Rådyrveien 4

Eiendommen har en fin og tilbaketrukket beliggenhet i et etablert og rolig boligstrøk i Rådyrveien, Koppang. Nabolaget består i hovedsak av eneboliger. Her bor du med skog og friluftsområder tett innpå, samtidig som det er kort gangavstand ned til sentrum av Koppang med alt du trenger i hverdagen. I Koppang sentrum finner du et godt utvalg av daglige servicetilbud, inkludert matbutikker som Kiwi og Coop Prix, apotek, kafé og andre sentrumsfunksjoner. For barnefamilier ligger både Stor-Elvdal naturbarnehage og Koppang barnehage lett tilgjengelig i nærområdet. Det er også kort vei på sykkel eller en liten kjøretur til Koppang skole for 1. til 7. trinn samt Stor-Elvdal ungdomsskole. For pendlere og reisende ligger Koppang stasjon en kort spasertur unna boligen, med regelmessige togavganger langs Rørosbanen mot både Hamar, Oslo og Trondheim. Fritidstilbudet og mulighetene for naturopplevelser er svært gode året rundt. Med marka like ved døren har du enkel tilgang til flotte turstier og skogsbilveier for gåturer og stisykling. Om vinteren kjøres det opp oppkjørte skiløyper i området. Glomma renner like nedenfor tettstedet og byr på fine rekreasjonsområder, kanopadling og kjente fiskeplasser.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et område regulert til bolig. Eiendommen omfattes av detaljregulering «Båsrøsta boligområde» med plan-ID 19830101, vedtatt 26.04.2017. Et delareal på 1 167 m² er regulert til boligbebyggelse (feltnavn B), et delareal på 104 m² er regulert til veg (feltnavn o_V1) og et delareal på 72 m² er regulert til annen veggrunn - tekniske anlegg (feltnavn SVT). Eiendommen omfattes av «Kommuneplanens arealdel Stor-Elvdal kommune 2003 - 2015» (plan-ID KPLAN01), vedtatt 27.04.2005. I kommuneplanen er eiendommen avsatt til område unntatt for rettsvirkning. Eiendommen omfattes også av «Kommunedelplan Koppang 2003 - 2015» (plan-ID KDPKOPPANG01), vedtatt 27.04.2005. Eiendommen berøres av hensynssone H220_1, Støysone - Gul sone. Ved etablering av ny bebyggelse med støyfølsomme bruksformål skal krav til støy forholde seg til krav i byggteknisk forskrift (TEK-10) og tilhørende standard NS 8175 klasse C. Bestemmelsene knyttet til gul støysone utgår når støydempende tiltak ved Moelven Øserdalsbruket AS er gjennomført. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i frittliggende garasje, samt på gruset innkjørsel på egen tomt.

Tomteareal er 1 342 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 342 m². Tomten er flat og noe skrånende, og er opparbeidet med plen og trær, samt en gruset innkjørsel med parkering. Iht. offentlig kart, så ser det ut til at baksiden av garasjen akkurat står på tomtegrensen, eller like over. Det vil ikke bli gjort noen endring der. Eventuelle problemer med dette vil være kjøpers risiko.

