Åsvegen 254

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 199 m²
BRA-i: 124 m²
BRA-e: 75 m²
TBA: 23 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er gårdsplass med mulighet for parkering på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 430 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med plen, noe beplantning og gårdsplass med mulighet for parkering. Store deler av tomten fremstår med gjengroing og villniss. Terrenget faller inn mot boligen på baksiden.

Byggeår

1920

Innhold

Frittliggende enebolig fordelt over tre plan som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, vindfang, stue, kjøkken og bad. 2. etasje: Innredet med rom som gang, kontor, kott og to innredede rom. Kjeller: Tre uinnredede kjellerrom. Det gjøres oppmerksom på at 2. etasje er innredet, men at tiltaket er ikke omsøkt eller godkjent. Ingen rom i kjelleren eller i 2. etasje er godkjent for varig opphold. Det foreligger heller ikke godkjente bygningstegninger eller ferdigattest for 1. etasje som bekrefter eventuelle avvik eller opprinnelig planløsning. Dette blir kjøpers ansvar og risiko. I tillegg er det et anneks over to plan på eiendommen: 1. etasje: Innredet med rom som entré, to ganger og tre hobbyrom. Loft: Innredet med rom som tre innredede rom, påbegynt kjøkken og påbegynt bad. Det gjøres oppmerksom på at annekset er innredet, men at tiltaket er ikke omsøkt eller godkjent. Ingen rom i annekset er godkjent for varig opphold. Dette blir kjøpers ansvar og risiko. Videre finnes det en frittstående hagestue og en treterrasse på 23 m² med utgang fra stuen.

Standard

Frittliggende enebolig oppført i 1920 og tilbygget i 2000, fordelt over tre plan med kjeller, 1. etasje og 2. etasje. Boligen har en landlig og tilbaketrukket beliggenhet og fremstår som et oppussings- og oppgraderingsobjekt med et helhetlig behov for modernisering. Eiendommen har samtidig flere kvaliteter som gir et godt utgangspunkt for videre utvikling, blant annet en romslig stue i tilbygget, terrasse med tilgang på hagearealer, to gode soverom, kontor og gode oppbevaringsmuligheter i kjelleren. På tomten finnes det også et anneks over to plan og en trivelig hagestue med plass til sittegruppe. Det gjøres oppmerksom på at det ikke foreligger godkjente bygningstegninger og ferdigattest for hoveddelen av boligen eller annekset. Det er derfor uklart hvilke rom som er godkjent for varig opphold. Kjøper oppfordres til å sette seg grundig inn i tilgjengelig dokumentasjon og avklare forholdet med kommunen før eventuelle tiltak eller endringer gjennomføres. 1. etasje Vindfang og entré: Boligen har adkomst via vindfang og videre inn til entréen. Entréen fungerer som et naturlig knutepunkt mellom boligens inngangsparti og øvrige rom i etasjen. Her er det en eldre tilkoblet peis og svartovn, samt trapp med adkomst videre til loftsetasjen. Rommet har et eldre preg, men har samtidig enkelte detaljer som bidrar til boligens særpreg og karakter. Entréen gir et godt førsteinntrykk av boligen med god plass til hyllesystemer og garderobeløsninger for oppbevaring av yttertøy og sko. Stue: Stuen ligger i tilbygget fra 2000 og utgjør boligens naturlige oppholdsrom. Rommet har vindusflater på flere sider, noe som gir gode lysforhold og kontakt med omgivelsene. Det er god plass til både en romslig sofagruppe og spisebord, slik at rommet kan tilpasses både hverdagsbruk og sosialt samvær. Stuen har peisovn med toppmontert stålpipe fra 2022, som gir en effektiv varmekilde og et naturlig samlingspunkt i rommet. Fra stuen er det direkte utgang til terrasse via terrassedør fra 2021. Løsningen gir en praktisk forbindelse mellom boligens innvendige oppholdsarealer og uteplassen. Delvis åpen løsning mellom stue og kjøkken sørger for en god flyt mellom oppholdsrommene. