Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 106
- Bruksnummer: 138
- Kommunenummer: 3427 - Tynset
Areal
BRA: 111 m
2BRA-i: 100 m
2BRA-e: 11 m
2Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om
reglene.Parkering
Parkering på egen tomt. Gruset innkjørsel og parkeringsplass.
Eiendom
Tomteareal er 1 172 m2 på eiet tomt.
Eiet tomt på 1 171,5 m². Tomten er generelt noe skrånende og opparbeidet med plen, trær og gjerde. Det er gruset innkjørsel og parkering på tomten.
Byggeår
1990
Innhold
Hytta går over et plan og kjeller, og består av følgende rom:
1. etasje: Entré, bod, to soverom, stellerom, kjøkken og stue.
Kjeller: Uinnredet kjellerrom.
I tillegg er det oppført en bod på 11 m² på eiendommen, innredet som bod og utedo.
De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.
Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".
Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.
Standard
Tradisjonell fritidsbolig over et plan og uinnredet kjeller beliggende i rolige omgivelser ved Kvikneskogen. Hytta er oppført i 1990 og preges av klassiske hyttekvaliteter med heltre furugulv, trepanel på vegger og himlinger, samt åpne skrå himlinger med synlig mønedrager. Hovedetasjen inneholder entré, stue, kjøkken, to soverom, stellerom og innvendig bod, med adkomst videre til et uinnredet kjellerrom. Eiendommen har i tillegg et frittliggende uthus innredet som bod og utedo.
Entré:
Entréen tar imot med furugulv og trepanel på vegger og himling. Rommet har malt ytterdør og innvendige fyllingsdører i heltre furu som leder videre inn til oppholdsrommene. Her er det fin plass til å henge fra seg ytterklær.
Stue:
Stuen er lun og har en god atmosfære. Åpne skrå himlinger med synlig mønedrager og furupanel på alle flater. Rommet har vinduer med koblet glass og en vedovn som er tilknyttet elementpipe. Her er det god plass til både sofagruppe og spisebord i åpen løsning mot kjøkkenet.
Kjøkken:
Kjøkkenet har innredning med profilerte heltre fronter og benkeplate i heltre. Innredningen er utstyrt med oppvaskkum av stål tilknyttet gråvannsavløp og komfyr. Rommet har furugulv, trepanel på veggene og naturlig avtrekk via klaffventil på yttervegg.
To soverom:
Hytta har to soverom, begge med furugulv og trepanel på vegger og himling. Rommene har fyllingsdører i heltre furu og plass til senger og garderobeløsninger.
Stellerom:
Stellerommet har furugulv samt vegger og himling kledd med trepanel, og er innredet for personlig stell.
Bod:
Boden i 1. etasje har vegger og himling kledd med trepanel. Sikringsskapet med automatsikringer er plassert her, og i rommet er det en gulvåpning med stige som gir adkomst ned til kjelleretasjen.
Kjeller:
Underetasjen består av et uinnredet kjellerrom med betonggulv og murvegger, ventilert med klaffventiler i grunnmuren. Det er også en vedovn her som er tilknyttet pipen. Kjelleretasjen er ikke inntegnet på godkjente byggetegninger og er ikke byggemeldt.
Uthus:
Frittliggende uthus oppført på pilarer med stående trekledning og saltak tekket med takpanner. Bygget er innredet som bod for lagring og ved, samt et separat rom innredet som utedo.
Overflater:
Gulv: Furugulv. Betonggulv i kjelleren.
Vegger: Trepanel. Betong og mur i kjelleren.
Himling: Trepanel.
Lagring:
Oppbevaring i innvendig bod i 1. etasje samt i uinnredet kjellerrom. Det er i tillegg en frittliggende utvendig bod på 11 m² fra 1989 oppført på pilarer, innredet som bod med et separat rom for utedo.
For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.
Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.
Takstmann har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert.
For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.
