Storelvdalsveien 1952

Eiendommen har bruksnavnet Smestua og ligger landlig til i naturskjønne omgivelser mellom Opphus og Evenstad i Stor-Elvdal kommune. Området kjennetegnes av spredt bebyggelse med en fin blanding av tradisjonelle landbrukseiendommer, boliger og fritidseiendommer. Tunet ligger lunt plassert i terrenget med skog og naturtomt i bakkant og et åpnere landskap mot dalføret, med flott utsyn mot de omkringliggende, skogkledde åsene. Like nedenfor renner Glomma, som setter et vakkert og levende preg på hele dalføret. For den tur- og friluftsinteresserte byr Stor-Elvdal på rike rekreasjonsmuligheter gjennom hele året. Med skogsterrenget tett innpå eiendommen er det flotte forhold for fotturer, sopp- og bærplukking samt jakt i nærområdet. Glomma er viden kjent for sitt gode harr- og ørretfiske, og felles fiskekort for Stor-Elvdal åpner for sportsfiske i over nitti kilometer med elvestrekninger samt et stort antall skogs- og fjellvann. Nordover i dalen finner man også det særpregede elveslettelandskapet ved Koppangsøyene. På vinterstid byr distriktet på fine skiløyper i marka, og på Koppang tilbyr Tekna aktivitetspark familievennlige skibakker og vinteraktiviteter. Nærmeste dagligvarehandel gjøres hos Nærbutikken Arnesen en kort kjøretur unna. For et mer omfattende servicetilbud, butikker, apotek og spisesteder ligger kommunesenteret Koppang rundt tjuefem minutters kjøretur nordover. På Koppang finner du også Koppang skole, Stor-Elvdal ungdomsskole og lokale barnehager, samt kulturhuset Storstua og idrettsanlegg. Kollektivtilbudet er godt tilrettelagt; bussholdeplassen Smedstua ligger i gangavstand kun en kort spasertur fra tunet, med bussrute langs dalføret. For togreisende er det en kort kjøretur til Opphus stasjon, hvor Rørosbanen har regelmessige avganger både sørover mot Hamar og Oslo og nordover mot Røros og Trondheim.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Hoveddelen av eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel, mens en mindre del langs Storelvdalsveien (Rv. 3) er omfattet av en reguleringsplan. Eiendommen omfattes også av detaljregulering Rv.3 Opphus nord - Søkkunda bru (plan-ID 20100100), ikrafttrådt 27.10.2010. Innenfor denne planen er delarealer regulert til: - 3 550 m² til landbruksformål (feltnavn Landbruk3) - 1 014 m² til landbruksformål (feltnavn Landbruk4) - 175 m² til kjøreveg (feltnavn Kjøreveg2) I henhold til reguleringsbestemmelsenes punkt 5 utføres støyskjermingstiltak i form av jordvoller på strekningen: Ny eiendomsgrense trekkes i toppen av jordvollen. Den siden som vender mot eiendommene eies og disponeres av grunneieren. Vollens form eller høyde må ikke endres slik at den ikke vil fungere etter sitt formål. Punkt 7.3 fastslår videre at framtidig vedlikehold på denne siden er grunneiers ansvar. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel Stor-Elvdal kommune 2003 - 2015 (plan-ID KPLAN01), ikrafttrådt 27.04.2005, med status «Vedtatt plan med utsatt rettsvirkning». I kommuneplanen er 69 229 m² avsatt til LNF-område (nåværende) og 1 359 m² er avsatt til vannareal for allment friluftsliv (nåværende). Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR-områder kan det være bygge- og deleforbud. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR-kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR-områder kan ikke skje uten dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. Våningshus (bygningsnr. 194483236), stabbur (bygningsnr. 194483201), låve (bygningsnr. 194483228) og stall (SEFRAK-ID 0430-0003-034) er registrert i SEFRAK-registeret. Dette kan få betydning for eventuell søknad om rivning, flytting eller endring av bygningen. SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg) er et register over eldre bygninger og andre kulturminner. Bygninger som er SEFRAK-registrert er ikke tillagt spesielle restriksjoner, men registreringen fungerer som et varsel om at det bør gjøres en lokal vurdering av verneverdien før kommunen eventuelt gir tillatelse til å rive, flytte eller endre bygningen. For bygninger som er eldre enn 1850, er det lovbestemt at en slik vurdering må gjøres før bygge- eller rivningssøknad blir godkjent. SEFRAK er først og fremst et generelt kulturhistorisk register som særlig har verdi som kildemateriale for lokal historie, men registeret brukes også av forvaltningen som et utgangspunkt for å finne verneverdige bygninger. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker nærmere informasjon om dette. Våningshus, låve og stabbur er registrert som meldepliktige etter kulturminneloven § 25, mens stallen er registrert som annet SEFRAK-bygg (ikke meldepliktig). Eiendommen berøres av følgende hensynssone i reguleringsplanen: - Hensynssone H710: Båndlegging for regulering etter pbl. (omfatter delarealer på 3 550 m² og 1 014 m² knyttet til Landbruk3 og Landbruk4) I henhold til reguleringsbestemmelsene er arealene regulert til midlertidig anleggsområde i anleggstiden for riksvegen. Bestemmelsene angir at arealene settes i stand etter bruk og tilbakeføres til landbruksformål senest ett år etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Eiendommen berøres av følgende hensynssone i reguleringsplanen: - Hensynssone H370: Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler), delareal på 117 m² I henhold til reguleringsbestemmelsene angir arealet sikkerhetssone langs høyspentlinjer. Tiltak i fareområdene skal godkjennes av linjeeier. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger markert med aktsomhetsområde (potensielt utløpsområde), det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger, markert med aktsomhetsområde for flom, det vil si potensiell risiko for flom. Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder. Etablerte sikringstiltak som for eksempel terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk og skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag, og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresonene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag. Se www.nve.no for mer informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med usikker aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På støyvarselkart (i henhold til retningslinje T-1442) er området der eiendommen ligger, markert med rød støysone for veg, det vil si beregnet støy over 65 dB (Lden > 65 dB) langs Storelvdalsveien. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering på egen tomt med gruset innkjøring og biloppstillingsplass.