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en hyggelig terrasseplatting på 23 m² med impregnerte gulvbord. Terrassen har god plass til sittegruppe og øvrig utemøblement, og fungerer som en naturlig forlengelse av stuen i sommerhalvåret. Her ligger det til rette for å etablere en hyggelig uteplass med plass til både måltider, avslapping og sosialt samvær. Terrassen har direkte adkomst til en pent opparbeidet hage med naturvegetasjon. Kjøkken: Kjøkkenet er praktisk plassert i første etasje og har naturlig avtrekk. Etter tidligere demontering mangler rommet i dag fast kjøkkeninnredning og gulvoverflate. Arealet fremstår derfor som et åpent utgangspunkt for etablering av et helt nytt kjøkken. Dette gir kjøper anledning til å planlegge kjøkkenet fra grunnen av og tilpasse både innredning, materialvalg og løsninger etter egne ønsker. Det må påregnes full oppbygging av kjøkkenet før rommet kan tas i ordinær bruk som kjøkken. Bad: Badet i første etasje har keramiske fliser på gulv, malte plater og keramiske fliser på vegg samt malt himling. Rommet er utstyrt med nedfelt servant, gulvstående toalett, innmurt badekar og opplegg for vaskemaskin. Det er elektriske varmekabler i gulvet og naturlig ventilasjon. Badet har et oppgraderingsbehov og må påregnes modernisert for å tilfredsstille dagens ønsker og krav. Rommet gir samtidig et godt utgangspunkt for etablering av et tidsriktig bad med moderne overflater og innredning. 2. etasje Fra første etasje er det adkomst til loftsetasjen, som ligger tilbaketrukket fra hoveddelen av boligen. Etasjen er innredet, men er ifølge kommunen ikke omsøkt eller godkjent. Etasjen inneholder rom som benyttes som soverom, kontor og gang. Det gjøres oppmerksom på at ingen av rommene i etasjen er godkjent for varig opphold. Dette blir kjøpers ansvar og risiko. Gang: Gangen fungerer som et naturlig fordelingsareal og gir enkel adkomst til de øvrige rommene. To innredede rom: Loftsetasjen inneholder to innredede rom under skråtak. Rommene har plass til oppbevaringsmøbler og kan enkelt innredes etter ulike behov som treningsrom, hobbyrom eller andre rom som ikke benyttes for varig opphold. Skråtakene gir rommene et særpreget uttrykk, samtidig som planløsningen utnytter loftsetasjen på en effektiv måte. Det ene rommet har innslag av limtegl på vegg, som tilfører rommet et særpreget materialuttrykk. Rommene har behov for modernisering, men gir gode muligheter for å skape funksjonelle og personlige soverom. Rommene vender mot rolige omgivelser, noe som skaper en trivelig og rolig oase. Kontor: Kontoret ligger i loftsetasjen og er innredet med plass til skrivebord og arbeidsplass. Rommet kan benyttes som hjemmekontor, hobbyrom eller til annen ønsket bruk. Kjeller Kjelleren består av tre uinnredede kjellerrom med støpt gulv mot grunn og vegger i betong og mur. Rommene har lav takhøyde og fremstår i hovedsak som praktiske birom med behov for oppgradering. Kjellerarealene gir gode muligheter for oppbevaring av blant annet sesongutstyr, sportsutstyr og annet som ikke trenger å oppbevares i boligens oppholdsrom. Eventuell annen bruk eller ombygging må vurderes opp mot tekniske forhold, takhøyde, krav og godkjenninger. Anneks: Eiendommen har i tillegg et frittstående anneks over to etasjer. Annekset tilfører eiendommen betydelig ekstra areal og er et praktisk supplement til hovedboligen. Første etasje er i dag innredet med entré, to ganger og tre hobbyrom, mens andre etasje er innredet med påbegynt kjøkken og bad, samt flere øvrige rom som benyttes som stue og soverom. Annekset har innlagt strøm. Det ble i 2017/2018 søkt om bruksendring av andre etasje i annekset. Søknaden ble imidlertid ikke komplett, og det ble ikke gitt tillatelse til bruk av 2. etasje som oppholdsareal. Det foreligger dermed ingen dokumentasjon som tilsier at rom i annekset er godkjent for varig opphold. Dette er et viktig forhold kjøper må gjøre seg kjent med, og eventuell fremtidig bruksendring eller annen endring av bruken må avklares med kommunen. Dette blir kjøpers ansvar og risiko. Til tross for dette gir annekset et spennende tillegg til eiendommen, samt gode muligheter for oppbevaring, hobby, verksted eller andre formål som ikke innebærer godkjent bruk som varig oppholdsareal. Hagestue: På eiendommen står det også en frittstående hagestue oppført i trekonstruksjon. Hagestuen har store vindusflater fra gulv til tak, noe som gir et lyst og åpent preg og god kontakt med uteområdene. Hagestuen gir et hyggelig ekstra uterom og kan innredes med sittegruppe, spiseplass eller som et skjermet sted for avslapning. Den frittstående plasseringen gjør at rommet kan benyttes som et naturlig supplement til terrassen og boligens øvrige utearealer. Det gjøres oppmerksom på at hagestuen ikke er godkjent for varig opphold. Overflater: Gulv: Parkett, laminat og keramiske fliser. Støpt gulv mot grunn i kjeller. Vegger: Malte overflater, mdf-plater, panel og keramiske fliser. Limtegl på ett soverom og i 1. etasje. Betong og mur i kjeller. Himling: Malte overflater og malt himling. Lagring: Oppbevaringsplass i kott i loftsetasjen samt tre uinnredede kjellerrom. I tillegg finnes lagringsmuligheter i frittstående anneks og hagestue på eiendommen. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 02.09.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1920 med tilbygget stue i 2000. Boligen er fundamentert med støpt såle med ring-/grunnmur av betong/naturstein/granittblokker. Vindfang og tilbygget stue står på søyler. Yttervegger er i trekonstruksjon av ukjent utførelse, kledd utvendig med et pusset XPS-system eller lignende samt noen deler med liggende kledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag med stubbloft. I kjeller er det støpt gulv mot grunn, og gulv og vegger er av betong/mur. Det er antatt en krypkjeller uten tilgang da det er satt opp en lettvegg med plater i kjeller. Tak: Taket er et saltak med undertak av bord og er tekket med metallplater av stål/aluminium. Vindskier av tre. Nedløpsrør og takrenne av metall i lakkert utførelse. Beslag av metall. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe som er innvendig pusset og malt. Det er montert limtegl på ett soverom og i 1. etasje. Det er påkoblet en eldre peis i entre og en svartovn. I tillegg er det montert en stålpipe som er toppmontert på peisovn i stue fra ca. 2022. Vinduer: Bygningen har 2-lags vinduer med rammer av tre fra 1995 og 1998. Små vinduer på soverom med ramme av pvc. Kjellervindu fra byggeår. Dører: Bygningen har malt ytterdør med glassfelt samt malt terrassedør i tre fra 2021 med katteluke. Innvendige malte glatte dører og formpressede dører i tillegg til panelt dør. Trapper/adkomst: Det er lakkert tretrapp fra 1. til loftsetasje, med sklisikring i trinn. Til kjeller er det betongtrapp. Utvendig trapp av strekkmetall. Balkong/terrasse: Treterrasse/treplatting på ca. 23 m² med utgang fra stue med impregnerte gulvbord. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er utført i kobber. Stoppekran er plassert i kjeller. Avløpsrør i boligen er utført i støpejern og plast. Varmtvannstanken er på ca. 200 liter og er plassert i kjeller (fra 2016 ifølge eier). Ventilasjon: Naturlig avtrekk over tak eller til yttervegg. Tekniske detaljer: Boligen oppvarmes hovedsakelig med vedfyring og elektrisitet. Boligen er utstyrt med røykvarslere samt brannslokningsapparat. Anneks: Anneks med tradisjonelt trebjelkelag/dels betonggulv fundamentert til antatt faste masser samt pilarer. Yttervegger av reis-/trebindingsverk kledd med utvendig pusset XPS og saltak av tre med undertak av sortlakkert stål. Påbegynt bad, med fliser på deler av vegger og gulv, forbrenningstoalett (det opplyses at dette ikke fungerer). El-skap med automatsikringer. Tretrapp mellom etasjer. Gulv av laminat, gulvbelegg, fliser og betong. Ytterdør med glassfelt og en uten glassfelt. 2-fløyet terrassedør og en enkel terrassedør. 2-lags vindu. Innvendige malte glatte dører og panelte dører. Hagestue: En plassbygget enklere konstruksjon med trebjelkelag, yttervegger av trebindingsverk samt gulv til tak vinduer med 2-lags glass og utvendig trapp. Elektrisk anlegg: Boligen har sikringsskap med automatsikringer. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Takrennene på baksiden av boligen er stedvis ødelagt/deformert og henger ned langs takfoten. På fremsiden er nedløpsrøret avsluttet et stykke opp på ytterveggen og er ikke ført ned til terreng. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Forholdene medfører at regn- og smeltevann ikke ledes tilfredsstillende og kontrollert bort fra bygningen. Dette kan gi økt fuktbelastning på yttervegg, takutstikk og konstruksjoner nær terreng, og over tid øke risikoen for fuktrelaterte skader. Skadede takrenner bør repareres eller skiftes ut og sikres med tilfredsstillende innfesting og fall. Nedløpsrøret på fremsiden bør forlenges ned til terreng og etableres med løsning som leder vannet kontrollert bort fra grunnmuren. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | I stue registreres høydeforskjell på ca 35 mm målt gjennom hele rommet. I entre registreres høydeforskjell på ca 40 mm målt gjennom hele rommet. I trappegang i loftsetasje registreres høydeforskjell på ca 30 mm målt gjennom hele rommet. På det innerste soverommet registreres høydeforskjell på ca 25 mm målt gjennom hele rommet. Målingene viser at det foreligger skjevheter i gulv/etasjeskiller. Målingene er utført på tilgjengelige gulvflater og gir ikke grunnlag for å fastslå årsaken til skjevhetene. Det registreres råteskader i deler av etasjeskillet som er synlig fra kjeller. Det er i tillegg avdekket råteskader i etasjeskillet ved kjøkken. Registrerte forhold viser at trekonstruksjonene har vært utsatt for fukt over tid. Skadeomfanget og eventuell påvirkning på bærende konstruksjoner er ikke fullt ut kartlagt. Det registreres fukt i bunnsvill og etasjeskiller. Forholdet viser at konstruksjonene er eller har vært utsatt for fuktbelastning. Årsak og fullstendig omfang er ikke avklart ved den visuelle undersøkelsen. Stubbloftsplater under vindfanget henger stedvis ned, slik at det er åpninger inn mot konstruksjonen. Skjevhetene kan være merkbare ved bruk og medfører et bruksmessig avvik. Forholdet kan skyldes setninger, deformasjoner eller skjevheter i underliggende konstruksjoner, men årsaken er ikke nærmere undersøkt. Ved ønske om avklaring av årsak og omfang anbefales nærmere undersøkelser av etasjeskiller og underliggende konstruksjoner. Oppretting av gulvene kan bli aktuelt dersom jevnere gulvflater ønskes. Råteskader medfører svekkelse av trevirket og kan, avhengig av skadeomfanget, redusere bæreevnen og levetiden til etasjeskillet. Det kan foreligge ytterligere skjulte skader i konstruksjonen. Det anbefales nærmere undersøkelser av etasjeskillet for å kartlegge årsak, skadeomfang og eventuell påvirkning på bærende konstruksjoner. Fuktkilden må identifiseres og utbedres. Råteskadet treverk må påregnes skiftet eller konstruksjonsmessig utbedret. Ved vedvarende fuktbelastning er det risiko for utvikling av råte- og soppskader, med påfølgende svekkelse og redusert levetid på trekonstruksjonene. Det kan ikke utelukkes at det foreligger skjulte skader i tilstøtende konstruksjoner. Årsaken til fuktbelastningen bør undersøkes nærmere og utbedres. Det anbefales videre undersøkelser for å kartlegge skadeomfanget i bunnsvill, etasjeskiller og tilstøtende konstruksjoner. Fuktskadet/råteskadet treverk må påregnes utbedret eller skiftet. Åpningene kan gi mus og andre skadedyr mulighet for å ta seg inn i konstruksjonen. Stubbloftsplatene bør festes og utbedres, og åpninger bør tettes på en egnet måte for å redusere risikoen for inntrengning av skadedyr. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Det registreres flere avvik ved og omkring ildstedet. Limtegl og puss i entré er stedvis løst, og gulvfliser under og foran ildstedet er stedvis løse. Det mangler tilfredsstillende ildfast plate/ubrennbart materiale på gulvet foran ovnen, og det er registrert svimerker på gulvet ved peisovn. Bak peisovn er det kun gipsplater, og det er ikke registrert tilfredsstillende brannmur/annen dokumentert brannbeskyttende løsning mot brennbar veggkonstruksjon. Det er synlige tegn til varmepåvirkning/varmegang på gipsveggen bak ovnen. På mursteinspipe ser det ut til at det er montert gipsplate som limtegl er festet på, slik at det der også er brannfare da det mangler godkjent brannmur. Tilkoblingen mellom ildsted og røykløp fremstår i tillegg som mangelfull/ufagmessig utført. Registrerte forhold kan medføre økt risiko for overoppheting og antennelse av brennbare materialer. Tegn til varmepåvirkning bak ildstedet tilsier at forholdet bør tas alvorlig. Løse fliser, limtegl og puss medfører i tillegg risiko for videre løsning og skader. Ildstedet og tilkoblingen til røykløpet bør kontrolleres av kvalifisert fagperson/feiervesen før videre bruk. Det må etableres tilfredsstillende brannbeskyttelse bak og foran ildstedet i samsvar med krav og monteringsanvisning for aktuell ovn. Området bak ovnen bør åpnes/kontrolleres nærmere på grunn av registrert varmepåvirkning. Løse fliser, limtegl og puss bør utbedres. Om det ønskes ytterligere kontroll så anbefales det å innhente det lokale feiervesenet. - Rom under terreng | Det er påvist synlig fuktighet og indikasjoner på fuktgjennomtrengning i kjellergulv og kjellermur. Det er i tillegg registrert symptomer/tegn på svertesopp/muggsopp og saltutslag. Det registreres en pågående vannlekkasje fra overliggende etasje. Under befaringen ble det observert at vann rant ned fra himlingen i kjeller. Det er ikke kjent hvor lenge lekkasjen har pågått. Kjelleren fremstår generelt med svært høy fuktbelastning, og stubbloft/etasjeskiller er vått med synlige fuktmerker i flere rom. Den langvarige fuktbelastningen har også medført råteskader i deler av trekonstruksjonene. På bakgrunn av de registrerte