Hvitevarer
Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.
Møbler/diverse inventar som ved visning kan medfølge etter avtale.
Eiendommen ryddes/rengjøres til visning, ingen ytterligere rengjøring/rydding til overtakelse. Eventuelt etter avtale.
Adkomst
Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 01.11.2026.
Bygning:
Fritidsbolig med hovedetasje og uinnredet kjeller. Bygningen er oppført med grunnmur av betongstein med utvendig isolering og grunnmurspuss, samt støpt betongsåle mot terreng i kjeller. Yttervegger er utført som bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående trekledning/bordkledning. Etasjeskilleren er av trebjelkelag. I kjelleren er gulv og vegger av betong/mur. Hulltaking er ikke foretatt, da ytterveggene ikke er utforet og kledd. Byggegrunnen er ukjent, og det er ikke foretatt grunnundersøkelser.
Tak:
Taket er et saltak med sperrekonstruksjon og undertak av rupanel. Via spalter i raftet er det synlig bruk av luftesjikt og isolasjon i konstruksjonen. Innvendig er det åpne skrå himlinger med synlig mønedrager. Taket er tekket med takpanner, og undertaket er utført med takpapp. Takrenner og nedløp er av metall, og nedløpsrør er videre tilkoblet rør for bortledning av takvann fra grunnmur. Vindskier er i treverk med toppbeslag. Det er innfelt pipebeslag.
Pipe/Ildsted:
Det er elementpipe, vedovn på stue og sotluke/feieluke i kjeller.
Vinduer:
Vinduene er malte og har 2-lags glass i kjelleren, samt vinduer med koblet glass i 1. etasje.
Dører:
Hovedytterdøren er malt. Innvendige dører er av heltre furu fyllingsdører.
Trapper/adkomst:
Utvendig trapp ved hovedinngang er oppført i treverk og ligger mot terreng. Det er ikke etablert en fast trappeløsning ned til kjelleretasjen. Det benyttes i dag en stige for adkomst.
VVS-installasjoner:
Innvendige avløpsrør er utført i PP-plastrør for gråvannsavløp, som er ført til gråvannskum. Løsning for filtrering er ikke kjent. Det er gulvsluk av plast i kjelleren som gråvannet er ført til. Siden vannet ikke er ført inn i hytten foreligger ingen utslippstillatelse. Utvendig vannpost med egen stoppekran.
Ventilasjon:
Fritidsboligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler. Kjøkkenet har naturlig avtrekk via klaffventil på yttervegg. Kjelleren er ventilert med klaffventiler i grunnmuren.
Tekniske detaljer:
Det er installert brannmelder og brannslukker i bygget.
Bod:
Bod oppført på pilarer med yttervegger i bindingsverk, utvendig kledd med stående trekledning. Bygningen har saltak tekket med takpanner og enkle vindskibord. Innvendig er bygningen innredet som bod, med et separat rom benyttet som utedo. Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse.
Elektrisk anlegg:
Sikringsskapet er plassert inne i boden, og det er installert automatsikringer og strømmåler. Måleren er byttet av K- Kraftlaget Nett, datert 01.06.2017.