Tomteareal er 70 588 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 70 587,5 m². Eiendommen har en nordøstvendt hellende tomt med etablerte flatpartier rundt våningshuset og øvrige bygninger på tunet. Området rundt bebyggelsen er opparbeidet med plen, spredt beplantning samt gruslagt innkjøring og gårdsplass. Øvrige deler av eiendommen består av naturtomt, skog med stedbunden vegetasjon og dyrket mark. Ifølge tilstandsrapporten fordeler arealet seg på ca. 5,8 daa dyrket mark, 49,2 daa produktiv skog, 12,8 daa annet markslag og 2,9 daa bebyggelse og veier. Eiendommen består av to teiger, hvor teig 2 ligger langs vannkanten mot Glomma i nordøst. Det hefter tinglyste veiretter over eiendommen til fordel for naboeiendommene gnr. 8 bnr. 14, bnr. 36 og bnr. 51, samt en tinglyst bruksrett til uthus for bnr. 51. Eiendommen har varierende grensenøyaktighet. Grensene mot nordøst og interne fradelte naboparseller er oppmålt med god nøyaktighet, mens de sørlige og vestlige yttergrensene er digitalisert fra eldre kartgrunnlag med lavere nøyaktighet. For teig 2 mot elven er grensen registrert med hjelpelinje vannkant. Oppgitt areal er beregnet og kan avvike ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Våningshuset er oppført i én etasje samt kjeller, og består av følgende rom: Vindfang, stue, kjøkken, to soverom, bad/vaskerom og bod/spiskammers. I tillegg er det en jordkjeller under deler av kjøkkenet med adkomst via luke i gulvet. Boligen har et takoverbygd inngangsparti, en overbygd svalgang på 12 m² med utgang fra stue og soverom, samt en utvendig sportsbod på 1 m² med adkomst fra svalgangen. I tillegg er det oppført låve med BRA-e på 139 m² (1. etasje på 93 m² med tre lagerrom og 2. etasje på 46 m² med lagerrom og adkomst via låvebru, samt 47 m² ikke-måleverdig areal med lav himlingshøyde), stabbur med BRA-e på 21 m² bestående av lagerrom, og uthus/vedskål med BRA-e på 16 m² bestående av lagerrom på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Eiendommen har et særpreget våningshus oppført i håndlaftet tømmer fra 1840, senere tilbygd i 1940 og 1995. Boligen er etablert over ett plan med en tradisjonell planløsning som inneholder stue, kjøkken, bad/vaskerom, ett soverom, et rom innredet som soverom, vindfang, gang og bod/spiskammers. Boligen har bevart sitt historiske tømmerpreg, men har et generelt oppgraderingsbehov. Vindfang og gang: Adkomsten skjer via et takoverbygd inngangsparti til vindfang og gang i tilbygget fra 1995. Rommene har panelte overflater og gir adkomst til bad/vaskerom, bod/spiskammers samt videre inn til kjøkken, stue og soverom i den opprinnelige laftedelen. Stue: Stuen ligger i den opprinnelige laftede delen fra 1840 og har malte tømmervegger. Rommet er utstyrt med en vedovn tilknyttet pipeløpet med metallplate mot gulv, samt en montert luft-til-luft varmepumpe. Fra stuen er det direkte utgang via en ytterdør i heltre til den overbygde svalgangen. Kjøkken: Kjøkkenet er plassert i den opprinnelige tømmerdelen med synlig laft på veggene og tregulv. Innredningen er utført i beiset og ubehandlet heltre med heltre benkeplate, benkebeslag i metall med utslagsvask og oppvaskkum, samt en utenpåliggende plate montert over benk ved vasken. Kjøkkenet har plass for frittstående hvitevarer. På kjøkkenet er det gulvluke med trappeadkomst ned til jordkjelleren under. Bad/vaskerom: Badet og vaskerommet ligger i tilbygget fra 1995 og har gulvbelegg med oppbrett samt laminerte plater på veggene. Rommet er innredet med gulvmontert toalett, vegghengt servant, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Rommet har en eldre Norema Evalet varmtvannsbereder, vegghengt stråleovn og naturlig avtrekk via klaffventil. Badet har et oppgraderingsbehov. Soverom: Soverommet ligger i den opprinnelige laftede delen fra 1840 med adkomst fra gangen. Rommet har panelte vegger, tregulv og heltre ytterdør med direkte utgang til svalgangen mot nordøst. Det er etablert dørforbindelse via en skyvedør i heltre inn til det tilstøtende rommet. Rom innredet som soverom: Rommet er oppført som et tilbygg mot sydøst fra 1940 i 8 tommer kantet håndlaftet tømmer, og har adkomst via skyvedør fra soverommet. Tilbygget med soverommet er ikke vist på godkjente tegninger. Svalgang: Langs fasaden mot nordøst strekker det seg en overbygd svalgang understøttet på tresøyler, med gulv av impregnerte terrassebord og tett rekkverk. Svalgangen har adkomst via ytterdører fra stuen og soverommet, samt adkomst til en utvendig sportsbod. Overflater: Gulv: Malt furu heltregulv og vinylbelegg. Vegger: Malt tømmer, malt panel, ubehandlet panel og slette plater. Himling: Ubehandlet panel og himlingsplater. Lagring: Lagringsmuligheter på eiendommen omfatter en innvendig bod/spiskammers i våningshuset, en utvendig sportsbod på 1 m² med adkomst fra svalgangen, samt en jordkjeller på 5 m² med adkomst via gulvluke på kjøkkenet. Ute på tunet finnes en frittstående låve over to etasjer på 139 m² med tre lagerrom i første etasje og kjørebane/lagerrom i andre etasje med adkomst via låvebru og innlagt strøm. Videre er det et frittstående laftet stabbur på 21 m² på pilarer, samt et frittstående uthus/vedskål på 16 m² i bindingsverk med jordgulv. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på tak. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. Selger har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 13.10.2026. Bygning: Gammelt våningshus i en etasje med jordkjeller under deler av kjøkken. Opprinnelig laftet del fra ca 1840. Tilbygg med soverom mot syd-øst fra ca 1940. Tilbygg mot nord-vest med inngangsparti, bad/vaskerom og bod/spiskammers fra ca 1995. Opprinnelig del av bolig, og tilbygg mot syd-øst, utført med yttervegger i kantet håndlaftet laftetømmer. Ca 8" laftetømmer. Konstruksjoner fra byggeåret fra ca 1840 og for tilbygg ca 1940. Mot nordvest tilbygg fra ca 1995 oppført med bindingsverk og utvendig liggende kledning, opplyst at vegger er isolert med 100 mm mineralull. Stående kledning ved gavlspisser. Liggende kledning montert utenfor laftetømmer mot sydvest, og sydøst. Fasader uten etablert lufting bak kledningsbord. Siste utvendige overflatebehandling for ca 30 år siden. Etasjeskillere mot kjeller / krypkjeller med trebjelkelag, ukjent vedr isolering. Enkelt kjellerrom tilgjengelig via luke på kjøkkengulv. Rom med jordgulv, vegger av tørrmur / naturstein. Himling med panel/bordkledning. Enkelte veggventiler. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig grunnet konstruksjoner i naturstein. Krypkjeller under hele bygningen, unntatt en mindre jordkjeller ved kjøkken. Kryperom uten inspeksjonsmulighet. Enkelte ventiler. Krypkjellere vurderes på generelt grunnlag med risiko for fukt- og råteskader forbundet med rom under terreng. Byggegrunnen fremstår bestående av breelvavsetninger med høy sandsortering. Ukjent vedr evt såler under grunnmurer og vedr frostsikring av fundamenter. Grunnmur ved tilbygg mot nord-vest fremstår å være oppført med Lecablokk, utvendig grunnmurer med pussbehandling over terreng. Ved opprinnelig del av bolig og tilbygg mot syd-øst fremstår grunnmurer å være utført med i sparesteinsbetong. Utvendige grunnmurer med pussbehandling over terreng. Begrenset besiktigelse grunnet utilgjengelige krypkjellere, terrasser, trapper, vegetasjon og vintermatter etc som tildekker grunnmurer. Fundamenter var tildekket med jordmasser og kunne ikke besiktiges. Tak: Taket er vurdert fra bakkenivå. Saltakskonstruksjon tekket med profilerte stålplater og bølgeblikk. Tekking fremstår å ha blandet, eldre alder. Opplyst ved egenerklæring at det det ble utført noe reparasjonsarbeid på tak for ca 30 år siden. Undertak fremstår som utført med bordtak av blandet alder. Yttertak fremstår å være utført uten sekundærtekking. Malte vindskier. Isbord med metallbeslag. Saltakskonstruksjon med kaldtloft, uklassifisert skurlast. Sperretak understøttet av langsgående bjelker på stolper over loftsbjelkelaget. Himling fremstår som isolert med sagflis, uten påvist dampsperre. Loftsrom med ventilering langs rafter / gesimser og generelle utettheter. Kaldloft over tilbygg med inngangsparti mot nordvest er ikke besiktiget. Renner og nedløp i metall, renner/nedløp av blandet alder. Nedløpsrør med utkast til terreng. Takflater uten snøfangere. Montert stigetrinn til pipe som er i bruk. (Pipe uten stigetrinn er forblendet og ikke i bruk). Fotbeslåtte piper over tak, montert regnskjerming. Isbord med metallbeslag. Pipe/Ildsted: 2 stk eldre innvendige ett-løps teglpiper. Fotbeslåtte piper over tak, montert regnskjerming. Opplyst at syd-østre pipeløp er forblendet og ikke i bruk. Ingen brannsteder tilkoblet pipeløpet. Syd-østre pipeløp er ikke tilstandsvurdert da det er opplyst at pipeløp er forblendet. Ukjent hvilke tiltak som evt. er nødvendig for å ta i bruk pipeløp. Nord-vestre pipeløp med synlige pipevanger og brannmurer pusset og malt. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Sotluke på kjøkken, brannsikring på gulv under sotluke. Tilknyttet vedovn i stue 1.etasje, brannsikring mot gulv med metallplate. Toppmontert røykrør med feieluke. Vinduer: Hovedsakelig 2- og 3-fags koblede vinduer med enkelt glass i ytterste ramme og varevindu med enkelt glass ved innerste ramme, sidehengslet utadslående. Kitting ved ytterste ramme. Vinduer med 1+1 glass. Ukjent alder på vinduer, basert på informasjon fra eier at de kan være fra ca 1960. Nyere vindu ved bad- / vaskerom. Dører: Utvendige dører: Malt ytterdør med glassfelt. Enkel heltredør fra 1 soverom og stue ut til takoverbygd svalgang. Eldre dører. Innvendige dører: Innerdører med heltre dørblad, dører fra byggeår. Finerte dører ved bod / spiskammers og bad, dører av eldre ukjent alder. Trapper/adkomst: Utvendige trapper: Tretrapper til inngangsparti og til svalgang. Trappevanger på terreng. Trapp med rekkverk ved ytterdør. Trapp med håndløper på vegg ved svalgang. Innvendige trapper: Innvendig kjellertrapp under gulvlem på kjøkken. Enkel plassbygget tretrapp uten rekkverk/handløper. Trappevanger plassert mot kjellergulv uten fuktsikring mot betong, utsatt for fuktopptrekk/råte ved vanger. Trapp uten forbindelse til etablerte boligrom. Balkong/terrasse: Overbygd svalgang mot nordøst, ukjent årstall for utførelsen. Understøttet på runde tresøyler, tresøyler fremstår å være fundamentert på stein i terreng. Gulv med impregnerte terrassebord, malt/beiset tett rekkverk. Malte tresøyler under overbygg, overbygg tekket med metallplater. Renne og nedløp i metall. VVS-installasjoner: Inntak med