Sørlisvingen 27

Eiendommen har en fin beliggenhet i et etablert boligområde på Sørli i Lørenskog, i rolige omgivelser med åpne grøntarealer like ved og direkte nærhet til Østmarka. Fra boligen er det en kort gåtur til Sørlihavna, som fungerer som den lokale hovedinnfallsporten til marka. Herfra strekker den asfalterte og belyste Losbylinja seg innover mot Losby Gods med herregårdscafé, 18-hulls golfbane og besøksgård for barna. Nærområdet byr på rike tur- og rekreasjonsmuligheter året rundt, med merkede stier, sykkelruter og preparerte skiløyper vinterstid, samt bade- og padlemuligheter ved Mønevann og Åmotdammen. For barnefamilier er beliggenheten praktisk, med gangavstand til skoler, barnehager og fritidsaktiviteter. Åsen skole for barnetrinnet samt Løkenåsen skole og Hammer skole for ungdomstrinnet ligger alle innenfor en kort spasertur fra huset, og det samme gjør Sørli barnehage. Nærmiljøet har et godt aktivitetstilbud for store og små, blant annet Sørlihavna aktivitetspark med utendørs treningspark, lekeplass og sykkelpark. I tillegg ligger fotballbanene på Hammer-feltet i gangavstand, og kommunen tilbyr allsidige idrettsanlegg som innendørs skiarena på SNØ og aktiviteter i Lørenskog Ishall. Dagligvarehandelen gjøres enkelt i nærområdet, blant annet med Rema 1000 og Coop Mega ved Metro Senter. Både Metro Senter og Triaden Lørenskog Storsenter nås på en kort sykkeltur eller kjøretur, og byr på et helhetlig tilbud av butikker, spisesteder, apotek og servicetjenester. Kollektivtilbudet er godt tilrettelagt med bussholdeplass på Sørlihavna en kort gåtur unna, med linjer mot Oslo og Lillestrøm. For pendlere tar bilturen til Oslo sentrum rundt 20 minutter og til Oslo lufthavn Gardermoen drøyt 30 minutter, mens Fjellhamar stasjon med lokaltog nås på under ti minutter med bil.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et område regulert til bolig. Gjeldende plan er reguleringsplan Del av Nordre Sørli gård (plan-ID 1992003), ikrafttrådt 26.08.1992, med status endelig vedtatt arealplan. Eiendommen har et delareal på 775 m² regulert til frittliggende småhusbebyggelse. I henhold til reguleringsbestemmelsenes § 6 har alle boligene innenfor planområdet bruksrett til fellesområdene. Fellesområdene skal være åpne for fri ferdsel til fots slik at det sikres allmen gangforbindelse mellom Sørlisvingen og Nordliveien og mellom gnr. 110, bnr. 23 og Nordliveien langs bekken nordvest i området. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2023–2035 (plan-ID 2022003), ikrafttrådt 15.03.2023. I kommuneplanen er 775 m² avsatt til boligbebyggelse, nåværende. Bestemmelsene i kommuneplanens kapittel 18.2 går foran reguleringsplanens bestemmelser om største tillatte utnytting, og § 3 første avsnitt i reguleringsplan 33-4-13 Del av Nordre Sørli gård er opphevet. Det foreligger et planforslag for Kommuneplanens arealdel 2026–2038 (plan-ID 2024004). Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i dobbelgarasje, samt på egen tomt.

Tomteareal er 775 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 775,1 m². Tomten er opparbeidet med grøntareal, beplantning, hekk og natursteinsmur, samt asfaltert innkjøring og gårdsplass.

