Anton Nilsens veg 36

Eiendommen ligger i et etablert og rolig boligstrøk på Råholtmoen på Råholt i Eidsvoll kommune. Nabolaget kjennetegnes av frittliggende eneboliger og rolige internveier, noe som skaper trygge og oversiktlige oppvekstkår for barn. Beliggenheten er familievennlig med gangavstand til flere barnehager i nærområdet, herunder Råholtbråtan barnehage, Råholt naturbarnehage og Ladderud barnehage. For barna i skolealder ligger Råholt barneskole en spasertur unna, mens Råholt ungdomsskole og videregående skoler nås etter en kort kjøretur eller med skolebuss. Dagliglivets gjøremål løses enkelt med et variert utvalg av handels- og servicetilbud i nærområdet. Dagligvarene handles greit på Kiwi Dal eller Kiwi Råholt, begge en kort kjøretur unna. Sentralt på Råholt ligger AMFI Eidsvoll med et bredt spekter av forretninger, apotek, kaféer og servicetilbud under ett tak. For fritidsaktiviteter er det en kort kjøretur til Råholt Bad med gode svømme- og velværefasiliteter, aktivitetshall ved skolen og treningssentre. I tillegg byr de nærliggende turområdene på fine skogsstier og rekreasjonsmuligheter året rundt. Området har en praktisk plassering for pendlere med både buss, tog og hovedveinett lett tilgjengelig. Sandhølet bussholdeplass ligger en kort gåtur unna eiendommen og betjenes av linje 430 og 432. Togstasjonen på Dal ligger en kort kjøretur unna og tilbyr gode forbindelser mot Lillestrøm og Oslo S. Med bil har du rask adkomst ut på E6, og kjøreturen til Oslo lufthavn Gardermoen tar rundt et kvarter. Beliggenheten gir dermed en fin balanse mellom rolige omgivelser og en effektiv reisevei i hverdagen.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

SKOLER OG BARNEHAGER Området rundt Anton Nilsens veg 36 gir gode oppvekstvilkår med et variert tilbud av både skoler og barnehager i nærområdet. For de yngste barna i barneskolealder (1.–7. trinn) er Råholt skole nærmest, med en avstand på ca. 1 km og omtrent 11 minutters gåtid. Bønsmoen skole (1.–7. trinn) ligger også godt tilgjengelig, cirka 1,8 km fra boligen, noe som tilsvarer en gåtur på rundt 20 minutter. Når barna blir eldre, er det kort vei til Råholt ungdomsskole (8.–10. trinn), som ligger omtrent 3 km unna med en kjøretid på ca. 6 minutter. For videregående utdanning finner man Eidsvoll videregående skole cirka 12,7 km unna (omtrent 19 minutters kjøretid), i tillegg til Hoppensprett videregående skole på Jessheim, som nås på rundt 16 minutter med bil. Barnehagedekningen i området er også svært god. Nærmest ligger Råholtbråtan barnehage (0–5 år), kun 0,5 km fra eiendommen, som tilsvarer omtrent 6 minutters gange. Både Råholt naturbarnehage (1–5 år) og Ladderud barnehage (1–5 år) ligger også i kort gangavstand, cirka 0,7 km unna boligen (omtrent 8 minutters gange).

Fra eiendommen i Anton Nilsens veg 36 er det et godt og tilgjengelig kollektivtilbud. Nærmeste bussholdeplass er Sandhølet, som ligger kun 300 meter unna (cirka 4 minutters gange), hvor linje 430 og 432 betjener området. For togreiser er Dal stasjon nærmest, beliggende omtrent 3 km unna (ca. 6 minutters kjøring) med avganger via linje R13. I tillegg ligger Eidsvoll Verk stasjon ca. 3,6 km unna, noe som tilsvarer rundt 7 minutters kjøring (eller en gåtur på ca. 30 minutter). Fra Eidsvoll Verk stasjon er Oslo Lufthavn Gardermoen kun ett togstopp unna, eller cirka 15 minutters kjøring med bil.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel for 2021-2031 (plan-ID 0237202001), ikrafttrådt 13.04.2021. Arealbruken er i planen avsatt til boligbebyggelse, nåværende. I kommuneplanen er 996 m² avsatt til boligbebyggelse, nåværende. Det er ingen reguleringsplaner under arbeid innenfor 100 meter fra eiendommen. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i garasje med to garasjeporter, samt på steinbelagt gårdsplass på egen tomt.