PE. Stoppekran ved hydropress plassert på rom i kjeller. Vannførende rørinstallasjoner all hovedsak med Cu-rør og åpne koblinger. Enkelte PEX rør og PE rør. Armaturer og røropplegg av blandet alder. Synlige avløpsrør med PVC eller soil. Bunnledninger fremstår som utført med sementrør eller soil av ukjent alder. Eldre bereder (Norema Evalet) plassert på bad/toalettrom. Vannførende tilkoblinger med kobberrør. Fast elektrisk tilkobling med sikkerhetsbryter/vender på vegg. Ikke rørført overløp til sluk. Hydropressanlegg med vannpumpe og trykktank montert i krypkjeller/underetasje, bestående av Biltema automatisk jetpumpe (modell PA 1301 / art. 17-682, 1300 W) montert på liggende blå trykktank. Anlegg av ukjent alder. Anlegget er utstyrt med manometer, kuleventiler og tilkoblet tre separate partikkelfiltre for rensing. Opplyst nyere rørinstallasjoner er utført av autorisert rørlegger fra Rena. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon ved kjøkken. For øvrig naturlig ventilasjon. Ventilator over komfyrplass, ventilator fremstår som utført med avkast til kaldtloft. Bad med ventilasjon via veggventil / klaffventil, tilluft via åpen dør. Tekniske detaljer: Montert luft/luft varmepumpe i stue / spisestue 1.etasje, varmepumpe fra 2013. Opplyst ved egenerklæring at varmepumpe har hatt service årlig. Frittstående enebolig med 1.etasje og enkelt kjellerrom som en branncelle. Røykvarsler påvist. Brannslukningsapparat i 1.etasje. Låve: Frittstående låve - Byggeår ca 1899 (Sefrak registrert, ingen informasjon om vern). Låve fundamentert med punktfundamenter av trepilarer / staurer ført ned på terreng / stein. Enkelte pilarer av stablede treklosser, trepilarer / staurer og stabbesteiner. Syd-vestre del av låve fremstår å være delvis fundamentert på tørrstablet stein på terreng. Yttervegger fremstår å være utført med stolpeverk / skjelterverk, takverk av sperrekonstruksjon / sperrebind med stolpeavstiving. Utvendig kledd med liggende og stående kledning. Saltakskonstruksjon med bordtak, tekket med bølgeblikk. Yttertak uten renner og nedløp mot nord-vest, renner og nedløp montert mot syd-øst. Ved 1.etasje 2 rom delvis innredet. Vegger ved innredet del med plater og / eller trepanel på vegger og i himling. Innredede rom fremstår å være isolerte. Øvrige deler av låve som uinnredet med åpne konstruksjoner ved vegger og himling / takverk. Ved 1.etasje 3 vinduer og labankdør. Adkomst 2.etasje via låvebru og labankdører. Opplyst at låvebru er ca 10 år gammel (2016). Bygget har innlagt strøm. Stabbur: Frittstående stabbur i en etasje. Bygning av ukjent alder (Sefrak registrert med rød trekant indikerer byggeår før 1850). Veggkonstruksjoner med tømmerlaft, fundamentert med pilarer av tørrstablet stein og / eller betongstein / plinter. Enkelte pilarer av staur / trepilarer. Ukjent vedrørende fundamentering under pilarer. Trapp ved ytterdør av treverk. Ytterdør i treverk. Lite vindu i hver langvegg. Innvendig gulv med trebord. Saltak tekket med bølgeblikk. Takrenner og nedløp montert ved takflate mot syd-vest. Takflate mot nord-øst uten renner og nedløp. Uthus / vedskål: Enkelt uthus / vedskål (byggeår 1940 basert på opplysninger fra eier). Fundamentert på pilarpunkter. Jordgulv. Yttervegger i bindingsverk, bindingsverk med utvendig stående kledning. Enkel labankdør. Pulttak tekket med bølgeblikksplater, uten renner/nedløp. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Sikringsskap plassert på syd-østre gavl / soverom. Skap med inntaksikringer i porselen. Sikringsskap med digital måler og porselensikringer. Enkelte automatsikringer. Merkede kurser. 3-fase 230V anlegg med 40A hovedsikringer. I hovedsak med åpent ledningsnett av blandet alder. Ujordede kontakter. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Fremlagt dokumentasjon med samsvarserklæringer for elektriske arbeider utført av Berg og Sandbo, Koppang. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er påvist store nedbøyninger eller skjevheter som kan skyldes svikt i konstruksjonen. Det er påvist høydeavvik med opptil 55 mm ved stue, og 30 mm ved begge soverom. Krypkjeller under bjelkelag er ikke tilgjengelig for inspeksjon. Tilstand på bjelkelag og underliggende bæresystem er ukjent. Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm ved kjøkken. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm ved stue og 2 soverom. Det anbefales å få konstruksjonen undersøkt nærmere av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør for å avklare årsak, omfang og behov for utbedring. Eventuelle skader eller svikt bør utbedres så raskt som mulig for å forhindre videre utvikling. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. - Bad/vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet har betydelig overskredet forventet levetid for våtrom (ca. 30– 40 år). Ifølge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år, avhengig av bruk. Det er utett rørgjennomføring ved gulv for avløp til servant og vaskemaskin. Vindu er plassert i dusjsone/definert våtsone. Ventilasjonen er mangelfull, og rommet mangler tilluft og tilfredsstillende avtrekk. Eventuell tilluft skjer kun ved åpen dør. Sluk under dusjkabinett er ikke tilgjengelig for renhold og vedlikehold. Gulvet har betydelig motfall mot dør/gang – vekk fra sluk. Det er målt 15–20 mm motfall vekk fra sluk. Muselort er påvist under dusjkabinett. Det er svikt i gulv ved fot til varmtvannsbereder. Baderommet er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Baderommet bør totalrenoveres for å oppnå tilfredsstillende tetthet, funksjon og sikkerhet i henhold til dagens krav til våtrom. Manglende dokumentasjon på utførelsen medfører usikkerhet om kvaliteten på arbeidet, noe som øker risikoen for skjulte feil, fuktskader og fremtidige kostnader. Utett rørgjennomføring, feil fall på gulv, utilstrekkelig ventilasjon, utilgjengelig sluk og svikt i gulv utgjør en betydelig risiko for vannskader, sopp- og råteutvikling samt redusert inneklima. Vindu i våtsone øker risikoen for fuktskader i vinduskonstruksjonen. Muselort under dusjkabinett indikerer mulig skadedyrproblem, som bør undersøkes og utbedres for å unngå helserisiko og ytterligere skader. Videre bruk av badet anbefales ikke uten utbedring, da det er betydelig risiko for skade på bygningsdeler og helse. - Kjøkken - Avtrekk | Løsningen for avtrekk vurderes som ikke tilfredsstillende på grunn av plasseringen, ventilatorens alder og utførelsen av avkast til kaldtloft. Det anbefales å etablere direkte avkast til det fri for ventilatoren, da dagens løsning med avkast til kaldtloft ikke er tilfredsstillende og kan medføre fuktskader og redusert luftkvalitet. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for kondens, muggdannelse og skader på konstruksjonen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen og undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Tekking med en del avflassing, noe irr / rust, og generelt høy slitasje. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og utføre vedlikehold eller delvis utbedring for å forlenge levetiden. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Taket og undertaket har passert mer enn halvparten av forventet brukstid, og det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig. Ved tegn til lekkasje eller skader bør taktekking og undertak vurderes nærmere av fagperson, og eventuelt skiftes ut for å unngå fukt- og råteskader i underliggende konstruksjoner. Begrenset inspeksjon fra bakkenivå gir økt risiko for at skjulte skader ikke oppdages. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser og eventuelt utbedringer av taktekkingen for å utbedre avflassing, rust og høy slitasje. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Renner og nedløp har generelt behov for vedlikehold. Enkelte takrenner har deformasjoner, og noen nedløpsrør viser tegn til frostspreng. Deler av takrennene mangler overliggere, eller overliggerne er deformert. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Fleksible rør anbefales montert for vekkleding av takvann fra grunnmurer. Beslag, renner og nedløp bør vurderes for utskifting, da de har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer, fuktskader og følgeskader på bygningens konstruksjon. Renner og nedløp bør vedlikeholdes og eventuelt utbedres for å hindre lekkasjer og vannskader på bygningen. Deformerte takrenner og nedløpsrør med tegn til frostspreng bør skiftes ut for å sikre god vannavledning. Manglende eller deformerte overliggere må ettermonteres eller rettes opp for å opprettholde funksjon og levetid. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for vanninntrenging, fuktskader og forringelse av byggets konstruksjoner. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Museekskrementer og vepsebol observert på loft. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne og uten dampsperre. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Kaldloft over tilbygg med inngangsparti mot nordvest er ikke besiktiget. Takkonstruksjonen har enkelte deformasjoner som er synlige ved møne og takfot. Bygget er omtrent 185 år gammelt. Med hensyn til alder og byggeteknikk vurderes omfanget av deformasjonene til ikke å ha vesentlig innvirkning på bæreevnen eller tilsvarende forhold. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Det bør iverksettes tiltak for å fjerne museekskrementer og vepsebol, samt tette eventuelle åpninger for å hindre videre inntrenging av skadedyr. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skader på konstruksjonen, luktproblemer og potensiell helserisiko for beboere. Det bør vurderes å etterisolere loftet og etablere dampsperre for å redusere varmetap og hindre fuktvandring fra underliggende rom. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for varmetap, kondens og fuktskader i takkonstruksjonen, samt redusert energieffektivitet. Kaldloft over tilbygg med inngangsparti mot nordvest bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuell skade eller mangler, da manglende inspeksjon medfører usikkerhet om tilstand og økt risiko for skjulte feil eller fuktskader. Det anbefales å følge med på utviklingen av deformasjonene, og vurdere ytterligere undersøkelser dersom det oppstår endringer eller forverring. Konsekvensen av å ikke følge opp kan være økt risiko for fremtidige skader eller svekkelse av konstruksjonen dersom deformasjonene utvikler seg. - Yttervegger | Det er påvist spredte råteskader i lafteknuter og svillstokk. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Yttervegg ved sydvestre fasade var tildekket med vintermatter ved nedre del av vegg i forkant av den kommende vinteren. Dette begrenset besiktigelsen. Tilstand på vegger og kledning ved nedre del er ukjent. Kledningsbord med preg av elde/slitasje. Noe oppsprekking og lokal slitasje. Kledning og hjørnekasser ligger stedvis nært terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Råteskadet tømmer bør skiftes ut. Råteskadet tømmer i lafteknuter og svillstokk bør skiftes ut for å hindre videre råteutvikling og skade på bærende konstruksjon. Dersom råteskadene ikke utbedres, kan dette føre til svekket bæreevne og økt risiko for omfattende reparasjoner i fremtiden. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Det anbefales å fjerne tildekking og foreta en grundig kontroll av vegg og kledning ved nedre del av sydvestre fasade for å avdekke eventuelle skader eller behov for utbedring. Konsekvensen av manglende inspeksjon er økt risiko for skjulte skader, som råte eller fuktskader, som kan utvikle seg videre og medføre kostbare reparasjoner dersom de ikke oppdages og utbedres i tide. Kledningsbord med preg av elde og slitasje bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader og råte i underliggende konstruksjon. Oppsprekking og lokal slitasje kan føre til at vann trenger inn, noe som kan gi skader på veggkonstruksjonen over tid. Kledning og hjørnekasser som ligger nært terrengnivå bør utbedres eller beskyttes for å redusere risikoen for fuktskader og råte. Manglende tiltak kan føre til redusert levetid på kledning og konstruksjon, samt økte vedlikeholdskostnader. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer har overskredet forventet brukstid og det må påregnes økt behov for vedlikehold, samt at enkelte vinduer kan måtte skiftes ut på sikt. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for trekk, varmetap, fuktskader og redusert funksjon. - Ytterdører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Forventet brukstid vurderes å være oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Dører med preg av elde/slitasje. Utetthet mellom dørblad og karm kan føre til trekk, varmetap og risiko for fuktinntrenging. Det anbefales å justere, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Dørene har overskredet forventet brukstid og bør vurderes for utskifting for å unngå økt varmetap, redusert funksjon og risiko for fuktskader som følge av punkterte glass eller utette dørblad. Dørene bør vedlikeholdes eller eventuelt skiftes ut for å sikre god funksjon og tetthet. Konsekvensen av slitasje og elde er redusert isolasjonsevne, økt varmetap og risiko for trekk, samt at dørene kan bli vanskeligere å åpne og lukke over tid. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist noe nedbøyning. Tresøylene under terrassen er fundamentert direkte på stein i terreng og er utsatt for fuktskader. Det er registrert noe avflassing, oppsprekking og slitasje. Råte ble ikke påvist ved befaring, men det er økt risiko for råteskader på grunn av fundamenteringen og eksponeringen mot fukt. Terrassen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering av fundamenter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Nedbøyning eller svak konstruksjon kan tyde på redusert bæreevne og risiko for videre deformasjon eller svikt. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og utbedre eller forsterke konstruksjonen for å sikre trygg bruk. Det bør etableres kapillærbrytende sjikt mellom tresøylene og underlaget for å redusere risikoen for fuktopptak og råteskader. Overflatebehandling og vedlikehold av tresøylene anbefales for å beskytte mot videre slitasje og oppsprekking. Konsekvensen av manglende tiltak er økt fare for råteskader og redusert levetid på konstruksjonen. Det bør etableres tilstrekkelig frostisolering av fundamentene for å redusere risikoen for telehiv. Konsekvensen av mangelfull frostisolering er at terrassen kan få setningsskader eller bevegelser, noe som kan føre til skjevheter og redusert levetid på konstruksjonen. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Overflater - gulv | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Overflater pipevanger/brannmurer med enkelte riss. Teglsteinspipe over tak fremstår som skiftet til Lecapipe. Løsning med elementpipe påskjøtet teglpipe ved utbedringer er ikke tillatt etter dagens regelverk grunnet fare for avleiringer og sotbrann. Overflatene på pipevanger og brannmurer med riss bør utbedres for å hindre videre oppsprekking og redusere risiko for at riss utvikler seg til større skader, som kan påvirke brannsikkerheten. Løsningen med påskjøting av elementpipe på teglpipe må utbedres slik at den tilfredsstiller gjeldende forskrifter, for å unngå økt risiko for avleiringer og sotbrann. Det anbefales at arbeidet vurderes og utbedres av kvalifisert fagperson. - Krypkjeller | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Skyvedør mellom soverom i heltre er fastkilt og lar seg ikke åpne eller lukke. Står i åpen stilling. Forventet brukstid for dørene er vesentlig oppbrukt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Enkelte dører må justeres. Skyvedøren bør utbedres slik at den kan åpnes og lukkes som tiltenkt, for å sikre normal bruk og funksjon av rommet. Dersom døren forblir fastkilt, kan det medføre redusert tilgjengelighet og brukervennlighet, samt økt slitasje på dør og beslag. Dørene bør vurderes for utskifting, da forventet brukstid er vesentlig overskredet. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, økt slitasje og risiko for at dørene ikke fungerer som tiltenkt. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Eier opplyser at det er/har vært registrert skadedyr ved kjøkken. Muselort påvist under dusjkabinett. Det er påvist inntrekksveier for gnagere. Bygget er fra før 1850 - det er ikke sikret mot gnagere. Stort omfang av vepsebol påvist ved kaldtloft. Opplysninger om skadedyr kan indikere risiko for skader på konstruksjonen og hygieniske utfordringer. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. Inntrekksveier for gnagere gir økt risiko for skadedyr i konstruksjonen, med fare for skader og hygieniske problemer. Vepsebolene bør fjernes av skadedyrfirma for å redusere risiko for stikk og allergiske reaksjoner, samt for å hindre videre spredning og skade på konstruksjonen. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredning av blandet alder og utførelse. Kjøkken med umoderne løsninger og varierende grad av slitasje. Kjøkkeninnredningen bør vurderes oppgradert eller skiftet ut for å sikre funksjonalitet og tilfredsstillende bruk. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for ytterligere slitasje, redusert brukervennlighet og lavere standard sammenlignet med dagens krav. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør gjennomføres kontroll og eventuell utbedring av Cu-installasjoner med irring for å hindre videre korrosjon og lekkasjer. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert levetid på rørene og økt risiko for vannskader. Det bør monteres lekkasjevakt på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader ved eventuelle lekkasjer. Manglende lekkasjevakt øker faren for uoppdagede lekkasjer og påfølgende skader på bygningskonstruksjoner og inventar. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsrør er gamle og har derfor usikker fremtidig funksjon. Normal forventet levetid på støpejernsrør eller sementrør er ca 40 år. Mangelfull lufting kan føre til dårlig avrenning, luktproblemer og risiko for undertrykk i avløpssystemet. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Manglende stakemulighet kan gjøre det vanskelig å rense og vedlikeholde avløpsanlegget, med økt risiko for tilstopping og driftsproblemer. Det anbefales å etablere tilfredsstillende stakemuligheter for å sikre enkel tilgang for rensing og vedlikehold. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. - Varmesentral | Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Varmepumpen nærmer seg forventet levetid og kan få redusert funksjon eller havari. Det anbefales å følge med på ytelsen og vurdere utskifting ved tegn til svikt, for å unngå driftsstans og redusert oppvarmingseffekt. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken står ikke tilstrekkelig stabilt eller riktig understøttet. Fot under varmtvannsbereder har delvis sunket gjennom gulv, men ikke brutt belegg. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å sikre korrekt og stabil understøttelse av varmtvannstanken i henhold til gjeldende krav. Det må gjøres tiltak på understøttelsen av tanken. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Noe begrenset besiktigelse grunnet utilgjengelige krypkjellere, terrasser, trapper, vegetasjon og vintermatter etc som tildekker grunnmurer. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det anbefales å gjennomføre ytterligere undersøkelser av grunnmurer og dreneringsforhold når tildekking og hindringer er fjernet, for å avdekke eventuelle skjulte avvik. Konsekvensen av utilstrekkelig fuktsikring og manglende drenering kan være økt risiko for fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Setninger kan bety at grunnen under bygget beveger seg eller synker ujevnt og gir risiko for videre skjevheter og skadeutvikling. Det anbefales å følge med på utviklingen og få vurdert årsak og omfang dersom sprekkene øker. Grunnmurer og fundamenter som er tildekket eller utilgjengelige bør gjøres tilgjengelige for nærmere undersøkelse, for å avdekke eventuelle skader eller mangler som ikke er synlige ved dagens besiktigelse. Konsekvensen av utilgjengelige konstruksjoner er økt risiko for skjulte feil, skader eller fuktproblematikk som kan utvikle seg over tid uten å bli oppdaget. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Opplyst ved NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet at eiendommen ligger i aktsomhetsområde med marin leire og flom (NVE Atlas / naturbasekart fra Miljødirektoratet). Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Opplyst ved NVE sine kartsider at deler av eiendommen (skog) ligger i aktsomhetsområde med fare for jord-/flomskred (NVE Atlas). Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Siden eiendommen ligger i et aktsomhetsområde for marin leire og flom, bør det vurderes å innhente en geoteknisk vurdering og eventuelt en flomfareutredning for å avklare risiko for setningsskader og oversvømmelse. Det bør gjennomføres en nærmere vurdering av skredfaren på eiendommen, for eksempel ved å innhente en geoteknisk rapport. Konsekvensen av å ikke utrede dette nærmere er økt risiko for skade på bygning og eiendom ved eventuelle jord- eller flomskred. Dersom det planlegges utbygging eller vesentlige terrengendringer, kan det bli krav om ytterligere dokumentasjon eller tiltak for å sikre mot skred. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon. Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Avløpsledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon. Evt spredegrøfter eller infiltrasjon fremstår å være av eldre årgang. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Usikker vannledningstype gir økt risiko for uforutsette feil, lekkasjer eller redusert levetid, og gjør det vanskelig å planlegge drift, vedlikehold og utskifting. Ytterligere undersøkelser anbefales. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om vannkvaliteten, med mulig risiko for helseskadelige forhold. Det anbefales å gjennomføre analyse av brønnvannet for å avklare kvalitet og behov for eventuelle tiltak. Usikker avløpsledningstype gir økt risiko for uforutsette feil, lekkasjer eller redusert levetid, og gjør det vanskelig å planlegge drift, vedlikehold og utskifting. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. - Septiktank | Septiktanken er av ukjent type og det er derfor vanskelig å vurdere fremtidig funksjon. Slamavskiller har en normal levetid på 25-50 år avhengig av materiale og vedlikehold. Ukjent type septiktank gir usikkerhet om tilstand, levetid og funksjon, med risiko for fremtidig svikt eller forurensning. Det anbefales å kartlegge type og tilstand, for eksempel ved nærmere undersøkelser eller fagkyndig vurdering, og vurdere oppgradering ved behov. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Konsekvensen av manglende kontroll og ukjent overløp er økt risiko for forurensning, funksjonssvikt og kostbare utbedringer. Alder på anlegget tilsier at skader eller svikt kan oppstå plutselig. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Rom under terreng | For rom under terreng er hulltaking ofte en forutsatt og viktig del av undersøkelsen. Hulltaking er likevel ikke foretatt da dette er unødvendig eller ikke praktisk mulig. - Bad/vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Avstand mellom rekkverkspiler > 10 cm er ikke iht dagens forskrift. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp ved svalgang. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Stort omfang av vepsebol påvist ved kaldtloft. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Opplyst ved NVE sine kartsider at deler av eiendommen (skog) ligger i aktsomhetsområde med fare for jord-/flomskred (NVE Atlas). Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Åpninger i rekkverket kan medføre fare for at personer, særlig barn, kan falle gjennom eller komme i klem. Forholdet innebærer risiko for alvorlig personskade ved fall fra høyde. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk til dagens forskriftskrav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. Vepsebolene bør fjernes av skadedyrfirma for å redusere risiko for stikk og allergiske reaksjoner, samt for å hindre videre spredning og skade på konstruksjonen. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør gjennomføres en nærmere vurdering av skredfaren på eiendommen, for eksempel ved å innhente en geoteknisk rapport. Konsekvensen av å ikke utrede dette nærmere er økt risiko for skade på bygning og eiendom ved eventuelle jord- eller flomskred. Dersom det planlegges utbygging eller vesentlige terrengendringer, kan det bli krav om ytterligere dokumentasjon eller tiltak for å sikre mot skred. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Luft-til-luft-varmepumpe i stue/spisestue, vedovn i stue og vegghengt stråleovn på bad/vaskerom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Selger har ikke bodd i boligen de siste 12 månedene, og det foreligger derfor ingen historikk over strømforbruket.

Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Eiendommen har tilgang på vann fra privat vannkilde som er egen brønn på eiendommen eller i området, opplyst delt med én nabo mot syd-øst. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Eiendommen er tilknyttet egen septiktank. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale. Årlig avtalekostnad kr 2 470,-.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen. Traktoren og diverse ting som står i carporten medfølger ikke i salget.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing og avløpsavgifter (slamtømming). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 5 271,- - Slam: kr 2 729,- - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 1 061,- Totalt: kr 9 645,- Årsprognose for 2026 er kr 10 568,-.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2016: - Ny låvebru på låve 2013: - Montert luft-til-luft-varmepumpe i stue og spisestue Ukjent årstall: - Elektriske arbeider utført av Berg og Sandbo - Nye rørinstallasjoner - Skiftet teglsteinspipe over tak til Lecapipe Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: Ukjent årstall: - Montert ny ovn - Lagt varmekabler i vannrør fra vannkum - Oppført gapahuk til traktor

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuell boplikt, samt andre krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.