Enebolig over tre plan som består av følgende rom: 1. etasje: Hall, stue, spisestue, kjøkken, soverom, bad, vaskerom og kjølerom. Loft: 1 soverom, loftsrom og bad. Underetasje: Entré, to stuer, to kjøkken, soverom, alkove, to bad og to boder. Boligen har et samlet terrasse- og balkongareal (TBA) på 113 m², fordelt på platting på 74 m² i 1. etasje med adkomst via terrassedør, samt platting på 39 m² i underetasjen bestående av en platting på 5 m² og en platting på 34 m². I underetasjen er det også en ekstern bod på 18 m² (BRA-e). I tillegg er det oppført garasje med samlet eksternt bruksareal (BRA-e) på 57 m², fordelt på garasje på 41 m² i 1. etasje og garasje på 16 m² på loft på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Innholdsrik enebolig over tre etasjer, oppført i 1995 med godkjent tilbygg fra 2005. Boligen har en funksjonell planløsning med modernisert kjøkken fra 2016 i første etasje, tre godkjente soverom, flere baderom, samt store plattinger og en frittstående garasje. Entré: Romslig entré med flislagt gulv og gulvvarme. Rommet gir god plass til oppheng av yttertøy og sko, og leder videre inn til oppholdsrommene samt trappen opp til loftsetasjen. Stue og spisestue: Lys stue og spisestue med generøse vindusflater og en takhøyde målt til 2,38 meter. Gulvet har varmekabler, og en peisovn tilfører rommet varme og karakter. Spisestuedelen har god plass til langbord, og herfra fører en terrassedør med isolerglass fra 2024 direkte ut til plattingen. Platting: Stor platting på 74 m² med utgang fra spisestuen, som gir rikelig med plass til flere sittegrupper, spisebord og grill. Kjøkken: Kjøkkenet fra Sigdal har innredning fra 2016 med profilerte fronter og benkeplate i stein. Integrerte hvitevarer består av platetopp, stekeovn, mikrobølgeovn, oppvaskmaskin, kjøleskap og fryseskap. Rommet er utstyrt med kjøkkenventilator med avtrekk ut, automatisk lekkasjestopper og varmekabler i gulvet. Soverom 1. etasje: Soverommet i første etasje har god plass til dobbeltseng og nattbord. Rommet har panel i himling, vinduer med godt lysinnslipp og en romslig skyvedørsgarderobe. Bad 1. etasje: Badet ble oppført i 2005 og er utstyrt med baderomsinnredning med glatte fronter, servant, veggmontert toalett og dusjkabinett. Rommet har fliser på gulv og vegger, panel i himling, varmekabler i gulvet samt elektrisk styrt avtrekksvifte og tilluft via vindusventil. Vaskerom: Vaskerommet i første etasje er innredet med skap med profilerte fronter, laminat benkeplate, vaskekum, gulvstående toalett og opplegg for vaskemaskin. Rommet har fliser på gulv og vegger, panel i himling, mekanisk avtrekk og varmekabler i gulvet. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Gang og trapperom loft: Tretrapp fra entréen leder opp til en lys gang i loftsetasjen, som knytter sammen to soverom og et bad. To soverom loft: Loftsetasjen rommer to soverom med skråtak og panelte flater. Rommene har vinduer i gavl og takvinduer, og byr på god plass til seng og øvrig innredning. Bad loft: Badet på loftet er utstyrt med baderomsinnredning med profilerte fronter, servant, klosett og opplegg for badekar. Rommet har fliser på gulv og vegger, panel i himling, naturlig oppdriftsventilasjon og varmekabler i gulvet. Badet har et oppgraderingsbehov. Underetasje: I underetasjen er en del av boligen adskilt fra resten av boligen uten opplyst byggesøknad. Trapp mellom hovedetasjen og underetasjen er fjernet, og på arealet som på tegning er angitt som trapp og TV-stue, er det etablert kjøkken og sovealkove. Etasjen inneholder oppholdsrom med kjøkkeninnredning med glatte fronter og laminat benkeplate, utstyrt med komfyr, oppvaskmaskin, kjøleskap med fryser og kullfilterventilator. Videre finnes et ekstra kjøkken, to innredede rom benyttet til soveformål, entré og boder. Fra oppholdsrommet er det adkomst til utvendige plattinger på 5 m² og 34 m². Bad underetasje: Badet i underetasjen er innredet med glatte fronter, servant, klosett, dusj på gulv og opplegg for vaskemaskin. Rommet har fliser på gulv og vegger, panel i himling, varmekabler og mekanisk avtrekk. Badet har et oppgraderingsbehov. Bad 2 underetasje: Det andre badet i underetasjen har innredning med glatte fronter, servant, klosett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Rommet har flislagte overflater, panel i himling, varmekabler og mekanisk avtrekk. Badet har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Parkett, flis og laminat. Vegger: Tapet, panel, sparklet/pussede og malte overflater. Himling: Tapet, panel, sparklet/pussede og malte overflater. Lagring: Lagringsplass i boligen inkluderer kjølerom i første etasje, kneloft med adkomst via loftsluke/dør, samt to boder i underetasjen på totalt 18 m². I tillegg medfølger en frittstående garasje oppført i 1996 på 57 m² fordelt over to plan. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 01.10.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1995. Boligen er oppført med multimur, en grunnmur av betong med gips-/treinnslag og polyuretan-isolasjon i kjernen. Fundamentering er ikke synlig. Byggegrunn er ukjent. Yttervegger er i bindingsverk, kledd utvendig med malt panel. Etasjeskiller i trebjelkelag. Rom under terrenget er innredet i 1995 og er foret ut/kledd med organiske materialer (som treverk, gips e.l.). Det er natursteinsmur. Tak: Taktekkingen er ifølge eier fra byggeår. Yttertaket er tekket med takstein. Undertaket er ukjent. Yttertaket er en lukket trekonstruksjon med luftespalter i gesimser, samt kneloft med adkomst via loftsluke/dør. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall, ifølge eier fra byggeår. Nedløp har utkast på tomten. Snøfanger er montert, og det er montert stigetrinn mot pipe. Pipe/Ildsted: Pipe og ildsted er ikke undersøkt eller vurdert i denne rapporten. Vinduer: Vinduer med isolerglass, produsert i 2021, 2024 og fra byggeår. Dører: 1. etasje: Ytterdør i tre fra 2005 og terrassedør med isolerglass produsert i 2024. Underetasje: Ytterdører i tre med glassfelt fra 2005. Trapper/adkomst: Trapp i trekonstruksjon. Balkong/terrasse: Platting i første etasje på ca. 74 m², platting i underetasje på ca. 5 m² og platting i underetasje på ca. 34 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) og kobber, og deler av vannledningene er fra 2005 ifølge eier. Hovedstoppekranen er lokalisert og enkelt funksjonstestet. Automatisk lekkasjestopper i kjøkken i 1. etasje. Synlige avløpsrør er i plast, hvor deler er fra 2005 ifølge eier. Sluk er i plast. Det er tre varmtvannsberedere: én på ca. 190 liter produsert i 2019, én på ca. 120 liter fra byggeår, og én på ca. 300 liter fra byggeår. Ventilasjon: Mekanisk avtrekk fra bad, vaskerom og kjøkken. Lufttilførsel via friskluftsventiler. Naturlig lufting fra bad i 2. etasje. Anlegget er fra byggeår, sist fornyet i 2020. Loft bad: Naturlig oppdriftsventilasjon, friskluftsventiler i vindu. 1. etasje vaskerom: Mekanisk avtrekk, luftespalte med lufttilførsel under dørbladet. 1. etasje bad: Elektrisk styrt vifte, lufttilførsel via ventil i vindu. Underetasje bad: Mekanisk avtrekk, luftespalte med lufttilførsel under dørbladet. Underetasje bad 2: Mekanisk avtrekk, luftespalte med lufttilførsel under dørbladet. 1. etasje kjøkken: Kjøkkenventilator med avtrekk ut. Underetasje stue/kjøkken: Kullfilterventilator er montert. Underetasje kjøkken: Kullfilterventilator er montert. Tekniske detaljer: Boligen har elektrisk oppvarming. Varmekabler i baderom, kjøkken, entre og hele 1. etasje. Garasje: En garasje i enkel trekonstruksjon. Betongdekke. Yttervegger er kledd utvendig med malt panel. Yttertak i trekonstruksjon, tekket med takstein. Byggeår: 1996. Elektrisk anlegg: Sikringer av jordfeilautomater. Sikringer av automatsikringer og jordfeilbrytere. Det er fremvist rapport fra elkontroll utført av MJ Elektro AS den 18.08.2026. Rapporten omfatter utførelse i henhold til Nek 405-2. Da det er gjennomført et eltilsyn innen de siste fem årene, er den forenklede vurderingen etter forskrift til avhendingslova § 2-18 andre og tredje ledd ikke utført. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet.Det foreligger samsvarserklæring for installasjon og endringer på det elektriske anlegget utført etter 1999, jf. § 2-18 fjerde ledd. Med bakgrunn i den fremlagte rapporten på el-kontrollen er det ikke gjennomført en forenklet vurdering av det elektriske anlegget i henhold til forskrift til avhendingslova. Det henvises for øvrig til rapporten for kontrollens omfang, resultater og eventuelle avvik. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Loft Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Vinduet er plassert i våtsone. I slike områder vil overflaten jevnlig utsettes for fukt og vannsøl, og løsningen gir derfor noe økt risiko for fuktpåvirkning over tid dersom utførelsen ikke er tilstrekkelig fuktsikret. Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Ved normal bruk kan vann bli liggende på gulvet. Dette gir økt fuktbelastning, som over tid kan føre til slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader. Det er registrert bom under enkelte fliser. Forholdet tyder på svekket vedheft og bevegelser i underlaget, og kan over tid føre til videre skadeutvikling, slik som sprekker og løse fliser. Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er påvist riss/avskallinger på servant eller lignende utstyr. Riss eller avskalling kan føre til redusert overflatebeskyttelse, noe som øker risikoen for videre skade, misfarging og oppsamling av smuss og bakterier. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - 1. etasje Vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er målt motfall i store deler av rommet, det vil si at gulvet heller bort fra sluket i stedet for mot det. Dette medfører at vann ikke ledes dit det skal, men kan bli stående eller renne mot vegger og terskel. Ved lekkasje eller større vannsøl øker dette risikoen for at fukt trenger inn i konstruksjonen og kan forårsake skader over tid. Forholdet bør utbedres for å sikre trygg avrenning til sluk. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Underetasje Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er observert sprekker i enkelte fliser. Slike sprekker er ofte av kosmetisk betydning, men kan også være et tegn på bevegelser i underlaget. Årsaken er ikke nærmere avklart. Det anbefales å følge med på området og vurdere utbedring ved endringer. Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Døren er plassert i våtsone. Dersom dør og karm ikke er fuktbestandige, kan dette over tid føre til økt slitasje og oppfukting. Løsningen innebærer noe høyere risiko for fuktrelaterte skader enn ved plassering utenfor våtsone. Det er registrert fysiske hindringer på gulvet som gjør at vann ikke kan renne fritt til sluket slik det skal. Når vann blir stående eller ledes feil vei, øker risikoen for fuktskader. Tiltak bør gjennomføres for å sikre fri vannavrenning. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Underetasje Bad 2 | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er registrert sprekker i fugene. Slike sprekker kan være et tegn på bevegelser, men kan også indikere mulig fuktskade. Forholdet bør undersøkes nærmere og utbedres ved behov. Det er registrert bom i fliser (hulrom mellom flis og fliselim). Dette kan skyldes flere årsaker, for eksempel manglende vedheft til underlaget, bevegelser i underlaget, temperaturendringer eller fuktbelastninger. Hulrom bak flisene gir økt mulighet for sprekker og løse fliser. Det er registrert sprekker i enkelte fliser. Sprekker er primært kosmetiske, men kan indikere bevegelser i underlaget. Om årsaken skyldes fukt eller bygningsbevegelser, er usikker. Overvåk overflaten for nye sprekker eller endringer. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Underetasje Stue/kjøkken - Avtrekk | Kjøkkenet har kullfilterventilator som resirkulerer luften i rommet, og det er ikke avtrekk til det fri. En slik løsning fjerner noe lukt og fett, men fukt fra matlaging blir værende i rommet. Dette kan gi økt fuktbelastning på overflater og innredning over tid. Kostnadsestimatet gjelder kun ytterligere undersøkelser av avtrekksløsningen på kjøkkenet. Eventuelle kostnader til utbedring, tilpasninger eller utskifting er ikke inkludert i estimatet og vil avhenge av hva de videre undersøkelsene avdekker. Det må derfor påregnes at ytterligere kostnader kan påløpe. - Underetasje Kjøkken - Avtrekk | Kjøkkenet mangler styrt tilluftsventilering. Kjøkkenet har kullfilterventilator som resirkulerer luften i rommet, og det er ikke avtrekk til det fri. En slik løsning fjerner noe lukt og fett, men fukt fra matlaging blir værende i rommet. Dette kan gi økt fuktbelastning på overflater og innredning over tid. Det bør etableres tilluft til kjøkken. Kostnadsestimatet gjelder kun ytterligere undersøkelser av avtrekksløsningen på kjøkkenet. Eventuelle kostnader til utbedring, tilpasninger eller utskifting er ikke inkludert i estimatet og vil avhenge av hva de videre undersøkelsene avdekker. Det må derfor påregnes at ytterligere kostnader kan påløpe. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er registrert noe begroing på taket. Begroing kan over tid føre til mose og vannansamlinger som kan skade tekkingen. Begroingen bør vaskes bort som en del av normalt vedlikehold. Taktekkingen har oppnådd en alder der risikoen for utettheter øker. Over tid vil ytre påkjenninger som temperatursvingninger og nedbør gjøre at det vanntette sjiktet mister sin elastisitet. Dette fører til at materialet blir sprøtt og mindre motstandsdyktig, noe som øker risikoen for at det oppstår lekkasjer på grunn av naturlig materialtretthet. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Dette medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. Over tid kan metallene brytes ned og føre til utettheter. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. - Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert mangelfull tetting mellom kneloft og yttertak. Dette kan medføre at varm og fuktig inneluft møter den kalde luften utenfra i isolasjonen. Når fuktig luft møter kalde flater, kan det oppstå kondens, noe som over tid kan øke risikoen for fuktskader og soppdannelse. For å redusere risikoen anbefales det å montere egnet dampsperre. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er registrert slitasje på overflatebehandlingen og sprekker i treverket. Slike sprekker kan oppstå over tid fordi treverket beveger seg naturlig i takt med været, men de fungerer som inngangsporter for fukt. Over tid kan dette føre til at råteskader som gjør at treverket brytes ned innenfra og mister sin beskyttende funksjon. For å unngå råteskader på kledningen eller veggen bak, må det på sikt påregnes å skifte ut og/eller vedlikeholde den slitte delen av kledningen. Innfestningen i kledningen er flere steder for langt inn i treverket. Når spiker eller skruer sitter for dypt, oppstår det små fordypninger hvor vann lettere kan samle seg. Dette kan føre til økt fuktbelastning rundt festepunktene og over tid gi risiko for skader i treverket. Forholdet kan bidra til redusert levetid på kledningen dersom det ikke følges opp. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Utvendig listverk ligger helt inntil vannbordet uten nødvendig avstand på vinduer montert før 2016. Når det mangler klaring, kan vann og fukt lettere bli stående mellom flatene. Dette gir økt fuktbelastning på treverket, som over tid kan føre til slitasje og økt risiko for råte. Det bør vurderes å øke avstanden mellom vannbordet og listverk. Treverket er værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. Enkelte av vinduene har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. Det er observert sprekker i innvendig karm på takvinduer. Sprekkene kan være et resultat av bevegelser i materialet, alder eller tidligere fuktpåvirkning. Sprekkene kan være tegn på tidligere fuktpåvirkning. Det ble ikke registrert aktiv fukt eller lekkasje på befaringstidspunktet. Forholdet bør holdes under oppsyn, og det anbefales å kontrollere vinduets tetthet og undersøke nærmere dersom det oppstår tegn til fukt, misfarging eller videre sprekkutvikling. - Rom under terreng | Det var ikke mulig å utføre hulltaking uten å skade konstruksjonen. Vurderingen er derfor basert på synlige forhold og målinger uten inngrep. Når konstruksjonen ikke kan åpnes, vil det alltid være en viss usikkerhet, og skjulte feil eller fuktskader kan ikke utelukkes. Nærmere undersøkelser bør vurderes. Ventileringen i rommet er begrenset. Når luftutskiftingen er svak, kan fukt bli værende i rommet lenger enn forutsatt. Over tid kan dette gi økt fuktbelastning og redusert uttørking av materialer. Det anbefales å vurdere tiltak for bedre ventilasjon. Det foreligger ikke dokumentasjon på hvordan konstruksjonen er bygget. Når oppbygningen er ukjent, kan skjulte forhold ikke vurderes uten å åpne konstruksjonen. Dette medfører en viss usikkerhet, og skjulte feil kan derfor ikke utelukkes. Rom under terreng er foret ut/kledd med organiske materialer (som treverk, gips