forholdene må det påregnes at skadeomfanget kan være større enn det som var synlig og tilgjengelig under befaringen. Det er registrert muselort i kjelleren, noe som indikerer at det har vært eller fortsatt kan være aktivitet av mus i boligen. Vedvarende fuktbelastning kan medføre økt risiko for utvikling av soppvekst, lukt og skader på materialer og konstruksjoner i kjelleren. Forholdet kan også påvirke kjellerens bruksmuligheter. Det anbefales nærmere undersøkelser for å avklare årsak og omfang av fuktbelastningen. På bakgrunn av undersøkelsene bør nødvendige fuktreduserende tiltak vurderes. Synlig soppvekst bør rengjøres/saneres når fuktårsaken er avklart og håndtert. Pågående vanninntrengning medfører høy risiko for ytterligere fukt-, råte- og soppskader i etasjeskiller, bunnsviller og øvrige tilstøtende konstruksjoner. Råteskader kan medføre redusert styrke og bæreevne i berørte trekonstruksjoner. Det kan også foreligge omfattende skjulte skader som først vil kunne avdekkes ved åpning av konstruksjonene. Lekkasjekilden må lokaliseres og stanses omgående. Det anbefales omfattende undersøkelser og åpning av berørte konstruksjoner for å kartlegge skadeomfanget. Våte materialer må tørkes eller skiftes ut, og råteskadet treverk må påregnes utskiftet eller konstruksjonsmessig utbedret. Bærende konstruksjoner bør vurderes særskilt dersom råteskadene omfatter disse. Det bør benyttes kvalifiserte fagpersoner til videre kartlegging, skadebegrensning og utbedring. Mus kan medføre lukt- og hygieniske problemer, samt skade isolasjon, treverk og elektriske installasjoner. Det anbefales å undersøke om det fortsatt er aktivitet av mus og kartlegge mulige adkomstveier. Aktuelle åpninger og gjennomføringer bør tettes, og ved behov bør skadedyrbekjemper kontaktes. - Innvendige dører | Det registreres generelt flere skader og avvik på innvendige dører. Dør til bad har omfattende fuktskader, og skadene har medført at døren ikke kan lukkes tilfredsstillende og er i ferd med å løsne fra karm/innfesting. Det er videre registrert monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Flere dørblad og karmer har betydelige overflateskader, slitasje og påtegninger. Forholdene medfører redusert funksjon, brukbarhet og estetisk standard. Fuktskadene på døren til bad kan utvikle seg videre, og mangelfull innfesting kan medføre at døren løsner ytterligere. Det må påregnes utskifting av dør og eventuelt karm til bad. Øvrige dører bør justeres og utbedres der dette er mulig, mens dører med omfattende skader må påregnes skiftet. Årsaken til fuktskaden ved bad bør avklares og utbedres før ny dør/karm monteres. - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har flere feil og mangler. Tettesjikt/ tetteløsninger og fall til sluk er ikke etter dagens krav. Våtrommet har ikke noe synlig sluk. Gulvet har fall ut mot dør. Rommet har kun naturlig ventilasjon og har ingen tilluft. Det er mye sprekker i gulvfliser og det kommer vann opp i sprekkene når man klemmer på de. Innredningener svært fuktskadet. Opplistingen er ikke uttømmende, men ment å gi et overordnet inntrykk av registrerte feil og mangler ved våtrommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Det anbefales full oppgradering/totalrenovering av våtrommet. Dette innebærer utskifting og dokumentert utførelse av: tettesjikt, sluk og rørtilkoblinger, fallforhold, ventilasjon, overflater og våtromsløsninger. Tiltak bør utføres av kvalifiserte fagfolk og i henhold til gjeldende regelverk. Manglende oppgradering kan over tid medføre: fuktinntrenging i konstruksjoner, utvikling av skjulte fukt- og råteskader, risiko for muggvekst og redusert inneklima, følgeskader på tilstøtende bygningsdeler. - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er det ved andre fuktundersøkelser enn hulltaking, påvist høyt/kritisk fuktnivå, men ikke konstantert fuktskade. Gjennomfør ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av eventuell skade. - Innvendige vannledninger | Det er antatt lekkasje fra vannledninger. Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er stedvis registrert rust/korrosjon på enkelte rørkoblinger. Lekkasjer fra vannledninger fører til fuktskader, mugg og omfattende skader på konstruksjonen. Det er viktig å stanse lekkasjen umiddelbart og få utført snarlig reparasjon av fagkyndig. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Korrosjon kan over tid svekke koblingene og øke risikoen for lekkasje. Det anbefales å følge utviklingen og kontrollere aktuelle koblinger nærmere. Utbedring eller utskifting bør utføres ved behov. - Innvendige avløpsrør | Det er antatt utettheter på sluk/avløp. Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Skader og utettheter fører til lekkasjer og fuktskader i omkringliggende konstruksjon. Skadet del av sluk/avløpsrør må skiftes for å sikre tett og funksjonell løsning. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Fuktsikring og drenering | Det mangler fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist omfattende fuktinntrengning, fuktskade i konstruksjonen, avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag). Ved ikke fungerende drenering og fuktsikring kan vann trenge inn gjennom grunnmuren. Dette kan føre til fuktproblemer og muggvekst, som igjen kan påvirke inneklimaet. For å unngå disse konsekvensene er det viktig å sørge for at dreneringssystemet på boligen er i fungerende stand. Dette innebærer blant annet regelmessig vedlikehold, reparasjoner og i noen tilfeller installasjon av nye dreneringssystemer for å sikre at vannet blir effektivt ledet vekk fra bygningen. Tiltak for å kunne forbedre problemet med kapillært oppsug er å etablere fuktsperre mot grunn, men dette er sjelden en enkel operasjon. Det er også lurt å være oppmerksom på terrengnivået rundt huset og sørge for at terrenget heller bort fra bygningen for å minimere risikoen for vanninntrenging. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Det anbefales å avdekke omfang av fuktproblemene, utbedre fuktkilden og gjennomføre nødvendige reparasjoner eller utskifting av skadede konstruksjonsdeler. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det registreres stedvis betydelig lakkavskalling på de profilerte stålplatene. Overflatebehandlingen har redusert funksjon og gir ikke lenger tilfredsstillende beskyttelse av stålet på de berørte områdene. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Lakkavskalling medfører redusert beskyttelse mot vær og fukt, og kan over tid føre til korrosjon/rustdannelse og redusert levetid på taktekkingen. Det anbefales vedlikehold av taktekkingen. Løse malings-/lakkrester bør fjernes, eventuelle korrosjonsangrep behandles og overflatene påføres egnet overflatebehandling. Ved omfattende slitasje eller korrosjon kan utskifting av enkelte plater eller taktekkingen på sikt bli nødvendig. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det registreres stedvis råteskader i vindskier og toppbord. Skadene tyder på at treverket over tid har vært utsatt for fuktbelastning. Det er observert tegn til mus på kaldloft. Kaldloft gir gode skjulesteder for mus, spesielt i høst- og vinterhalvåret når de søker varme og ly. Mus kan gjøre skade på isolasjon, gnage på treverk og elektriske installasjoner, samt føre til luktproblemer og hygieniske utfordringer. For å redusere risikoen for videre aktivitet er det viktig å tette eventuelle åpninger og sprekker der mus kan komme inn, samt sikre gjennomføringer for rør og kabler. Det anbefales også å holde loftet ryddig og fritt for materialer som kan brukes til reir. Ytterligere undersøkelser av kaldloftet anbefales for å få et mer fullstendig bilde av forholdene. Det bemerkes at konstruksjon og undertak er fra byggeår, og det må påregnes at det kan forekomme skader eller slitasje på kaldloftet som følge av alder. Råteskadet treverk har redusert styrke og levetid. Dersom forholdet ikke utbedres, kan skadeomfanget utvikle seg og medføre ytterligere nedbrytning av treverket og tilstøtende konstruksjoner. Råteskadet treverk bør skiftes ut. I forbindelse med utbedringen bør tilstøtende konstruksjoner kontrolleres, og det bør sikres tilfredsstillende beslag, overflatebehandling og vannavrenning for å begrense fremtidig fuktbelastning. Tilstedeværelse av mus kan medføre hygieniske forhold, luktproblemer og støy, samt risiko for skader på bygningskonstruksjoner og installasjoner. Mus kan gnage på isolasjon, treverk og elektriske ledninger, noe som kan føre til funksjonssvikt og i verste fall brannfare. Forekomst av mus indikerer at det finnes tilgjengelige adkomstveier til bygningen, ofte via sprekker, åpninger ved grunnmur, kledning, krypkjeller, ventiler eller gjennomføringer. Eldre boliger er særlig utsatt dersom tetting og sikring ikke er utført etter dagens standard. - Yttervegger | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det registreres slitasje på vinduskarmer, med stedvise sprekker i trevirket. Overflatebehandlingen fremstår også med behov for vedlikehold. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Sprekker og slitt overflatebehandling gir redusert beskyttelse mot vær og fukt. Over tid kan dette medføre økt fuktopptak og utvikling av råteskader i treverket. Det anbefales vedlikehold i form av rengjøring, behandling av sprekker og ny overflatebehandling. Skadet treverk bør utbedres eller skiftes ved behov. - Ytterdører | Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Det registreres skader på karm til ytterdør. Det er også registrert skader på dørblad og karm til terrassedør. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Skadene kan over tid medføre økt slitasje og redusert levetid. Dersom skadene påvirker tettingen rundt dørene, kan dette også gi økt risiko for fuktinntrengning og trekk. Skadede områder bør utbedres og overflatebehandles. Omfanget bør vurderes nærmere, og skadede deler skiftes dersom tilfredsstillende utbedring ikke er mulig. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er symptom på eller registrerte skader på overflater. Skader på overflater kan indikere svekkelse og risiko for videre nedbrytning og fuktinntrenging i konstruksjonen. Det anbefales å undersøke omfang og årsak, og utbedre skadene for å hindre videre forverring. Skadene kan over tid utvikle seg og medføre redusert levetid på berørte deler av terrassen. Det anbefales normalt vedlikehold og skaddede deler skiftes dersom tilfredsstillende utbedring ikke er mulig. - Overflater - gulv | Det registreres generelt betydelig slitasje og flere skader på gulvoverflatene. På soverom mangler det stedvis laminat, og det er registrert svelleskader på enkelte gulvflater. I stue er laminatgulvet stedvis lagt med skjøter på samme linje, og ikke med forskjøvede skjøter/fallende lengder slik det normalt anbefales ved legging av laminat. Skadene og slitasjen medfører redusert bruksmessig og estetisk standard. Fuktskadede områder kan utvikle seg videre dersom eventuell fuktpåvirkning fortsatt er til stede. Uheldig plassering av skjøter kan også gi redusert stabilitet og økt risiko for åpninger eller skader i skjøtene. Det må påregnes lokal utbedring og stedvis utskifting av gulvoverflater. Fuktskadede områder bør undersøkes nærmere for å avklare om det foreligger en aktiv fuktkilde før nye overflater etableres. Ved utskifting av laminat bør dette legges i henhold til leverandørens monteringsanvisning. - Overflater - vegger og himlinger | Innvendige overflater har generelt en del slitasje og skader utover det som normalt kan forventes ut fra alder og vanlig bruk. Det registreres blant annet tegning/merker på vegg- og takflater, samt stedvis manglende belistning og annen ferdigstillelse. Forholdene er i hovedsak av estetisk og vedlikeholdsmessig karakter og medfører redusert overflatestandard. Det må påregnes vedlikehold og oppgradering av overflater, herunder maling/overflatebehandling, komplettering av manglende belistning og ferdigstillelse av uferdige områder. - Innvendige trapper | Trappen fremstår med betydelig bruksslitasje på overflater og trinn. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp til kjeller. Forholdet er i hovedsak av estetisk og vedlikeholdsmessig karakter og medfører redusert overflatestandard. Det må påregnes vedlikehold og overflatebehandling av trappen. Lokal utbedring eller utskifting av særlig slitte/skadede deler kan være aktuelt. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det registreres betydelig forekomst av edderkopper i kjelleren. Kjelleren har samtidig et svært fuktig miljø, og det vurderes at forholdene kan gi gode livsbetingelser for ulike insekter og andre smådyr. Det registreres muselort på kaldloft og i kjeller. Høy fuktbelastning kan øke risikoen for forekomst av fuktrelaterte insekter, samt bidra til utvikling av sopp- og råteskader i organiske materialer. Fuktforholdene i kjelleren bør utbedres, og pågående fuktkilder må stanses. Etter uttørking anbefales rengjøring og kontroll av konstruksjonene. Ved mistanke om skadedyr eller fuktkrevende insekter bør nærmere undersøkelser utføres av fagkyndig. Mus kan forårsake skader på isolasjon, dampsperre, elektriske ledninger og øvrige bygningsmaterialer. Det kan også foreligge aktivitet eller skader i skjulte og utilgjengelige deler av konstruksjonen. Det anbefales nærmere kontroll for å avklare om det foreligger aktivt museangrep. Mulige inngangspunkter bør lokaliseres og sikres, og berørte områder bør rengjøres. Ved vedvarende aktivitet anbefales tiltak utført av skadedyrfirma. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Andre installasjoner | Tilstandsgrad 2 er fastsatt med bakgrunn i alder på varmekilder, som tilsier forventet slitasje og redusert restlevetid. Det opplyses at varmekabler i gulv på bad ikke fungerer. Eldre varmekilder har økt risiko for funksjonssvikt og behov for utskifting som følge av alder og normal slitasje. Manglende funksjon i varmekablene medfører redusert komfort og oppvarming av badet, og kan påvirke uttørkingen av gulvet etter bruk. Det anbefales å få undersøkt årsaken til at varmekablene ikke fungerer av kvalifisert elektroinstallatør. Det må påregnes reparasjon eller utskifting av varmekablene dersom de ikke lar seg utbedre. Øvrige varmekilder bør holdes under oppsyn og skiftes ut ved behov som følge av alder og slitasje. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Ytterligere undersøkelser anbefales. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befaringstidspunktet. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. | Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. | Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. | Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. | Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. | Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. - Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp til kjeller. | Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. - Eier sier at det har vært varmegang i sikringsskap. I forbindelse med feil utførelse. | Forholdet er i følge eier utbedret. - Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette. | Tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Det mangler samsvarserklæring for anlegget. | Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. | Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Det er registrert løse elektriske ledninger, åpne koblingsbokser og enkelte uferdige elektriske installasjoner. | Forholdene kan innebære redusert elsikkerhet og bør kontrolleres nærmere. Det anbefales at det elektriske anlegget gjennomgås av kvalifisert elektrofaglig personell, og at registrerte forhold sikres og utbedres etter behov. - Det foreligger ikke kursfortegnelse i sikringsskapet. - Det er registrert utstrakt bruk av skjøteledninger i boligen. | Omfattende og permanent bruk av skjøteledninger kan gi en mindre hensiktsmessig elektrisk løsning og kan ved feil bruk eller overbelastning medføre økt risiko for varmgang. Det anbefales at behovet for flere faste stikkontakter vurderes av kvalifisert elektrofaglig personell. - Boligen mangler brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere). | Manglende brannvarslingsanlegg medfører at brann kan utvikle seg uten tidlig varsling. Dette øker risikoen for alvorlige personskader og tap av liv, samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjente røykvarslere eller brannalarmanlegg i henhold til gjeldende krav, for å sikre tidlig varsling og økt sikkerhet. - Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr da dette er eldre enn 10 år. | Det anbefales å kontrollere og utbedre håndslokkeutstyret slik at det oppfyller gjeldende krav. Defekt eller mangelfullt utstyr bør repareres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Peisovn i stue fra cirka 2022, eldre peis i entré og svartovn tilknyttet mursteinspipe. Det er varmekabler i gulv på bad, men disse funker ikke. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selger har ikke valgt å kjøpe boligselgerforsikring, men har likevel fylt ut selgers egenerklæringsskjema som en del av opplysningsplikten sin. Interessenter og budgivere plikter å gjøre seg kjent med innholdet i egenerkæringen, forut for inngivelse av bud.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 14 262,21 ,- - Feiing: kr 1 176 ,- - Renovasjon: kr 5 693,94 ,- - Vann: kr 7 101,92 ,- Totalt: kr 28 234,07 ,-. Årsprognose for 2026 er kr 42 646,47 ,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 17.11.2025 viste forbruk på 274 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Det var ikke krav til radonsperre ved oppføring av bygningen.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 28 233
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt.