis i stue. Vinduer: Koblede, sidehengslede og utadslående vinduer med enkelt glass i innerste ramme og enkelt sprosset glass i ytterste ramme. Dører: Laminert ytterdør med glassfelt som hovedinngangsdør, laminert ytterdør til bod og terrassedør med glassfelt. Innerdører med heltre dørblad. Badstuedør med glassfelt. Dørene er fra byggeår. Trapper/adkomst: Innvendig er det et åpent trappeløp til hems. Utvendig er det tretrapper til terrasseplatting og en rampe til det inntrukne inngangspartiet. Balkong/terrasse: Dels overbygget terrasseplatting mot vest på 77 m², fundamentert på Lecablokker direkte på terreng. Terrassen har gulv av impregnerte terrassebord og rekkverk. Det er også et inntrukket inngangsparti med rampe og en terrasseplatting utenfor boddør. VVS-installasjoner: Vanninntak i PE-rør med stoppekran på badstue. Vannførende rør er i hovedsak Cu-rør. Avløpsrør er i PP- eller PVC-plast. Varmtvannsbereder på ca. 120 liter plassert i badstue. Det er sluk på bad og i badstue. Selger opplyser om at det er lagt varmekabel i rør ut av hytta og yttervegger for å hindre frost. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon på kjøkken og bad. For øvrig er det naturlig ventilasjon med spalter i vinduskarmer. Kjøkkenventilator har avkast over tak. Tekniske detaljer: Elektrisk gulvvarme på baderom og i entré. Vedovn i stue/gang og elementpeis i stue. Elektrisk badstueovn. Montert elbil-lader og takstige til pipe. 'SMS til hytta' for å oppvarming før ankomst. Uthus: Uthus med bod og overbygget tak ved gavl, oppført i 2011. Bygningen er fundamentert på stripefundamenter, har yttervegger i bindingsverk kledd med trepanel, og saltak tekket med takshingel. Eksternt bruksareal (BRA-e) er 16 m². Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. Sikringsskap med jordfeilautomater plassert i bod. Kurser er merket. 230V anlegg med 40A hovedsikringer. Måler plassert i utvendig skap. Skjult ledningsnett. Elektrisk gulvvarme på baderom og i entre. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2010 Ingen opplysninger om installasjoner etter byggeår. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Opplyst av eier benyttet autorisert installatør. Samsvarserklæring fra autorisert installatør datert 13.05.2011. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Samsvarserklæring fra autorisert installatør datert 13.05.2011. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Panelovn som er plassert for nært brennbart må flyttes. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Brannsikring mot gulv under sotluke mangler. Sotluken er plassert nærmere enn 30 cm fra brennbart materiale. Det er ukjent om det er innmontert sotlukestein. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Brannsikring mot gulv under sotluke bør monteres for å hindre antennelse av brennbart materiale ved eventuell sotbrann. Sotluken må ha minimum 300 mm avstand til brennbart materiale, eller det må monteres sotlukestein for å redusere risikoen for brann. Funksjon og tilstand på pipe og ildsteder bør vurderes av fagkyndig for å sikre at forskriftsmessige krav til brannsikkerhet er oppfylt. Manglende tiltak kan medføre økt fare for brann og skade på bygningen. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Manglende dokumentasjon for sluk, tettesjikt og utførelse. Sluket under dusjkabinettet ble ikke kontrollert grunnet hindret adkomst og begrenset sikt. Det foreligger derfor usikkerhet knyttet til slukets tilstand, renhold og funksjon. Nærmere kontroll anbefales ved flytting av kabinettet eller i forbindelse med vedlikehold eller oppgradering av våtrommet. Membranløsning eldre enn 15 år (TG2). Vegger i tilfredsstiller ikke tettesjikt for våtrom, våtromsfunksjon ivaretatt med dusjkabinett. Utførelse ved overganger mellom gulv og vegger samt ved terskler uten lekkasjesikring. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Våtrommets tettesjikt/membran står foran utbedring/utskiftning. Utettheter i tettesjiktet på våtrommet kan føre til fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner dersom det ikke blir foretatt tiltak på våtrommets tettesjikt. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av sluk, membran og tettesjikt. Manglende dokumentasjon og utilstrekkelig inspeksjonsmulighet medfører økt risiko for skjulte feil, lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales nærmere kontroll av sluket ved flytting av dusjkabinettet eller i forbindelse med vedlikehold/oppgradering av våtrommet, for å avdekke eventuelle skader eller behov for utbedring. Membranløsningen er eldre enn 15 år, noe som øker risikoen for nedsatt funksjon og lekkasjer. Oppgradering eller utskifting bør vurderes. Manglende lekkasjesikring ved overganger og terskler gir risiko for vanninntrengning til tilstøtende konstruksjoner. Utbedring bør vurderes for å redusere risikoen for fuktskader. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Tekkingen anses å ha oversteget mer enn halvparten av forventet levetid. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for papp-, shingel- eller folietekking ca 25 år. Det er registrert enkelte oppstikkende kramper gjennom takshingelen. Eier opplyser at det i 2019 ble utført utbedringsarbeider rundt luftekanaler/takgjennomføringer som følge av en lekkasje. Det foreligger ikke dokumentasjon på arbeidene ved befaringen, og utførelse, omfang eller kvalitet på de utførte arbeidene er ikke kontrollert. Opplysningen er basert på informasjon gitt av eier. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Taktekningen har nådd en alder hvor økt vedlikeholdsbehov og risiko for svekket tetthet må påregnes. Oppstikkende kramper gjennom takshingelen kan medføre fare for vanninntrenging og redusert levetid på tekkingen dersom forholdet ikke utbedres. Tidligere lekkasje ved takgjennomføringer indikerer at disse områdene er spesielt utsatt for fuktpåkjenning. Manglende dokumentasjon på utførte utbedringer gjør det vanskelig å vurdere kvaliteten og varigheten av arbeidene, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige lekkasjer. Det anbefales å gjennomføre jevnlig kontroll av taktekking og takgjennomføringer, spesielt rundt luftekanaler. Oppstikkende kramper bør utbedres for å sikre en tett takflate. Ved fremtidige vedlikeholdsarbeider bør det vurderes nærmere kontroll av takgjennomføringer og taktekkingens generelle tilstand, samt påregnes utskifting av tekkingen innen overskuelig tid som følge av alder og normal forventet levetid. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det mangler snøfangere på takflaten. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Manglende snøfangere kan medføre fare for snø- og isras over ferdsels- og oppholdsarealer, noe som utgjør en risiko for personskade. Montering av snøfangere bør vurderes der dette er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Takbeslagene har passert mer enn halvparten av forventet levetid, og eldre beslag har økt risiko for slitasje, korrosjon og svekket tetthet. Jevnlig kontroll og vedlikehold anbefales for å oppdage eventuelle skader tidlig, og utskifting må påregnes på sikt som en del av normalt vedlikehold. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbordene. Det er ikke observert følgeskader som følge av dette per dags dato. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tett utførelse begrenser ventilering og uttørking bak kledningen sammenlignet med dagens anbefalte løsninger, noe som kan øke risikoen for fuktbelastning og skader over tid. Forholdet bør følges opp ved normalt vedlikehold og vurderes ved fremtidig rehabilitering av fasaden. - Takkonstruksjon/Loft | Tilkomst til rafteloftet er ikke tilrettelagt på grunn av manglende åpning i vindsperren. Deler av konstruksjonen var derfor ikke tilgjengelige for inspeksjon. Ingen dokumentasjon vedr utførelse ved skråhimlinger eller utilgjengelige loftsrom. Manglengde tilgang medfører at deler av takkonstruksjonen ikke kan kontrolleres, og eventuelle skjulte skader eller avvik kan derfor ikke utelukkes. Etablering av inspeksjonsåpning bør vurderes for å bedre muligheten for kontroll av konstruksjonen, slik at risikoen for uoppdagede skader reduseres. Manglende dokumentasjon på utførelse ved skråhimlinger og utilgjengelige loftsrom gir økt usikkerhet om tilstanden, og det anbefales å fremskaffe dokumentasjon eller gjennomføre nærmere kontroll for å redusere risikoen for skjulte feil eller mangler. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er registrert fuktmerker etter kondens med noe vedlikeholdsbehov. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Kondensmerker indikerer at det har vært eller er perioder med fuktbelastning. Forholdet bør følges opp med kontroll av ventilasjon og lufting, og berørte overflater bør vedlikeholdes etter behov for å unngå videre fuktskader og redusert levetid på vinduene. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Fundamentering med Lecablokker/pilarblokker direkte på terreng og synlige oppklossinger under bjelkelaget gir økt risiko for setninger og bevegelser over tid. Terrassen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering av fundamenter. Det er registrert noe høydeavvik samt pilarblokker med undergraving og helningsavvik. Disse forholdene kan medføre videre skjevheter i konstruksjonen dersom utviklingen fortsetter. Fundamenteringen bør kontrolleres jevnlig, og utbedring eller oppretting av pilarblokker bør påregnes ved behov. Fundamenteringen bør kontrolleres og vedlikeholdes jevnlig. Oppretting eller utbedring av pilarblokker bør påregnes ved behov for å unngå videre skjevheter og redusere risikoen for setninger og bevegelser i konstruksjonen. Mangelfull frostisolering og høydeavvik kan føre til telehiv og ytterligere skjevheter, noe som kan påvirke terrassens stabilitet og levetid. - Utvendige trapper | Håndløpere mangler på trappen. Rekkverk/håndløpere må monteres ved trapper. - Innvendig - Overflater | Det registreres fliser med bom (hulrom bak flisene) samt enkelte løse og/eller sprukne fuger. Fliser med bom kan over tid løsne fra underlaget, og løse eller skadede fuger kan medføre økt risiko for fuktinntrenging i konstruksjonen. Det anbefales å overvåke forholdet og utbedre løse fuger samt eventuelle fliser som viser tegn til bevegelse eller løsner, for å unngå ytterligere skader og fuktskader i underliggende konstruksjon. - Krypkjeller | Krypkjelleren har begrenset tilgjengelighet og lav krypehøyde, noe som medfører at deler av konstruksjonen ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Krypkjellere er generelt utsatte konstruksjoner med risiko for fuktoppbygging, kondens, muggsopp, råteskader og skader på bærende konstruksjoner dersom ventilasjon og fuktforhold ikke fungerer tilfredsstillende. Det anbefales jevnlig kontroll og tilsyn av krypkjelleren for å avdekke eventuelle fukt- og råteskader, da begrenset tilgjengelighet og lav krypehøyde gjør at deler av konstruksjonen ikke har vært inspisert. Konsekvensen av utilstrekkelig tilsyn er økt risiko for skjulte fukt- og råteskader, samt skader på bærende konstruksjoner, som kan utvikle seg over tid uten å bli oppdaget. Det bør vurderes å etablere bedre inspeksjonsmuligheter for å sikre regelmessig kontroll. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er uegnede materialer i våtsoner. Veggene er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller kravene til våtrom. Det er uegnede materialer i definerte våtsoner ved dusj og servant. Området i dusj og 1m på hver side av dusj, og 0,5 m på hver side og over servant defineres som våtsone der det må brukes egnede materialer. Trepanel er ikke et egnet materiale. Våtromsfunksjonen er ivaretatt ved bruk av dusjkabinett. Manglende fuktsikring i overgang gulv/vegg med hensyn til lekkasjesikring, lekkasjevann kan trenge inn i vegger. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Overflatene tilfredsstiller ikke kravene til våtrom, og det er derfor viktig at dusjkabinettet benyttes for å hindre vannsprut på veggene. Konsekvensen av manglende tetthet er økt risiko for fuktskader og råte i veggkonstruksjonen dersom dusjkabinettet ikke benyttes korrekt eller fjernes. Det anbefales å vurdere utbedring av veggflater i våtsoner med egnede materialer og fuktsikring for å redusere risikoen for fremtidige skader. - Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Gulvet er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller kravene til våtrom. Våtromsfunksjonen er ivaretatt med dusjkabinett. På grunn av flatt gulv betydelig risiko for at sluket ikke vil fange opp alt lekkasjevann. Det er manglende lekkasjesikring i overgang mellom gulv og vegg, samt ved terskel. Det må foretas utbedring av fallforhold. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Gulvet tilfredsstiller ikke kravene til våtromsgulv, og lekkasjesikringen er mangelfull i overgangen mellom gulv og vegg samt ved terskel. Dette medfører økt risiko for at lekkasjevann ikke ledes til sluket, noe som kan føre til fuktskader i konstruksjonene. Oppgradering av våtrommets fuktsikring bør påregnes ved renovering for å redusere risikoen for fremtidige skader. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Rommet er ikke utført med tradisjonelle våtromsløsninger. Gulv og vegger har ikke fuktsikring som tilfredsstiller dagens krav til våtrom, og våtromsfunksjonen er ivaretatt med baderomskabin. Løsningen avviker fra dagens anbefalte utførelse for våtrom. Rommet har begrenset fuktsikring sammenlignet med et tradisjonelt våtrom. Så lenge dusjkabinettet er tett og fungerer som forutsatt, er fuktbelastningen på gulv og vegger begrenset. Ved utskifting eller endret bruk av kabinen må det påregnes oppgradering av rommet dersom det skal benyttes som et våtrom som tilfredsstiller dagens forskrifter, for å unngå risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er fra byggeåret og har normal bruksslitasje. Det er ikke installert komfyrvakt eller lekkasjevakt på kjøkkenet, men dette var ikke et krav på byggetidspunktet. Det anbefales å montere komfyrvakt og lekkasjevakt for å øke sikkerheten og redusere risikoen for brann og vannskader, selv om dette ikke var et krav på byggetidspunktet. Eventuelle utbedringer av kjøkkeninnredningen kan vurderes ved fremtidig rehabilitering. - Badstue - Overflater og konstruksjon | Gulvbelegget i badstuen uten beleggsoppbrett mot vegg. Denne utførelsen gir redusert sikkerhet mot fuktinntrengning i overgangen mellom gulv og vegg dersom det tilføres vann på gulvet. Badstuen er fra en eldre byggeperiode, og løsningen avviker fra dagens anbefalte utførelse for fuktsikring i rom med sluk. Det er målt at gulvet i badstuen ikke har fall mot sluk. Gulvet fremstår tilnærmet flatt, og vann vil derfor ikke ledes til sluket som forutsatt. Forholdet avviker fra anbefalt utførelse for rom med sluk. Det ble ikke registrert dampsperre på varm side i rommet. Usikkerhet omkring utførelse med dampsperre varm side. Fremstår uten luftesjikt mot tilgrensende konstruksjoner. Manglengde oppbrett av gulvbelegget mot vegg gir redusert sikkerhet mot fuktinntrengning i overgangen mellom gulv og vegg. Ved vannsøl eller rengjøring kan fukt trenge inn i konstruksjonen og over tid medføre fuktskader. Forholdet bør følges opp, og oppgradering av gulvets fuktsikring bør påregnes ved fremtidig rehabilitering av badstuen. Det er målt at gulvet i badstuen ikke har fall mot sluk. Vann vil derfor ikke ledes til sluket som forutsatt, noe som kan gi økt fuktbelastning på konstruksjonene. Forholdet bør utbedres ved fremtidig rehabilitering for å redusere risikoen for fuktskader. Manglengde dampsperre på varm side og fravær av luftesjikt mot tilgrensende konstruksjoner gir usikkerhet rundt fuktsikringen, og øker risikoen for skjulte fuktskader over tid. Det anbefales å undersøke og eventuelt oppgradere fuktsikringen ved rehabilitering. - Badstue - Teknisk anlegg | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på badstuovn. Normal levetid/brukstid for badstuovn er 10 - 15 år forutsatt normal bruk og slitasje. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak, men ut ifra alder kan svikt lett oppstå. Kostnader med ny badstuovn kan påregnes grunnet elde. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagperson, da videre bruk kan medføre risiko for funksjonssvikt eller redusert sikkerhet. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Stakemulighet for avløpsanlegget kunne ikke påvises, eventuelt kan staking utføres fra sluk. Kloakklufting ble ikke påvist. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Lufting av avløpsanlegget bør lokaliseres, og det må undersøkes om det finnes stakemulighet for avløpsanlegget, eventuelt fra sluk. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle mangler. Manglengde stakemulighet og kloakklufting kan føre til økt risiko for tilstopping og dårlig funksjon på avløpssystemet, samt vanskeliggjøre vedlikehold og utbedringer. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det er tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Dette medfører risiko for vannansamlinger mot grunnmuren, da terrenget ikke har tilstrekkelig fall (minst 2 cm per meter og minst 3,0 meter ut fra grunnmur) slik kravene tilsier. Det bør foretas terrengjusteringer. Ytterligere undersøkelser anbefales. Det tilnærmet flate terrenget ved grunnmuren kan føre til vannansamlinger mot konstruksjonen og økt fuktbelastning over tid. Terrenget bør justeres slik at overflatevann ledes bort fra bygningen med tilstrekkelig fall fra grunnmuren, for å redusere risikoen for fuktskader på grunnmur og underliggende konstruksjoner. Helse, miljø og sikkerhet - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Mangler håndløper på utvendig trapp. Rekkverket ved terrassen er for lavt i forhold til dagens krav (minimum 1,0 m). Innvendig trapp mangler rekkverk samt håndløper på vegg. Åpninger mellom trinn overstiger 10 cm. Åpninger i rekkverk overstiger 10 cm. Rekkverket er noe lavt. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Det bør gjennomføres radonmålinger. Radonmålinger bør utføres, og eventuelle nødvendige tiltak iverksettes dersom forhøyede verdier påvises, for å redusere helserisiko knyttet til radoneksponering. Krav om radonmålinger forbundet med utleievirksomhet. Trappen mangler håndløper, noe som gir redusert sikkerhet ved bruk sammenlignet med dagens anbefalte løsninger. Montering av håndløper anbefales for å bedre sikkerheten og redusere risikoen for fall. Høyere rekkverk kan vurderes ved terrassen (ikke krav). Innvendig trapp bør utstyres med rekkverk samt håndløper på vegg, og åpninger mellom trinn og i rekkverk bør reduseres til maks 10 cm for å ivareta sikkerheten, spesielt for barn. Rekkverket ved hemsen bør heves til minimum 0,9 m for å redusere risiko for fallskader. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Elektrisk gulvvarme på baderom og i entré. Vedovn i stue/gang og elementpeis i stue. For øvrig elektriske panelovner og elektrisk badstueovn i badstue. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Snørydding av innkjørsel kr 3 500,-. Årsavgift på vei/løype/vann for 2027 på kr 11 836.- . Frivillig medlemskap i Villroa Vel kr 350,-. Vann leveres fra privat felles vannverk for hytteområdet og vannavgift avhenger av antall medlemmer i husstanden. Inntaksledning er i PE med stoppekran montert på bad, og inntaksledningen er utstyrt med varmekabel. Eiendommen er tilknyttet privat avløpsanlegg med separat løsning bestående av tett tank for gråvann (byttet fra lukket filtertank til tokammertank i 2021) og tett tank for svartvann. Begge tanker er utstyrt med nivåvarslere, og avløpsrør er utført i PVC-plast. Kommunen fakturerer for slamtømming for tett tank, med en stipulert årlig kostnad på kr 601,45.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale. Det gjøres oppmerksom på at det i vedtektene kreves styregodkjennelse av kjøper og at styret kan bruke inntil 60 dager på å behandle søknaden som er mottatt. Eiendommen kan ikke overtas før styregodkjenning foreligger.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp (slamtømming) og feiing/tilsyn. Avgifter for slamtømming og eiendomsskatt faktureres av Trysil kommune, normalt over to terminer i året. Feieavgift faktureres av Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Renovasjon håndteres av Sør-Østerdal Renovasjon IKS (SØIR). Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp (slamtømming): kr 6 732,- - Feiing: kr 235,- - Eiendomsskatt: kr 2 680,- Totalt: kr 9 647,- Årsprognose for 2026 er kr 6 911,-.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Montert takstige på tak til pipe (utført av Løvås snekkertjenester) 2021: - Skiftet gråvannstank fra lukket filtertank til tokammertank. 2020: - Montert elbil-lader (utført av Lerbak og Jota el instalasjon) 2019: - Utbedret og tettet rundt luftekanaler/takgjennomføringer etter lekkasje (utført av Tor Magne Enger) Ukjent årstall: - Bygget bod og utvidet terrasse (utført av Tor Magne Enger)

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Fritidsbolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av fritidsboligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 6 967
• Eiendomsskatt: kr 2 680
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.