Tomteareal er 996 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 996,3 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomten er relativt flat og opparbeidet med plen, beplantning og steinbelagt gårdsplass.

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, gang, kjøkken, stue, tre soverom, bad og toalettrom. Kjeller: Vaskerom og tre uinnredede kjellerrom. Fra stuen er det utgang til en terrasse på 28 m². Ved inngangspartiet er det en overbygget terrasse på 4 m². I tillegg er det oppført en garasje med bod på 52 m² på eiendommen. Det foreligger ikke rammetillatelse, igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for garasjen registrert i matrikkelen. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Frittliggende enebolig over to plan, opprinnelig oppført rundt 1960 og senere påbygget i flere omganger, herunder tilbygg med ferdigattest fra 1986. Boligen har alle primære oppholdsrom samlet i hovedetasjen, samt en kjelleretasje med vaskerom og boder. Eiendommen har i tillegg en tomt med frittstående garasje og uthus. Vindfang og gang: Inngangspartiet leder inn til et vindfang med videre adkomst til gangen. Fra gangen er det forbindelse til stue, kjøkken, soverommene og toalettrommet, samt trappeadkomst til kjelleren. Stue: Stuen har god plass til både sofagruppe og spisebord, med vindusflater som vender ut mot hagen. I rommet er det montert en vedovn tilknyttet pipe i lettklinkerblokker. Fra stuen er det direkte utgang via balkongdør til terrassen. Terrasse: Sørvendt terrasse med adkomst fra stuen, oppført med spaltebord og rekkverk i tre. Uteplassen er utstyrt med markise og utendørs belysning på vegg. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i tilknytning til stuen og har innredning med profilerte fronter og benkeplater i laminat. Det er montert nedfelt oppvaskkum med ett-greps kran og fliser på veggen over benken. Under overskapene er det etablert benkeskapsbelysning og stikkontakter. Hvitevarer og utstyr omfatter komfyr, kjøleskap med frysedel, oppvaskmaskin i benk samt overskap med nedfelt kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tre soverom: Boligen har tre soverom samlet i hovedetasjen med adkomst fra gangen. Rommene har plass til seng og oppbevaringsmøbler. Toalettrom: Separat toalettrom i hovedetasjen, utstyrt med servantskap med ovenpåliggende servant, overskap og gulvmontert toalett. Rommet har flislagt gulv med varme, malte plater på veggene og himlingsplater i tak, samt ventil i yttervegg for naturlig ventilasjon. Bad: Badet ligger i hovedetasjen og er innredet med dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Rommet har vinylbelegg på gulv, baderomsplater og belegg på veggene, samt himlingsplater i tak. Servant og toalett er plassert i det tilstøtende toalettrommet. Badet har et oppgraderingsbehov. Vaskerom: Vaskerommet er plassert i kjelleren og er utstyrt med veggmontert utslagsvask og opplegg for vaskemaskin. Rommet har flislagt gulv, malte murvegger og malt panel i himling. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Kjellerrom: Kjelleretasjen rommer tre uinnredede kjellerrom med adkomst via innvendig trapperom. Rommene har synlige betong- og murflater og fungerer som uinnredede lagrings- og tilleggsrom. Overflater: Gulv: Laminat, teppe og belegg. Vegger: Trepanel, malte plater og malt strie. Himling: Trepanel og himlingsplater. Lagring: Tre uinnredede kjellerrom i boligens kjelleretasje. I tillegg medfølger en frittstående garasje og uthusbygning på 52 m² med separat innredet bod. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at hvitevarene på kjøkkenet medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Eiendommen ligger sentralt til på Råholt, med enkel adkomst fra Trondheimsvegen. Boligen har en god og skjermet plassering i en blindvei uten gjennomgangstrafikk, noe som gir rolige omgivelser og svært lite innsyn. Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 02.10.2026. Bygning: Enebolig, oppført rundt 1960. Boligens byggeår er usikkert, men er vurdert til rundt 1960 basert på historiske bilder. Boligen er senere påbygget i flere omganger, herunder tilbygg med ferdigattest fra 1986. Veggene har trekonstruksjon av ukjent utførelse med stående bordkledning. Etasjeskilleren er utført som trebjelkelag. Grunnmuren er utført i flere forskjellige materialer. Det observeres både lettklinkerblokker, betongblokker og teglstein. Utvendig har muren malt og pusset overflate. Byggegrunnen består av løsmasser i følge kart fra geo.ngu.no. Kjelleren er i hovedsak uinnredet og har synlige konstruksjoner. Veggene består av ulike materialer som følge av bygningens alder og senere tilbygg. Det er krypkjeller under deler av bygningen. Krypkjelleren er kun inspisert fra luke i grunnmuren. Det ble utført måling av trefukt i området innenfor inspeksjonsluken uten at det ble registrert forhøyede fuktverdier på befaringen. Det er observert plater som kan inneholde asbest. Bjelkelaget er stedvis understøttet, og bærestolper av tre står ned mot grunnen. Tak: Taket er tekket med steinbelagte stålplater. Besiktiget fra taket. Taket er utført som saltak med takstol-/sperrekonstruksjon og undertak av rupanel. Loftet er et kaldtloft med lufting i gesims langs yttervegg. Takrenner og nedløp er av metall, og vindskier er i treverk. Pipe/Ildsted: Boligen har en eldre teglsteinspipe som ikke er i bruk og som er avsluttet på loftet. I det nyere tilbygget er pipen oppført i lettklinkerblokker. Det er montert vedovn i stue. Sotluke/feieluke er plassert i kjeller. Vinduer: Det er malte trevinduer med 2-lags glass, 3-lags isolerglass og koblede glass. Vinduene er fra ulike årstall, hvor de fleste er fra perioden 1979 til 1984. Alder på kjellervinduene er ukjent. Dører: Ytterdør i treverk og malt kjellerdør og malt balkongdør i tre med 3-lags glass. Innvendige dører består i hovedsak av profilerte dører. Trapper/adkomst: Utvendig tretrapp til inngangsparti og kjellernedgang. Innvendige trapp og rekkverk av treverk. Balkong/terrasse: Overbygget inngangsparti med terrasse på ca. 4 m². Terrassen har gulv med spaltebord og rekkverk i tre. Målt rekkverkshøyde er ca. 73 cm. Utgang fra stuen til en sør vendt terrasse på omtrent 28 m². Terrassen er belagt med spaltebord og har et rekkverk laget av tre. Terrassen er utstyrt med utebelysning med lampe på vegg og en markise. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter. Avløpsrør av plast (ABS plast). Det er installert en ca. 200 liters varmtvannstank. Bad: plastsluk. Vaskerom: Vannrør er utført i kobber og avløp er av plast. Sluket er av plast. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Toalettrom: Naturlig ventilasjon med ventil i yttervegg. Bad: Rommet har ingen ventilasjon. Vaskerom: Våtrommet har utilstrekkelig ventilering. Garasje: Garasje/uthus med støpt plate på mark og ringmur. Yttervegger av trekonstruksjon med stående utvendig kledning. Saltak med sperrekonstruksjon, undertak av bord og tekket med plater. Bygget har to garasjeporter og en ytterdør i tre. Det er innredet en separat bod i garasjen. Elektrisk anlegg: Det er gjort endringer i elektrisk anlegg etter 1. januar 1999. Tidspunkt for installasjon eller siste totale rehabilitering er ukjent og det foreligger ingen dokumentasjon. Sikringsskap med automatsikringer plassert i gang. Det elektriske anlegget er basert på åpne føringsveier. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer som fører til at det kommer fukt inn i konstruksjonen. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Avvik rundt vinduenes innsettingsdetaljer kan føre til fuktinntrenging i veggkonstruksjonen, med risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på konstruksjonen. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Det må påreges at vinduer med lang brukstid og høy slitasjegrad må byttes. Dette vil redusere varmetapet i boligen og samtidig sikre god funksjonalitet i årene fremmeover. - Bad - Generelt | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. - Bad - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjon. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. - Vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at bruksvann ikke ledes til sluk. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet mangler vanntett sjikt. Det er ikke registrert synlig vanntett sjikt i rommet. Vegger og gulv består i hovedsak av betong- og murkonstruksjoner, og forholdet vurderes derfor å ha begrensede konsekvenser slik kjelleren benyttes i dag. Det påpekes imidlertid at rommet ikke tilfredsstiller dagens krav til tetthet. Det påpekes at det ved oppgradering til dagens våtromsstandard må konstruksjonen vurderes som en helhet. For kjellervegger mot terreng er det viktig å ta hensyn til drenering, fuktbelastning og veggens uttørkingsevne før det etableres innvendige tette sjikt eller utforede konstruksjoner. - Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har utilstrekkelig ventilasjon. Mekanisk avtrekk og tilluft må etableres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Taktekkingen har begynt å bli mosegrodd. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det anbefales å fjerne mose fra taktekkingen for å unngå opphopning av fukt, som kan føre til redusert levetid på taket, økt risiko for lekkasjer og skader på undertaket. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Overflatebehandling gradrennebeslag har løsnet. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Overflatebehandling bør utbedres for å hindre videre forringelse av materialene og redusere risikoen for fuktskader og korrosjon. Det bør utføres vedlikehold eller bytte av beslag før lekkasje oppstår, for å unngå vanninntrenging og påfølgende skader på takkonstruksjonen. - Takkonstruksjon/Loft | Loftet er kun inspisert fra loftsluke i den eldste delen av bygningen. Loftsrommet er uoversiktlig, og konstruksjonen fremstår som enkelt utført. På grunn av begrenset inspeksjonsmulighet anbefales nærmere undersøkelser. Begrenset inspeksjon gir usikkerhet om konstruksjonens tekniske tilstand. Nærmere undersøkelser anbefales. - Yttervegger | Det er påvist spredte råteskader i den stående bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Overflatebehandlingen av kledningen er slitt, og det er større forekomster av svertesopp på kledningen. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet kledning bør skiftes ut for å hindre videre skade på veggkonstruksjonen. Dersom råteskadene ikke utbedres, er det økt risiko for fuktskader og ytterligere forringelse av konstruksjonen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etterisolere yttervegger når utvendig kledning skiftes. Det anbefales samtidig å etablere tilstrekkelig lufting bak utvendig kledning samt montere musebånd. Kledningen bør vaskes og overflatebehandles for å hindre videre nedbrytning og soppvekst. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for fuktskader, råte og redusert levetid på kledningen. - Ytterdører | Terrassedøren er værslitt, og det er sprekker i trevirket. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales at terrassedør byttes. - Terrasser og plattinger på terreng | Terrassen har registrerte skjevheter i gulv og rekkverk. Det er også påvist høy slitasje på gulvbord og rekkverk som følge av alder og værpåvirkning. Rekkverket på terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Terrassen bør gjennomgås og oppgraderes. Slitte gulvbord og rekkverksdeler bør skiftes ut, og det bør vurderes tiltak for å utbedre registrerte skjevheter. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Overflater - vegger og himlinger | Det er påvist misfarging, fuktskade i kjellerhimling under kjøkken. Det anbefales å avdekke og utbedre fuktkilden samt reparere eller skifte ut skadet overflate. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert noe knirk i gulv i gang. I kjeller er det observert provisorisk understøttelse av bjelkelaget samt synlige skjevheter i konstruksjonen. Registrerte skjevheter vurderes ikke som uvanlige sett i lys av bygningens alder. Nærmere undersøkelser anbefales. Provisorisk understøttelse bør forsterkes eller erstattes med en permanent løsning. - Rom under terreng | Avflassing av maling på gulv og salt-/kalkutslag på vegg ble observert. Forholdet indikerer fuktvandring i konstruksjonen og er typisk for fuktopptrekk fra grunnen. Forholdet medfører ikke vesentlige konsekvenser for dagens bruk av kjelleren, men kjelleren bør ikke innredes før årsaken til fuktpåvirkningen er adressert. Se punkt under drenering. - Krypkjeller | Konstruksjonen er ikke fullt undersøkt på grunn av vanskelig adkomst. Det er observert plater som kan inneholde asbest, samt trebaserte bærestolper som står ned mot grunnen og gir økt risiko for fuktrelaterte skader over tid. Det anbefales nærmere undersøkelse. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fukt-, sopp- og råteskader, samt potensiell helserisiko ved håndtering av materialer som kan inneholde asbest. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. - Bad - Overflater, vegger og himling | Våtromsbelegg har løsnet i bunn. Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Overflater må utbedres eller skiftes. Bruk av ikke fuktbestandige øker risikoen for fuktskader og redusert levetid på bygningsdeler dersom vindu ikke blir beskyttet mot fukt. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er registrert mangelfull klamring av avløpsrør. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør monteres tilstrekkelig klamring av avløpsrørene for å sikre stabilitet og forhindre bevegelser som kan føre til lekkasjer eller skader på rørene. Mangelfull klamring øker risikoen for fremtidige lekkasjer og skader på avløpssystemet. - Ventilasjon | Det observeres tegn etter innvendig kondens på vindusrutene som tyder på at på at ventilasjonen generelt er for dårlig og derfor bør forbedres. Ventilasjonen bør forbedres for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risikoen for kondens og fuktskader på vinduer og omkringliggende konstruksjoner. Dårlig ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og råteskader. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon i henhold til dagens krav. - Grunnmur og fundamenter | Avskalling utvendig er observert. Utvendig puss bør utbedres for å hindre ytterligere avskalling og forringelse av muren. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Deler av eiendommen befinner seg i et område som er definert som aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt temakart. Det gjør seg gjeldende at det å befinne seg innenfor et aktsomhetsområde kun innebærer at grunnforholdene i regionen krever nærmere undersøkelser ved eventuelle terrenginngrep eller nybygging; det må ikke forveksles med at eiendommen ligger i et område med direkte fare. NVEs temakart fungerer som et overordnet aktsomhetsverktøy, og innebærer ingen umiddelbar risiko for eksisterende bebyggelse. Det bør likevel gjøres ytterligere undersøkelser i henhold til NVEs anbefalinger ved eventuelle nye tiltak, da usikre grunnforhold kan gi begrensninger for videre utvikling av eiendommen i forhold til sitt fulle potensial. I tillegg er det registrert at dårlig fall på terrenget kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, noe som medfører økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales derfor å etablere tilstrekkelig fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av overvann fra grunnmuren. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i eventuelle skjulte konstruksjoner er usikker, og at fuktpåvirkning kan medføre skader på tilstøtende materialer og overflater over tid. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Avløpsledningene er av ukjent type og tilknyttet offentlig avløp via private stikkledninger. Vannledningene er av ukjent type og tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Helse, miljø og sikkerhet - Utvendige trapper | Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Elektrisk anlegg | Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Helse, miljø og sikkerhet | Rekkverket på terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet og øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på en side i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Deler av eiendommen befinner seg i et område definert som aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt temakart. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det anbefales å montere ildfast plate foran ildstedet i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør gjøres ytterligere undersøkelser i henhold til NVEs anbefalinger. Mulighet for utvikling av eiendommen kan være begrenset i forhold til sitt potensiale som følge av usikre grunnforhold. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Vedovn i stue og gulvvarme på toalettrom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 3 701,- - Eiendomsskatt: kr 4 105,- - Feiing: kr 526,- - Renovasjon: kr 5 524,- - Vann: kr 2 930,- Totalt: kr 16 786,- Årsprognose for 2026 er kr 14 133,-. Det er montert vannmåler på eiendommen. Siste registrerte målerstand var 15 per 28.10.2025, og forbruket i 2025 var 19 m³.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: Ukjent årstall: - Sikringsskap med automatsikringer og endringer på det elektriske anlegget

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Boligen ligger i et område med moderat til lav forekomst av radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.