TG3 - Store eller alvorlige avvik:
- Rom under terreng | Kjellerrommet har synlig fukt på gulvet og kondensvann på overflater mot ytterveggene. Det er oppsatt stenderverk for delingsvegger i treverk. Disse har høy fuktbelastning, og det er registrert råte og mugg på enkelte deler. Det er målt generelt høy luftfuktighet i kjellerrommet, samt høy fuktighet i treverket. Det må iverksettes tiltak for å redusere fuktbelastningen i kjelleren, for eksempel ved å forbedre ventilasjonen og fjerne alt treverk som er angrepet av råte og mugg. Videre bør avløpet for gråvannskummen rettes, da det er opplyst å være med feil fall og gråvann blir stående i sluk. Årsaken til fukt- og kondensproblematikken bør kartlegges videre, da det alene ikke er bare feil på gråvannet, og utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for ytterligere råte- og muggsoppdannelse, dårlig inneklima og potensiell skade på bygningskonstruksjonen. Kjelleren vurderes ikke egnet for innredning med organiske materialer slik den fremstår i dag. For å sikre best mulige forhold for uttørking anbefales det at murflater holdes fritt eksponert. Ved lagring bør gjenstander plasseres opp fra gulvet og med avstand til ytterveggene for å redusere risikoen for fuktskader. Som et alternativ kan det vurderes å installere en fastmontert rotasjonsavfukter med hygrostat for regulering av luftfuktigheten i kjellerrommet. Løsningen bidrar til å redusere fuktbelastningen i inneluften, men erstatter ikke nødvendigvis behovet for utbedring av drenering eller andre fuktsikringstiltak. Behovet må vurderes ut fra årsaken til fuktproblematikken. Selger har opplyst at en alternativ løsning kan være å fylle igjen kjellerrommet for å eliminere bruken av det aktuelle arealet og redusere problematikken knyttet til fukt. Det er videre bemerket at kjellerarealet ikke er byggemeldt. Eventuell gjenfylling må vurderes nærmere med hensyn til konstruksjon, fuktsikring.
TG2 - Avvik som kan kreve tiltak:
- Taktekking | Vanntett sjikt som undertaksløsning og takpanner på taket er eldre enn 18 år. Taket og undertaket bør følges opp med jevnlig inspeksjon for å avdekke eventuelle skader eller lekkasjer, da økt alder gir økt risiko for slitasje og fuktskader. Ved tegn til lekkasje eller skader bør nødvendige utbedringer eller utskifting vurderes for å unngå følgeskader på underliggende konstruksjoner.
- Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det ble observert en løs takrennekrok på takrennen på nordsiden. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Løs takrennekrok bør festes eller skiftes ut for å sikre at takrennen fungerer som forutsatt. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til lekkasjer og vannskader på fasade og grunnmur. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Plattform for feier må monteres.
- Takkonstruksjon/Loft | Det er observert mindre fuktmerker på takpanelen rundt pipeløpet i stuen. Ved befaring ble det ikke registrert fukt i treverket. Årsaken til fuktmerkene er ikke fastslått, og kan skyldes enten kondens relatert til eksisterende problematikk i bygget eller en mindre lekkasje ved pipebeslaget. Videre oppfølging anbefales for å avklare årsaksforholdene. Videre undersøkelser bør gjennomføres for å avklare årsaken til fuktmerkene rundt pipeløpet, da dette kan skyldes kondens eller lekkasje ved pipebeslaget. Dersom årsaken ikke utbedres, kan det oppstå økt risiko for fuktskader og råte i takkonstruksjonen.
- Yttervegger | Det settes avvik på utførelsen iht preaksepterte løsninger for ytterkledning: Lufting og drenering i nedre del av vegg er begrenset på grunn av klosser mellom bordene. Utførelsen er ikke utført etter anbefalte preaksepterte løsninger for luftet kledning. Avviket er vurdert i henhold til preakseptert løsning, og risikoen for skader som følge av avviket anses som lav. Tynset/Kvikne har et generelt tørt klima, noe som gir mindre belastning på konstruksjonen sammenlignet med andre geografiske områder. Det anbefales å følge med på forholdet over tid og vurdere tiltak dersom det oppstår negative tegn. Kilde byggforskblad 542.101. Liggende og stående trekledning. Det er observert aktivitet av mus inne i bygget, både på boden og i kjeller. Det vurderes at mus/skadedyr har fått adkomst til den lukkede konstruksjonen via åpninger, muligens bak ytterkledningen. Tiltak for å lokalisere og tette slike åpninger anbefales. Svekket lufting i nedre kant av kledningen bør holdes under oppsikt, og tiltak bør vurderes ved eventuell utskifting av kledning eller endret/økt bruk av boligen. Konsekvensen av utilstrekkelig lufting er økt risiko for fuktansamling, som kan føre til råtesopp og muggvekst i konstruksjonen. Det bør gjennomføres tiltak for å lokalisere og tette åpninger i konstruksjonen for å hindre videre inntrenging av mus og skadedyr. Dersom slike åpninger ikke utbedres, vil det være økt risiko for skader på bygningsdeler, luktproblemer og helseplager som følge av skadedyraktivitet.
