Konglevegen 5

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 177 m²
BRA-i: 162 m²
BRA-e: 15 m²
TBA: 24 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Eiendommen har en inntilbygget enkel garasje med leddport og innlagt strøm. Garasjen er tilknyttet boligen via et takoverbygd areal. Innkjøringen er belagt med belegningsstein. Tilstanden på den elektriske portåpneren er ukjent.

Eiendom

Tomteareal er 1 068 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 068. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomten er tilnærmet flat og opparbeidet med plen, noe beplantning og innkjøring med belegningsstein. Eiendommen har en adkomstrett tinglyst i 1997 over gnr. 26 bnr. 341.

Byggeår

1968

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, gang, stue/kjøkken, fire soverom, bad/vaskerom og toalettrom. Kjeller: Gang, kjellerstue / trapperom, innredet kjellerrom, teknisk rom og uinnredet kjellerrom. Eiendommen har en terrasse/repos ved inngangspartiet og en terrasse, på til sammen 24 m². I tillegg disponerer boligen en inntilbygd garasje på 15 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Kjelleren er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1968 er gjennomgående oppgradert i 1. etasje, med nye overflater i stue, kjøkken og gang fra 2024 og soverom fra 2025. Kjøkkenet er nytt fra 2024, peisinnsatsen ble skiftet samme år, og en luft-til-luft varmepumpe er montert i stuen. Ytterdør og sidevindu ble byttet i 2025, og utvendig kledning ble overflatebehandlet i 2026. Planløsningen gir fire soverom i 1. etasje, med stue og spisestue i åpen løsning mot sydvestvendt terrasse. Kjelleren rommer kjellerstue med vedovn, innredet rom og tekniske rom. Kjelleren har påviste fuktforhold som bør undersøkes nærmere. Døren fra 2025 har fast sidefelt med glass og slipper lyset inn i vindfanget. Elektrisk gulvvarme under flisene gjør dette til et praktisk sted å ta av seg yttertøy også på kalde dager. Herfra åpner en glassdør inn til gangen i 1. etasje. Gangen knytter vindfanget til resten av 1. etasje og leder videre til soverommene, bad/vaskerom, toalettrom og de åpne oppholdsrommene. Eikeparkett fra 2024 løper gjennom gangen og videre inn i stuen. Skjult elektrisk ledningsnett fra 2024. Stuen og spisestuen henger sammen i åpen løsning, og tilbygget fra 1996 gir rommet god bredde med plass til både sofagruppe og spisebord. Peisinnsatsen fra 2024 sitter i en pusset murpipe og er brannsikret med glassplate mot gulvet. Luft-til-luft varmepumpen fra 2024 er montert på veggen. Store vindusflater mot sydvest slipper inn mye lys, og terrassedøren gir direkte utgang til den sydvestvendte terrassen. Nye overflater fra 2024. Kjøkkenet fra 2024 er innredet med laminerte fronter og skrog i hvitt, benkeplate i heltre og oppvaskkum i kompositt. Sprutplate på vegg bak platetopp og oppvaskkum. Integrerte løsninger med stekeovn, induksjonstopp, oppvaskmaskin og kjøleskap. Ventilator over platetopp med avkast ut via yttervegg. Kjøkkenet er i delvis åpen løsning mot stuen. Tre godkjente soverom som ligger samlet i 1. etasje. Det største soverommet har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. Et av soverommene har to vinduer som gir godt med lys, dette rommet er ikke godkjent som soverom ifølge byggetegninger. Det andre soverom har innebygd garderobe. Det tredje soverommet er det minste av dem. Alle soverommene fikk nye overflater i 2025, og eikeparkett fra 2024 løper gjennom rommene. Badet fra 2010 har fliser på gulv og vegger og trepanel i himling. Servant i innredning, dusjhjørne med dusjvegger og opplegg for vaskemaskin. Elektrisk gulvvarme. Mekanisk avtrekk på yttervegg med tilluftsspalte ved dørterskel. Downlights i himling. Toalettrommet fikk nytt gulvmontert WC og vegghengt servantinnredning i 2025. Fliser på gulv, malte slette plater på vegg og trepanel i himling. Naturlig avtrekk med tilluft ved åpen dør. Toalettrommet har et oppgraderingsbehov knyttet til ventilasjon. Boligen har to terrasseareal fordelt på en sydvestvendt terrasseplatting med adkomst via stuen, og en delvis overbygd terrasse/repos ved inngangspartiet. Den sydvestvendte terrassen ble bygget med nytt rekkverk i 2026 og har plass til sittegruppe. Gulv med impregnerte terrassebord og rekkverk med impregnerte spiler. Kjelleren nås via en intern tretrapp fra 1. etasje. Trappen mangler rekkverk og håndløper, og er smal og bratt. Ett kjellerrom har vedovn fra byggeåret og vegger kledd med trepanel. Et innredet rom i kjelleren er del av hoveddelen. Kjelleren har påviste fuktforhold i innforet vegg og oppforet gulv, og det anbefales å avklare årsak og iverksette tiltak. Teknisk rom inneholder bereder fra 2024 på 200 liter. Kjelleren er omgjort uten dokumentasjon, og kjellerstuen er ikke godkjent til varig opphold. Overflater: Gulv: Eikeparkett i stue, spisestue, gang og soverom (overflater fra 2024). Fliser på bad/vaskerom og toalettrom. Fliser i vindfang. Spongulv eller tepper i kjellerstue og innredet kjellerrom, ubehandlet betonggulv i to rom i kjeller. Vegger: Malte plater i stue, kjøkken, gang og soverom. Fliser på bad/vaskerom og toalettrom. Malte slette plater på toalettrom. Utlektede vegger med panel i kjeller, pusset mur/betong ved øvrige kjellervegger. Himling: Malte plater i stue, kjøkken, gang og soverom. Trepanel på bad/vaskerom og toalettrom. Ubehandlet panel i kjellerstue og kjellerrom. Lagring: Kjelleren inneholder innredet kjellerrom, uinnredet kjellerrom og gang som gir rom for oppbevaring. Garasjen er koblet til boligen via et åpent takoverbygd areal som benyttes til oppbevaring av ved og avfallsdunker. Inntilbygd garasje fra 1968 med areal på 15 m², fundamentert med støpt plate på mark og yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning. Leddport og innlagt strøm. Vegger og himling kledd med ubehandlede plater innvendig. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på bad/flislegging på bad/montering av kjøkken/legging av nytt tak/etterisolering og nytt panel/utskifting av vinduer og ytterdør/drenering/oppføring av terrasse/oppføring av garasje. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 15.08.2026. Bygning: Enebolig med 1. etasje og kjeller, oppført i 1968 med tilbygg mot øst fra 1996. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning, isolert med 100 mm mineralull i opprinnelig bindingsverk og 50 mm innvendig påforing med mineralull. Fasader er uten etablert lufting bak kledningsbord. Etasjeskillere mot kjeller er av trebjelkelag med ukjent isolering. Kjellergulv er støpt. Grunnmuren er utført i betongstein med pusset og malt overflate. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Det er krypkjeller under sydøstre del av boligen. Tak: Pulttak med slak vinkel, tekket med papp eller folie. Det er en pulttakkonstruksjon med lukket/tett kaldtloft, utført med prefabrikkerte taksperrer, limtre eller bjelker. Undertak av taktro/rupanel er synlig ved takutstikk. Renner og nedløp er i metall. Det er fotbeslag ved pipe og vannbrett med beslag. Isbord er uten isbordbeslag. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret med luftekanal. Synlig tegl over tak med steinplate som regnskjerming. Pipevanger og brannmurer i 1. etasje og kjeller er pusset og malt, men deler er innkledd eller tildekket. Sotluke er i krypkjeller. Det er peisovn/peisinnsats i stue i 1. etasje fra 2024, og en vedovn fra byggeår i kjeller. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder, fra 1983, 1995 og byggeår (enkelte kjellervinduer). Vannbrett med metallbeslag og luftespalter i overkarm på de fleste vinduer. Dører: Malt ytterdør og fast sidefelt med glass fra 2024. Eldre, malt terrassedør med glassfelt. Innvendig er det innerdører med heltre dørblad, dør med glass til vindfang, samt furudører og labankdører i kjeller. Dører er hovedsakelig fra byggeår. Trapper/adkomst: Tretrapp til inngangsparti med rekkverk på begge sider. Enkelt trinn til sydvestvendt terrasse. Innvendig er det en tretrapp til kjeller med tette opptrinn, uten rekkverk og håndløper. Balkong/terrasse: Åpen terrasseplatting mot sydvest på ca. 24 m², og delvis overbygd terrasseplatting ved inngangsparti. Terrassen mot sydvest har adkomst fra stue og terreng, med gulv av impregnerte terrassebord og rekkverk med impregnerte spiler. VVS-installasjoner: Vanninntak med jernrør og stoppekran i teknisk rom. Forbruksvann med rør-i-rørsystem og noen åpne Cu-installasjoner. Åpne fordelerstokker i kjeller med drenasje til sluk. Synlige avløpsrør med PP/PVC ført inn på soil i kjeller. Bunnledninger fremstår som sementrør eller soil fra byggeåret. Avløp er luftet over tak, og det er stakeluke i kjeller. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2024 er plassert i kjellerrom med sluk. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon på kjøkken (ventilator over platetopp) og bad/vaskerom (avtrekk på yttervegg). For øvrig er det naturlig ventilasjon med veggventiler, spalter i vinduskarmer og naturlig avtrekk på toalettrom. Tekniske detaljer: Luft/luft varmepumpe fra 2024 er montert i stue i 1. etasje. Boligen er en egen branncelle. Det er brannslukningsapparat i 1. etasje. Garasje: Inntilbygget garasje på 15 m² fra 1968. Bygget er oppført med støpt plate på mark, yttervegger i bindingsverk med stående kledning, og pulttak tekket med papp/folie. Garasjen har leddport, et vindu og innlagt strøm. Innvendig er vegger og himling kledd med ubehandlede plater. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel med sikringer i kjeller. Sikringsskap med digital måler og automatsikringer er plassert i trapp til kjeller. Anlegget er et 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. Skjult og åpent ledningsnett av blandet alder, med skjult nett fra 2024. Elektrisk gulvvarme på bad/vaskerom og i vindfang. Downlights på bad/vaskerom. Ledningsnett og installasjoner i kjeller fremstår å være fra byggeåret. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det mangler tilluftsløsning i toalettrom. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Det anbefales å etablere tilluftsløsning for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Ukjent vedr kvalitet på tekkematerialet, ved takvinkler slakere enn 15 grader forutsettes membranløsning. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det anbefales å få utført en grundig kontroll av taktekkingen av fagperson, spesielt med tanke på takets alder og ukjent kvalitet på tekkematerialet. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner, særlig ved slake takvinkler hvor membranløsning er nødvendig. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. En del metallbeslag og rennekroker med malingsavflassing. Beslag, renner og nedløp bør vurderes for utskifting, da de har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer, fuktskader på bygningens konstruksjon og redusert funksjon på vannavledning fra taket. Malingsavflassing på beslag og rennekroker bør utbedres for å hindre videre korrosjon og forringelse av materialene, noe som kan føre til lekkasjer og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Takkonstruksjon/Loft | Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Kledning på boligen, unntatt tilbygg, er ca 58år. Enkelte kledningsbord med noe endeoppsprekking. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Kledningen har overskredet forventet normal levetid, og det anbefales å planlegge utskifting eller omfattende vedlikehold for å unngå økt risiko for råteskader, fuktskader og redusert beskyttelse av veggkonstruksjonen. Manglende vedlikehold kan føre til ytterligere forringelse og økte utbedringskostnader. Det anbefales å utbedre eller skifte ut kledningsbord med endeoppsprekking for å hindre fuktinntrengning og redusert levetid på kledningen. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for råteskader og ytterligere forringelse av fasaden. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Det bør påregnes utskifting av vinduer på sikt, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltak kan være redusert isolasjonsevne, økt varmetap, kondensproblemer og risiko for punktering av isolerglass, noe som kan føre til fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Ytterdører | Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på terrassedør. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Terrassedøren har overskredet forventet brukstid og det må påregnes behov for utskiftning eller oppgradering. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, økt varmetap og risiko for punktering av isolerglass, noe som kan føre til fuktskader og økte oppvarmingskostnader. - Overflater - gulv | Flere steder er det glipper der gulvlist eller karmlist ikke dekker tilstrekkelig over parketten. Det bør monteres eller justeres gulvlister og karmlister slik at de dekker overgangen til parketten. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til estetiske mangler og økt risiko for smuss og fuktinntrengning i sprekker. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Sotluke med rustskader. Brannplatene innvendig i ildstedet i kjelleren har skader. Sotluke kun tilgjengelig fra innvendig i krypkjeller. Krypkjeller med utfordrende adkomst via luke høyt på vegg i kjeller. Sotluken bør byttes ut for å hindre videre rustdannelse og sikre at den fungerer som tiltenkt. Dersom rustskadene utvikler seg, kan det føre til redusert tetthet og økt risiko for røyk- eller sotlekkasje, noe som kan medføre brannfare. Brannplatene i ildstedet i kjelleren bør utbedres eller skiftes av fagperson for å sikre forsvarlig brannsikring og forhindre økt risiko for brann eller skade på ildstedet. Skader på brannplater kan føre til redusert beskyttelse mot varme og økt fare for branntilløp. Sotluken bør gjøres lettere tilgjengelig for tilsyn og feiing, for å sikre forsvarlig vedlikehold og redusere risikoen for opphopning av sot og potensielle branntilløp. Utfordrende adkomst kan medføre at nødvendig tilsyn og rengjøring ikke blir utført, noe som øker risikoen for brann og reduserer sikkerheten i boligen. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er gjennom hulltaking påvist svært høyt fuktnivå inne i innforet vegg og i oppforet gulv. Ved oppforet gulv målt 23 - 30 vektprosent fukt i trevirke. Ved innforet vegg målt fuktkvote med 23 - 25 vektprosent fukt i trevirke. I treverk med fuktkvote over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Høyt fuktnivå i trekonstruksjonen gir økt risiko for utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge med på utviklingen. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fuktnivået i innforet vegg og oppforet gulv, samt identifisere og utbedre årsaken til fuktinntrengningen. Høyt fuktnivå over tid øker risikoen for råte- og muggsoppdannelse, noe som kan føre til skader på konstruksjonen og dårligere innemiljø. Videre overvåkning anbefales for å følge utviklingen og forhindre fremtidige skader. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. - Krypkjeller | Det er begrenset/ikke tilfredsstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i krypkjelleren for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastning. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. Dørene har overskredet forventet levetid og bør vurderes for utskifting eller vedlikehold for å unngå økt risiko for funksjonssvikt, slitasje og eventuelle følgeskader. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Stoppekran ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Cu-installasjoner med irring bør kontrolleres og eventuelt utbedres av fagperson for å hindre lekkasjer og videre korrosjon. Manglende lekkasjevakt øker risikoen for uoppdaget vannskade, og det anbefales å montere lekkasjevakt i rom med vanninstallasjoner. Stoppekranen bør merkes tydelig for å sikre rask tilgang ved behov for stenging av vannet. Manglende merking kan føre til forsinket håndtering ved lekkasjer eller andre akutte situasjoner, noe som øker risikoen for vannskader. Det bør monteres lekkasjevakt i alle rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader ved eventuelle lekkasjer. Manglende lekkasjevakt øker faren for uoppdagede lekkasjer og påfølgende skader på bygningskonstruksjoner og inventar. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør eller sementrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken står ikke tilstrekkelig stabilt eller riktig understøttet. Manglende stabilitet og understøttelse kan føre til bevegelser, belastning på rørtilkoblinger og økt risiko for lekkasjer og vannskader. Det må gjøres tiltak på understøttelsen av tanken. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger, er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt reparere skadede overflater ved behov. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter in muren. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Vannledninger av galvaniserte stålrør er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Avløpsledninger av støpejernsrør eller sementrør fra før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. - Stue/kjøkken - Overflater og innredning | Det er ikke montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum utført etter 1 juli 2010. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Det anbefales å installere lekkasjedeteksjon eller lekkasjestopper i henhold til gjeldende krav for å redusere risikoen for vannskader og sikre en forskriftsmessig løsning. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. - Bad/vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Bad/vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Usikkerhet vedr lekkasjesikring ved terskel. Evt membranløsning som lekkasjesikring mot terskel kunne ikke påvises. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dersom slik utvikling oppstår, bør det iverksettes tiltak for å begrense videre skade. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran eller annen lekkasjesikring ved terskel. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt utførelsen, og det er risiko for at lekkasjevann kan trenge ut ved terskel og forårsake fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Dersom dokumentasjon ikke kan fremlegges, anbefales det å få vurdert løsningen av fagperson. - Bad/vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (I fohold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Konsekvensen is/er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det er noe lavt ved ganglinje (krav min 2,0 m). Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. Det bør vurderes å øke fri høyde ved ganglinje til minimum 2,0 meter for å oppfylle gjeldende krav og redusere risiko for hodeskader ved ferdsel i trappen. - Elektrisk anlegg | Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Branntekniske forhold | Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Røykvarsler ikke påvist i kjeller. Mangler ved boligens brannvarslingsanlegg kan føre til at brann ikke oppdages i tide. Dette øker risikoen for alvorlige personskader, tap av liv og omfattende materielle skader. Det anbefales å kontrollere og utbedre brannvarslingsanlegget slik at det fungerer som forutsatt og oppfyller gjeldende krav. Eventuelle defekte eller manglende komponenter bør skiftes ut. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Det er montert en luft-til-luft varmepumpe i stuen i første etasje fra 2024. Videre er det elektriske varmekabler i gulv på bad/vaskerom og i vindfang i første etasje. For øvrig er det to tilkoblede ildsteder for vedfyring: en peisovn / peisinnsats i stuen i første etasje med ny innsats fra 2024, samt en eldre vedovn i kjelleren. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 5 042,12 - Avløp: kr 6 206,30 - Renovasjon: kr 5 419,- - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 7 375,- Totalt: kr 24 626,42 Årsprognose for 2026 er kr 25 978,74.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Overflatebehandlet kledning utvendig på eneboligen og garasjen 2025: - Etablert nytt toalettrom i 1. etasje med fliser på gulv og vegghengt servantinnredning, utført av Yc Amundrud - Utført etterisolering av yttervegger og oppgradering av overflater på vegger, gulv og himling på soverom. Gammelt kjøkken er ombygget til soverom og det er lagt ny enstavs eikeparkett - Oppgradert elektrisk anlegg i perioden 2023–2025 med lagt skjult anlegg i hovedetasjen, montert elbillader, oppgradert hovedsikring og ny utebelysning, utført av Svensgård installasjon. Samsvarserklæring foreligger 2024: - Montert nytt kjøkken med laminerte fronter, heltre benkeplate og integrerte hvitevarer. Tilkobling av vann og avløp er utført av Elverum Rørservice - Utført etterisolering med 5 cm innvendig samt installert nye gipsplater, helsparklede malte flater og ny enstavs eikeparkett på vegger, gulv og himling i stue, kjøkken og gang - Montering av luft-til-luft varmepumpe i stue, utført av Eltex Elverum 2010: - Oppgradert bad og vaskerom i 1. etasje med flislagte overflater og elektrisk gulvvarme, oppført etter TEK97 1996: - Godkjent oppføring av tilbygg mot øst Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2026: - Bygget ny terrasse med rekkverk på baksiden, samt montert nytt rekkverk på terrassen på fremsiden 2025: - Byttet inngangsdør og sidevindu, utført av Hellevik hud - Montert ny peisinnsats og lagt murpuss over teglstein, utført av Fagflis Elverum

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 17 251
• Eiendomsskatt: kr 7 375
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.