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, toalettrom, stue, tre soverom og bad. Kjeller: Sju uinnredede kjellerrom. Boligen har en veranda på 24 m² med utgang fra stue og delvis platting mot terreng, samt en lufteveranda med utgang fra et soverom. I tillegg er det oppført en frittliggende garasje med bod på 31 m² på eiendommen. For garasjen foreligger det ikke byggetegninger i kommunens arkiv. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Det foreligger godkjente byggetegninger som stemmer med dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Enebolig oppført i 1980 over to plan, beliggende på en romslig tomt med frittliggende garasje. Boligens oppholdsrom og funksjoner for dagliglivet er samlet i første etasje med stue, kjøkken, tre soverom, bad og toalettrom, mens kjelleretasjen består av uinnredede kjellerrom. Entré: Entréen tar imot med praktisk belegg på gulv og plass til oppheng av yttertøy og skotøy. Fra entréen er det direkte adkomst til toalettrommet samt videre inn til fordelingsgang og boligens øvrige rom. Stue: Stuen har en romslig vinkelutforming med god plass til både sofagruppe og spisebord. En vedovn tilknyttet elementpipe gir lun oppvarming i rommet. Fra stuen er det direkte utgang via balkongdør til veranda, som også har videre forbindelse til platting mot terreng. Kjøkken: Kjøkkenet er innredet med malte, profilerte fronter og benkeplate i laminat med nedfelt vask i stål med beslag. Veggen over benkeplaten er flislagt ved vask og komfyr. Rommet er utstyrt med kjøkkenventilator med avtrekk ut, og det er lagt opplegg for komfyr, oppvaskmaskin og vaskemaskin. Innredningen gir god oppbevarings- og arbeidsplass, og det er plass til spisebord ved vinduet. Bad: Badet ble oppgradert i 2011 og er innredet med baderomsplater på veggene og vinylbelegg med elektriske varmekabler på gulvet. Innredningen består av nedfelt servant i servantskap, speilskap og høyskap, samt toalett og dusjkabinett. Ventilasjonen ivaretas av bryterstyrt avtrekksvifte og tiluftspalte under dørbladet. Toalettrom: Separat toalettrom praktisk plassert ved entréen, utført med gulvbelegg samt malte vegger og tak. Rommet er utstyrt med toalett, servant og vegghengt panelovn. Soverom: Boligen har tre soverom i første etasje med adkomst fra gangen. Hovedsoverommet har direkte utgang til en lufteveranda via balkongdør. Rommene har god plass til seng, nattbord og garderobeløsninger. Kjeller: Kjelleretasjen har adkomst via innvendig tretrapp fra gangen og inneholder syv uinnredede kjellerrom samt gangareal. Rommene i kjelleretasjen har et oppgraderingsbehov. Etasjen har betonggulv og murvegger, og rommer blant annet boligens varmtvannsbereder og hovedstoppekran. Overflater: Gulv: Belegg i 1. etasje og betonggulv i kjeller. Vegger: Trepanel, malte plater og malt strie i 1. etasje. Pusset mur samt innvendige utfôrede vegger med panelbekledning på deler av grunnmuren i kjeller. Himling: Himlingsplater. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven. Funksjonaliteten på medfølgende hvitevarer er ikke kjent.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 16.09.2026. Bygning: Enebolig med 1. etasje og kjeller etasje oppført i 1980. Ytterveggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeåret med stående og liggende bordkledning. Fasaden utvendig er opplyst av eier å være oppmalt i 2024. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag. Støpt plate. I kjeller er gulvet av betong. Veggene i kjeller er av pusset mur, med innvendige utforede vegger på deler av grunnmuren med panelbekledning. Grunnmuren er utført i lettklinkerblokker. Byggegrunnen er ukjent, og grunnundersøkelser er ikke foretatt. Tak: Taket har pappshingel. Det er et saltak med W-takstoler i tre, undertak av rupanel og kaldloft. Synlige luftespalter i raft og ventiler i gavl. Det er luke til kaldloftet fra veranda utenfor stue. Takrenner og nedløp er av metall. Vindskier med toppbeslag. Heltrukket pipehatt og luftehatt. Bøyletakstige med innfesting ved møne for tilkomst til pipeløp. Pipe/Ildsted: Det er elementpipe med sotluke i kjeller og vedovn på stue. Vinduer: Det er malte vinduer med 2-lags og 3-lags isolerglass. Dører: Det er malt hovedytterdør og malte balkongdører i tre. Innvendige dører er malte, glatte dører med glassfelt i enkelte dører. Trapper/adkomst: Trapp med strekkmetall i trinn og på repos. Det er en tretrapp ned til kjelleren. Balkong/terrasse: Det er veranda fra stue og fra soverom. Verandaene er opphengt på boligen og opplagret på søyler og dragere i front med terrassedekke. Verandaen fra stue har også et felt med platting mot terreng. Rekkverket har stående kledning og malt håndrekke. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør med loddede, klemte eller andre typer skjøter. Hovedstoppekran er plassert i kjeller. Innvendige avløpsrør er av ABS plastrør, brukt på 1970- og 1980-tallet. Det er en 190-liters varmtvannsbereder plassert i kjeller. Våtrom har plastsluk, og høydeforskjellen fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen er 30 mm. Avløpsledningene er av ABS-plastrør fra 1980 og har tilknytning til offentlig avløp via private stikkledninger. Vannledningene er av plast (PEL eller PE) fra 1980 og har tilknytning til offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Våtrommet har avtrekksventilasjon med bryterstyring, samt tiluft under dørbladet. På toalettrom er det naturlig avtrekk i taket via kanal. Tekniske detaljer: Det er installert brannvarslere og brannslukningsapparat. Garasje: Garasje på ett plan. Oppført på pilarer og tregulv. Reisverk i vegg med utvendig stående og liggende kledning. Overflatebehandlede vinduer tre. Saltak med takplater av eternitt. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet er plassert i entréen og er utstyrt med skrusikringer samt automatisk strømmåler. Strømmåleren ble byttet 11.01.2017 av Eidsiva. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er observert vannspeil i hull i gulvet inne på kjellerstue, samt saltutslag på muroverflater. Det er konstatert skade som følge av sopp- eller muggsoppvekst på materialer av treverk som ligger mot kjellermur/gulv. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrengingen i kjellergulvet, for eksempel ved forbedring av drenering og fuktsikring. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, muggdannelse og forringelse av bygningsmaterialer, noe som kan medføre helsemessige utfordringer og redusert levetid på konstruksjonen. Skadet treverk bør fjernes og årsaken til sopp- eller muggsoppvekst utbedres, for eksempel ved å forbedre drenering, ventilasjon eller fuktsikring. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for videre sopp- og råteskader, dårlig innemiljø og mulig svekkelse av konstruksjonen. Kjelleren egner seg ikke for innredning med organiske materialer, og bør kun benyttes med fritt eksponerte murflater, for å ivareta best mulig vilkår for uttørking. Ved lagring av varer bør disse ikke stå direkte på gulvet eller helt ut mot yttervegger. - Innvendige trapper | Det er registrert fuktskader på trappevanger ned mot gulvet, med målt forhøyet fuktverdi i treverket. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktskader på trappevangene og redusere fuktbelastningen mot gulvet, for å unngå videre forringelse av treverket og risiko for råte- og muggdannelse. Videre skader kan føre til svekket bæreevne og økt fare for personskade. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Innvendige avløpsrør | ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er observert synlig avløpsrør i kjeller med skade i overflaten, hvor det er åpning inn til røret via gulvdekket. Årsaken til dette er ukjent. Det anbefales å få gjennomført en kontroll av avløpsrørene av fagperson, og vurdere utskiftning. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og påfølgende fuktskader, da eldre ABS plastrør kan ha begrenset gjenværende levetid og kan svikte plutselig. Skadet del av avløpsrøret bør skiftes ut for å hindre lekkasje og videre skade på konstruksjonen. Åpning inn til tørrstoff medfører økt risiko for lukt, fuktskader og tilstopping av rørsystemet. Årsaken til skaden bør også undersøkes nærmere for å forhindre gjentakelse. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert større horisontalriss i kjellervegg mot gårdsplass. Dette er et symptom på jordtrykk fra massene (for eksempel jord, leire og fyllmasser) som ligger inntil grunnmuren. Tg3 er satt da dette er et avvik som vil omfatte et større tiltak både inne og ute. Dette er et tiltak som vil være nødvendig å utføre samtidig som drenering renoveres. Påviste setningsskader og sprekker i grunnmuren bør utbedres for å hindre videre bevegelser og forringelse av konstruksjonen. Dersom skadene ikke utbedres, kan dette føre til ytterligere skjevheter, redusert bæreevne og funksjonssvikt i bygget. Det anbefales at årsaken til setningsskadene undersøkes nærmere av fagperson, og at nødvendige tiltak prosjekteres og utføres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år, og det er observert mosevekst på taksidene mot øst. Det anbefales å fjerne mose fra taket og følge med på tilstanden til taktekkingen. Eldre vanntett sjikt har økt risiko for slitasje og lekkasjer, noe som kan føre til fuktskader i takkonstruksjonen. Skjulte skader kan ikke utelukkes da inspeksjonen er begrenset til bakkenivå og dronebilder. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppdages tegn til lekkasje eller skade. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er synlig rust, avskalling og misfarging på pipebeslag, luftehatt og øvrige beslag. Det er observert lekkasje fra takrennens nedløp ved siden av hovedinngangen. Takstigen er ikke montert i henhold til monteringsanvisningen. Takstigen er for kort og rekker ikke ut til takrennen. Rust og avskalling på beslag og luftehatt bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for lekkasjer inn i takkonstruksjonen. Overvåk tilstanden og vurder utskifting eller vedlikehold av beslagene for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fuktinntrengning. Lekkasje fra takrennens nedløp ved hovedinngangen bør utbedres for å hindre vannskader på fasade og grunnmur, samt redusere risikoen for fuktproblemer og følgeskader på bygningen. Takstigen bør monteres i henhold til monteringsanvisningen, og være tilstrekkelig lang slik at den rekker ut til takrennen. Mangelfull montering og for kort takstige kan medføre økt risiko for fallulykker ved tilkomst til pipeløp, samt at feiing og vedlikehold ikke kan utføres på en sikker måte. - Takkonstruksjon/loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen rundt pipeløpet. Det er ikke observert tegn til aktive lekkasjer. Fuktskjolder/skader rundt pipeløpet bør undersøkes nærmere for å avdekke årsak og omfang. Eventuelle skader må utbedres for å hindre videre fuktinntrengning og redusere risikoen for råte- og muggdannelse i takkonstruksjonen. - Yttervegger | Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. - Vinduer | Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Vinduer med isolerglassruter eldre enn 35 år har usikker funksjon og redusert levetid. Det bør påregnes at enkelte vinduer må skiftes ut for å unngå varmetap, redusert komfort og risiko for punktering eller fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Ytterdører | Pakningene på dørene er harde, noe som medfører fare for redusert tetthet. Dører og glass har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det vil derfor være økt risiko for punktering av glass og et større behov for vedlikehold i tiden fremover. Pakningene bør skiftes for å sikre god tetthet og forhindre varmetap og trekk. Det må påregnes økt behov for vedlikehold og mulig utskifting av dører og glass på sikt, da disse har nådd over halvparten av forventet levetid, noe som øker risikoen for punktering av glass og ytterligere forringelse. - Veranda | Det er noe værslitte overflater på gulv og på toppen av rekkverket. På gulvet på verandaen fra soverommet har enkelte spikere kommet opp. Overflater på gulv og rekkverk bør vedlikeholdes og behandles for å hindre videre forvitring og redusert levetid. Oppstikkende spikere på verandaen fra soverommet bør slås ned eller erstattes for å unngå risiko for personskade og ytterligere skade på terrassegulvet. - Pipe og ildsted | Det er avflasset maling på pipeløpet rundt ildstedet i stuen. Avflasset maling på pipeløpet bør utbedres for å hindre videre forringelse av overflaten og for å opprettholde et pent og beskyttet pipeløp. Dersom det ikke utbedres, kan det føre til ytterligere nedbrytning av overflaten og redusert levetid på pipeløpet. - Innvendige dører | Enkelte låskasser er slitt, og dørvrider henger noe. Låskasser og dørvridere bør utbedres eller skiftes ut for å sikre funksjonell og sikker bruk av dørene. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til redusert brukervennlighet og økt risiko for ytterligere slitasje eller skade på dørene. - Bad - overflater, vegger og himling | Det bemerkes at platene er montert uten bruk av mykfuge/silikon mellom nedre del av veggplate og sokkellist. Dette avviker fra anbefalte løsninger og monteringsveiledning. Det bør etableres mykfuge eller silikon mellom nedre del av veggplate og sokkellist for å hindre at vann trenger inn i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende fuging er økt risiko for fuktskader og oppfukting av underliggende materialer, noe som kan føre til råte eller mugg over tid. - Bad - overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Dersom rommet benyttes med bruksvann direkte på gulvet i dusjsonen, vil vannet kunne renne utover dusjsonen. Det er ikke økt lokalt fall rundt sluket. Det bemerkes noe uegnet plassering av sluket. Med dagens løsning har dette liten betydning, men dersom det velges å dusje rett på vegg uten bruk av dusjkabinett, vil ikke fallforholdet passe med nedslagsfeltet fra bruksvann. Det bør vurderes tiltak for å utbedre fallforholdene mot sluk, spesielt dersom rommet benyttes med bruksvann direkte på gulvet i dusjsonen. Konsekvensen av manglende eller utilstrekkelig fall er at vann kan renne utover dusjsonen og forårsake fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Dersom det skal dusjes rett på gulvet uten bruk av dusjkabinett, bør det etableres tilfredsstillende fall og plassering av sluk for å sikre god avrenning og unngå risiko for vannskader i konstruksjonen. - Bad - vanntett sjikt, membran og sluk | Baderomspanel er eldre enn 10 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen/tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales årlig visuell kontroll. Våtrommet anbefales å videre benyttes med dusjkabinett som da normalt ikke gir noe direkte vannpåvirkning på overflater. Dette reduserer risikoen for vannskader på tilstøtende konstruksjoner. - Kjøkken - overflater og innredning | Det er registrert slitasje på noen hengsler på enkelte dører. Slitte hengsler bør utbedres eller byttes for å sikre god funksjon og forhindre ytterligere skade på dører og innredning. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til at dører ikke lukkes ordentlig eller at hengslene ryker helt, noe som kan medføre behov for større reparasjoner. - Kjøkken - avtrekk | Over halvparten av forventet funksjonstid for ventilator/avtrekksvifte er passert. Dette medfører økt behov for vedlikehold eller utskifting i tiden fremover. Det er ikke behov for utbedringstiltak på befaringsdagen, men på grunn av alder bør det påregnes økt behov for vedlikehold eller utskifting av ventilator/avtrekksvifte i nær fremtid. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert funksjon eller driftsstans. - Toalettrom - sanitærutstyr | Over halve forventet brukstid er nådd for installasjonene. Det anbefales å vurdere utskifting eller jevnlig kontroll av sanitærutstyret, da over halve forventet brukstid er nådd. Konsekvensen av å ikke følge opp dette kan være økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer eller andre skader som følge av alder og slitasje. - Toalettrom - avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det bør vurderes å oppgradere ventilasjonen til mekanisk avtrekk for å sikre bedre luftutskifting og redusere risiko for fuktproblemer og dårlig inneklima. Naturlig ventilasjon kan være utilstrekkelig, spesielt i eldre bygg, noe som kan føre til opphopning av fukt og lukt. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. - Varmtvannsbereder | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger, er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Fuktsikringen bør overvåkes jevnlig, og det må påregnes behov for utskifting eller oppgradering på sikt da det er tegn til fukt i kjelleretasjen. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert funksjon, økt risiko for fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren på alle vegger, noe som gir mulighet for vannansamlinger i grunnen mot grunnmuren. Selger opplyser at boligfeltet generelt har utfordringer med mye grunnvann. Det bør etableres tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren for å lede vann bort fra bygningen. Manglende fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, noe som øker risikoen for fuktskader i konstruksjonen og dårligere innemiljø. Utfordringer med mye grunnvann i området forsterker behovet for tiltak. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre ABS-ledninger har økt risiko for sprekkdannelser, deformasjoner og lekkasjer, noe som kan gi redusert funksjon og driftsforstyrrelser. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Helse, miljø og sikkerhet - Radon, trapp og elektrisk anlegg | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Mer enn halvparten av forventet brukstid på innvendig installasjon er nådd. Det er ikke behov for utbedringstiltak på det elektriske anlegget i og med at det fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Det anbefales jevnlig kontroll av det elektriske anlegget av autorisert elektriker for å avdekke eventuelle feil eller slitasje, da eldre anlegg har økt risiko for plutselige skader og feil som kan medføre brannfare eller driftsstans. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Vedovn i stue, elektriske varmekabler på bad og panelovn på toalettrom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt Tingretten om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før overtagelse kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt. Det gjøres oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke nødvendigvis vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelsen. Kjøper må kunne regne med å fjerne eventuelle inventar/løsere fra boligen/boder/eiendommen som eventuelt står igjen på overtakelse. Ved tvangssalg er det ikke sikkert det foreligger komplette nøkkelsett, kjøper må selv fremskaffe og betale dette dersom det mangler.

Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 8 397,- - Eiendomsskatt: kr 3 329,- - Renovasjon: kr 5 271,- - Vann: kr 5 949,- - Feiing: kr 584,- Totalt: kr 23 530,- Årsprognose for 2026 er kr 16 689,-. Eiendommen har installert vannmåler. Siste registrerte målerstand var 209 m³ per 31.12.2025, med et stipulert forbruk for 2025 på 100 m³. Feiing og tilsyn faktureres separat av Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen IKS.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Utvendig fasade er oppmalt 2011: - Bad oppgradert med nye installasjoner ca. 2000: - Fornying av drenering rundt bygget

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med middels til lav fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller: - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet. Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.