- Vinduer | Utvendige og innvendige karmer på vinduene er slitte, og det er sprekker i trevirket. Noen av merkene og skadene skyldes kondens fra inneklimaet samt utvendig værslitasje. Det bør utføres vedlikehold og utbedring av slitte karmer og sprekker i treverket for å hindre videre forringelse og redusere risiko for råte og fuktskader. Dersom skadene er omfattende, bør utskifting av vinduer vurderes for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. På grunn av kondensproblematikk i bygget er enkelte vinduer mer påvirket av fukt enn andre. Dette medfører økt behov for vedlikehold og det må påregnes utskifting av enkelte vinduer som følge av dette.
- Utvendige trapper | Trappen fremstår med noe skeivhet. Trappen bør rettes opp eller utbedres for å sikre stabilitet og redusere risiko for fall og personskade.
- Overflater på gulv | Gulvet inne i boden er berørt av fukt og museavføring, og det er misfarging som følge av dette. Det bør gjennomføres rengjøring og desinfisering av gulvet for å fjerne museavføring og redusere helserisiko. Misfargede og fuktpåvirkede områder bør vurderes nærmere og eventuelt utbedres for å hindre videre skade og luktproblemer. Ved vedvarende fukt bør årsaken kartlegges og utbedres for å unngå risiko for råte, sopp og ytterligere skader på konstruksjonen.
- Overflater på vegger og himlinger | Det er registrert misfarging og muggdannelse på overflater i entré og bod. Dette skyldes forhøyet fuktnivå i inneklimaet over lengre tid. Misfargede og muggbefengte overflater bør rengjøres og behandles, og årsaken til forhøyet fuktnivå må utbedres, for eksempel ved å forbedre ventilasjon eller fuktsikring. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det økt risiko for videre muggvekst, helsemessige problemer og skade på bygningsmaterialer.
- Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Ved senter av bygget, spesielt på kjøkkenet er det registrert en høydeforskjell over underliggende sentervegg i kjeller. Dette har resultert i et avvik målt til 15 mm på en meters lengde over dette punktet. Det er også observert noe større oppsprekking i gulvbordskjøter på dette området. For å utbedre høydeforskjellen og sprekkene bør det vurderes å rette opp etasjeskilleren, spesielt dersom det skal gjennomføres større oppgraderinger eller renovering. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for videre oppsprekking, skjevheter i gulv og redusert bokomfort.
- Pipe/skorsteiner og ildsteder | Det er observert horisontale sprekker på pipeløpet innvendig på stue. Sprekkene bør overvåkes og det anbefales å få pipen vurdert av fagperson for å avklare behov for utbedring. Konsekvensen av å ikke utbedre sprekker i pipeløpet er økt risiko for røyklekkasje, brannfare og ytterligere skader på konstruksjonen.
- Innvendige trapper | Det anbefales å etablere en fast trappeløsning dersom kjelleretasjen skal benyttes som oppholdsareal, da dagens løsning med stige ikke tilfredsstiller krav til sikker og hensiktsmessig adkomst. Det bør etableres en fast trappeløsning for å sikre trygg og hensiktsmessig adkomst til kjelleretasjen. Dagens bruk av stige medfører økt risiko for fall og personskader, spesielt for barn og eldre.
- Innvendige dører | Dørene kniper i karmen som følge av høy luftfuktighet i bygget. Dørene bør justeres for å sikre korrekt funksjon og forhindre ytterligere slitasje på karm og dørblad. Dersom problemet skyldes vedvarende høy luftfuktighet, bør årsaken til dette undersøkes og utbedres for å unngå risiko for fuktskader på bygningsdeler.
- Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er kjent aktivitet av skadedyr som mus i bygget, begrenset til bod og kjeller. Det er ikke registrert aktivitet i øvrige deler av bygget. Tiltak bør iverksettes for å hindre videre aktivitet av mus i bod og kjeller, for eksempel ved tetting av åpninger og bruk av feller eller skadedyrfirma. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for lukt, materielle skader og mulig spredning til øvrige deler av bygget.
- Kjøkken - overflater og innredning | Overflater fremstår med normal bruksslitasje i henhold til alder og forventet bruk. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men den enkelte bør selv vurdere eventuelle utbedringer ut fra egne behov og ønsker. Normal bruksslitasje medfører ingen akutt risiko, men kan over tid føre til økt vedlikeholdsbehov.
- Kjøkken - avtrekk | Det er ikke etablert mekanisk avtrekksløsning for kokesonen, kun naturlig avtrekk via klaffventil på yttervegg. Dette gir ikke tilstrekkelig fjerning av damp og stekeos fra rommet. Det bør etableres mekanisk avtrekk over kokesonen for å sikre tilstrekkelig fjerning av damp og stekeos. Manglende mekanisk avtrekk kan føre til dårligere luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for luktproblemer i boligen.
- Innvendige avløpsrør | Gråvannet ledes ikke direkte ut via lukket rør, men renner ut på kjellergulvet før det videre går til gulvsluk. Dette medfører ugunstig oppfukting av kjelleren, i tillegg til allerede kjent problematikk på stedet. Gråvannet bør ledes direkte til sluk via lukket rør for å hindre at vann renner ut på kjellergulvet. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for fuktskader, muggdannelse og forverring av eksisterende problemer i kjelleren.
- Ventilasjon | Bygget bærer preg av høy relativ fuktighet i inneklimaet. Det er ikke tilstrekkelig luftskifte, spesielt med tanke på at bygget står uoppvarmet over lengre tid, og at det tilføres fuktig luft fra kjellerrom med fukttilsig som følge av kondens. Ventilasjonsløsningen bør forbedres for å sikre tilstrekkelig luftskifte, spesielt når bygget står uoppvarmet over lengre perioder og det tilføres fuktig luft fra kjellerrom. Mangelfull ventilasjon kan føre til økt risiko for fuktskader, muggdannelse og dårlig inneklima.
- Fuktsikring og drenering | Fuktsikring og drenering har nådd en alder som gjør at det er usikkerhet knyttet til fremtidig funksjon. Det er også forhold inne i bygget med fuktproblematikk, noe som indikerer at dreneringen ikke lenger fungerer optimalt. Grunnmursplasten har seget ut av topplisten som følge av sig i fyllmassen inntil grunnmuren. Dette har medført at topplisten ikke lenger dekker plasten, og vann kan dermed trenge inn på baksiden av plasten. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser av dreneringen for å avdekke om tiltak eller utskiftning er nødvendig. Manglende eller svekket drenering kan føre til økt risiko for fuktskader i kjeller og grunnmur, samt redusert levetid på bygningskonstruksjonen. Topplisten bør reetableres slik at den dekker grunnmursplasten, for å hindre at vann trenger inn bak plasten og forårsaker fuktproblemer i grunnmuren. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen.
- Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har enkelte sprekker i utvendig murpuss. I kjelleren er det synlig at langveggene har en buet form, noe som stammer fra byggeåret. Det er ikke observert sprekker i innvendig mur som tilsier nyere bevegelser. Forholdene vurderes derfor å skyldes avvik under selve støpearbeidet av grunnmuren. Lokal utbedring av sprekker i utvendig murpuss bør utføres for å hindre vanninntrenging, som kan føre til frostskader og ytterligere forverring av skadene. Den buede formen på langveggene vurderes å skyldes opprinnelige avvik ved støping, og det er ikke indikasjoner på nyere bevegelser, men forholdet bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuelle endringer over tid.