e.l.). Dette regnes som en risikokonstruksjon i rom under terreng, da fukt kan trenge inn fra grunnmur/betong eller oppstå som kondens. Når konstruksjonen er lukket, kan fukt bli stående over tid og gi økt risiko for fuktskader. Løsningen innebærer derfor en forhøyet risiko i forbindelse med fuktproblematikk sammenlignet med åpne eller uorganiske konstruksjoner. - Loft Bad - Ventilasjon | Avtrekket skjer ved naturlig oppdrift uten mekanisk vifte. Luftutskiftingen vil da variere med temperatur- og trykkforhold, og avtrekket kan i perioder være begrenset. Dette kan føre til at fuktig luft blir stående lenger i rommet, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning ved normal bruk. Løsningen er vanlig i eldre boliger, men vurderes som TG 2 etter NS 3600. - 1. etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Det er registrert stikkontakt i våtsone. I områder som kan bli utsatt for vann skal overflater være tette, og gjennomføringer må være forsvarlig utført. En stikkontakt i slik sone innebærer en perforering i veggen som kan svekke fuktsikringen dersom tetting ikke er utført korrekt. Forholdet gir noe økt risiko for fuktinntrenging over tid. Det er registrert åpne skruehull i veggflaten. Når hull ikke er tettet, kan fukt og vann trenge inn i konstruksjonen. Over tid kan dette føre til oppfukting og skader på underliggende materialer. For å redusere risikoen bør hullene tettes på en fagmessig måte. - 1. etasje Bad - Overflater gulv | Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Ved normal bruk kan vann bli liggende på gulvet. Dette gir økt fuktbelastning, som over tid kan føre til slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader. - 1. etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Membranen har oppnådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Når tettesjikt blir eldre, kan elastisitet og tetthet gradvis reduseres. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Jevnlig tilsyn anbefales, og oppgradering må påregnes på sikt. Sluket er plassert under dusjkabinettet, noe som gir begrenset tilgang for kontroll og rengjøring uten å flytte kabinettet. Når sluket ikke er lett tilgjengelig, kan tilstopping eller utettheter være vanskeligere å oppdage. Dette kan over tid gi økt fuktbelastning dersom vedlikehold ikke utføres. - 1. etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke etablert drensspalte eller annen synlig lekkasjevarsling for toalettet. Badet er oppført før dagens krav til slik løsning ved innebygde sisterner. Dersom lekkasje oppstår, kan vann bli stående skjult i veggen, noe som gir økt risiko for fuktskader dersom forholdet ikke oppdages tidlig. - Underetasje Kjøkken - Overflater og innredning | Innredningen har svellinger. Svelling tyder på tidligere fuktpåkjenning. - Innvendige vannledninger | Tettemuffer mangler på rør-i-rør. Tettemuffen skal tette rundt innerøret der det kommer ut av ytterrøret, slik at lekkasjevann ledes trygt tilbake i ytterrøret til fordelerskap eller sluk. Uten denne pakningen kan eventuelle lekkasjer i stedet renne ut mellom rørene og skade kjøkkengulvet. Rørene er ikke tilfredsstillende klemt/festet. Dette gjør at rørene kan bevege seg, noe som kan føre til slaglyd, i tillegg til at rørene er mer utsatt for skader. Deler av vannledningene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. Vannrørene er ikke lekkasjesikret. Dersom en lekkasje skulle oppstått fra rørene, kan tilstøtende konstruksjoner bli utsatt for vann som kan føre til skader. - Innvendige avløpsrør | Stakeluke mangler på avløpsrøret. Uten stakeluke blir det vanskelig å åpne røret ved en eventuell tilstopping. Deler av rørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. - Ventilasjon | Bad i 2. etasje har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. Det er ikke tilfredsstillende ventiler på yttervegger i oppholdsrom. Begrenset tilluft kan gjøre det nødvendig å åpne vinduer for ventilering. Det er ikke tilluftsventil i kjøkken i underetasje. Dette kan begrense tilførselen av luft i rommet, noe som kan begrense avtrekket og luftvekslingen. Dette kan føre til økt fuktighet i rommet. Kjøkken i underetasje har kullfilterventilator som resirkulerer luften i rommet, og det er ikke avtrekk til det fri. En slik løsning fjerner noe lukt og fett, men fukt fra matlaging blir værende i rommet. Dette kan gi økt fuktbelastning på overflater og innredning over tid. - Varmtvannsbereder/tank | Enkelte beredere har passert forventet levetid. Eldre beredere har økt mulighet for lekkasje, redusert kapasitet og høyere energibruk. Utskiftning må påregnes innen nær fremtid. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank i henhold til gjeldende forskrift. Dette innebærer at berederen er koblet til med stikkontakt i en periode hvor det var krav til fast tilkobling. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger, er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Grunnmursplaten er ikke festet tett mot muren langs toppkanten av synlige deler. Åpen kant gir vann mulighet til å trenge inn bak platen og øker fuktbelastningen på grunnmuren. Det bør monteres en topplist og platene bør avsluttes i korrekt høyde i henhold til monteringsanvisninger. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon. - Grunnmur og fundamenter | Boligen er oppført med multimur, en grunnmur av betong med gips-/treinnslag og polyuretan-isolasjon i kjernen. Løsningen var vanlig på 1980–90-tallet, men brukes ikke lenger fordi den organiske kjernen sammen med betong gir økt mulighet for skjulte fukt-, mugg- og råteskader hvis betongen sprekker eller fuktsperren svikter. God drenering, riktig terrengfall, kjellerventilasjon og effektiv bortledning av takvann er derfor ekstra viktig. Skader vises sjelden utenpå, og det er ikke gjort åpninger for å inspisere innsiden av veggen. Skjulte fukt- eller råteskader kan dermed verken utelukkes eller bekreftes. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - 1. etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | På grunn av manglende tilgang bak dusjsonen, ble hulltakingen med fuktmåling utført utenfor områder som normalt er mer utsatt for fuktpåvirkning, og gir etter NS3600 TG IU. Dette kan imidlertid redusere påliteligheten av målinger og observasjoner. - Underetasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | På grunn av manglende tilgang bak dusjsonen, ble hulltakingen med fuktmåling utført utenfor områder som normalt er mer utsatt for fuktpåvirkning, og gir etter NS3600 TG IU. Dette kan imidlertid redusere påliteligheten av målinger og observasjoner. - Underetasje Bad 2 - Tilliggende konstruksjoner våtrom | På grunn av manglende tilgang bak dusjsonen, ble hulltakingen med fuktmåling utført utenfor områder som normalt er mer utsatt for fuktpåvirkning, og gir etter NS3600 TG IU. Dette kan imidlertid redusere påliteligheten av målinger og observasjoner. Helse, miljø og sikkerhet - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet. Varmekabler i baderom, kjøkken, entré og hele 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Feie/tilsynsgebyr: kr 561 - 240 L Renovasjon: kr 5 054 - Fastledd renovasjon: kr 3 483 - Vanngebyr: kr 11 856 - Avløpsgebyr: kr 14 259 Totalt: kr 35 213 Årsprognose for 2026 er kr 43 974.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Elkontroll utført av MJ Elektro AS i henhold til NEK 405-2 2024: - Montering av nye vinduer med isolerglass - Utskifting av terrassedør med isolerglass 2020: - Fornyelse av ventilasjonsanlegg (inspisert og rengjort i 2024) 2019: - Ny varmtvannsbereder på ca. 190 liter 2016: - Ny kjøkkeninnredning i 1. etasje med profilerte fronter, benkeplate i stein og integrerte hvitevarer 2005: - Oppføring av tilbygg til boligen - Etablering og oppussing av bad i 1. etasje - Oppgradering og fornyelse av deler av innvendige vann- og avløpsrør Ukjent årstall: - Fjerning av trapp mellom hovedetasje og underetasje, samt etablering av kjøkken og sovealkove

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. I underetasjen er det innredet arealer med kjøkken, bad og oppholdsrom (i tilstandsrapporten omtalt som hybel 1 og hybel 2). Trappen mellom hovedetasjen og underetasjen er fjernet, og deler av underetasjen er fysisk adskilt fra resten av boligen uten at det foreligger opplyst byggesøknad. På arealet som på godkjente tegninger er angitt som trapp og TV-stue, er det etablert kjøkken og sovealkove, hvor dagslyskravet etter teknisk forskrift ikke er oppfylt.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.