- Terrengforhold | Overliggende terreng heller inn mot bygningen uten at det er etablert tilstrekkelig fall fra grunnmuren. Dette medfører at overflatevann kan ledes inn mot muren, noe som øker risikoen for fuktbelastning på bygningskonstruksjonen. Det bør etableres tilstrekkelig fall fra grunnmuren slik at overflatevann ledes bort fra bygningen. Dette vil redusere risikoen for fuktbelastning og potensielle fuktskader på bygningskonstruksjonen.
Helse, miljø og sikkerhet
- Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Plattform for feier må monteres.
- Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises.
- Det mangler samsvarserklæring for anlegget. Det bør fremskaffes samsvarserklæring for det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring medfører usikkerhet om anlegget er utført i henhold til gjeldende forskrifter, noe som øker risikoen for feil, mangler og potensielle sikkerhetsproblemer.
- Det foreligger ikke dokumentasjon på vannkvaliteten. Dette medfører usikkerhet knyttet til vannets egnethet til konsum og bruk. Det bør gjennomføres vannprøve og innhentes rapport for å dokumentere vannkvaliteten. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om vannet er trygt å bruke, og det kan være risiko for helseskadelige stoffer eller bakterier i vannet.
Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell.
For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket.
Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.
Eiendomstype
Fritidseiendom
Oppvarming
Hytta varmes opp ved hjelp av vedfyring og elektrisitet. Vedovn på stuen og en i kjeller som er ukjent om fungerer. Elektriske panelovner på enkelte rom.
Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.
Strømforbruk
Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.
Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025.
Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte.
Bindingstid:
Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.
Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.
Vei, vann og avløp
Adkomst til offentlig vei går over eiendommen gnr.106, bnr. 10. Brukere av veien må regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlike og andre kostnader for drift av veien.
Kostnad for brøyting og vedlikehold av veien ligger på ca. kr 2 500 - 3 000 årlig.
Eiendommen er verken tilknyttet offentlig vann eller offentlig avløp. Det er ikke innlagt vann, men det er etablert en utvendig vannpost med egen stoppekran på eiendommen. Det foreligger ikke dokumentasjon på vannkvaliteten.
Avløp for gråvann er utført med innvendige plastrør fra kjøkken og kjellersluk ført til gråvannskum. Det er utedo i separat bodbygg. Da det ikke er innlagt vann i fritidsboligen, foreligger det ingen utslippstillatelse.
Ifølge tinglyste erklæringer hefter det plikt til å delta i opparbeidelse og vedlikehold av veianlegg i området, herunder vei og bro fra riksveien til Stuesjøen (Stugusjøen) samt veganlegget Myrhaug–Persvangen på Nytrøa.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.
Budgivning
Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.
Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.
Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.
Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.
For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.
Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.
Overtakelse
Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.
Boligselgerforsikring
Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig.
Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen.
Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.
Boligkjøperforsikring
Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.
Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company
Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.
Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen:
https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/
Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på
https://eiendom.soderbergpartners.no/
Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.
Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.
Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.
Avgiftsbeskrivelse
De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon og feiing. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.
Oppdragsansvarlig
Megler: Mathias Sjøvold Moseng eiendomsmegler
Radon
Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse,
www.stralevernet.no og
www.ngu.no.
Sentrale lover
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.
Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.
Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.
På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.
Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.
Forbrukerkjøp - definisjon
Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Forbruker - avtalevilkår
Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.
En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.
Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.
Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).
Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon
Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.
Ikke-forbruker - avtalevilkår
Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.
Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.
En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.
I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.
Personopplysningsloven
Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 1 891
- Eiendomsskatt: kr 1 542
- Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.